Nasjonalregnskap

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på begreper i nasjonalregnskapet.

Kontoplanen til KNR er en aggregert utgave av kontoplanen til det endelige årlige nasjonalregnskapet i løpende og faste priser. Dette betyr at kontoplanen til KNR, i likhet med kontoplanen for det årlige nasjonalregnskapet (realregnskapet), følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

• Næringsinndelingen bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen bygger på EUs standard NACE Rev. 2.
• Produktinndelingen bygger på EU's sentrale produktklassifikasjon CPA.
• Husholdningenes konsum er gruppert etter FN standarden COICOP (1998).
• Konsum i offentlig forvaltning er gruppert etter FN standarden COFOG.
• Konsum i ideelle organisasjoner er gruppert etter FN standarden COPNI.

Kvartalsvise nasjonalregnskapstall publiseres kun på nasjonalt nivå.

Kvartalsvis. Det publiseres om lag 45-50 dager etter kvartalets utløp. I mai måned publiseres regnskapet for 1. kvartal inneværende år og revidert regnskap for hele fjoråret. I august/september  publiseres regnskapet for 2. kvartal og revidert regnskap for 1. kvartal, samt revidert regnskap for de to foregående årene (årene t-1 og t-2). Ved denne publiseringen har kvartalstallene for år t-2 status som endelige. Denne oppdateringen av foregående år ble tidligere foretatt i november (t.o.m. 2015). I november måned omfatter publiseringen regnskapet for 3. kvartal og revidert regnskap for 1. og 2. kvartal. Tall for 4. kvartal, samt reviderte tall for 1-3. kvartal for fjoråret publiseres i februar.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Endelige nasjonalregnskapstall baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem.

Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953. Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA). I 1970-årene ble norske nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset retningslinjene i en revidert standard 1968 SNA. Ved omleggingen av det norske nasjonalregnskapet for å tilpasse det til retningslinjene i 1968 SNA rundt 1970, ble imidlertid kvartalsberegningene stanset. På slutten av 1970-tallet ble det beregnet kvartalsregnskap for årene 1970-1977 og reviderte tall for årene 1967-1969.

Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i det nye systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA.

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale definisjoner eller retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen, der hele sammenhengene tallserier blir revidert omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner. De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 1995, 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014.Se Om statistikken for årlig nasjonalregnskap for en fyldigere omtale av disse hovedrevisjonene. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert. Konsistente kvartalstall foreligger (fra og med januar 2015) tilbake til 1978.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. KNR bidrar også med statistisk materiale til forsknings- og utredningsformål. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Aktive brukere er Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Finansdepartementet, en rekke større finansinstitusjoner samt internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og EUROSTAT.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De kvartalsvise tallene er konsistente med de endelige, årlige nasjonalregnskapstallene i faste og løpende priser. Utenriksregnskapet er et fullstendig integrert system med nasjonalregnskapssystemet. Fra dette følger det at KNR også er konsistent med utenriksregnskapet og med det årlige og det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap, men siden disse regnskapene ikke blir revidert bakover som del av periodiske hovedrevisjoner er ikke publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon nødvendigvis i samsvar med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Ikke relevant

• Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
• The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet, bygger i likhet med det endelige årlige nasjonalregnskapet (realregnskapet) på virksomheten som statistisk enhet. KNR har altså samme omfang som realregnskapet.

KNR har imidlertid en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter (rundt 60 næringer og 90 produkter). På den annen side omfatter KNR i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det utarbeides en kvartalsvis versjon også av inntekts- og kapitalregnskapet som er basert på institusjonelle enheter. Foreløpig dekker den kvartalsvise publiseringen kun husholdningsenheter.

KNR bygger på utnytting av endelig årlig nasjonalregnskap, samt en rekke korttidsstatistikker. De anvendte statistikkildene er i hovedsak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. De mest sentrale korttidsstatistikkene er:

• Månedlig produksjon (volumtall) av råolje og naturgass
• Produksjonsindeks for industri og kraftforsyning (volumindeks, månedstall)
• Produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet (volumindeks for produksjon i bygg- og anleggsnæringen, kvartal)
• Detaljomsetningsindeksen (sentral for beregning av konsum i husholdninger og - indirekte for produksjon i næringen varehandel)
• Kvartalsvis omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv (produksjon av transport og samferdselstjenester, hotell- og restaurantvirksomhet)
• Omsetningsindeksen for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet (sentral i beregningen av produksjon i næringen forretningsmessig tjenesteyting)
• Rapporter fra banker som benyttes for beregning av produksjon av banktjenester, og herav indirekte betalte tjenester (FISIM)
• Kvartalsvis investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomheten
• Kvartalsvis investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning
• Byggearealstatistikken (sentral i beregningen av investeringer i bygg og anlegg)
• KOSTRA (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i kommunal forvaltning)
• Statsregnskapets inntekter og utgifter (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i statlig forvaltning, eksklusive sykehusvirksomheten)
• Kvartalsvis regnskapsinformasjon fra helseforetakene (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i den statlige helsenæringen)
• Utenrikshandel med varer. Volum- og prisindekser (eksport og import av varer)
• Utenrikstransaksjoner (UT): Utvalgsundersøkelse av ikke-finansielle foretaks utenlandstransaksjoner, herav tjenester
• Konsumprisindeksen - KPI (gir priser for husholdningenes konsum, benyttes i KNR også som prisinformasjon om priser for produksjonen i enkelte tjenestenæringer)
• Vareprisindeksen for industrien (industriens produksjonspriser for leveranser til hjemmemarkedet)
• Produsentprisindekser for ulike tjenester: Arkitekttjenester, bilutleie, byggteknisk konsulentvirksomhet, databehandling, juridisk tjenesteyting, godstransport på vei, sjøtransport, rengjøringsvirksomhet, mv
• Arbeidskraftundersøkelsen (sentral i beregningen av sysselsatte personer fordelt på yrkesstatus (lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende) og for sysselsatte personer totalt)
• Registerbasert sysselsettingsstatistikk (sentral i beregningen av sysselsatte personer fordelt på næring)
• Lønnstatistikk, lønnsindeks, kvartalsvis (sentral i beregningen av påløpt årslønn for de fleste næringer utenom offentlig forvaltning)
• I tillegg benyttes diverse indikatorer som gjestedøgn ved norske hoteller, avreiste passasjerer fra norske flyplasser, antall personkilometer og tonnkilometer transportert med jernbanen m.fl.

De viktigste korttidsstatistikkene innhentes ved direkte tilgang til databaser med korttidsstatistikk administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Innen en løpende prosess knyttet til beregning av nasjonalregnskapstall for et gitt kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i KNR-beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede KNR-tall er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Kvartalsvis prosess

Figuren nedenfor viser at de løpende kvartalsvise beregningene i KNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i KNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i KNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur KNR. Kvartalsvis beregningsproses

Hovedprinsippet i KNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i et gitt kvartal blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret. Den mest typiske ligningen på kvartalsbasis, og den enkleste, er:

der fotnote

Variablene:

Her uttrykker X _{t, k} nasjonalregnskapsstørrelsen for kvartal k i år t som beregnes og som inngår som eksogen variabel i modellen. (I _t,k /∑ _k I _T,k ) gir uttrykk for endringen i indikatoren fra basisåret til beregningskvartalet. Når korreksjonsleddet har verdien 1, vokser størrelsen i takt med indikatoren. Dersom en har informasjon som tilsier at indikatoren ikke viser korrekt utvikling for størrelsen som skal beregnes, kan en korrigere ved å gi korreksjonsleddet en annen verdi enn 1.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste kvartal som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en balanseringsmodell (boks 3 i figuren). Dette er en kryssløpsmodell som omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Kvantumskryssløpet viser tilgangen til varer og tjenester i økonomien (produksjon i næringer eller import) og hvordan varene og tjenestene anvendes (til produktinnsats i næringer eller til sluttanvendelser som konsum, investering eller eksport). Priskryssløpet viser hvordan prisene i produksjonen i næringer, prisene på de ulike konsumgrupper osv., er knyttet til prisene på de ulike produktene som inngår i næringens produksjon, i den aktuelle konsumgruppen, osv. Modellen er programmert i  TROLL, og omtales derfor gjerne som TROLL-modellen. TROLL-modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. Produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser, det vil si utviklingen i husholdningenes konsum, næringenes produktinnsats og investeringer for å nevne de viktigste anvendelsene (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet. For flere tjenesteytende næringer er det antatt at investeringer i maskiner (inklusive IT - utstyr og programvare) vokser i takt med produksjonen i de samme næringene.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

Det utarbeides to ulike sett med tabeller med ujusterte tall, et sett med detaljerte tall for internt sjekk og vurderinger av tallmaterialet, samt et sett mer aggregerte tabeller for publisering. I tillegg blir det utarbeidet tabeller med kalender- og sesongjusterte tall.

For å kvalitetssikre KNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i den kvartalsvise KNR-prosessen: Først evalueres indikatorene som benyttes til å beregne utviklingen i variablene, før man evaluerer dataene som blir beregnet i KNR. Arbeidet med å evaluere utviklingen av grunnlagsstatistikken og bruken av den i KNR gjøres i nært samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. KNR gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes, ved at uoverensstemmelser i utviklingen mellom ulike typer datakilder gjerne vil slå ut som urimelige avvik i resultatene. I denne sammenheng ser man både på helheten i regnskapet og på detaljerte grupper av variable.

For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av KNR-tall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Årlig prosess og avstemming mot årlig nasjonalregnskap

Basisåret i KNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de kvartalsvise prosessene for utarbeiding av kvartalsvise tall, i det endelig årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i TROLL-modellen blir oppdatert. På samme tid, er det mulig, som en del av den årlige prosessen å innarbeide eventuelle nye indikatorer, gjøre eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller foreta endringer i ligningene i TROLL-modellen (endre forutsetninger). Slike endringer er det ikke rom for i en ordinær kvartalsvis prosess.

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme kvartalstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i KNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Ved inntak av nytt basisår i KNR blir kvartalsregnskapet for dette året  avstemt. Metodene bygger på at en først beregner ikke-avstemte kvartalstall for flere årganger ved ordinær modellkjøring og at en så avstemmer alle årgangene under ett mot det årlige nasjonalregnskapet. Ved avstemmingen søker en i størst mulig grad å ivareta forløpet i de ikke-avstemte kvartalstallene - som reflekterer utviklingen i korttidsstatistikkene - samtidig som kvartalstallene for hvert enkelt år skal summere seg opp til tallene fra det årlige nasjonalregnskapet. 

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil fastpristallene i KNR for denne perioden være såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene vil ofte være påvirket av værforhold, ferieavvikling, innslag av bevegelige helligdager mv. De tallmessige utslagene av fenomener som gjentar seg til samme tid hvert år omtales som sesongeffekter, mens utslag som er direkte knyttet til egenskaper ved kalenderen omtales som kalendereffekter. Høye kjøp i husholdningene i desember måned knyttet til den forestående julehøytiden er et eksempel på en sesongeffekt, mens antall virkedager per kvartal er et eksempel på en kalendereffekt. Når de kvartalsvise tallene er sesonjusterte gir det mening å sammenligne utviklingen fra ett kvartal til det neste. I tabellene med sesongjusterte tall er det justert for sesong- og kalendereffekter, men det er ikke justert for "tilfeldige" hendelser som streik eller lignende. Dersom slike tilfeldige hendelser er kjent for Statistisk sentralbyrå og dette kan ha påvirket tallene for et gitt kvartal, vil det bli omtalt i teksten ved publisering.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under fanen Om sesongjustering.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Måle- og bearbeidingsfeil kan oppstå både ved utarbeiding av korttidsstatistikken som KNR-tallene bygger på, og ved utarbeiding av selve KNR-tallene. De ulike kildene til feil eller usikkerhet i KNR-tallene kan deles inn i fire hovedgrupper:

A. Manglende eller ufullstendige datakilder for deler av økonomien: For en rekke størrelser i KNR foreligger det ikke, eller det foreligger kun i svært mangelfull form, oppdatert statististisk kildemateriale som belyser den løpende utviklingen. Blant annet mangler informasjon om utviklingen i:

• produktinnsats i de fleste næringer
• investeringer i maskiner og utstyr i de fleste tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning
• husholdningnes kjøp av en rekke forskjellige tjenester.

B. Relevans i forhold til bruken av en datakilde som indikator i KNR-systemet: Med relevans menes her at en gitt korttidsstatistikk, eller annen informasjonskilde, ikke nødvendigvis er helt dekkende som indikator for den variabelen den benyttes for, men benyttes i mangel av mer dekkende statistikk. Det kan være at korttidsstatistikken ikke dekker den samme populasjonen (det økonomiske området, for eksempel den samme gruppen av næringer) som KNR-variabelen skal dekke, eller at korttidsstatistikken har en annet definisjon av størrelsen den skal fange opp enn KNR-variabelen (for eksempel benyttes en del korttidsstatistikker som fanger opp omsetning i ulike næringer som indikator for produksjon i disse næringene i KNR, og begrepet produksjon i nasjonalregnskap er ikke nødvendigvis overensstemmende med omsetning). Videre kan det være at den aktuelle datakilden har noe dårlig aktualitet i forhold til bruk som indikator for et aktuelt beregningskvartal, det vil si at korttidsstatistikken helt eller delvis (ved månedstatistikk eller terminer) ikke dekker beregningskvartalet.

C. Usikkerhet eller feil i det statistiske kildematerialet som KNR bygger på: Dette innebærer utvalgsfeil, feil knyttet til bestemmelse av populasjonen, målefeil, bearbeidingsfeil, frafallsfeil og modellfeil for hver og en av alle de ulike kildene som KNR bygger på. Dette inkluderer også usikkerhet og feil i tallgrunnlaget til basisåret (det siste endelige årsregnskapet) som jo er en viktig grunnpilar i KNR, noe som igjen innebærer mulige feil og usikkerhet i de nesten utallige kildene som det endelige nasjonalregnskapet i faste og løpende priser er basert på.

D. I tillegg kan det selvsagt oppstå målefeil, bearbeidingsfeil eller modellfeil i prosessen knyttet til utarbeiding av KNR-tall.

Når det gjelder å uttrykke den overordnede usikkerheten i KNR-tallene med en enkelt statistisk variabel som standardfeil, variasjonskoeffisient eller ved et konfidensintervall, er Statistisk sentralbyrå av den oppfatning at dette i praksis ikke er mulig å beregne. En ekspertgruppe bestående av deltakere fra flere lands statistiske institusjoner "The Task Force on Quality" deler denne oppfatningen.

Siden KNR, i likhet med årsregnskapet i løpende og faste priser, er et integrert system med balansering som gir mulighet for sjekk av konsistens mellom ulike kilder, er det grunn til å tro at både års- og KNR-systemet i noen grad reduserer en del feil og usikkerhet i de opprinnelige statistiske kildene.

For en omtale av ulike typer feilkilder i KNR og vanskeligheter knyttet til tallfesting av betydningen av disse kilder, se kap. 4 i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

Det internasjonale pengefondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk økonomisk statistikk, herunder også det norske kvartalsvise nasjonalregnskapet. I sluttrapporten fikk den norske økonomiske statistikken, herav også nasjonalregnskapsstatistikken, svært god kritikk (oversatt):

“ In summary, Norway's macroeconomic statistics are of generally high quality.´´

En mer direkte omtale av KNR fremkommer under kvalitetsdimensjonen " Accuracy and reliability" . Her blir det bemerket at det er enkelte svakheter i kildegrunnlaget til KNR, samtidig som det uttrykkes at statistikkgrunnlaget er "relativt solid":

“The source data for both the annual and the quarterly national accounts are generally sound and timely, and sufficiently portray reality.´´

EUs statistiske kontor, Eurostat, gjennomførte en kvalitetsvurdering av det norske nasjonalregnskapet i 2004. Konklusjonen var at det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet og at det er basert på pålitelige og uttømmende kilder.

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere 23 måneder). Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie.