361896
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
361896
statistikk
2018-12-11T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,2 %

sesongjustert tremåneders volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
20162017April 2018 - Juni 2018Mai 2018 - Juli 2018Juni 2018 - August 2018Juli 2018 - September 2018August 2018 - Oktober 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige.
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
Bruttonasjonalprodukt1,22,00,41,01,20,60,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge1,12,00,60,80,60,30,2
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,81,7-1,11,95,32,50,4
Innenlandsk sluttanvendelse2,02,61,01,30,00,1-0,3
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,32,21,10,50,2-0,20,1
Konsum i offentlig forvaltning2,12,50,30,30,30,30,4
Bruttoinvestering i fast realkapital5,23,67,06,3-1,40,81,4
Eksport i alt1,1-0,21,21,61,20,8-0,1
Import i alt3,31,63,02,6-2,3-0,7-1,7
 
Sysselsatte personer0,21,10,20,4
Utførte timeverk0,40,30,20,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
Mars 2018April 2018Mai 2018Juni 2018Juli 2018August 2018September 2018Oktober 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,2-0,20,20,4-0,90,8-0,60,4
¬ Konsum i husholdninger1,2-0,20,30,4-0,90,9-0,70,4
¬¬ Varekonsum2,4-0,40,2-0,5-2,12,3-1,4-0,2
¬¬ Tjenestekonsum0,40,30,10,40,4-0,20,30,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,3-2,22,02,9-0,4-0,8-2,64,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-1,21,01,4-5,62,20,9-1,0-1,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,70,7-0,21,3-0,9-0,21,20,5
Konsum i offentlig forvaltning0,20,00,20,00,3-0,10,20,4
¬ Konsum i statsforvaltningen0,4-0,10,30,10,00,20,30,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,4-0,10,30,10,00,20,30,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,30,00,40,50,2-0,10,30,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,00,10,1-0,20,5-0,40,10,3
Bruttoinvestering i fast realkapital0,65,58,4-9,93,4-0,77,1-3,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)5,012,41,7-4,66,40,5-3,813,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)235,482,5-93,033,5........
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-0,73,511,1-11,12,8-0,69,2-7,0
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-1,24,45,0-7,12,4-0,13,1-0,5
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-0,47,89,7-10,32,30,25,9-1,5
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)1,8-3,20,93,814,24,90,6-88,2
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,06,016,2-15,81,8-0,511,8-8,2
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)0,013,10,00,30,91,5-2,522,1
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-6,19,80,1-1,63,70,8-2,66,7
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-2,4-0,8-2,7-1,32,6-0,7-1,71,5
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,61,027,7-20,04,0-1,925,4-21,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-6,015,3-3,7-0,5-0,82,0-5,719,5
Lagerendring og statistiske avvik38,3-39,5-31,697,90,4-42,96,634,9
Bruttoinvestering i alt6,5-3,63,3-0,82,9-7,67,00,6
Innenlandsk sluttanvendelse2,5-1,21,10,00,5-2,01,80,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,50,62,6-2,50,20,21,8-1,4
Etterspørsel fra offentlig forvaltning0,20,25,1-4,40,9-0,44,8-4,3
Eksport i alt-1,32,21,3-1,20,22,1-1,2-3,3
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-4,01,42,10,0-3,88,5-7,83,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)-1,44,4-3,7-1,75,8-2,93,30,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)176,4-73,3889,8-19,6-52,550,280,6-85,4
¬ Tjenester (eksport)0,32,60,5-1,01,3-0,3-1,1-8,9
Samlet sluttanvendelse1,5-0,31,2-0,30,4-1,01,0-0,5
Import i alt5,4-0,63,7-4,31,5-3,45,6-4,3
¬ Tradisjonelle varer (import)3,91,1-3,30,73,2-4,41,92,2
¬ Råolje og naturgass (import)96,6-30,726,2-20,0-6,36,312,8-16,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)97,4-26,5204,3-60,5-14,9-21,2224,8-62,7
¬ Tjenester (import)1,00,70,70,20,4-0,8-0,8-3,8
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi20,2-0,20,31,00,1-0,1-0,50,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi20,4-0,10,60,20,3-0,3-0,21,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-0,9-1,0-1,57,4-1,40,7-2,4-0,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,20,10,50,20,3-0,40,00,8
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,10,60,30,2-0,50,01,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,21,5-0,4-0,41,10,2-1,01,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,9-1,61,00,62,1-5,00,85,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,50,20,60,4-0,40,50,00,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,20,20,00,50,00,1-0,2
Produktavgifter og -subsidier1,8-1,51,2-0,40,10,5-1,82,2

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.123
Januar 2018 - Mars 2018Februar 2018 - April 2018Mars 2018 - Mai 2018April 2018 - Juni 2018Mai 2018 - Juli 2018Juni 2018 - August 2018Juli 2018 - September 2018August 2018 - Oktober 2018
1Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,10,51,01,10,50,2-0,20,1
¬ Konsum i husholdninger0,00,41,01,00,50,2-0,20,0
¬¬ Varekonsum-0,90,21,51,4-0,4-1,2-1,4-0,4
¬¬ Tjenestekonsum0,50,60,70,80,90,80,70,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,80,1-1,1-0,81,93,00,8-0,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,7-1,9-1,9-2,3-1,4-2,8-1,0-0,9
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,91,51,41,41,10,80,20,6
Konsum i offentlig forvaltning0,10,10,30,30,30,30,30,4
¬ Konsum i statsforvaltningen0,30,30,40,40,40,30,40,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,20,20,40,40,40,30,40,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,80,50,50,60,90,90,80,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,1-0,10,10,10,30,20,20,1
Bruttoinvestering i fast realkapital-5,7-4,55,07,06,3-1,40,81,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-12,1-4,56,513,910,34,62,75,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..31,723,8-33,9........
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-4,6-4,74,65,65,9-2,10,90,7
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,0-3,82,33,53,2-1,3-0,10,8
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-5,0-4,66,49,08,0-0,90,01,3
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-17,7-13,3-7,2-1,06,715,021,5-18,1
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-9,0-10,36,58,99,3-4,6-1,5-0,7
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,12,77,712,98,85,41,27,8
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)4,27,96,27,64,44,32,33,2
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-2,3-2,5-3,9-4,7-4,1-1,9-0,20,0
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-6,2-7,010,911,213,0-4,33,40,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1,1-1,11,44,73,01,7-3,03,6
Lagerendring og statistiske avvik25,119,3-7,0-24,8-11,84,5-2,5-20,0
Bruttoinvestering i alt-1,5-1,33,21,63,3-0,60,4-1,6
Innenlandsk sluttanvendelse-0,4-0,11,51,01,30,00,1-0,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-1,0-0,81,61,81,6-0,30,20,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-1,1-1,32,22,22,6-0,60,90,4
Eksport i alt0,4-0,90,21,21,61,20,8-0,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-0,70,1-0,41,40,32,0-0,51,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)-0,80,40,40,7-0,60,12,42,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)71,4-77,5-31,2-13,7254,619,04,6-19,4
¬ Tjenester (eksport)1,00,92,02,22,10,90,2-3,4
Samlet sluttanvendelse-0,2-0,31,21,11,40,30,3-0,3
Import i alt-1,9-1,74,13,02,6-2,3-0,7-1,7
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,60,22,11,40,1-0,60,1-0,2
¬ Råolje og naturgass (import)8,98,531,42,11,2-20,1-5,7-3,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-24,3-40,978,050,672,8-43,9-15,2-16,5
¬ Tjenester (import)-2,1-0,51,21,91,70,8-0,1-2,3
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi0,40,10,20,41,01,20,60,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,50,50,70,60,80,60,30,2
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart-0,7-2,2-3,0-1,11,95,32,50,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,60,50,60,70,90,70,40,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,70,60,70,81,00,70,30,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,20,20,91,10,80,70,50,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,20,2-0,7-0,90,70,4-0,3-1,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,70,81,01,11,10,80,40,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,30,40,40,50,50,60,3
Produktavgifter og -subsidier-0,10,10,90,30,50,1-0,10,0

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 471 764363 155390 874360 463387 177376 607
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 391 556345 389369 227339 590364 775357 765
¬¬ Varekonsum616 187634 565156 136173 414151 967165 634160 330
¬¬ Tjenestekonsum653 016683 128172 470173 657171 029180 072180 278
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297118 49836 26628 29424 49931 31436 799
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 634-19 483-6 139-7 905-12 246-19 642
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65280 20817 76621 64820 87322 40218 842
Konsum i offentlig forvaltning759 622797 402198 249200 821203 043214 687206 743
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318401 27699 410101 846101 614107 374103 860
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917355 55288 34789 87790 19795 00192 057
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40145 72511 06311 96911 41812 37311 803
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304396 12698 83998 975101 428107 313102 883
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306824 553203 271214 244191 590213 840213 639
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374150 94935 35239 43231 90738 88339 777
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2724 1361 89546922628-322
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660669 467166 023174 766158 761174 328174 184
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758295 78174 20278 57768 01079 61976 872
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 481777905898633979
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823188 39346 14148 02642 95648 54545 962
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38737 2388 27312 0338 69910 5939 944
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44767 66919 01117 61315 45719 84819 986
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394198 59050 12549 28846 64745 59345 684
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508175 09741 69746 90144 10449 11651 628
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3924249011911512498
Lagerendring og statistiske avvik105 366106 07514 33734 12450 61731 82514 193
Bruttoinvestering i alt896 064931 052217 697248 487242 322245 789227 930
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 200 218779 101840 182805 827847 653811 281
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 938 633727 427766 461722 266776 192757 534
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130972 499239 946247 722247 146263 803258 372
 
Eksport i alt1 098 6011 196 940289 109316 742310 801331 841348 305
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679381 31293 355100 64999 496105 18799 771
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694459 457101 826127 976129 794133 415146 611
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 2151 8052 1533 5163 1292 988
¬ Tjenester (eksport)351 988341 95792 12285 96477 99690 11098 935
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 397 1581 068 2101 156 9241 116 6281 179 4931 159 585
 
Import i alt1 047 4281 092 720270 986288 165264 488297 466292 218
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231635 645153 355171 351161 307176 023168 821
¬ Råolje og naturgass (import)8 68313 5293 3563 7725 5596 7765 412
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71850 0199 56910 4918 88911 6839 547
¬ Tjenester (import)390 796393 527104 706102 55188 733102 984108 438
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 119 2963 304 439797 223868 759852 140882 027867 368
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 712 7522 798 110684 640723 841708 050732 100706 624
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3406 544506 328112 583144 917144 090149 927160 744
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 422 924590 463625 315615 773633 280607 011
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 808 197437 800471 345460 462465 858448 311
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315213 59351 05253 89653 38153 22748 972
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695324 11179 85287 15590 38580 08385 953
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 270 494306 895330 294316 696332 548313 386
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870614 728152 663153 969155 311167 422158 700
Produktavgifter og -subsidier358 763375 18694 17798 52792 27898 82199 613

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 443 444356 191380 965349 918372 316361 568
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 364 740338 331360 203329 321351 202343 084
¬¬ Varekonsum616 187625 914154 465170 103147 170160 010153 505
¬¬ Tjenestekonsum653 016669 032168 245169 656166 027172 198172 225
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297113 23634 50526 41423 76430 61235 790
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-43 441-18 883-5 970-7 640-11 618-18 436
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65278 70417 86020 76220 59721 11318 484
Konsum i offentlig forvaltning759 622778 468194 519196 979197 106199 190198 257
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318391 08997 95599 02499 13999 69399 974
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917346 23186 72887 65687 76188 25688 414
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40144 85811 22811 36811 37811 43711 560
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304387 37996 56497 95597 96799 49798 283
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306818 871203 267211 413187 896208 827208 171
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374159 14738 24041 71134 06341 82643 016
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2723 9021 85741847595-338
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660655 822163 170169 661152 986166 406165 492
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758290 34573 38476 39665 60576 22873 428
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 436772879870608941
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823185 02645 67046 75841 44546 51843 963
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38736 4508 16211 6608 38410 1099 484
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44766 43418 78017 10014 90718 99219 039
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394194 01748 87947 70444 91243 27843 021
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508171 46040 90745 56042 46946 90049 043
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3924148811611011793
Lagerendring og statistiske avvik105 366107 79915 82534 75547 42028 60614 867
Bruttoinvestering i alt896 064927 084219 179246 284235 426237 551223 131
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 148 996769 889824 228782 449809 057782 956
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 877 734713 880747 605700 010737 913725 317
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130949 927235 426242 540239 575246 090247 300
 
Eksport i alt1 098 6011 096 104276 462274 868263 420271 348278 893
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679361 64689 52295 84189 56292 39789 689
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694379 33392 70793 07294 41785 70989 062
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 4591 8832 1743 6793 2343 061
¬ Tjenester (eksport)351 988340 66692 35083 78175 76290 00897 081
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 245 1001 046 3521 099 0961 045 8701 080 4051 061 849
 
Import i alt1 047 4281 064 025266 991273 632249 053280 413273 921
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231613 190149 986161 064149 699162 810155 083
¬ Råolje og naturgass (import)8 68310 9742 8512 7083 8674 2273 292
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71849 6249 76810 3158 49811 7679 453
¬ Tjenester (import)390 796390 237104 38799 54586 989101 609106 093
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 119 2963 181 071779 356825 464796 816799 991787 928
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 712 7522 767 631678 501721 348693 482703 909690 254
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart406 544413 440100 856104 116103 33596 08297 674
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 398 334586 010625 267604 537610 392597 868
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 797 870435 790473 192453 169456 885443 873
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315208 28949 21553 82251 58053 23750 023
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695316 78478 38786 90683 38273 67978 213
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 272 797308 189332 464318 206329 970315 638
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870600 464150 219152 075151 368153 507153 996
Produktavgifter og -subsidier358 763369 29792 49196 08188 94593 51792 385

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,32,22,72,40,73,81,5
¬ Konsum i husholdninger1,22,22,72,30,83,51,4
¬¬ Varekonsum0,51,62,52,51,32,5-0,6
¬¬ Tjenestekonsum2,52,52,42,40,14,22,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,72,74,40,54,53,53,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,1-0,61,41,18,80,5-2,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,52,72,32,9-0,59,03,5
Konsum i offentlig forvaltning2,12,52,23,12,52,31,9
¬ Konsum i statsforvaltningen2,71,81,62,12,62,32,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,11,91,62,02,62,21,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,51,01,22,52,52,53,0
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,53,22,84,22,52,31,8
 
Bruttoinvestering i fast realkapital5,23,60,42,2-5,01,22,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,0-3,8-9,71,5-9,30,512,5
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..-68,2-65,2-98,9-13,8-41,7..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)10,77,05,44,6-3,91,61,4
¬¬Næringer (bruttoinvestering)16,59,310,06,2-6,68,40,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-57,315,9282,873,265,8133,322,0
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)22,412,37,39,6-11,71,9-3,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,3-2,5-2,50,4-0,723,516,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,18,120,5-0,44,017,11,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)6,67,07,7-1,3-7,6-11,4-12,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)6,73,6-4,18,75,15,219,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,05,53,36,80,415,75,9
Lagerendring og statistiske avvik-11,92,35,143,3-4,2269,6-6,0
Bruttoinvestering i alt2,83,50,76,5-4,810,91,8
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,02,62,03,7-0,65,41,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,53,33,23,10,12,91,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,92,71,04,13,02,85,0
 
Eksport i alt1,1-0,21,5-3,9-2,8-0,90,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,61,72,09,61,54,90,2
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,91,57,0-7,0-5,2-8,8-3,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)44,9-16,1-40,0-76,7-50,710,262,5
¬ Tjenester (eksport)5,1-3,2-2,5-5,90,01,45,1
 
Samlet sluttanvendelse1,71,91,91,7-1,23,71,5
 
Import i alt3,31,6-1,12,2-2,64,72,6
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,12,71,24,8-0,27,03,4
¬ Råolje og naturgass (import)-5,226,412,464,270,134,515,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)42,6-2,2-35,9-25,2-47,9-11,0-3,2
¬ Tjenester (import)5,4-0,10,40,9-0,12,41,6
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,22,02,91,6-0,73,41,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,12,02,02,6-0,34,71,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,79,9-4,7-3,4-5,4-3,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,91,91,72,5-0,35,12,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,61,71,62,5-1,16,11,9
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,90,0-0,21,9-4,64,01,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,63,02,74,71,26,6-0,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,41,71,72,1-1,16,32,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,92,31,92,62,42,12,5
Produktavgifter og -subsidier2,02,93,72,6-0,62,5-0,1

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner3,02,01,81,92,11,72,2
¬ Konsum i husholdninger3,02,01,81,92,11,72,1
¬¬ Varekonsum3,51,40,50,52,22,13,3
¬¬ Tjenestekonsum2,52,12,32,01,92,12,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,34,65,210,82,4-2,5-2,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,92,72,52,31,82,73,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,01,92,52,02,11,52,5
Konsum i offentlig forvaltning2,02,42,92,22,42,52,3
¬ Konsum i statsforvaltningen1,52,63,22,31,92,12,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,42,73,42,21,82,12,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,41,91,52,62,81,93,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,52,32,52,12,82,82,3
 
Bruttoinvestering i fast realkapital1,30,70,41,01,91,12,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,4-5,2-5,8-4,1-2,8-3,20,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4,36,01,710,63,3-6,9-6,6
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,32,11,82,32,82,13,4
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,21,91,72,12,81,73,5
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,91,89,11,01,91,53,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,21,81,61,42,91,53,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,82,22,43,72,62,23,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,01,91,52,82,92,13,7
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,72,42,12,52,82,83,6
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,12,11,72,42,82,23,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander8,32,6-0,6-0,22,52,63,2
Lagerendring og statistiske avvik1,4-1,6-5,1-5,26,47,85,4
Bruttoinvestering i alt1,30,40,00,22,82,12,8
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,31,61,61,52,41,92,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,62,12,12,12,32,02,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,42,72,22,42,42,5
 
Eksport i alt-7,69,26,510,76,814,819,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,05,44,02,85,56,26,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)-20,021,112,822,811,037,549,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)3,4-1,7-4,50,3-2,5-3,31,8
¬ Tjenester (eksport)-3,00,42,85,02,90,92,2
 
Samlet sluttanvendelse-0,53,62,93,83,55,27,0
 
Import i alt1,32,72,75,15,13,15,1
¬ Tradisjonelle varer (import)1,83,73,35,45,54,36,5
¬ Råolje og naturgass (import)-16,023,313,025,021,535,739,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)1,90,81,81,54,8-3,93,1
¬ Tjenester (import)1,00,81,54,13,30,31,9
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-1,13,92,93,43,05,97,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,41,11,10,11,51,31,5
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-19,722,515,424,511,637,447,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,41,01,1-0,11,11,00,8
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,60,60,4-0,70,80,50,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,12,51,72,21,1-4,0-5,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)9,32,31,6-5,03,56,07,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,5-0,2-0,1-0,1-0,10,0-0,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,72,43,21,92,32,61,4
Produktavgifter og -subsidier2,71,61,31,44,13,35,9

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 471 764370 692375 658376 399383 483386 403
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 391 556350 564355 090355 580362 233364 840
¬¬ Varekonsum616 187634 565160 038162 259161 973166 277166 507
¬¬ Tjenestekonsum653 016683 128171 952173 600175 117177 707179 881
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297118 49830 00730 60530 08129 67329 960
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 634-11 433-11 375-11 591-11 424-11 508
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65280 20820 12820 56920 81921 25121 562
Konsum i offentlig forvaltning759 622797 402200 298204 079205 104207 218208 885
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318401 276100 980102 014102 962104 207105 503
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917355 55289 56290 28991 16292 34993 320
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40145 72511 41811 72511 80011 85812 182
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304396 12699 317102 065102 142103 010103 382
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306824 553204 105209 677197 694211 469214 473
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374150 94934 45139 41333 65138 05838 876
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2724 1361 89254942605-326
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660669 467167 762170 210163 101172 805175 922
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758295 78175 84975 23571 40277 92378 518
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 4818138397498121 014
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823188 39347 39647 45443 46147 35947 217
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38737 2389 24110 0479 54310 76910 912
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44767 66918 40016 89417 65018 98419 375
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394198 59050 14448 36247 56445 58345 703
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508175 09741 76946 61344 13549 30051 701
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander392424104107107113109
Lagerendring og statistiske avvik105 366106 07528 66630 12542 07133 72735 963
Bruttoinvestering i alt896 064931 052232 875239 908239 872245 309250 545
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 200 218803 864819 646821 375836 011845 832
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 938 633738 751749 947744 604763 507771 210
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130972 499242 067250 692249 239256 517260 586
 
Eksport i alt1 098 6011 196 940293 931305 392314 623337 111352 199
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679381 31297 09399 394100 647103 945103 314
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694459 457109 590118 006124 563140 974153 726
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 2151 8052 1533 5163 1292 988
¬ Tjenester (eksport)351 988341 95785 44285 84085 89789 06392 171
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 397 1581 097 7951 125 0381 135 9981 173 1211 198 031
 
Import i alt1 047 4281 092 720271 973283 103280 100290 402291 875
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231635 645159 843167 117167 934171 916174 554
¬ Råolje og naturgass (import)8 68313 5293 6054 2545 3086 2485 691
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71850 0199 90710 5768 36311 5869 927
¬ Tjenester (import)390 796393 52798 619101 15698 495100 652101 702
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 119 2963 304 439825 822841 935855 898882 719906 156
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 712 7522 798 110703 435708 422718 324724 135731 366
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2406 544506 328122 387133 513137 574158 584174 790
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 422 924609 274612 805621 661626 261631 575
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 808 197454 722456 059463 526466 435470 917
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315213 59353 56753 71553 75852 82551 898
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695324 11181 77881 50086 74388 04690 307
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 270 494319 377320 843323 025325 564328 711
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870614 728154 552156 746158 135159 825160 659
Produktavgifter og -subsidier358 763375 18694 16195 61796 66397 87599 791

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 443 444363 251365 716365 948369 764369 151
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 364 740343 551345 796345 682349 199348 577
¬¬ Varekonsum616 187625 914158 093159 221158 112160 345158 173
¬¬ Tjenestekonsum653 016669 032167 856168 872169 588170 936172 041
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297113 23628 69528 56729 18028 88629 228
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-43 441-11 092-10 864-11 199-10 967-10 864
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65278 70419 69919 92020 26620 56520 574
Konsum i offentlig forvaltning759 622778 468194 790197 520197 457198 026198 549
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318391 08997 90699 11299 21499 58299 929
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917346 23186 69687 78687 80388 11988 387
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40144 85811 21011 32611 41111 46211 542
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304387 37996 88398 40898 24398 44498 620
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306818 871203 222207 025194 044207 112208 126
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374159 14736 91441 71936 20741 00041 691
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2723 9021 85249866573-343
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660655 822164 456165 258156 972165 538166 778
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758290 34574 63173 21868 94474 82074 676
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 436803819725782972
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823185 02646 69246 32141 86445 51544 985
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38736 4509 0239 6719 28810 33410 345
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44766 43418 11416 40717 06718 19018 373
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394194 01748 96746 74645 60243 45843 109
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508171 46040 85745 29342 42647 26048 993
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander392414104107107113109
Lagerendring og statistiske avvik105 366107 79929 20432 19939 46430 10429 903
Bruttoinvestering i alt896 064927 084232 530239 331233 615237 329238 138
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 148 996790 570802 567797 019805 118805 839
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 877 734722 496728 494720 376733 328734 478
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130949 927235 646242 813239 883245 286247 542
 
Eksport i alt1 098 6011 096 104274 255268 619270 042274 692277 196
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679361 64692 35092 48291 59492 89392 400
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694379 33395 35090 45289 45990 14392 115
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 4591 8832 1743 6793 2343 061
¬ Tjenester (eksport)351 988340 66684 67183 51085 30988 42289 621
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 245 1001 064 8251 071 1851 067 0611 079 8101 083 035
 
Import i alt1 047 4281 064 025266 105270 852264 134273 272271 845
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231613 190154 467157 775156 881158 966158 893
¬ Råolje og naturgass (import)8 68310 9742 9433 1943 7433 7963 437
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71849 62410 13411 7097 34611 2669 691
¬ Tjenester (import)390 796390 23798 56198 17596 16499 24599 824
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 119 2963 181 071798 720800 333802 927806 538811 190
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 712 7522 767 631693 452699 662702 822707 466709 437
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3406 544413 440105 268100 671100 10599 073101 752
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 398 334600 735606 757610 177614 638616 689
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 797 870450 547455 085457 871461 630462 735
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315208 28952 04652 61252 49453 11753 374
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695316 78479 54681 01481 59880 90380 495
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 272 797318 955321 459323 779327 610328 866
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870600 464150 188151 672152 306153 009153 954
Produktavgifter og -subsidier358 763369 29792 71792 90592 64592 82892 748

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,32,20,90,70,11,0-0,2
¬ Konsum i husholdninger1,22,20,90,70,01,0-0,2
¬¬ Varekonsum0,51,60,90,7-0,71,4-1,4
¬¬ Tjenestekonsum2,52,50,70,60,40,80,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,72,72,7-0,42,1-1,01,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,1-0,63,2-2,13,1-2,1-0,9
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,52,70,81,11,71,50,0
Konsum i offentlig forvaltning2,12,50,61,40,00,30,3
¬ Konsum i statsforvaltningen2,71,80,51,20,10,40,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,11,90,61,30,00,40,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,51,00,21,00,80,40,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,53,20,71,6-0,20,20,2
 
Bruttoinvestering i fast realkapital5,23,6-0,71,9-6,36,70,5
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,0-3,8-9,513,0-13,213,21,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..-68,285,4-97,41 680,5-33,8..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)10,77,01,00,5-5,05,50,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)16,59,38,3-1,9-5,88,5-0,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-57,315,984,82,1-11,67,924,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)22,412,34,5-0,8-9,68,7-1,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,3-2,57,37,2-4,011,30,1
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,18,117,5-9,44,06,61,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)6,67,0-0,1-4,5-2,4-4,7-0,8
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)6,73,6-9,110,9-6,311,43,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,05,57,02,80,15,7-3,6
Lagerendring og statistiske avvik-11,92,323,410,322,6-23,7-0,7
Bruttoinvestering i alt2,83,51,82,9-2,41,60,3
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,02,61,11,5-0,71,00,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,53,30,80,8-1,11,80,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,92,7-1,23,0-1,22,30,9
 
Eksport i alt1,1-0,2-1,3-2,10,51,70,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,61,72,00,1-1,01,4-0,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,91,5-2,0-5,1-1,10,82,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)44,9-16,1-35,815,469,2-12,1-5,3
¬ Tjenester (eksport)5,1-3,2-2,7-1,42,23,61,4
 
Samlet sluttanvendelse1,71,90,50,6-0,41,20,3
 
Import i alt3,31,60,31,8-2,53,5-0,5
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,12,71,02,1-0,61,30,0
¬ Råolje og naturgass (import)-5,226,417,38,517,21,4-9,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)42,6-2,2-21,215,5-37,353,3-14,0
¬ Tjenester (import)5,4-0,11,6-0,4-2,03,20,6
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,22,00,50,20,30,40,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,12,00,50,90,50,70,3
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,70,6-4,4-0,6-1,02,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,91,90,51,00,60,70,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,61,70,51,00,60,80,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,90,0-1,11,1-0,21,20,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,63,01,01,80,7-0,9-0,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,41,70,70,80,71,20,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,92,30,31,00,40,50,6
Produktavgifter og -subsidier2,02,90,90,2-0,30,2-0,1

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er brutto nasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB