Statistisk sentralbyrå gjennomfører hovedrevisjoner av nasjonalregnskapet om lag hvert femte år, i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
Som et resultat av arbeidet med denne hovedrevisjonen oppjusteres nivå og utvikling for verdiskaping i Norge i forhold til tidligere publiserte nasjonalregnskapstall.
– Tallene viser at norsk økonomi er større enn tidligere anslått. Nivået på samlet BNP i 2022 revideres opp 3,5 prosent, mens Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. øker 5,1 prosent, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå.
Den største enkeltrevisjonen er knyttet til husholdningenes beregnede produksjon av boligtjenester fra egne boliger. Den oppjusteres med 149 milliarder kroner, tilsvarende 70 prosent. Denne produksjonen går i sin helhet til konsum i husholdningene, som dermed øker tilsvarende.
Flere andre revisjoner påvirker også BNP. Utenom boligtjenester fra egne boliger, revideres BNP for Fastlands-Norge opp med 1,8 prosent i 2022. Det skyldes i hovedsak økt bruttoprodukt i foretakssektoren.
Årlig Faste priser (eller volumvekst) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det utviklingen i faste priser som omtales (altså volumvekst) som omtales i artikler for månedlig, kvartalsvis og årlig nasjonalregnskap. i BNP Fastlands-Norge revideres opp med i snitt 0,3 prosentpoeng i perioden 2000-2022. Utenom boligtjenester revideres veksten opp med 0,1 prosentpoeng. Samtidig er nivået på sysselsetting og timeverk revidert noe ned.
– Dette innebærer at norsk økonomi er noe mer produktiv enn tidligere publiserte nasjonalregnskapstall har vist, og at produktiviteten også har vokst noe raskere, sier Sletten.
Samtidig med revisjonen i tilbakegående serier, oppdateres også nasjonalregnskapet med endelige tall for 2023 og reviderte foreløpige tall for 2024 og 1-2. kvartal 2025, samt med oppdaterte tall for 3. kvartal. Disse omtales i en separat nyhetsartikkel.
Nye beregninger for boligtjenester
Nasjonalregnskapet skal fange opp alle inntekter og utgifter i en økonomi på en konsistent måte. Når profesjonelle aktører investerer i boligeiendom for utleie, mottar de leieinntekt som føres som produksjon i næringen. Husholdninger som eier boligen selv, har også investert i boligen. I tråd med internasjonale retningslinjer beregnes en tilsvarende tjeneste knyttet til selveide boliger som skal tilsvare den leieinntekten husholdningene kunne mottatt ved å leie boligene ut i markedet. Denne tjenesten er ikke direkte observerbar. Som del av arbeidet med hovedrevisjonene er beregningene av boligtjenester for husholdningenes selveide boliger gjennomgått på nytt og justert. De viktigste forbedringene er:
- Et nytt og bedre kvalitetssikret datagrunnlag fra matrikkelbaserte boligadressefiler.
- Oppdaterte og konseptuelt mer korrekte beregninger for fritidsboliger.
- Tilbakeregning av reviderte tidsserier til 1999.
En mer detaljert omtale av beregningene knyttet til boligtjenester publiseres i et separat notat.
Produksjonen av selveieres produksjon av boligtjenester er revidert opp med 149 milliarder kroner for året 2022, noe som tilsvarer en oppjustering på nær 70 prosent. Nye beregninger viser også en betydelig høyere vekst enn tidligere.
Husholdningenes kostnader til blant annet vedlikehold og reparasjoner regnes som produktinnsats, og trekkes fra i beregning av bruttoprodukt for husholdningenes boligtjenester. Bruttoproduktet er for året 2022 revidert prosentvis noe mer opp enn tjenesteproduksjonen.
Nytt statistikkgrunnlag drar opp nivå og utvikling for markedsrettet aktivitet for Fastlands-Norge
Bruttoproduktet for markedsrettet aktivitet for Fastlands-Norge er revidert opp, også når vi ser bort fra boligproduksjonen. Den viktigste årsaken er innarbeiding av nytt statistikkgrunnlag for næringer som dekkes av næringenes økonomiske utvikling (NØKU), der også bruken av opplysningene medfører endringer. For året 2022 er bruttoprodukt for næringer som dekkes av statistikkgrunnlaget NØKU revidert opp 4,4 prosent. Isolert sett øker dette BNP for Fastlands-Norge med 2,1 prosent.
Oppjustert nivå og revidert gruppering av husholdningenes konsum
Husholdningenes konsum er revidert opp med 174 milliarder kroner for 2022, i hovedsak som følge av nye beregninger av boligtjenester fra husholdningenes selveide boliger. Denne tjenesteproduksjonen veltes over som konsum i husholdningene.
Boligkonsumet består av både den beregnede teoretiske verdien av å bo i egen bolig og de faktiske leieutgiftene for de som leier bolig. Til sammen utgjør dette 18,9 prosent av totalt konsum i husholdningene etter revisjonen. Det er 6,6 prosentpoeng høyere enn før revisjonen.
Grupperingen av husholdningenes konsum er også endret, som følge av innarbeiding av en oppdatert internasjonal standard (COICOP 2018). Endringen i konsumgrupperingen er nærmere beskrevet i et separat notat (SSB-notat).
Bruk av oppdaterte kilder og beregninger for andre størrelser i nasjonalregnskapet påvirker i tillegg tall for konsumet i noen grad.
En mer detaljert omtale av konsumberegningene publiseres i et separat notat.
Publisert nasjonalregnskap skal til enhver tid utarbeides i tråd med internasjonale prinsipper, definisjoner og metoder, og være basert på det som finnes av tilgjengelig oppdatert statistikk og annen informasjon. Nasjonalregnskapet er basert på nær sagt «all» økonomisk statistikk, regnskapsinformasjon, prisindekser, lønn og sysselsettingsstatistikk og mye annen informasjon, som settes sammen i et samlet regnskapssystem der ulike deler av nasjonalregnskapet skal stemme overens. Endelig nasjonalregnskap, som er basert på det mest omfattende statistikkgrunnlaget, tar det nært to år å utarbeide. I mellomtiden utarbeides og publiseres foreløpige tall, basert på sammenhengene i siste endelig årsregnskap og indikatorer for utviklingen i deler av økonomien. Foreløpige tall oppdateres etter hvert som det foreligger mer oppdatert grunnlagsstatistikk. I en løpende publiseringssyklus legges det stor vekt på at utviklingen i tallseriene skal være best mulig. Det gjør det vanskelig løpende å innarbeide ny statistikk, nye metoder eller nye prinsipper som kan endre nivåer vesentlig og forårsake brudd i seriene. I stedet gjennomføres periodiske hovedrevisjoner der tallseriene revideres samtidig. Eurostat, EUs statistikkbyrå, anbefaler at det gjennomføres en slik hovedrevisjon om lag hvert femte år, noe vi har fulgt opp i Norge. Det var lagt opp til publisering av en koordinert hovedrevisjon i alle land i EU og EØS i 2024. Et samlet nasjonalregnskapssystem består av flere delregnskaper, som publiseres som separate statistikker. Høsten 2024 ble det imidlertid besluttet å utsette publiseringen av hovedrevisjonen 2024 for vesentlige deler av nasjonalregnskapet i Norge med ett år. I denne publiseringen omtales hovedrevisjonen av realdelen av nasjonalregnskapet, som publiseres på disse statistikksidene.
Bruttoinvesteringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital er revidert opp med 10 prosent for 2022. Dette gjelder både boliginvesteringer og investeringer i markedsrettede næringer og er en konsekvens av nytt statistikkgrunnlag og gjennomgang av bruk av tallgrunnlaget. Deler av oppjusteringer går mot lagerendringer og statistiske avvik, som er nedjustert med 46 prosent.
Mindre endringer for offentlig forvaltning og andre deler av økonomien
Nytt statistikkgrunnlag for NØKU omfatter også tall for markedsrettet aktivitet innen undervisning, helse og omsorg, samt kultur, underholdning og fritidsaktiviteter (SSB-notat). Innføring av statistikken medførte også en opprydning i populasjonen av markedsrettede enheter innen disse næringene, der en del bedrifter ble flyttet fra ideelle organisasjoner til markedsrettet aktivitet. I sin tur påvirker dette beregningene for ideelle organisasjoner og bidrar til noen føringsendringer innen offentlig forvaltning.
For eksport og import er revisjonene neglisjerbare på aggregert nivå, men på mer detaljert nivå er det noen revisjoner som nær motsvares av andre.
Endringer i timeverkstall og lønnskostnader
Som en følge av arbeidet med hovedrevisjonen er nivået for utførte timeverk i økonomien redusert med 1 prosent, mens samlede lønnskostnader er nedjustert 1,1 prosent. Revisjonene skyldes først og fremst at populasjonen av bedrifter fra a-ordningen som ligger til grunn for beregningene er sammenstilt med populasjonen av bedrifter i tilsvarende næringer i NØKU. En gjennomgang av lønnskostnader og sysselsetting for for næringen utenriks sjøfart har også bidratt til nedjusteringen. Revisjonen er henholdsvis 0,4 prosent for timeverk og 0,8 prosent for lønnskostnader.
Lønnskostnadene i industrien er for året 2022 revidert ned med 2 milliarder kroner. Driftsresultatet for industrien for dette året er likevel nedjustert med 4 milliarder, til 60,5 milliarder kroner. Dette gir en økning¹ i lønnskostnadsandelen på 1 prosentpoeng. Nedjusteringen av driftsresultatet skyldes først og fremst at kapitalslitet har blitt oppjustert med 9,6 milliarder kroner.
Siden nivået på BNP-Fastlands-Norge i 2022 er oppjustert med 5,1 prosent, mens timeverkene er nedjustert 0,4 prosent, er arbeidsproduktiviteten i Fastlands-Norge revidert opp med 5,5 prosent dette året. En stor del av oppjusteringen kan knyttes til imputerte boligtjenester fra egen bolig.
For å vurdere utviklingen i produktivitet, kan det være hensiktsmessig å se på markedsrettede næringer i Fastlands-Norge, der boligtjenester, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner, samt moms og andre produktavgifter er utelatt. Den gjennomsnittlige årlige veksten i dette aggregatet fra 2000 til 2022 er beregnet til 1,8 prosent i den nye revisjonen. Tilsvarende vekstrate i de tidligere publiserte seriene var 1,7 prosent, hvilket betyr at den gjennomsnittlige årlige vekstraten er oppjustert med 0,2 prosentpoeng.
Sammenligning med andre land
Som følge av hovedrevisjonen er BNP per innbygger også oppjustert. 2022-nivået ligger nå på 108 tusen euro per innbygger målt i løpende priser, opp fra 104 tusen i tidligere publiseringer. Det er en økning på 3,5 prosent. Som vist i figuren endrer det ikke Norges relative posisjon i Europa, men vi ligger høyere enn før, og er helt i toppsjiktet.
Usikkerhet
Nasjonalregnskapet skal omfatte alle inntekter og utgifter i en økonomi, samt ikke-finansiell og finansiell kapital (fordringer og gjeld), også der det ikke finnes tilgjengelig statistikk eller målbare observasjoner. Mange størrelser beregnes ved hjelp av motpartsberegninger, og det er også innslag av imputeringer for ikke-observerbare størrelser.
Usikkerhet, mangler og eventuelle feil i tallgrunnlaget som nyttes for beregning av nasjonalregnskapstall dras med videre i nasjonalregnskapet. På den annen side kan det at nasjonalregnskapet setter sammen beregninger basert på ulike kilder og viser sammenhengen mellom tallene i et system, bidra til å avdekke områder med særlig usikkerhet og inkonsistenser. Hovedrevisjonen gir bedre kvalitet på nasjonalregnskapet. Det gjenstår imidlertid fortsatt usikkerhet i tallgrunnlaget og i beregnede tallstørrelser. Arbeidet med kvalitet i nasjonalregnskapet er en kontinuerlig oppgave for Byrået, og det vil aldri være mulig å utelukke all usikkerhet.
En mer detaljert omtale av årsaker til revisjonene publiseres i et eget notat.
¹ Endret fra "reduksjon" til "økning" 26. november 2025, kl. 10:15