439446
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/aar
439446
statistikk
2021-03-05T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Transport og reiseliv
no
turismesat, Satellittregnskap for turisme, turistkonsum, reiselivsnæringer (for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, reisebyråer, bilutleie), utenlandske turister, norske turister, forretningsreiser, reiselivstjenester, sysselsatte, bruttoinvesteringer, bruttoproduktNasjonalregnskap, Reiseliv, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Transport og reiseliv
true

Satellittregnskap for turisme

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

7,1 %

arbeider med reiseliv

Satellittregnskap for turisme
2017201820191
1Foreløpige tall
Samlet turistkonsum i Norge. Mill. kr176 306186 288193 899
Utlendingers turistkonsum som andel av samlet turistkonsum i Norge. Prosent29,829,730,6
Volumvekst i samlet turistkonsum. Prosentvis endring fra året før2,23,80,9
Norske husholdningers turistkonsum i Norge som andel av husholdningenes konsum i alt. Prosent7,17,37,2
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP i Fastlands-Norge. Prosent4,34,14,2
Volumvekst i bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Prosentvis endring fra året før1,41,52,8
Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. Prosent7,17,17,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)1
20152016201720182019
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt103 202109 866114 247120 195125 763
01.01 Overnattingstjenester15 87117 17918 16618 85020 202
01.02 Serveringstjenester20 45021 81722 92124 58725 849
01.03 Transport med jernbane2 9363 1943 4023 6093 632
01.04 Transport med buss og drosje4 6574 9414 9905 2805 293
01.05 Transport med skip og ferger8 5019 0479 62010 41411 407
01.06 Transport med fly27 83229 95130 21231 41933 214
01.07 Utleie av transportmidler625664687727755
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester18 11618 58519 58220 20120 089
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 8441 9402 0172 1592 286
01.10 Sports- og fritidstjenester2 3702 5482 6502 9493 037
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter55 46760 13662 05966 09368 136
0 Turistkonsum i alt158 669170 002176 306186 288193 899

Tabell 2 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20152016201720182019
01 Reiselivsprodukter i alt25 15727 68429 23231 03933 592
01.01 Overnattingstjenester6 8587 7668 2298 5819 361
01.02 Serveringstjenester7 1537 7918 3918 8399 505
01.03 Transport med jernbane649714774829830
01.04 Transport med buss og drosje617690717749759
01.05 Transport med skip og ferger2 5572 7132 9303 1523 501
01.06 Transport med fly5 4615 9576 0076 4846 995
01.07 Utleie av transportmidler267290305320355
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester305360390410477
01.09 Kultur- og underholdningstjenester554597636710746
01.10 Sports- og fritidstjenester7368068539651 062
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter20 25022 51723 33224 25125 785
0 Turistkonsum i alt45 40750 20152 56455 29059 377

Tabell 3 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20152016201720182019
01 Reiselivsprodukter i alt54 88457 84460 15863 42364 875
01.01 Overnattingstjenester5 5485 7125 8266 0426 358
01.02 Serveringstjenester8 2628 7258 9439 84910 085
01.03 Transport med jernbane1 5211 6901 8001 9061 924
01.04 Transport med buss og drosje2 9163 0903 1803 4103 390
01.05 Transport med skip og ferger4 4674 7705 1305 5476 097
01.06 Transport med fly12 60713 72714 07114 65615 185
01.07 Utleie av transportmidler220228231248228
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester16 41916 81717 79918 33118 093
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 2901 3431 3811 4491 540
01.10 Sports- og fritidstjenester1 6341 7421 7971 9851 975
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter35 21737 61938 72741 84242 351
0 Turistkonsum i alt90 10195 46398 885105 265107 226
 
Memo
Konsum i husholdninger1 281 7161 336 3111 392 6351 446 5351 497 604
Turistkonsumets andel av konsum i husholdninger i alt. Prosent7,07,17,17,37,2

Tabell 4 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)
20152016201720182019
01 Reiselivsprodukter i alt23 16124 33824 85725 73327 296
01.01 Overnattingstjenester3 4653 7014 1114 2274 483
01.02 Serveringstjenester5 0355 3015 5875 8996 259
01.03 Transport med jernbane766790828874878
01.04 Transport med buss og drosje1 1241 1611 0931 1201 144
01.05 Transport med skip og ferger1 4771 5641 5601 7151 809
01.06 Transport med fly9 76410 26710 13410 27911 034
01.07 Utleie av transportmidler138146151159172
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester1 3921 4081 3931 4601 518
01.09 Kultur- og underholdningstjenester----0
01.10 Sports- og fritidstjenester----0
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter----0
0 Turistkonsum i alt23 16124 33824 85725 73327 296

Tabell 5 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før1
2016201720182019
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt2,12,53,60,9
01.01 Overnattingstjenester5,60,63,47,8
01.02 Serveringstjenester3,22,54,32,0
01.03 Transport med jernbane6,18,22,6-5,1
01.04 Transport med buss og drosje1,4-1,93,9-2,6
01.05 Transport med skip og ferger1,91,42,86,7
01.06 Transport med fly2,45,46,3-0,8
01.07 Utleie av transportmidler1,70,5-1,9-1,0
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-2,81,1-1,3-5,1
01.09 Kultur- og underholdningstjenester-1,61,32,51,8
01.10 Sports- og fritidstjenester3,4-0,58,6-1,0
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter5,51,74,30,9
0 Turistkonsum i alt3,32,23,80,9

Tabell 6 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2016201720182019
01 Reiselivsprodukter i alt7,23,35,05,2
01.01 Overnattingstjenester10,60,83,49,7
01.02 Serveringstjenester5,34,52,54,3
01.03 Transport med jernbane6,910,03,2-5,5
01.04 Transport med buss og drosje6,40,82,2-1,5
01.05 Transport med skip og ferger1,73,12,58,2
01.06 Transport med fly9,15,212,21,2
01.07 Utleie av transportmidler3,51,8-4,25,9
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester7,71,7-0,211,0
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1,43,76,81,0
01.10 Sports- og fritidstjenester5,41,310,45,8
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter8,22,11,84,0
0 Turistkonsum i alt7,72,83,64,7

Tabell 7 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2016201720182019
01 Reiselivsprodukter i alt-0,12,13,2-1,7
01.01 Overnattingstjenester0,5-2,92,95,8
01.02 Serveringstjenester2,1-0,67,1-0,6
01.03 Transport med jernbane7,88,22,0-4,8
01.04 Transport med buss og drosje0,6-0,24,8-3,4
01.05 Transport med skip og ferger2,52,22,27,1
01.06 Transport med fly-0,27,77,2-2,8
01.07 Utleie av transportmidler-1,1-1,9-2,0-12,5
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-2,91,0-1,9-5,9
01.09 Kultur- og underholdningstjenester-2,90,20,52,2
01.10 Sports- og fritidstjenester2,6-1,37,8-4,3
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter4,01,45,8-1,0
0 Turistkonsum i alt1,51,84,2-1,4

Tabell 8 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2016201720182019
01 Reiselivsprodukter i alt1,82,62,82,0
01.01 Overnattingstjenester4,05,73,86,6
01.02 Serveringstjenester2,04,72,62,9
01.03 Transport med jernbane1,96,43,6-5,3
01.04 Transport med buss og drosje0,8-8,12,2-0,7
01.05 Transport med skip og ferger0,4-3,85,32,7
01.06 Transport med fly1,92,51,50,7
01.07 Utleie av transportmidler2,72,02,63,1
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-3,92,06,4-0,8
01.09 Kultur- og underholdningstjenester....
01.10 Sports- og fritidstjenester....
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter....
0 Turistkonsum i alt1,82,62,82,0

Tabell 9 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2016201720182019
Overnattingsvirksomhet29 43131 04132 03334 330
Serveringsvirksomhet58 17261 19362 90466 650
Transport med jernbane6 7847 3387 7328 162
Transport med buss, sporvei og drosje28 43729 33830 81432 697
Transport med skip og ferger20 77822 01022 86024 500
Transport med fly34 15440 49344 54947 094
Utleie- og leasingvirksomhet43 82642 47445 11046 824
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet19 20519 99820 68020 565
Kultur- og underholdningsvirksomhet25 28625 95926 83528 692
Sport og annen fritidsvirksomhet12 67613 71314 29315 367
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE278 749293 557307 810324 880
Fastlands-Norge4 633 8504 829 5195 123 8215 400 764
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i Fastlands-Norge i alt. Prosent6,06,16,06,0
 
Totalt for næringer5 180 0905 465 3735 898 7456 059 526
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i alt. Prosent5,45,45,25,4

Tabell 10 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201720182019
Overnattingsvirksomhet1,32,65,0
Serveringsvirksomhet1,8-0,23,8
Transport med jernbane8,93,44,3
Transport med buss, sporvei og drosje0,34,24,9
Transport med skip og ferger2,20,91,5
Transport med fly19,611,5-0,7
Utleie- og leasingvirksomhet-2,33,6-0,1
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet-0,4-0,9-4,3
Kultur- og underholdningsvirksomhet0,21,24,0
Sport og annen fritidsvirksomhet4,32,23,4
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE3,13,12,1
Fastlands-Norge2,12,62,6

Tabell 11 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2016201720182019
Overnattingsvirksomhet12 53913 16813 22914 230
Serveringsvirksomhet28 70830 33931 11132 646
Transport med jernbane2 4551 3441 5841 646
Transport med buss, sporvei og drosje17 26917 59218 63819 461
Transport med skip og ferger6 9327 3176 8457 449
Transport med fly8 9588 5493 6197 030
Utleie- og leasingvirksomhet17 82918 72421 09121 898
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet3 2873 3783 3083 327
Kultur- og underholdningsvirksomhet13 34913 81513 58714 348
Sport og annen fritidsvirksomhet6 4657 0367 3197 931
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE117 792121 262120 331129 966
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 691 6042 792 0342 935 3783 068 407
Reiselivsnæringenes andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent4,44,34,14,2
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 098 1483 295 3823 553 9003 568 488
Reiselivsnæringenes andel av BNP. Prosent3,83,73,43,6

Tabell 12 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201720182019
Overnattingsvirksomhet-1,74,36,4
Serveringsvirksomhet1,20,73,8
Transport med jernbane-39,825,84,4
Transport med buss, sporvei og drosje0,29,24,6
Transport med skip og ferger-0,1-7,9-0,7
Transport med fly11,0-25,6-1,1
Utleie- og leasingvirksomhet9,010,1-0,2
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet-6,71,3-8,8
Kultur- og underholdningsvirksomhet-0,1-2,52,4
Sport og annen fritidsvirksomhet2,53,33,4
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE1,41,52,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2,02,22,3

Tabell 13 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)
2016201720182019
Overnattingsvirksomhet1 2761 7121 987...
Serveringsvirksomhet1 2851 5281 439...
Transport med jernbane-6 451-2281 678...
Transport med buss, sporvei og drosje1 7241 3961 546...
Transport med skip og ferger1 3163 5393 742...
Transport med fly1 4016991 075...
Utleie- og leasingvirksomhet16 2877 4239 708...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet411284271...
Kultur- og underholdningsvirksomhet1 6501 7221 640...
Sport og annen fritidsvirksomhet701 4141 694...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE18 96919 48924 780...
Fastlands-Norge603 186658 612688 909
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i Fastlands-Norge. Prosent3,13,03,6
 
Totalt for næringer780 832809 386850 304
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i alt. Prosent2,42,42,9

Tabell 14 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før
201720182019
Overnattingsvirksomhet30,913,2...
Serveringsvirksomhet16,2-7,4...
Transport med jernbane96,9802,1...
Transport med buss, sporvei og drosje-19,79,2...
Transport med skip og ferger164,91,6...
Transport med fly-51,952,3...
Utleie- og leasingvirksomhet-54,227,1...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet-32,7-6,6...
Kultur- og underholdningsvirksomhet284,0-5,3...
Sport og annen fritidsvirksomhet1 814,516,4...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE26,123,7...
Fastlands-Norge6,81,5

Tabell 15 
Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige

Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige
2016201720182019
Overnattingsvirksomhet22,222,522,723,2
Serveringsvirksomhet45,547,148,249,2
Transport med jernbane4,03,73,63,7
Transport med buss, sporvei og drosje29,329,229,429,8
Transport med skip og ferger11,111,211,211,2
Transport med fly6,05,96,26,4
Utleie- og leasingvirksomhet7,17,07,27,4
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet5,25,25,45,6
Kultur- og underholdningsvirksomhet23,824,625,325,9
Sport og annen fritidsvirksomhet8,48,68,68,9
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE162,6165,1167,9171,2
Fastlands-Norge2 299,82 326,62 365,52 410,1
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i Fastlands-Norge. Prosent7,17,17,17,1
 
Totalt for næringer2 345,62 370,92 409,72 454,8
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i alt. Prosent6,97,07,07,0

Tabell 16 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)
2016201720182019
Overnattingstjenester16 19217 25917 794...
Serveringstjenester58 51362 41462 732...
Transport med jernbane5 0925 4085 632...
Transport med buss og drosje25 35726 02927 213...
Transport med skip og ferger13 16313 78614 092...
Transport med fly26 36028 19829 868...
Utleie av transportmidler6 0476 4807 024...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester19 05919 78320 498...
Kultur- og underholdningstjenester15 82316 21516 719...
Sports- og fritidstjenester7 1387 7248 105...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER192 744203 296209 677...
Fastlands-Norge4 633 8504 829 5195 123 821
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i Fastlands-Norge. Prosent4,24,24,1...
 
Totalt for næringer5 180 0905 465 3735 898 745
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i alt. Prosent3,73,73,6...

Tabell 17 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201720182019
Overnattingstjenester1,44,1...
Serveringstjenester3,5-2,2...
Transport med jernbane7,82,1...
Transport med buss og drosje-0,24,1...
Transport med skip og ferger-0,9-1,4...
Transport med fly11,38,4...
Utleie av transportmidler5,911,8...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-0,7-0,7...
Kultur- og underholdningstjenester-0,6-0,6...
Sports- og fritidstjenester4,03,1...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER3,01,7...
Fastlands-Norge2,12,6

Om statistikken

Satellittregnskapet for turisme måler reiselivets betydning for norsk økonomi fra flere kanter. Regnskapet viser hvor mye som produseres i typiske reiselivsnæringer og av produkter som turister bruker mye. Regnskapet viser videre hvor mye norske og utenlandske turister bruker i Norge.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Alle begrepene er definert i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework’ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008) og ‘International Recommendations for Tourism Statistics 2008’ (FN, 2010). Nedenfor gjengis de mest sentrale begrepene.

En turist er definert som en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under et år. Både dags- og overnattingsturister er inkludert i turismebegrepet.

Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatører i internasjonale farvann.

Reiselivsnæringer defineres ut fra deres avhengighet og/eller betydning for turisme. Det er definert som næringer som produserer reiselivsprodukter og som trolig ikke ville eksistert uten etterspørselen fra turister. Næringene som er definert som reiselivsnæringer i Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for turisme og deres forbindelse med næringsstandarden er gitt nedenfor.

* Standard for næringsgruppering 2007.

Næringsspesifikasjon Næringskode i SN2007*
Overnattingsvirksomhet 55
Serveringsvirksomhet 56
Transport med jernbane 49.1+49.2
Transport med buss, sporvei og drosje 49.3
Transport med skip og ferger 50.1, 50.202, 50.203, 50.3, 50.4
Transport med fly 51
Utleie- og leasingvirksomhet 77
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet 79
Kultur- og underholdningsvirksomhet 90 + 91
Sport og annen fritidsvirksomhet 93

Reiselivsprodukter er definert som varer og tjenester som er karakteristiske for reiselivsnæringene og er spesielt relevante i reiselivssammenheng, som f.eks. hotelltjenester og transporttjenester. Full oversikt over karakteristiske reiselivsprodukter i nasjonalregnskapet er gitt nedenfor.

 
Produktkode Produktspesifikasjon
491000 Passasjertransport med jernbane
493200 Drosjetjenester og bilutleie med sjåfør
493900 Rutebiltransport
493930 Landtransport med passasjerer, ikke rutetrafikk
501010 Utenriks sjøfart, passasjertransport ellers og bilferging
503010 Innenriks sjøfart, passasjerer og bilferging
511010 Flyreiser, passasjerer
551000 Overnattingsvirksomhet
553000 Drift av campingplasser og turisthytter
561010 Servering ved spisesteder
561020 Servering ved gatekjøkken etc.
563000 Servering ved skjenkesteder
771100 Utleie av personbiler
772000 Utleie av husholdningsutstyr m.m.
791100 Reisebyråtjenester
791200 Turoperatørtjenester
799000 Turistkontor og turistrelaterte tjenester INAS
900100 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet
900102 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig konsum
900103 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig gebyr
900104 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt konsum
900105 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt gebyr
900200 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet
910000 Drift av biblioteker, museer o.a. kulturvirksomhet
910202 Museumstjenester, statlig konsum
910203 Museumstjenester, statlig gebyr
910204 Museumstjenester, kommunalt konsum
910205 Museumstjenester, kommunalt gebyr
931100 Drift av idrettsanlegg
931900 Andre sportsaktiviteter
932100 Drift av fornøyelsesetablissementer
932900 Andre fritidsaktiviteter

Standard klassifikasjoner

De viktigste klassifikasjonene knyttet til satellittregnskapet for turisme er gjengitt i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Den inneholder de viktigste definisjonene for avgrensing av etterspørselen som kan relateres til turisme. I tillegg definerer den hvilke produkter og næringer som skal inkluderes i turismens tilbudsside i satellittregnskapet for turisme.

Standardene for grupperinger av næringer, produkter, konsum, investering og realkapital i regnskapet generelt er for øvrig de samme som for nasjonalregnskapet ellers, se " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Deler av regnskapet er publisert på fylkesnivå for enkelte årganger. Fylkesfordelte tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene er publisert for årgangene hvor fylkesfordelte tall er utarbeidet. For 2007 og 1997 er det utarbeidet og publisert et mer omfattende fylkesfordelt satellittregnskap der også turistkonsumet er fordelt.

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering. Vanligvis i år t med endelige tall for årgangene fram til og med t-3, og foreløpige tall for t-2.

Internasjonal rapportering

Eurostat, OECD og World Tourism Organization (UNWTO).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Satellittregnskap for turisme er utarbeidet i tråd med internasjonale definisjoner og retningslinjer. Et fullstendig regnskap ble første gang publisert i 1997, med tidsserie tilbake til 1988.

Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan er det enkelte forhold som ikke så lett lar seg belyse, blant annet turisme. Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Den økonomiske effekten av at folk reiser kan ikke analyseres ved å se på en enkelt næring eller en enkelt gruppe varer og tjenester. Den økte etterspørselen som genereres ved at vi reiser retter seg mot en rekke ulike varer og tjenester. Det har derfor gjennom lang tid, både nasjonalt og internasjonalt, vært diskutert hva som skal inkluderes når den økonomiske effekten av turisme skal måles. Enkelte analyser av turismens effekt på økonomien har begrenset seg til kun å se på hotellnæringer, mens andre har inkludert alt fra kjøp av privatbiler til investeringer i næringer som leverer varer og tjenester til ulike reiselivsbedrifter.

Arbeid og planer innen internasjonale organisasjoner knyttet til utarbeiding av et rammeverk for satellittregnskap for turisme startet så smått opp i løpet av 1980-årene. OECD publiserte i 1991 en manual for utarbeiding av et økonomisk regnskap for turisme, basert på nasjonalregnskap (OECD, 1991). De anbefalte regnskapsoppstillingene i denne manualen ga ikke et fullt integrert satellittregnskap, men manualen var en solid byggestein for det senere arbeidet mot et satellittregnskap for turisme. I 1993 ble anbefalinger knyttet til turisme lagt frem og godkjent av internasjonale organisasjoner (FN, UNWTO, 1993). OECD og World Tourism Organization - UNWTO arbeidet etter dette parallelt med utarbeiding et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme, basert på et oppdatert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap (SNA93). UNWTO la frem sin endelige versjon av et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme i 1999 (UNWTO, 1999), mens OECD publiserte sin versjon like etter (OECD, 2000). Medlemslandene i disse organisasjonene forlangte imidlertid en felles versjon, og i 2001 fremla de internasjonale organisasjonene UNWTO, OECD, EUs statistiske organ Eurostat og FN et felles rammeverk i manualen ´Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2001).

Utgangspunktet i denne manualen er at den økonomiske effekten av turisme må knyttes til den økte etterspørselen reiseaktiviteten skaper. Manualen definerer blant annet hvilke reisende som skal inkluderes, hvilke varer og tjenester denne etterspørselen skal omfatte og hvordan effekten av denne kan måles og presenteres.

Da arbeidet med det norske satellittregnskapet for turisme startet opp, var det kun den tidligere manualen (OECD 1991), som var tilgjengelig, i tillegg til de internasjonale definisjonene knyttet til turisme i (UNWTO og FN, 1993). Norge var imidlertid tidlig ute med implementering av SNA93 i det norske nasjonalregnskapet, og hadde også dette som grunnlag for arbeidet. I tillegg har Norge vært en aktiv bidragsyter i det internasjonale arbeidet med utvikling av et internasjonalt rammeverk. Dermed er det norske satellittregnskapet for turisme i all hovedsak konsistent med det senere publiserte internasjonale rammeverket for utarbeiding av satellittregnskapet for turisme.

Brukere og bruksområder

Tall fra det norske satellittregnskapet for turisme benyttes av Nærings- og fiskeridepartementet og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner og andre private institusjoner, enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk utvikling innen reiseliv og turisme.

Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale retningslinjer og prinsipper. Dette muliggjør sammenligning over tid og mellom land. Statistikken benyttes av internasjonale institusjoner som EU, World Tourism Organization og OECD.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Satellittregnskapet for turisme er den integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og publiserte tall for satellittregnskapet er dermed konsistente med nasjonalregnskapets publiserte tallserier.

Endelige tall er basert på endelig nasjonalregnskap . De foreløpige tallene i satellittregnskapet er basert på kvartalsvis nasjonalregnskap . De fylkesfordelte tallene er basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap .

Ved sammenligning av tall fra satellittregnskapet for turisme (for eksempel tall for reiselivsnæringer) med tilsvarende tall for andre deler av økonomien belyst ved nasjonalregnskapet (andre næringer), er det imidlertid viktig å huske på at tall for turismerelaterte størrelser er integrert i de ordinære kontiene til nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA 2008) og the European System of National and Regional Accounts (ESA (2010). Se også " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Begrep knyttet til turisme er avgrenset av internasjonale definisjoner gitt av FN (2010) i International Recommendations for Tourism Statistics 2008. Rammen for satellittregnskapet for turisme, herav begrep og innhold knyttet til turismens etterspørselsside og tilbudsside er videre avgrenset i internasjonale rammeverk for utarbeiding av nasjonale satellittregnskap for turisme (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Etterspørselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt på ulike varer og tjenester. Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport internasjonalt med norske operatører.

Samlet turistkonsum er videre inndelt i utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum og norske næringers utgifter til forretningsreiser.

Utlendingers turistkonsum omfatter forbruksutgifter som knyttes til reisen til Norge. Utgiftene omfatter alle utgifter uavhengig av om de er forhåndsbetalte eller betales under oppholdet. I tillegg inkluderes utgifter til varer og tjenester i tilknytning til reisen som er produsert av norske produsenter, men betalt og konsumert før ankomst i Norge, dvs. varer og tjenester som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Det kan eksempelvis være transporttjenester som produseres av norske operatører.

Nordmenns turistkonsum er først og fremst knyttet til reiser og aktivitet i Norge, men turistkonsumet omfatter også utgifter som betales i Norge i forbindelse med reiser til utlandet, for eksempel utgifter til pakketurer og transport til og fra utlandet. Derimot er nordmenns utgifter som påløper i utlandet utelatt.

Norske næringers utgifter til forretningsreiser omfatter alle utgifter i forbindelse med en reise som er betalt av arbeidsgiver. Private utgifter under reisen inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.

I tråd med internasjonale anbefalinger er en rekke næringer definert som reiselivsnæringer og en gruppe varer og tjenester er definert som reiselivsprodukter. Dette definerer tilbudssiden i satellittregnskapet. For reiselivsnæringene er tall for produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og investeringer presentert og for reiselivsproduktene er produksjonen beregnet.

Datakilder og utvalg

Satellittregnskapet for turisme er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i regnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Det betyr videre at vi i beregningene kan nyttiggjøre oss av en unik datamengde og et system som sikrer at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel av alle varer og tjenester som inngår i satellittregnskapet.

Eksempelvis finnes alle tallene for produksjon av reiselivstjenester i nasjonalregnskapet, men tallene er ikke publisert på en form som egner seg for å belyse turisme. For enkelte størrelser må det foretas en finere fordeling enn det som ellers ville være gitt i nasjonalregnskapet, og da benyttes alle relevante tilgjengelige datakilder. Eksempelvis er forbruksundersøkelser blant turister brukt for å beregne turistkonsumet.

For de delene av nasjonalregnskapet som er relevant i turismesammenheng er strukturstatistikk for næringer definert som reiselivsnæringer og forbruksundersøkelsen fra SSB hovedkildene. I tillegg benyttes overnattingsstatistikk, statistikk over antall reisende med blant annet fly og båt og forbruksundersøkelsen blant turister foretatt av SSB, Innovasjon Norge, Avinor og Transportøkonomisk institutt.

Datainnsamling, editering og beregninger

Satellittregnskapet for turisme bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. I tillegg benyttes annen relevant informasjon som for eksempel forbruksundersøkelser av turister, se punkt om datakilder.

Tallene til satellittregnskapet for turisme blir kvalitetsvurdert og avstemt i utarbeidelsen nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.

Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for turisme. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra forbruksundersøkelser blant turister, overnattingsstatistikk og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregningene.

Tallene i satellittregnskapet for turisme lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i fjorårets priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 foretak innen det området det leveres statistikk for.

I de tilfeller der dette er relevant for satellittregnskapet for turisme, vil tallene aggregeres i publiseringen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Et av hovedformålene med satellittregnskapet for turisme er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Regnskapet er derfor i stor grad sammenlignbart med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.

Det har vært flere revisjoner av nasjonalregnskapet siden de første tidsseriene for satellittregnskapet for turisme ble publisert for perioden 1988 til 2001. Dette har medført brudd i tidsseriene til satellittregnskapet.

De internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme ble endret i 2008. Disse ble innarbeidet i hovedrevisjonen 2011 sammen med de endrede standardene for nasjonalregnskapet. 

Etter hovedrevisjonen i 2011 ble det utarbeidet en overlappende årgang for 2007 og etter hovedrevisjon 2014 ble det utarbeidet en overlappende overgang for 2011. Dette kan hjelpe brukerne med å sammenligne tidsseriene over de respektive bruddene.

Etter hovedrevisjonen 2019, som innebar endringer i tall for sysselsetting, produksjon og bruttoprodukt, ble 2011 beholdt som overlappende år og tidsseriene 2011-2017 ble oppdatert.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kvaliteten på nasjonalregnskapstall er avhengig av et godt og dekkende statistikkgrunnlag. Dette gjelder også tallene i satellittregnskapet for turisme. På områder der statistikkgrunnlaget regnes som usikkert, vil også usikkerheten i tallene fra satellittregnskapet for turisme være stor.

Nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger.

Revisjon

Tallene i satellittregnskapet hentes fra detaljer i nasjonalregnskapet og vil dermed endres ved løpende revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapet er i tillegg til løpende revisjoner av foreløpige tall frem til endelige tall gjenstand for revisjon av også tilbakegående tallserier med jevne mellomrom. Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre "hovedrevisjoner" om lag hvert femte år. Nasjonalregnskapet gjennomgår også større revisjoner når de internasjonale retningslinjene endres vesentlig.

Det foretas også endringer i de internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme. Vanligvis revideres ikke allerede publiserte endelige tall som følge av slike endringer. Dette ble unntaksvis gjort for referanseåret 2007 i forbindelse med hovedrevisjonen 2011, hvor FNs Tourism Satellite Account: Recommended Methodological Framework 2008 også ble innarbeidet.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB