Innvandring og innvandrere

51 200 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i 2024. Dette er en klar nedgang sammenlignet med de to foregående årene. Den lavere innvandringen skyldes først og fremst færre ukrainske flyktninger, men også færre som innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2025.

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

I denne rapporten ser vi på ukrainske flyktninger som kom i perioden fra etter den fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022 til utgangen av 2023.

Ved utgangen av 2024 var i alt 54 prosent av flyktningene fra Ukraina i jobb etter avsluttet introduksjonsprogram. Ukrainske kvinner bruker i gjennomsnitt én måned mer enn de ukrainske menn på å få sin første jobb etter gjennomført program.

Fra 1996 til 2023 har 11 700 flyktninger blitt bosatt i Norge som mindreårige uten medfølgende foreldre. Det er stor variasjon i hvor mange som bosettes hvert år og hvilken landbakgrunn de har. I 2022 og 2023 kom det flest fra Ukraina – samlet nesten 900 personer. Et flertall av disse var gutter i alderen 16-17 år.

I 2024 var det i underkant av 18 200 utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge. Det er en liten økning sammenliknet med 2023. Utstasjonerte fra Sør-Korea og Portugal sto for halvparten av denne økningen.

Denne rapporten undersøker sammenhengen mellom innvandring og inntektsulikhet i Norge i perioden1993–2022.

Andelen sysselsatte flyktninger i alderen 15–66 år har vært synkende de siste årene. I 2023 var den om lag 50 prosent, som var over 5 prosentpoeng lavere enn i 2021.

4 av 10 innvandrere klarer ikke å betale en større uforutsett utgift. Mange er også mindre fornøyd med egen økonomi sammenliknet med øvrig befolkning. De med kort botid og flyktninger er dårligst stilt.