Oppdatering av statistikkbanktabeller

Statistikkbanktabellene 10173 og 10174 ble oppdatert 9. desember. Oppdateringen gjelder nye foreløpige tall for året 2020 og reviderte endelige tall for 2019.

Utenriksregnskap

Oppdatert: 1. desember 2021

Neste oppdatering: 2. mars 2022

Driftsbalanse overfor utlandet
Driftsbalanse overfor utlandet
3. kvartal 2021
148 337
millioner kroner

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
3. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital5 355-21 9668 411-4 407-31 724
Annen kapital-9 26683723 19130 62823 999
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital25 30322 603-115 796-142 381-68 591
Aksjer og annen egenkapital3 0441 431-134 816-165 481-84 439
Verdipapirfondsandeler22 25921 17219 02023 10015 848
Obligasjoner og sertifikater-49 517104 6639 470176 633200 948
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital00000
Kontanter og bankinnskudd68 117-27 10899 98048 56661 835
Lån-72 97063 205106 174-54 290-106 698
Varekreditter6 36015 59410 7831 67736 292
Annen kapital20 788-65 95055 22133 01924 070
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)5-1 3032517046 896
Reserveposisjon i IMF-871 426-347360-32
Andre internasjonale reserver-22 111-17 91825 55524 7953 757
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital6 9189 84219 36342 03315 743
Reinvestert fortjeneste-3 785-3 785-3 668-3 668-3 668
Annen kapital17 108-18 3111 56015 20225 449
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital88316 34243 51726 244-19 161
Aksjer og annen egenkapital1 9006 39034 00816 155-17 580
Verdipapirfondsandeler-1 0179 9529 50910 089-1 581
Obligasjoner og sertifikater120 183-19 36433 279-13 98644 147
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital00000
Kontanter og bankinnskudd-123 13138 79562 46358 250-41 498
Lån-69 881171 035-117 941-74 17136 538
Varekreditter3 4236 537-4 433-1 7801 207
Annen kapital8 814-62 99887 98136 009-22 249
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)000043 856
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET9 450-66 55097 54027 586106 818
1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
Standardtegn i tabeller
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
3. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 543 5781 511 0211 529 5401 541 8061 520 204
Annen kapital699 300684 198694 524730 109756 463
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital8 793 9019 310 2349 546 81510 062 7599 994 733
Aksjer og annen egenkapital8 377 5838 862 6979 069 4139 541 7879 453 066
Verdipapirfondsandeler416 318447 537477 402520 972541 667
Obligasjoner og sertifikater4 165 8284 076 9733 907 2804 154 5414 353 757
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital2 3222 3222 3222 3222 322
Kontanter og bankinnskudd921 534843 799916 746976 9251 044 392
Lån615 575649 402745 175695 800593 954
Varekreditter72 30382 47392 35594 849132 265
Annen kapital428 176329 753355 532372 263396 945
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)21 46118 85818 48018 88165 045
Reserveposisjon i IMF12 36812 92012 30312 82212 851
Andre internasjonale reserver661 960610 406622 375663 835671 163
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 152 2521 192 0751 224 8051 274 1781 267 717
Annen kapital746 547713 152707 802725 663754 403
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital950 3571 052 3331 133 7211 203 5371 237 887
Aksjer og annen egenkapital799 492907 773973 7961 021 3991 057 737
Verdipapirfondsandeler150 865144 560159 925182 138180 150
Obligasjoner og sertifikater2 874 2942 696 2802 659 7792 682 3042 740 551
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital00000
Kontanter og bankinnskudd1 542 7771 518 9931 561 7961 628 0971 595 047
Lån656 716800 329678 492606 018645 899
Varekreditter45 40250 20744 86743 44544 940
Annen kapital387 022341 965379 431398 570387 465
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)20 62019 34118 92719 16363 579
NETTOFORDRINGER9 547 0339 733 64010 020 43210 733 17210 793 930
Standardtegn i tabeller
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
Drifts- og kapitalregnskap
3. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Eksport i alt256 347300 391327 574354 449442 854
¬ Eksport av varer (FOB)177 906217 253251 465272 787350 162
¬¬ Råolje og naturgass, eksport79 522107 994137 031152 108219 736
¬¬ Skip, eksport2 0591 0961 5002 7857 828
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport76968787100
¬¬ Andre varer, eksport96 249108 067112 847117 807122 498
¬ Eksport av tjenester78 44183 13876 10981 66292 692
¬¬ Bruttofrakter, eksport23 51823 64223 32927 09230 923
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport5 3675 2554 2505 2416 401
¬¬ Rørtransport, eksport3 2823 2823 0892 9673 317
¬¬ Reisetrafikk, eksport5 0562 4452 0852 3717 312
¬¬ Samferdsel, eksport8 2068 9487 2587 3078 405
¬¬¬ Landtransport, eksport1 3551 4761 3281 4691 335
¬¬¬ Supply, eksport2 9743 5922 8172 4533 052
¬¬¬ Luftfart, eksport1 6201 5581 3981 3961 907
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport1 7001 6751 0981 3701 500
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport557647617619611
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport20 10223 80322 23122 41621 916
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport7 5487 8009 3768 7908 312
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport4 9646 5895 1305 2774 792
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport8571 1398521 2931 145
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport6 7338 2756 8737 0567 667
¬¬ Tjenester ellers, eksport12 91015 76313 86614 26814 417
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport2 9413 3213 2683 0383 403
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 5711 7581 9232 1402 078
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport8441 674692909918
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport394485354235555
¬¬¬ Teletjenester, eksport1 9521 7281 7262 0872 043
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport4 1935 6974 5914 7134 311
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport1 0151 1001 3121 1461 109
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB77 13581 72874 73379 78091 008
Import i alt274 903293 894265 305292 904313 124
¬ Import av varer (CIF)200 185213 051198 281221 635228 198
¬¬ Skip, import3 9134 3744 2682 6574 623
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import2 7721 8221 9652 8943 654
¬¬ Andre varer, import193 500206 855192 048216 084219 921
MEMO: Import av varer FOB193 529206 007191 281213 870220 106
¬ Import av tjenester74 71880 84367 02471 26884 926
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import11 00012 74210 58512 50014 000
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import6 4827 2875 2375 7506 849
¬¬ Reisetrafikk, import5 8452 4111 4431 83810 686
¬¬ Samferdsel, import3 6033 9893 8514 0964 914
¬¬¬ Landtransport, import1918191919
¬¬¬ Sjøfart, import286286286286286
¬¬¬ Luftfart, import402238147265595
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import2 7313 2153 2153 3433 787
¬¬¬ Post og budtjenster, import165232184183227
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import21 87026 06822 14823 06522 368
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import5 2035 6296 5215 5785 392
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import3 7424 4133 6214 1753 584
¬¬¬ Forskning og utvikling, import8691 9911 0041 044980
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import12 05614 03511 00212 26812 412
¬¬ Tjenester ellers, import25 91828 34623 76024 02026 109
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import5 2515 7014 8234 7524 807
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 1171 1401 1681 4201 293
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import486545460500485
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import3 8104 9023 8823 9184 143
¬¬¬ Teletjenester, import1 3491 2181 2691 1561 546
¬¬¬ Informasjonstjenester, import10 82712 4129 2909 65810 731
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 0782 4282 8682 6163 104
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB80 06886 47772 64877 15191 334
Vare- og tjenestebalansen-18 5566 49762 26961 545129 730
¬ Varebalansen-22 2794 20253 18451 152121 964
¬ Tjenestebalansen3 7232 2959 08510 3947 766
Inntekter fra utlandet81 60084 37391 365113 04993 603
¬ Lønnsinntekter1 3971 3941 4631 4261 439
¬ Renteinntekter30 89128 89127 01626 67128 134
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer3 1853 8492 9463 0583 254
¬¬Renteinntekter på andre investeringer27 70625 04224 07023 61324 880
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt51 44653 82157 97585 88364 931
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer7 79122 57411 96126 88015 645
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer43 65531 24746 01459 00349 286
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-12 653-12 653-12 647-12 647-12 647
¬ Løpende overføringer, inntekt10 51912 92017 55811 71611 746
Utgifter til utlandet55 48690 43156 94370 18574 996
¬ Lønnsutgifter9 0289 6037 4868 0728 803
¬ Renteutgifter12 79013 00415 09013 87211 919
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer3 5403 8153 0342 4582 902
¬¬Renteutgifter på andre investeringer9 2509 18912 05611 4149 017
¬ Aksjeutbytte mv., utgift10 99829 1309 49622 20226 499
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer10 00915 7281 88710 92121 973
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer98913 4027 60911 2814 526
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift-3 244-3 168-3 114-2 381-3 087
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift8 34122 65610 09811 41212 322
¬ Andre løpende overføringer, utgift17 57319 20617 88717 00818 540
Rente- og stønadsbalansen35 5233 42743 95553 13028 167
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto41 50922 88444 84959 56837 723
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-15 395-28 942-10 427-16 704-19 116
Driftsbalansen overfor utlandet16 9679 924106 224114 675157 897
Kapitaloverføringer til utlandet, netto1011 083504
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto20-11-8-80
Netto finansinvestering16 9379 934105 149114 633157 893
MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
Rente- og stønadsbalansen26 114-6 05834 42242 86418 607
Driftsbalansen overfor utlandet7 55843996 691104 409148 337
Netto finansinvestering7 52844995 616104 367148 333
Standardtegn i tabeller
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201920202019202020192020
Verden138 754-2 475-85 957-26 173103 23122 695
EU269 280122 066-90 201-41 22198 1287 367
Andre europeiske land-16 021-8 243-2 884587-6 829-2 925
Afrika2 3461 7983 1283 73418 65512 321
Nord-Amerika-30 377-34 62010 59010 99670 71473 813
Sentral- og Sør-Amerika-11 889-11 500103 701-9 664-4 175
Asia, Oceania og Polare regioner-61 302-60 406-3 6194 548-8 690-8 994
Tallene rettet 27. mai. 2021.
Standardtegn i tabeller
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
2. kvartal 20213. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Fordringer
Alle land19 347 37519 564 7202 271 9152 276 66714 217 30014 348 4902 162 6222 190 504695 538749 059
USA6 067 2636 234 722271 850275 5145 293 8675 355 666155 629254 418345 917349 124
Storbritannia1 438 2841 425 476172 059177 107863 976882 032348 545311 62053 70454 717
Japan1 026 2381 071 89314 71412 023957 2131 000 5804 5079 10849 80450 182
Tyskland1 244 3011 164 41350 62150 611711 766707 278405 100329 35876 81477 166
Sverige1 148 2241 191 760227 951230 520575 044598 568343 732361 1521 4971 520
Sveits483 063486 90416 00117 546437 356434 32425 14130 3964 5654 638
Kina176 978164 5998 0397 996161 488148 6524 7295 1812 7222 770
Gjeld
Alle land8 614 2038 770 7901 999 8412 022 1203 885 8413 978 4382 728 5212 770 23200
Luxemburg1 048 3311 052 40752 28750 572945 191953 77150 85348 06400
Storbritannia889 2641 015 32190 459122 627471 473553 804327 332338 89000
USA988 1231 080 297100 849115 769590 490667 810296 784296 71800
Sverige916 409908 960128 329139 655197 999207 780590 081561 52500
Kina16 59216 6539 52010 0231 4741 6095 5985 02100
Standardtegn i tabeller
Utenlandsgjeld. Millioner kroner
Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
4. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Offentlig forvaltning836 956817 613747 143743 043
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater11 26811 18215 22619 740
Lån231 279182 87078 632102 579
Varekreditter1000
Annen kapital30 913113 357132 04297 362
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater376 924370 286352 377353 588
Lån186 571139 918168 866169 774
Varekreditter0000
Annen kapital0000
Norges bank35 95124 26941 65892 410
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd24193224
Obligasjoner og sertifikater0000
Lån0000
Varekreditter0000
Annen kapital16 5635 30422 41628 763
Lang sikt
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)19 34118 92719 16363 579
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater0000
Lån23194744
Varekreditter0000
Annen kapital0000
Banker og kredittforetak3 485 4433 471 8473 539 3423 560 177
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd1 370 9891 428 5001 487 8981 454 483
Obligasjoner og sertifikater139 618187 389196 072224 810
Lån0000
Varekreditter0000
Annen kapital251 808210 940186 907194 588
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd147 980133 277140 167140 540
Obligasjoner og sertifikater1 575 0481 511 7411 528 2981 545 756
Lån0000
Varekreditter0000
Annen kapital0000
Andre sektorer1 099 5421 061 8971 082 6821 115 153
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater8 9069 62512 79911 160
Lån27 65123 02830 94036 284
Varekreditter50 20644 86743 44544 940
Annen kapital72 68781 00388 63997 510
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater584 516569 556577 532585 497
Lån354 805332 657327 533337 218
Varekreditter0000
Annen kapital7711 1611 7942 544
Direkteinvesteringer713 152707 802725 663754 403
SUM TOTAL6 171 0446 083 4286 136 4886 265 186
1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

  • Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.
  • Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
  • Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

Beholdning

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

Transaksjon

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer. Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

Inntekter og utgifter

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

Fordringer og gjeld

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

Dobbelt bokholderi

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

  1. Driftsbalansen
    1. Varer- og tjenestebalansen
    2. Rente- og stønadsbalansen
  2. Saldo kapitalkonto
  3. Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet
  4. Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):
    1. Direkteinvesteringer
    2. Porteføljeinvesteringer
    3. Andre finansinvesteringer
    4. Internasjonale reserver
  5. Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet
  6. Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

  1. Beholdninger ved inngangen til perioden
  2. Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)
  3. Opptak av gjeld
  4. Gevinster, tap og andre endringer, netto
  5. Beholdninger ved utgangen av perioden

Følgende definisjoner gjelder

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet, og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 = 3

4 (fordringer – gjeld) = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

(3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden. Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer beregnes i drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

    Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

    Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se sektorgruppering.

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (Categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på ISO 3166.

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer:

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Porteføljeinvesteringer:

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

Andre finansinvesteringer:

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

Internasjonale reserver:

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

Finansobjekter:

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver:

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – Special Drawing Rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

Verdivurdering

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid ved hjelp av relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Navn: Utenriksregnskap

Emne: Utenriksøkonomi

2. mars 2022

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat (EUs statistikkbyrå) har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Ikke relevant

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

De viktigste EU-reguleringene er:

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkteinvesteringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

  • Statistikk over utenrikshandel med varer
  • Petroleumsstatistikk
  • Utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak
  • Strukturstatistikk for sjøfart
  • Offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk
  • Rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT, PORT)
  • Reiseundersøkelsene

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

  • Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

  • Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

  • Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapportert omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er oppvektingen plassert under «andre volumendringer».

  • Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

  • Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

  • En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken. For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak.

Beregninger

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:



Driftsregnskapet

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste:

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.



Finansregnskapet

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner:

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

Omvurderinger:

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak:

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke per i dag.

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970.

Se de historiske tabellene:

  • 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet
  • 24.20 og 24.21 - her er det balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser. Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

Kontakt