Utsatt publisering

Kommende publisering er utsatt fra 1. til 7. juni 2023.

Utenriksregnskap

Oppdatert: 1. mars 2023

Endret:

Neste oppdatering: 7. juni 2023

Driftsbalanse overfor utlandet
Driftsbalanse overfor utlandet
4. kvartal 2022
361 204
millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
4. kvartal 20211. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 2022
Driftsregnskapet overfor utlandet:
Driftsbalansen249 850411 655364 571611 042380 492
Vare- og tjenestebalansen266 663372 084327 753554 272324 652
Rente- og stønadsbalansen-16 81339 57136 81856 77055 840
Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto89268431502 532
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner249 842410 729363 728610 892377 960
MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
Driftsbalansen230 844392 890344 547592 003361 204
Rente- og stønadsbalansen-35 81920 80616 79437 73136 552
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner230 836391 964343 704591 853358 672
Finansregnskapet overfor utlandet:
Beholdning ved inngangen til kvartalet10 855 92711 659 28810 901 03210 772 60611 551 644
Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner210 168363 955235 775542 333290 760
Andre endringer593 193-1 122 211-364 201236 705-183 140
Beholdning ved utgangen av kvartalet11 659 28810 901 03210 772 60611 551 64411 659 264
Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)-20 668-28 009-107 929-49 520-67 912
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
    4. kvartal 20211. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 2022
    Fordringer
    Direkteinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital855-4 39926 73327 25343 575
    Annen kapital76 405-1 76926 56678 703-48 131
    Porteføljeinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital23 13856 061127 341240 044315 358
    Aksjer og annen egenkapital-84953 226128 060238 897324 051
    Verdipapirfondsandeler23 9872 835-7191 147-8 693
    Obligasjoner og sertifikater376 82685 019188 330246 787361 030
    Andre finansinvesteringer
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd-147 938131 49417 732145 284-250 531
    Lån141 28724 85184 707-31 656109 616
    Varekreditter48 80621 440-32 84021 707-8 747
    Annen kapital-23 408178 00923 984300 290-174 034
    Internasjonale reserver
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)898-1 2131 3163501 524
    Reserveposisjon i IMF-124245498-14310
    Andre internasjonale reserver-14 840-1 89723 82135 364-86 439
    Gjeld
    Direkteinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital63 469-30 26754 79713 8728 804
    Reinvestert fortjeneste13 41513 41513 41513 41513 415
    Annen kapital-27 888-26 11322 19827 918-21 145
    Porteføljeinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital41 8256 06627 7461 713-15 539
    Aksjer og annen egenkapital34 4115 52726 259693-19 884
    Verdipapirfondsandeler7 4145391 4871 0204 345
    Obligasjoner og sertifikater-58 87229 609-3 61280 36952 773
    Andre finansinvesteringer
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd-96 362139 34195 09311 149-89 684
    Lån378 496-194 68060 082128 152157 749
    Varekreditter9 702-8 594-2 57411 254-3 616
    Annen kapital-39 543209 443-4 229248 763-116 195
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)00000
    NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET210 168363 955235 775542 333290 760
    1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    4. kvartal 20211. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 2022
    Fordringer
    Direkteinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 623 3391 623 1781 675 0391 722 9701 753 601
    Annen kapital848 602842 546900 167999 388932 901
    Porteføljeinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital10 650 9719 937 5639 555 0219 892 69010 225 717
    Aksjer og annen egenkapital10 058 2009 369 8809 011 8589 347 5739 686 983
    Verdipapirfondsandeler592 771567 683543 163545 117538 734
    Obligasjoner og sertifikater4 749 6624 571 8424 871 5455 211 7865 333 120
    Andre finansinvesteringer
    Annen egenkapital2 5172 5172 5172 5172 517
    Kontanter og bankinnskudd891 4151 003 2891 094 3931 287 810999 257
    Lån731 261746 649870 738862 754950 201
    Varekreditter183 620201 914185 624216 778199 489
    Annen kapital368 927533 876697 3361 097 751789 223
    Internasjonale reserver
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)66 20763 62170 43375 18772 328
    Reserveposisjon i IMF12 77612 75914 37415 25514 684
    Andre internasjonale reserver665 942625 653688 749761 002624 275
    Gjeld
    Direkteinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 393 7381 405 7291 442 9231 368 8121 386 023
    Annen kapital744 549711 392764 877813 273769 496
    Porteføljeinvesteringer
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 330 6141 366 1511 296 7281 280 8631 326 421
    Aksjer og annen egenkapital1 154 7321 206 0961 143 9961 134 9461 171 921
    Verdipapirfondsandeler175 882160 055152 732145 917154 500
    Obligasjoner og sertifikater2 675 3542 646 6402 807 7282 989 5362 952 793
    Andre finansinvesteringer
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd1 496 7401 618 2291 794 7831 857 4671 711 959
    Lån1 022 074821 541921 3451 082 9741 197 931
    Varekreditter56 00546 86246 94459 84354 670
    Annen kapital339 465572 661694 5281 055 006756 761
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)63 82462 49567 88772 29468 205
    NETTOFORDRINGER11 659 28810 901 03210 772 60611 551 64411 659 264
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap
    4. kvartal 20211. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 2022
    Eksport i alt611 059700 673701 889958 824739 169
    ¬ Eksport av varer (FOB)505 187596 993577 886817 349610 258
    ¬¬ Råolje og naturgass, eksport360 130451 552427 480652 766441 119
    ¬¬ Skip, eksport6 0721 310405474274
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport97112143154127
    ¬¬ Andre varer, eksport138 888144 020149 858163 955168 739
    ¬ Eksport av tjenester105 872103 679124 003141 475128 911
    ¬¬ Bruttofrakter, eksport31 32934 84543 81444 87340 940
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport6 8916 1005 9327 5897 664
    ¬¬ Rørtransport, eksport3 1272 9862 9733 3073 329
    ¬¬ Reisetrafikk, eksport4 9706 85413 60624 2697 880
    ¬¬ Samferdsel, eksport10 1258 48010 44912 29012 089
    ¬¬¬ Landtransport, eksport1 5401 2221 3501 4011 398
    ¬¬¬ Supply, eksport3 8502 6032 8023 6232 478
    ¬¬¬ Luftfart, eksport2 3291 5012 4853 0323 682
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport1 7242 4753 1223 5743 812
    ¬¬¬ Post og budtjenster, eksport682679690660719
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport25 89422 22324 73725 45229 846
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport8 2268 2988 7028 3898 535
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport6 5025 8807 1877 4159 064
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport1 5771 2218741 0021 438
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport9 5896 8247 9758 64710 809
    ¬¬ Tjenester ellers, eksport20 84319 22820 68421 37424 622
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport5 1454 7774 5785 5476 472
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport2 5322 4422 7942 1252 459
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 2831 1631 6401 6591 508
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport870777775341458
    ¬¬¬ Teletjenester, eksport2 1332 0662 3012 3312 332
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport7 6896 7836 5216 8298 746
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport1 1911 2202 0762 5422 646
    MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB104 003101 292121 209139 070126 223
    Import i alt344 396328 589374 136404 552414 517
    ¬ Import av varer (CIF)239 786232 638250 897267 171283 614
    ¬¬ Skip, import4 7462 4231 7011 5381 421
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import1 8632 8261 7301 4922 269
    ¬¬ Andre varer, import233 177227 389247 466264 141279 924
    MEMO: Import av varer FOB230 871223 576241 147257 186273 985
    ¬ Import av tjenester104 61095 951123 239137 381130 903
    ¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import13 89112 87613 53617 69616 301
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 1366 1636 8177 0658 063
    ¬¬ Reisetrafikk, import18 38817 07037 22545 47735 138
    ¬¬ Samferdsel, import6 0615 0006 9147 2007 402
    ¬¬¬ Landtransport, import819191918
    ¬¬¬ Sjøfart, import80200200200200
    ¬¬¬ Luftfart, import1 6121 3102 5072 3412 401
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import4 0733 2063 9274 4654 443
    ¬¬¬ Post og budtjenster, import288265261175340
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, import26 20222 64524 70624 89027 398
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import5 9086 3956 4646 0026 985
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import4 8583 6534 2474 4384 821
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, import1 1591 2521 4641 5382 043
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import14 27711 34512 53112 91213 549
    ¬¬ Tjenester ellers, import32 93232 19634 04135 05136 600
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import5 5994 6765 5236 8027 161
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 3601 5601 7801 5561 592
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import592622847652722
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import5 3574 8654 8885 0115 379
    ¬¬¬ Teletjenester, import1 6311 3651 8151 7441 627
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, import14 85515 33415 11415 13916 621
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 5383 7744 0744 1483 498
    MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB111 656102 626130 195144 961137 844
    Vare- og tjenestebalansen266 663372 084327 753554 272324 652
    ¬ Varebalansen265 401364 355326 989550 178326 644
    ¬ Tjenestebalansen1 2627 7287644 094-1 992
    Inntekter fra utlandet147 801107 297157 787147 164179 714
    ¬ Lønnsinntekter1 4511 5171 4891 5051 516
    ¬ Renteinntekter29 01328 36837 47646 76995 089
    ¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer4 1914 6175 0326 6068 989
    ¬¬Renteinntekter på andre investeringer24 82223 75132 44440 16386 100
    ¬ Aksjeutbytte mv., inntekt106 92764 127103 58682 93967 956
    ¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer72 52113 13827 40028 63428 745
    ¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer34 40650 98976 18654 30539 211
    ¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-4 826-4 826-4 826-4 826-4 826
    ¬ Løpende overføringer, inntekt15 23618 11120 06220 77719 979
    Utgifter til utlandet183 62086 491140 993109 433143 162
    ¬ Lønnsutgifter9 9578 70111 13911 59012 068
    ¬ Renteutgifter15 08016 58919 27628 57240 690
    ¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer3 4772 6343 0523 6104 902
    ¬¬Renteutgifter på andre investeringer11 60313 95516 22424 96235 788
    ¬ Aksjeutbytte mv., utgift104 14719 21859 64019 88931 284
    ¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer96 99815 11535 64812 02418 934
    ¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer7 1494 10323 9927 86512 350
    ¬ Reinvestert fortjeneste, utgift14 18013 93915 19814 21314 462
    ¬ Løpende offentlige overføringer, utgift19 7638 32615 03113 12824 474
    ¬ Andre løpende overføringer, utgift20 49319 71820 70922 04120 184
    Rente- og stønadsbalansen-16 81339 57136 81856 77055 840
    ¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto-10 79930 73932 47252 12361 231
    ¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-25 020-9 933-15 678-14 392-24 679
    Driftsbalansen overfor utlandet249 850411 655364 571611 042380 492
    Kapitaloverføringer til utlandet, netto549588031642 572
    Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto-46-3240-14-40
    Netto finansinvestering249 842410 729363 728610 892377 960
    MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
    Rente- og stønadsbalansen-35 81920 80616 79437 73136 552
    Driftsbalansen overfor utlandet230 844392 890344 547592 003361 204
    Netto finansinvestering230 836391 964343 704591 853358 672
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
    202020212020202120202021
    Verden18 461551 443-50 767-11 09138 165566 673
    EU124 558624 536-62 443-39 424-16 992482 112
    Andre europeiske land-5 540-12 3531 9691 566-540-8 150
    Afrika1 88710 7273 4214 65713 00135 035
    Nord-Amerika-19 333-14 6566 30114 957105 07694 549
    Latin-Amerika og Karibia-11 395-9 6373 0712 423-5 486-1 491
    Asia, Oseania og polare områder-71 345-61 3912 19611 311-16 754-6 131
    Tallene for 2020 ble korrigert den 22. desember 2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner1
    I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
    3. kvartal 20224. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 2022
    Fordringer
    Alle land22 169 52321 920 8292 722 3582 686 50215 104 47615 558 8373 491 2452 964 203851 444711 287
    USA7 113 4186 812 837354 228377 9095 969 7385 827 098402 001283 865387 451323 965
    Storbritannia1 644 1911 573 413202 478207 139813 822901 386547 981422 44079 91042 448
    Japan1 189 6781 275 06312 12811 8961 122 8941 213 8509 4536 89345 20342 424
    Tyskland1 375 1071 390 038142 328146 467678 187777 029470 023388 47184 56978 071
    Sverige1 254 6631 280 291281 289280 785514 134631 091457 996367 3471 2441 068
    Sveits524 568519 14225 24719 589465 172470 19630 47425 7193 6753 638
    Kina169 091169 09111 62711 835141 894144 9475 3782 72510 1929 584
    Gjeld
    Alle land10 617 87910 261 5652 182 0852 155 5194 270 3994 279 2144 165 3953 826 83200
    Luxemburg1 301 6791 292 91053 62052 0261 164 8801 166 65683 17974 22800
    Storbritannia1 584 1981 510 513121 79972 246629 414622 109832 985816 15800
    USA1 490 9891 359 149117 353120 282804 848816 684568 788422 18300
    Sverige1 086 8511 041 545180 347193 578220 227196 926686 277651 04100
    Kina33 17031 15825 02524 7143 0742 6825 0713 76200
    1Grunnet omlegging i en av datakildene tas det forbehold om usikkerhet i landfordelingen. Revisjoner vil kunne forekomme ved neste publisering.
    Tall for landfordelte beholdninger ble publisert 1. mars 2023 kl. 11.40.
    Standardtegn i tabeller
  • Utenlandsgjeld. Millioner kroner
    Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
    1. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 2022
    Offentlig forvaltning974 2491 075 2481 382 9501 327 798
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater19 39614 72215 26411 337
    Lån215 535298 731435 632506 628
    Varekreditter0213
    Annen kapital166 112161 366299 62996 565
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater372 148367 313379 629388 667
    Lån201 058233 114252 793324 598
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Norges bank89 23695 259111 37583 660
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd8867
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån0000
    Varekreditter0000
    Annen kapital26 66127 30739 02215 411
    Lang sikt
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)62 49567 88772 29468 205
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån72575337
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Banker og kredittforetak3 521 2453 924 2764 186 9343 861 837
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd1 464 0621 623 8861 679 9071 559 323
    Obligasjoner og sertifikater201 678193 766227 202277 323
    Lån0000
    Varekreditter0000
    Annen kapital216 839322 561392 369240 768
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd154 159170 889177 554152 629
    Obligasjoner og sertifikater1 484 5071 613 1741 709 9021 631 794
    Lån0000
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Andre sektorer1 219 0011 276 9261 473 6741 506 330
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater16 17713 38524 80512 100
    Lån83 59281 51983 13268 973
    Varekreditter46 86246 94259 84254 667
    Annen kapital196 845220 043360 314440 207
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater552 734605 368632 734631 572
    Lån321 284307 924311 364297 695
    Varekreditter0000
    Annen kapital1 5071 7451 4831 116
    Direkteinvesteringer711 392764 877813 273769 496
    SUM TOTAL6 515 1237 136 5867 968 2067 549 121
    1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. test Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

  • Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.
  • Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
  • Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

Beholdning

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

Transaksjon

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer. Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

Inntekter og utgifter

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

Fordringer og gjeld

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

Dobbelt bokholderi

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

  1. Driftsbalansen
    1. Varer- og tjenestebalansen
    2. Rente- og stønadsbalansen
  2. Saldo kapitalkonto
  3. Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet
  4. Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):
    1. Direkteinvesteringer
    2. Porteføljeinvesteringer
    3. Andre finansinvesteringer
    4. Internasjonale reserver
  5. Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet
  6. Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

  1. Beholdninger ved inngangen til perioden
  2. Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)
  3. Opptak av gjeld
  4. Gevinster, tap og andre endringer, netto
  5. Beholdninger ved utgangen av perioden

Følgende definisjoner gjelder

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet, og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 = 3

4 (fordringer – gjeld) = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

(3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden. Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer beregnes i drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =
    Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =
    Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se sektorgruppering.

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (Categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på ISO 3166.

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer:

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Porteføljeinvesteringer:

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

Andre finansinvesteringer:

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

Internasjonale reserver:

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

Finansobjekter:

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver:

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – Special Drawing Rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

Verdivurdering

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid ved hjelp av relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Navn: Utenriksregnskap
Emne: Utenriksøkonomi

7. juni 2023

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat (EUs statistikkbyrå) har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Ikke relevant

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

De viktigste EU-reguleringene er:

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkteinvesteringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

  • Statistikk over utenrikshandel med varer
  • Petroleumsstatistikk
  • Utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak
  • Strukturstatistikk for sjøfart
  • Offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk
  • Rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT, PORT)
  • Reiseundersøkelsene

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

  • Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.
  • Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.
  • Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapportert omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er oppvektingen plassert under «andre volumendringer».
  • Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.
  • Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).
  • En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken. For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak.

Beregninger

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:


Driftsregnskapet

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste:

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.


Finansregnskapet

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner:

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

Omvurderinger:

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak:

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke per i dag.

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970.

Se de historiske tabellene:

  • 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet
  • 24.20 og 24.21 - her er det balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser. Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

Kontakt