Utenriksregnskap

Oppdatert: 6. desember 2023

Neste oppdatering: 6. mars 2024

Driftsbalanse overfor utlandet
Driftsbalanse overfor utlandet
3. kvartal 2023
193 032
millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
3. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 2023
Driftsregnskapet overfor utlandet:
Driftsbalansen624 229347 111307 424180 325197 240
Vare- og tjenestebalansen575 985333 682247 929140 646152 186
Rente- og stønadsbalansen48 24413 42959 49539 67945 054
Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto-2642 1369091 847504
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner624 493344 975306 515178 478196 736
MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
Driftsbalansen620 482343 115303 428175 045193 032
Rente- og stønadsbalansen44 4979 43355 49934 39940 846
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner620 746340 979302 519173 198192 528
Finansregnskapet overfor utlandet:
Beholdning ved inngangen til kvartalet10 743 77811 514 92511 609 96713 667 74714 776 227
Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner545 512277 731307 322262 840197 088
Andre endringer225 635-182 6891 750 458845 640-838 307
Beholdning ved utgangen av kvartalet11 514 92511 609 96713 667 74714 776 22714 135 008
Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)-75 234-63 2484 80389 6424 560
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
    3. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 2023
    Fordringer
    Direkteinvesteringer116 49369 48930 32319 936-26 288
    Aksjer, andeler og annen egenkapital35 552102 80215 62721 500-1 589
    Annen kapital80 941-33 31314 696-1 564-24 699
    Porteføljeinvesteringer484 687680 20861 990255 619148 310
    Aksjer, andeler og annen egenkapital238 469319 623166 143220 365693
    Aksjer og annen egenkapital239 730330 095169 292214 828-2 881
    Verdipapirfondsandeler-1 261-10 472-3 1495 5373 574
    Obligasjoner og sertifikater246 218360 585-104 15335 254147 617
    Andre finansinvesteringer433 070-320 910151 102-161 774129 103
    Annen egenkapital04000
    Kontanter og bankinnskudd138 936-248 012126 710-31 926-24 531
    Lån-31 670111 395-4 269-90 096176 650
    Varekreditter21 599-9 089-61 540-41 39431 551
    Annen kapital303 474-175 49589 109596-55 428
    Internasjonale reserver34 437-84 62744 1512 68412 733
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)3501 524-1 3983011 658
    Reserveposisjon i IMF-14310206-423
    Andre internasjonale reserver34 101-86 46145 5292 37711 498
    Gjeld
    Direkteinvesteringer51 08947 90441 691-27 111-40 783
    Aksjer, andeler og annen egenkapital22 25648 11213 371-13 5361 753
    Reinvestert fortjeneste7 7447 7447 7447 7447 744
    Annen kapital28 833-20828 320-13 575-42 536
    Porteføljeinvesteringer81 90955 448-42 950-40 87156 939
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 744493-11 967-10 679-5 334
    Aksjer og annen egenkapital724-3 852-10 392-15 562-9 514
    Verdipapirfondsandeler1 0204 345-1 5754 8834 180
    Obligasjoner og sertifikater80 16554 955-30 983-30 19262 273
    Andre finansinvesteringer390 177-36 923-18 497-78 39350 614
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd4 271-88 26174 7179 984-36 842
    Lån126 464168 908-228 830-99 01523 509
    Varekreditter11 308-2 952-7 1023 9234 946
    Annen kapital248 816-115 040137 3784 64759 721
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)00000
    NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET545 512277 731307 322262 840197 088
    1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    3. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 2023
    Fordringer
    Direkteinvesteringer2 747 4522 766 5212 849 0322 892 7452 838 250
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 745 4731 821 9931 858 7431 890 3971 873 515
    Annen kapital1 001 979944 528990 2891 002 348964 735
    Porteføljeinvesteringer15 102 23815 568 96117 394 81618 477 51617 838 334
    Aksjer, andeler og annen egenkapital9 894 09110 235 75011 783 70012 789 50012 228 686
    Aksjer og annen egenkapital9 355 9909 702 06711 220 31812 202 62211 647 883
    Verdipapirfondsandeler538 101533 683563 382586 878580 803
    Obligasjoner og sertifikater5 208 1475 333 2115 611 1165 688 0165 609 648
    Andre finansinvesteringer3 479 0562 956 3753 304 0213 244 4533 336 343
    Annen egenkapital2 5172 5212 5212 5212 521
    Kontanter og bankinnskudd1 278 884991 2451 190 6231 182 9161 136 940
    Lån862 760950 975983 212904 9331 065 305
    Varekreditter216 422200 129149 137110 893141 133
    Annen kapital1 094 838787 589953 5051 017 120963 507
    Internasjonale reserver851 446711 287828 535855 051839 151
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)75 18772 32876 07077 38077 387
    Reserveposisjon i IMF15 25514 68415 74615 95615 203
    Andre internasjonale reserver761 004624 275736 719761 715746 561
    Gjeld
    Direkteinvesteringer2 218 6332 277 7632 343 8232 329 3162 290 121
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 395 9181 480 9371 487 6131 473 7561 489 176
    Annen kapital822 715796 826856 210855 560800 945
    Porteføljeinvesteringer4 277 2334 281 0464 379 0914 372 2194 428 983
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 280 3661 322 1011 294 4531 263 0191 325 275
    Aksjer og annen egenkapital1 134 4491 167 6011 129 7841 089 3631 152 960
    Verdipapirfondsandeler145 917154 500164 669173 656172 315
    Obligasjoner og sertifikater2 996 8672 958 9453 084 6383 109 2003 103 708
    Andre finansinvesteringer4 169 4013 834 3683 985 7433 992 0033 997 966
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd1 850 6751 706 5591 843 0791 879 7871 822 213
    Lån1 096 5771 208 8871 011 951921 322937 935
    Varekreditter60 18656 95651 71356 41860 448
    Annen kapital1 051 863755 533962 2901 014 6451 059 804
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)72 29468 20573 13674 18172 643
    NETTOFORDRINGER11 514 92511 609 96713 667 74714 776 22714 135 008
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap
    3. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 2023
    Eksport i alt986 392759 579642 489568 318564 903
    ¬ Eksport av varer (FOB)840 440626 700515 875431 093415 660
    ¬¬ Råolje og naturgass, eksport669 418454 368348 034264 601255 781
    ¬¬ Skip, eksport4 7831 7068061 2132 050
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport146117230134249
    ¬¬ Andre varer, eksport166 093170 509166 805165 145157 580
    ¬ Eksport av tjenester145 952132 879126 614137 225149 243
    ¬¬ Bruttofrakter, eksport46 06741 92241 19542 08739 537
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport7 9607 5946 3357 6607 821
    ¬¬ Rørtransport, eksport3 3073 3292 6612 5853 287
    ¬¬ Reisetrafikk, eksport24 7978 36810 69516 22527 822
    ¬¬ Samferdsel, eksport12 66912 36111 07112 68213 135
    ¬¬¬ Landtransport, eksport1 4001 4411 5461 7231 785
    ¬¬¬ Supply, eksport4 1782 9883 9634 4694 193
    ¬¬¬ Luftfart, eksport3 0163 6902 2692 6973 270
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport3 4153 5232 5502 9623 156
    ¬¬¬ Post og budtjenster, eksport660719743831731
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport26 87531 09428 24629 00830 697
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport9 57310 0158 6078 9548 938
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport7 0608 1156 5007 1857 137
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport1 0771 4371 5911 5701 869
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport9 16511 52711 54811 29912 753
    ¬¬ Tjenester ellers, eksport21 95625 91024 98426 00125 291
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport6 5067 2016 9567 2635 981
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport2 1892 4632 2102 3742 731
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 5001 3891 3241 5591 529
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport313441585572479
    ¬¬¬ Teletjenester, eksport2 3182 8393 1593 5143 559
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport6 9199 4809 1068 9839 188
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport2 2112 0971 6441 7361 824
    MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB143 547130 191124 914135 346147 705
    Import i alt410 407425 896394 560427 672412 717
    ¬ Import av varer (CIF)263 374282 559260 645271 627246 155
    ¬¬ Skip, import1 8474 5452 9124 5722 061
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import1 4922 2691 5762 1842 579
    ¬¬ Andre varer, import260 035275 745256 157264 871241 515
    MEMO: Import av varer FOB253 389272 930251 670262 544237 730
    ¬ Import av tjenester147 033143 337133 915156 045166 562
    ¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import18 82617 34213 62213 84313 188
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 5789 0736 8648 2677 760
    ¬¬ Reisetrafikk, import48 78337 40335 20551 11063 804
    ¬¬ Samferdsel, import8 1288 7177 8869 1218 437
    ¬¬¬ Landtransport, import1918191919
    ¬¬¬ Sjøfart, import200200200200200
    ¬¬¬ Luftfart, import2 3412 4172 1252 8572 667
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import5 3935 7415 2685 6045 388
    ¬¬¬ Post og budtjenster, import175341274441163
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, import25 67729 83327 55730 84530 749
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import5 8636 7506 4196 5876 491
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import4 6985 5485 7446 6826 928
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, import1 5392 1641 7281 7571 694
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import13 57715 37113 66615 81915 636
    ¬¬ Tjenester ellers, import38 04140 96942 78142 85942 623
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import7 5108 5517 6038 0508 120
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 5541 6041 5391 9771 370
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import652803521567675
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import5 6996 1156 2726 1476 818
    ¬¬¬ Teletjenester, import1 6851 6981 8452 1232 160
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, import16 79318 71718 67319 36218 635
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import4 1483 4816 3284 6334 845
    MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB154 613150 278141 190163 249173 449
    Vare- og tjenestebalansen575 985333 682247 929140 646152 186
    ¬ Varebalansen577 066344 141255 230159 466169 505
    ¬ Tjenestebalansen-1 081-10 459-7 301-18 820-17 319
    Inntekter fra utlandet156 023208 529179 753246 998195 377
    ¬ Lønnsinntekter1 5071 5211 5871 5491 586
    ¬ Renteinntekter46 00895 72970 97080 08081 722
    ¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer6 6069 75410 26911 86110 857
    ¬¬Renteinntekter på andre investeringer39 40285 97560 70168 21970 865
    ¬ Aksjeutbytte mv., inntekt82 92883 03580 369135 70185 125
    ¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer28 63443 16518 01138 19324 424
    ¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer54 29439 87062 35897 50860 701
    ¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt4 7954 7954 7954 7954 795
    ¬ Løpende overføringer, inntekt20 78523 44922 03224 87322 149
    Utgifter til utlandet111 469199 038124 197212 542154 474
    ¬ Lønnsutgifter11 55112 07511 00812 34012 392
    ¬ Renteutgifter30 06143 84856 60861 21867 139
    ¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer3 6296 1986 7667 2378 009
    ¬¬Renteutgifter på andre investeringer26 43237 65049 84253 98159 130
    ¬ Aksjeutbytte mv., utgift25 38787 76117 21879 19130 258
    ¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer15 16063 0974 87652 80717 663
    ¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer10 22724 66412 34226 38412 595
    ¬ Reinvestert fortjeneste, utgift8 5428 7918 79110 0759 003
    ¬ Løpende offentlige overføringer, utgift12 94924 2959 11626 80812 259
    ¬ Andre løpende overføringer, utgift22 97922 26821 45622 91023 423
    Rente- og stønadsbalansen48 24413 42959 49539 67945 054
    ¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto59 69732 60564 09659 30154 436
    ¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-15 143-23 114-8 540-24 845-13 533
    Driftsbalansen overfor utlandet624 229347 111307 424180 325197 240
    Kapitaloverføringer til utlandet, netto1642 5729331 847604
    Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto-428-436-240-100
    Netto finansinvestering624 493344 975306 515178 478196 736
    MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
    Rente- og stønadsbalansen44 4979 43355 49934 39940 846
    Driftsbalansen overfor utlandet620 482343 115303 428175 045193 032
    Netto finansinvestering620 746340 979302 519173 198192 528
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
    202120222021202220212022
    Verden655 0001 647 238-12 903-48 560643 8591 714 349
    EU728 2391 839 713-43 641-89 700560 0591 681 537
    Andre europeiske land-12 215-7 5181 3731 845-12 085-16 069
    Afrika10 807-38 0534 7845 24235 268-7 751
    Nord-Amerika-14 464-54 16014 09325 31794 970120 245
    Latin-Amerika og Karibia-8 710-12 5861 7552 5222 0774 571
    Asia, Oseania og polare områder-54 803-71 04610 4227 597-1 151-21 461
    Tallene for 2020 ble korrigert den 22. desember 2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner1
    I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
    2. kvartal 20233. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 2023
    Fordringer
    Alle land25 469 76524 852 0782 892 7452 838 25018 477 51617 838 3343 244 4533 336 343855 051839 151
    USA8 607 2518 640 656416 878420 5747 415 7557 217 503396 943638 522377 675364 057
    Storbritannia1 715 9961 756 383244 003237 7861 058 6521 036 270355 660423 57257 68158 755
    Japan1 310 4981 263 46112 01512 1151 236 9331 199 17812 3524 67549 19847 493
    Tyskland1 519 1691 293 319134 773128 865870 885819 354416 988247 79896 52397 302
    Sverige1 328 3341 270 157311 745310 588615 264586 151399 971372 1181 3541 300
    Sveits646 924621 04321 52821 453571 306548 17049 47846 9934 6124 427
    Kina193 814177 38013 6193 814165 610157 4813 9325 66110 65310 424
    Gjeld
    Alle land10 693 53810 717 0702 329 3162 290 1214 372 2194 428 9833 992 0033 997 96600
    Luxemburg1 345 5761 328 15853 44657 8771 224 5041 207 07467 62663 20700
    Storbritannia1 561 4541 615 09986 922101 740597 836601 630876 696911 72900
    USA1 495 0771 537 816143 327148 467815 165853 459536 585535 89000
    Sverige1 026 3331 001 645165 332165 159223 269218 558637 732617 92800
    Kina27 18918 29822 49213 6731 7221 0272 9753 59800
    1Grunnet omlegging i en av datakildene tas det forbehold om usikkerhet i landfordelingen. Revisjoner vil kunne forekomme ved neste publisering.
    Tall for landfordelte beholdninger ble publisert 1. mars 2023 kl. 11.40.
    Standardtegn i tabeller
  • Utenlandsgjeld. Millioner kroner
    Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
    4. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 2023
    Offentlig forvaltning1 328 8241 196 0181 096 1621 166 586
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater11 33712 66515 68716 408
    Lån506 628262 569228 383272 720
    Varekreditter3120
    Annen kapital96 565175 239156 552187 327
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater388 676411 647390 970393 066
    Lån325 615333 897304 570297 065
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Norges bank83 660100 977115 712121 402
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd7263023
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån0000
    Varekreditter0000
    Annen kapital15 41127 68441 41048 694
    Lang sikt
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)68 20573 13674 18172 643
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån371319142
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Banker og kredittforetak3 856 4334 104 8364 206 9464 149 590
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd1 553 9241 684 4241 717 3621 659 976
    Obligasjoner og sertifikater277 323263 835273 482303 907
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital240 764285 569330 002326 243
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd152 628158 629162 395162 214
    Obligasjoner og sertifikater1 631 7941 712 3791 723 7051 697 250
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Andre sektorer1 524 3961 668 5501 682 3811 664 096
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater12 10020 28218 32813 431
    Lån70 173116 64090 12269 107
    Varekreditter56 95351 71256 41660 448
    Annen kapital439 885512 073528 735540 431
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater637 715663 830687 028679 646
    Lån306 434298 714298 156299 001
    Varekreditter0000
    Annen kapital1 1365 2993 5962 032
    Direkteinvesteringer796 826856 210855 560800 945
    SUM TOTAL7 590 1397 926 5917 956 7617 902 619
    1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

  • Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.
  • Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
  • Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

Beholdning

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

Transaksjon

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer. Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

Inntekter og utgifter

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

Fordringer og gjeld

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

Dobbelt bokholderi

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

  1. Driftsbalansen
    1. Varer- og tjenestebalansen
    2. Rente- og stønadsbalansen
  2. Saldo kapitalkonto
  3. Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet
  4. Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):
    1. Direkteinvesteringer
    2. Porteføljeinvesteringer
    3. Andre finansinvesteringer
    4. Internasjonale reserver
  5. Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet
  6. Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

  1. Beholdninger ved inngangen til perioden
  2. Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)
  3. Opptak av gjeld
  4. Gevinster, tap og andre endringer, netto
  5. Beholdninger ved utgangen av perioden

Følgende definisjoner gjelder

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet, og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 = 3

4 (fordringer – gjeld) = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

(3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden. Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer beregnes i drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =
    Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =
    Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se sektorgruppering.

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (Categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på ISO 3166.

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer:

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Porteføljeinvesteringer:

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

Andre finansinvesteringer:

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

Internasjonale reserver:

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

Finansobjekter:

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver:

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – Special Drawing Rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

Verdivurdering

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid ved hjelp av relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Navn: Utenriksregnskap
Emne: Utenriksøkonomi

6. mars 2024

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat (EUs statistikkbyrå) har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Ikke relevant

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

De viktigste EU-reguleringene er:

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkteinvesteringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

  • Statistikk over utenrikshandel med varer
  • Petroleumsstatistikk
  • Utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak
  • Strukturstatistikk for sjøfart
  • Offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk
  • Rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT, PORT)
  • Reiseundersøkelsene

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

  • Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.
  • Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.
  • Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapportert omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er oppvektingen plassert under «andre volumendringer».
  • Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.
  • Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).
  • En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken. For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak.

Beregninger

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:


Driftsregnskapet

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste:

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.


Finansregnskapet

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner:

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

Omvurderinger:

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak:

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke per i dag.

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970.

Se de historiske tabellene:

  • 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet
  • 24.20 og 24.21 - her er det balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser. Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

Kontakt