Utenriksregnskap

Oppdatert: 6. september 2023

Neste oppdatering: 6. desember 2023

Driftsbalanse overfor utlandet
Driftsbalanse overfor utlandet
2. kvartal 2023
171 339
millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
2. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
Driftsregnskapet overfor utlandet:
Driftsbalansen362 479606 902378 547298 483191 896
Vare- og tjenestebalansen327 753554 272325 017239 832134 103
Rente- og stønadsbalansen34 72652 63053 53058 65157 793
Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto442-2512 1429091 847
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner362 037607 153376 405297 574190 049
MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
Driftsbalansen342 455587 863359 259279 192171 339
Rente- og stønadsbalansen14 70233 59134 24239 36037 236
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner342 013588 114357 117278 283169 492
Finansregnskapet overfor utlandet:
Beholdning ved inngangen til kvartalet10 880 04110 751 18211 525 75211 623 40213 700 398
Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner232 384541 949272 125304 308263 114
Andre endringer-128 859774 57097 6502 076 9961 119 744
Beholdning ved utgangen av kvartalet10 751 18211 525 75211 623 40213 700 39814 820 142
Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)-109 629-46 165-84 99226 02593 622
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
    2. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Fordringer
    Direkteinvesteringer61 821111 94938 46228 37012 294
    Aksjer, andeler og annen egenkapital25 83724 22680 4625 57514 847
    Annen kapital35 98487 723-42 00022 795-2 553
    Porteføljeinvesteringer308 837486 982680 59362 634258 647
    Aksjer, andeler og annen egenkapital125 012240 702319 986166 888221 426
    Aksjer og annen egenkapital125 918239 745331 060169 012215 375
    Verdipapirfondsandeler-906957-11 074-2 1246 051
    Obligasjoner og sertifikater183 825246 280360 607-104 25437 221
    Andre finansinvesteringer93 578433 626-321 666151 611-171 135
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd17 730139 568-248 265127 370-31 225
    Lån84 707-31 666111 075-4 268-90 213
    Varekreditter-32 61121 545-9 095-61 823-46 023
    Annen kapital23 471303 448-175 69389 471-4 720
    Internasjonale reserver25 25634 437-84 62744 1512 684
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)1 3163501 524-1 398301
    Reserveposisjon i IMF498-14310206
    Andre internasjonale reserver23 44234 101-86 46145 5292 377
    Gjeld
    Direkteinvesteringer80 22152 61431 51443 181-18 872
    Aksjer, andeler og annen egenkapital47 88919 31650 90611 546-7 371
    Reinvestert fortjeneste13 41513 41513 41513 40013 400
    Annen kapital32 33233 298-19 39231 635-11 501
    Porteføljeinvesteringer24 13582 06451 909-41 951-44 492
    Aksjer, andeler og annen egenkapital27 7461 695581-12 474-15 165
    Aksjer og annen egenkapital26 259675-3 764-10 901-16 855
    Verdipapirfondsandeler1 4871 0204 345-1 5731 690
    Obligasjoner og sertifikater-3 61180 36951 328-29 477-29 327
    Andre finansinvesteringer152 752390 367-42 786-18 772-97 260
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd95 0544 271-88 26174 217-1 207
    Lån61 185126 577163 165-228 504-104 313
    Varekreditter-2 49711 338-3 102-6 9953 787
    Annen kapital-4 180248 863-114 867136 9242 405
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)00000
    NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET232 384541 949272 125304 308263 114
    1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    2. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Fordringer
    Direkteinvesteringer2 593 4522 741 7332 722 4342 809 8582 854 807
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 695 1501 740 5771 787 0781 826 4431 864 142
    Annen kapital898 3021 001 156935 356983 415990 665
    Porteføljeinvesteringer14 430 07115 108 80115 560 60217 386 41818 465 445
    Aksjer, andeler og annen egenkapital9 561 9559 900 65410 230 11311 778 13512 780 776
    Aksjer og annen egenkapital9 019 0069 355 9619 694 25611 212 30512 191 324
    Verdipapirfondsandeler542 949544 693535 857565 830589 452
    Obligasjoner og sertifikater4 868 1165 208 1475 330 4895 608 2835 684 669
    Andre finansinvesteringer2 871 9453 482 4762 956 6113 305 0283 240 789
    Annen egenkapital2 5172 5172 5172 5172 517
    Kontanter og bankinnskudd1 094 4281 282 229995 6281 195 3961 188 431
    Lån870 748862 760950 220982 445904 051
    Varekreditter185 315216 428196 986145 915103 128
    Annen kapital696 0361 094 907787 311953 7321 016 592
    Internasjonale reserver773 557851 446711 287828 535855 051
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)70 43375 18772 32876 07077 380
    Reserveposisjon i IMF14 37415 25514 68415 74615 956
    Andre internasjonale reserver688 750761 004624 275736 719761 715
    Gjeld
    Direkteinvesteringer2 238 5892 219 0112 219 2962 274 5412 265 498
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 464 2351 396 5801 438 2441 441 3061 434 560
    Annen kapital774 354822 431781 052833 235830 938
    Porteføljeinvesteringer4 108 4534 275 4484 280 8984 377 4354 366 000
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 295 7441 280 9311 324 6201 295 6021 259 474
    Aksjer og annen egenkapital1 143 0121 135 0141 170 1201 130 9331 089 119
    Verdipapirfondsandeler152 732145 917154 500164 669170 355
    Obligasjoner og sertifikater2 812 7092 994 5172 956 2783 081 8333 106 526
    Andre finansinvesteringer3 570 8014 164 2453 827 3383 977 4653 964 452
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd1 794 7791 850 6751 706 5591 842 5781 868 101
    Lån931 4261 091 4491 206 8341 009 134912 812
    Varekreditter46 94660 15853 86648 95353 503
    Annen kapital691 2681 051 863753 789960 0901 010 205
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)67 88772 29468 20573 13674 181
    NETTOFORDRINGER10 751 18211 525 75211 623 40213 700 39814 820 142
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap
    2. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Eksport i alt701 889958 824739 215623 430553 248
    ¬ Eksport av varer (FOB)577 886817 349610 258498 847422 650
    ¬¬ Råolje og naturgass, eksport427 480652 766441 119332 373258 111
    ¬¬ Skip, eksport405474274804995
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport143154127141127
    ¬¬ Andre varer, eksport149 858163 955168 739165 529163 417
    ¬ Eksport av tjenester124 003141 475128 957124 583130 598
    ¬¬ Bruttofrakter, eksport43 81444 87340 94040 80241 718
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport5 9327 5897 6646 5747 581
    ¬¬ Rørtransport, eksport2 9733 3073 3292 6612 585
    ¬¬ Reisetrafikk, eksport13 60624 2697 8809 14013 863
    ¬¬ Samferdsel, eksport10 44912 29012 08911 11011 121
    ¬¬¬ Landtransport, eksport1 3501 4011 3981 5461 721
    ¬¬¬ Supply, eksport2 8023 6232 4783 7802 830
    ¬¬¬ Luftfart, eksport2 4853 0323 6822 2692 697
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport3 1223 5743 8122 7723 042
    ¬¬¬ Post og budtjenster, eksport690660719743831
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport24 73725 45229 89229 37729 348
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport8 7028 3898 5818 6968 975
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport7 1877 4159 0647 2007 502
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport8741 0021 4381 5981 624
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport7 9758 64710 80911 88411 247
    ¬¬ Tjenester ellers, eksport20 68421 37424 62223 49123 389
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport4 5785 5476 4725 6905 418
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport2 7942 1252 4592 2132 399
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 6401 6591 5081 3251 559
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport775341458560532
    ¬¬¬ Teletjenester, eksport2 3012 3312 3322 6072 644
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport6 5216 8298 7469 0868 904
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport2 0762 5422 6462 0111 934
    MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB121 209139 070126 269122 850128 681
    Import i alt374 136404 552414 198383 598419 145
    ¬ Import av varer (CIF)250 897267 171283 614259 725270 019
    ¬¬ Skip, import1 7011 5381 4212 7452 929
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import1 7301 4922 2691 5682 180
    ¬¬ Andre varer, import247 466264 141279 924255 412264 910
    MEMO: Import av varer FOB241 147257 186273 985250 593260 781
    ¬ Import av tjenester123 239137 381130 584123 873149 126
    ¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import13 53617 69616 30113 25413 536
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import6 8177 0658 0636 4748 190
    ¬¬ Reisetrafikk, import37 22545 47734 76633 77649 196
    ¬¬ Samferdsel, import6 9147 2007 4026 3148 119
    ¬¬¬ Landtransport, import1919181919
    ¬¬¬ Sjøfart, import200200200200200
    ¬¬¬ Luftfart, import2 5072 3412 4012 1252 857
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import3 9274 4654 4433 6964 602
    ¬¬¬ Post og budtjenster, import261175340274441
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, import24 70624 89027 45227 29331 054
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import6 4646 0027 0397 4257 502
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import4 2474 4384 8215 0676 227
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, import1 4641 5382 0431 7181 745
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import12 53112 91213 54913 08215 580
    ¬¬ Tjenester ellers, import34 04135 05136 60036 76239 031
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import5 5236 8027 1616 3127 060
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 7801 5561 5921 5391 980
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import847652722519499
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import4 8885 0115 3794 9075 423
    ¬¬¬ Teletjenester, import1 8151 7441 6271 5071 569
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, import15 11415 13916 62115 64817 863
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import4 0744 1483 4986 3304 636
    MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB130 195144 961137 525131 272156 447
    Vare- og tjenestebalansen327 753554 272325 017239 832134 103
    ¬ Varebalansen326 989550 178326 644239 122152 631
    ¬ Tjenestebalansen7644 094-1 627710-18 528
    Inntekter fra utlandet156 999146 398179 620168 361249 120
    ¬ Lønnsinntekter1 4891 5071 5211 5691 531
    ¬ Renteinntekter36 68845 99895 13970 93691 865
    ¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer5 0346 6059 16710 25623 487
    ¬¬Renteinntekter på andre investeringer31 65439 39385 97260 68068 378
    ¬ Aksjeutbytte mv., inntekt103 58682 93967 89078 703135 713
    ¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer27 40028 63428 16716 34538 195
    ¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer76 18654 30539 72362 35897 518
    ¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-4 826-4 826-4 826-4 827-4 827
    ¬ Løpende overføringer, inntekt20 06220 78019 89621 98024 838
    Utgifter til utlandet142 297112 807145 378129 001211 884
    ¬ Lønnsutgifter11 13911 55112 07511 00512 308
    ¬ Renteutgifter20 06529 34741 52656 04158 831
    ¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer3 0523 6105 0326 6726 881
    ¬¬Renteutgifter på andre investeringer17 01325 73736 49449 36951 950
    ¬ Aksjeutbytte mv., utgift59 64021 89732 47817 21875 606
    ¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer35 64812 02413 9674 87649 201
    ¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer23 9929 87318 51112 34226 405
    ¬ Reinvestert fortjeneste, utgift15 19814 21314 46214 46415 730
    ¬ Løpende offentlige overføringer, utgift14 84112 94024 3519 23326 939
    ¬ Andre løpende overføringer, utgift21 41422 85920 48621 04022 470
    Rente- og stønadsbalansen34 72652 63053 53058 65157 793
    ¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto30 89548 61059 18347 65361 807
    ¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-16 193-15 019-24 941-8 293-24 571
    Driftsbalansen overfor utlandet362 479606 902378 547298 483191 896
    Kapitaloverføringer til utlandet, netto8031642 5729331 847
    Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto-361-415-430-240
    Netto finansinvestering362 037607 153376 405297 574190 049
    MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
    Rente- og stønadsbalansen14 70233 59134 24239 36037 236
    Driftsbalansen overfor utlandet342 455587 863359 259279 192171 339
    Netto finansinvestering342 013588 114357 117278 283169 492
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
    202020212020202120202021
    Verden18 461551 443-50 767-11 09138 165566 673
    EU124 558624 536-62 443-39 424-16 992482 112
    Andre europeiske land-5 540-12 3531 9691 566-540-8 150
    Afrika1 88710 7273 4214 65713 00135 035
    Nord-Amerika-19 333-14 6566 30114 957105 07694 549
    Latin-Amerika og Karibia-11 395-9 6373 0712 423-5 486-1 491
    Asia, Oseania og polare områder-71 345-61 3912 19611 311-16 754-6 131
    Tallene for 2020 ble korrigert den 22. desember 2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner1
    I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
    1. kvartal 20232. kvartal 20231. kvartal 20232. kvartal 20231. kvartal 20232. kvartal 20231. kvartal 20232. kvartal 20231. kvartal 20232. kvartal 2023
    Fordringer
    Alle land24 329 83925 416 0922 809 8582 854 80717 386 41818 465 4453 305 0283 240 789828 535855 051
    USA7 897 0658 587 574376 734398 2706 690 7367 414 918453 517396 711376 078377 675
    Storbritannia1 653 9911 676 227204 540206 6661 026 9551 054 379370 943357 50151 55357 681
    Japan1 289 9871 299 3731 2381 1751 215 6441 236 68824 07612 31249 02949 198
    Tyskland1 437 3811 432 80461 24651 968848 699869 926437 587414 38789 84996 523
    Sverige1 347 9561 297 437281 475283 227658 927607 531406 321405 3251 2331 354
    Sveits594 611640 30014 97914 148536 942571 46538 48850 0754 2024 612
    Kina189 713192 60512 24012 657163 260165 6303 5453 66510 66810 653
    Gjeld
    Alle land10 629 44110 595 9502 274 5412 265 4984 377 4354 366 0003 977 4653 964 45200
    Luxemburg1 320 0241 287 25039 73139 6311 167 9751 178 514112 31869 10500
    Storbritannia1 586 4031 553 26166 42672 794617 703596 531902 274883 93600
    USA1 414 3781 463 05092 22886 811824 025841 805498 125534 43400
    Sverige998 3241 015 242129 437131 818221 393235 147647 494648 27700
    Kina30 56528 05525 69122 8842 2662 3002 6082 87100
    1Grunnet omlegging i en av datakildene tas det forbehold om usikkerhet i landfordelingen. Revisjoner vil kunne forekomme ved neste publisering.
    Tall for landfordelte beholdninger ble publisert 1. mars 2023 kl. 11.40.
    Standardtegn i tabeller
  • Utenlandsgjeld. Millioner kroner
    Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
    3. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Offentlig forvaltning1 382 9481 327 8071 195 0021 088 514
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater15 26411 33712 66515 687
    Lån435 632506 628262 569222 695
    Varekreditter1322
    Annen kapital299 62996 565175 239155 485
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater379 629388 676411 647391 102
    Lån252 793324 598332 880303 543
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Norges bank111 37583 660100 977115 712
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd672630
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån0000
    Varekreditter0000
    Annen kapital39 02115 41127 68441 410
    Lang sikt
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)72 29468 20573 13674 181
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån543713191
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Banker og kredittforetak4 180 1443 856 4334 104 3354 195 260
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd1 673 1161 553 9241 684 4241 706 177
    Obligasjoner og sertifikater227 202277 323263 835273 482
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital392 371240 764285 569330 002
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd177 553152 628158 128161 894
    Obligasjoner og sertifikater1 709 9021 631 7941 712 3791 723 705
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Andre sektorer1 484 2951 515 7161 658 9841 671 492
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater24 80512 10020 28218 328
    Lån84 23770 155119 37593 139
    Varekreditter60 15753 86348 95153 501
    Annen kapital357 165438 024509 896525 516
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater637 715635 048661 025684 222
    Lån318 733305 416294 179293 344
    Varekreditter0000
    Annen kapital1 4831 1105 2763 442
    Direkteinvesteringer822 431781 052833 235830 938
    SUM TOTAL7 981 1937 564 6687 892 5337 901 916
    1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. test Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

  • Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.
  • Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
  • Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

Beholdning

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

Transaksjon

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer. Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

Inntekter og utgifter

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

Fordringer og gjeld

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

Dobbelt bokholderi

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

  1. Driftsbalansen
    1. Varer- og tjenestebalansen
    2. Rente- og stønadsbalansen
  2. Saldo kapitalkonto
  3. Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet
  4. Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):
    1. Direkteinvesteringer
    2. Porteføljeinvesteringer
    3. Andre finansinvesteringer
    4. Internasjonale reserver
  5. Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet
  6. Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

  1. Beholdninger ved inngangen til perioden
  2. Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)
  3. Opptak av gjeld
  4. Gevinster, tap og andre endringer, netto
  5. Beholdninger ved utgangen av perioden

Følgende definisjoner gjelder

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet, og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 = 3

4 (fordringer – gjeld) = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

(3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden. Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer beregnes i drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =
    Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =
    Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se sektorgruppering.

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (Categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på ISO 3166.

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer:

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Porteføljeinvesteringer:

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

Andre finansinvesteringer:

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

Internasjonale reserver:

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

Finansobjekter:

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver:

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – Special Drawing Rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

Verdivurdering

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid ved hjelp av relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Navn: Utenriksregnskap
Emne: Utenriksøkonomi

6. desember 2023

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat (EUs statistikkbyrå) har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Ikke relevant

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

De viktigste EU-reguleringene er:

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkteinvesteringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

  • Statistikk over utenrikshandel med varer
  • Petroleumsstatistikk
  • Utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak
  • Strukturstatistikk for sjøfart
  • Offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk
  • Rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT, PORT)
  • Reiseundersøkelsene

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

  • Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.
  • Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.
  • Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapportert omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er oppvektingen plassert under «andre volumendringer».
  • Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.
  • Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).
  • En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken. For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak.

Beregninger

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:


Driftsregnskapet

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste:

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.


Finansregnskapet

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner:

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

Omvurderinger:

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak:

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke per i dag.

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970.

Se de historiske tabellene:

  • 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet
  • 24.20 og 24.21 - her er det balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser. Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

Kontakt