Oppdatering av tabeller i statistikkbanken

Tabell 09401 og tabell 09672 i statistikkbanken ble oppdatert kl 11:30 den 6. mars.

Utenriksregnskap

Oppdatert: 6. mars 2024

Neste oppdatering: 5. juni 2024

Driftsbalanse overfor utlandet
Driftsbalanse overfor utlandet
4. kvartal 2023
235 311
millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
Utenriksregnskap. Millioner kroner
4. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
Driftsregnskapet overfor utlandet:
Driftsbalansen344 964308 683181 206197 339239 773
Vare- og tjenestebalansen333 709247 624140 405151 244215 106
Rente- og stønadsbalansen11 25561 05940 80146 09524 667
Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto2 1369091 8475041 047
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner342 828307 774179 359196 835238 726
MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
Driftsbalansen340 968304 687175 926193 131235 311
Rente- og stønadsbalansen7 25957 06335 52141 88720 205
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner338 832303 778174 079192 627234 264
Finansregnskapet overfor utlandet:
Beholdning ved inngangen til kvartalet11 507 93511 585 90313 645 14614 751 43614 127 632
Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner280 196306 793259 005213 993268 710
Andre endringer-202 2281 752 450847 285-837 797887 408
Beholdning ved utgangen av kvartalet11 585 90313 645 14614 751 43614 127 63215 283 750
Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)-58 6363 01584 92621 36634 446
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
    4. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Fordringer
    Direkteinvesteringer72 79130 22120 174-6 84924 134
    Aksjer, andeler og annen egenkapital108 08315 94321 57819 27640 322
    Annen kapital-35 29214 278-1 404-26 125-16 188
    Porteføljeinvesteringer680 90661 044255 334151 527537 644
    Aksjer, andeler og annen egenkapital320 321165 195220 0761 631142 414
    Aksjer og annen egenkapital330 793168 345214 700-2 101127 544
    Verdipapirfondsandeler-10 472-3 1505 3763 73214 870
    Obligasjoner og sertifikater360 585-104 15135 258149 896395 230
    Andre finansinvesteringer-423 788139 317-175 317108 806200 228
    Annen egenkapital400270
    Kontanter og bankinnskudd-247 120126 598-31 936-24 559-11 243
    Lån111 272-4 315-90 108177 206249 069
    Varekreditter-8 360-61 651-41 37331 41319 759
    Annen kapital-279 87177 593-12 946-76 142-55 261
    Internasjonale reserver-84 70844 2392 76812 414-26 664
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)1 524-1 3983011 658-437
    Reserveposisjon i IMF310206-423-234
    Andre internasjonale reserver-86 54245 6172 46111 179-25 993
    Gjeld
    Direkteinvesteringer54 96041 342-19 992-35 834-6 135
    Aksjer, andeler og annen egenkapital50 88314 213-7 0605 48823 466
    Reinvestert fortjeneste7 7447 7447 7447 7447 744
    Annen kapital4 07727 129-12 932-41 322-29 601
    Porteføljeinvesteringer54 973-43 078-41 09157 463121 442
    Aksjer, andeler og annen egenkapital18-12 136-10 674-4 994-11 143
    Aksjer og annen egenkapital-4 327-10 561-15 557-9 174-15 986
    Verdipapirfondsandeler4 345-1 5754 8834 1804 843
    Obligasjoner og sertifikater54 955-30 942-30 41762 457132 585
    Andre finansinvesteringer-144 928-30 236-94 96330 276351 325
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd-88 25773 4889 984-36 84323 379
    Lån169 962-230 148-99 70122 179430 302
    Varekreditter-2 930-7 0513 9345 44716 117
    Annen kapital-224 126128 136-11 24840 212-116 667
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)00000
    NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET280 196306 793259 005213 993268 710
    1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    4. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Fordringer
    Direkteinvesteringer2 774 0872 857 9082 903 0882 869 2802 868 758
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 829 9521 868 3751 901 3601 906 6031 931 519
    Annen kapital944 135989 5331 001 728962 677937 239
    Porteføljeinvesteringer15 568 92117 394 90818 477 62417 840 81719 209 863
    Aksjer, andeler og annen egenkapital10 235 71011 783 79212 789 60812 228 89613 078 242
    Aksjer og annen egenkapital9 702 02711 220 41012 202 73011 648 09012 463 055
    Verdipapirfondsandeler533 683563 382586 878580 806615 187
    Obligasjoner og sertifikater5 333 2115 611 1165 688 0165 611 9216 131 621
    Andre finansinvesteringer2 644 0642 960 6472 877 7862 953 2933 078 320
    Annen egenkapital2 5212 5212 5212 5482 548
    Kontanter og bankinnskudd995 0471 194 3541 186 6501 140 6721 115 332
    Lån950 982983 218904 9381 065 3111 295 796
    Varekreditter200 124149 054110 839140 935156 367
    Annen kapital471 474606 477646 768576 889483 447
    Internasjonale reserver711 287828 535855 051839 151818 915
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)72 32876 07077 38077 38775 176
    Reserveposisjon i IMF14 68415 74615 95615 20314 619
    Andre internasjonale reserver624 275736 719761 715746 561729 120
    Gjeld
    Direkteinvesteringer2 320 7092 386 6432 379 0342 344 6602 336 131
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 512 6951 520 2621 512 6671 531 7001 560 368
    Annen kapital808 014866 381866 367812 960775 763
    Porteføljeinvesteringer4 279 5804 377 3244 370 3264 427 0214 536 613
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 320 6351 292 6461 261 3091 323 3131 312 323
    Aksjer og annen egenkapital1 166 1351 127 9771 087 6531 150 9981 127 523
    Verdipapirfondsandeler154 500164 669173 656172 315184 800
    Obligasjoner og sertifikater2 958 9453 084 6783 109 0173 103 7083 224 290
    Andre finansinvesteringer3 512 1673 632 8853 612 7533 603 2283 819 362
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd1 706 5641 843 0801 879 7881 822 2131 826 167
    Lån1 206 8341 008 658917 367932 6231 324 437
    Varekreditter56 87751 63856 33360 87175 468
    Annen kapital435 459612 798639 434669 955479 231
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)68 20573 13674 18172 64370 944
    NETTOFORDRINGER11 585 90313 645 14614 751 43614 127 63215 283 750
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap
    4. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Eksport i alt759 605643 421570 742564 350641 100
    ¬ Eksport av varer (FOB)626 727516 482432 102414 977499 692
    ¬¬ Råolje og naturgass, eksport454 368348 518264 620255 816325 131
    ¬¬ Skip, eksport1 7068061 2142 856460
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport117229168119126
    ¬¬ Andre varer, eksport170 536166 929166 100156 186173 975
    ¬ Eksport av tjenester132 879126 939138 640149 373141 408
    ¬¬ Bruttofrakter, eksport41 92241 02042 39839 46839 608
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport7 5946 7287 9548 9439 143
    ¬¬ Rørtransport, eksport3 3292 6612 5852 4182 374
    ¬¬ Reisetrafikk, eksport8 36810 69816 26327 90010 592
    ¬¬ Samferdsel, eksport12 36111 09112 57413 11214 073
    ¬¬¬ Landtransport, eksport1 4411 5461 7231 7581 883
    ¬¬¬ Supply, eksport2 9883 9564 4694 3034 523
    ¬¬¬ Luftfart, eksport3 6902 2692 6973 2703 659
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport3 5232 5772 8543 0503 197
    ¬¬¬ Post og budtjenster, eksport719743831731811
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport31 09428 22629 63130 39636 753
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport10 0158 6078 9548 9269 943
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport8 1156 4597 1947 2599 315
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport1 4371 5911 9211 5181 923
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport11 52711 56911 56212 69315 572
    ¬¬ Tjenester ellers, eksport25 91025 08826 25825 46327 630
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport7 2016 9907 3075 9556 021
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport2 4632 2102 3742 7312 871
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 3891 3241 5581 5301 836
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport441586584479527
    ¬¬¬ Teletjenester, eksport2 8393 1323 5123 5593 421
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport9 4809 2029 1879 36911 079
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport2 0971 6441 7361 8401 875
    MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB130 191125 392136 960147 998139 881
    Import i alt425 896395 797430 337413 106425 994
    ¬ Import av varer (CIF)282 559261 434273 133248 841266 170
    ¬¬ Skip, import4 5452 9125 8814 416714
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import2 2691 5892 2452 5593 638
    ¬¬ Andre varer, import275 745256 933265 007241 866261 818
    MEMO: Import av varer FOB272 930252 504264 068240 397257 271
    ¬ Import av tjenester143 337134 363157 204164 265159 823
    ¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import17 34213 84313 90913 84012 805
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import9 0736 9648 3697 6909 777
    ¬¬ Reisetrafikk, import37 40334 54651 31860 16145 323
    ¬¬ Samferdsel, import8 7177 8979 1338 4248 310
    ¬¬¬ Landtransport, import1819191918
    ¬¬¬ Sjøfart, import200200200200200
    ¬¬¬ Luftfart, import2 4172 1252 8572 6672 518
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import5 7415 2795 6165 3755 330
    ¬¬¬ Post og budtjenster, import341274441163244
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, import29 83328 44631 61631 32036 013
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import6 7506 4326 5756 4837 417
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import5 5486 0576 9427 2087 847
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, import2 1642 0612 0651 9492 580
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import15 37113 89616 03415 68018 169
    ¬¬ Tjenester ellers, import40 96942 66742 85942 83047 595
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import8 5517 6468 0858 5319 434
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 6041 5391 9771 3571 922
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import803521575675656
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import6 1156 2726 1776 8186 817
    ¬¬¬ Teletjenester, import1 6981 8442 0882 1582 603
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, import18 71718 51719 31818 44621 710
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 4816 3284 6394 8454 453
    MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB150 278141 746164 589171 334167 195
    Vare- og tjenestebalansen333 709247 624140 405151 244215 106
    ¬ Varebalansen344 168255 048158 969166 136233 522
    ¬ Tjenestebalansen-10 459-7 424-18 564-14 892-18 416
    Inntekter fra utlandet207 479180 424247 459197 444193 805
    ¬ Lønnsinntekter1 5211 5871 5491 5951 597
    ¬ Renteinntekter95 69971 53380 55682 29594 750
    ¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer9 72810 15011 73110 98212 729
    ¬¬Renteinntekter på andre investeringer85 97161 38368 82571 31382 021
    ¬ Aksjeutbytte mv., inntekt83 03580 478135 68885 22869 870
    ¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer43 16518 01138 19524 42423 911
    ¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer39 87062 46797 49360 80445 959
    ¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt4 7954 7954 7954 7954 795
    ¬ Løpende overføringer, inntekt22 42922 03124 87123 53122 793
    Utgifter til utlandet200 162123 304211 881155 500173 542
    ¬ Lønnsutgifter12 07511 00812 34012 44212 251
    ¬ Renteutgifter43 92556 11860 62166 29773 812
    ¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer6 1986 8307 2437 8639 141
    ¬¬Renteutgifter på andre investeringer37 72749 28853 37858 43464 671
    ¬ Aksjeutbytte mv., utgift87 76116 79579 12930 14121 285
    ¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer63 0974 87652 80617 66211 600
    ¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer24 66411 91926 32312 4799 685
    ¬ Reinvestert fortjeneste, utgift8 7918 79110 0759 0039 257
    ¬ Løpende offentlige overføringer, utgift24 2959 11626 80812 25931 591
    ¬ Andre løpende overføringer, utgift23 31521 47622 90825 35825 346
    Rente- og stønadsbalansen11 25561 05940 80146 09524 667
    ¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto32 49865 68160 42356 03054 407
    ¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-25 181-8 561-24 845-14 086-34 144
    Driftsbalansen overfor utlandet344 964308 683181 206197 339239 773
    Kapitaloverføringer til utlandet, netto2 5729331 8476041 040
    Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto-436-240-1007
    Netto finansinvestering342 828307 774179 359196 835238 726
    MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
    Rente- og stønadsbalansen7 25957 06335 52141 88720 205
    Driftsbalansen overfor utlandet340 968304 687175 926193 131235 311
    Netto finansinvestering338 832303 778174 079192 627234 264
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
    202120222021202220212022
    Verden655 0001 647 238-12 903-48 560643 8591 714 349
    EU728 2391 839 713-43 641-89 700560 0591 681 537
    Andre europeiske land-12 215-7 5181 3731 845-12 085-16 069
    Afrika10 807-38 0534 7845 24235 268-7 751
    Nord-Amerika-14 464-54 16014 09325 31794 970120 245
    Latin-Amerika og Karibia-8 710-12 5861 7552 5222 0774 571
    Asia, Oseania og polare områder-54 803-71 04610 4227 597-1 151-21 461
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
    I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
    3. kvartal 20234. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Fordringer
    Alle land24 502 54125 975 8562 869 2802 868 75817 840 81719 209 8632 953 2933 078 320839 151818 915
    USA8 629 2749 068 175419 644406 3077 209 0177 884 500636 556420 618364 057356 750
    Storbritannia1 746 4921 695 496236 337232 0361 028 0611 069 098423 339337 86458 75556 498
    Japan1 253 4121 311 5782 15412 0881 199 1291 242 0814 63610 31847 49347 091
    Tyskland1 277 7021 490 305115 729137 596816 985874 614247 686390 50297 30287 593
    Sverige1 261 9271 461 942311 738309 859576 658753 511372 231397 1621 3001 410
    Sveits618 502643 86719 59816 605547 369575 69047 10847 1164 4274 456
    Kina177 397175 1493 81414 712157 482146 5015 6773 68810 42410 248
    Gjeld
    Alle land10 374 90910 692 1062 344 6602 336 1314 427 0214 536 6133 603 2283 819 36200
    Luxemburg1 319 7081 386 63656 44361 7791 206 7321 243 20156 53381 65600
    Storbritannia1 229 8881 245 571102 43880 726601 413667 928526 037496 91700
    USA1 538 7041 723 149150 065169 941852 914880 621535 725672 58700
    Sverige1 003 5941 049 093167 247175 169218 204217 434618 143656 49000
    Kina20 94120 38916 22215 4971 0271 7783 6923 11400
    Standardtegn i tabeller
  • Utenlandsgjeld. Millioner kroner
    Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
    1. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Offentlig forvaltning1 192 0341 089 5511 159 5381 451 214
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater12 70515 68716 40814 702
    Lån262 569228 383272 720534 728
    Varekreditter1206
    Annen kapital172 129151 036181 18785 113
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater411 647390 787393 066398 673
    Lån332 983303 656296 151417 992
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Norges bank100 977115 712121 402112 554
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd26302337
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån0000
    Varekreditter0000
    Annen kapital27 68441 41048 69441 544
    Lang sikt
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)73 13674 18172 64370 944
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån131914229
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Banker og kredittforetak4 104 8374 206 9474 149 5894 185 172
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd1 684 4251 717 3631 659 9761 664 224
    Obligasjoner og sertifikater263 835273 482303 907445 498
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital285 569330 002326 242242 299
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd158 629162 395162 214161 906
    Obligasjoner og sertifikater1 712 3791 723 7051 697 2501 671 245
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Andre sektorer1 319 7151 309 5601 276 4131 294 712
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater20 28218 32813 43122 159
    Lån115 71489 19768 18273 374
    Varekreditter51 63756 33160 87175 462
    Annen kapital165 686159 034156 717152 876
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater663 830687 028679 646672 013
    Lån297 261296 040295 528298 314
    Varekreditter0000
    Annen kapital5 3053 6022 038514
    Direkteinvesteringer866 381866 367812 960775 763
    SUM TOTAL7 583 9447 588 1377 519 9027 819 415
    1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

  • Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.
  • Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
  • Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

Beholdning

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

Transaksjon

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer. Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

Inntekter og utgifter

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

Fordringer og gjeld

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

Dobbelt bokholderi

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

  1. Driftsbalansen
    1. Varer- og tjenestebalansen
    2. Rente- og stønadsbalansen
  2. Saldo kapitalkonto
  3. Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet
  4. Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):
    1. Direkteinvesteringer
    2. Porteføljeinvesteringer
    3. Andre finansinvesteringer
    4. Internasjonale reserver
  5. Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet
  6. Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

  1. Beholdninger ved inngangen til perioden
  2. Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)
  3. Opptak av gjeld
  4. Gevinster, tap og andre endringer, netto
  5. Beholdninger ved utgangen av perioden

Følgende definisjoner gjelder

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet, og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 = 3

4 (fordringer – gjeld) = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

(3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden. Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer beregnes i drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =
    Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =
    Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se sektorgruppering.

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (Categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på ISO 3166.

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer:

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Porteføljeinvesteringer:

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

Andre finansinvesteringer:

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

Internasjonale reserver:

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

Finansobjekter:

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver:

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – Special Drawing Rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

Verdivurdering

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid ved hjelp av relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Navn: Utenriksregnskap
Emne: Utenriksøkonomi

5. juni 2024

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat (EUs statistikkbyrå) har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Ikke relevant

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

De viktigste EU-reguleringene er:

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkteinvesteringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

  • Statistikk over utenrikshandel med varer
  • Petroleumsstatistikk
  • Utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak
  • Strukturstatistikk for sjøfart
  • Offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk
  • Rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT, PORT)
  • Reiseundersøkelsene

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

  • Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.
  • Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.
  • Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapportert omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er oppvektingen plassert under «andre volumendringer».
  • Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.
  • Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).
  • En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken. For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak.

Beregninger

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:


Driftsregnskapet

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste:

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.


Finansregnskapet

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner:

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

Omvurderinger:

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak:

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke per i dag.

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970.

Se de historiske tabellene:

  • 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet
  • 24.20 og 24.21 - her er det balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser. Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

Kontakt