Norsk økonomi vokste i 2.kvartal

Foreløpig nasjonalregnskap viser en vekst på 0,3 prosent i BNP Fastlands-NorgeBruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.Lukk fra 1. til 2. kvartal i 2026, målt i faste priserFaste priser (volum) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det faste priser som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap.Lukk og korrigert for sesong- og kalendervariasjonSesongjustering innebærer å korrigere for sesongbetingede mønstre som påvirker den økonomiske utviklingen i en gitt tidsperiode. Eksempler er ferie (utenom påskeferie) og julehandel. Kalenderjustering innebærer å korrigere for effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn av når påsken faller. Med mindre annet oppgis er det sesong- og kalenderjusterte tall som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap.Lukk. 

– Veksten i 2. kvartal er nær det vi anser som normalvekst i økonomien, men kommer etter flere kvartaler med litt svak utvikling, sier Julian Blytt, seniorrådgiver i nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå.  

BruttoproduktetProduksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og -tjenester som brukes i innenlandsk produksjonsaktivitet. Bruttoprodukt er merverdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet (produksjon fratrukket produktinnsats). Summen av bruttoproduktet fra all innenlandsk produksjonsaktivitet (pluss produktskatter minus produktsubsidier) summerer seg til bruttonasjonalproduktet (BNP).Lukk økte i flere tjenestenæringer, deler av industrien og akvakultur. Med en vekst på 0,5 prosent økte bruttoproduktet i offentlig forvaltning mer enn aktiviteten i privat næringsliv. Samtidig ser vi nedgang i flere næringer, spesielt i bygge- og anleggsvirksomheten. En del tilfeldig variasjon påvirket også veksten, deriblant streiken i overnatting og servering i 2. kvartal, lav fyllingsgrad i vannmagasinene og kraftige svingninger i bilkjøp de siste tre kvartalene. 

Økt offentlig forbruk og investeringer, blant annet tilknyttet forsvar, har bidratt til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe de siste årene. Samtidig har høy styringsrente virket innstrammende og dempet aktiviteten, særlig i renteutsatte næringer som bygg og anlegg. Renten ble hevet i mai til 4,25 prosent. Svak kronekurs har i lengre tid understøttet konkurranseutsatt næringslivKonkurranseutsatte næringer er de næringene som (til forskjell fra skjermede næringer) i stor grad konkurrerer med utenlandske bedrifter.Lukk. Kronen har imidlertid styrket seg gjennom første halvår av 2026, særlig i 1. kvartal.  

– Økt offentlig pengebruk drar opp deler av fastlandsøkonomien, mens høy rente demper veksten i andre deler. I kombinasjon med en del spesielle forhold og tilfeldig variasjon gir det et sammensatt vekstbilde i kvartalet, sier Blytt.  

Konflikten i Midtøsten, og blokaden av Hormuzstredet, har hatt konsekvenser for globale forsyningskjeder og bidratt til kraftig prisøkning på varer som Norge eksporterer, spesielt olje og gass. Det har ført til betydelig vekst i samlet BNP i første halvår 2026, målt i løpende priser.  

I 2025 vokste disponibel inntektDisponibel inntekt viser inntekten husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner.Lukk mer enn inflasjonen. Husholdningene fikk høyere kjøpekraft og etterspørselen økte markert i perioden. Det har vært uvanlig store svingninger i flere konsumgrupper de siste kvartalene, noe skyldes spesielle forhold, i tillegg til et ustabilt sesongmønster i forbindelse med påsken. Det er derfor større usikkerhet enn vanlig rundt den underliggende utviklingen i husholdningenes konsum i 2026, men tallene tyder på at konsumet har utviklet seg svakt. Tall for husholdningenes inntekter for 2. kvartal 2026 publiseres 8. september.

Sysselsettingen i offentlig og privat sektor utviklet seg med nær samme veksttakt. Samlet økte sysselsettingen 0,2 prosent i 2.kvartal, om lag som veksten i befolkningen. 

Vekst i deler av fastlandsøkonomien 

Veksten i BNP Fastlands-Norge ble særlig trukket opp av økt aktivitet i varehandelen, offentlig forvaltning, samt akvakultur. Holdes offentlig forvaltning utenom, viser privat næringsvirksomhet en vekst på 0,3 prosent i kvartalet.  

Økningen i varehandelen, som omfatter både detalj-, engros-, og bilhandel, må sees i sammenheng med kraftige svingninger i bilkjøp siden slutten av fjoråret. Den varslede reduksjonen i momsfritaket for elbiler 1. januar i år, førte til at mange fremskyndet elbilkjøp til før årsskiftet. I januar og februar i år falt dermed bilkjøpene kraftig. Veksten i varehandelen i 2. kvartal skyldes i stor grad en normalisering av bilkjøpene. 

Samlet sett vokste aktiviteten i industrinæringene 1,2 prosent i 2. kvartal. Det var særlig oljeraffinering og kjemisk og farmasøytisk industri, samt metaller som trakk opp. Fiske, fangst og akvakultur vokste 5,1 prosent i kvartalet, drevet av økte slaktevolum i akvakulturen. 

Fastlandsnæringenes bruttoinvesteringerBruttoinvesteringer i fast realkapital er anskaffelser av ny fast realkapital pluss kjøp minus salg av eksisterende fast realkapital. Fast realkapital er produserte kapitalobjekter som kan brukes gjentatte ganger eller kontinuerlig i en produksjonsprosess (bla. bygg, transportmidler og maskiner, samt immateriell realkapital som lisenser og programvare).Lukk gikk opp 2,9 prosent i kvartalet. Foreløpige anslag for investeringer i en del fastlandsnæringer bygger på et begrenset datagrunnlag, og er usikre. 

Fortsatt nedgang i bygge- og anleggsvirksomhet 

Aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet gikk ned 0,9 prosent i 2. kvartal. Bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet har falt nær sammenhengende siden 1. kvartal 2023. 

Nedgangen i bygge- og anleggsnæringen de siste årene skyldes særlig et kraftig fall i investeringer i boliger og næringsbygg, der husholdningenes boliginvesteringer har gått spesielt mye ned. I 2. kvartal økte boliginvesteringene til husholdningene med 1,8 prosent, men de er 22,6 prosent lavere enn i 1.kvartal 2023.

I de foreløpige nasjonalregnskapstallene er det betydelig usikkerhet om fordelingen av bygg- og anleggsinvesteringer mellom boliger og næringsbygg.

Anleggsvirksomheten har vist en mer positiv utvikling enn oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet de siste årene. I første halvår 2026 viser produksjonsindeksen for bygg og anlegg at også anleggsvirksomheten har falt noe.  

Særskilte forhold trakk ned veksten i 2. kvartal 

Så langt i 2026 har flere ikke-konjunkturelle hendelser dempet veksten i fastlandsøkonomien. Etter to år med rekordhøy vannkraftproduksjon i 2024 og 2025, har kraftproduksjon gått ned med 5,1 prosent fra 4. kvartal i fjor til 2. kvartal i år . Nedgangen må ses i sammenheng med redusert tilsig av vann til magasinene tilknyttet snøsmelting, nedbør- og temperaturforhold dette halvåret.  I tillegg påvirkes fisket av flere tilfeldige forhold samt endringer i kvotene på ulike fiskearter fra ett år til det neste. Holdes tradisjonelt fiske og elektrisitets-, gass-, og varmtvannsforsyning utenom, ville veksten i BNP Fastlands-Norge vært henholdsvis 0,2 og 0,4 prosent i 1. og 2. kvartal i år.  

Overnattings- og serveringsvirksomheten har vokst betydelig de siste årene, men i april og mai ble mange ansatte i hotell- og restaurantnæringen tatt ut i streik. Det førte til at aktiviteten i næringen falt i 2. kvartal. 

Vekst i statlig og kommunalt konsum 

Konsum i offentlig forvaltningKonsumet i offentlig forvaltning består for en stor del av de tjenestene det offentlig selv produserer. Utvikling i konsumet tilsvarer derfor stort sett av utviklingen innen statlig og kommunal produksjon av tjenester.Lukk økte 0,8 prosent fra 1. til 2. kvartal. Veksten var om lag jevnt fordelt på stats- og kommuneforvaltningen. 

I statsforvaltningen var veksten særlig drevet av forsvar. I tillegg trakk konsumgruppen annet kollektivt konsum opp veksten. Denne konsumgruppen inkluderer blant annet driftsutgifter til politi, rettsvesen og offentlig administrasjon. Konsum av undervisning-, pleie- og omsorgstjenester drev veksten i kommuneforvaltningen. 

Norges forsvarsutgifter, målt som summen av konsum og investeringer, har økt betydelig de siste årene. Dette reflekterer blant annet NATOs mål om økte forsvarsutgifter innen 2035. Fra 1. til 2. kvartal økter forsvarsutgiftene 8,2 prosent. Forsvarsinvesteringene svinger imidlertid mye fra ett kvartal til det neste. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til kvartalsfordelingen av investeringstallene i offentlig forvaltning, og spesielt for forsvarsinvesteringene. Den kvartalsvise utviklingen i investeringene må derfor tolkes med varsomhet.  

Normalisering av bilkjøp i 2. kvartal 

Husholdningenes konsum i 2. kvartal falt 0,1 prosent sammenlignet med 1. kvartal 2026. Nordmenns konsum i utlandet og utlendingers konsum i Norge falt med henholdsvis 2,1 og 1,2 prosent fra 1. til 2. kvartal i 2026. Varekonsumet og tjenestekonsumet utviklet seg flatt i kvartalet. 

Kraftig vekst i bilkjøp trakk opp varekonsumet i 2. kvartal. Økningen kommer etter en kraftig nedgang i bilkjøp i 1. kvartal, som skyldtes momsøkning for elbiler fra 1. januar 2026. Samtidig gikk konsumet av flere varegrupper ned, spesielt matvarer og elektrisitet. 

Bil- og elektrisitetskonsumet har svingt uvanlig mye de siste kvartalene. Samtidig er det større usikkerhet enn vanlig rundt den sesongjusterte utviklingen i husholdningens konsum på grunn av tidspunktet for offentlige fri- og helligdager i løpet av 2. kvartal. En tidlig påske i april i år forskjøv mer av husholdningskonsumet til mars enn i året før. Fordi påsken faller på ulike datoer fra år til år, vil dette kunne skape forskyvninger i handelsmønstrene til husholdningene. Det skaper ustabile sesongvariasjoner i mars og april, blant annet for konsum av matvarer. Disse forholdene gjør at utviklingen i husholdningskonsumet må tolkes med varsomhet for dette kvartalet.  

Holdes konsumet av elektrisitet og biler utenom, ville husholdningenes konsum vist en nedgang på 0,8 prosent fra 1. til 2. kvartal 2026, og 0,2 prosent fra 4. kvartal i fjor til 2. kvartal i år. 

Fortsatt høy investeringsaktivitet på norsk sokkel 

I 2. kvartal 2026 økte investeringene i olje- og gassutvinningsnæringen samt rørtransport med 9,9 prosent, etter en nedgang i 1. kvartal. Bruttoinvesteringer innen olje- og gassutvinning har økt kraftig siden 2022. Dette har sammenheng med oljeskattepakken fra 2020 som gjorde det attraktivt for operatører å levere planer for utbygging og drift av nye felt, og bidro til at mange prosjekter ble igangsatt samtidig. Flere av prosjektene er allerede ferdigstilt, mens de største prosjektene fortsatt er under utbygging. Sammen med noen mindre utbygginger de siste årene bidrar dette til en fortsatt økning i investeringene.  

Utvinning av olje og gass økte 1,6 prosent i kvartalet, mens tjenester tilknyttet olje- og gassutvinningen falt med 0,9 prosent. De sterke prisøkningene både på olje og gass førte til en vekst på 15,9 prosent i bruttoproduktet for utvinningsnæringen i 2. kvartal, målt i løpende priser. 

Økte olje– og gasspriser trakk opp overskuddet på handelsbalansen 

Eksportvolumene av råolje og naturgass gikk ned 2,9 prosent i 2. kvartal. Samtidig har krigen i Midtøsten, og blokaden av Hormuzstredet, gitt konsekvenser for forsyningskjeder. Det har bidratt til store prisøkninger på råolje og naturgass. Til tross for reduserte eksportvolum bidro økte priser på olje og naturgass til at eksporten økte med 7,9 prosent, målt i løpende priser. 

Eksporten av tradisjonelle varerTradisjonell vareeksport inkluderer all norsk vareeksport utenom råolje, naturgass, skip, plattformer og fly.Lukk økte med 2,1 prosent, målt i faste priser. Veksten var hovedsakelig drevet av raffinerte oljeprodukter, akvakultur, verkstedprodukter og strøm. Tjenesteeksporten økte med 2,6 prosent i perioden.  

Samlet import var om lag uendret fra 1. til 2. kvartal. Importen av varer økte med 1,5 prosent, mens tjenester falt med 2,5 prosent.  

HandelsbalanseoverskuddetHandelsbalansen er verdien av total eksport fratrukket verdien av total import.Lukk endte på 232 milliarder kroner i 2. kvartal, ujustert og målt i løpende priser. Det er en økning på 19 milliarder kroner fra kvartalet før, og kommer etter en kraftig oppgang i 1. kvartal. 

Revisjoner 

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endre seg bakover i tid når nye perioder tilføyes.  

 Vi har følgende revisjoner for 1. kvartal i år: 

• Veksten i husholdningenes konsum i er nedjustert med 0,2 prosentpoeng. Revisjonen må ses i sammenheng med at det er innarbeidet reviderte tall for nordmenns konsum i utlandet og for utlendingers kjøp i Norge. 

• Veksten i samlede investeringer i fast kapital i 1. kvartal er uendret siden forrige publisering. Fordelingen av denne veksten på investeringer i olje- og gassvirksomhet og i øvrige virksomheter i Fastlands-Norge er litt endret. Nedgangen i investeringene innen olje- og gassutvinning nå er litt sterkere enn tidligere, mens nedgangen i øvrige næringer i næringslivet er litt svakere. 

• Veksten i både samlet eksport og samlet import er nedjustert med 0,4 prosentpoeng. Revisjonen skyldes innarbeidelse av ny grunnlagsstatistikk for utenrikshandelen. 

• Veksten i BNP for fastlands-Norge for 1. kvartal er revidert ned 0,1 prosentpoeng fra forrige publisering. Sammensetningen av veksten er litt endret ved at veksten i offentlig forvaltning er litt høyere, mens veksten i næringslivet på fastlandet er litt lavere.