Finansielle sektorregnskaper

Nettofinansinvestering

1. Nettofinansinvestering definert i inntekts- og kapitalregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

2. Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto gjeldsopptak.

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren overskuddsmidler som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen derimot er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. For eksempel vil realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjøre størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i hovedsak gjennom låneopptak.

Nettofordring

Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. For eksempel domineres husholdningens fordringer av bankinnskudd, sedler og mynt samt verdien av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring utenom folketrygden, som er fondsmidler avsatt i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Fordringsrate

Fordringsrate = finansielle eiendeler i prosent av disponibel inntekt

Gjeldsrate

Gjeldsrate = gjeld i prosent av disponibel inntekt

Nettofordringsrate

Nettofordringsrate = finansielle nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Ratene beregnes som fordringer/gjeld/nettofordringer i prosent av en sentrert glidende sum av inntekten. Det vil for eksempel si at gjeldsraten i 2. kvartal 2017 beregnes som gjeld ved utgangen av dette kvartalet i prosent av summen av disponibel inntekt i kvartalene 1-4 i 2017. For siste observasjon av de publiserte ratene må disponibel inntekt som inngår i beregningen anslås for de to siste kvartalene da de ligger frem i tid.

Gjeldsvekst

Gjeldsvekst = netto opptak av gjeld de siste fire kvartalene i prosent av gjeldsbeholdningen ved inngangen til denne perioden. Kalles også her årlig gjeldsvekst.

Nasjonalregnskapets kontoplan

Kontoplanen gir ramme og innhold for oppstilling av nasjonalregnskapsstatistikk. En grunnleggende konvensjon i finansregnskapet er at fordringer for en sektor skal motsvares av gjeld for en annen sektor i samme finansobjekt. Dette reflekteres også av datastrukturen i finansregnskapet som er 3-dimmensjonal: kreditor sektor * debitor sektor * finansobjekt.

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedsektorene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

1 Total økonomien

Summen av alle innenlandske institusjonelle sektorer. Dette er enheter som har sitt økonomiske interessesentrum i det aktuelle landet (Norge) i minst ett år eller mer, og de betraktes som innenlandske enheter uavhengig av nasjonalt eierskap eller ikke. Datterselskaper og filialer i utlandet eid av norske foretak er ikke inkludert (se utlandet).

11 Ikke-finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av varer og ikke-finansielle tjenester.

Inkludert i sektoren er statlig kontrollerte ikke-finansielle foretak, kommunalt kontrollerte ikke-finansielle foretak, privat innenlandsk kontrollerte ikke-finansielle foretak medregnet næringslivsorganisasjoner og utenlandsk kontrollerte foretak.

Det beregnes en restsektor for å avstemme finansregnskapet. Denne avstemmingssektoren er inkludert i ikke-finansielle foretak.

12 Finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av finansielle tjenester og som er engasjert i finansielle aktiviteter. Hovedaktivitetene er ulike former for kredittformidling og tjenesteyting i tilknytning til dette. Sektoren omfatter i tillegg enheter som tilbyr forsikringsprodukter og tjenester, verdipapirfond og finansielle holdingselskaper, men også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester i finans- og kredittmarkedene (eks meglertjenester, fondsforvaltning, finansielle registertjenester mv).

Sektorer i finansregnskapet:

• 121 Norges Bank
• 1221 Banker
• 1222 Kredittforetak
• 123 Pengemarkedsfond
• 124 Investeringsfond utenom PM-fond
• 125-127 Andre finansielle foretak
• 128-129 Livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper og pensjonskasser

Andre finansielle foretak inneholder finansieringsforetak, statlige låneinstitutter, finansielle holdingselskaper, finansielle hjelpeforetak og andre finansielle foretak.

124 Investeringsfond utenom PM-fond inkluderer Alternative Investeringsfond (AIF) fra og med 2012. Før det er AIF inkludert i 125-127 Andre finansielle foretak. Likviditetsfondene er også ført under S124 i hele perioden. De lå tidligere under 123 Pengemarkedsfond.

13 Offentlig forvaltning

Hovedsektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.

Sektorer i finansregnskapet:

• 131 Statsforvaltningen
• 133 Kommuneforvaltningen

14 Husholdninger

Hovedsektoren omfatter lønnstakere, pensjonister, trygdede, personlig næringsdrivende og borettslag. Husholdningene konsumerer varer og tjenester, tilbyr arbeidskraft og utøver næringsvirksomhet. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, dels av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner. Husholdningene produserer også varer og tjenester for eget konsum og boligtjenester fra egne boliger utgjør største delen av egenprodusert konsum. Borettslag regnes med i husholdningene i nasjonalregnskapet.

15 Ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Virksomheten finansieres av overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter, formuesinntekter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.

2 Utlandet

Denne hovedsektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter. I Utlandet inngår blant annet:

• Utenlandske institusjonelle enheter i utlandet som kontrolleres av utenlandske eller norske foretak
• Fysiske personer som er permanent bosatt i utlandet (medregnet norske statsborgere)
• Utenlandske ambassadepersonell, ambassader og konsulater i Norge

Objektsklassifikasjonen

Finansregnskapet inneholder et avgrenset antall finansobjekter som inngår i balanseoppstillingene til de institusjonelle sektorene. Et finansobjekt knytter sammen en sektors fordringer med en annen sektors gjeld. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

AF1 Gull og trekkrettigheter (SDR)

Hovedobjektet skal i utgangspunktet omfatte monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank solgte resten av sin gullbeholdning i 2. kvartal 2004. Før det utgjorde gullbeholdningen under 1 prosent av Norges Banks reserver og bidro i liten grad til å spre risikoen. I finansregnskapet er derfor gull utelatt fra AF1 i hele perioden.

AF2 Sedler, skillemynt og bankinnskudd

Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker samt reserveposisjoner i IMF. I objektet inngår alle typer bankinnskudd, herunder lønnskonti og høyrentekonti. Lån fra utlandet til norske banker og kredittforetak og lån fra norske banker og kredittforetak til banker i utlandet er kodet som innskudd i henhold til internasjonal konvensjon.

Objekter:

• Sedler og skillemynt
• Transaksjonsinnskudd
• Andre innskudd

AF3 Omsettelige gjeldspapirer

I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner. Sertifikater omfatter omsettelige gjeldspapirer/rentepapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige gjeldspapirer/rentepapirer med opprinnelig løpetid over ett år.

Objekter:

• Sertifikater
• Obligasjoner

AF4 Lån

Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, kredittkortlån og repolån mv. Langsiktige lån omfatter alle andre lån med og uten pant i bolig som for eksempel nedbetalingslån, rammelån og finansiell leasing.

Objekter:

• Kortsiktige lån
• Langsiktige lån

AF5 Aksjer og andeler

Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. Egenkapitalbevisene er fra og med 3. kvartal 2009 flyttet fra Annen egenkapital til Noterte aksjer i publiseringene. I annen egenkapital inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Objekter:

• Aksjer
• Noterte aksjer
• Unoterte aksjer
• Annen egenkapital
• Verdipapirfondsandeler

AF6 Forsikringstekniske reserver

I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt arbeidsgivernes forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Objekter:

• Forsikringstekniske reserver i skadeforsikring og avsetninger til garantiordninger
• Opptjente individuelle livs- og pensjonsforsikring
• Opptjente innskuddsbaserte pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
• Opptjente ytelsesbaserte pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
• Arbeidsgivers / sponsors reserver i pensjonsforsikring

AF7 Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner

Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner består av flere underobjekter, men rapporteres i stor grad som en samlet post til SSB. Objektet blir også brukt til å avstemme/justere sektorene.

AF8 Andre fordringer / annen gjeld

Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom påløpte og kontante strømmer, for eksempel skattefordringer / -gjeld. I tillegg inngår varekreditter. Objektet blir også brukt til å avstemme/justere sektorene.