Slik har koronapandemien påvirket norsk økonomi
Beregninger SSB har gjort for koronakommisjonen viser at BNP for Fastlands-Norge i 2020 ble 145 milliarder kroner, eller 4,7 prosent, lavere enn ventet før pandemien traff.
Finn tallene du leter etter
utvalgt innhold
Statistikkbanken
Finn detaljerte tabeller med tidsserier, og lag egne tabeller
Kommunefakta
Tall for befolkning, helse, økonomi og mye mer for din kommune
KOSTRA NØKKELTALL
Finn detaljerte tall om kommunal virksomhet
SSB skole
Ressurssider for lærere til bruk i undervisning
Aktuelt
Norsk, svensk og dansk økonomi gjennom koronaåret 2020
Norge, Sverige og Danmark hadde noe ulik smittevernstrategi i møtet med koronapandemien. Likevel ble den økonomiske utviklingen i de tre landene forholdsvis lik gjennom 2020, viser en rapport fra SSB til koronakommisjonen.
Rapporter 2021/13
COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle
Ifølge våre beregninger førte pandemien til at BNP for Fastlands-Norge i 2020 falt med 145 milliarder kroner, eller 4,7 prosent, sammenlignet med en bane uten korona. Samlet for perioden 2020–2023 anslås det neddiskonterte tapet til rundt 330 milliarder kroner, tilsvarende 11 prosent av årlig BNP for Fastlands-Norge.
Rapporter 2021/14
Økonomisk utvikling gjennom Covid-19
Det er svært vanskelig å skille virkningen av pandemien fra virkningen av smitteverntiltak, selvregulering blant husholdninger, og forstyrrelser i utenrikshandelen.
Nedgang i sal av petroleumsprodukt
Samla sal av petroleumsprodukt i Norge enda på 8,2 milliardar liter i 2020. Dette er ein nedgang på 7,2 prosent frå året før.
Statistikk om koronakrisen
På denne siden samler vi statistikk som er relevant for å forstå hvordan koronaviruset og tiltakene mot det påvirker det norske samfunnet.
Færre pasienter på sykehus i fjor
Færre pasienter ble behandlet på somatiske sykehus i 2020 enn året før. Det gjelder både for dagbehandling, poliklinikk og døgnbehandlinger. Nedgangen har vært størst for planlagte behandlinger, men også øyeblikkelig hjelp er redusert.
Videre nedgang i fastlandsøkonomien
BNP Fastlands-Norge falt 0,5 prosent i februar, justert for sesong- og virkedagseffekter. Smittetrykket økte på nyåret og både lokale og nasjonale tiltak innført i januar ble videreført i februar.
Ny AKU gir brudd i tidsseriene
Foreløpige tall viser at omleggingen av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) vil gi størst endring i tallet på sysselsatte. Etter hvert som den nye undersøkelsen pågår, blir bruddanslagene sikrere, og det vil derfor publiseres flere beregninger av dette i løpet av 2021.
Enklere tilgang til mikrodata for konsulentfirmaer
Konsulentfirmaer får lettere tilgang til data når microdata.no åpner for denne brukergruppa i løpet av april. Dette er en gratis prøveordning som vil vare ut oktober.
Internasjonalt system for verdsetting av naturgoder
FN har vedtatt en internasjonal statistisk standard for utvidelse av nasjonalregnskapet, slik at naturgrunnlagets verdi for samfunnet kan måles.
Her er de mest populære studiene i Norge
En av ti studenter i Norge tar en bachelorgrad i økonomi og administrasjon.
Redusert grensehandel ga økt handel i Norge i koronaåret 2020
Stengte grenser, bortfall av tax-free og restriksjoner på restaurantvirksomhet ga et kraftig omsetningshopp for dagligvarebransjen og salg av alkohol i Norge i 2020.
Jordbruk
Hvor mye produserer de norske bøndene? Her finner du tall for antall gårdsbruk, gårdbrukernes inntekt og produksjon av korn, grønnsaker, frukt og bær, samt tall for antall husdyr og slakt til mat.
Konjunkturtendensene 2021/1
Renteøkninger i sikte
Aktiviteten i norsk økonomi ventes å øke markert i sommer som følge av vaksinering av befolkningen. Styringsrenta er trolig tilbake på nivået fra før koronakrisen på 1,5 prosent i 2024.
Koronaåret i 10 grafer
Et år med korona har påvirket Norge og oss alle på utallige måter. Her får du 10 grafer som viser noen av de største statistiske utslagene etter at landet stengte ned 12. mars 2020.
Bærekraftsmålene
Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015 og består av 17 mål og 169 delmål som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng i en felles plan for utvikling frem mot 2030 (A/RES/70/1). Denne faktasiden viser utviklingen for Norge innen utvalgte indikatorer som er bestemt på globalt nivå for å følge utviklingen for bærekraftsmålene.
Utdanning og lønnsnivå hos innvandrere
I november 2019 tjente innvandrere mindre enn den øvrige befolkningen med samme utdanningsnivå. Størst forskjell var det blant personer med fullført videregående der innvandrere tjente 18 prosent mindre. Både alder og yrke innvandrere jobber i er viktig for å forklare forskjellene.