Nasjonalregnskap
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
Indirect Weight Benchmarking
Norges nasjonalregnskap bruker en matrise av vekter, konsummatrisen, for å beregne utviklingen av husholdningenes konsumgrupper basert på omsetningen i varehandelsnæringene.
Krigen i Midtøsten trakk opp bruttonasjonalinntekten
Bruttonasjonalinntekten økte 4,4 prosent i 1. kvartal 2026. Svært høye inntekter fra olje- og gassutvinning bidro sterkt til veksten. Oppgangen i olje- og gassinntekter skjedde i hovedsak i mars, etter krigsutbruddet i Midtøsten.
Moderat vekst i fastlandsøkonomien i 1. kvartal
BNP Fastlands-Norge økte 0,2 prosent i 1. kvartal 2026, målt i faste priser. Økte olje- og gasspriser i mars bidro til at samlet BNP økte hele 6,2 prosent i kvartalet, målt i løpende priser.
85 845 kroner til helse per innbygger i 2023
Nye tall viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 474 milliarder kroner i 2023. Av dette finansierte offentlig forvaltning 86 prosent av utgiftene.
Nedgang i økonomisk aktivitet i mange fylker i 2023
Endelig nasjonalregnskap for 2023 viser en vekst i BNP Fastlands-Norge på 0,9 pst fra året før, og bekrefter dermed at gjeninnhentingen av økonomien etter korona-pandemien definitivt var over. Utviklingen er ulik mellom fylkene.
Husholdningenes kjøpekraft økte for andre år på rad
Etter en nedgang i 2022 og 2023, økte kjøpekraften i husholdningene både i 2024 og 2025. Husholdningenes disponible realinntekt økte 3,2 prosent i 2025, mot 2,7 i 2024.
Tilbake til normal vekst i norsk økonomi
BNP Fastlands-Norge økte 1,8 prosent i 2025, som tilsvarer om lag normal veksttakt. Veksten var noe sterkere i privat næringsvirksomhet, på 1,9 prosent. Aktiviteten i stats- og kommuneforvaltningen økte langsommere, med 1,2 prosent.
Lønnsandel i industrien 1970-2023
Som følge av hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet, publisert i november 2025, har både driftsresultat og lønnskostnader i industrien blitt revidert. Sammenlignet med tidligere publiserte tall er lønnsandelen nå noe lavere i perioden 2002-2022, og noe høyere i 2023.
En nytte-kostnadsvurdering av covid-19 strategier: Norsk økonomi
I etterkant av pandemien har det vært betydelig interesse for å evaluere hvor hensiktsmessige ulike smitteverntiltak har vært. Denne studien bidrar til debatten ved å gjennomføre en nytte- kostnadsanalyse av ulike strategier, basert på faktiske utfall i land som valgte forskjellige tilnærminger. Analysen inkluderer konsekvenser for både helse og økonomi.
Revisjoner i realregnskapet
Dette notatet omtaler revisjoner i nasjonalregnskapets realregnskap, som publiseres med statistikknavn nasjonalregnskap. Notatet omtaler vesentlige endringer og dokumenterer årsaker til endringer.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet nasjonalregnskap.