Nasjonalregnskap
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- Norsk økonomi vokste 0,2 prosent i juli
Vekst innen forretningsmessig tjenesteyting og enkelte industrinæringer bidro til å trekke opp bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Konsumet i husholdningene økte.
- Lav sparing i 2. kvartal
Husholdningene sparte mindre i 2. kvartal. Den disponible inntekten deres økte, men utgiftene til konsum økte mer. Nasjonalinntekten falt, som følge av lavere petroleumspriser.
- Slik påvirker uvær som «Hans» nasjonalregnskapet
Det skal mye til for at naturkatastrofer får merkbare utslag i nasjonale tall for realkapital og brutto nasjonalinntekt. Likevel kan gjenoppbyggingen bidra til økt produksjon og BNP. Denne motsetningen viser at BNP ikke egner seg som velferdsmål.
- Nullvekst for norsk økonomi i 2. kvartal
BNP Fastlands-Norge holdt seg uendret fra 1. til 2. kvartal 2023. Sett bort fra bilkjøp falt husholdningenes konsum. Det var svak utvikling i flere næringer.
- Sektorinndeling innen næringsområdene P, Q og R
I nasjonalregnskapet er fordelingen av økonomien på sektorer basert på definisjoner og prinsipper i et internasjonalt regelverk, der Norge er pålagt å følge den europeiske versjonen, European System of Accounts 2010 (ESA 2010) som en del av EØS-avtalen.
- BNP Fastlands-Norge tok seg opp igjen i mai
BNP Fastlands-Norge vokste 0,5 prosent i mai etter en tilsvarende nedgang måneden før.
- Progress on ocean accounting in Norway
This working paper was prepared for the 28th meeting of the London Group held on September 26-29, 2022, in Siegburg, Germany. The paper discusses current progress on ocean accounting in Norway.
- Nedgang på 0,4 prosent i norsk økonomi i april
BNP Fastlands-Norge falt i flere næringer i april. Også husholdningenes konsum falt.
- Lave bilkjøp og høyere sparing i husholdningene
Sparingen i husholdningene økte betydelig i 1. kvartal, men ligger fortsatt på lavt nivå historisk. Overskuddet for Norge gikk tilbake som følge av lavere priser på petroleumsprodukter.
- Testing the split of economic ownership for petroleum resources in Norway
Based on the Norwegian experiences, a long-term average pattern is identified as regards the distribution of resource rent due to petroleum activities, which can be used to split the economic ownership of oil and gas between the government and the oil and gas sector in Norway.
- What can we do with the quality-adjusted labor input data?
This document, by using examples, aims to demonstrate how the quality-adjusted labor input data can be applied for economic analysis in general, and for growth accounting in particular.
- Norsk økonomi vokste 0,2 prosent i 1. kvartal
BNP Fastlands-Norge vokste kun 0,2 prosent i 1. kvartal 2023. Utviklingen i sysselsettingen gjennom siste halvdel av fjoråret fortsatte imidlertid i 1. kvartal, med en oppgang på 0,5 prosent.
- Svak nedgang i BNP Fastlands-Norge
BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent i februar. Lavere aktivitet i bygge- og anleggsvirksomhet og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen.
- Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA 2010
This document provides a comprehensive documentation of data sources and methods for calculating the central variables gross domestic product (GDP) and gross national income (GNI) in the Norwegian national accounts.
- Updating the recording of the central bank output in the Norwegian National Accounts
This document presents a description of updating the treatment of the Norwegian central bank output in both the Supply and Use tables (SUTs) and the institutional sector accounts, more in line with the international standards in this regard.
- On the measurement of nonmarket hospital services in the Norwegian National Accounts
Somatic services rendered by central government-owned hospitals account for a significant part of nonmarket activities in Norway. The output volume of these services has been currently measured by the summed DRG (diagnosis related groups) points in the Norwegian national accounts.
- Kraftig fall i bilkjøpene ga nedgang i BNP
BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent i januar. Kraftig nedgang i varehandelsnæringen, herunder bilhandelen, utgjorde det største bidraget til fallet.
- Husholdningenes sparing falt kraftig gjennom 2022
Husholdningene ble truffet av høy prisvekst og økte rentekostnader i 2022, og spareraten falt kraftig. Samtidig økte overskuddet i offentlig forvaltning.
- Norsk økonomi i 2022: Høy vekst, høye priser
Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 3,8 prosent fra 2021 til 2022, målt i faste priser. I 2022 var norsk økonomi preget av gjeninnhenting etter pandemien og kraftig prisstigning, spesielt på energivarer.
- Bilkjøp trakk opp BNP Fastlands-Norge i november
BNP for Fastlands-Norge vokste 0,2 prosent i november. Varehandelen sto for det største bidraget til veksten, mens fall i deler av industrien trakk ned.
- Ujevnt koronafall i fylkene i 2020
Den økonomiske nedgangen utløst av koronapandemien i 2020 fordelte seg ulikt i fylkene. Nedgangen var størst i kystfylkene Møre og Romsdal og Vestland, på henholdsvis 8,2 og 6,2 prosent. I Oslo, Viken og Agder ble nedgangen i volum kun rundt 2 prosent.
- Tøft år for norsk reiseliv i 2020
Pandemien gjorde det krevende både å være reiselivsvirksomhet og å være turist i 2020.
- Flat utvikling i BNP Fastlands-Norge i oktober
Veksten i BNP Fastlands-Norge flatet ut fra september til oktober, justert for sesong- og kalendereffekter. Utenom fisket økte BNP Fastlands-Norge 0,2 prosent.
- Fall i husholdningenes disponible realinntekt
Husholdningenes disponible realinntekt falt 4,3 prosent fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang. På den andre siden økte overskuddet i offentlig forvaltning markert. Det skyldes særlig store inntekter fra petroleumsvirksomheten, men skatteinntekter fra husholdningene og næringslivet økte også.
- Fastlandsøkonomien vokste 0,8 prosent i 3. kvartal
Aktiviteten falt i juli, men tok seg opp i august og september. Veksten ble drevet av økt aktivitet i tjenestenæringene.
- Oppgang i Fastlands-BNP i august
BNP Fastlands-Norge økte 0,4 prosent fra juli til august, justert for sesong- og kalendereffekter. Økte priser på viktige eksportvarer førte til at den løpende kroneverdien av samlet BNP økte med hele 6,7 prosent.
- Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2021. Hovedresultater og dokumentasjon
I denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2021 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten. Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.
- Nedgangen i BNP Fastlands-Norge fortsatte i juli
BNP for Fastlands-Norge falt 0,3 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter. Nedgangen i varehandelen fortsatte. Samtidig vokste aktiviteten i flere næringer, særlig i industrien. Gassprisen steg kraftig fra juni til juli, som førte til at samlet BNP vokste 6,9 prosent, målt i løpende priser.
- Husholdningenes disponible realinntekt falt i 2. kvartal
Husholdningenes disponible realinntekt falt 1,3 prosent fra 1. til 2. kvartal, som følge av kraftig vekst i prisene på varer og tjenester.
- Veksten i norsk økonomi flatet ut gjennom 2. kvartal
Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent i 2. kvartal, viser sesongjusterte tall. Samtidig preges norsk økonomi av sterk prisvekst, som følge av høye energi- og råvarepriser.
- Svak nedgang i norsk økonomi
BNP for Fastlands-Norge falt 0,2 prosent fra april til mai, justert for sesong- og kalendereffekter. Nedgangen var drevet av industrien og varehandel.
- Sterk oppgang i helseutgiftene i 2021
Foreløpige tall viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 418 milliarder kroner i 2021, en kraftig økning fra fjoråret.
- Nedgang i BNP Fastlands-Norge i april
BNP for Fastlands-Norge falt 0,5 prosent i april, justert for sesong- og kalendereffekter. Veksten fortsatte i deler av økonomien, og næringene som ble hardest rammet av pandemien hentet seg videre inn. Det var likevel ikke nok til å veie opp for nedgang i kraftnæringene, akvakulturen og varehandelen.
- Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2021
Norge er et land rikt på naturressurser. Ekstraordinær høy avkastning i en kommersiell sektor som baserer seg på en naturressurs omtales som grunnrente eller ressursrente.
- Store utbytter til husholdningene i 2021
Husholdningene mottok uvanlig store aksjeutbytter i 4. kvartal. Dette ga offentlig forvaltning en betydelig økning i skatteinntektene.
- Offentlige utgifter til utdanning
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer en rekke statistikker som belyser ulike aspekter ved utdanningssektoren. Blant disse er statistikker som sier noe om hvor mye ressurser som brukes på utdanning i Norge.
- Utvikling i de nordiske landene gjennom pandemien
De nordiske statistikkbyråene har samarbeidet om en rapport om effektene på helse, makroøkonomi, næringsliv og arbeidsmarked gjennom koronapandemien.
- Gjeninnhenting i norsk økonomi i 1. kvartal 2022
Etter smitteverntiltakene ble opphevet økte BNP for Fastlands-Norge i faste priser 1,0 prosent i mars. Prisvekst på råolje og naturgass ga stort overskudd på handelsbalansen og en betydelig oppgang i BNP i løpende priser.
- Gjenåpning og fiske trakk opp aktiviteten
BNP for Fastlands-Norge vokste 0,5 prosent i februar, justert for sesong- og kalendereffekter. Veksten i fastlandsaktiviteten var særlig trukket opp av fiskeriene. Det var også god vekst i flere tjenestenæringer etter lettelser i smitteverntiltak.
- Satellittregnskap for hav
Statistisk sentralbyrå publiserer i dag en pilot for satellittregnskap for hav for å synliggjøre størrelsen og strukturen på fastlands¬næringene som er knyttet til havet. Det inngår i fjerde fase av OECD-prosjektet «Future of the Ocean Economy» som Norge har tatt del i siden starten i 2013.
- Stabilt år for norsk reiseliv i 2019
Turistene brukte 194 milliarder kroner i Norge i 2019. Dette er en liten oppgang på 0,8 prosent fra året før.
- Videre nedgang i norsk økonomi
BNP for Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i januar, justert for sesong- og kalendereffekter. Kraftnæringene og tradisjonelt fiske bidro mest til fallet. Samtidig var deler av tjenestenæringene fortsatt preget av smitteverntiltakene som ble innført i desember.
- Historisk høy vekst i nasjonalinntekten
Bruttonasjonalinntekten økte med 788 milliarder kroner i 2021, målt i løpende priser. Det tilsvarer en oppgang på 22,2 prosent. Disponibel realinntekt for Norge vokste 24,2 prosent.
- Sterk gjeninnhenting i norsk økonomi i 2021
Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 4,2 prosent i faste priser fra 2020 til 2021, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. I 4. kvartal økte aktiviteten i fastlandsøkonomien 1,4 prosent, og falt 0,4 prosent i desember.
- Årslønnen steg med 3,5 prosent i 2021
Gjennomsnittlig årslønn for hele økonomien økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021. I 2020 var årslønnsveksten 3,1 prosent.
- Fastlandsøkonomien vokste i november
Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge økte videre i november. Mange næringer som har vært rammet av pandemien fortsatte gjeninnhentingen, men oppgangen var også drevet av mindre konjunkturelle næringer.
- Takten i gjeninnhentingen avtok i oktober
Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge var uendret i oktober. Innhentingen fortsatte likevel for mange næringer som har vært særlig rammet av pandemien, men fiskeriene dempet veksten.
- Sparingen i husholdningene falt
Målt i faste priser falt husholdningenes disponible inntekt med 1,1 prosent i tredje kvartal. Landets sparing sett mot BNP har ikke vært høyere siden de høye petroleumsprisene i 2014.
- 223 milliarder til utdanning
Driftsutgiftene til utdanning var i underkant av 223 milliarder kroner i 2019. Det tilsvarer 7,3 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Utdanningsutgiftene utgjorde 41 640 kroner per innbygger.
- Oppgangen i norsk økonomi fortsatte i 3. kvartal
Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 2,6 prosent fra 2. til 3. kvartal, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, sysselsettingen økte sterkt, og gode priser på norsk eksport ga stort overskudd i utenrikshandelen.
- Vekst i de fleste fylkene – men sterkest i Rogaland
Veksttakten i de ulike fylkene hadde som vanlig stor spredning i 2019, men det var vekst i de fleste fylkene. Hedmark og Troms hadde svak nedgang, mens volumet i Rogaland vokste hele 7,4 prosent.
- Godt fiske ga høy økonomisk vekst i august
BNP Fastlands-Norge vokste 1,1 prosent i august, justert for sesong- og kalendereffekter. Oppgangen skyldes i hovedsak et uvanlig godt makrellfiske. Holdes fiske og fangst utenfor var veksten mer moderat.
- Gjeninnhentingen i norsk økonomi fortsatte i juli
BNP Fastlands-Norge vokste 0,4 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter. Flere av næringene som har vært hardt rammet av smittespredning og restriksjoner vokste videre, men ligger likevel langt under nivået i februar 2020.
- Fortsatt høy sparing i privat sektor
Norsk økonomi viste god vekst i 2. kvartal. Høyere petroleumspriser førte til økte inntekter i offentlig forvaltning og en styrket driftsbalanse overfor utlandet. Dempet konsum i husholdningene førte til at sparingen fortsatt var høy.
- The resource rent in Norwegian aquaculture 1984-2020
Inntekter fra naturressurser er knyttet til begrepet ressursrente eller grunnrente. Ressursrenten er den inntekten fra å utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle nødvendige innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning.
- Gjenåpning ga oppgang i fastlandsøkonomien i 2. kvartal
Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 1,4 prosent fra 1. til 2. kvartal, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. I juni måned var BNP for Fastlands-Norge tilbake på samme nivå som før pandemien rammet i mars i fjor.
- Quarterly National Accounts
Statistics Norway started publishing the Monthly National Accounts on 11 September 2018, and this changed the way the Norwegian Quarterly National Accounts (QNA) were compiled.
- Overnattings- og serveringstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen
Koronapandemien førte til en sterk nedgang i aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen i 2020.
- Aktiviteten i økonomien aukar igjen
BNP Fastlands-Noreg steig 1,8 prosent i mai, justert for sesong- og kalendereffektar. Utviklinga bar preg av at delar av samfunnet vart opna att.
- Høyere oljepris trakk opp nasjonalinntekten i 1. kvartal
Bruttonasjonalinntekten steg 5,1 prosent fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. Oppgangen skyldes særlig økte inntekter fra oljeutvinningen. Landets samlede sparing økte betydelig. Sparingen er fortsatt høy i privat sektor, men økningen i 1. kvartal skjedde i hovedsak på statens hånd.
- Kvartalsvis nasjonalregnskap: 1978- (XLSX-filer)
Xlsx-tabellene bygger på Lagret spørring mot Statistikkbanken.
- Årlig nasjonalregnskap: 1970- (xlsx-filer)
Xlsx-tabellene bygger på Lagret spørring mot Statistikkbanken.
- Inntekts- og kapitalregnskap. Kvartalsvise og årlige Excel-filer
- Dette bruker nordmenn penger på
SSBs nyeste tall viser at norske husholdninger konsumerte for 1391,6 milliarder kroner i 2017. Det er omtrent 230 ganger så mye som det koster å bygge det nye nasjonalmuseet – og mer enn statens samlede utgifter i årets statsbudsjett.
- Produktivitetsberegninger for næringer
Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.
- Hva er egentlig BNP?
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet nasjonalregnskap.