Nasjonalregnskap

Statistikk

Fylkesfordelt nasjonalregnskap
Statistikken viser hovedstørrelser fra det endelige årlige nasjonalregnskapet fordelt på fylker og landsdeler
Helseregnskap
Helseregnskapet omfatter alle utgiftene til helseformål, dvs. både private og offentlige
Nasjonalregnskap
Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi.
Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet
Statistikken deler økonomien inn i sektorer, og viser transaksjoner innen og mellom sektorene
Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner
Regnskapet belyser ideell og frivillig sektor, og viser organisasjonenes bidrag til bruttonasjonalprodukt, viktigste inntektskilder og verdien av ulønnet arbeid.
Satellittregnskap for turisme
Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme.
Utenriksregnskap
Utenriksregnskapet tallfester Norges økonomiske forbindelser med utlandet
Utdanningsregnskap
Utdanningsregnskapet beskriver Norges utgifter til utdanningsformål
Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet
Statistikken gir et bilde av utslipp fra norsk økonomisk aktivitet.
Varekonsumindeksen
Varekonsumindeksen viser utviklingen i husholdningenes konsum av varer.

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 53 av 53
  1. Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA 2010

    This document provides a comprehensive documentation of data sources and methods for calculating the central variables gross domestic product (GDP) and gross national income (GNI) in the Norwegian national accounts.

  2. Updating the recording of the central bank output in the Norwegian National Accounts

    This document presents a description of updating the treatment of the Norwegian central bank output in both the Supply and Use tables (SUTs) and the institutional sector accounts, more in line with the international standards in this regard.

  3. On the measurement of nonmarket hospital services in the Norwegian National Accounts

    Somatic services rendered by central government-owned hospitals account for a significant part of nonmarket activities in Norway. The output volume of these services has been currently measured by the summed DRG (diagnosis related groups) points in the Norwegian national accounts.

  4. Kraftig fall i bilkjøpene ga nedgang i BNP

    BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent i januar. Kraftig nedgang i varehandelsnæringen, herunder bilhandelen, utgjorde det største bidraget til fallet.

  5. Husholdningenes sparing falt kraftig gjennom 2022

    Husholdningene ble truffet av høy prisvekst og økte rentekostnader i 2022, og spareraten falt kraftig. Samtidig økte overskuddet i offentlig forvaltning.

  6. Norsk økonomi i 2022: Høy vekst, høye priser

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 3,8 prosent fra 2021 til 2022, målt i faste priser. I 2022 var norsk økonomi preget av gjeninnhenting etter pandemien og kraftig prisstigning, spesielt på energivarer.

  7. Bilkjøp trakk opp BNP Fastlands-Norge i november

    BNP for Fastlands-Norge vokste 0,2 prosent i november. Varehandelen sto for det største bidraget til veksten, mens fall i deler av industrien trakk ned.

  8. Ujevnt koronafall i fylkene i 2020

    Den økonomiske nedgangen utløst av koronapandemien i 2020 fordelte seg ulikt i fylkene. Nedgangen var størst i kystfylkene Møre og Romsdal og Vestland, på henholdsvis 8,2 og 6,2 prosent. I Oslo, Viken og Agder ble nedgangen i volum kun rundt 2 prosent.

  9. Tøft år for norsk reiseliv i 2020

    Pandemien gjorde det krevende både å være reiselivsvirksomhet og å være turist i 2020.

  10. Flat utvikling i BNP Fastlands-Norge i oktober

    Veksten i BNP Fastlands-Norge flatet ut fra september til oktober, justert for sesong- og kalendereffekter. Utenom fisket økte BNP Fastlands-Norge 0,2 prosent.

  11. Fall i husholdningenes disponible realinntekt

    Husholdningenes disponible realinntekt falt 4,3 prosent fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang. På den andre siden økte overskuddet i offentlig forvaltning markert. Det skyldes særlig store inntekter fra petroleumsvirksomheten, men skatteinntekter fra husholdningene og næringslivet økte også.

  12. Fastlandsøkonomien vokste 0,8 prosent i 3. kvartal

    Aktiviteten falt i juli, men tok seg opp i august og september. Veksten ble drevet av økt aktivitet i tjenestenæringene.

  13. Oppgang i Fastlands-BNP i august

    BNP Fastlands-Norge økte 0,4 prosent fra juli til august, justert for sesong- og kalendereffekter. Økte priser på viktige eksportvarer førte til at den løpende kroneverdien av samlet BNP økte med hele 6,7 prosent.

  14. Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2021. Hovedresultater og dokumentasjon

    I denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2021 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten. Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.

  15. Nedgangen i BNP Fastlands-Norge fortsatte i juli

    BNP for Fastlands-Norge falt 0,3 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter. Nedgangen i varehandelen fortsatte. Samtidig vokste aktiviteten i flere næringer, særlig i industrien. Gassprisen steg kraftig fra juni til juli, som førte til at samlet BNP vokste 6,9 prosent, målt i løpende priser.

  16. Husholdningenes disponible realinntekt falt i 2. kvartal

    Husholdningenes disponible realinntekt falt 1,3 prosent fra 1. til 2. kvartal, som følge av kraftig vekst i prisene på varer og tjenester.

  17. Veksten i norsk økonomi flatet ut gjennom 2. kvartal

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent i 2. kvartal, viser sesongjusterte tall. Samtidig preges norsk økonomi av sterk prisvekst, som følge av høye energi- og råvarepriser.

  18. Svak nedgang i norsk økonomi

    BNP for Fastlands-Norge falt 0,2 prosent fra april til mai, justert for sesong- og kalendereffekter. Nedgangen var drevet av industrien og varehandel.

  19. Sterk oppgang i helseutgiftene i 2021

    Foreløpige tall viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 418 milliarder kroner i 2021, en kraftig økning fra fjoråret.

  20. Nedgang i BNP Fastlands-Norge i april

    BNP for Fastlands-Norge falt 0,5 prosent i april, justert for sesong- og kalendereffekter. Veksten fortsatte i deler av økonomien, og næringene som ble hardest rammet av pandemien hentet seg videre inn. Det var likevel ikke nok til å veie opp for nedgang i kraftnæringene, akvakulturen og varehandelen.

  21. Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2021

    Norge er et land rikt på naturressurser. Ekstraordinær høy avkastning i en kommersiell sektor som baserer seg på en naturressurs omtales som grunnrente eller ressursrente.

  22. Offentlige utgifter til utdanning

    Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer en rekke statistikker som belyser ulike aspekter ved utdanningssektoren. Blant disse er statistikker som sier noe om hvor mye ressurser som brukes på utdanning i Norge.

  23. Store utbytter til husholdningene i 2021

    Husholdningene mottok uvanlig store aksjeutbytter i 4. kvartal. Dette ga offentlig forvaltning en betydelig økning i skatteinntektene.

  24. Utvikling i de nordiske landene gjennom pandemien

    De nordiske statistikkbyråene har samarbeidet om en rapport om effektene på helse, makroøkonomi, næringsliv og arbeidsmarked gjennom koronapandemien.

  25. Gjeninnhenting i norsk økonomi i 1. kvartal 2022

    Etter smitteverntiltakene ble opphevet økte BNP for Fastlands-Norge i faste priser 1,0 prosent i mars. Prisvekst på råolje og naturgass ga stort overskudd på handelsbalansen og en betydelig oppgang i BNP i løpende priser.

  26. Gjenåpning og fiske trakk opp aktiviteten

    BNP for Fastlands-Norge vokste 0,5 prosent i februar, justert for sesong- og kalendereffekter. Veksten i fastlandsaktiviteten var særlig trukket opp av fiskeriene. Det var også god vekst i flere tjenestenæringer etter lettelser i smitteverntiltak.

  27. Satellittregnskap for hav

    Statistisk sentralbyrå publiserer i dag en pilot for satellittregnskap for hav for å synliggjøre størrelsen og strukturen på fastlands¬næringene som er knyttet til havet. Det inngår i fjerde fase av OECD-prosjektet «Future of the Ocean Economy» som Norge har tatt del i siden starten i 2013.

  28. Stabilt år for norsk reiseliv i 2019

    Turistene brukte 194 milliarder kroner i Norge i 2019. Dette er en liten oppgang på 0,8 prosent fra året før.

  29. Videre nedgang i norsk økonomi

    BNP for Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i januar, justert for sesong- og kalendereffekter. Kraftnæringene og tradisjonelt fiske bidro mest til fallet. Samtidig var deler av tjenestenæringene fortsatt preget av smitteverntiltakene som ble innført i desember.

  30. Historisk høy vekst i nasjonalinntekten

    Bruttonasjonalinntekten økte med 788 milliarder kroner i 2021, målt i løpende priser. Det tilsvarer en oppgang på 22,2 prosent. Disponibel realinntekt for Norge vokste 24,2 prosent.

  31. Sterk gjeninnhenting i norsk økonomi i 2021

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 4,2 prosent i faste priser fra 2020 til 2021, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. I 4. kvartal økte aktiviteten i fastlandsøkonomien 1,4 prosent, og falt 0,4 prosent i desember.

  32. Årslønnen steg med 3,5 prosent i 2021

    Gjennomsnittlig årslønn for hele økonomien økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021. I 2020 var årslønnsveksten 3,1 prosent.

  33. Fastlandsøkonomien vokste i november

    Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge økte videre i november. Mange næringer som har vært rammet av pandemien fortsatte gjeninnhentingen, men oppgangen var også drevet av mindre konjunkturelle næringer.

  34. Takten i gjeninnhentingen avtok i oktober

    Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge var uendret i oktober. Innhentingen fortsatte likevel for mange næringer som har vært særlig rammet av pandemien, men fiskeriene dempet veksten.

  35. Sparingen i husholdningene falt

    Målt i faste priser falt husholdningenes disponible inntekt med 1,1 prosent i tredje kvartal. Landets sparing sett mot BNP har ikke vært høyere siden de høye petroleumsprisene i 2014.

  36. 223 milliarder til utdanning

    Driftsutgiftene til utdanning var i underkant av 223 milliarder kroner i 2019. Det tilsvarer 7,3 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Utdanningsutgiftene utgjorde 41 640 kroner per innbygger.

  37. Oppgangen i norsk økonomi fortsatte i 3. kvartal

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 2,6 prosent fra 2. til 3. kvartal, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, sysselsettingen økte sterkt, og gode priser på norsk eksport ga stort overskudd i utenrikshandelen.

  38. Vekst i de fleste fylkene – men sterkest i Rogaland

    Veksttakten i de ulike fylkene hadde som vanlig stor spredning i 2019, men det var vekst i de fleste fylkene. Hedmark og Troms hadde svak nedgang, mens volumet i Rogaland vokste hele 7,4 prosent.

  39. Godt fiske ga høy økonomisk vekst i august

    BNP Fastlands-Norge vokste 1,1 prosent i august, justert for sesong- og kalendereffekter. Oppgangen skyldes i hovedsak et uvanlig godt makrellfiske. Holdes fiske og fangst utenfor var veksten mer moderat.

  40. Gjeninnhentingen i norsk økonomi fortsatte i juli

    BNP Fastlands-Norge vokste 0,4 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter. Flere av næringene som har vært hardt rammet av smittespredning og restriksjoner vokste videre, men ligger likevel langt under nivået i februar 2020.

  41. Fortsatt høy sparing i privat sektor

    Norsk økonomi viste god vekst i 2. kvartal. Høyere petroleumspriser førte til økte inntekter i offentlig forvaltning og en styrket driftsbalanse overfor utlandet. Dempet konsum i husholdningene førte til at sparingen fortsatt var høy.

  42. The resource rent in Norwegian aquaculture 1984-2020

    Inntekter fra naturressurser er knyttet til begrepet ressursrente eller grunnrente. Ressursrenten er den inntekten fra å utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle nødvendige innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning.

  43. Overnattings- og serveringstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen

    Koronapandemien førte til en sterk nedgang i aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen i 2020.

  44. Quarterly National Accounts

    Statistics Norway started publishing the Monthly National Accounts on 11 September 2018, and this changed the way the Norwegian Quarterly National Accounts (QNA) were compiled.

  45. Gjenåpning ga oppgang i fastlandsøkonomien i 2. kvartal

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 1,4 prosent fra 1. til 2. kvartal, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. I juni måned var BNP for Fastlands-Norge tilbake på samme nivå som før pandemien rammet i mars i fjor.

  46. Aktiviteten i økonomien aukar igjen

    BNP Fastlands-Noreg steig 1,8 prosent i mai, justert for sesong- og kalendereffektar. Utviklinga bar preg av at delar av samfunnet vart opna att.

  47. Høyere oljepris trakk opp nasjonalinntekten i 1. kvartal

    Bruttonasjonalinntekten steg 5,1 prosent fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. Oppgangen skyldes særlig økte inntekter fra oljeutvinningen. Landets samlede sparing økte betydelig. Sparingen er fortsatt høy i privat sektor, men økningen i 1. kvartal skjedde i hovedsak på statens hånd.

  48. Kvartalsvis nasjonalregnskap: 1978- (XLSX-filer)

    Xlsx-tabellene bygger på Lagret spørring mot Statistikkbanken.

  49. Årlig nasjonalregnskap: 1970- (xlsx-filer)

    Xlsx-tabellene bygger på Lagret spørring mot Statistikkbanken.

  50. Inntekts- og kapitalregnskap. Kvartalsvise og årlige Excel-filer

  51. Dette bruker nordmenn penger på

    SSBs nyeste tall viser at norske husholdninger konsumerte for 1391,6 milliarder kroner i 2017. Det er omtrent 230 ganger så mye som det koster å bygge det nye nasjonalmuseet – og mer enn statens samlede utgifter i årets statsbudsjett.

  52. Produktivitetsberegninger for næringer

    Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

  53. Hva er egentlig BNP?

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet nasjonalregnskap.