Konjunkturtendensene

Oppdatert: 8. desember 2023

Neste oppdatering: 15. mars 2024

Fremskrevet årlig endring i BNP for fastlands-Norge
Fremskrevet årlig endring i BNP for fastlands-Norge
2022 - 2023
0,7
%
Konjunkturtendensene. Prognoser
Konjunkturtendensene. Prognoser1 2
2023202420252026
Bruttonasjonalprodukt0,22,21,81,6
BNP Fastlands-Norge0,70,91,72,4
Sysselsatte personer1,30,10,00,3
Arbeidsledighetsrate (nivå)3,63,94,14,2
Årslønn5,65,44,34,0
Konsumprisindeksen (KPI)5,64,52,52,0
KPI-JAE6,34,52,92,3
Boligpris-0,6-2,2-0,63,4
Pengemarkedsrente (nivå)4,24,63,73,3
Importveid kronekurs (44 land)8,71,60,00,0
1Prognoser for inneværende og framtidige år.
2Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskap og prognoser
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskap og prognoser1 2
    201420152016201720182019202020212022Prognoser
    2023202420252026
    Realøkonomi
    Konsum i husholdninger mv2,12,71,12,21,41,0-6,25,16,2-1,10,12,43,8
    Konsum i offentlig forvaltning2,72,42,31,90,61,1-0,53,61,12,62,11,82,1
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,3-4,03,92,62,29,5-4,10,75,2-1,0-3,4-0,61,4
    Utvinning og rørtransport-1,8-12,2-16,0-5,40,714,3-3,3-0,9-7,29,08,0-1,0-4,0
    Bruttoinvestering Fastlands-Norge0,4-0,29,06,81,56,3-3,11,67,6-2,1-6,3-0,52,7
    Næringer-0,7-2,812,69,23,110,3-5,33,217,13,9-6,7-4,8-1,0
    Bolig-1,43,26,67,3-6,5-1,1-1,63,5-1,4-16,0-16,24,710,7
    Offentlig forvaltning4,50,26,42,68,17,5-1,1-2,51,30,22,83,83,5
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge3 1,92,03,13,11,22,3-3,93,95,1-0,3-0,81,63,1
    Eksport3,83,90,41,6-1,52,1-2,36,14,71,55,72,40,8
    Eksport av tradisjonelle varer4,26,5-11,20,92,05,1-0,86,7-1,75,02,33,32,9
    Eksport av råolje og naturgass3,01,35,45,2-4,6-2,910,50,21,3-1,97,71,8-1,6
    Import2,21,91,91,81,45,3-9,91,812,31,90,21,73,2
    Import av tradisjonelle varer2,12,7-1,43,52,86,2-2,75,43,1-2,3-0,41,93,8
    Bruttonasjonalprodukt2,01,91,22,50,81,1-1,33,93,00,22,21,81,6
    BNP Fastlands-Norge2,21,40,92,21,92,3-2,84,53,80,70,91,72,4
    BNP Industri og bergverk2,7-4,4-4,1-0,11,62,1-5,75,6-0,50,50,64,02,1
    BNP i løpende priser (milliarder kr)3 1623 1303 1163 3233 5773 5973 4624 3245 7055 0765 2975 4935 591
    Arbeidsmarked
    Utførte timeverk i Fastlands-Norge1,40,60,60,51,61,5-2,12,43,90,80,30,50,9
    Sysselsatte personer1,00,40,31,11,61,6-1,51,13,91,30,10,00,3
    Arbeidsstyrke4 0,71,50,2-0,21,41,00,41,21,41,30,10,20,5
    Yrkesandel (nivå)4 70,771,070,469,770,270,570,472,172,672,872,472,372,4
    Arbeidsledighetsrate (nivå)4 3,64,54,74,23,83,74,64,43,23,63,94,14,2
    Priser og lønninger
    Årslønn3,12,81,72,32,83,53,13,54,35,65,44,34,0
    Konsumprisindeksen (KPI)2,02,13,61,82,72,21,33,55,85,64,52,52,0
    KPI-JAE5 2,42,73,01,41,62,23,01,73,96,34,52,92,3
    Eksportpris tradisjonelle varer2,72,64,54,75,10,1-3,512,629,3-0,80,50,30,7
    Importpris tradisjonelle varer4,15,02,53,24,12,54,35,015,65,42,51,41,0
    Boligpris2,76,17,05,01,42,54,310,55,2-0,6-2,2-0,63,4
    Inntekter, renter og valuta
    Husholdningenes disponible realinntekt2,45,3-1,62,00,92,01,14,1-3,4-2,00,84,03,8
    Husholdningenes sparerate (nivå)7,89,86,96,65,97,112,913,84,84,15,46,76,5
    Pengemarkedsrente (nivå)1,71,31,10,91,11,60,70,52,14,24,63,73,3
    Utlånsrente, rammelån (nivå)6 3,93,22,62,62,73,02,62,12,95,05,95,44,8
    Realrente etter skatt (nivå)0,80,1-1,60,1-0,70,20,7-1,8-3,3-1,9-0,21,11,7
    Importveid kronekurs (44 land)7 5,310,51,8-0,80,12,96,7-5,31,28,71,60,00,0
    NOK per euro (nivå)8,358,959,299,339,609,8510,7210,1610,1011,4411,6811,6811,68
    Utenriksøkonomi
    Driftsbalansen (milliarder kr)8 374282163210320136385741 6808881 0141 060941
    Driftsbalansen i prosent av BNP11,89,05,26,39,03,81,113,329,517,519,119,316,8
    Utlandet
    Eksportmarkedsindikator4,75,33,85,64,23,4-7,510,08,11,31,12,73,2
    Konsumpris euro-området0,40,20,21,51,81,20,32,68,45,52,52,02,0
    Pengemarkedsrente, euro (nivå)0,20,0-0,3-0,3-0,3-0,4-0,4-0,50,33,43,12,32,7
    Råoljepris i dollar (nivå)9 100534555726443719982787572
    Råoljepris i kroner (nivå)9 627431379452583564407609951868833802774
    1Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår.
    2Enkelte tidsserier kan ha blitt revidert etter publiseringen av Konjunkturtendensene.
    3Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
    4AKU: bruddjusterte tall.
    5KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
    6Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, rammelån med pant i bolig.
    7Positivt fortegn innebærer depresiering.
    8Driftsbalansen uten korreksjon for sparing i pensjonsfond.
    9Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy for personer, bedrifter og myndigheter. Uavhengige prognoser som er gratis tilgjengelige for allmenheten er et gode for samfunnet. Det er en del av samfunnsoppdraget til SSB å lage makroøkonomiske prognoser.

Prognoser

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy for personer, bedrifter og myndigheter. Uavhengige prognoser som er gratis tilgjengelige for allmenheten er et gode for samfunnet. Det er en del av samfunnsoppdraget til SSB å lage makroøkonomiske prognoser.

Framskriving

Betegnelsene framskriving brukes om enhver framoverskuende beregning, også om en usannsynlig utvikling, mens en prognose er en beregning av den framtidige utviklingen som oppfattes mest sannsynlig på det tidspunktet prognosen blir laget.

Begrepene som brukes i Konjunkturtendensene er for det meste basert på begreper fra nasjonalregnskapet, se https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/begreper-i-nasjonalregnskapet

Ikke relevant

Navn: Konjunkturtendensene
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

15. mars 2024

Gruppe for makroøkonomi

Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant

Det er en del av SSBs oppdrag å lage prognoser som er gratis tilgjengelig for allmenheten, og i Retningslinjer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB fra Finansdepartementet fremgår det at prognosearbeidet og konjunkturovervåkingen er viktige leveranser fra SSB, se også artikkelen Hvorfor lager SSB prognoser for utviklingen i norsk økonomi?

SSB har publisert makroøkonomiske prognoser i mer enn 30 år. I Konjunkturtendensene beskrives den økonomiske situasjonen i Norge og utlandet og det gis anslag for økonomiske hovedstørrelser for inneværende og tre påfølgende år.

Prognosene utarbeides i hovedsak av forskere i forskningsavdelingen. Det legges stor vekt på å være åpen om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for prognosene. Prognosene utarbeides ved hjelp av den empiriske makroøkonomiske modellen Kvarts. Den ivaretar regnskapsmessige forhold og økonomisk atferd, og blir løpende oppdatert med nye data. Ved å bruke en slik makroøkonomisk modell sikrer man at prognosene for de mange variablene er konsistente med hverandre og med økonomisk teori. Som en del av Konjunkturtendensene utføres ofte sensitivitetsanalyser som beskriver hvordan endrete forutsetninger påvirker prognosene. Prognosevirksomheten bidrar dermed også til å kaste lys over økonomiens virkemåte.

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy (se også faktaboks). En husholdning vil i sine valg ofte skjele til forventninger om utviklingen i makroøkonomiske forhold som renter, lønninger, boligpriser og arbeidsledigheten. For eksempel er det relevant å beregne hvor stor rentebelastningen sannsynligvis vil bli for en husholdning som vurderer å kjøpe seg en bolig.

Bedrifter vil i tillegg til den generelle makroøkonomiske utviklingen være opptatt av pris- og kostnadsutviklingen og etterspørselen. Bildet bedriftene har av markedssituasjonen er styrende for vurderingen av om de skal ansette flere arbeidere eller investere i nytt produksjonsutstyr.

Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er opptatt av hvor høy prisveksten vil bli og hvordan arbeidsledigheten ser ut til å utvikle seg når de forhandler om lønn.

Den løpende konjunkturovervåkingen er nødvendig for at også andre deler av SSBs samfunnsoppdrag blir ivaretatt. Regjeringen bruker Kvarts blant annet i arbeidet med Nasjonalbudsjettet, og Finansdepartementet får oversendt oppdatert modell og prognoser etter hver publisering av Konjunkturtendensene. Finansdepartementet utvikler så sine egne prognoser for norsk økonomi.

Siden 1990-tallet har SSB, etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet, påtatt seg å utføre makroøkonomiske beregninger for partiene på Stortinget av deres alternative statsbudsjett, se for eksempel SSBs beregninger av Frps forslag til statsbudsjett for 2013.

SSB bistår også det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene med å lage anslag for den årlige veksten i konsumprisindeksen. I tillegg tar SSB på seg oppdrag fra departementer og Norges Offentlige Utredninger (NOU-er) for å analysere norsk økonomi. Alle disse delene av samfunnsoppdraget baserer seg på at SSB har en oppdatert bane for utviklingen i norsk økonomi.

Ikke relevant
Ikke relevant

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene.

Det er ingen EU-regulering på dette feltet.

Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Dette gjelder også den makroøkonomiske modellen KVARTS som brukes i arbeidet med Konjunkturtendensene. Hvert år, i publikasjonen Økonomisk utsyn, gjennomgås treffsikkerheten til prognosene for foregående år. I tillegg gjøres det en analyse av usikkerheten i anslagene for BNP-Fastlands Norge, konsumprisindeksen og arbeidsledighetsraten målt ved AKU, basert på prognosene SSB har publisert siden 1991.

Ikke relevant

Kontakt

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42