Konjunkturtendensene

Oppdatert: 3. september 2021

Neste oppdatering: 3. desember 2021

Fremskrevet årlig endring i BNP for fastlands-Norge
Fremskrevet årlig endring i BNP for fastlands-Norge
2020 - 2021
3,6
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskap og prognoser
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskap og prognoser1
201220132014201520162017201820192020Prognoser
2021202220232024
Realøkonomi
Konsum i husholdninger mv3,52,82,12,71,12,21,61,4-6,94,17,84,03,5
Konsum i offentlig forvaltning1,51,02,72,42,31,90,51,91,73,21,51,21,6
Bruttoinvestering i fast realkapital7,56,3-0,3-4,03,92,62,24,8-3,81,21,63,32,9
Utvinning og rørtransport14,619,0-1,8-12,2-16,0-5,40,712,6-4,1-2,0-8,010,05,0
Bruttoinvestering Fastlands-Norge7,42,90,4-0,29,06,81,54,0-4,11,83,52,02,4
Næringer10,5-3,2-0,7-2,812,69,23,15,6-6,11,63,42,42,9
Bolig10,95,3-1,43,26,67,3-6,5-1,7-4,06,05,52,31,6
Offentlig forvaltning-1,811,84,50,26,42,68,17,2-1,0-1,61,81,02,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2 3,72,31,92,03,13,11,32,1-3,93,35,02,82,7
Eksport1,7-1,83,44,31,11,7-1,20,5-0,52,87,14,22,6
Eksport av tradisjonelle varer-0,21,33,16,9-8,61,71,54,6-2,26,42,32,92,6
Eksport av råolje og naturgass0,5-5,52,72,14,95,1-5,0-4,310,10,36,34,31,7
Import2,95,02,01,92,71,91,44,7-11,92,58,55,04,3
Import av tradisjonelle varer2,21,81,92,8-0,23,82,95,7-2,66,02,62,42,9
Bruttonasjonalprodukt2,71,02,02,01,12,31,10,9-0,83,04,12,82,2
BNP Fastlands-Norge3,72,32,21,40,92,02,22,3-2,53,63,82,62,3
BNP Industri og bergverk2,03,32,8-4,6-4,20,01,72,7-2,63,44,92,31,3
Arbeidsmarked
Utførte timeverk i Fastlands-Norge1,70,41,40,70,60,31,61,8-2,12,02,30,21,4
Sysselsatte personer2,01,11,00,50,31,21,61,6-1,30,71,40,81,1
Arbeidsstyrke1,51,20,71,50,2-0,21,41,00,41,50,60,90,9
Yrkesandel (nivå)71,471,270,771,070,469,770,270,570,471,772,072,372,6
Arbeidsledighetsrate (nivå)3,33,83,64,54,74,23,83,74,64,74,44,23,9
Priser og lønninger
Årslønn4,03,93,12,81,72,32,83,53,13,13,13,23,6
Konsumprisindeksen (KPI)0,82,12,02,13,61,82,72,21,33,31,91,52,1
KPI-JAE3 1,21,62,42,73,01,41,62,23,01,92,21,92,0
Eksportpris tradisjonelle varer-1,92,73,42,04,05,26,20,7-3,410,32,41,51,2
Importpris tradisjonelle varer0,31,44,34,61,73,54,62,54,22,51,00,81,4
Boligpris6,84,02,76,17,05,01,42,53,99,74,41,61,7
Inntekter, renter og valuta
Husholdningenes disponible realinntekt4,44,02,35,4-1,62,01,02,32,52,22,22,52,4
Husholdningenes sparerate (nivå)6,97,27,79,86,96,65,97,615,413,58,98,17,4
Pengemarkedsrente (nivå)2,21,81,71,31,10,91,11,60,70,51,21,72,0
Utlånsrente, rammelån (nivå)4 3,94,03,93,22,62,62,73,02,62,12,53,13,4
Realrente etter skatt (nivå)2,10,70,80,1-1,60,1-0,70,20,7-1,70,10,90,6
Importveid kronekurs (44 land)5 -1,22,25,310,51,8-0,80,12,96,7-5,00,40,00,0
NOK per euro (nivå)7,477,818,358,959,299,339,609,8510,7210,2310,2410,2410,24
Utenriksøkonomi
Driftsbalansen (milliarder kr)6 37431734125013818028310267405468477417
Driftsbalansen i prosent av BNP12,610,310,88,04,55,58,02,82,010,411,110,89,1
Utlandet
Eksportmarkedsindikator1,11,84,85,43,95,64,03,0-8,48,59,25,34,6
Konsumpris euro-området2,51,40,40,20,21,51,81,20,32,21,71,92,0
Pengemarkedsrente, euro (nivå)0,60,20,20,0-0,3-0,3-0,3-0,4-0,4-0,6-0,5-0,30,0
Råoljepris i dollar (nivå)7 11210910053455572644369696562
Råoljepris i kroner (nivå)7 650639627431379452583564407590597563536
1Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår.
2Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
3KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
4Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, rammelån med pant i bolig.
5Positivt fortegn innebærer depresiering.
6Driftsbalansen uten korreksjon for sparing i pensjonsfond.
7Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy for personer, bedrifter og myndigheter. Uavhengige prognoser som er gratis tilgjengelige for allmenheten er et gode for samfunnet. Det er en del av samfunnsoppdraget til SSB å lage makroøkonomiske prognoser.

Prognoser

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy for personer, bedrifter og myndigheter. Uavhengige prognoser som er gratis tilgjengelige for allmenheten er et gode for samfunnet. Det er en del av samfunnsoppdraget til SSB å lage makroøkonomiske prognoser.

Framskriving

Betegnelsene framskriving brukes om enhver framoverskuende beregning, også om en usannsynlig utvikling, mens en prognose er en beregning av den framtidige utviklingen som oppfattes mest sannsynlig på det tidspunktet prognosen blir laget.

Begrepene som brukes i Konjunkturtendensene er for det meste basert på begreper fra nasjonalregnskapet, se https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/begreper-i-nasjonalregnskapet

Ikke relevant

Navn: Konjunkturtendensene

Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

3. desember 2021

Gruppe for makroøkonomi

Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant

Det er en del av SSBs oppdrag å lage prognoser som er gratis tilgjengelig for allmenheten, og i Retningslinjer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB fra Finansdepartementet fremgår det at prognosearbeidet og konjunkturovervåkingen er viktige leveranser fra SSB, se også artikkelen Hvorfor lager SSB prognoser for utviklingen i norsk økonomi?

SSB har publisert makroøkonomiske prognoser i mer enn 30 år. I Konjunkturtendensene beskrives den økonomiske situasjonen i Norge og utlandet og det gis anslag for økonomiske hovedstørrelser for inneværende og tre påfølgende år.

Prognosene utarbeides i hovedsak av forskere i forskningsavdelingen. Det legges stor vekt på å være åpen om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for prognosene. Prognosene utarbeides ved hjelp av den empiriske makroøkonomiske modellen Kvarts. Den ivaretar regnskapsmessige forhold og økonomisk atferd, og blir løpende oppdatert med nye data. Ved å bruke en slik makroøkonomisk modell sikrer man at prognosene for de mange variablene er konsistente med hverandre og med økonomisk teori. Som en del av Konjunkturtendensene utføres ofte sensitivitetsanalyser som beskriver hvordan endrete forutsetninger påvirker prognosene. Prognosevirksomheten bidrar dermed også til å kaste lys over økonomiens virkemåte.

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy (se også faktaboks). En husholdning vil i sine valg ofte skjele til forventninger om utviklingen i makroøkonomiske forhold som renter, lønninger, boligpriser og arbeidsledigheten. For eksempel er det relevant å beregne hvor stor rentebelastningen sannsynligvis vil bli for en husholdning som vurderer å kjøpe seg en bolig.

Bedrifter vil i tillegg til den generelle makroøkonomiske utviklingen være opptatt av pris- og kostnadsutviklingen og etterspørselen. Bildet bedriftene har av markedssituasjonen er styrende for vurderingen av om de skal ansette flere arbeidere eller investere i nytt produksjonsutstyr.

Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er opptatt av hvor høy prisveksten vil bli og hvordan arbeidsledigheten ser ut til å utvikle seg når de forhandler om lønn.

Den løpende konjunkturovervåkingen er nødvendig for at også andre deler av SSBs samfunnsoppdrag blir ivaretatt. Regjeringen bruker Kvarts blant annet i arbeidet med Nasjonalbudsjettet, og Finansdepartementet får oversendt oppdatert modell og prognoser etter hver publisering av Konjunkturtendensene. Finansdepartementet utvikler så sine egne prognoser for norsk økonomi.

Siden 1990-tallet har SSB, etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet, påtatt seg å utføre makroøkonomiske beregninger for partiene på Stortinget av deres alternative statsbudsjett, se for eksempel SSBs beregninger av Frps forslag til statsbudsjett for 2013.

SSB bistår også det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene med å lage anslag for den årlige veksten i konsumprisindeksen. I tillegg tar SSB på seg oppdrag fra departementer og Norges Offentlige Utredninger (NOU-er) for å analysere norsk økonomi. Alle disse delene av samfunnsoppdraget baserer seg på at SSB har en oppdatert bane for utviklingen i norsk økonomi.

Ikke relevant
Ikke relevant

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene.

Det er ingen EU-regulering på dette feltet.

Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Dette gjelder også den makroøkonomiske modellen KVARTS som brukes i arbeidet med Konjunkturtendensene. Hvert år, i publikasjonen Økonomisk utsyn, gjennomgås treffsikkerheten til prognosene for foregående år. I tillegg gjøres det en analyse av usikkerheten i anslagene for BNP-Fastlands Norge, konsumprisindeksen og arbeidsledighetsraten målt ved AKU, basert på prognosene SSB har publisert siden 1991.

Ikke relevant




Kontakt

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42