Ferdig tabell som viser produktivitet for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge:

Foregående oppdatering av tabellene på denne statistikksiden var i 2018. Etter dette har tallseriene vært gjenstand for tilbakegående revisjoner i 2019, 2022 og i 2024. Mer oppdaterte beregninger har i mellomtiden vært presentert i Økonomisk utsyn, som i ØA nr 1/2024, side 62.  Tabellene lagt ved her er basert på sist oppdaterte tall etter hovedrevisjonen 2024. Detaljerte metoder er i tillegg gjennomgått og justert i tråd med anbefalinger i notatet On the measurement of productivity growth in the Norwegian National Accounts (Liu, Gang, 2020).

Disse beregningene er begrenset til å omfatte tall for markedsrettet aktivitet for Fastlands-Norge, unntatt boligtjenester. Dette skyldes at produktivitetsnivået i olje- og gassutvinning er høyt relativt til andre næringer fordi verdien er påvirket av grunnrente ved uttapping av en ikke-fornybar ressurs. På den annen side har vi at produksjon for ikke-markedsrettet aktivitet (offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner) beregnes som sum driftskostnader med et driftsresultat per konvensjon lik null. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet utvikling av produksjon i faste priser for tjenestene som offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner produserer. Imputerte beregninger av boligtjenester knyttet til husholdningenes selveide boliger, der det per definisjon ikke er innsats av arbeidskraft, er heller ikke så relevante å sammenligne med andre næringer sett i sammenheng med analyser av produktivitet.

Arbeidskraftproduktivitet

Det enkleste og mest brukte produktivitetsbegrepet er arbeidskraftproduktivitet, som vanligvis beregnes som bruttoprodukt per timeverk og også omtales som timeverksproduktivitet. Bruttoprodukt er produksjon fratrukket produktinnsats som omfatter verdien av de varene og tjenestene som brukes opp i produksjonsprosessen. Vanligvis analyseres flere år i sammenheng, eller utvikling i produktiviteten (som i tabellene her). Da er det tall for bruttoprodukt i faste priser, dvs verdi justert for prisutviklingen, som nyttes i beregningene.

Arbeidskraftproduktiviteten reflekterer ikke bare arbeidskraftens kunnskaper og innsats, men også mange andre forhold, som mengden produksjonskapital, teknologi, organisering, stordriftsfordeler og kapasitetsutnyttelse. Veksten i arbeidskraftproduktivitet (AP) er beregnet med denne formelen, der BP står for bruttoprodukt i faste priser og L er timeverk:

\(\ln\left(\frac{AP_t}{AP_{t-1}}\right) = \ln\left(\frac{BP_t}{BP_{t-1}}\right) - \ln\left(\frac{L_t}{L_{t-1}}\right)\)

Vekstratene for bruttoprodukt, timeverk og arbeidskraftproduktivitet i produktivitetstabellene avviker noe fra vekstratene i de vanlige nasjonalregnskapstabellene. Det er to årsaker til dette. For det første benyttes logaritmiske vekstrater i produktivitetsberegningene, i stedet for vanlige prosentvise vekstrater. Dessuten aggregeres tallene på detaljert nivå med Törnquist indekser i stedet for Laspeyres indekser som ellers brukes i nasjonalregnskapet. Dette er i tråd med det som gjøres i produktivitetsberegningene i regi av OECD og EU KLEMS. Erfaringsmessig er det forskjeller i indeksene som betyr mest for avvikene.

Total faktorproduktivitet

For å ta produktivitetsanalysen et steg videre, kan man beregne det som kalles total faktorproduktivitet (TFP). Utgangspunktet er nå at volumveksten i bruttoproduktet kan dekomponeres i bidrag fra arbeidskraft og kapital, samt restfaktoren TFP. Denne restfaktoren tolkes ofte som et mål på teknologiske og organisatoriske endringer, men fanger også opp andre forhold, som stordriftsfordeler, kapasitetsutnyttelse, bruk av naturressurser, og målefeil.

TFP beregnes med utgangspunkt i volumveksten i bruttoproduktet ved å trekke fra et veid gjennomsnitt av vekst i arbeidskraft og kapitaltjenester. Vektene er de to produksjonsfaktorenes kostnadsandeler. Alternativt kan TFP beregnes med utgangspunkt i arbeidskraftproduktiviteten (AP), ved å trekke fra bidraget fra endring i kapitalintensitet. Kapitalintensitet er kapitaltjenester (C) per timeverk (L). For å beregne bidraget multipliseres endringen i kapitalintensitet med kapitalens kostnadsandel (b). Det er denne fremstillingen som er brukt i produktivitetstabellene som presenteres her, se også formelen nedenfor.

\(\ln\left(\frac{TFP_t}{TFP_{t-1}}\right) = \ln\left(\frac{AP_t}{AP_{t-1}}\right) - b\left(\ln\left(\frac{C_t}{C_{t-1}}\right) - \ln\left(\frac{L_t}{L_{t-1}}\right)\right)\)
 

Kort om tallene

Vekst i produktiviteten er noe revidert opp i forhold til tidligere publiserte tall. Generelt viser tallene likevel fortsatt en fallende produktivitetsvekst over periodene, både målt ved arbeidskraftproduktivitet og totalfaktorproduktivitet. Den siste perioden er preget av relativt lav produktivitetsvekst i koronaårene, noe som trekker gjennomsnittet for denne perioden ned.

Det er verdt å merke seg at tall for produktivitet i nasjonalregnskapet er avledet av beregninger av andre tallstørrelser, noe som innebærer at eventuell usikkerhet knyttet til treffsikkerhet i alle disse andre størrelsene slår ut også i tall for produktivitet. Beregningene av TFP presentert her bygger dessuten på noen flere forutsetninger enn tallene for timeverksproduktivitet som publiseres løpende i tabell 09174. Generelt er det større usikkerhet knyttet til dekomponeringen av verdiutvikling i volum- og prisutvikling når det gjelder tjenesteproduksjon enn for vareproduksjon.