Nasjonalregnskap

Oppdatert: 12. januar 2022

Neste oppdatering: 16. februar 2022

Volumvekst i BNP for fastlands-Norge, sesongjustert
Volumvekst i BNP for fastlands-Norge, sesongjustert
November 2021
0,7
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
April 2021Mai 2021Juni 2021Juli 2021August 2021September 2021Oktober 2021November 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,13,22,82,21,21,21,11,2
¬ Konsum i husholdninger0,42,82,61,91,21,21,01,3
¬¬ Varekonsum0,64,1-0,10,2-1,60,7-2,02,7
¬¬ Tjenestekonsum0,80,64,72,04,31,92,90,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-8,86,499,1182,933,518,848,6-2,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge39,9-32,3-24,764,570,541,436,54,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-5,411,06,87,61,42,02,4-0,2
Konsum i offentlig forvaltning0,40,61,30,10,30,4-0,10,1
¬ Konsum i statsforvaltningen0,50,72,5-0,2-0,10,7-0,10,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,60,72,9-0,2-0,10,6-0,20,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,10,30,0-0,50,01,00,7-0,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,30,50,30,40,70,2-0,10,0
Bruttoinvestering i fast realkapital-3,0-2,02,2-4,24,8-1,80,71,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)3,22,3-0,3-5,40,1-0,910,2-1,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)115,58,9....-77,3227,865,827,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-4,5-3,03,1-4,16,0-2,1-1,51,7
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-3,1-4,04,3-8,02,83,1-0,51,7
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-5,9-4,45,4-8,96,60,9-1,95,3
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4,8-2,20,88,10,1-0,6-11,56,5
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-4,5-3,42,5-2,710,4-0,4-6,410,7
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)0,9-0,82,4-9,3-1,72,1-2,54,7
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-13,0-9,315,2-24,30,94,313,4-8,7
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,0-3,32,5-6,4-3,67,32,0-4,2
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-8,20,0-0,37,214,2-13,9-4,41,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander..213,6111,232,5-0,213,70,211,4
Lagerendring og statistiske avvik770,614,0-61,836,8108,28,8-21,814,5
Bruttoinvestering i alt5,8-0,5-4,7-2,411,0-0,6-2,12,5
Innenlandsk sluttanvendelse1,81,40,20,33,60,5-0,11,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,91,02,40,12,00,20,21,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-1,20,51,11,32,8-2,4-0,80,3
Eksport i alt-1,9-0,34,71,8-0,93,9-2,6-1,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-6,90,28,3-7,70,93,71,9-5,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)2,30,30,11,25,11,3-6,71,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)8,0-54,6546,9135,9-83,2156,9-64,8-69,6
¬ Tjenester (eksport)-1,5-0,40,97,00,94,42,30,7
Samlet sluttanvendelse0,71,01,50,82,31,4-0,80,5
Import i alt3,20,81,82,44,10,1-1,03,1
¬ Tradisjonelle varer (import)-1,16,00,3-0,40,41,1-2,74,6
¬ Råolje og naturgass (import)..-53,8-9,9-63,2-12,9157,0-29,5-7,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,1-36,047,621,5122,3-44,3-25,712,6
¬ Tjenester (import)-3,60,74,113,52,23,47,4-0,5
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,01,01,40,31,81,9-0,8-0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 0,31,21,20,51,00,80,00,7
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -1,3-0,22,3-1,15,97,8-5,1-5,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,31,01,10,61,20,50,40,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,11,11,20,51,40,50,40,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,40,4-0,80,9-0,9-0,60,7-1,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,10,51,3-1,03,1-2,8-3,13,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,11,41,50,81,31,61,30,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,90,80,60,90,90,60,20,0
Produktavgifter og -subsidier0,02,32,10,2-0,32,3-2,22,0
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Kapitalslit i offentlig forvaltning ble rettet 19. oktober. Dette fører til oppjustering av bruttoprodukt og konsum i offentlig forvaltning månedene januar 2021 – august 2021.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
Februar 2021 - April 2021Mars 2021 - Mai 2021April 2021 - Juni 2021Mai 2021 - Juli 2021Juni 2021 - August 2021Juli 2021 - September 2021August 2021 - Oktober 2021September 2021 - November 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-1,9-0,13,05,86,96,44,83,9
¬ Konsum i husholdninger-1,8-0,22,95,36,35,84,43,7
¬¬ Varekonsum-1,90,32,84,22,40,6-1,7-0,7
¬¬ Tjenestekonsum-2,0-0,72,64,98,49,19,77,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-44,3-34,57,4204,7409,8461,8244,7132,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-34,5-18,5-16,6-15,216,196,1206,6176,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-4,21,26,016,018,618,011,07,0
Konsum i offentlig forvaltning-1,4-0,60,91,72,11,61,10,7
¬ Konsum i statsforvaltningen-2,7-1,51,02,43,01,81,00,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-3,1-1,81,02,73,42,11,10,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,10,50,60,3-0,1-0,10,61,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,10,20,91,11,21,31,20,7
Bruttoinvestering i fast realkapital1,41,3-0,3-2,7-1,5-1,01,50,7
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-0,44,17,34,0-1,3-5,1-1,03,5
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)26,3-85,1-92,5-94,2-96,116,862,3..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,71,5-1,1-3,3-1,40,02,1-0,1
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)4,84,71,4-3,4-4,1-4,00,42,3
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)6,15,80,5-4,4-3,8-2,71,82,4
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)15,78,33,13,76,37,71,2-3,9
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,74,60,8-2,60,24,56,74,4
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,93,23,0-0,8-4,6-8,5-6,8-2,6
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)14,610,7-1,6-11,2-13,8-18,0-6,10,2
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,62,82,9-1,7-4,6-6,0-1,92,2
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-6,0-6,5-7,7-3,16,411,56,9-6,4
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-64,527,758 848,11 235,1500,6155,754,928,6
Lagerendring og statistiske avvik-21,6-8,13,82,60,723,667,859,0
Bruttoinvestering i alt-0,50,60,1-2,3-1,31,16,24,9
Innenlandsk sluttanvendelse-1,4-0,11,62,33,23,64,23,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,90,11,42,43,63,53,12,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-2,3-1,7-0,70,82,83,32,1-0,6
Eksport i alt0,41,02,23,54,85,63,51,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,52,10,71,00,6-0,91,21,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)0,11,64,52,93,65,34,50,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)175,9-15,261,8188,2363,7152,4-49,6-60,4
¬ Tjenester (eksport)-2,7-1,2-0,92,25,29,89,89,3
Samlet sluttanvendelse-0,90,21,82,63,74,14,02,8
Import i alt-1,22,44,94,86,46,76,03,9
¬ Tradisjonelle varer (import)-1,74,95,96,83,82,40,10,9
¬ Råolje og naturgass (import)26,3-4,080,0-33,0-50,2-66,5-30,414,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)65,922,5-8,0-17,367,398,284,1-21,0
¬ Tjenester (import)-6,1-4,7-1,65,713,519,917,914,5
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 -0,8-0,40,82,02,83,33,42,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi-0,7-0,21,22,32,82,72,31,9
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 -1,5-1,6-1,00,23,07,19,55,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-0,6-0,11,02,12,72,72,52,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,40,01,02,22,82,82,62,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,5-0,2-0,10,4-0,2-0,4-0,8-0,8
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,5-0,40,21,12,11,1-0,1-1,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-0,60,11,42,83,53,73,93,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-1,2-0,31,11,92,32,32,11,6
Produktavgifter og -subsidier-1,3-0,52,13,63,72,91,31,3
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Kapitalslit i offentlig forvaltning ble rettet 19. oktober. Dette fører til oppjustering av bruttoprodukt og konsum i offentlig forvaltning månedene januar 2021 – august 2021.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 500 036371 976398 555368 235390 528405 094
¬ Konsum i husholdninger1 493 6161 421 643354 751377 942349 165370 012384 762
¬¬ Varekonsum680 414728 585186 911206 308181 873199 706199 952
¬¬ Tjenestekonsum740 248680 638167 751171 958168 107171 060182 716
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet124 82429 5475 1452 1221 2701 6189 406
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 870-17 126-5 056-2 445-2 085-2 371-7 312
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 46578 39217 22520 61319 07020 51620 333
Konsum i offentlig forvaltning867 706905 323224 291229 062233 220246 983238 211
¬ Konsum i statsforvaltningen424 011449 794111 175115 428115 038121 274116 951
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600396 35898 274101 561101 379106 815103 034
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41153 43612 90113 86713 65914 45913 917
¬ Konsum i kommuneforvaltningen443 695455 529113 116113 634118 182125 710121 260
Bruttoinvestering i fast realkapital957 750932 072227 097258 397216 071234 853243 665
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 797181 47343 83947 38841 45944 84150 240
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25 0535 9441 6951 6711 718147163
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900744 655181 563209 338172 894189 866193 262
¬¬Næringer (bruttoinvestering)342 966334 53680 81090 43581 22187 34886 612
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 801564576561678641
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140202 87647 81654 71651 89153 51655 311
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58248 82411 14314 70710 91312 14610 897
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06880 03521 28620 43617 85621 00819 763
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764192 76547 58950 40749 83353 40552 504
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170217 35453 16368 49641 83949 11354 146
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander405171273395196
Lagerendring og statistiske avvik105 738101 44517 86515 59343 94020 77710 779
Bruttoinvestering i alt1 063 8931 033 687244 990274 023260 020255 682254 541
Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 439 045841 256901 640861 474893 193897 847
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 150 013777 829836 955774 348827 377836 568
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 122 677277 455297 558275 059296 096292 358
Eksport i alt1 292 2301 099 692256 347300 391327 574354 449442 854
¬ Tradisjonelle varer (eksport)433 623408 50795 986108 002112 803117 570122 311
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 255352 96379 522107 994137 031152 108219 736
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4059 3702 3981 2571 6313 1098 115
¬ Tjenester (eksport)382 947328 85278 44183 13876 10981 66292 692
Samlet sluttanvendelse4 802 9104 538 7381 097 6031 202 0311 189 0481 247 6421 340 700
Import i alt1 239 4261 128 338274 903293 894265 305292 904313 124
¬ Tradisjonelle varer (import)736 304747 641186 987202 819186 425209 056212 922
¬ Råolje og naturgass (import)24 37817 0223 9143 9255 1686 4433 799
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 78736 1999 2846 3076 6886 13611 477
¬ Tjenester (import)442 957327 47674 71880 84367 02471 26884 926
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 563 4843 410 399822 700908 137923 743954 7381 027 576
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 062 9743 042 961738 055798 859781 716800 476801 359
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 500 510367 43884 646109 278142 027154 262226 217
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 639 172636 419688 230683 052693 974692 467
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 945 356464 183515 225504 921502 913510 352
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565228 89454 03059 78856 06959 69559 330
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304328 02379 99389 05395 99984 173101 245
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 388 440330 160366 384352 854359 045349 777
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229693 816172 236173 005178 130191 061182 115
Produktavgifter og -subsidier398 641403 789101 636110 62998 664106 502108 892
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 475 350367 519392 221352 348375 532391 571
¬ Konsum i husholdninger1 493 6161 399 898350 571372 932334 367356 648371 646
¬¬ Varekonsum680 414724 943183 972203 675176 280193 215190 658
¬¬ Tjenestekonsum740 248663 908166 805169 748158 940164 216179 397
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet124 82427 9184 7341 9291 1971 5258 626
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 870-16 871-4 941-2 420-2 050-2 309-7 035
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 46575 45216 94819 28817 98018 88419 925
Konsum i offentlig forvaltning867 706883 555222 384228 962223 234226 452229 308
¬ Konsum i statsforvaltningen424 011437 404110 213113 102109 688110 817111 834
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600384 68696 92899 65696 21897 37598 339
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41152 71813 28513 44613 47013 44213 495
¬ Konsum i kommuneforvaltningen443 695446 151112 171115 860113 546115 635117 474
Bruttoinvestering i fast realkapital957 750903 710220 729248 809206 338220 663225 505
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 797171 48242 13444 17139 25041 64047 302
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25 0535 6251 6181 5121 659139149
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900726 603176 977203 125165 429178 884178 054
¬¬Næringer (bruttoinvestering)342 966325 79878 81787 61777 68182 95980 960
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 708550555535640605
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140197 89846 75353 09649 66250 97551 976
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58247 43510 83814 22510 43711 51710 187
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06877 75720 67619 74017 04719 82718 191
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764188 90446 38749 04347 70249 82247 321
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170211 90151 77366 46540 04646 10349 773
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander405158252974588
Lagerendring og statistiske avvik105 73890 24512 38411 74743 14518 5298 619
Bruttoinvestering i alt1 063 893994 113233 139260 585249 490239 238234 212
Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 353 017823 041881 767825 071841 222855 091
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 085 508766 879824 307741 011780 868798 933
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 095 456274 157295 427263 281272 555279 081
Eksport i alt1 292 2301 276 402311 069331 640322 383318 948340 013
¬ Tradisjonelle varer (eksport)433 623422 840103 748114 442113 138110 340109 931
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 255518 501124 434134 751133 703125 233134 581
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4058 3332 1831 1261 8793 0387 593
¬ Tjenester (eksport)382 947326 72880 70481 32173 66280 33887 908
Samlet sluttanvendelse4 802 9104 629 4191 134 1101 213 4071 147 4541 160 1691 195 105
Import i alt1 239 4261 091 492268 762280 265253 136274 555285 805
¬ Tradisjonelle varer (import)736 304717 639180 126193 641176 902194 614191 219
¬ Råolje og naturgass (import)24 37822 2145 2885 3245 8706 6393 461
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 78732 7668 5815 3356 1095 61510 374
¬ Tjenester (import)442 957318 87274 76775 96564 25667 68680 752
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 563 4843 537 927865 348933 143894 318885 615909 299
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 062 9742 992 002732 876794 793753 913755 225769 186
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart500 510545 925132 471138 350140 405130 390140 113
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 601 672635 108688 186660 014654 866666 660
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 929 791465 767515 461489 948481 646490 501
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565220 89752 01058 11756 80057 07354 140
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304361 24988 980100 46295 77182 91691 955
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 347 645324 777356 882337 377341 657344 406
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229671 881169 341172 725170 065173 219176 159
Produktavgifter og -subsidier398 641390 33097 769106 60793 899100 359102 526
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,1-6,6-6,2-4,5-4,58,36,5
¬ Konsum i husholdninger1,1-6,3-5,8-3,9-3,68,26,0
¬¬ Varekonsum0,26,59,912,311,87,63,6
¬¬ Tjenestekonsum2,6-10,3-11,1-9,2-10,08,97,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,2-77,6-87,8-93,0-94,2103,282,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge5,0-67,5-77,2-68,2-74,246,242,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,6-11,7-13,2-13,7-18,510,017,6
Konsum i offentlig forvaltning1,31,82,34,12,06,23,1
¬ Konsum i statsforvaltningen1,73,24,35,00,95,21,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,53,04,24,90,55,51,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,94,64,85,63,83,31,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,90,60,53,23,07,14,7
Bruttoinvestering i fast realkapital9,5-5,6-8,7-8,0-2,9-0,52,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)14,3-4,1-8,7-10,5-9,0-1,012,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)184,4-77,5-77,3-85,6-22,2-61,7-90,8
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,3-3,6-6,1-3,6-1,0-0,30,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)10,3-5,0-9,7-5,9-2,94,62,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)48,4-35,1-46,7-54,6-34,6-18,49,9
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)8,9-3,5-9,20,1-2,37,911,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)23,0-8,0-14,1-11,3-7,84,2-6,0
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)5,6-5,3-6,5-13,3-0,1-2,2-12,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,1-4,0-6,41,52,56,12,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,5-1,10,3-4,2-1,3-13,1-3,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-10,6-61,0-71,5-74,0-92,2252,5256,6
Lagerendring og statistiske avvik-26,2-14,7-36,747,6-34,23 423,4-30,4
Bruttoinvestering i alt4,3-6,6-10,8-6,5-10,37,60,5
Innenlandsk sluttanvendelse2,1-4,5-5,4-3,0-4,77,53,9
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,3-3,6-3,8-2,0-1,85,64,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,41,31,92,11,42,31,8
Eksport i alt1,1-1,2-1,7-1,8-2,55,29,3
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,9-2,5-1,41,36,412,26,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)-3,711,919,22,9-0,70,58,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,6-32,8-16,5-44,2-43,679,7247,9
¬ Tjenester (eksport)4,5-14,7-22,6-11,3-14,72,58,9
Samlet sluttanvendelse1,8-3,6-4,4-2,7-4,16,95,4
Import i alt5,1-11,9-15,6-9,5-13,09,26,3
¬ Tradisjonelle varer (import)5,6-2,5-0,15,3-0,417,06,2
¬ Råolje og naturgass (import)2,6-8,9-32,5-22,3-12,836,3-34,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)-11,5-8,4-17,9-24,1-38,8-36,720,9
¬ Tjenester (import)6,0-28,0-37,7-32,1-33,6-5,18,0
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,7-0,7-0,3-0,4-1,26,25,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,0-2,3-2,9-0,4-1,27,75,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -5,39,116,3-0,3-1,5-1,65,8
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,3-2,4-3,1-0,7-1,67,75,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,8-3,0-4,3-1,4-2,68,15,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,0-2,5-4,3-1,0-1,87,94,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,80,5-1,43,02,26,23,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)3,4-4,0-5,1-2,6-3,98,56,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,0-0,50,21,41,46,94,0
Produktavgifter og -subsidier0,2-2,1-1,01,11,77,24,9
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,31,72,01,02,52,02,2
¬ Konsum i husholdninger2,21,62,00,92,32,12,3
¬¬ Varekonsum1,60,51,81,14,73,23,2
¬¬ Tjenestekonsum2,42,51,81,00,80,91,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,85,88,86,61,4-4,50,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,51,51,80,80,51,41,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner4,73,93,52,56,30,50,4
Konsum i offentlig forvaltning3,72,51,40,23,30,93,0
¬ Konsum i statsforvaltningen3,32,82,21,24,31,33,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,53,02,51,44,41,43,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,91,4-0,3-0,43,20,56,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen4,12,10,7-0,82,30,62,4
Bruttoinvestering i fast realkapital2,93,13,02,83,02,45,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)2,25,84,25,81,9-0,62,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)5,95,77,37,60,8-1,03,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,92,52,62,23,33,15,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)3,12,72,82,03,01,84,3
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,63,48,011,32,31,23,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,12,52,31,13,01,64,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,72,93,93,52,81,74,0
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,72,93,42,83,02,55,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,82,02,12,23,85,08,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,72,62,62,53,33,45,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander27,08,18,79,116,6-3,3-1,0
Lagerendring og statistiske avvik-2,212,436,65,5-0,2-44,8-13,3
Bruttoinvestering i alt2,34,04,73,42,42,63,4
Innenlandsk sluttanvendelse2,72,62,61,52,71,92,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,82,12,01,12,91,93,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,52,51,60,73,31,53,5
Eksport i alt-5,3-13,8-13,6-10,09,342,958,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)0,7-3,4-5,8-6,0-2,29,020,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)-15,5-31,9-27,0-19,731,3151,1155,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)2,512,55,54,6-22,5-12,8-2,7
¬ Tjenester (eksport)2,40,7-2,90,3-0,93,18,5
Samlet sluttanvendelse0,4-2,0-1,7-1,74,411,015,9
Import i alt2,93,42,61,92,52,47,1
¬ Tradisjonelle varer (import)2,54,24,02,33,01,57,3
¬ Råolje og naturgass (import)-1,8-23,4-24,9-28,1-0,345,848,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)6,710,510,114,63,6-3,62,3
¬ Tjenester (import)3,62,70,02,51,63,55,2
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -0,5-3,6-3,0-2,75,013,918,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,31,71,30,41,62,23,5
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -14,5-32,7-28,3-20,429,3152,9152,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,41,40,90,11,32,33,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,80,80,5-0,10,63,34,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)1,63,6-0,23,0-6,32,25,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,0-9,2-8,1-11,14,315,022,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,13,02,92,50,90,9-0,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,23,32,00,53,40,11,6
Produktavgifter og -subsidier1,43,44,32,23,61,52,2
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 500 036381 025385 581376 411388 200416 039
¬ Konsum i husholdninger1 493 6161 421 643361 604366 262357 343368 611393 177
¬¬ Varekonsum680 414728 585189 754195 743193 899199 763205 266
¬¬ Tjenestekonsum740 248680 638170 694172 617164 987169 801184 817
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet124 82429 5474 2092 2801 5801 5007 934
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 870-17 126-3 053-4 378-3 124-2 453-4 841
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 46578 39219 42119 31819 06819 58922 862
Konsum i offentlig forvaltning867 706905 323227 313230 849236 359238 864241 297
¬ Konsum i statsforvaltningen424 011449 794113 750115 179116 451117 470119 675
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600396 358100 385101 738102 332103 490105 262
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41153 43613 36413 44114 11913 98014 413
¬ Konsum i kommuneforvaltningen443 695455 529113 564115 670119 909121 393121 621
Bruttoinvestering i fast realkapital957 750932 072229 310234 286234 628238 572245 563
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 797181 47342 89445 31343 01446 48049 160
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25 0535 9441 6971 6861 723125164
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900744 655184 720187 288189 890191 967196 239
¬¬Næringer (bruttoinvestering)342 966334 53681 11484 17186 77087 90086 738
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 801646503606627718
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140202 87649 02652 41052 88953 62056 510
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58248 82412 03412 11312 19612 59511 764
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06880 03519 40819 14421 08021 05817 746
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764192 76547 30349 80050 70453 42652 208
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170217 35456 30353 31752 41650 64157 293
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4051714226448111
Lagerendring og statistiske avvik105 738101 44522 92524 06917 24430 54139 881
Bruttoinvestering i alt1 063 8931 033 687252 277258 380251 877269 160285 555
Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 439 045860 615874 810864 647896 224942 891
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 150 013793 058803 717802 660819 031853 575
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 122 677283 616284 165288 775289 504298 590
Eksport i alt1 292 2301 099 692272 634280 823325 332360 707458 907
¬ Tradisjonelle varer (eksport)433 623408 50799 961103 828112 786117 078126 283
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 255352 96392 45393 463131 213159 934232 924
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4059 3702 3981 2571 6313 1098 115
¬ Tjenester (eksport)382 947328 85277 82182 27479 70180 58591 585
Samlet sluttanvendelse4 802 9104 538 7381 133 2491 155 6331 189 9781 256 9311 401 798
Import i alt1 239 4261 128 338278 654283 598272 754289 749316 081
¬ Tradisjonelle varer (import)736 304747 641192 091195 949191 046204 871218 009
¬ Råolje og naturgass (import)24 37817 0223 5033 8314 0757 7353 358
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 78736 1999 2846 3076 6886 13611 477
¬ Tjenester (import)442 957327 47673 77677 51070 94571 00783 236
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 563 4843 410 399854 595872 034917 224967 1811 085 716
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 062 9743 042 961760 364773 241783 396801 608827 018
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 500 510367 43894 23198 793133 828165 574258 699
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 639 172657 297668 994678 119696 543716 596
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 945 356482 814493 774496 696513 480532 166
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565228 89456 40258 66556 38560 89561 791
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304328 02380 88980 89192 04195 128104 542
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 388 440345 522354 219348 271357 456365 833
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229693 816174 484175 220181 422183 064184 430
Produktavgifter og -subsidier398 641403 789103 067104 247105 278105 064110 422
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 475 350373 825377 842364 218374 768397 306
¬ Konsum i husholdninger1 493 6161 399 898355 434359 247346 701356 202375 487
¬¬ Varekonsum680 414724 943188 261193 032187 982193 324195 029
¬¬ Tjenestekonsum740 248663 908166 364168 409160 278163 852177 999
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet124 82427 9183 8112 1191 4731 4277 137
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 870-16 871-3 002-4 313-3 032-2 401-4 678
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 46575 45218 39118 59517 51718 56521 819
Konsum i offentlig forvaltning867 706883 555222 407228 102224 283226 336229 327
¬ Konsum i statsforvaltningen424 011437 404110 861113 038109 399110 477112 591
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600384 68697 58999 57095 99096 98099 109
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41152 71813 27213 46713 40813 49713 482
¬ Konsum i kommuneforvaltningen443 695446 151111 546115 065114 884115 859116 735
Bruttoinvestering i fast realkapital957 750903 710222 235225 772224 608224 216226 726
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 797171 48240 96542 05540 76043 58646 004
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25 0535 6251 6181 5251 663122149
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900726 603179 652182 192182 185180 508180 572
¬¬Næringer (bruttoinvestering)342 966325 79879 10280 99883 35483 76881 073
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 708621465584612675
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140197 89847 94150 78550 66751 10453 155
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58247 43511 78611 38311 74812 12311 128
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06877 75718 75318 36520 35619 92916 116
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764188 90446 17748 33748 44349 98447 114
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170211 90154 37352 85750 38846 75752 384
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4051584024142104
Lagerendring og statistiske avvik105 73890 24523 96212 12619 33921 98622 636
Bruttoinvestering i alt1 063 893994 113246 237237 922243 947246 244249 465
Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 353 017842 468843 866832 448847 347876 098
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 085 508775 883788 136770 686781 612807 205
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 095 456276 780280 959274 671273 093281 711
Eksport i alt1 292 2301 276 402317 714323 348319 749325 606346 811
¬ Tradisjonelle varer (eksport)433 623422 840106 682109 120113 062112 078112 847
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 255518 501129 896131 817126 012132 499140 632
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4058 3332 1831 1261 8793 0387 593
¬ Tjenester (eksport)382 947326 72878 95381 28578 79677 99185 738
Samlet sluttanvendelse4 802 9104 629 4191 160 1821 167 2151 152 1971 172 9531 222 909
Import i alt1 239 4261 091 492270 577272 616259 134271 402287 015
¬ Tradisjonelle varer (import)736 304717 639183 810187 962180 513190 906194 918
¬ Råolje og naturgass (import)24 37822 2144 7225 4924 4938 1312 902
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 78732 7668 5815 3356 1095 61510 374
¬ Tjenester (import)442 957318 87273 46373 82668 01966 75078 821
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 563 4843 537 927889 605894 599893 063901 551935 894
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 062 9742 992 002748 931762 973757 936766 105786 000
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 500 510545 925140 674131 626135 127135 446149 894
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 601 672649 990662 292659 299665 379682 345
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 929 791480 387489 805488 688492 776505 900
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565220 89754 79956 76557 38057 33457 176
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304361 24990 30891 47992 60092 71893 651
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 347 645335 280341 560338 708342 723355 074
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229671 881169 603172 487170 611172 603176 445
Produktavgifter og -subsidier398 641390 33098 942100 68198 637100 726103 655
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,1-6,68,71,1-3,62,96,0
¬ Konsum i husholdninger1,1-6,38,71,1-3,52,75,4
¬¬ Varekonsum0,26,56,22,5-2,62,80,9
¬¬ Tjenestekonsum2,6-10,310,51,2-4,82,28,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,2-77,6457,4-44,4-30,5-3,1400,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge5,0-67,597,643,7-29,7-20,894,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,6-11,77,51,1-5,86,017,5
Konsum i offentlig forvaltning1,31,84,32,6-1,70,91,3
¬ Konsum i statsforvaltningen1,73,25,62,0-3,21,01,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,53,06,12,0-3,61,02,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,94,61,61,5-0,40,7-0,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,90,63,23,2-0,20,80,8
Bruttoinvestering i fast realkapital9,5-5,6-1,21,6-0,5-0,21,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)14,3-4,1-6,22,7-3,16,95,5
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)184,4-77,5367,4-5,89,0-92,622,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,3-3,6-0,71,40,0-0,90,0
¬¬Næringer (bruttoinvestering)10,3-5,0-1,12,42,90,5-3,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)48,4-35,1-17,9-25,125,54,810,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)8,9-3,51,35,9-0,20,94,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)23,0-8,01,5-3,43,23,2-8,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)5,6-5,3-7,5-2,110,8-2,1-19,1
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,1-4,0-2,04,70,23,2-5,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,5-1,11,0-2,8-4,7-7,212,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-10,6-61,0374,5-41,6-96,24 556,6150,4
Lagerendring og statistiske avvik-26,2-14,7118,1-49,459,513,73,0
Bruttoinvestering i alt4,3-6,64,4-3,42,50,91,3
Innenlandsk sluttanvendelse2,1-4,56,20,2-1,41,83,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,3-3,65,11,6-2,21,43,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,41,33,71,5-2,2-0,63,2
Eksport i alt1,1-1,23,51,8-1,11,86,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,9-2,57,52,33,6-0,90,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)-3,711,9-0,31,5-4,45,16,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,6-32,829,1-48,466,861,7149,9
¬ Tjenester (eksport)4,5-14,74,13,0-3,1-1,09,9
Samlet sluttanvendelse1,8-3,65,50,6-1,31,84,3
Import i alt5,1-11,98,70,8-4,94,75,8
¬ Tradisjonelle varer (import)5,6-2,511,62,3-4,05,82,1
¬ Råolje og naturgass (import)2,6-8,9-5,916,3-18,281,0-64,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)-11,5-8,4-3,2-37,814,5-8,184,7
¬ Tjenester (import)6,0-28,04,40,5-7,9-1,918,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,7-0,74,50,6-0,21,03,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,0-2,35,01,9-0,71,12,6
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -5,39,12,1-6,42,70,210,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,3-2,44,71,9-0,50,92,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,8-3,04,62,0-0,20,82,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,0-2,52,43,61,1-0,1-0,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,80,52,31,31,20,11,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)3,4-4,05,71,9-0,81,23,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,0-0,55,11,7-1,11,22,2
Produktavgifter og -subsidier0,2-2,16,51,8-2,02,12,9
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
2. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)-4,6-4,6-3,8-3,84,34,3-0,2-0,20,80,8-0,6-0,6-0,6-0,6-1,4-1,4
BNP Fastlands-Norge-5,8-5,8-6,3-6,34,94,9-3,1-3,12,02,0-0,7-0,7-1,0-1,0-1,4-1,4
Husholdningenes konsum-9,9-9,7-12,5-12,59,39,3-5,7-5,70,20,1-4,8-4,8-3,4-3,9-4,2-4,6
Offentlig konsum-2,1-2,2-0,7-0,73,13,11,71,72,42,43,53,5-1,5-1,51,81,7
Bruttoinvestering i fast kapital-2,0-2,1-4,5-4,5-1,2-1,0-7,4-7,41,51,3-5,0-5,0-2,9-1,7-4,8-3,8
Eksport-7,7-7,1-3,6-3,63,43,8-0,5-0,42,42,2-1,3-1,3-1,8-2,9-2,7-3,0
Import-17,1-17,2-20,5-20,59,59,7-15,2-15,20,50,4-9,5-9,5-4,9-5,7-12,6-13,3
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Navn: Nasjonalregnskap

Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

16. februar 2022

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur

(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv. år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Ikke relevant

Kontakt