Nasjonalregnskap

Oppdatert: 9. september 2021

Neste oppdatering: 8. oktober 2021

Volumvekst i BNP for fastlands-Norge, sesongjustert
Volumvekst i BNP for fastlands-Norge, sesongjustert
Juli 2021
0,4
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
Desember 2020Januar 2021Februar 2021Mars 2021April 2021Mai 2021Juni 2021Juli 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,0-3,00,0-0,50,23,92,02,6
¬ Konsum i husholdninger0,1-2,90,1-0,70,33,71,72,4
¬¬ Varekonsum-1,1-2,50,2-1,20,84,60,01,2
¬¬ Tjenestekonsum0,2-2,9-0,60,00,32,02,72,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet36,7-1,4-50,820,9-22,98,9103,2152,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-27,718,4-46,410,926,0-28,0-26,560,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-2,0-5,1-2,42,3-2,69,87,17,5
Konsum i offentlig forvaltning0,7-1,9-0,4-0,32,10,20,40,1
¬ Konsum i statsforvaltningen0,3-1,5-0,8-0,51,60,00,80,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,3-1,6-1,0-0,51,90,00,90,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,2-0,50,6-0,1-0,10,20,6-2,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,2-2,2-0,10,02,50,40,0-0,2
Bruttoinvestering i fast realkapital1,9-6,11,33,30,6-1,51,8-1,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)4,8-5,9-2,54,21,61,7-0,810,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-98,4-34,912 106,4-99,4582,622,2....
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,2-6,1-0,35,60,3-2,32,7-4,4
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,7-5,80,57,3-1,9-3,23,9-3,9
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)4,1-6,0-0,59,7-4,1-3,14,0-2,5
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)0,96,59,5-5,523,2-5,31,846,9
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)4,4-9,1-0,811,4-4,0-2,53,3-5,7
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)4,2-4,01,02,5-0,2-0,92,512,7
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,60,7-0,710,4-7,1-6,07,0-5,1
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,1-5,52,13,51,7-3,33,6-6,2
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,0-6,9-2,31,46,20,1-0,1-5,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander135,9-67,275,2-69,3284,3124,680,637,1
Lagerendring og statistiske avvik-64,2174,5-8,2-9,4-57,5108,5-17,2-78,7
Bruttoinvestering i alt-7,53,8-0,11,6-6,34,5-0,3-8,4
Innenlandsk sluttanvendelse-2,1-0,8-0,10,2-1,33,10,9-1,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,9-3,4-0,20,90,81,41,70,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,0-2,8-0,80,02,80,20,3-0,9
Eksport i alt4,5-3,7-0,1-0,85,8-2,41,21,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)6,6-1,4-1,34,8-3,3-1,25,3-7,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)5,2-7,1-0,1-5,417,6-3,7-4,34,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)591,5-88,61 189,1-38,420,2-56,5521,4146,5
¬ Tjenester (eksport)-1,52,1-1,91,3-1,6-0,1-0,1-1,1
Samlet sluttanvendelse-0,2-1,6-0,1-0,10,81,41,0-0,3
Import i alt-5,6-4,02,10,91,32,71,2-3,5
¬ Tradisjonelle varer (import)-8,1-3,30,92,51,65,10,8-5,0
¬ Råolje og naturgass (import)15,122,213,3-29,042,7-6,1-24,6-67,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-33,55,671,72,7-14,7-37,733,125,6
¬ Tjenester (import)2,2-8,20,2-0,2-1,20,73,73,5
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 1,5-1,0-0,7-0,40,71,00,90,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 1,1-1,0-0,6-0,60,71,50,80,4
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 3,1-1,0-1,60,40,6-1,41,41,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,0-0,5-0,6-0,40,61,10,80,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,1-0,3-0,6-0,50,41,20,80,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,12,2-1,7-0,40,80,1-1,10,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)4,90,6-1,4-1,40,20,21,20,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,3-1,0-0,2-0,20,51,71,00,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,7-1,2-0,6-0,30,90,70,60,8
Produktavgifter og -subsidier1,9-3,9-0,4-1,31,54,41,4-0,6
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
Oktober 2020 - Desember 2020November 2020 - Januar 2021Desember 2020 - Februar 2021Januar 2021 - Mars 2021Februar 2021 - April 2021Mars 2021 - Mai 2021April 2021 - Juni 2021Mai 2021 - Juli 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,3-1,3-2,6-3,6-2,4-0,23,16,2
¬ Konsum i husholdninger0,3-1,2-2,5-3,4-2,2-0,22,95,7
¬¬ Varekonsum1,51,9-1,2-2,7-2,40,13,15,1
¬¬ Tjenestekonsum0,7-3,4-4,0-4,5-2,4-0,52,44,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-45,6-40,6-19,8-28,1-43,9-38,0-5,5163,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge44,921,2-19,0-29,9-37,7-21,0-21,0-16,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,3-2,6-6,0-7,5-5,80,37,016,7
Konsum i offentlig forvaltning2,31,30,1-1,5-0,90,32,11,9
¬ Konsum i statsforvaltningen1,70,6-0,5-1,9-1,5-0,41,31,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,80,6-0,6-2,2-1,7-0,51,52,0
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,20,80,30,00,10,10,3-0,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,02,00,8-1,2-0,31,02,82,1
Bruttoinvestering i fast realkapital1,5-0,5-2,1-2,90,11,92,80,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)3,62,00,6-3,6-1,72,04,57,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-5,4-22,110,39,126,2-91,3....
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,1-0,8-2,9-2,80,32,63,20,0
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,31,4-0,7-1,01,83,12,0-1,0
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)2,60,3-1,9-1,01,63,11,0-1,1
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-30,4-19,9-4,812,718,615,918,624,6
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)6,71,0-3,7-4,00,13,52,2-1,5
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-3,9-1,60,10,51,21,32,05,8
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-2,30,41,75,75,32,9-2,9-5,0
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)4,63,21,1-1,02,23,03,7-0,8
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-3,9-6,1-7,8-7,2-3,51,46,42,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-55,1-37,2-0,6-46,4-18,424,8358,2462,4
Lagerendring og statistiske avvik-28,4-7,9-4,045,2-11,7-15,8-38,1-29,7
Bruttoinvestering i alt-2,3-1,4-2,41,6-1,3-0,1-2,6-2,5
Innenlandsk sluttanvendelse0,1-0,6-1,8-1,6-1,70,01,12,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,1-0,4-1,9-2,8-1,30,62,93,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,1-0,1-1,4-2,6-1,40,52,82,0
Eksport i alt2,41,21,1-1,80,30,83,92,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)3,20,72,52,11,90,70,2-1,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,50,8-0,4-6,2-1,41,78,93,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-48,3-24,7127,854,5174,7-4,680,9207,9
¬ Tjenester (eksport)4,33,00,90,4-0,8-0,5-1,5-1,2
Samlet sluttanvendelse0,7-0,1-1,0-1,6-1,10,22,02,5
Import i alt0,4-2,5-5,6-5,1-1,52,74,93,5
¬ Tradisjonelle varer (import)1,90,1-5,6-5,3-2,04,87,45,8
¬ Råolje og naturgass (import)16,5-10,112,612,222,02,73,5-30,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)-38,0-50,0-36,814,447,914,8-17,7-24,8
¬ Tjenester (import)-0,1-2,7-3,9-7,4-5,3-3,50,43,5
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 0,80,60,4-0,6-1,0-0,51,12,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2,00,70,2-1,1-1,0-0,31,42,5
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 -4,5-0,11,61,5-0,8-1,1-0,20,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,00,80,4-0,7-0,7-0,31,02,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,10,70,4-0,5-0,6-0,31,02,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,72,72,41,3-0,3-0,3-0,4-0,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,61,22,70,9-0,3-2,0-0,70,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,10,2-0,5-1,2-0,70,21,72,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,71,10,3-1,0-1,1-0,31,21,9
Produktavgifter og -subsidier1,90,4-1,2-3,7-2,8-0,53,95,7
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201920202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 583 1941 496 388351 842371 963396 615365 679388 932
¬ Konsum i husholdninger1 497 6041 417 482332 859354 630375 818346 816368 361
¬¬ Varekonsum677 948719 497178 307185 416202 626177 400196 097
¬¬ Tjenestekonsum743 791684 583155 265168 895173 411170 155172 937
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet127 38530 1688545 2692 1741 3011 648
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 520-16 766-1 567-4 950-2 393-2 040-2 321
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 59078 90618 98217 33320 79718 86320 571
Konsum i offentlig forvaltning868 066905 561232 543223 619226 778233 150248 100
¬ Konsum i statsforvaltningen423 407448 796114 683110 835113 755114 799120 873
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt372 087394 880100 60797 80499 813101 133106 400
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar51 32153 91614 07613 03113 94213 66614 473
¬ Konsum i kommuneforvaltningen444 659456 765117 860112 784113 023118 352127 227
Bruttoinvestering i fast realkapital914 603906 965223 842223 624238 494216 671228 443
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 121180 82645 40243 67547 22141 28244 648
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 8155 4032531 5581 5381 58818
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)733 668720 735178 187178 390189 734173 800183 776
¬¬Næringer (bruttoinvestering)325 438313 59576 94076 00284 41374 73780 324
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 8712 662780541550516644
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)192 906187 37844 89944 36950 45547 07949 160
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58547 18711 25510 83013 80410 38511 505
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)77 07776 36820 00620 26219 60416 75719 015
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 763190 74347 44247 06749 96549 23952 901
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)213 467216 39853 80555 32255 35649 82350 552
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3931681628331051
Lagerendring og statistiske avvik144 846119 6914 03819 50932 01549 67822 878
Bruttoinvestering i alt1 059 8421 026 824227 897243 160270 541266 359251 371
Innenlandsk sluttanvendelse3 511 1023 428 773812 282838 743893 934865 187888 403
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 184 9273 122 684762 572773 972813 126772 629820 808
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 5321 121 958286 348278 940282 134282 974298 652
Eksport i alt1 296 2211 109 998238 437258 429302 494337 079349 599
¬ Tradisjonelle varer (eksport)432 332408 50796 14495 986108 002112 776117 629
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 694352 96360 29079 522107 994143 126144 457
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4749 3701 9842 3981 2571 6342 771
¬ Tjenester (eksport)387 721339 15880 01980 52385 24179 54384 742
Samlet sluttanvendelse4 807 3234 538 7711 050 7201 097 1721 196 4281 202 2661 238 002
Import i alt1 238 8351 125 321260 947274 826292 312264 646289 238
¬ Tradisjonelle varer (import)736 179747 140175 951187 145202 542186 354208 893
¬ Råolje og naturgass (import)24 97517 0153 2413 9133 9265 1705 497
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 57236 19910 0539 2846 3076 9374 801
¬ Tjenester (import)442 109324 96771 70274 48479 53766 18570 047
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 568 4883 413 450789 773822 346904 116937 620948 764
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 068 4073 043 039727 013736 944794 262786 667799 831
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 500 081370 41162 76085 402109 854150 953148 934
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 669 5082 639 073629 534634 152686 135688 055692 658
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 992 8551 945 368450 770462 036513 315510 314502 813
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)231 211233 91755 62354 56961 08358 20362 082
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 770326 18568 10779 61888 31796 84682 878
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 402 8741 385 267327 040327 849363 914355 264357 853
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)676 653693 705178 764172 116172 820177 742189 845
Produktavgifter og -subsidier398 899403 96697 479102 792108 12798 612107 173
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 548 0141 440 755336 668360 619383 150342 001365 479
¬ Konsum i husholdninger1 465 2621 367 789320 038344 190364 347324 845347 226
¬¬ Varekonsum668 007705 595175 272179 910197 277169 655186 986
¬¬ Tjenestekonsum724 766650 911145 539164 343167 484155 972160 956
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 75227 4447414 6701 9041 1821 495
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 264-16 161-1 513-4 733-2 318-1 964-2 212
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 75372 96516 63016 42918 80317 15618 254
Konsum i offentlig forvaltning841 508855 679209 867214 122218 997216 555222 588
¬ Konsum i statsforvaltningen411 130423 323103 368106 504108 100106 358108 036
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt361 203371 68390 51993 53594 94193 28594 850
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar49 92751 64012 84812 96913 15913 07413 186
¬ Konsum i kommuneforvaltningen430 378432 356106 500107 619110 898110 197114 552
Bruttoinvestering i fast realkapital891 426857 248209 884211 700223 756201 837209 455
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)172 306165 16740 58040 48142 58137 87640 223
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 6424 6831971 3651 2841 38511
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)716 478687 398169 107169 853179 891162 577169 221
¬¬Næringer (bruttoinvestering)318 274298 84272 82072 54680 08769 83874 725
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 7662 511728513517479593
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)189 001179 27142 60542 56948 10544 08445 955
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)50 29344 68810 57810 26313 0249 67210 630
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 21472 37318 90819 20018 44115 60317 547
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)190 300182 65945 38444 84947 43146 12748 188
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 904205 89750 90352 45852 37346 61246 308
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander378151142429844
Lagerendring og statistiske avvik145 788109 5934 13916 67829 05645 73619 476
Bruttoinvestering i alt1 037 592966 992214 037228 402252 841247 581228 976
Innenlandsk sluttanvendelse3 427 1143 263 426760 572803 144854 989806 137817 043
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 106 0012 983 832715 642744 594782 039721 133757 289
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 049 4121 061 577260 770266 581271 371263 167268 896
Eksport i alt1 356 5821 350 429319 540328 143351 732341 630336 837
¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 387419 91797 600103 352113 632111 643109 488
¬ Råolje og naturgass (eksport)544 745599 843143 441143 749155 519152 927143 632
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 1958 1431 6512 1281 1011 7762 681
¬ Tjenester (eksport)370 256322 52676 84878 91581 48075 28581 036
Samlet sluttanvendelse4 783 6974 613 8551 080 1121 131 2871 206 7211 147 7681 153 880
Import i alt1 199 5221 057 130242 769260 499271 886246 425265 745
¬ Tradisjonelle varer (import)718 462699 651161 801175 733189 049172 995190 203
¬ Råolje og naturgass (import)25 39622 5474 9455 3915 4085 9055 715
¬ Skip, plattformer og fly (import)33 01530 1808 2327 8934 8945 6074 053
¬ Tjenester (import)422 650304 75267 79071 48272 53561 91865 773
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 584 1753 556 725837 343870 788934 835901 343888 134
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 003 2192 929 236685 770718 795775 203739 275738 962
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart580 956627 489151 574151 994159 632162 069149 173
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 605 5062 539 976592 835620 905671 277644 507638 595
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 949 7581 889 434435 885456 881504 070480 023470 910
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)224 468218 70252 32951 56157 46056 24556 454
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 099359 63277 45089 03399 75095 61081 729
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 367 1921 311 100306 107316 288346 860328 168332 727
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)655 748650 541156 950164 024167 207164 483167 685
Produktavgifter og -subsidier397 713389 26092 93597 889103 92694 768100 366
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201920202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-6,9-12,9-6,1-5,3-5,18,6
¬ Konsum i husholdninger1,3-6,7-12,5-5,7-4,8-4,28,5
¬¬ Varekonsum0,05,64,19,410,610,86,7
¬¬ Tjenestekonsum2,8-10,2-18,6-10,4-9,2-10,110,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,9-77,6-97,7-87,8-93,0-94,1101,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge4,2-67,8-88,7-77,5-68,3-74,246,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,0-11,8-19,4-13,0-13,7-18,79,8
Konsum i offentlig forvaltning1,91,7-0,71,73,51,86,1
¬ Konsum i statsforvaltningen1,93,00,63,34,31,04,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,62,90,33,24,50,64,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,83,43,43,62,93,22,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,90,5-2,00,32,72,77,6
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,8-4,5-7,4-5,0-4,8-0,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)12,6-4,1-5,6-8,9-10,2-8,8-0,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,277,3-67,865,940,2-24,6-94,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,0-4,1-4,0-7,4-3,8-3,50,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,6-6,1-6,7-9,7-6,6-4,82,6
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)38,7-33,3-27,2-42,8-51,3-36,4-18,6
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,5-5,1-8,9-9,3-1,4-4,17,9
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)24,4-11,1-9,8-16,4-15,3-10,60,5
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,6-3,81,9-5,3-10,1-1,4-7,2
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,7-4,0-5,5-6,41,62,56,2
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,2-1,01,6-4,9-4,2-7,1-9,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,8-60,1-85,3-69,8-72,6-90,4213,3
Lagerendring og statistiske avvik-0,5-24,8-84,4-37,4-11,8-23,4370,6
Bruttoinvestering i alt4,1-6,8-13,1-10,6-5,8-8,97,0
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,8-9,9-5,5-3,3-4,67,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,1-3,9-7,5-4,3-2,6-2,85,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,91,2-0,30,41,90,13,1
Eksport i alt0,5-0,5-3,6-0,4-1,3-2,75,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-2,2-7,2-1,02,16,012,2
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,310,112,618,52,2-2,70,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)1,4-33,2-63,3-17,0-45,2-45,662,4
¬ Tjenester (eksport)3,5-12,9-18,5-22,1-10,2-11,75,4
Samlet sluttanvendelse1,8-3,6-8,1-4,1-2,7-4,06,8
Import i alt4,7-11,9-20,5-15,2-9,5-12,69,5
¬ Tradisjonelle varer (import)5,7-2,6-11,2-0,15,30,017,6
¬ Råolje og naturgass (import)5,0-11,2-10,0-33,2-24,4-13,215,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,9-8,6-20,7-17,4-25,6-38,8-50,8
¬ Tjenester (import)4,7-27,9-36,8-37,2-32,3-33,4-3,0
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,9-0,8-3,8-0,2-0,6-1,46,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,3-2,5-6,3-3,1-0,7-1,47,8
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -6,18,09,816,10,0-1,4-1,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,5-2,5-6,4-3,3-0,9-1,67,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,6-3,1-7,1-4,4-1,6-2,68,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,7-2,6-6,1-4,4-1,3-1,97,9
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,50,4-1,5-1,32,72,45,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,8-4,1-8,6-5,3-2,8-4,08,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,2-0,8-4,3-0,11,01,36,8
Produktavgifter og -subsidier1,4-2,1-6,1-1,30,90,38,0
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201920202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,31,61,91,80,82,51,8
¬ Konsum i husholdninger2,21,41,61,70,72,32,0
¬¬ Varekonsum1,50,50,31,81,04,63,1
¬¬ Tjenestekonsum2,62,53,41,61,01,20,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,85,912,48,86,61,3-4,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,51,21,11,50,50,51,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,44,68,64,13,16,5-1,3
Konsum i offentlig forvaltning3,22,65,21,50,52,90,6
¬ Konsum i statsforvaltningen3,02,95,52,11,33,80,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,03,15,92,41,54,00,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,81,63,40,10,12,90,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,32,34,91,0-0,41,90,4
Bruttoinvestering i fast realkapital2,63,13,92,93,02,92,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)3,45,98,04,45,61,6-0,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)6,68,322,711,310,62,624,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,42,42,82,52,33,33,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,32,63,42,72,33,01,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,83,14,22,92,82,61,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,12,43,22,42,03,11,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,62,93,83,12,72,81,7
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,53,03,53,12,83,02,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,32,02,02,22,43,85,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,72,42,82,52,43,33,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,97,413,28,49,012,2-1,5
Lagerendring og statistiske avvik-0,69,9-4,920,613,71,220,4
Bruttoinvestering i alt2,14,03,74,34,22,53,1
Innenlandsk sluttanvendelse2,52,63,42,41,72,61,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,52,13,21,91,12,81,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,12,54,81,70,83,01,1
Eksport i alt-4,4-14,0-21,4-14,4-11,011,539,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)0,7-3,4-3,7-6,0-6,4-1,89,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)-14,9-30,9-49,4-26,5-19,539,9139,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)2,312,520,95,84,7-19,5-14,0
¬ Tjenester (eksport)4,70,41,6-2,7-2,7-3,50,4
Samlet sluttanvendelse0,5-2,1-3,6-2,2-1,84,910,3
Import i alt3,33,15,12,41,11,91,3
¬ Tradisjonelle varer (import)2,54,26,84,12,12,71,0
¬ Råolje og naturgass (import)-1,7-23,3-34,5-25,4-28,00,446,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)7,711,313,811,115,57,4-3,0
¬ Tjenester (import)4,61,92,9-0,10,80,10,7
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -0,4-3,6-6,1-3,4-2,65,913,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,21,72,51,10,51,62,1
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -13,9-31,4-50,9-27,3-20,436,1141,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,51,42,20,60,21,42,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,20,70,40,10,10,93,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,03,82,6-0,14,7-5,33,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,2-9,5-12,2-8,0-11,35,015,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,63,03,22,32,61,00,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,23,36,92,00,63,2-0,6
Produktavgifter og -subsidier0,33,54,24,22,32,91,8
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201920202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 583 1941 496 388348 022380 876382 339372 771387 857
¬ Konsum i husholdninger1 497 6041 417 482329 603361 387362 951353 842368 098
¬¬ Varekonsum677 948719 497175 550187 704191 394189 283196 639
¬¬ Tjenestekonsum743 791684 583154 774172 396173 548165 994172 322
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet127 38530 1687784 2722 3361 6251 546
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 520-16 766-1 500-2 985-4 327-3 060-2 408
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 59078 90618 41919 48919 38818 93019 758
Konsum i offentlig forvaltning868 066905 561224 856226 199230 706234 765239 659
¬ Konsum i statsforvaltningen423 407448 796111 526112 587114 080116 020117 528
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt372 087394 88097 95999 095100 567101 849103 572
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar51 32153 91613 56713 49213 51314 17013 956
¬ Konsum i kommuneforvaltningen444 659456 765113 330113 612116 626118 745122 131
Bruttoinvestering i fast realkapital914 603906 965226 994223 393228 186223 880232 167
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 121180 82645 87543 14345 45343 02445 294
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 8155 4032371 5551 5421 6042
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)733 668720 735180 883178 695181 191179 252186 872
¬¬Næringer (bruttoinvestering)325 438313 59576 95576 76079 07679 30680 458
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 8712 662760645459522623
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)192 906187 37844 78445 61248 74847 65049 083
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58547 18711 55411 71011 47211 55511 807
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)77 07776 36819 85718 79318 39719 58018 946
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 763190 74347 44046 96049 29750 04452 875
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)213 467216 39856 48854 97552 81849 90153 538
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander393168144223848
Lagerendring og statistiske avvik144 846119 6919 34328 03330 36036 60323 552
Bruttoinvestering i alt1 059 8421 026 824236 351251 468258 569260 491255 767
Innenlandsk sluttanvendelse3 511 1023 428 773809 229858 544871 614868 027883 282
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 184 9273 122 684753 760785 771794 236786 788814 387
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 5321 121 958281 344281 174283 524284 666293 197
Eksport i alt1 296 2211 109 998246 405271 422284 477331 189361 181
¬ Tradisjonelle varer (eksport)432 332408 50795 56899 216104 332112 243118 044
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 694352 96369 24589 83695 931133 654155 793
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4749 3701 9842 3981 2571 6342 771
¬ Tjenester (eksport)387 721339 15879 60879 97182 95883 65884 573
Samlet sluttanvendelse4 807 3234 538 7711 055 6341 129 9651 156 0911 199 2171 244 464
Import i alt1 238 8351 125 321260 156279 485280 935271 592286 638
¬ Tradisjonelle varer (import)736 179747 140174 791192 788195 237188 992206 315
¬ Råolje og naturgass (import)24 97517 0153 4393 4343 9735 7605 178
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 57236 19910 0539 2846 3076 9374 801
¬ Tjenester (import)442 109324 96771 87373 98075 41869 90270 344
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 568 4883 413 450795 477850 480875 156927 625957 826
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 068 4073 043 039728 322757 485775 490783 188798 136
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 500 081370 41167 15692 99599 666144 437159 690
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 669 5082 639 073632 004654 375670 965680 621691 656
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 992 8551 945 368460 616480 174495 671499 651509 811
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)231 211233 91756 01757 11261 35658 58662 033
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 770326 18577 24381 38380 64591 60093 798
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 402 8741 385 267327 356341 679353 669349 465353 980
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)676 653693 705171 388174 201175 295180 969181 845
Produktavgifter og -subsidier398 899403 96696 318103 110104 524102 568106 480
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 548 0141 440 755335 136366 185367 151353 862365 860
¬ Konsum i husholdninger1 465 2621 367 789318 570348 351349 121337 152347 959
¬¬ Varekonsum668 007705 595173 436183 559186 153181 004187 569
¬¬ Tjenestekonsum724 766650 911145 911163 877165 066157 583161 304
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 75227 4446733 7852 0601 4811 391
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 264-16 161-1 450-2 870-4 158-2 917-2 305
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 75372 96516 56617 83418 03116 71017 901
Konsum i offentlig forvaltning841 508855 679208 255214 780219 915216 676220 854
¬ Konsum i statsforvaltningen411 130423 323103 087106 552108 337106 353107 753
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt361 203371 68390 25593 58495 21393 22794 583
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar49 92751 64012 83212 96813 12413 12713 170
¬ Konsum i kommuneforvaltningen430 378432 356105 168108 227111 578110 322113 101
Bruttoinvestering i fast realkapital891 426857 248213 620211 057214 266208 036213 794
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)172 306165 16741 38039 55240 96439 51041 226
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 6424 6831811 3611 2881 400-4
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)716 478687 398172 058170 144172 014167 126172 572
¬¬Næringer (bruttoinvestering)318 274298 84273 00273 12974 98074 17675 021
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 7662 511709614429484573
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)189 001179 27142 59643 61846 52044 62145 977
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)50 29344 68810 94211 13010 71110 76710 999
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 21472 37318 75417 76817 32018 30417 473
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)190 300182 65945 42844 91146 98246 50448 217
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 904205 89753 62852 10450 05146 44649 333
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander378151123817942
Lagerendring og statistiske avvik145 788109 59316 74330 45722 15433 02217 822
Bruttoinvestering i alt1 037 592966 992230 374241 552236 437241 067231 657
Innenlandsk sluttanvendelse3 427 1143 263 426773 765822 517823 504811 605818 371
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 106 0012 983 832715 449751 109759 081737 663759 285
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 049 4121 061 577261 883266 883269 967263 121270 187
Eksport i alt1 356 5821 350 429323 087334 186342 050335 780348 708
¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 387419 91797 623105 705109 059111 083111 616
¬ Råolje og naturgass (eksport)544 745599 843148 679149 292151 505142 196154 892
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 1958 1431 6512 1281 1011 7762 681
¬ Tjenester (eksport)370 256322 52675 13477 06180 38580 72579 520
Samlet sluttanvendelse4 783 6974 613 8551 096 8521 156 7031 165 5531 147 3851 167 079
Import i alt1 199 5221 057 130240 422263 359264 783251 786261 724
¬ Tradisjonelle varer (import)718 462699 651159 835180 240183 966174 755186 921
¬ Råolje og naturgass (import)25 39622 5475 1184 8425 6386 3395 455
¬ Skip, plattformer og fly (import)33 01530 1808 2327 8934 8945 6074 053
¬ Tjenester (import)422 650304 75267 23770 38470 28565 08465 295
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 584 1753 556 725856 430893 344900 770895 599905 355
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 003 2192 929 236698 893732 995747 718740 207750 292
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 580 956627 489157 537160 349153 052155 392155 063
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 605 5062 539 976606 154634 354647 183642 991649 548
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 949 7581 889 434449 756470 237480 274477 777482 393
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)224 468218 70252 90854 16056 15556 86456 644
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 099359 63287 58589 98291 40592 22291 533
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 367 1921 311 100309 264326 096332 715328 691334 217
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)655 748650 541156 398164 117166 909165 213167 155
Produktavgifter og -subsidier397 713389 26092 73998 641100 53597 216100 744
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201920202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-6,9-10,49,30,3-3,63,4
¬ Konsum i husholdninger1,3-6,7-9,99,30,2-3,43,2
¬¬ Varekonsum0,05,65,45,81,4-2,83,6
¬¬ Tjenestekonsum2,8-10,2-16,612,30,7-4,52,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,9-77,6-97,3462,3-45,6-28,1-6,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge4,2-67,8-86,898,044,9-29,8-21,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,0-11,8-17,97,71,1-7,37,1
Konsum i offentlig forvaltning1,91,7-2,13,12,4-1,51,9
¬ Konsum i statsforvaltningen1,93,0-2,23,41,7-1,81,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,62,9-2,63,71,7-2,11,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,83,40,91,11,20,00,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,90,5-2,12,93,1-1,12,5
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,8-2,0-1,21,5-2,92,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)12,6-4,1-4,4-4,43,6-3,64,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,277,3-90,2650,5-5,48,7..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,0-4,1-0,4-1,11,1-2,83,3
¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,6-6,1-5,90,22,5-1,11,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)38,7-33,3-6,8-13,5-30,212,918,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,5-5,1-8,42,46,7-4,13,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)24,4-11,1-7,81,7-3,80,52,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,6-3,81,7-5,3-2,55,7-4,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,7-4,00,3-1,14,6-1,03,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,2-1,07,4-2,8-3,9-7,26,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,8-60,1-86,1219,7-55,4-46,7363,3
Lagerendring og statistiske avvik-0,5-24,8-48,781,9-27,349,1-46,0
Bruttoinvestering i alt4,1-6,8-8,14,9-2,12,0-3,9
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,8-7,66,30,1-1,40,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,1-3,9-5,85,01,1-2,82,9
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,91,2-0,31,91,2-2,52,7
Eksport i alt0,5-0,5-7,73,42,4-1,83,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-2,2-7,88,33,21,90,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,310,10,70,41,5-6,18,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)1,4-33,2-49,428,9-48,361,450,9
¬ Tjenester (eksport)3,5-12,9-19,42,64,30,4-1,5
Samlet sluttanvendelse1,8-3,6-7,65,50,8-1,61,7
Import i alt4,7-11,9-17,19,50,5-4,93,9
¬ Tradisjonelle varer (import)5,7-2,6-7,512,82,1-5,07,0
¬ Råolje og naturgass (import)5,0-11,2-29,2-5,416,412,4-13,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,9-8,6-10,1-4,1-38,014,6-27,7
¬ Tjenester (import)4,7-27,9-33,34,7-0,1-7,40,3
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,9-0,8-4,64,30,8-0,61,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,3-2,5-5,84,92,0-1,01,4
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -6,18,01,51,8-4,61,5-0,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,5-2,5-6,14,72,0-0,61,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,6-3,1-6,84,62,1-0,51,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,7-2,6-6,22,43,71,3-0,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,50,4-1,82,71,60,9-0,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,8-4,1-8,35,42,0-1,21,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,2-0,8-4,14,91,7-1,01,2
Produktavgifter og -subsidier1,4-2,1-3,86,41,9-3,33,6
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Standardtegn i tabeller
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
2. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)-4,6-4,6-3,8-3,84,34,3-0,2-0,20,80,8-0,6-0,6-0,6-0,6-1,4-1,4
BNP Fastlands-Norge-5,8-5,8-6,3-6,34,94,9-3,1-3,12,02,0-0,7-0,7-1,0-1,0-1,4-1,4
Husholdningenes konsum-9,9-9,7-12,5-12,59,39,3-5,7-5,70,20,1-4,8-4,8-3,4-3,9-4,2-4,6
Offentlig konsum-2,1-2,2-0,7-0,73,13,11,71,72,42,43,53,5-1,5-1,51,81,7
Bruttoinvestering i fast kapital-2,0-2,1-4,5-4,5-1,2-1,0-7,4-7,41,51,3-5,0-5,0-2,9-1,7-4,8-3,8
Eksport-7,7-7,1-3,6-3,63,43,8-0,5-0,42,42,2-1,3-1,3-1,8-2,9-2,7-3,0
Import-17,1-17,2-20,5-20,59,59,7-15,2-15,20,50,4-9,5-9,5-4,9-5,7-12,6-13,3
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Navn: Nasjonalregnskap

Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

8. oktober 2021

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur

(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv. år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Ikke relevant




Kontakt