Nasjonalregnskap

Oppdatert: 12. september 2023

Neste oppdatering: 9. oktober 2023

Volumvekst i BNP for Fastlands-Norge, sesongjustert

Juli 2023

0,2

%

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.¹
	2021	2022	2. kvartal 2023	Mai 2023	Juni 2023	Juli 2023
Bruttonasjonalprodukt	3,9	3,3	0,0	0,3	0,1	0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	4,2	3,8	0,0	0,5	0,1	0,2
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart	1,9	-1,1	0,7	-1,3	0,2	1,2
Innenlandsk sluttanvendelse	2,6	4,4	0,2	1,8	-2,0	0,7
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	4,4	6,9	0,6	1,4	-0,5	0,9
Konsum i offentlig forvaltning	5,0	0,1	0,6	0,3	0,5	0,5
Bruttoinvestering i fast realkapital	-0,8	4,3	0,2	1,5	0,7	-7,3
Eksport i alt	5,8	5,9	1,4	-0,6	3,1	-1,3
Import i alt	1,7	9,2	1,7	3,8	-2,8	-0,2

Sysselsatte personer	1,2	3,9	0,1
Utførte timeverk	2,4	3,9	0,2
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige.

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Tabell 1Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	Desember 2022	Januar 2023	Februar 2023	Mars 2023	April 2023	Mai 2023	Juni 2023	Juli 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	6,2	-11,2	2,1	1,4	-1,7	1,4	-0,5	0,9
¬ Konsum i husholdninger	6,7	-11,8	2,3	1,5	-1,9	1,5	-0,5	1,0
¬¬ Varekonsum	12,9	-23,5	5,1	3,1	-3,5	2,5	-1,4	0,2
¬¬ Tjenestekonsum	0,4	-0,1	-0,1	-0,1	-0,1	0,1	0,0	0,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	4,8	1,6	1,4	1,3	-2,9	1,3	0,1	7,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	0,5	-2,1	1,5	-2,0	-1,4	-5,8	-2,9	-0,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	-1,6	0,3	-0,3	-0,2	0,2	0,5	0,0	-0,1
Konsum i offentlig forvaltning	0,1	0,2	0,2	0,1	0,5	0,3	0,5	0,5
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,3	-0,6	0,1	-0,2	0,4	0,1	0,5	0,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,3	-0,7	0,1	-0,3	0,4	0,0	0,5	0,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	-0,1	0,1	0,1	0,3	0,3	0,3	0,4	0,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,0	1,0	0,3	0,4	0,5	0,5	0,4	0,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	0,5	-0,9	-2,4	2,9	-2,1	1,5	0,7	-7,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	0,8	-4,7	-6,3	6,0	7,5	0,3	-5,2	-9,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	..	..	..	..	..	..	762,4	-84,6
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,4	-1,6	0,1	1,7	-3,3	1,3	0,9	-5,9
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	1,7	-1,4	0,5	2,0	-2,9	-3,3	6,4	-8,9
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	1,7	-0,5	1,1	3,4	-2,4	-3,3	9,9	-10,3
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	3,0	-17,1	-8,9	4,3	-5,3	3,7	-3,5	-13,2
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	2,0	-3,7	1,7	2,5	-2,1	-1,4	7,0	-12,8
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	1,6	10,4	-1,0	0,9	-2,9	2,4	-0,2	14,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	0,3	6,7	1,8	8,4	-2,7	-15,5	33,6	-18,8
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	1,5	-3,3	-0,8	-0,9	-4,0	-3,5	-1,7	-5,4
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	0,6	-2,3	-1,1	0,7	-4,4	15,2	-13,1	3,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	3,4	8,8	0,9	1,4	-8,0	-0,5	7,3	-4,1
Lagerendring og statistiske avvik	..	..	7,2	-45,2	62,0	20,0	-46,7	86,6
Bruttoinvestering i alt	-12,8	20,6	-1,2	-3,9	3,1	3,8	-6,2	0,5
Innenlandsk sluttanvendelse	-0,8	-0,3	0,6	-0,5	0,2	1,8	-2,0	0,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3,4	-6,0	1,1	1,1	-1,5	1,1	0,1	-0,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	0,2	-0,3	0,0	0,2	-0,4	2,8	-2,1	1,0
Eksport i alt	1,9	-0,6	0,5	4,5	-2,1	-0,6	3,1	-1,3
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	2,8	-3,2	2,1	12,1	-7,0	2,6	1,3	-0,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)	2,3	0,7	-2,6	3,2	3,1	-3,5	8,3	-1,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-14,3	45,4	29,1	20,3	21,0	1,8	-4,1	-62,4
¬ Tjenester (eksport)	0,7	0,6	1,4	-1,8	-1,5	-1,5	0,5	-0,8
Samlet sluttanvendelse	-0,1	-0,4	0,6	0,8	-0,4	1,2	-0,7	0,2
Import i alt	-1,1	-1,6	2,7	1,6	-0,5	3,8	-2,8	-0,2
¬ Tradisjonelle varer (import)	-1,8	-5,9	4,9	2,1	-1,8	3,4	-3,8	0,0
¬ Råolje og naturgass (import)	-25,8	40,2	36,5	-37,0	35,6	-55,8	41,6	-7,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-16,8	115,6	-46,0	-4,2	53,8	153,3	-23,4	-46,1
¬ Tjenester (import)	1,1	2,6	0,4	2,5	-0,4	1,0	0,1	2,7
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,3	0,1	-0,1	0,5	-0,4	0,3	0,1	0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,2	0,0	-0,2	0,4	-0,5	0,5	0,1	0,2
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	0,8	0,4	0,6	1,4	0,5	-1,3	0,2	1,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,2	0,1	-0,2	0,4	-0,4	0,5	0,1	0,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,2	0,0	-0,3	0,5	-0,7	0,7	0,3	0,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,1	0,7	0,3	-1,1	-0,4	1,9	-0,9	1,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	0,8	0,4	-1,5	1,5	-0,7	-1,4	2,2	-0,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,2	-0,1	-0,1	0,5	-0,8	0,9	0,1	0,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,0	0,2	0,2	0,0	0,4	0,0	-0,3	0,6
Produktavgifter og -subsidier	0,3	-0,3	-0,4	0,5	-0,9	0,3	-0,3	-1,3
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 2Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.^{1 2}
	Oktober 2022 - Desember 2022	November 2022 - Januar 2023	Desember 2022 - Februar 2023	Januar 2023 - Mars 2023	Februar 2023 - April 2023	Mars 2023 - Mai 2023	April 2023 - Juni 2023	Mai 2023 - Juli 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	5,1	3,2	0,7	-5,1	-3,5	-2,0	0,6	0,6
¬ Konsum i husholdninger	5,4	3,5	0,9	-5,3	-3,6	-2,1	0,7	0,7
¬¬ Varekonsum	10,5	7,0	1,0	-11,8	-8,2	-4,7	1,3	0,3
¬¬ Tjenestekonsum	1,0	0,7	0,5	0,1	-0,1	-0,2	-0,2	0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	1,2	-1,1	2,5	3,9	3,9	1,2	-0,7	2,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	1,3	1,4	1,0	-0,6	-1,5	-4,5	-6,9	-9,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	0,2	-0,5	-1,3	-1,0	-0,7	0,0	0,3	0,5
Konsum i offentlig forvaltning	1,1	0,6	0,4	0,3	0,6	0,7	0,9	1,1
¬ Konsum i statsforvaltningen	1,5	0,5	0,0	-0,6	-0,2	0,0	0,5	0,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	1,5	0,5	-0,1	-0,7	-0,3	-0,1	0,5	0,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	1,4	1,0	0,5	0,3	0,4	0,7	0,8	1,0
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,7	0,6	0,8	1,3	1,4	1,4	1,4	1,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	0,9	-0,2	-0,7	-1,2	-1,7	0,0	0,2	-1,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	5,4	2,8	-2,2	-6,4	-3,0	4,8	7,6	0,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	..	..	..	..	..	-86,4	-36,5	..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	0,3	-2,2	-1,1	-1,0	-0,6	-0,6	-1,1	-1,8
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	0,9	-1,9	-1,3	-0,5	0,4	-1,2	-1,6	-3,6
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	1,4	-2,4	-1,0	1,0	2,8	1,2	1,1	-1,1
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	76,7	30,7	1,7	-20,1	-18,2	-10,7	-4,4	-5,2
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-0,4	-6,2	-4,8	-2,7	0,9	0,5	1,5	-1,9
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	1,7	6,4	9,6	12,0	5,8	2,3	-1,2	5,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	1,9	3,5	6,8	11,9	11,3	4,4	2,4	-2,8
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-0,2	-0,8	-1,9	-3,6	-4,4	-6,3	-7,6	-9,2
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-1,2	-3,0	-0,7	-2,6	-3,5	1,0	0,5	3,4
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-6,1	4,2	10,8	14,9	5,9	-1,0	-5,0	-2,3
Lagerendring og statistiske avvik	-64,0	-57,0	-30,0	138,8	113,9	58,2	1,7	10,6
Bruttoinvestering i alt	-7,8	-7,2	-3,8	6,1	4,9	4,5	0,4	0,3
Innenlandsk sluttanvendelse	0,2	-0,6	-0,7	-0,6	-0,1	0,6	0,6	0,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	2,8	1,2	0,2	-2,7	-1,7	-0,9	0,3	0,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	0,7	-0,1	0,2	-0,2	-0,2	0,8	0,9	1,5
Eksport i alt	-0,2	-0,5	0,5	2,4	2,9	2,9	1,5	1,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	0,4	0,0	0,3	4,7	6,3	8,0	3,1	2,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-0,9	-1,8	0,0	0,7	1,7	2,5	4,7	4,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-37,8	-32,5	-18,6	59,0	89,7	79,5	46,4	-6,0
¬ Tjenester (eksport)	-0,2	0,3	1,2	1,5	0,3	-2,1	-3,0	-2,9
Samlet sluttanvendelse	0,1	-0,6	-0,4	0,2	0,7	1,2	0,9	0,8
Import i alt	0,5	-1,3	-1,2	-0,1	2,1	3,8	3,0	2,0
¬ Tradisjonelle varer (import)	1,4	-1,3	-3,2	-3,0	0,8	3,1	2,0	0,2
¬ Råolje og naturgass (import)	5,6	3,3	14,8	27,3	26,8	-17,4	-25,2	-43,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-33,4	-37,0	4,3	8,9	-8,4	66,0	111,6	137,0
¬ Tjenester (import)	0,3	0,4	2,0	4,0	4,0	3,7	2,1	2,6
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi³	-0,1	-0,3	-0,1	0,3	0,2	0,3	0,1	0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	0,5	0,3	0,1	0,2	0,0	0,1	0,0	0,4
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart⁴	-4,8	-5,1	-2,3	1,4	2,3	1,8	0,8	0,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,5	0,3	0,2	0,2	0,0	0,2	0,1	0,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,5	0,4	0,2	0,2	-0,1	0,0	0,1	0,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,4	-0,1	0,0	0,1	-0,1	-0,3	-0,1	1,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,8	0,1	0,5	0,6	-0,3	-0,3	-0,4	-0,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,9	0,5	0,2	0,1	-0,1	0,2	0,2	0,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,5	0,1	0,1	0,3	0,5	0,5	0,4	0,3
Produktavgifter og -subsidier	0,5	0,2	0,0	-0,2	-0,5	-0,4	-0,7	-0,8
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
³Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
⁴Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 3Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2021	2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 616 859	1 806 351	453 822	441 085	499 197	457 203	481 587
¬ Konsum i husholdninger	1 527 916	1 703 792	428 135	417 568	471 052	428 939	454 812
¬¬ Varekonsum	808 283	827 842	205 546	197 860	239 895	193 149	211 665
¬¬ Tjenestekonsum	706 120	809 945	203 375	203 883	208 386	216 066	214 968
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	30 158	118 614	32 819	40 094	30 651	28 864	42 042
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-16 644	-52 609	-13 606	-24 269	-7 880	-9 140	-13 863
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	88 943	102 559	25 687	23 517	28 145	28 264	26 774
Konsum i offentlig forvaltning	972 185	1 037 179	265 525	256 905	263 747	263 963	281 002
¬ Konsum i statsforvaltningen	483 031	521 361	132 480	128 314	135 861	133 752	141 062
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	425 242	456 718	115 768	112 491	118 660	117 268	123 125
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	57 789	64 643	16 711	15 823	17 200	16 484	17 937
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	489 153	515 819	133 045	128 591	127 886	130 211	139 941

Bruttoinvestering i fast realkapital	977 240	1 095 480	271 434	273 401	306 005	266 578	289 255
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	176 939	176 041	44 048	43 931	47 452	44 181	51 600
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-412	756	-51	-52	-628	1 162	951
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	800 712	918 683	227 437	229 521	259 181	221 235	236 704
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	364 005	448 800	112 575	114 199	121 238	116 633	124 511
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	6 132	8 929	2 497	1 521	3 197	2 596	2 827
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	230 624	307 174	77 117	79 556	79 421	79 219	82 164
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	48 080	58 154	14 214	14 065	18 214	15 988	17 121
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	79 170	74 544	18 747	19 056	20 407	18 830	22 401
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	218 634	232 066	58 003	57 243	59 217	56 419	52 545
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	218 073	237 817	56 858	58 080	78 726	48 183	59 647
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	165	312	80	71	92	98	89
Lagerendring og statistiske avvik	100 651	52 215	-8 875	12 240	7 058	57 002	3 829
Bruttoinvestering i alt	1 078 056	1 148 007	262 638	285 711	313 156	323 678	293 173

Innenlandsk sluttanvendelse	3 667 099	3 991 537	981 985	983 702	1 076 099	1 044 843	1 055 762
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 389 756	3 762 213	946 784	927 511	1 022 125	942 401	999 293
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 190 257	1 274 996	322 383	314 985	342 473	312 146	340 649

Eksport i alt	1 757 820	3 100 601	701 889	958 824	739 215	623 430	553 248
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	486 185	625 969	149 708	163 819	168 618	165 488	163 289
¬ Råolje og naturgass (eksport)	890 508	1 972 917	427 480	652 766	441 119	332 373	258 111
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	19 337	3 601	698	764	522	986	1 250
¬ Tjenester (eksport)	361 790	498 114	124 003	141 475	128 957	124 583	130 598

Samlet sluttanvendelse	5 424 919	7 092 138	1 683 874	1 942 526	1 815 315	1 668 273	1 609 010

Import i alt	1 213 298	1 521 475	374 136	404 552	414 198	383 598	419 145
¬ Tradisjonelle varer (import)	820 196	991 696	241 087	256 184	274 272	247 882	255 129
¬ Råolje og naturgass (import)	19 712	20 330	4 735	5 622	5 604	7 492	5 494
¬ Skip, plattformer og fly (import)	36 527	22 294	5 075	5 365	3 738	4 351	9 396
¬ Tjenester (import)	336 864	487 155	123 239	137 381	130 584	123 873	149 126

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	4 211 620	5 570 664	1 309 738	1 537 974	1 401 116	1 284 676	1 189 865
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 288 436	3 570 858	880 882	871 378	950 996	940 979	927 800

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	923 184	1 999 805	428 856	666 596	450 121	343 697	262 065
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2 859 039	3 147 868	773 640	768 172	835 299	836 953	815 004
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 122 382	2 362 498	570 179	573 615	637 563	639 469	601 562
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	243 321	275 388	68 758	64 805	76 289	77 581	78 036
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	412 282	527 556	113 939	139 923	145 753	136 141	107 461
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 466 779	1 559 554	387 482	368 886	415 521	425 747	416 065
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	736 657	785 371	203 461	194 558	197 736	197 484	213 443
Produktavgifter og -subsidier	429 397	422 990	107 242	103 205	115 697	104 026	112 796
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 4Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2020-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2020-priser. Millioner kroner¹
	2021	2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 570 547	1 678 656	425 823	411 938	451 557	402 982	420 972
¬ Konsum i husholdninger	1 484 909	1 582 492	401 851	389 795	425 936	377 036	397 170
¬¬ Varekonsum	773 703	745 782	188 625	177 273	208 499	165 526	181 169
¬¬ Tjenestekonsum	696 978	772 249	194 108	196 359	196 988	195 002	194 371
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	30 449	111 118	31 232	37 366	27 367	24 474	33 434
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-16 220	-46 657	-12 114	-21 203	-6 917	-7 966	-11 803
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	85 638	96 164	23 972	22 143	25 621	25 945	23 801
Konsum i offentlig forvaltning	950 044	950 897	237 135	236 890	240 887	243 128	243 968
¬ Konsum i statsforvaltningen	473 666	477 149	119 211	118 416	121 722	123 539	122 403
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	418 699	420 633	105 175	104 391	107 421	109 124	108 022
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	54 967	56 515	14 037	14 024	14 300	14 415	14 381
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	476 378	473 749	117 924	118 474	119 165	119 589	121 565

Bruttoinvestering i fast realkapital	941 857	982 511	244 457	243 367	267 568	230 169	245 343
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	176 326	164 840	41 067	41 559	42 740	38 712	43 607
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-460	738	-15	-9	-672	1 086	740
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	765 991	816 932	203 405	201 817	225 501	190 371	200 996
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	353 301	404 585	102 106	101 704	106 998	101 090	106 511
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	6 010	8 061	2 283	1 379	2 777	2 207	2 353
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	224 072	278 060	70 119	71 092	70 635	69 039	70 839
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	46 680	52 177	12 881	12 516	15 924	13 768	14 453
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	76 539	66 288	16 822	16 717	17 661	16 077	18 867
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	205 137	202 367	50 765	49 121	50 459	47 963	43 992
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	207 554	209 980	50 534	50 991	68 044	41 317	50 493
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	161	292	76	66	83	85	77
Lagerendring og statistiske avvik	121 157	127 747	17 924	25 535	22 429	66 214	16 735
Bruttoinvestering i alt	1 063 175	1 110 550	262 456	268 967	290 081	296 468	262 155

Innenlandsk sluttanvendelse	3 583 766	3 740 103	925 414	917 796	982 524	942 577	927 094
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 286 582	3 446 486	866 363	850 645	917 945	836 480	865 935
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 157 598	1 160 877	287 669	287 881	308 931	284 445	294 461

Eksport i alt	1 179 719	1 249 187	303 088	328 753	322 931	316 183	320 534
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	429 579	428 417	100 419	109 742	114 880	110 876	107 542
¬ Råolje og naturgass (eksport)	379 606	380 616	90 176	94 149	99 561	98 559	96 373
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	20 368	3 386	615	696	433	698	991
¬ Tjenester (eksport)	350 165	436 768	111 877	124 166	108 057	106 050	115 628

Samlet sluttanvendelse	4 763 485	4 989 289	1 228 502	1 246 548	1 305 455	1 258 761	1 247 629

Import i alt	1 166 965	1 274 898	321 267	329 956	333 289	309 850	334 300
¬ Tradisjonelle varer (import)	779 268	798 509	196 668	197 334	214 543	195 049	196 240
¬ Råolje og naturgass (import)	15 218	10 329	2 586	2 803	2 673	3 619	2 607
¬ Skip, plattformer og fly (import)	36 807	21 386	4 859	5 046	3 360	3 661	7 878
¬ Tjenester (import)	335 672	444 674	117 154	124 773	112 714	107 521	127 575

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3 596 520	3 714 392	907 235	916 592	972 166	948 911	913 329
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 194 851	3 317 147	812 850	816 502	869 009	844 622	814 577

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart	401 670	397 245	94 385	100 090	103 156	104 289	98 751
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2 775 850	2 894 246	705 675	713 586	756 236	742 498	709 506
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 047 306	2 149 781	519 632	526 374	567 856	555 422	520 297
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	243 407	245 151	60 609	58 953	63 092	63 265	60 010
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	342 760	351 872	77 352	89 762	93 908	90 790	75 976
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 461 138	1 552 758	381 671	377 660	410 855	401 367	384 311
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	728 544	744 465	186 043	187 212	188 380	187 075	189 208
Produktavgifter og -subsidier	419 002	422 901	107 175	102 916	112 773	102 124	105 072
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 5Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før¹
	2021	2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	4,4	6,9	11,8	3,0	3,9	3,5	-1,1
¬ Konsum i husholdninger	4,7	6,6	11,4	2,9	4,1	3,3	-1,2
¬¬ Varekonsum	5,8	-3,6	-3,4	-8,2	-0,1	-3,4	-4,0
¬¬ Tjenestekonsum	3,8	10,8	17,0	8,2	4,1	5,5	0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-8,0	264,9	1 573,3	233,2	72,1	61,5	7,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-5,3	187,6	418,3	202,1	44,4	24,0	-2,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	0,6	12,3	20,0	4,2	0,6	6,2	-0,7
Konsum i offentlig forvaltning	5,0	0,1	0,3	-1,7	0,0	3,0	2,9
¬ Konsum i statsforvaltningen	5,3	0,7	1,2	-0,7	0,5	4,9	2,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	5,6	0,5	1,0	-1,0	0,2	5,3	2,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	2,9	2,8	3,1	2,0	2,8	1,8	2,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	4,7	-0,6	-0,7	-2,6	-0,6	1,2	3,1

Bruttoinvestering i fast realkapital	-0,8	4,3	4,5	5,4	2,6	1,3	0,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-2,1	-6,5	-7,0	-7,7	-6,4	-1,9	6,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	..	..	..	..	..	-24,2	..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,7	6,7	7,1	8,2	4,3	2,2	-1,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	5,0	14,5	15,5	17,9	9,9	7,8	4,3
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-5,0	34,1	57,8	4,4	37,3	36,1	3,0
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	8,9	24,1	28,4	26,7	15,3	4,3	1,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	6,1	11,8	15,2	26,3	4,5	26,8	12,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-5,0	-13,4	-20,6	-11,6	-6,3	6,6	12,2
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	3,0	-1,4	-3,4	-1,7	-3,4	-7,8	-13,3
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-4,5	1,2	3,2	1,2	2,4	2,2	-0,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-3,0	81,1	174,3	23,3	10,8	26,6	1,9
Lagerendring og statistiske avvik	-10,5	5,4	-22,5	14,8	-16,2	7,0	-6,6
Bruttoinvestering i alt	-2,0	4,5	2,1	6,3	0,9	2,6	-0,1

Innenlandsk sluttanvendelse	2,6	4,4	5,8	2,7	2,0	3,1	0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4,0	4,9	7,3	2,8	2,9	3,1	0,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,2	0,3	0,8	-1,2	0,5	2,9	2,4

Eksport i alt	5,8	5,9	7,8	8,9	2,5	7,4	5,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	4,6	-0,3	-4,3	3,9	2,1	7,3	7,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)	2,9	0,3	1,5	-1,9	0,3	1,9	6,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	112,1	-83,4	-82,2	-92,0	-93,2	-57,5	61,0
¬ Tjenester (eksport)	7,5	24,7	33,2	35,8	11,5	14,4	3,4

Samlet sluttanvendelse	3,4	4,7	6,3	4,3	2,1	4,1	1,6

Import i alt	1,7	9,2	12,6	9,9	4,8	6,7	4,1
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,7	2,5	-1,2	0,6	5,9	2,7	-0,2
¬ Råolje og naturgass (import)	-11,5	-32,1	-49,1	0,4	-9,1	59,6	0,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-16,6	-41,9	-32,8	-55,2	-70,8	-54,9	62,1
¬ Tjenester (import)	-3,8	32,5	58,8	38,6	11,5	19,4	8,9

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3,9	3,3	4,2	2,4	1,2	3,3	0,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4,2	3,8	4,7	2,8	1,6	3,2	0,2

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1,9	-1,1	0,1	-0,8	-1,6	4,7	4,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	4,2	4,3	4,9	3,5	2,0	3,3	0,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,9	5,0	5,6	4,3	2,3	3,6	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	3,8	0,7	-1,0	0,8	0,0	1,2	-1,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	3,1	2,7	2,5	2,6	-0,2	-0,1	-1,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	4,1	6,3	7,5	5,2	3,2	4,9	0,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	5,1	2,2	3,0	1,3	1,1	2,3	1,7
Produktavgifter og -subsidier	3,7	0,9	3,4	-1,8	-0,9	2,1	-2,0
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 6Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.¹
	2021	2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2,9	4,5	4,0	5,4	6,3	7,1	7,3
¬ Konsum i husholdninger	2,9	4,6	4,2	5,3	6,4	7,3	7,5
¬¬ Varekonsum	4,5	6,3	6,1	7,6	7,5	8,4	7,2
¬¬ Tjenestekonsum	1,3	3,5	3,0	4,1	4,8	5,4	5,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-1,0	7,8	8,0	7,3	13,3	18,8	19,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	2,6	9,9	10,6	11,4	9,8	7,5	4,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	3,9	2,7	0,6	7,2	4,6	5,6	5,0
Konsum i offentlig forvaltning	2,3	6,6	6,4	8,6	6,2	2,1	2,9
¬ Konsum i statsforvaltningen	2,0	7,1	6,5	9,3	7,4	2,3	3,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	1,6	6,9	5,8	9,1	7,2	1,4	3,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	5,1	8,8	11,3	10,5	8,6	8,6	4,8
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	2,7	6,0	6,3	8,0	4,8	1,9	2,0

Bruttoinvestering i fast realkapital	3,8	7,5	7,9	7,7	7,8	7,5	6,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	0,3	6,4	6,5	6,2	8,9	10,9	10,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-10,4	14,2	256,2	499,8	3,8	3,2	-63,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	4,5	7,6	8,1	7,8	7,5	6,8	5,3
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	3,0	7,7	7,8	8,6	8,1	7,4	6,0
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	2,0	8,6	7,7	8,5	11,4	11,3	9,9
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	2,9	7,3	7,5	8,5	7,5	6,9	5,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	3,0	8,2	8,1	8,8	9,2	8,1	7,3
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	3,4	8,7	9,0	9,0	9,4	8,2	6,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	6,6	7,6	8,7	7,2	6,6	6,2	4,5
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	5,1	7,8	8,4	7,7	7,7	6,7	5,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	2,7	4,3	1,0	5,6	8,5	11,5	10,3
Lagerendring og statistiske avvik	-16,9	-50,8	..	-39,5	-47,6	27,4	..
Bruttoinvestering i alt	1,4	1,9	-1,6	4,0	6,0	10,1	11,8

Innenlandsk sluttanvendelse	2,3	4,3	3,0	5,8	6,2	6,7	7,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3,1	5,8	5,6	7,0	6,6	5,6	5,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	2,8	6,8	6,7	8,5	6,5	2,8	3,2

Eksport i alt	49,0	66,6	80,8	94,3	18,1	-17,1	-25,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	13,2	29,1	34,8	30,5	19,0	7,3	1,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)	134,6	121,0	167,3	189,6	22,1	-27,8	-43,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-5,1	12,0	25,4	16,3	22,5	43,4	11,2
¬ Tjenester (eksport)	3,3	10,4	11,4	10,6	9,3	5,0	1,9

Samlet sluttanvendelse	13,9	24,8	25,6	37,2	10,8	-2,9	-5,9

Import i alt	4,0	14,8	14,1	17,6	14,8	9,4	7,7
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,3	18,0	19,5	21,9	15,7	9,7	6,1
¬ Råolje og naturgass (import)	29,5	52,0	45,2	48,7	40,3	7,4	15,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-0,8	5,0	6,8	5,9	11,5	18,9	14,2
¬ Tjenester (import)	0,4	9,2	5,8	11,3	11,9	8,1	11,1

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	17,1	28,1	29,6	43,8	9,8	-5,9	-9,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	2,9	4,6	4,3	5,3	5,0	5,1	5,1

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	129,8	119,0	162,4	179,9	24,1	-27,7	-41,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3,0	5,6	5,2	6,4	6,0	5,1	4,8
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,7	6,0	5,7	6,5	6,6	6,2	5,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,0	12,4	11,9	8,0	20,6	16,9	14,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	20,3	24,6	31,0	31,0	14,6	6,5	-4,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,4	0,1	-0,8	-0,6	2,1	4,7	6,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	1,1	4,3	3,9	5,8	4,2	1,8	3,2
Produktavgifter og -subsidier	2,5	-2,4	-2,0	-2,0	-1,8	5,2	7,3
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 7Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2021	2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 616 859	1 806 351	445 158	455 902	484 607	463 958	475 282
¬ Konsum i husholdninger	1 527 916	1 703 792	419 926	429 931	458 323	437 281	448 565
¬¬ Varekonsum	808 283	827 842	202 196	206 349	228 668	201 022	209 318
¬¬ Tjenestekonsum	706 120	809 945	201 404	204 650	209 413	213 207	214 598
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	30 158	118 614	29 370	32 761	34 464	37 415	37 935
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-16 644	-52 609	-13 043	-13 830	-14 222	-14 363	-13 287
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	88 943	102 559	25 231	25 971	26 284	26 677	26 716
Konsum i offentlig forvaltning	972 185	1 037 179	257 291	260 402	264 892	267 710	272 174
¬ Konsum i statsforvaltningen	483 031	521 361	128 958	131 444	134 491	135 538	137 325
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	425 242	456 718	112 836	115 057	117 806	118 474	120 040
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	57 789	64 643	16 122	16 387	16 685	17 064	17 286
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	489 153	515 819	128 333	128 958	130 401	132 172	134 849

Bruttoinvestering i fast realkapital	977 240	1 095 480	272 288	275 836	285 136	284 158	290 022
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	176 939	176 041	43 761	43 031	47 234	45 701	51 108
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-412	756	-75	-57	-618	1 183	924
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	800 712	918 683	228 602	232 861	238 520	237 274	237 989
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	364 005	448 800	112 119	114 034	117 794	120 691	123 985
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	6 132	8 929	2 235	1 758	3 209	2 619	2 542
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	230 624	307 174	76 964	78 850	79 789	79 756	81 962
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	48 080	58 154	14 546	15 014	15 736	17 178	17 449
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	79 170	74 544	18 374	18 412	19 060	21 138	22 032
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	218 634	232 066	58 399	57 501	58 088	56 813	53 032
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	218 073	237 817	58 083	61 326	62 638	59 770	60 972
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	165	312	79	83	83	96	89
Lagerendring og statistiske avvik	100 651	52 215	23 378	38 184	-41 892	14 118	5 426
Bruttoinvestering i alt	1 078 056	1 148 007	295 745	314 102	243 327	298 371	295 536

Innenlandsk sluttanvendelse	3 667 099	3 991 537	998 194	1 030 407	992 825	1 030 039	1 042 992
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 389 756	3 762 213	931 050	949 166	988 019	968 941	985 445
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 190 257	1 274 996	315 374	321 729	327 530	327 479	333 146

Eksport i alt	1 757 820	3 100 601	752 106	854 010	731 821	683 875	613 704
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	486 185	625 969	152 971	162 826	163 364	165 538	168 175
¬ Råolje og naturgass (eksport)	890 508	1 972 917	474 916	560 384	435 448	383 832	314 024
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	19 337	3 601	698	764	522	986	1 250
¬ Tjenester (eksport)	361 790	498 114	123 521	130 037	132 487	133 520	130 255

Samlet sluttanvendelse	5 424 919	7 092 138	1 750 300	1 884 417	1 724 646	1 713 914	1 656 696

Import i alt	1 213 298	1 521 475	372 455	395 938	401 119	405 584	417 744
¬ Tradisjonelle varer (import)	820 196	991 696	242 884	257 325	259 818	255 587	258 247
¬ Råolje og naturgass (import)	19 712	20 330	5 020	5 208	5 984	7 562	5 782
¬ Skip, plattformer og fly (import)	36 527	22 294	5 075	5 365	3 738	4 351	9 396
¬ Tjenester (import)	336 864	487 155	119 475	128 041	131 579	138 084	144 318

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	4 211 620	5 570 664	1 377 845	1 488 479	1 323 528	1 308 330	1 238 952
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	3 288 436	3 570 858	885 555	898 629	911 433	928 232	937 703

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart²	923 184	1 999 805	492 290	589 850	412 095	380 097	301 249
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2 859 039	3 147 868	780 192	793 173	803 172	818 778	826 052
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 122 382	2 362 498	585 023	596 067	603 523	617 285	621 483
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	243 321	275 388	68 229	68 665	73 992	76 510	79 201
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	412 282	527 556	131 542	138 113	128 361	133 093	123 529
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 466 779	1 559 554	385 252	389 288	401 170	407 682	418 754
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	736 657	785 371	195 169	197 106	199 648	201 493	204 568
Produktavgifter og -subsidier	429 397	422 990	105 363	105 456	108 261	109 455	111 651
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 8Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner¹
	2021	2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 570 547	1 678 656	418 547	419 514	438 080	414 426	416 780
¬ Konsum i husholdninger	1 484 909	1 582 492	394 623	395 231	413 750	390 347	392 649
¬¬ Varekonsum	773 703	745 782	184 510	182 910	199 567	175 310	178 034
¬¬ Tjenestekonsum	696 978	772 249	193 366	194 128	195 892	195 930	195 326
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	30 449	111 118	28 428	30 345	30 640	31 443	30 660
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-16 220	-46 657	-11 680	-12 152	-12 349	-12 336	-11 371
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	85 638	96 164	23 923	24 283	24 330	24 078	24 131
Konsum i offentlig forvaltning	950 044	950 897	237 142	237 657	240 607	242 504	244 040
¬ Konsum i statsforvaltningen	473 666	477 149	118 970	119 754	121 858	122 219	122 228
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	418 699	420 633	104 877	105 673	107 581	107 899	107 788
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	54 967	56 515	14 093	14 081	14 277	14 320	14 440
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	476 378	473 749	118 172	117 903	118 749	120 285	121 812

Bruttoinvestering i fast realkapital	941 857	982 511	245 571	245 507	248 598	245 873	246 326
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	176 326	164 840	41 041	40 278	42 782	40 094	43 385
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-460	738	-31	-17	-670	1 110	722
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	765 991	816 932	204 561	205 247	206 486	204 669	202 219
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	353 301	404 585	101 599	101 731	103 707	104 840	105 944
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	6 010	8 061	2 043	1 602	2 796	2 212	2 093
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	224 072	278 060	69 891	70 685	70 968	69 388	70 558
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	46 680	52 177	13 204	13 410	13 530	14 937	14 766
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	76 539	66 288	16 460	16 034	16 412	18 303	18 527
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	205 137	202 367	51 185	49 545	49 546	47 961	44 474
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	207 554	209 980	51 777	53 971	53 233	51 868	51 801
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	161	292	78	76	72	83	79
Lagerendring og statistiske avvik	121 157	127 747	30 985	35 482	14 148	36 388	33 561
Bruttoinvestering i alt	1 063 175	1 110 550	276 633	281 065	262 818	282 344	279 966

Innenlandsk sluttanvendelse	3 583 766	3 740 103	932 322	938 236	941 505	939 274	940 786
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 286 582	3 446 486	860 250	862 417	885 173	861 599	863 039
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 157 598	1 160 877	288 919	291 628	293 840	294 372	295 841

Eksport i alt	1 179 719	1 249 187	306 893	321 114	318 255	322 517	326 957
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	429 579	428 417	104 559	109 566	108 952	110 107	112 906
¬ Råolje og naturgass (eksport)	379 606	380 616	93 231	97 232	95 885	96 271	100 841
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	20 368	3 386	615	696	433	698	991
¬ Tjenester (eksport)	350 165	436 768	108 487	113 620	112 984	115 441	112 219

Samlet sluttanvendelse	4 763 485	4 989 289	1 239 215	1 259 350	1 259 760	1 261 791	1 267 744

Import i alt	1 166 965	1 274 898	315 909	324 592	325 801	324 697	330 314
¬ Tradisjonelle varer (import)	779 268	798 509	196 408	201 254	203 941	197 387	197 944
¬ Råolje og naturgass (import)	15 218	10 329	2 785	2 540	2 873	3 727	2 697
¬ Skip, plattformer og fly (import)	36 807	21 386	4 859	5 046	3 360	3 661	7 878
¬ Tjenester (import)	335 672	444 674	111 857	115 752	115 628	119 922	121 794

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3 596 520	3 714 392	923 306	934 758	933 959	937 094	937 430
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 194 851	3 317 147	826 106	829 960	834 364	836 028	835 677

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	401 670	397 245	97 200	104 798	99 594	101 066	101 753
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2 775 850	2 894 246	719 911	724 905	728 394	730 005	730 480
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 047 306	2 149 781	534 192	538 047	540 558	541 709	541 567
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	243 407	245 151	61 373	61 833	61 496	61 644	61 496
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	342 760	351 872	87 449	87 493	86 893	87 353	86 969
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 461 138	1 552 758	385 370	388 720	392 169	392 711	393 102
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	728 544	744 465	185 719	186 858	187 836	188 296	188 914
Produktavgifter og -subsidier	419 002	422 901	106 194	105 055	105 970	106 022	105 197
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 9Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	2021	2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	4,4	6,9	3,7	0,2	4,4	-5,4	0,6
¬ Konsum i husholdninger	4,7	6,6	3,7	0,2	4,7	-5,7	0,6
¬¬ Varekonsum	5,8	-3,6	-0,2	-0,9	9,1	-12,2	1,6
¬¬ Tjenestekonsum	3,8	10,8	3,8	0,4	0,9	0,0	-0,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-8,0	264,9	48,4	6,7	1,0	2,6	-2,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-5,3	187,6	19,9	4,0	1,6	-0,1	-7,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	0,6	12,3	4,3	1,5	0,2	-1,0	0,2
Konsum i offentlig forvaltning	5,0	0,1	0,7	0,2	1,2	0,8	0,6
¬ Konsum i statsforvaltningen	5,3	0,7	2,0	0,7	1,8	0,3	0,0
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	5,6	0,5	2,3	0,8	1,8	0,3	-0,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	2,9	2,8	0,2	-0,1	1,4	0,3	0,8
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	4,7	-0,6	-0,6	-0,2	0,7	1,3	1,3

Bruttoinvestering i fast realkapital	-0,8	4,3	1,1	0,0	1,3	-1,1	0,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-2,1	-6,5	0,5	-1,9	6,2	-6,3	8,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	..	..	..	..	..	..	-35,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,7	6,7	2,0	0,3	0,6	-0,9	-1,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	5,0	14,5	4,0	0,1	1,9	1,1	1,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-5,0	34,1	26,2	-21,6	74,5	-20,9	-5,4
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	8,9	24,1	5,1	1,1	0,4	-2,2	1,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	6,1	11,8	9,4	1,6	0,9	10,4	-1,1
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-5,0	-13,4	-5,7	-2,6	2,4	11,5	1,2
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	3,0	-1,4	-1,7	-3,2	0,0	-3,2	-7,3
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-4,5	1,2	1,8	4,2	-1,4	-2,6	-0,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-3,0	81,1	17,6	-1,8	-5,2	14,8	-4,3
Lagerendring og statistiske avvik	-10,5	5,4	-5,7	14,5	-60,1	157,2	-7,8
Bruttoinvestering i alt	-2,0	4,5	0,3	1,6	-6,5	7,4	-0,8

Innenlandsk sluttanvendelse	2,6	4,4	1,9	0,6	0,3	-0,2	0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4,0	4,9	2,4	0,3	2,6	-2,7	0,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,2	0,3	0,9	0,9	0,8	0,2	0,5

Eksport i alt	5,8	5,9	2,2	4,6	-0,9	1,3	1,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	4,6	-0,3	1,1	4,8	-0,6	1,1	2,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)	2,9	0,3	-1,1	4,3	-1,4	0,4	4,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	112,1	-83,4	-62,5	13,0	-37,8	61,3	41,9
¬ Tjenester (eksport)	7,5	24,7	7,5	4,7	-0,6	2,2	-2,8

Samlet sluttanvendelse	3,4	4,7	2,0	1,6	0,0	0,2	0,5

Import i alt	1,7	9,2	4,4	2,7	0,4	-0,3	1,7
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,7	2,5	1,6	2,5	1,3	-3,2	0,3
¬ Råolje og naturgass (import)	-11,5	-32,1	20,3	-8,8	13,1	29,7	-27,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-16,6	-41,9	-40,2	3,8	-33,4	9,0	115,2
¬ Tjenester (import)	-3,8	32,5	13,3	3,5	-0,1	3,7	1,6

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3,9	3,3	1,2	1,2	-0,1	0,3	0,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4,2	3,8	1,2	0,5	0,5	0,2	0,0

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1,9	-1,1	0,8	7,8	-5,0	1,5	0,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	4,2	4,3	1,2	0,7	0,5	0,2	0,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,9	5,0	1,2	0,7	0,5	0,2	0,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	3,8	0,7	-0,3	0,7	-0,5	0,2	-0,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	3,1	2,7	-0,7	0,1	-0,7	0,5	-0,4
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	4,1	6,3	1,9	0,9	0,9	0,1	0,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	5,1	2,2	0,9	0,6	0,5	0,2	0,3
Produktavgifter og -subsidier	3,7	0,9	1,6	-1,1	0,9	0,0	-0,8
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 10Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
	2. kvartal 2022				3. kvartal 2022				4. kvartal 2022				1. kvartal 2023
	Sesongjustert		Ujustert		Sesongjustert		Ujustert		Sesongjustert		Ujustert		Sesongjustert		Ujustert
	Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før		Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før		Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før		Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før
	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)	1,2	1,0	4,2	4,2	1,2	1,2	2,4	2,4	-0,1	0,0	1,2	1,2	0,3	0,2	3,3	3,0
BNP Fastlands-Norge	1,2	1,0	4,7	4,7	0,5	0,4	2,8	2,8	0,5	0,6	1,6	1,6	0,2	0,2	3,2	2,9
Husholdningenes konsum	3,7	2,3	11,4	11,4	0,2	0,4	2,9	2,9	4,7	5,5	4,1	4,1	-5,7	-5,4	3,3	3,0
Offentlig konsum	0,7	0,4	0,3	0,3	0,2	0,2	-1,7	-1,7	1,2	1,2	0,0	0,0	0,8	0,5	3,0	2,3
Bruttoinvestering i fast kapital	1,1	0,3	4,5	4,5	0,0	0,2	5,4	5,4	1,3	1,3	2,6	2,6	-1,1	-0,1	1,3	1,7
Eksport	2,2	2,2	7,8	7,8	4,6	4,6	8,9	8,9	-0,9	-0,8	2,5	2,5	1,3	1,7	7,4	7,8
Import	4,4	3,3	12,6	12,6	2,7	3,1	9,9	9,9	0,4	1,8	4,8	4,8	-0,3	0,3	6,7	7,8

Standardtegn i tabeller

Flere tall fra denne statistikken

Se fullstendig oversikt i Statistikkbanken (25)

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste oppdatering

9. oktober 2023

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:	Tall for 1. kv. år t	Tall for 2. kv år t	Tall for 3. kv år t	Tall for 4.kv år t
Mai år t	Første publisering Revidert 4 for t-1	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1 for år t-1
Aug år t	Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2	Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2
November, år t	Revidert 2	Revidert 1	Første publisering
Februar, år t	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1	Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om Sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Relevant dokumentasjon

Ikke relevant

Finn flere tall i Statistikkbanken

Analyser, artikler og publikasjoner

Artikkel / 12. september 2023
Norsk økonomi vokste 0,2 prosent i juli
Vekst innen forretningsmessig tjenesteyting og enkelte industrinæringer bidro til å trekke opp bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Konsumet i husholdningene økte.
Artikkel / 10. februar 2022
Årslønnen steg med 3,5 prosent i 2021
Gjennomsnittlig årslønn for hele økonomien økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021. I 2020 var årslønnsveksten 3,1 prosent.
Artikkel / 20. august 2021
Quarterly National Accounts
Statistics Norway started publishing the Monthly National Accounts on 11 September 2018, and this changed the way the Norwegian Quarterly National Accounts (QNA) were compiled.
Artikkel / 20. august 2021
Overnattings- og serveringstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen
Koronapandemien førte til en sterk nedgang i aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen i 2020.
Artikkel / 4. desember 2019
Omklassifisering av NRK
Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning.
Artikkel / 29. august 2019
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier
Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.