Nasjonalregnskap

Oppdatert: 12. mai 2023

Neste oppdatering: 13. juni 2023

Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
1. kvartal 2023
0,2
%
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.
Last ned tabell som ...
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.1
202120221. kvartal 2023Januar 2023Februar 2023Mars 2023
Bruttonasjonalprodukt3,93,30,20,0-0,20,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge4,23,80,20,0-0,20,5
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,9-1,10,90,40,5-0,2
Innenlandsk sluttanvendelse2,64,4-0,2-0,41,0-0,9
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner4,46,9-5,1-11,12,21,4
Konsum i offentlig forvaltning5,00,10,50,30,10,1
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,84,3-0,10,5-3,02,6
Eksport i alt5,85,91,7-0,70,43,1
Import i alt1,79,20,3-1,93,7-0,9
Sysselsatte personer1,23,90,5
Utførte timeverk2,43,90,6
1Tall fra og med 2021 er foreløpige.
Last ned tabell som ...
Standardtegn i tabeller
Kilde
Statistikkbanken kildetabell 11721
Statistikkbanken kildetabell 09190
Statistikkbanken kildetabell 09174
Statistikkbanken kildetabell 09175
Statistikkbanken kildetabell 09189

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    August 2022September 2022Oktober 2022November 2022Desember 2022Januar 2023Februar 2023Mars 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,70,91,21,46,4-11,12,21,4
    ¬ Konsum i husholdninger0,81,01,31,46,9-11,72,31,5
    ¬¬ Varekonsum1,11,41,22,913,6-23,04,52,6
    ¬¬ Tjenestekonsum0,10,20,50,30,40,30,30,2
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,12,16,20,73,8-1,33,12,0
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,0-0,9-0,23,92,34,81,8-2,1
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,30,40,50,1-1,30,0-0,2-0,1
    Konsum i offentlig forvaltning0,30,41,0-0,30,20,30,10,1
    ¬ Konsum i statsforvaltningen0,30,61,4-0,40,4-0,50,20,0
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,40,51,5-0,50,4-0,60,20,0
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,20,80,80,40,10,40,30,3
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,20,20,6-0,20,11,10,10,1
    Bruttoinvestering i fast realkapital5,4-2,00,30,60,50,5-3,02,6
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-0,7-1,95,51,50,80,0-4,71,8
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)................
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,5-1,91,1-2,31,4-0,9-1,02,5
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)4,31,60,4-3,01,6-0,6-1,13,1
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)8,01,50,3-3,91,50,5-1,44,5
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4,62,274,3-0,91,0-7,2-6,84,2
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)9,62,8-0,9-6,51,8-2,4-0,43,1
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,0-0,3-1,22,82,49,4-0,72,6
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)7,6-2,9-0,22,3-0,66,6-5,211,9
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-2,92,00,6-1,02,0-2,9-0,50,2
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)12,7-11,13,1-0,30,8-1,7-0,70,7
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-1,0-1,6-10,27,74,39,21,44,3
    Lagerendring og statistiske avvik-5,9-12,3-4,3-19,0....20,8-47,4
    Bruttoinvestering i alt3,8-3,3-0,2-1,5-11,419,20,0-5,2
    Innenlandsk sluttanvendelse1,5-0,50,70,1-0,3-0,41,0-0,9
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,90,11,10,03,5-5,70,91,3
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,5-1,91,4-0,30,3-0,10,00,2
    Eksport i alt3,22,0-3,5-0,42,0-0,70,43,1
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,65,0-6,90,72,5-5,32,08,3
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)4,9-1,3-1,5-2,52,70,4-2,71,8
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-25,6131,2-51,9-13,4-14,348,542,7-48,7
    ¬ Tjenester (eksport)0,71,4-1,30,40,92,71,2-0,4
    Samlet sluttanvendelse2,00,1-0,40,00,3-0,50,80,1
    Import i alt4,1-1,31,10,3-0,1-1,93,7-0,9
    ¬ Tradisjonelle varer (import)1,70,70,31,10,1-8,56,2-1,3
    ¬ Råolje og naturgass (import)53,67,9-2,413,9-26,956,025,0-50,3
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)272,4-73,074,4-35,7-16,8178,0-36,8-19,2
    ¬ Tjenester (import)1,41,11,0-0,10,84,81,52,4
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 1,20,6-0,9-0,10,40,0-0,20,4
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 0,50,40,10,00,30,0-0,20,5
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 6,82,4-8,0-1,31,00,40,5-0,2
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,40,40,10,00,30,0-0,20,4
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,40,00,10,4-0,1-0,30,6
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-3,50,71,0-1,30,21,00,1-0,8
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,5-0,6-1,40,80,90,2-1,51,8
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,80,50,20,20,3-0,3-0,10,5
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,60,2-0,30,00,20,10,0
    Produktavgifter og -subsidier1,40,30,2-0,10,4-0,2-0,60,7
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 11721
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
    Juni 2022 - August 2022Juli 2022 - September 2022August 2022 - Oktober 2022September 2022 - November 2022Oktober 2022 - Desember 2022November 2022 - Januar 2023Desember 2022 - Februar 2023Januar 2023 - Mars 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,50,41,52,55,22,80,5-5,1
    ¬ Konsum i husholdninger0,40,41,52,55,53,00,6-5,4
    ¬¬ Varekonsum-0,9-0,61,43,49,34,6-0,3-12,3
    ¬¬ Tjenestekonsum-0,20,40,70,81,01,11,10,9
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet13,28,58,58,510,77,86,64,3
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-2,84,14,52,73,36,88,98,3
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,61,51,51,10,5-0,3-1,1-1,0
    Konsum i offentlig forvaltning0,30,20,81,11,20,70,60,5
    ¬ Konsum i statsforvaltningen0,90,71,31,51,70,80,3-0,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,00,81,41,61,80,70,2-0,4
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,00,10,61,31,61,41,00,9
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,4-0,30,30,60,70,71,01,2
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,60,22,11,11,30,70,3-0,1
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-1,5-2,7-1,11,75,25,01,9-1,6
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..-42,4............
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-0,50,73,31,30,8-1,6-0,7-0,6
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-2,2-0,82,42,41,4-1,3-1,0-0,3
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-1,30,25,03,91,7-2,1-1,20,7
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-8,2-20,98,842,078,936,89,0-9,9
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-1,11,36,74,40,0-5,9-4,7-2,7
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,72,61,40,91,66,710,112,6
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-4,9-3,50,20,01,53,03,57,4
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-4,0-2,7-2,7-0,50,90,4-0,6-2,2
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)4,75,25,9-1,7-0,9-2,30,2-1,5
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-0,90,9-4,6-6,5-5,65,512,617,7
    Lagerendring og statistiske avvik22,912,3-5,6-19,8-56,1-45,4-14,5126,7
    Bruttoinvestering i alt1,91,51,1-1,6-5,9-4,7-1,27,3
    Innenlandsk sluttanvendelse0,80,71,20,90,90,10,1-0,2
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,20,41,71,83,11,20,3-2,6
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,11,11,70,50,80,20,50,1
    Eksport i alt1,94,64,32,1-0,8-1,00,11,7
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,55,26,33,8-1,1-2,5-2,40,5
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)-0,73,42,50,2-1,6-2,0-0,20,1
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-64,013,04,114,2-37,8-31,9-13,433,5
    ¬ Tjenester (eksport)4,75,23,92,00,41,53,04,1
    Samlet sluttanvendelse1,11,72,01,20,4-0,20,10,3
    Import i alt2,93,13,42,11,8-0,10,50,3
    ¬ Tradisjonelle varer (import)2,92,92,82,42,1-1,3-2,9-4,7
    ¬ Råolje og naturgass (import)-29,21,628,838,614,610,018,725,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-26,23,823,5-35,0-33,4-28,033,646,3
    ¬ Tjenester (import)5,93,43,12,62,53,14,97,2
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 0,51,21,50,90,0-0,3-0,10,2
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,30,40,80,70,60,40,20,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 2,47,76,92,3-5,0-5,2-2,30,9
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,40,60,90,70,60,40,20,2
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,70,80,60,60,50,30,2
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,31,0-0,1-0,2-0,50,10,40,5
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,4-0,2-0,3-0,8-0,50,30,60,6
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,70,81,21,11,00,60,20,1
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,30,51,11,00,50,10,00,2
    Produktavgifter og -subsidier-0,9-0,90,40,70,90,30,0-0,2
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
    3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 11721
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
    202120221. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 616 8591 806 351412 248453 822441 085499 197456 432
    ¬ Konsum i husholdninger1 527 9161 703 792387 037428 135417 568471 052428 121
    ¬¬ Varekonsum808 283827 842184 540205 546197 860239 895193 025
    ¬¬ Tjenestekonsum706 120809 945194 301203 375203 883208 386215 880
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 158118 61415 05032 81940 09430 65128 792
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 644-52 609-6 854-13 606-24 269-7 880-9 575
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner88 943102 55925 21125 68723 51728 14528 311
    Konsum i offentlig forvaltning972 1851 037 179251 002265 525256 905263 747267 568
    ¬ Konsum i statsforvaltningen483 031521 361124 707132 480128 314135 861134 640
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt425 242456 718109 798115 768112 491118 660118 173
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar57 78964 64314 90816 71115 82317 20016 467
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen489 153515 819126 296133 045128 591127 886132 927
    Bruttoinvestering i fast realkapital977 2401 095 480244 640271 434273 401306 005266 120
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 939176 04140 61044 04843 93147 45246 190
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-4127561 486-51-52-628886
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)800 712918 683202 544227 437229 521259 181219 043
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)364 005448 800100 788112 575114 199121 238114 313
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1328 9291 7142 4971 5213 1973 024
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)230 624307 17471 08077 11779 55679 42177 363
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)48 08058 15411 66114 21414 06518 21416 110
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)79 17074 54416 33418 74719 05620 40717 816
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)218 634232 06657 60358 00357 24359 21756 421
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)218 073237 81744 15356 85858 08078 72648 309
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1653126980719298
    Lagerendring og statistiske avvik100 65152 21541 792-8 87512 2407 05856 603
    Bruttoinvestering i alt1 078 0561 148 007286 501262 638285 711313 156322 821
    Innenlandsk sluttanvendelse3 667 0993 991 537949 751981 985983 7021 076 0991 046 820
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 389 7563 762 213865 794946 784927 5111 022 125943 042
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 190 2571 274 996295 155322 383314 985342 473315 877
    Eksport i alt1 757 8203 100 601700 673701 889958 824739 215625 556
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)486 185625 969143 825149 708163 819168 618165 666
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)890 5081 972 917451 552427 480652 766441 119332 358
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)19 3373 6011 617698764522737
    ¬ Tjenester (eksport)361 790498 114103 679124 003141 475128 957126 796
    Samlet sluttanvendelse5 424 9197 092 1381 650 4241 683 8741 942 5261 815 3151 672 376
    Import i alt1 213 2981 521 475328 589374 136404 552414 198388 344
    ¬ Tradisjonelle varer (import)820 196991 696220 153241 087256 184274 272247 899
    ¬ Råolje og naturgass (import)19 71220 3304 3694 7355 6225 6046 644
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 52722 2948 1165 0755 3653 7385 152
    ¬ Tjenester (import)336 864487 15595 951123 239137 381130 584128 649
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 4 211 6205 570 6641 321 8351 309 7381 537 9741 401 1161 284 032
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 288 4363 570 858867 603880 882871 378950 996942 836
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 923 1841 999 805454 232428 856666 596450 121341 197
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 859 0393 147 868770 757773 640768 172835 299839 320
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 122 3822 362 498581 141570 179573 615637 563639 344
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 321275 38865 53568 75864 80576 28978 057
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)412 282527 556127 941113 939139 923145 753135 724
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 466 7791 559 554387 665387 482368 886415 521425 563
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)736 657785 371189 616203 461194 558197 736199 976
    Produktavgifter og -subsidier429 397422 99096 846107 242103 205115 697103 515
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 09190
    Statistikkbanken kildetabell 09189
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2019-priser. Millioner kroner
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2019-priser. Millioner kroner1
    202120221. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 570 5471 678 656389 337425 823411 938451 557401 635
    ¬ Konsum i husholdninger1 484 9091 582 492364 910401 851389 795425 936375 682
    ¬¬ Varekonsum773 703745 782171 385188 625177 273208 499165 409
    ¬¬ Tjenestekonsum696 978772 249184 794194 108196 359196 988194 148
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 449111 11815 15431 23237 36627 36724 474
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 220-46 657-6 423-12 114-21 203-6 917-8 349
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 63896 16424 42823 97222 14325 62125 954
    Konsum i offentlig forvaltning950 044950 897235 986237 135236 890240 887241 527
    ¬ Konsum i statsforvaltningen473 666477 149117 800119 211118 416121 722121 542
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt418 699420 633103 646105 175104 391107 421106 942
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar54 96756 51514 15414 03714 02414 30014 601
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen476 378473 749118 186117 924118 474119 165119 984
    Bruttoinvestering i fast realkapital941 857982 511227 119244 457243 367267 568231 046
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 326164 84039 47541 06741 55942 74041 524
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-4607381 434-15-9-672812
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)765 991816 932186 210203 405201 817225 501188 709
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)353 301404 58593 778102 106101 704106 99899 254
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 0108 0611 6222 2831 3792 7772 612
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)224 072278 06066 21370 11971 09270 63567 567
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)46 68052 17710 85512 88112 51615 92413 914
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)76 53966 28815 08816 82216 71717 66115 161
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)205 137202 36752 02250 76549 12150 45947 963
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 554209 98040 41150 53450 99168 04441 492
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1612926776668385
    Lagerendring og statistiske avvik121 157127 74761 85917 92425 53522 42967 333
    Bruttoinvestering i alt1 063 1751 110 550289 046262 456268 967290 081298 463
    Innenlandsk sluttanvendelse3 583 7663 740 103914 369925 414917 796982 524941 625
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 286 5823 446 486811 533866 363850 645917 945831 871
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 157 5981 160 877276 397287 669287 881308 931283 018
    Eksport i alt1 179 7191 249 187294 416303 088328 753322 931317 383
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 579428 417103 376100 419109 742114 880110 238
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)379 606380 61696 73090 17694 14999 56198 418
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)20 3683 3861 642615696433578
    ¬ Tjenester (eksport)350 165436 76892 667111 877124 166108 057108 149
    Samlet sluttanvendelse4 763 4854 989 2891 208 7841 228 5021 246 5481 305 4551 259 008
    Import i alt1 166 9651 274 898290 386321 267329 956333 289313 091
    ¬ Tradisjonelle varer (import)779 268798 509189 963196 668197 334214 543193 137
    ¬ Råolje og naturgass (import)15 21810 3292 2672 5862 8032 6733 234
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 80721 3868 1224 8595 0463 3604 915
    ¬ Tjenester (import)335 672444 67490 034117 154124 773112 714111 804
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 596 5203 714 392918 399907 235916 592972 166945 917
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 194 8513 317 147818 785812 850816 502869 009842 578
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart401 670397 24599 61394 385100 090103 156103 339
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 775 8502 894 246718 749705 675713 586756 236741 382
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 047 3062 149 781535 920519 632526 374567 856554 559
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 407245 15162 49760 60958 95363 09263 323
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)342 760351 87290 85077 35289 76293 90890 730
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 461 1381 552 758382 572381 671377 660410 855400 506
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)728 544744 465182 829186 043187 212188 380186 823
    Produktavgifter og -subsidier419 002422 901100 037107 175102 916112 773101 196
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 09190
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
    202120221. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner4,46,99,611,83,03,93,2
    ¬ Konsum i husholdninger4,76,68,511,42,94,13,0
    ¬¬ Varekonsum5,8-3,6-3,0-3,4-8,2-0,1-3,5
    ¬¬ Tjenestekonsum3,810,815,217,08,24,15,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-8,0264,9935,21 573,3233,272,161,5
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-5,3187,6209,5418,3202,144,430,0
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,612,329,020,04,20,66,2
    Konsum i offentlig forvaltning5,00,11,90,3-1,70,02,3
    ¬ Konsum i statsforvaltningen5,30,72,01,2-0,70,53,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt5,60,51,81,0-1,00,23,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,92,83,53,12,02,83,2
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen4,7-0,61,8-0,7-2,6-0,61,5
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,84,35,04,55,42,61,7
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,1-6,5-4,9-7,0-7,7-6,45,2
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)....-7,2......-43,3
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,76,77,47,18,24,31,3
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,014,515,415,517,99,95,8
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-5,034,132,957,84,437,361,1
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)8,924,127,128,426,715,32,0
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)6,111,84,915,226,34,528,2
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-5,0-13,4-14,2-20,6-11,6-6,30,5
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,0-1,43,3-3,4-1,7-3,4-7,8
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,51,2-3,23,21,22,42,7
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,081,11 268,8174,323,310,826,5
    Lagerendring og statistiske avvik-10,55,426,2-22,514,8-16,28,8
    Bruttoinvestering i alt-2,04,58,92,16,30,93,3
    Innenlandsk sluttanvendelse2,64,47,35,82,72,03,0
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)4,04,96,77,32,82,92,5
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,20,31,10,8-1,20,52,4
    Eksport i alt5,85,94,67,88,92,57,8
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-0,3-3,0-4,33,92,16,6
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2,90,31,31,5-1,90,31,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)112,1-83,4-7,9-82,2-92,0-93,2-64,8
    ¬ Tjenester (eksport)7,524,719,233,235,811,516,7
    Samlet sluttanvendelse3,44,76,66,34,32,14,2
    Import i alt1,79,210,312,69,94,87,8
    ¬ Tradisjonelle varer (import)5,72,54,8-1,20,65,91,7
    ¬ Råolje og naturgass (import)-11,5-32,1-48,5-49,10,4-9,142,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-16,6-41,919,0-32,8-55,2-70,8-39,5
    ¬ Tjenester (import)-3,832,527,158,838,611,524,2
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,93,35,54,22,41,23,0
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 4,23,86,54,72,81,62,9
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 1,9-1,1-2,10,1-0,8-1,63,7
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,24,36,94,93,52,03,1
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,95,08,25,64,32,33,5
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,80,73,2-1,00,80,01,3
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,12,75,92,52,6-0,2-0,1
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)4,16,39,67,55,23,24,7
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)5,12,23,43,01,31,12,2
    Produktavgifter og -subsidier3,70,93,33,4-1,8-0,91,2
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 09189
    Statistikkbanken kildetabell 09190
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
    202120221. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,94,52,04,05,46,37,3
    ¬ Konsum i husholdninger2,94,62,34,25,36,47,4
    ¬¬ Varekonsum4,56,33,36,17,67,58,4
    ¬¬ Tjenestekonsum1,33,51,93,04,14,85,8
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,07,82,78,07,313,318,5
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,69,96,010,611,49,87,5
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,92,7-1,60,67,24,65,7
    Konsum i offentlig forvaltning2,36,65,36,48,66,24,2
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,07,15,56,59,37,44,6
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,66,95,65,89,17,24,3
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar5,18,84,611,310,58,67,1
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,76,05,16,38,04,83,7
    Bruttoinvestering i fast realkapital3,87,56,47,97,77,86,9
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,36,43,96,56,28,98,1
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-10,414,28,0256,2499,83,85,3
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,57,66,98,17,87,56,7
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)3,07,76,17,88,68,17,2
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,08,65,07,78,511,49,6
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,97,35,97,58,57,56,7
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,08,26,18,18,89,27,8
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,48,77,09,09,09,48,6
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)6,67,68,18,77,26,66,2
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,17,87,38,47,77,76,6
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,74,3-3,41,05,68,511,5
    Lagerendring og statistiske avvik-16,9-50,8-28,6..-39,5-47,624,4
    Bruttoinvestering i alt1,41,9-0,8-1,64,06,09,1
    Innenlandsk sluttanvendelse2,34,32,03,05,86,27,0
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,15,84,15,67,06,66,3
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,86,85,56,78,56,54,5
    Eksport i alt49,066,6101,080,894,318,1-17,2
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)13,229,134,034,830,519,08,0
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)134,6121,0211,8167,3189,622,1-27,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-5,112,05,425,416,322,529,5
    ¬ Tjenester (eksport)3,310,411,311,410,69,34,8
    Samlet sluttanvendelse13,924,828,825,637,210,8-2,7
    Import i alt4,014,812,614,117,614,89,6
    ¬ Tradisjonelle varer (import)5,318,014,819,521,915,710,8
    ¬ Råolje og naturgass (import)29,552,065,145,248,740,36,6
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-0,85,02,06,85,911,54,9
    ¬ Tjenester (import)0,49,28,15,811,311,98,0
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 17,128,133,729,643,89,8-5,7
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,94,63,74,35,35,05,6
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 129,8119,0206,1162,4179,924,1-27,6
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3,05,64,85,26,46,05,6
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,76,05,25,76,56,66,3
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,012,48,811,98,020,617,6
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)20,324,625,831,031,014,66,2
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,40,1-0,7-0,8-0,62,14,9
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,14,33,43,95,84,23,2
    Produktavgifter og -subsidier2,5-2,4-3,9-2,0-2,0-1,85,7
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 09189
    Statistikkbanken kildetabell 09190
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
    202120221. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 616 8591 806 351422 537443 195454 532486 711466 130
    ¬ Konsum i husholdninger1 527 9161 703 792398 313418 074428 580460 352439 318
    ¬¬ Varekonsum808 283827 842196 549201 665206 346229 152201 143
    ¬¬ Tjenestekonsum706 120809 945192 578200 768204 371209 389214 255
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 158118 61420 18028 52931 53736 15139 680
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 644-52 609-10 994-12 888-13 674-14 340-15 761
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner88 943102 55924 22425 12125 95226 35926 812
    Konsum i offentlig forvaltning972 1851 037 179253 875257 207260 605265 501270 515
    ¬ Konsum i statsforvaltningen483 031521 361126 240128 846131 430134 732136 321
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt425 242456 718110 822112 714115 042118 051119 287
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar57 78964 64315 41916 13216 38716 68017 034
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen489 153515 819127 634128 360129 176130 770134 194
    Bruttoinvestering i fast realkapital977 2401 095 480263 374271 449275 438285 120285 095
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 939176 04141 37544 33343 34047 17846 744
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-4127561 506-74-57-618906
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)800 712918 683220 492227 190232 155238 561237 445
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)364 005448 800105 705111 893113 772117 434119 321
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1328 9291 6682 2091 7613 2932 983
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)230 624307 17472 30676 71978 68079 42978 759
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)48 08058 15412 95514 42914 97215 79317 416
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)79 17074 54418 77718 53618 35918 91820 162
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)218 634232 06658 85957 75157 16858 24657 735
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)218 073237 81755 92857 54661 21462 88160 389
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1653126878838396
    Lagerendring og statistiske avvik100 65152 2157 50419 25632 679-32 8868 293
    Bruttoinvestering i alt1 078 0561 148 007270 945290 782308 201252 317293 484
    Innenlandsk sluttanvendelse3 667 0993 991 537947 358991 1841 023 3381 004 5301 030 129
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 389 7563 762 213896 905927 591947 291990 773974 090
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 190 2571 274 996309 803314 753321 819328 382330 904
    Eksport i alt1 757 8203 100 601763 503745 893851 739730 401700 169
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)486 185625 969144 743152 381162 806163 690165 943
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)890 5081 972 917503 867471 073559 238432 813394 770
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)19 3373 6011 617698764522737
    ¬ Tjenester (eksport)361 790498 114113 277121 741128 931133 376138 719
    Samlet sluttanvendelse5 424 9197 092 1381 710 8611 737 0761 875 0761 734 9311 730 297
    Import i alt1 213 2981 521 475346 709369 022394 190405 640413 119
    ¬ Tradisjonelle varer (import)820 196991 696228 781240 826256 653261 455256 414
    ¬ Råolje og naturgass (import)19 71220 3305 0934 4505 0926 0367 540
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 52722 2948 1165 0755 3653 7385 152
    ¬ Tjenester (import)336 864487 155104 718118 670127 080134 411144 013
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi4 211 6205 570 6641 364 1521 368 0551 480 8861 329 2911 317 178
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 288 4363 570 858864 905883 138898 191912 189932 347
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 923 1841 999 805499 247484 917582 695417 102384 831
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 859 0393 147 868762 400777 639792 780804 108823 551
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 122 3822 362 498569 547582 526595 421604 017620 269
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 321275 38864 86368 81368 62873 81176 311
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)412 282527 556129 175128 487137 203128 848136 658
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 466 7791 559 554375 508385 226389 589401 358407 300
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)736 657785 371192 853195 112197 359200 091203 282
    Produktavgifter og -subsidier429 397422 990102 506105 499105 412108 081108 796
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 09190
    Statistikkbanken kildetabell 09189
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
    202120221. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 570 5471 678 656406 319416 148417 972439 819417 228
    ¬ Konsum i husholdninger1 484 9091 582 492383 346392 268393 722415 457393 108
    ¬¬ Varekonsum773 703745 782185 099184 016182 920199 968175 421
    ¬¬ Tjenestekonsum696 978772 249187 953192 723193 428195 372197 206
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 449111 11820 41327 09329 40932 54633 938
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 220-46 657-10 118-11 564-12 035-12 429-13 458
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 63896 16422 97323 88024 25024 36224 120
    Konsum i offentlig forvaltning950 044950 897236 028236 993237 461240 348241 523
    ¬ Konsum i statsforvaltningen473 666477 149117 444118 652119 458121 534121 235
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt418 699420 633103 422104 571105 358107 215106 780
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar54 96756 51514 02214 08114 10014 31914 455
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen476 378473 749118 584118 342118 003118 814120 288
    Bruttoinvestering i fast realkapital941 857982 511244 050244 864245 266248 373248 013
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 326164 84040 08141 66240 55042 65841 996
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-4607381 456-29-17-670833
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)765 991816 932202 513203 231204 733206 385205 184
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)353 301404 58598 488101 349101 561103 254103 961
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 0108 0611 5842 0211 5992 8602 577
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)224 072278 06067 15169 71370 58970 56668 653
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)46 68052 17712 24613 02713 36513 57315 280
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)76 53966 28817 50716 58716 00916 25417 450
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)205 137202 36752 67950 66549 29149 72248 630
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 554209 98051 34651 21753 88153 40952 594
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1612926876767285
    Lagerendring og statistiske avvik121 157127 74730 85331 29835 13915 43534 999
    Bruttoinvestering i alt1 063 1751 110 550274 971276 238280 482263 880283 097
    Innenlandsk sluttanvendelse3 583 7663 740 103917 317929 379935 915944 047941 848
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 286 5823 446 486844 859856 372860 166886 552863 935
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 157 5981 160 877287 374288 211291 342293 757294 117
    Eksport i alt1 179 7191 249 187300 291306 922321 188318 605324 133
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 579428 417103 292104 459109 886108 713109 302
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)379 606380 61693 86294 09697 27095 72295 804
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)20 3683 3861 642615696433578
    ¬ Tjenester (eksport)350 165436 768101 495107 752113 336113 737118 449
    Samlet sluttanvendelse4 763 4854 989 2891 217 6081 236 3011 257 1021 262 6531 265 982
    Import i alt1 166 9651 274 898303 536313 531323 207328 960330 041
    ¬ Tradisjonelle varer (import)779 268798 509193 400195 238200 912205 134195 398
    ¬ Råolje og naturgass (import)15 21810 3292 6022 5072 5472 9203 665
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 80721 3868 1224 8595 0463 3604 915
    ¬ Tjenester (import)335 672444 67499 413110 927114 702117 546126 063
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 596 5203 714 392914 072922 770933 896933 693935 941
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 194 8513 317 147817 509825 554829 176834 256835 583
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 401 670397 24596 56397 216104 72099 437100 358
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 775 8502 894 246712 445719 704724 257728 365729 868
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 047 3062 149 781528 381533 903537 496540 608541 715
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 407245 15161 66961 25061 83361 53661 823
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)342 760351 87288 20287 49987 32186 91387 425
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 461 1381 552 758378 510385 155388 341392 159392 467
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)728 544744 465184 065185 800186 761187 757188 153
    Produktavgifter og -subsidier419 002422 901105 063105 850104 919105 891105 714
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 09190
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Last ned tabell som ...
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    202120221. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner4,46,9-3,02,40,45,2-5,1
    ¬ Konsum i husholdninger4,76,6-2,92,30,45,5-5,4
    ¬¬ Varekonsum5,8-3,6-6,3-0,6-0,69,3-12,3
    ¬¬ Tjenestekonsum3,810,80,62,50,41,00,9
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-8,0264,98,432,78,510,74,3
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-5,3187,618,014,34,13,38,3
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,612,3-4,34,01,50,5-1,0
    Konsum i offentlig forvaltning5,00,1-1,90,40,21,20,5
    ¬ Konsum i statsforvaltningen5,30,7-3,01,00,71,7-0,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt5,60,5-3,41,10,81,8-0,4
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,92,80,60,40,11,60,9
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen4,7-0,6-0,8-0,2-0,30,71,2
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,84,31,10,30,21,3-0,1
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,1-6,5-11,73,9-2,75,2-1,6
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..............
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,76,72,80,40,70,8-0,6
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,014,55,52,90,21,70,7
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-5,034,1-24,827,6-20,978,9-9,9
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)8,924,110,13,81,30,0-2,7
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)6,111,8-4,76,42,61,612,6
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-5,0-13,40,4-5,3-3,51,57,4
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,0-1,42,2-3,8-2,70,9-2,2
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,51,2-1,4-0,35,2-0,9-1,5
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,081,17,111,90,9-5,617,7
    Lagerendring og statistiske avvik-10,55,474,01,412,3-56,1126,7
    Bruttoinvestering i alt-2,04,56,10,51,5-5,97,3
    Innenlandsk sluttanvendelse2,64,4-0,11,30,70,9-0,2
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)4,04,9-1,31,40,43,1-2,6
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,20,3-1,80,31,10,80,1
    Eksport i alt5,85,9-2,52,24,6-0,81,7
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-0,3-1,61,15,2-1,10,5
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2,90,3-2,40,23,4-1,60,1
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)112,1-83,4-74,4-62,513,0-37,833,5
    ¬ Tjenester (eksport)7,524,70,96,25,20,44,1
    Samlet sluttanvendelse3,44,7-0,71,51,70,40,3
    Import i alt1,79,2-1,83,33,11,80,3
    ¬ Tradisjonelle varer (import)5,72,51,21,02,92,1-4,7
    ¬ Råolje og naturgass (import)-11,5-32,1-16,8-3,61,614,625,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-16,6-41,9-29,3-40,23,8-33,446,3
    ¬ Tjenester (import)-3,832,5-3,811,63,42,57,2
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,93,3-0,41,01,20,00,2
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 4,23,80,11,00,40,60,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 1,9-1,1-4,30,77,7-5,00,9
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,24,30,41,00,60,60,2
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,95,00,81,00,70,60,2
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,80,70,5-0,71,0-0,50,5
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,12,72,1-0,8-0,2-0,50,6
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)4,16,30,61,80,81,00,1
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)5,12,2-0,90,90,50,50,2
    Produktavgifter og -subsidier3,70,9-1,60,7-0,90,9-0,2
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 09189
    Statistikkbanken kildetabell 09190

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

Flere tall fra denne statistikken

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

13. juni 2023

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv. år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Ikke relevant

Kontakt

Pål Sletten

pal.sletten@ssb.no

99 29 06 84

Ingunn Sagelvmo

ingunn.sagelvmo@ssb.no

40 90 26 32

Pia Tønjum

pia.tonjum@ssb.no

40 90 26 22