Nasjonalregnskap

Oppdatert: 14. februar 2024

Neste oppdatering: 18. mars 2024

Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
4. kvartal 2023
0,2
%
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.1
202220234. kvartal 2023Oktober 2023November 2023Desember 2023
Bruttonasjonalprodukt3,00,51,52,21,00,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge3,70,70,20,3-0,1-0,1
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart0,6-0,16,29,84,92,8
Innenlandsk sluttanvendelse5,40,1-0,2-1,11,00,1
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,70,71,00,40,1
Konsum i offentlig forvaltning1,13,61,00,00,50,4
Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,31,84,6-0,1-5,2
Eksport i alt4,51,43,35,90,41,5
Import i alt12,50,7-0,7-2,00,20,6
Sysselsatte personer3,91,30,1
Utførte timeverk3,90,80,3
1Tall fra og med 2022 er foreløpige.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    Mai 2023Juni 2023Juli 2023August 2023September 2023Oktober 2023November 2023Desember 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-0,70,5-0,7-0,51,00,40,1
    ¬ Konsum i husholdninger1,5-0,80,5-0,7-0,51,00,40,0
    ¬¬ Varekonsum2,5-1,8-0,1-0,5-0,82,01,3-0,5
    ¬¬ Tjenestekonsum0,10,11,2-0,6-0,10,3-0,10,5
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,0-1,52,3-1,10,11,4-1,83,7
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-2,2-3,75,82,72,54,80,27,4
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,10,30,40,40,8-0,10,30,7
    Konsum i offentlig forvaltning1,00,7-0,20,70,40,00,50,4
    ¬ Konsum i statsforvaltningen1,10,9-0,91,10,8-0,10,20,8
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,20,9-1,11,20,80,00,20,8
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,50,90,50,80,9-1,10,61,1
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,80,50,50,30,00,10,80,0
    Bruttoinvestering i fast realkapital4,81,1-2,51,6-2,14,6-0,1-5,2
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-0,7-3,510,61,4-2,916,8-2,2-14,9
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..525,8-98,110 995,4-71,7215,00,0-0,6
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)5,61,1-3,9-0,9-0,20,30,4-2,8
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-0,18,7-6,7-1,4-0,2-2,30,8-4,2
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)1,712,7-8,8-1,71,2-2,20,4-3,7
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4,60,35,25,91,019,90,43,9
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)4,311,5-13,05,3-0,2-4,8-2,0-5,2
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,21,2-3,63,0-0,612,1-1,31,3
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-10,430,33,0-29,39,8-5,712,9-3,5
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-4,2-0,7-0,9-0,5-3,6-2,62,0-5,3
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)22,5-17,24,90,30,07,6-0,50,6
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-2,75,3-3,4-1,6-4,7-2,80,7-0,9
    Lagerendring og statistiske avvik-11,5-21,4-39,92,342,3....218,4
    Bruttoinvestering i alt2,5-1,6-6,11,60,6-5,02,5-0,3
    Innenlandsk sluttanvendelse1,6-0,6-1,70,40,1-1,11,00,1
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,30,1-0,8-0,3-0,10,50,4-0,5
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning4,7-2,90,70,60,41,40,30,5
    Eksport i alt-2,31,21,8-3,0-3,35,90,41,5
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)3,3-2,40,7-5,86,51,32,6-4,3
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)-5,22,95,1-4,1-8,110,4-1,15,2
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-38,134,587,565,4-89,7-28,3336,8-80,1
    ¬ Tjenester (eksport)-1,51,4-4,80,80,52,50,21,7
    Samlet sluttanvendelse0,30,0-0,5-0,8-1,01,20,80,6
    Import i alt3,3-0,3-4,1-2,32,6-2,00,20,6
    ¬ Tradisjonelle varer (import)3,4-3,3-1,9-3,23,7-4,80,91,2
    ¬ Råolje og naturgass (import)-63,551,01,627,252,7-10,4-11,9-47,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)155,634,9-45,3-27,3-22,7-17,3-6,6-1,7
    ¬ Tjenester (import)1,10,6-3,20,00,63,3-0,11,6
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -0,60,10,7-0,3-2,12,21,00,5
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 0,50,00,1-0,40,30,3-0,1-0,1
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -4,50,22,7-0,1-10,59,84,92,8
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,40,10,1-0,50,40,2-0,2-0,1
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,20,2-0,60,50,2-0,5-0,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,3-1,41,3-0,4-1,31,4-0,70,3
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-1,62,2-0,2-1,51,4-0,4-2,1-1,3
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,6-0,10,1-0,40,50,10,00,1
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,00,0-0,20,10,40,5-0,1
    Produktavgifter og -subsidier1,3-0,6-0,30,3-0,30,70,5-0,5
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
    Mars 2023 - Mai 2023April 2023 - Juni 2023Mai 2023 - Juli 2023Juni 2023 - August 2023Juli 2023 - September 2023August 2023 - Oktober 2023September 2023 - November 2023Oktober 2023 - Desember 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-1,20,70,5-0,3-0,1-0,60,00,7
    ¬ Konsum i husholdninger-1,30,80,4-0,4-0,2-0,70,00,7
    ¬¬ Varekonsum-3,50,8-0,3-1,8-1,1-1,10,62,0
    ¬¬ Tjenestekonsum0,40,60,90,90,80,20,00,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,72,41,80,51,20,40,41,0
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge3,31,4-0,80,55,28,89,710,2
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,10,30,60,91,11,21,10,9
    Konsum i offentlig forvaltning1,01,11,41,41,21,11,01,0
    ¬ Konsum i statsforvaltningen0,30,71,21,21,11,31,31,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,10,61,11,11,01,31,31,3
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,41,61,82,02,11,61,00,5
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,71,41,61,51,30,80,70,8
    Bruttoinvestering i fast realkapital0,30,42,71,50,10,31,01,8
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)4,76,77,05,77,710,811,77,8
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-82,3-29,4..703,2161,0287,339,2106,7
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)0,2-0,61,4-0,4-2,1-3,2-1,8-0,8
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-1,0-1,9-0,40,9-2,4-4,1-4,7-3,8
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)2,21,43,33,9-1,7-3,9-4,5-3,0
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,510,811,710,211,517,620,924,9
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)1,72,73,74,1-2,0-2,3-5,2-6,1
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,1-2,8-0,8-0,40,04,67,712,2
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)4,9-1,14,36,5-2,5-18,4-12,8-5,2
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-7,7-9,1-8,6-6,0-4,3-4,5-5,3-5,6
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,93,16,9-4,0-1,3-0,66,77,5
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-1,2-8,5-5,8-2,3-3,6-6,2-8,4-6,2
    Lagerendring og statistiske avvik0,2-16,8-31,4-40,2-43,6-49,4-52,7-59,7
    Bruttoinvestering i alt0,3-2,0-1,9-3,5-5,1-4,4-3,0-2,6
    Innenlandsk sluttanvendelse-0,20,00,0-0,8-1,3-1,3-0,6-0,2
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,30,51,00,1-0,2-0,7-0,10,5
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,51,42,40,40,70,82,02,2
    Eksport i alt1,91,0-0,1-0,2-1,3-1,7-0,83,3
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)7,12,60,6-4,0-1,7-1,64,33,7
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)-0,10,50,32,3-0,4-2,2-3,33,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)125,183,751,5127,279,80,9-74,0-73,0
    ¬ Tjenester (eksport)0,2-0,2-2,1-2,5-3,7-0,91,13,8
    Samlet sluttanvendelse0,50,30,0-0,6-1,3-1,4-0,71,0
    Import i alt1,62,51,2-2,0-4,0-4,1-1,7-0,7
    ¬ Tradisjonelle varer (import)0,31,3-0,5-3,6-3,9-4,7-2,1-2,6
    ¬ Råolje og naturgass (import)-28,5-17,1-40,6-4,823,187,860,1-3,3
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)59,5137,1194,649,7-38,3-58,0-58,9-42,1
    ¬ Tjenester (import)3,20,7-0,3-1,9-2,2-0,51,64,2
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 0,2-0,3-0,4-0,2-0,4-0,6-0,41,5
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,10,00,30,10,10,00,20,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 0,2-1,6-2,9-1,0-2,4-2,4-2,26,2
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,30,30,50,20,1-0,10,20,1
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,30,50,20,20,00,1-0,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,00,01,10,60,4-0,5-0,6-0,1
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,10,50,20,50,2-0,1-0,6-1,8
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,30,30,50,10,20,00,40,4
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,20,40,10,0-0,10,30,6
    Produktavgifter og -subsidier-0,7-1,8-0,9-0,9-0,10,00,50,8
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
    3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
    202220234. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 816 1301 924 072503 984460 071484 465466 129513 406
    ¬ Konsum i husholdninger1 712 0181 813 020475 534431 383457 282441 179483 176
    ¬¬ Varekonsum831 470833 225240 757194 117211 862199 273227 972
    ¬¬ Tjenestekonsum812 606881 696211 175218 436217 819218 384227 058
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 391163 55231 97029 52843 86351 42238 739
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-55 448-65 453-8 368-10 698-16 263-27 900-10 592
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner104 111111 05228 45028 68927 18324 95030 230
    Konsum i offentlig forvaltning1 037 4541 124 781263 916267 118284 464279 690293 509
    ¬ Konsum i statsforvaltningen520 806565 149135 977134 481142 193138 416150 059
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt457 233494 446119 022117 970124 193121 021131 262
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar63 57370 70316 95516 51118 00017 39518 797
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen516 648559 632127 939132 637142 271141 274143 450
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 123 8521 199 899313 199274 778294 162296 022334 938
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 961215 92347 45545 44751 17756 37362 926
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)18 71311 3626 7481 3601 2092 7446 049
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)928 178972 614258 996227 970241 777236 904265 963
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)451 013503 447118 299120 610128 365126 836127 637
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 1646 5751 5471 2771 6341 4602 204
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)314 825340 61378 57783 79888 23887 47681 102
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)58 49672 90718 17916 74917 06816 47522 615
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)72 52783 35119 99618 78621 42521 42621 715
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)235 422207 71760 19157 31651 26949 95049 182
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)241 744261 45080 50650 04462 14360 11889 145
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2352796973686077
    Lagerendring og statistiske avvik114 248125 22933 61984 21320 3889 23111 397
    Bruttoinvestering i alt1 238 3351 325 407346 887359 064314 618305 313346 412
    Innenlandsk sluttanvendelse4 091 9194 374 2601 114 7871 086 2531 083 5471 051 1321 153 328
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 781 7624 021 4671 026 896955 1591 010 706982 7231 072 879
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 279 1981 386 231344 421317 162346 608339 808382 654
    Eksport i alt3 165 7662 419 612759 605643 421570 742564 350641 100
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)626 475662 090170 408166 835165 663156 118173 474
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2 014 3991 194 085454 368348 518264 620255 816325 131
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 4197 0781 9511 1291 8193 0431 087
    ¬ Tjenester (eksport)513 473556 359132 879126 939138 640149 373141 408
    Samlet sluttanvendelse7 257 6846 793 8721 874 3921 729 6741 654 2891 615 4811 794 427
    Import i alt1 549 4951 665 233425 896395 797430 337413 106425 994
    ¬ Tradisjonelle varer (import)975 008993 279268 198248 572255 129234 481255 097
    ¬ Råolje og naturgass (import)22 98426 5157 0727 4875 5336 8296 666
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)27 33729 7847 2895 37512 4717 5314 407
    ¬ Tjenester (import)524 166615 655143 337134 363157 204164 265159 823
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 5 708 1905 128 6391 448 4961 333 8771 223 9521 202 3761 368 433
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 646 3283 857 472972 177964 122947 310930 1441 015 896
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 2 061 8621 271 167476 319369 755276 642272 232352 538
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 221 4783 400 238858 171858 511833 010817 229891 487
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 436 2922 556 091660 126659 183617 865607 394671 648
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)290 250320 09880 03080 20779 21479 35881 319
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)538 952492 524148 778138 607110 424112 363131 129
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 607 0891 743 468431 318440 369428 228415 673459 200
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)785 187844 147198 045199 328215 144209 835219 839
    Produktavgifter og -subsidier424 850457 234114 006105 611114 300112 914124 408
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner1
    202220234. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 727 4951 714 932467 340416 810430 688416 167451 267
    ¬ Konsum i husholdninger1 625 2871 611 418440 144389 280405 403392 787423 947
    ¬¬ Varekonsum781 498741 303218 762176 077188 106176 944200 177
    ¬¬ Tjenestekonsum780 832797 026200 941198 187197 234198 735202 870
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 245129 47627 94524 53434 16540 88429 893
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 288-56 388-7 505-9 517-14 102-23 776-8 993
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner102 208103 51527 19627 52925 28523 38027 320
    Konsum i offentlig forvaltning981 4601 017 100249 786249 305252 425255 255260 115
    ¬ Konsum i statsforvaltningen494 542510 289127 265125 785126 464127 051130 989
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt435 820448 555112 342110 623111 224111 429115 280
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar58 72261 73414 92215 16215 24015 62215 709
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen486 918506 812122 521123 520125 961128 204129 126
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 044 0121 046 969283 017244 875256 875258 459286 759
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)166 315183 72042 84539 83643 44648 62951 809
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)16 7649 3595 7601 2509092 3504 850
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)860 870853 890234 412203 789212 521207 480230 100
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)420 582441 110107 614107 575112 567110 870110 099
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7915 6111 3891 1171 3981 2501 847
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)294 708300 42071 91975 12477 79376 98070 523
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)54 32263 20316 43614 84714 84814 25719 252
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)66 76171 87617 87016 48718 52918 38318 477
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)217 072183 30654 12351 39445 24443 84542 824
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)223 217229 47472 67544 82154 71052 76577 178
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2262446465605267
    Lagerendring og statistiske avvik127 459106 06534 49076 96516 8243 9888 288
    Bruttoinvestering i alt1 171 6961 153 278317 571321 905273 759262 500295 114
    Innenlandsk sluttanvendelse3 880 6513 885 3111 034 697988 020956 873933 9221 006 496
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 569 8253 585 923951 538869 904895 634878 902941 483
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 204 6771 246 575322 460294 126307 136308 020337 293
    Eksport i alt1 944 5901 972 767499 757490 226483 716484 953513 871
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)481 077510 539130 384125 590123 654124 688136 606
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)994 142983 687254 566254 718234 112231 261263 596
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 0485 9861 7198511 5642 811760
    ¬ Tjenester (eksport)458 322472 555113 088109 066124 386126 193112 910
    Samlet sluttanvendelse5 825 2415 858 0771 534 4541 478 2451 440 5891 418 8761 520 367
    Import i alt1 371 3481 381 287364 134333 927358 985343 946344 428
    ¬ Tradisjonelle varer (import)843 366812 159226 547205 697208 563194 162203 738
    ¬ Råolje og naturgass (import)14 48316 5104 3624 8653 3694 2294 047
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)24 70724 0026 1874 22610 0186 1783 580
    ¬ Tjenester (import)488 793528 615127 038119 139137 035139 377133 063
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 4 453 8924 476 7911 170 3201 144 3191 081 6041 074 9291 175 939
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 439 6163 463 910904 874878 899841 686840 136903 188
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart1 014 2771 012 880265 446265 419239 918234 793272 751
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 002 1253 031 896787 562773 830734 720735 990787 356
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 244 8042 262 888595 094583 254542 616544 136592 883
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)247 933248 36963 76664 26760 99159 07064 041
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)419 389417 401112 644110 15791 609103 833111 801
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 577 4821 597 118418 684408 830390 015381 233417 041
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)757 322769 008192 468190 576192 104191 854194 474
    Produktavgifter og -subsidier437 490432 015117 312105 070106 967104 146115 832
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
    202220234. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,73,93,2-1,3-0,9-3,4
    ¬ Konsum i husholdninger5,9-0,94,13,0-1,3-0,9-3,7
    ¬¬ Varekonsum-3,8-5,1-0,4-3,3-4,3-3,9-8,5
    ¬¬ Tjenestekonsum10,22,14,75,80,61,21,0
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet265,114,372,757,68,07,37,0
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge199,412,151,234,53,97,419,8
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner11,91,30,16,1-0,7-0,90,5
    Konsum i offentlig forvaltning1,13,61,42,83,44,14,1
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,73,23,33,92,93,12,9
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,52,93,13,92,62,62,6
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,05,14,33,64,76,95,3
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,54,1-0,41,84,05,15,4
    Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,32,6-0,2-0,30,21,3
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-7,110,5-8,80,34,215,620,9
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25,9-44,223,1-80,4-71,049,5-15,8
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,6-0,84,52,3-0,1-3,2-1,8
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)17,14,910,06,96,83,72,3
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)146,817,1107,413,4-6,936,333,0
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)26,61,915,12,75,51,4-1,9
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)15,216,38,929,311,68,917,1
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-13,67,7-8,79,69,88,33,4
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,4-15,6-2,0-7,9-16,9-16,7-20,9
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,32,82,04,83,4-3,86,2
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander74,98,310,325,32,12,84,5
    Lagerendring og statistiske avvik37,8-16,847,728,813,5-78,3-76,0
    Bruttoinvestering i alt8,0-1,66,15,50,5-5,1-7,1
    Innenlandsk sluttanvendelse5,40,13,93,80,4-0,8-2,7
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,10,53,42,90,3-0,1-1,1
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,13,51,63,13,42,64,6
    Eksport i alt4,51,41,44,93,2-4,62,8
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,56,10,77,613,00,14,8
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)1,3-1,10,10,8-2,4-6,43,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-45,0-45,8-78,4-48,2-34,7-46,9-55,8
    ¬ Tjenester (eksport)25,13,112,113,16,2-4,1-0,2
    Samlet sluttanvendelse5,10,63,14,21,3-2,2-0,9
    Import i alt12,50,79,97,74,7-3,0-5,4
    ¬ Tradisjonelle varer (import)3,4-3,77,82,90,5-7,2-10,1
    ¬ Råolje og naturgass (import)-26,314,017,773,9-14,825,5-7,2
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-34,1-2,9-47,3-50,0102,420,9-42,1
    ¬ Tjenester (import)41,28,120,120,68,61,94,7
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,00,51,23,20,3-1,90,5
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3,70,71,72,90,2-0,1-0,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 0,6-0,1-0,64,00,3-7,82,8
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,01,02,03,20,70,10,0
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,40,81,73,30,4-0,1-0,4
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,50,2-0,81,1-0,3-0,60,4
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,7-0,5-1,6-0,2-0,9-0,1-0,7
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)6,21,23,14,60,80,0-0,4
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,52,72,91,70,61,0
    Produktavgifter og -subsidier1,9-1,30,11,1-3,0-1,7-1,3
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
    202220234. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner5,16,76,97,47,86,45,5
    ¬ Konsum i husholdninger5,36,87,07,58,06,55,5
    ¬¬ Varekonsum6,45,67,78,27,34,23,5
    ¬¬ Tjenestekonsum4,16,35,45,66,36,76,5
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet9,015,914,818,319,814,913,3
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge10,35,310,47,75,14,75,6
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,95,34,85,45,15,15,8
    Konsum i offentlig forvaltning5,74,64,73,53,74,46,8
    ¬ Konsum i statsforvaltningen5,35,24,64,04,64,77,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt4,95,14,13,44,64,77,5
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar8,35,88,18,64,84,65,3
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen6,14,14,73,02,74,16,4
    Bruttoinvestering i fast realkapital7,66,57,58,06,95,65,5
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)6,410,59,610,810,610,39,7
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)11,68,87,44,720,3-2,86,5
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,85,67,07,56,24,74,6
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)7,26,48,08,17,05,55,5
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)7,88,76,610,19,48,17,1
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)6,86,16,47,76,65,15,3
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)7,77,18,88,77,86,56,2
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,66,713,29,27,46,05,0
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)8,54,55,56,74,93,33,3
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)8,35,27,07,25,84,44,3
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,19,68,412,010,89,46,9
    Lagerendring og statistiske avvik-10,431,711,122,7270,789,141,1
    Bruttoinvestering i alt5,78,77,310,511,56,37,5
    Innenlandsk sluttanvendelse5,46,86,57,47,85,86,4
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,95,96,36,36,35,45,6
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning6,24,75,24,14,04,46,2
    Eksport i alt62,8-24,710,1-13,2-22,4-40,0-17,9
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)30,2-0,419,58,0-0,1-6,0-2,8
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)102,6-40,16,8-24,0-37,8-59,2-30,9
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)3,414,439,132,91,912,426,1
    ¬ Tjenester (eksport)12,05,110,55,12,26,76,6
    Samlet sluttanvendelse24,6-6,97,7-1,2-4,8-16,9-3,4
    Import i alt13,06,712,210,28,23,85,7
    ¬ Tradisjonelle varer (import)15,65,812,911,27,00,25,8
    ¬ Råolje og naturgass (import)58,71,237,60,56,3-1,41,6
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)10,612,117,619,115,49,74,5
    ¬ Tjenester (import)7,28,69,58,310,69,66,5
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 28,2-10,66,7-4,1-8,5-22,3-6,0
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 6,05,05,95,75,24,74,7
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 103,3-38,39,1-23,0-36,7-57,1-28,0
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi7,34,57,25,54,74,03,9
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)8,54,18,76,54,92,92,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)17,110,125,414,710,215,81,2
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)28,5-8,215,96,6-4,5-21,5-11,2
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,97,24,15,36,79,96,9
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,75,92,52,34,27,29,9
    Produktavgifter og -subsidier-2,99,0-3,06,68,710,010,5
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
    202220234. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 816 1301 924 072485 167466 656480 878483 510494 529
    ¬ Konsum i husholdninger1 712 0181 813 020458 521439 604453 686455 586465 920
    ¬¬ Varekonsum831 470833 225227 385203 213210 409206 990214 378
    ¬¬ Tjenestekonsum812 606881 696210 288213 633218 515223 709226 939
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 391163 55235 55438 11640 50741 57043 322
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-55 448-65 453-14 706-15 358-15 745-16 683-18 720
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner104 111111 05226 64627 05327 19127 92428 609
    Konsum i offentlig forvaltning1 037 4541 124 781264 251270 306276 615284 007293 693
    ¬ Konsum i statsforvaltningen520 806565 149133 846136 171139 083142 133147 478
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt457 233494 446117 415119 125121 662124 136129 264
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar63 57370 70316 43117 04617 42117 99718 214
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen516 648559 632130 405134 135137 532141 873146 215
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 123 8521 199 899289 692291 373297 827299 492311 031
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 961215 92346 06147 15951 49855 68861 582
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)18 71311 3626 7441 3821 1942 7416 047
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)928 178972 614236 887242 832245 135241 063243 402
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)451 013503 447114 915124 264128 146126 689124 400
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 1646 5751 4721 3141 4851 6592 104
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)314 825340 61379 08084 47587 96486 32681 864
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)58 49672 90715 86917 53017 44617 66720 300
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)72 52783 35118 49420 94321 25121 03620 132
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)235 422207 71759 04657 26552 27250 21447 965
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)241 744261 45062 92661 30464 71764 16071 037
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2352796171677169
    Lagerendring og statistiske avvik114 248125 2297 09232 67222 67157 06628 042
    Bruttoinvestering i alt1 238 3351 325 407296 844324 116320 565356 630339 142
    Innenlandsk sluttanvendelse4 091 9194 374 2601 046 2631 061 0791 078 0571 124 1461 127 364
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 781 7624 021 467986 306979 7951 002 6281 008 5801 031 624
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 279 1981 386 231327 177331 610341 332348 167364 731
    Eksport i alt3 165 7662 419 612702 332677 410642 684521 483575 793
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)626 475662 090163 087167 184168 216159 625168 896
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2 014 3991 194 085402 483372 480334 950220 789260 871
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 4197 0781 9511 1291 8193 0431 087
    ¬ Tjenester (eksport)513 473556 359134 811136 617137 699138 026144 939
    Samlet sluttanvendelse7 257 6846 793 8721 748 5951 738 4891 720 7421 645 6291 703 157
    Import i alt1 549 4951 665 233413 989412 939427 847409 341417 381
    ¬ Tradisjonelle varer (import)975 008993 279256 728252 036256 281241 415245 570
    ¬ Råolje og naturgass (import)22 98426 5157 0046 7746 0447 2436 801
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)27 33729 7847 2895 37512 4717 5314 407
    ¬ Tjenester (import)524 166615 655142 968148 754153 051153 152160 603
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi5 708 1905 128 6391 334 6061 325 5501 292 8941 236 2881 285 776
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 646 3283 857 472929 366947 546960 009970 807984 210
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 2 061 8621 271 167405 240378 004332 886265 480301 566
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 221 4783 400 238822 070836 381847 113855 773866 538
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 436 2922 556 091623 032633 498639 860642 649645 754
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)290 250320 09878 29978 50981 38082 54479 551
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)538 952492 524129 965133 164126 144115 671119 071
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 607 0891 743 468414 767421 825432 337444 435447 132
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)785 187844 147199 039202 883207 252213 124220 784
    Produktavgifter og -subsidier424 850457 234107 296111 165112 896115 034117 672
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    202220234. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,74,1-4,80,7-0,10,7
    ¬ Konsum i husholdninger5,9-0,94,3-5,00,8-0,20,7
    ¬¬ Varekonsum-3,8-5,18,6-10,40,8-1,12,0
    ¬¬ Tjenestekonsum10,22,10,40,00,60,80,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet265,114,30,62,42,41,21,0
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge199,412,1-0,72,41,45,210,2
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner11,91,30,3-1,10,31,10,9
    Konsum i offentlig forvaltning1,13,61,00,81,11,21,0
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,73,21,5-0,30,71,11,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,52,91,5-0,40,61,01,3
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,05,12,10,91,62,10,5
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,54,10,51,81,41,30,8
    Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,30,6-0,90,40,11,8
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-7,110,52,9-2,06,77,77,8
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25,9-44,2267,5-77,9-29,4161,0106,7
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,6-0,8-1,81,4-0,6-2,1-0,8
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)17,14,9-1,96,11,4-1,7-3,0
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)146,817,123,2-13,610,811,524,9
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)26,61,9-3,54,12,7-2,0-6,1
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)15,216,31,810,0-2,80,012,2
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-13,67,70,613,0-1,1-2,5-5,2
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,4-15,60,2-4,3-9,1-4,3-5,6
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,32,8-3,4-1,93,1-1,37,5
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander74,98,3-12,131,3-8,5-3,6-6,2
    Lagerendring og statistiske avvik37,8-16,8-13,961,5-16,8-43,6-59,7
    Bruttoinvestering i alt8,0-1,6-1,04,8-2,0-5,1-2,6
    Innenlandsk sluttanvendelse5,40,11,8-0,60,0-1,3-0,2
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,10,51,8-1,80,5-0,20,5
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,13,50,20,31,40,72,2
    Eksport i alt4,51,4-4,40,01,0-1,33,3
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,56,1-1,01,72,6-1,73,7
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)1,3-1,1-5,7-1,00,5-0,43,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-45,0-45,8-67,5-50,583,779,8-73,0
    ¬ Tjenester (eksport)25,13,1-2,11,2-0,2-3,73,8
    Samlet sluttanvendelse5,10,6-0,3-0,40,3-1,31,0
    Import i alt12,50,71,8-2,52,5-4,0-0,7
    ¬ Tradisjonelle varer (import)3,4-3,71,6-4,71,3-3,9-2,6
    ¬ Råolje og naturgass (import)-26,314,030,3-2,2-17,123,1-3,3
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-34,1-2,921,0-31,7137,1-38,3-42,1
    ¬ Tjenester (import)41,28,10,62,50,7-2,24,2
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,00,5-1,00,3-0,3-0,41,5
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3,70,70,40,20,00,10,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 0,6-0,1-5,50,8-1,6-2,46,2
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,01,00,40,20,30,10,1
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,40,80,50,20,30,2-0,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,50,2-0,20,20,00,4-0,1
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,7-0,5-0,51,30,50,2-1,8
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)6,21,20,9-0,10,30,20,4
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,50,30,20,20,00,6
    Produktavgifter og -subsidier1,9-1,30,30,3-1,8-0,10,8
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

18. mars 2024

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv. år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Ikke relevant

Kontakt