Nasjonalregnskap

Oppdatert: 12. september 2023

Neste oppdatering: 9. oktober 2023

Volumvekst i BNP for Fastlands-Norge, sesongjustert
Volumvekst i BNP for Fastlands-Norge, sesongjustert
Juli 2023
0,2
%
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.1
202120222. kvartal 2023Mai 2023Juni 2023Juli 2023
Bruttonasjonalprodukt3,93,30,00,30,10,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge4,23,80,00,50,10,2
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,9-1,10,7-1,30,21,2
Innenlandsk sluttanvendelse2,64,40,21,8-2,00,7
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner4,46,90,61,4-0,50,9
Konsum i offentlig forvaltning5,00,10,60,30,50,5
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,84,30,21,50,7-7,3
Eksport i alt5,85,91,4-0,63,1-1,3
Import i alt1,79,21,73,8-2,8-0,2
Sysselsatte personer1,23,90,1
Utførte timeverk2,43,90,2
1Tall fra og med 2021 er foreløpige.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    Desember 2022Januar 2023Februar 2023Mars 2023April 2023Mai 2023Juni 2023Juli 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-11,22,11,4-1,71,4-0,50,9
    ¬ Konsum i husholdninger6,7-11,82,31,5-1,91,5-0,51,0
    ¬¬ Varekonsum12,9-23,55,13,1-3,52,5-1,40,2
    ¬¬ Tjenestekonsum0,4-0,1-0,1-0,1-0,10,10,00,6
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,81,61,41,3-2,91,30,17,2
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge0,5-2,11,5-2,0-1,4-5,8-2,9-0,8
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner-1,60,3-0,3-0,20,20,50,0-0,1
    Konsum i offentlig forvaltning0,10,20,20,10,50,30,50,5
    ¬ Konsum i statsforvaltningen0,3-0,60,1-0,20,40,10,50,6
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,3-0,70,1-0,30,40,00,50,7
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,10,10,10,30,30,30,40,3
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,01,00,30,40,50,50,40,4
    Bruttoinvestering i fast realkapital0,5-0,9-2,42,9-2,11,50,7-7,3
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,8-4,7-6,36,07,50,3-5,2-9,4
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)............762,4-84,6
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,4-1,60,11,7-3,31,30,9-5,9
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,7-1,40,52,0-2,9-3,36,4-8,9
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)1,7-0,51,13,4-2,4-3,39,9-10,3
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,0-17,1-8,94,3-5,33,7-3,5-13,2
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,0-3,71,72,5-2,1-1,47,0-12,8
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,610,4-1,00,9-2,92,4-0,214,3
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)0,36,71,88,4-2,7-15,533,6-18,8
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)1,5-3,3-0,8-0,9-4,0-3,5-1,7-5,4
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,6-2,3-1,10,7-4,415,2-13,13,5
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,48,80,91,4-8,0-0,57,3-4,1
    Lagerendring og statistiske avvik....7,2-45,262,020,0-46,786,6
    Bruttoinvestering i alt-12,820,6-1,2-3,93,13,8-6,20,5
    Innenlandsk sluttanvendelse-0,8-0,30,6-0,50,21,8-2,00,7
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,4-6,01,11,1-1,51,10,1-0,8
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning0,2-0,30,00,2-0,42,8-2,11,0
    Eksport i alt1,9-0,60,54,5-2,1-0,63,1-1,3
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,8-3,22,112,1-7,02,61,3-0,8
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2,30,7-2,63,23,1-3,58,3-1,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-14,345,429,120,321,01,8-4,1-62,4
    ¬ Tjenester (eksport)0,70,61,4-1,8-1,5-1,50,5-0,8
    Samlet sluttanvendelse-0,1-0,40,60,8-0,41,2-0,70,2
    Import i alt-1,1-1,62,71,6-0,53,8-2,8-0,2
    ¬ Tradisjonelle varer (import)-1,8-5,94,92,1-1,83,4-3,80,0
    ¬ Råolje og naturgass (import)-25,840,236,5-37,035,6-55,841,6-7,0
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-16,8115,6-46,0-4,253,8153,3-23,4-46,1
    ¬ Tjenester (import)1,12,60,42,5-0,41,00,12,7
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,30,1-0,10,5-0,40,30,10,3
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 0,20,0-0,20,4-0,50,50,10,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 0,80,40,61,40,5-1,30,21,2
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,20,1-0,20,4-0,40,50,10,4
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,0-0,30,5-0,70,70,30,3
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,10,70,3-1,1-0,41,9-0,91,5
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,80,4-1,51,5-0,7-1,42,2-0,9
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,2-0,1-0,10,5-0,80,90,10,4
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,00,20,20,00,40,0-0,30,6
    Produktavgifter og -subsidier0,3-0,3-0,40,5-0,90,3-0,3-1,3
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
    Oktober 2022 - Desember 2022November 2022 - Januar 2023Desember 2022 - Februar 2023Januar 2023 - Mars 2023Februar 2023 - April 2023Mars 2023 - Mai 2023April 2023 - Juni 2023Mai 2023 - Juli 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner5,13,20,7-5,1-3,5-2,00,60,6
    ¬ Konsum i husholdninger5,43,50,9-5,3-3,6-2,10,70,7
    ¬¬ Varekonsum10,57,01,0-11,8-8,2-4,71,30,3
    ¬¬ Tjenestekonsum1,00,70,50,1-0,1-0,2-0,20,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet1,2-1,12,53,93,91,2-0,72,3
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge1,31,41,0-0,6-1,5-4,5-6,9-9,4
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,2-0,5-1,3-1,0-0,70,00,30,5
    Konsum i offentlig forvaltning1,10,60,40,30,60,70,91,1
    ¬ Konsum i statsforvaltningen1,50,50,0-0,6-0,20,00,50,8
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,50,5-0,1-0,7-0,3-0,10,50,8
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,41,00,50,30,40,70,81,0
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,70,60,81,31,41,41,41,4
    Bruttoinvestering i fast realkapital0,9-0,2-0,7-1,2-1,70,00,2-1,0
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)5,42,8-2,2-6,4-3,04,87,60,2
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..........-86,4-36,5..
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)0,3-2,2-1,1-1,0-0,6-0,6-1,1-1,8
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,9-1,9-1,3-0,50,4-1,2-1,6-3,6
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)1,4-2,4-1,01,02,81,21,1-1,1
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)76,730,71,7-20,1-18,2-10,7-4,4-5,2
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-0,4-6,2-4,8-2,70,90,51,5-1,9
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,76,49,612,05,82,3-1,25,3
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)1,93,56,811,911,34,42,4-2,8
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-0,2-0,8-1,9-3,6-4,4-6,3-7,6-9,2
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-1,2-3,0-0,7-2,6-3,51,00,53,4
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-6,14,210,814,95,9-1,0-5,0-2,3
    Lagerendring og statistiske avvik-64,0-57,0-30,0138,8113,958,21,710,6
    Bruttoinvestering i alt-7,8-7,2-3,86,14,94,50,40,3
    Innenlandsk sluttanvendelse0,2-0,6-0,7-0,6-0,10,60,60,7
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,81,20,2-2,7-1,7-0,90,30,2
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning0,7-0,10,2-0,2-0,20,80,91,5
    Eksport i alt-0,2-0,50,52,42,92,91,51,0
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)0,40,00,34,76,38,03,12,1
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)-0,9-1,80,00,71,72,54,74,4
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-37,8-32,5-18,659,089,779,546,4-6,0
    ¬ Tjenester (eksport)-0,20,31,21,50,3-2,1-3,0-2,9
    Samlet sluttanvendelse0,1-0,6-0,40,20,71,20,90,8
    Import i alt0,5-1,3-1,2-0,12,13,83,02,0
    ¬ Tradisjonelle varer (import)1,4-1,3-3,2-3,00,83,12,00,2
    ¬ Råolje og naturgass (import)5,63,314,827,326,8-17,4-25,2-43,3
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-33,4-37,04,38,9-8,466,0111,6137,0
    ¬ Tjenester (import)0,30,42,04,04,03,72,12,6
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 -0,1-0,3-0,10,30,20,30,10,3
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,50,30,10,20,00,10,00,4
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 -4,8-5,1-2,31,42,31,80,80,0
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,50,30,20,20,00,20,10,6
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,40,20,2-0,10,00,10,7
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,4-0,10,00,1-0,1-0,3-0,11,1
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,80,10,50,6-0,3-0,3-0,4-0,2
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,90,50,20,1-0,10,20,20,8
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,10,10,30,50,50,40,3
    Produktavgifter og -subsidier0,50,20,0-0,2-0,5-0,4-0,7-0,8
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
    3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
    202120222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 616 8591 806 351453 822441 085499 197457 203481 587
    ¬ Konsum i husholdninger1 527 9161 703 792428 135417 568471 052428 939454 812
    ¬¬ Varekonsum808 283827 842205 546197 860239 895193 149211 665
    ¬¬ Tjenestekonsum706 120809 945203 375203 883208 386216 066214 968
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 158118 61432 81940 09430 65128 86442 042
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 644-52 609-13 606-24 269-7 880-9 140-13 863
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner88 943102 55925 68723 51728 14528 26426 774
    Konsum i offentlig forvaltning972 1851 037 179265 525256 905263 747263 963281 002
    ¬ Konsum i statsforvaltningen483 031521 361132 480128 314135 861133 752141 062
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt425 242456 718115 768112 491118 660117 268123 125
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar57 78964 64316 71115 82317 20016 48417 937
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen489 153515 819133 045128 591127 886130 211139 941
    Bruttoinvestering i fast realkapital977 2401 095 480271 434273 401306 005266 578289 255
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 939176 04144 04843 93147 45244 18151 600
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-412756-51-52-6281 162951
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)800 712918 683227 437229 521259 181221 235236 704
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)364 005448 800112 575114 199121 238116 633124 511
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1328 9292 4971 5213 1972 5962 827
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)230 624307 17477 11779 55679 42179 21982 164
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)48 08058 15414 21414 06518 21415 98817 121
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)79 17074 54418 74719 05620 40718 83022 401
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)218 634232 06658 00357 24359 21756 41952 545
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)218 073237 81756 85858 08078 72648 18359 647
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1653128071929889
    Lagerendring og statistiske avvik100 65152 215-8 87512 2407 05857 0023 829
    Bruttoinvestering i alt1 078 0561 148 007262 638285 711313 156323 678293 173
    Innenlandsk sluttanvendelse3 667 0993 991 537981 985983 7021 076 0991 044 8431 055 762
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 389 7563 762 213946 784927 5111 022 125942 401999 293
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 190 2571 274 996322 383314 985342 473312 146340 649
    Eksport i alt1 757 8203 100 601701 889958 824739 215623 430553 248
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)486 185625 969149 708163 819168 618165 488163 289
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)890 5081 972 917427 480652 766441 119332 373258 111
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)19 3373 6016987645229861 250
    ¬ Tjenester (eksport)361 790498 114124 003141 475128 957124 583130 598
    Samlet sluttanvendelse5 424 9197 092 1381 683 8741 942 5261 815 3151 668 2731 609 010
    Import i alt1 213 2981 521 475374 136404 552414 198383 598419 145
    ¬ Tradisjonelle varer (import)820 196991 696241 087256 184274 272247 882255 129
    ¬ Råolje og naturgass (import)19 71220 3304 7355 6225 6047 4925 494
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 52722 2945 0755 3653 7384 3519 396
    ¬ Tjenester (import)336 864487 155123 239137 381130 584123 873149 126
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 4 211 6205 570 6641 309 7381 537 9741 401 1161 284 6761 189 865
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 288 4363 570 858880 882871 378950 996940 979927 800
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 923 1841 999 805428 856666 596450 121343 697262 065
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 859 0393 147 868773 640768 172835 299836 953815 004
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 122 3822 362 498570 179573 615637 563639 469601 562
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 321275 38868 75864 80576 28977 58178 036
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)412 282527 556113 939139 923145 753136 141107 461
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 466 7791 559 554387 482368 886415 521425 747416 065
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)736 657785 371203 461194 558197 736197 484213 443
    Produktavgifter og -subsidier429 397422 990107 242103 205115 697104 026112 796
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2020-priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2020-priser. Millioner kroner1
    202120222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 570 5471 678 656425 823411 938451 557402 982420 972
    ¬ Konsum i husholdninger1 484 9091 582 492401 851389 795425 936377 036397 170
    ¬¬ Varekonsum773 703745 782188 625177 273208 499165 526181 169
    ¬¬ Tjenestekonsum696 978772 249194 108196 359196 988195 002194 371
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 449111 11831 23237 36627 36724 47433 434
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 220-46 657-12 114-21 203-6 917-7 966-11 803
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 63896 16423 97222 14325 62125 94523 801
    Konsum i offentlig forvaltning950 044950 897237 135236 890240 887243 128243 968
    ¬ Konsum i statsforvaltningen473 666477 149119 211118 416121 722123 539122 403
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt418 699420 633105 175104 391107 421109 124108 022
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar54 96756 51514 03714 02414 30014 41514 381
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen476 378473 749117 924118 474119 165119 589121 565
    Bruttoinvestering i fast realkapital941 857982 511244 457243 367267 568230 169245 343
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 326164 84041 06741 55942 74038 71243 607
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-460738-15-9-6721 086740
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)765 991816 932203 405201 817225 501190 371200 996
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)353 301404 585102 106101 704106 998101 090106 511
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 0108 0612 2831 3792 7772 2072 353
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)224 072278 06070 11971 09270 63569 03970 839
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)46 68052 17712 88112 51615 92413 76814 453
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)76 53966 28816 82216 71717 66116 07718 867
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)205 137202 36750 76549 12150 45947 96343 992
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 554209 98050 53450 99168 04441 31750 493
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1612927666838577
    Lagerendring og statistiske avvik121 157127 74717 92425 53522 42966 21416 735
    Bruttoinvestering i alt1 063 1751 110 550262 456268 967290 081296 468262 155
    Innenlandsk sluttanvendelse3 583 7663 740 103925 414917 796982 524942 577927 094
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 286 5823 446 486866 363850 645917 945836 480865 935
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 157 5981 160 877287 669287 881308 931284 445294 461
    Eksport i alt1 179 7191 249 187303 088328 753322 931316 183320 534
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 579428 417100 419109 742114 880110 876107 542
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)379 606380 61690 17694 14999 56198 55996 373
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)20 3683 386615696433698991
    ¬ Tjenester (eksport)350 165436 768111 877124 166108 057106 050115 628
    Samlet sluttanvendelse4 763 4854 989 2891 228 5021 246 5481 305 4551 258 7611 247 629
    Import i alt1 166 9651 274 898321 267329 956333 289309 850334 300
    ¬ Tradisjonelle varer (import)779 268798 509196 668197 334214 543195 049196 240
    ¬ Råolje og naturgass (import)15 21810 3292 5862 8032 6733 6192 607
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 80721 3864 8595 0463 3603 6617 878
    ¬ Tjenester (import)335 672444 674117 154124 773112 714107 521127 575
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 596 5203 714 392907 235916 592972 166948 911913 329
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 194 8513 317 147812 850816 502869 009844 622814 577
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart401 670397 24594 385100 090103 156104 28998 751
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 775 8502 894 246705 675713 586756 236742 498709 506
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 047 3062 149 781519 632526 374567 856555 422520 297
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 407245 15160 60958 95363 09263 26560 010
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)342 760351 87277 35289 76293 90890 79075 976
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 461 1381 552 758381 671377 660410 855401 367384 311
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)728 544744 465186 043187 212188 380187 075189 208
    Produktavgifter og -subsidier419 002422 901107 175102 916112 773102 124105 072
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
    202120222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner4,46,911,83,03,93,5-1,1
    ¬ Konsum i husholdninger4,76,611,42,94,13,3-1,2
    ¬¬ Varekonsum5,8-3,6-3,4-8,2-0,1-3,4-4,0
    ¬¬ Tjenestekonsum3,810,817,08,24,15,50,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-8,0264,91 573,3233,272,161,57,1
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-5,3187,6418,3202,144,424,0-2,6
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,612,320,04,20,66,2-0,7
    Konsum i offentlig forvaltning5,00,10,3-1,70,03,02,9
    ¬ Konsum i statsforvaltningen5,30,71,2-0,70,54,92,7
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt5,60,51,0-1,00,25,32,7
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,92,83,12,02,81,82,5
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen4,7-0,6-0,7-2,6-0,61,23,1
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,84,34,55,42,61,30,4
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,1-6,5-7,0-7,7-6,4-1,96,2
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..........-24,2..
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,76,77,18,24,32,2-1,2
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,014,515,517,99,97,84,3
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-5,034,157,84,437,336,13,0
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)8,924,128,426,715,34,31,0
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)6,111,815,226,34,526,812,2
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-5,0-13,4-20,6-11,6-6,36,612,2
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,0-1,4-3,4-1,7-3,4-7,8-13,3
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,51,23,21,22,42,2-0,1
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,081,1174,323,310,826,61,9
    Lagerendring og statistiske avvik-10,55,4-22,514,8-16,27,0-6,6
    Bruttoinvestering i alt-2,04,52,16,30,92,6-0,1
    Innenlandsk sluttanvendelse2,64,45,82,72,03,10,2
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)4,04,97,32,82,93,10,0
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,20,30,8-1,20,52,92,4
    Eksport i alt5,85,97,88,92,57,45,8
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-0,3-4,33,92,17,37,1
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2,90,31,5-1,90,31,96,9
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)112,1-83,4-82,2-92,0-93,2-57,561,0
    ¬ Tjenester (eksport)7,524,733,235,811,514,43,4
    Samlet sluttanvendelse3,44,76,34,32,14,11,6
    Import i alt1,79,212,69,94,86,74,1
    ¬ Tradisjonelle varer (import)5,72,5-1,20,65,92,7-0,2
    ¬ Råolje og naturgass (import)-11,5-32,1-49,10,4-9,159,60,8
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-16,6-41,9-32,8-55,2-70,8-54,962,1
    ¬ Tjenester (import)-3,832,558,838,611,519,48,9
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,93,34,22,41,23,30,7
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 4,23,84,72,81,63,20,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 1,9-1,10,1-0,8-1,64,74,6
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,24,34,93,52,03,30,5
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,95,05,64,32,33,60,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,80,7-1,00,80,01,2-1,0
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,12,72,52,6-0,2-0,1-1,8
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)4,16,37,55,23,24,90,7
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)5,12,23,01,31,12,31,7
    Produktavgifter og -subsidier3,70,93,4-1,8-0,92,1-2,0
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
    202120222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,94,54,05,46,37,17,3
    ¬ Konsum i husholdninger2,94,64,25,36,47,37,5
    ¬¬ Varekonsum4,56,36,17,67,58,47,2
    ¬¬ Tjenestekonsum1,33,53,04,14,85,45,6
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,07,88,07,313,318,819,7
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,69,910,611,49,87,54,6
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,92,70,67,24,65,65,0
    Konsum i offentlig forvaltning2,36,66,48,66,22,12,9
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,07,16,59,37,42,33,7
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,66,95,89,17,21,43,6
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar5,18,811,310,58,68,64,8
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,76,06,38,04,81,92,0
    Bruttoinvestering i fast realkapital3,87,57,97,77,87,56,2
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,36,46,56,28,910,910,3
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-10,414,2256,2499,83,83,2-63,0
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,57,68,17,87,56,85,3
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)3,07,77,88,68,17,46,0
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,08,67,78,511,411,39,9
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,97,37,58,57,56,95,5
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,08,28,18,89,28,17,3
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,48,79,09,09,48,26,5
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)6,67,68,77,26,66,24,5
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,17,88,47,77,76,75,0
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,74,31,05,68,511,510,3
    Lagerendring og statistiske avvik-16,9-50,8..-39,5-47,627,4..
    Bruttoinvestering i alt1,41,9-1,64,06,010,111,8
    Innenlandsk sluttanvendelse2,34,33,05,86,26,77,3
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,15,85,67,06,65,65,6
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,86,86,78,56,52,83,2
    Eksport i alt49,066,680,894,318,1-17,1-25,5
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)13,229,134,830,519,07,31,8
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)134,6121,0167,3189,622,1-27,8-43,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-5,112,025,416,322,543,411,2
    ¬ Tjenester (eksport)3,310,411,410,69,35,01,9
    Samlet sluttanvendelse13,924,825,637,210,8-2,9-5,9
    Import i alt4,014,814,117,614,89,47,7
    ¬ Tradisjonelle varer (import)5,318,019,521,915,79,76,1
    ¬ Råolje og naturgass (import)29,552,045,248,740,37,415,1
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-0,85,06,85,911,518,914,2
    ¬ Tjenester (import)0,49,25,811,311,98,111,1
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 17,128,129,643,89,8-5,9-9,8
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,94,64,35,35,05,15,1
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 129,8119,0162,4179,924,1-27,7-41,6
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3,05,65,26,46,05,14,8
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,76,05,76,56,66,25,4
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,012,411,98,020,616,914,6
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)20,324,631,031,014,66,5-4,0
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,40,1-0,8-0,62,14,76,6
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,14,33,95,84,21,83,2
    Produktavgifter og -subsidier2,5-2,4-2,0-2,0-1,85,27,3
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
    202120222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 616 8591 806 351445 158455 902484 607463 958475 282
    ¬ Konsum i husholdninger1 527 9161 703 792419 926429 931458 323437 281448 565
    ¬¬ Varekonsum808 283827 842202 196206 349228 668201 022209 318
    ¬¬ Tjenestekonsum706 120809 945201 404204 650209 413213 207214 598
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 158118 61429 37032 76134 46437 41537 935
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 644-52 609-13 043-13 830-14 222-14 363-13 287
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner88 943102 55925 23125 97126 28426 67726 716
    Konsum i offentlig forvaltning972 1851 037 179257 291260 402264 892267 710272 174
    ¬ Konsum i statsforvaltningen483 031521 361128 958131 444134 491135 538137 325
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt425 242456 718112 836115 057117 806118 474120 040
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar57 78964 64316 12216 38716 68517 06417 286
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen489 153515 819128 333128 958130 401132 172134 849
    Bruttoinvestering i fast realkapital977 2401 095 480272 288275 836285 136284 158290 022
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 939176 04143 76143 03147 23445 70151 108
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-412756-75-57-6181 183924
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)800 712918 683228 602232 861238 520237 274237 989
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)364 005448 800112 119114 034117 794120 691123 985
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1328 9292 2351 7583 2092 6192 542
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)230 624307 17476 96478 85079 78979 75681 962
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)48 08058 15414 54615 01415 73617 17817 449
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)79 17074 54418 37418 41219 06021 13822 032
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)218 634232 06658 39957 50158 08856 81353 032
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)218 073237 81758 08361 32662 63859 77060 972
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1653127983839689
    Lagerendring og statistiske avvik100 65152 21523 37838 184-41 89214 1185 426
    Bruttoinvestering i alt1 078 0561 148 007295 745314 102243 327298 371295 536
    Innenlandsk sluttanvendelse3 667 0993 991 537998 1941 030 407992 8251 030 0391 042 992
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 389 7563 762 213931 050949 166988 019968 941985 445
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 190 2571 274 996315 374321 729327 530327 479333 146
    Eksport i alt1 757 8203 100 601752 106854 010731 821683 875613 704
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)486 185625 969152 971162 826163 364165 538168 175
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)890 5081 972 917474 916560 384435 448383 832314 024
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)19 3373 6016987645229861 250
    ¬ Tjenester (eksport)361 790498 114123 521130 037132 487133 520130 255
    Samlet sluttanvendelse5 424 9197 092 1381 750 3001 884 4171 724 6461 713 9141 656 696
    Import i alt1 213 2981 521 475372 455395 938401 119405 584417 744
    ¬ Tradisjonelle varer (import)820 196991 696242 884257 325259 818255 587258 247
    ¬ Råolje og naturgass (import)19 71220 3305 0205 2085 9847 5625 782
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 52722 2945 0755 3653 7384 3519 396
    ¬ Tjenester (import)336 864487 155119 475128 041131 579138 084144 318
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi4 211 6205 570 6641 377 8451 488 4791 323 5281 308 3301 238 952
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 288 4363 570 858885 555898 629911 433928 232937 703
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 923 1841 999 805492 290589 850412 095380 097301 249
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 859 0393 147 868780 192793 173803 172818 778826 052
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 122 3822 362 498585 023596 067603 523617 285621 483
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 321275 38868 22968 66573 99276 51079 201
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)412 282527 556131 542138 113128 361133 093123 529
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 466 7791 559 554385 252389 288401 170407 682418 754
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)736 657785 371195 169197 106199 648201 493204 568
    Produktavgifter og -subsidier429 397422 990105 363105 456108 261109 455111 651
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
    202120222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 570 5471 678 656418 547419 514438 080414 426416 780
    ¬ Konsum i husholdninger1 484 9091 582 492394 623395 231413 750390 347392 649
    ¬¬ Varekonsum773 703745 782184 510182 910199 567175 310178 034
    ¬¬ Tjenestekonsum696 978772 249193 366194 128195 892195 930195 326
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet30 449111 11828 42830 34530 64031 44330 660
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-16 220-46 657-11 680-12 152-12 349-12 336-11 371
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 63896 16423 92324 28324 33024 07824 131
    Konsum i offentlig forvaltning950 044950 897237 142237 657240 607242 504244 040
    ¬ Konsum i statsforvaltningen473 666477 149118 970119 754121 858122 219122 228
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt418 699420 633104 877105 673107 581107 899107 788
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar54 96756 51514 09314 08114 27714 32014 440
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen476 378473 749118 172117 903118 749120 285121 812
    Bruttoinvestering i fast realkapital941 857982 511245 571245 507248 598245 873246 326
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 326164 84041 04140 27842 78240 09443 385
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-460738-31-17-6701 110722
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)765 991816 932204 561205 247206 486204 669202 219
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)353 301404 585101 599101 731103 707104 840105 944
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 0108 0612 0431 6022 7962 2122 093
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)224 072278 06069 89170 68570 96869 38870 558
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)46 68052 17713 20413 41013 53014 93714 766
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)76 53966 28816 46016 03416 41218 30318 527
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)205 137202 36751 18549 54549 54647 96144 474
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 554209 98051 77753 97153 23351 86851 801
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander1612927876728379
    Lagerendring og statistiske avvik121 157127 74730 98535 48214 14836 38833 561
    Bruttoinvestering i alt1 063 1751 110 550276 633281 065262 818282 344279 966
    Innenlandsk sluttanvendelse3 583 7663 740 103932 322938 236941 505939 274940 786
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 286 5823 446 486860 250862 417885 173861 599863 039
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 157 5981 160 877288 919291 628293 840294 372295 841
    Eksport i alt1 179 7191 249 187306 893321 114318 255322 517326 957
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 579428 417104 559109 566108 952110 107112 906
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)379 606380 61693 23197 23295 88596 271100 841
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)20 3683 386615696433698991
    ¬ Tjenester (eksport)350 165436 768108 487113 620112 984115 441112 219
    Samlet sluttanvendelse4 763 4854 989 2891 239 2151 259 3501 259 7601 261 7911 267 744
    Import i alt1 166 9651 274 898315 909324 592325 801324 697330 314
    ¬ Tradisjonelle varer (import)779 268798 509196 408201 254203 941197 387197 944
    ¬ Råolje og naturgass (import)15 21810 3292 7852 5402 8733 7272 697
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)36 80721 3864 8595 0463 3603 6617 878
    ¬ Tjenester (import)335 672444 674111 857115 752115 628119 922121 794
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 596 5203 714 392923 306934 758933 959937 094937 430
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 194 8513 317 147826 106829 960834 364836 028835 677
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 401 670397 24597 200104 79899 594101 066101 753
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 775 8502 894 246719 911724 905728 394730 005730 480
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 047 3062 149 781534 192538 047540 558541 709541 567
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)243 407245 15161 37361 83361 49661 64461 496
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)342 760351 87287 44987 49386 89387 35386 969
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 461 1381 552 758385 370388 720392 169392 711393 102
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)728 544744 465185 719186 858187 836188 296188 914
    Produktavgifter og -subsidier419 002422 901106 194105 055105 970106 022105 197
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    202120222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner4,46,93,70,24,4-5,40,6
    ¬ Konsum i husholdninger4,76,63,70,24,7-5,70,6
    ¬¬ Varekonsum5,8-3,6-0,2-0,99,1-12,21,6
    ¬¬ Tjenestekonsum3,810,83,80,40,90,0-0,3
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-8,0264,948,46,71,02,6-2,5
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-5,3187,619,94,01,6-0,1-7,8
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,612,34,31,50,2-1,00,2
    Konsum i offentlig forvaltning5,00,10,70,21,20,80,6
    ¬ Konsum i statsforvaltningen5,30,72,00,71,80,30,0
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt5,60,52,30,81,80,3-0,1
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,92,80,2-0,11,40,30,8
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen4,7-0,6-0,6-0,20,71,31,3
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,84,31,10,01,3-1,10,2
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,1-6,50,5-1,96,2-6,38,2
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)............-35,0
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,76,72,00,30,6-0,9-1,2
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,014,54,00,11,91,11,1
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-5,034,126,2-21,674,5-20,9-5,4
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)8,924,15,11,10,4-2,21,7
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)6,111,89,41,60,910,4-1,1
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-5,0-13,4-5,7-2,62,411,51,2
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,0-1,4-1,7-3,20,0-3,2-7,3
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,51,21,84,2-1,4-2,6-0,1
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,081,117,6-1,8-5,214,8-4,3
    Lagerendring og statistiske avvik-10,55,4-5,714,5-60,1157,2-7,8
    Bruttoinvestering i alt-2,04,50,31,6-6,57,4-0,8
    Innenlandsk sluttanvendelse2,64,41,90,60,3-0,20,2
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)4,04,92,40,32,6-2,70,2
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,20,30,90,90,80,20,5
    Eksport i alt5,85,92,24,6-0,91,31,4
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-0,31,14,8-0,61,12,5
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2,90,3-1,14,3-1,40,44,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)112,1-83,4-62,513,0-37,861,341,9
    ¬ Tjenester (eksport)7,524,77,54,7-0,62,2-2,8
    Samlet sluttanvendelse3,44,72,01,60,00,20,5
    Import i alt1,79,24,42,70,4-0,31,7
    ¬ Tradisjonelle varer (import)5,72,51,62,51,3-3,20,3
    ¬ Råolje og naturgass (import)-11,5-32,120,3-8,813,129,7-27,6
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-16,6-41,9-40,23,8-33,49,0115,2
    ¬ Tjenester (import)-3,832,513,33,5-0,13,71,6
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,93,31,21,2-0,10,30,0
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 4,23,81,20,50,50,20,0
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 1,9-1,10,87,8-5,01,50,7
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,24,31,20,70,50,20,1
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,95,01,20,70,50,20,0
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,80,7-0,30,7-0,50,2-0,2
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,12,7-0,70,1-0,70,5-0,4
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)4,16,31,90,90,90,10,1
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)5,12,20,90,60,50,20,3
    Produktavgifter og -subsidier3,70,91,6-1,10,90,0-0,8
    1Tall fra og med 2021 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
    Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
    2. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 2023
    SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
    Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
    Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
    Bruttonasjonalprodukt (BNP)1,21,04,24,21,21,22,42,4-0,10,01,21,20,30,23,33,0
    BNP Fastlands-Norge1,21,04,74,70,50,42,82,80,50,61,61,60,20,23,22,9
    Husholdningenes konsum3,72,311,411,40,20,42,92,94,75,54,14,1-5,7-5,43,33,0
    Offentlig konsum0,70,40,30,30,20,2-1,7-1,71,21,20,00,00,80,53,02,3
    Bruttoinvestering i fast kapital1,10,34,54,50,00,25,45,41,31,32,62,6-1,1-0,11,31,7
    Eksport2,22,27,87,84,64,68,98,9-0,9-0,82,52,51,31,77,47,8
    Import4,43,312,612,62,73,19,99,90,41,84,84,8-0,30,36,77,8
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

9. oktober 2023

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv. år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Ikke relevant

Kontakt