Publisering av nasjonalregnskapet i 2024

Publisering av månedlig nasjonalregnskap for april og mai utsettes til publisering av 2. kvartal. Tilsvarende vil tall for juli og august frigis sammen med publisering av 3. kvartal.

Nasjonalregnskap

Oppdatert: 16. mai 2024

Neste oppdatering: 22. august 2024

Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
1. kvartal 2024
0,2
%
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.1
202220231. kvartal 2024Januar 2024Februar 2024Mars 2024
Bruttonasjonalprodukt3,00,50,20,1-1,00,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge3,70,70,20,6-0,3-0,2
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart0,6-0,10,2-1,6-3,53,0
Innenlandsk sluttanvendelse5,40,10,30,60,1-2,1
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,8-0,7-0,7-0,10,0
Konsum i offentlig forvaltning1,13,40,5-0,20,30,1
Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,0-7,3-4,90,5-4,8
Eksport i alt4,51,40,4-0,2-2,94,6
Import i alt12,50,71,01,2-0,6-1,2
Sysselsatte personer3,91,30,3
Utførte timeverk3,90,80,5
1Tall fra og med 2022 er foreløpige.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    August 2023September 2023Oktober 2023November 2023Desember 2023Januar 2024Februar 2024Mars 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-0,8-0,20,70,00,0-0,7-0,10,0
    ¬ Konsum i husholdninger-0,8-0,30,80,00,0-0,5-0,20,0
    ¬¬ Varekonsum-0,9-0,31,90,9-0,8-2,00,4-0,7
    ¬¬ Tjenestekonsum-0,5-0,10,2-0,10,30,4-0,80,8
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,1-0,20,2-5,06,50,02,20,6
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,72,35,1-0,27,8-4,72,63,9
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,00,6-0,20,0-0,1-2,51,5-0,3
    Konsum i offentlig forvaltning0,80,4-0,10,40,6-0,20,30,1
    ¬ Konsum i statsforvaltningen1,50,9-0,10,20,8-0,40,40,4
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,60,90,00,10,7-0,30,30,4
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,91,0-1,00,81,3-0,81,20,1
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,1-0,10,00,70,4-0,10,3-0,2
    Bruttoinvestering i fast realkapital1,4-2,42,6-0,4-1,8-4,90,5-4,8
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,3-2,910,8-2,03,0-9,0-0,2-0,5
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)10 765,6-71,6214,30,0-0,6-86,5-7,23,6
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-1,2-0,5-0,7-0,1-2,9-1,80,8-5,8
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-1,6-0,5-4,10,0-4,40,20,7-7,7
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-2,00,8-4,7-0,7-4,10,61,3-8,8
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4,10,68,2-0,32,2-8,9-0,1-0,8
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)5,1-0,7-7,8-3,4-5,74,10,3-9,0
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,7-0,99,1-1,80,9-7,01,4-3,5
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-29,610,0-4,412,4-3,0-4,35,4-13,6
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-0,6-3,6-2,71,8-5,3-0,7-0,9-4,7
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,0-0,78,6-0,30,7-6,50,9-1,3
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-1,5-4,9-1,8-0,8-0,812,78,7-19,0
    Lagerendring og statistiske avvik2,247,8-69,6124,615,699,7-1,4-20,8
    Bruttoinvestering i alt1,40,9-4,43,4-0,63,40,2-7,2
    Innenlandsk sluttanvendelse0,30,3-1,01,10,00,60,1-2,1
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,4-0,10,20,1-0,5-0,80,2-1,3
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning0,70,21,50,30,6-1,40,4-0,1
    Eksport i alt-2,9-3,36,00,61,3-0,2-2,94,6
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-5,45,92,12,1-3,62,7-2,48,5
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,1-8,010,1-0,54,2-2,0-5,85,4
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)65,4-89,7-28,3337,0-80,1248,1155,9-65,1
    ¬ Tjenester (eksport)0,90,62,60,11,80,01,10,6
    Samlet sluttanvendelse-0,8-0,91,30,90,40,3-0,90,1
    Import i alt-2,02,9-1,90,40,61,2-0,6-1,2
    ¬ Tradisjonelle varer (import)-2,84,2-4,41,21,40,11,2-2,3
    ¬ Råolje og naturgass (import)26,352,5-11,7-13,5-53,146,5-36,913,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-27,3-22,7-17,3-6,6-1,7128,1-53,023,8
    ¬ Tjenester (import)0,10,43,0-0,11,3-1,10,6-0,5
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -0,4-2,12,31,10,40,1-1,00,6
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 -0,50,30,4-0,1-0,30,6-0,3-0,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -0,1-10,39,65,22,4-1,6-3,53,0
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-0,60,40,4-0,2-0,20,7-0,20,0
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,80,50,4-0,5-0,40,9-0,3-0,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,3-1,41,5-0,40,3-0,2-0,53,7
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-2,11,60,7-2,1-1,62,10,0-2,5
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-0,50,60,10,0-0,20,7-0,3-0,1
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,20,10,40,50,30,10,00,2
    Produktavgifter og -subsidier0,2-0,20,40,4-0,40,0-0,5-1,1
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
    Juni 2023 - August 2023Juli 2023 - September 2023August 2023 - Oktober 2023September 2023 - November 2023Oktober 2023 - Desember 2023November 2023 - Januar 2024Desember 2023 - Februar 2024Januar 2024 - Mars 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-0,6-0,1-0,6-0,10,30,1-0,3-0,7
    ¬ Konsum i husholdninger-0,6-0,2-0,7-0,20,30,2-0,2-0,7
    ¬¬ Varekonsum-2,2-1,1-1,00,71,70,8-0,8-2,2
    ¬¬ Tjenestekonsum0,90,80,30,00,00,30,30,3
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,51,3-0,1-1,8-1,6-0,93,74,2
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge1,15,38,79,610,37,56,93,1
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,40,60,50,60,2-0,8-1,4-1,7
    Konsum i offentlig forvaltning1,21,01,00,91,00,80,80,5
    ¬ Konsum i statsforvaltningen1,11,01,61,51,30,80,70,5
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,90,91,51,51,40,70,60,5
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,12,31,91,40,91,01,31,2
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,41,00,50,40,60,90,90,5
    Bruttoinvestering i fast realkapital0,6-0,5-0,9-0,90,5-2,3-4,2-7,3
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)5,57,58,57,68,72,7-1,3-8,1
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)712,2161,8287,839,3106,6-12,7-46,0-87,0
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-1,5-2,8-4,2-3,2-2,5-3,3-4,2-5,2
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-0,4-3,1-5,3-6,6-6,4-5,7-5,4-4,8
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)2,1-2,6-5,6-7,0-6,6-6,1-5,3-4,5
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6,87,910,010,310,73,6-1,6-8,0
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)1,9-3,1-4,3-8,4-10,5-11,1-7,8-3,8
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-1,6-0,82,84,98,41,8-1,9-7,3
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)5,6-2,6-18,3-12,3-4,08,72,0-3,8
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-6,2-4,3-4,6-5,4-5,7-4,9-5,8-5,8
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,5-2,1-1,36,48,13,2-1,0-6,0
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,4-3,8-5,9-8,3-6,3-0,19,610,6
    Lagerendring og statistiske avvik-29,8-34,6-31,7-17,4-24,253,797,1145,4
    Bruttoinvestering i alt-2,7-4,4-3,8-2,2-1,41,42,51,8
    Innenlandsk sluttanvendelse-0,7-1,1-1,1-0,40,00,70,80,3
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,3-0,5-1,0-0,6-0,2-0,5-0,9-1,4
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning0,20,50,61,92,31,30,5-0,7
    Eksport i alt0,1-1,4-1,7-0,73,44,22,50,4
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,8-1,5-1,24,44,23,8-0,72,1
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2,0-0,9-2,6-3,23,65,23,7-1,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)127,279,80,9-74,0-73,0-48,171,9115,7
    ¬ Tjenester (eksport)-2,2-3,5-0,71,34,03,33,12,2
    Samlet sluttanvendelse-0,5-1,2-1,3-0,51,11,91,40,4
    Import i alt-1,5-3,6-3,7-1,2-0,30,90,91,0
    ¬ Tradisjonelle varer (import)-2,6-3,0-3,7-1,1-1,40,61,21,5
    ¬ Råolje og naturgass (import)-11,718,078,455,3-7,8-35,1-54,1-38,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)49,7-38,3-58,0-58,9-42,14,627,250,6
    ¬ Tjenester (import)-2,1-2,5-0,71,33,72,51,70,0
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 -0,1-0,5-0,6-0,31,62,21,50,2
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,10,1-0,10,20,30,30,10,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 -0,8-2,3-2,4-2,16,28,96,60,2
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,20,1-0,10,20,20,20,10,3
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,1-0,10,20,00,0-0,10,2
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,90,5-0,4-0,40,20,20,20,7
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,2-0,4-0,4-0,3-1,0-1,6-1,4-0,6
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,20,20,00,40,30,30,20,3
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,10,00,00,40,81,00,80,6
    Produktavgifter og -subsidier-1,0-0,1-0,10,30,50,3-0,2-0,9
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
    3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
    202220231. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 816 1301 922 925460 015484 375465 947512 588477 236
    ¬ Konsum i husholdninger1 712 0181 811 633431 327457 192441 001482 113448 888
    ¬¬ Varekonsum831 470833 448194 044211 765199 153228 486198 384
    ¬¬ Tjenestekonsum812 606880 728218 454217 826218 326226 122229 745
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 391162 90929 52843 86351 42238 09634 424
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-55 448-65 452-10 698-16 263-27 900-10 591-13 665
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner104 111111 29228 68727 18324 94630 47528 349
    Konsum i offentlig forvaltning1 037 4541 121 856266 645283 823278 958292 430289 547
    ¬ Konsum i statsforvaltningen520 806564 186134 233141 861138 212149 880145 939
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt457 233493 488117 750123 904120 825131 009127 392
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar63 57370 69716 48317 95717 38718 87118 547
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen516 648557 670132 412141 962140 746142 550143 608
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 123 8521 196 536275 364294 760295 506330 906267 738
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 961216 12145 44851 17756 37363 12355 778
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)18 71311 3621 3601 2092 7446 049774
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)928 178969 053228 556242 375236 388261 734211 186
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)451 013499 330120 992128 798126 500123 041111 136
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 1646 2901 2771 6341 4601 9191 606
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)314 825337 19384 26288 84687 31876 76675 197
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)58 49672 65816 75017 06816 47422 36616 982
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)72 52783 18918 70221 25021 24821 99017 351
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)235 422207 73657 31251 26549 95649 20346 321
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)241 744261 98850 25262 31159 93389 49153 729
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2352797368607777
    Lagerendring og statistiske avvik114 248129 72084 04120 3219 86415 49463 335
    Bruttoinvestering i alt1 238 3351 326 534359 479315 148305 430346 478331 150
    Innenlandsk sluttanvendelse4 091 9194 371 3151 086 1381 083 3461 050 3351 151 4961 097 933
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 781 7624 013 834955 2161 010 572981 2941 066 752977 969
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 279 1981 383 844316 897346 134338 892381 921343 276
    Eksport i alt3 165 7662 419 630643 488570 742564 350641 050557 864
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)626 475662 160166 902165 663156 118173 477170 456
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2 014 3991 194 085348 518264 620255 816325 131250 609
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 4197 0781 1291 8193 0431 0871 899
    ¬ Tjenester (eksport)513 473556 307126 939138 640149 373141 355134 900
    Samlet sluttanvendelse7 257 6846 790 9451 729 6261 654 0881 614 6851 792 5461 655 798
    Import i alt1 549 4951 664 444395 797430 337413 106425 205394 621
    ¬ Tradisjonelle varer (import)975 008993 279248 572255 129234 481255 097238 722
    ¬ Råolje og naturgass (import)22 98426 5217 4875 5336 8296 6724 249
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)27 33729 7845 37512 4717 5314 4076 844
    ¬ Tjenester (import)524 166614 861134 363157 204164 265159 029144 806
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 5 708 1905 126 5001 333 8291 223 7511 201 5791 367 3421 261 177
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 646 3283 855 396964 073947 109929 3461 014 868987 065
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 2 061 8621 271 104369 756276 642272 232352 473274 111
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 221 4783 398 162858 517832 837816 424890 384876 508
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 436 2922 554 045659 182617 671606 560670 631660 890
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)290 250319 66180 28079 20779 34380 83178 919
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)538 952491 190138 513110 270111 597130 809132 091
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 607 0891 743 194440 390428 194415 620458 990449 880
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)785 187844 118199 334215 166209 864219 753215 618
    Produktavgifter og -subsidier424 850457 234105 556114 272112 922124 484110 558
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner1
    202220231. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 727 4951 714 078416 772430 606416 030450 670412 354
    ¬ Konsum i husholdninger1 625 2871 610 625389 242405 322392 650423 412386 496
    ¬¬ Varekonsum781 498741 548176 011188 022176 845200 670173 905
    ¬¬ Tjenestekonsum780 832796 486198 215197 236198 697202 337197 300
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 245128 98024 53434 16540 88429 39826 939
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 288-56 388-9 517-14 102-23 776-8 993-11 648
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner102 208103 45327 52925 28523 38027 25925 859
    Konsum i offentlig forvaltning981 4601 014 586248 880251 877254 568259 260257 785
    ¬ Konsum i statsforvaltningen494 542509 518125 563126 165126 866130 924129 981
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt435 820447 790110 425110 962111 250115 152113 938
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar58 72261 72815 13815 20315 61615 77116 043
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen486 918505 067123 317125 712127 702128 336127 804
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 044 0121 043 918245 406257 412257 981283 119227 285
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)166 315183 86739 83643 44648 62951 95745 663
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)16 7649 3551 2509092 3504 846616
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)860 870850 696204 321213 058207 002226 316181 006
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)420 582437 442107 918112 951110 559106 01494 629
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7915 3741 1171 3981 2501 6101 324
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)294 708297 37275 54078 33076 82866 67464 534
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)54 32262 99014 84714 84814 25619 03914 260
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)66 76171 70516 41318 37618 22518 69114 510
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)217 072183 30651 39445 24443 84542 82440 129
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)223 217229 94845 01054 86352 59877 47846 247
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2262446560526763
    Lagerendring og statistiske avvik127 459110 38376 80216 8134 60012 16853 036
    Bruttoinvestering i alt1 171 6961 154 546322 274274 285262 634295 354280 384
    Innenlandsk sluttanvendelse3 880 6513 883 210987 925956 768933 2321 005 284950 523
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 569 8253 579 360869 973895 541877 600936 246851 146
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 204 6771 244 534293 890306 740307 166336 738304 033
    Eksport i alt1 944 5901 972 655490 281483 717484 953513 703509 740
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)481 077510 597125 646123 654124 688136 609132 413
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)994 142983 687254 718234 112231 261263 596263 740
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 0485 9868511 5642 8117601 638
    ¬ Tjenester (eksport)458 322472 385109 066124 387126 193112 739111 949
    Samlet sluttanvendelse5 825 2415 855 8651 478 2071 440 4851 418 1861 518 9871 460 263
    Import i alt1 371 3481 380 609333 927358 985343 947343 750325 183
    ¬ Tradisjonelle varer (import)843 366812 159205 697208 563194 162203 738194 239
    ¬ Råolje og naturgass (import)14 48316 5144 8653 3694 2294 0512 901
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)24 70724 0024 22610 0186 1783 5805 392
    ¬ Tjenester (import)488 793527 933119 139137 035139 378132 382122 651
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 4 453 8924 475 2561 144 2801 081 5001 074 2391 175 2371 135 080
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 439 6163 462 363878 861841 582839 446902 474859 078
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart1 014 2771 012 893265 419239 918234 793272 763276 002
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 002 1253 030 883773 805734 607735 305787 167757 580
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 244 8042 261 489583 224542 483543 426592 357563 776
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)247 933248 37464 26760 99159 07064 04561 957
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)419 389416 561110 13091 499103 154111 778105 494
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 577 4821 596 554408 827389 993381 201416 533396 325
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)757 322769 394190 581192 124191 879194 810193 803
    Produktavgifter og -subsidier437 490431 480105 056106 976104 141115 307101 498
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
    202220231. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,83,2-1,3-1,0-3,6-1,1
    ¬ Konsum i husholdninger5,9-0,93,0-1,3-1,0-3,8-0,7
    ¬¬ Varekonsum-3,8-5,1-3,3-4,4-3,9-8,3-1,2
    ¬¬ Tjenestekonsum10,22,05,80,61,10,7-0,5
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet265,113,957,68,07,35,29,8
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge199,412,134,53,97,419,822,4
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner11,91,26,1-0,7-0,90,2-6,1
    Konsum i offentlig forvaltning1,13,42,73,23,83,83,6
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,73,03,72,62,92,93,5
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,52,73,72,42,42,53,2
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,05,13,54,56,85,76,0
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,53,71,63,84,74,73,6
    Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,00,0-0,10,00,0-7,4
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-7,110,60,34,215,621,314,6
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25,9-44,2-80,4-71,049,5-15,9-50,7
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,6-1,22,60,1-3,5-3,5-11,4
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)17,14,07,27,13,4-1,5-12,3
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)146,812,213,4-6,936,315,918,6
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)26,60,93,36,21,2-7,3-14,6
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)15,216,029,311,68,915,8-4,0
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-13,67,49,18,97,44,6-11,6
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,4-15,6-7,9-16,9-16,7-20,9-21,9
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,33,05,33,7-4,16,62,8
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander74,98,225,32,12,84,4-2,6
    Lagerendring og statistiske avvik37,8-13,428,513,4-75,0-64,7-30,9
    Bruttoinvestering i alt8,0-1,55,60,7-5,0-7,0-13,0
    Innenlandsk sluttanvendelse5,40,13,80,4-0,9-2,8-3,8
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,10,32,90,3-0,2-1,6-2,2
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,13,33,13,32,44,43,5
    Eksport i alt4,51,44,93,2-4,62,84,0
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,56,17,713,00,14,85,4
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)1,3-1,10,8-2,4-6,43,53,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-45,0-45,8-48,2-34,7-46,9-55,892,4
    ¬ Tjenester (eksport)25,13,113,16,2-4,1-0,32,6
    Samlet sluttanvendelse5,10,54,21,3-2,2-1,0-1,2
    Import i alt12,50,77,74,7-3,0-5,6-2,6
    ¬ Tradisjonelle varer (import)3,4-3,72,90,5-7,2-10,1-5,6
    ¬ Råolje og naturgass (import)-26,314,073,9-14,825,5-7,1-40,4
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-34,1-2,9-50,0102,420,9-42,127,6
    ¬ Tjenester (import)41,28,020,68,61,94,22,9
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,00,53,20,3-2,00,4-0,8
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3,70,72,90,2-0,2-0,3-2,3
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 0,6-0,14,00,3-7,82,84,0
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,01,03,20,70,0-0,1-2,1
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,40,73,30,4-0,2-0,5-3,3
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,50,21,1-0,3-0,60,4-3,6
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,7-0,7-0,2-1,0-0,7-0,8-4,2
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)6,21,24,60,80,0-0,5-3,1
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,62,91,70,61,21,7
    Produktavgifter og -subsidier1,9-1,41,1-3,0-1,8-1,7-3,4
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
    202220231. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner5,16,77,47,86,45,54,9
    ¬ Konsum i husholdninger5,36,87,58,06,55,44,8
    ¬¬ Varekonsum6,45,68,27,34,23,53,5
    ¬¬ Tjenestekonsum4,16,35,66,46,76,35,7
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet9,015,918,319,814,913,36,2
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge10,35,37,75,14,75,64,4
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,95,65,45,15,16,95,2
    Konsum i offentlig forvaltning5,74,63,53,64,56,84,8
    ¬ Konsum i statsforvaltningen5,35,14,04,64,77,15,0
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt4,95,03,44,64,77,44,9
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar8,35,88,64,94,65,36,2
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen6,14,13,02,74,26,44,6
    Bruttoinvestering i fast realkapital7,66,58,06,95,65,65,0
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)6,410,510,810,610,39,77,1
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)11,68,84,720,3-2,86,515,3
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,85,77,56,24,74,74,3
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)7,26,48,16,95,55,64,8
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)7,88,610,19,48,07,06,1
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)6,86,17,76,65,15,44,5
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)7,77,18,77,86,56,25,6
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,66,89,27,46,05,14,9
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)8,54,56,74,93,33,33,5
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)8,35,27,25,84,44,34,1
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,19,612,010,89,46,98,6
    Lagerendring og statistiske avvik-10,431,122,7269,775,230,69,1
    Bruttoinvestering i alt5,78,710,511,56,37,45,9
    Innenlandsk sluttanvendelse5,46,87,47,85,86,35,1
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,95,96,36,35,45,64,6
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning6,24,74,14,04,46,24,7
    Eksport i alt62,8-24,7-13,2-22,4-40,0-17,9-16,6
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)30,2-0,48,0-0,1-6,0-2,8-3,1
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)102,6-40,1-24,0-37,8-59,2-30,9-30,6
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)3,414,432,91,912,426,1-12,6
    ¬ Tjenester (eksport)12,05,15,12,26,76,73,5
    Samlet sluttanvendelse24,6-6,9-1,2-4,8-16,9-3,4-3,1
    Import i alt13,06,710,28,23,85,82,4
    ¬ Tradisjonelle varer (import)15,65,811,27,00,25,81,7
    ¬ Råolje og naturgass (import)58,71,20,56,3-1,41,6-4,8
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)10,612,119,115,49,74,5-0,2
    ¬ Tjenester (import)7,28,68,310,69,66,54,7
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 28,2-10,6-4,1-8,5-22,3-6,0-4,7
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 6,05,05,75,24,74,74,7
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 103,3-38,3-23,0-36,7-57,1-28,0-28,7
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi7,34,55,54,74,03,84,3
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)8,54,16,64,92,92,13,7
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)17,19,914,810,215,70,62,0
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)28,5-8,26,6-4,5-21,5-11,4-0,4
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,97,25,36,79,97,05,4
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,75,82,34,27,29,66,4
    Produktavgifter og -subsidier-2,99,16,58,710,011,18,4
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
    202220231. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 816 1301 922 925467 524480 803483 150492 075490 223
    ¬ Konsum i husholdninger1 712 0181 811 633440 328453 555455 265463 448461 858
    ¬¬ Varekonsum831 470833 448203 579210 363206 919213 789208 956
    ¬¬ Tjenestekonsum812 606880 728213 626218 289223 606226 069228 964
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 391162 90938 53340 63241 38942 20543 355
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-55 448-65 452-15 411-15 729-16 649-18 615-19 417
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner104 111111 29227 19727 24827 88528 62728 365
    Konsum i offentlig forvaltning1 037 4541 121 856270 310276 063282 996292 198293 671
    ¬ Konsum i statsforvaltningen520 806564 186136 088138 682141 799147 307148 070
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt457 233493 488119 084121 342123 818128 958128 937
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar63 57370 69717 00417 34017 98118 35019 132
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen516 648557 670134 222137 381141 197144 891145 601
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 123 8521 196 536292 460298 671298 528306 657284 891
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 961216 12147 04451 41755 43362 20057 487
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)18 71311 3621 3741 1922 7436 055785
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)928 178969 053244 042246 062240 352238 402226 618
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)451 013499 330125 137128 720126 127119 431115 131
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 1646 2901 3511 4861 6141 8211 703
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)314 825337 19385 06088 50085 93677 78875 942
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)58 49672 65817 81417 57617 65319 61618 016
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)72 52783 18920 91221 15820 92520 20619 471
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)235 422207 73657 03952 34050 34948 04145 926
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)241 744261 98861 86665 00363 87570 93065 561
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2352796968727073
    Lagerendring og statistiske avvik114 248129 72041 14535 16259 323-2 13133 913
    Bruttoinvestering i alt1 238 3351 326 534333 674333 901357 923304 597318 876
    Innenlandsk sluttanvendelse4 091 9194 371 3151 071 5081 090 7661 124 0691 088 8701 102 771
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 781 7624 013 834981 8761 002 9281 006 4981 022 6761 010 512
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 279 1981 383 844332 176341 065346 871363 129359 231
    Eksport i alt3 165 7662 419 630655 361621 653523 668620 476586 372
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)626 475662 160164 503168 656160 271170 551172 874
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2 014 3991 194 085353 250313 676222 324303 723265 992
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 4197 0781 1291 8193 0431 0871 899
    ¬ Tjenester (eksport)513 473556 307136 480137 502138 030145 114145 607
    Samlet sluttanvendelse7 257 6846 790 9451 726 8691 712 4191 647 7381 709 3461 689 142
    Import i alt1 549 4951 664 444410 962427 687409 575418 723418 448
    ¬ Tradisjonelle varer (import)975 008993 279249 374255 623242 186248 623248 168
    ¬ Råolje og naturgass (import)22 98426 5217 1446 1257 0176 3793 918
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)27 33729 7845 37512 4717 5314 4076 844
    ¬ Tjenester (import)524 166614 861149 069153 468152 841159 313159 518
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi5 708 1905 126 5001 315 9081 284 7321 238 1631 290 6231 270 694
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 646 3283 855 396945 789959 306969 412983 299995 412
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 2 061 8621 271 104370 119325 426268 750307 324275 282
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 221 4783 398 162834 240846 301854 513866 010877 483
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 436 2922 554 045630 853638 940641 610645 786657 321
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)290 250319 66178 91781 30282 23379 14880 920
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)538 952491 190129 359124 808116 025120 521126 141
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 607 0891 743 194422 576432 830443 352446 117450 260
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)785 187844 118203 387207 361212 904220 224220 162
    Produktavgifter og -subsidier424 850457 234111 549113 005114 899117 289117 929
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    202220231. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,8-4,40,6-0,10,3-0,7
    ¬ Konsum i husholdninger5,9-0,9-4,60,7-0,20,3-0,7
    ¬¬ Varekonsum-3,8-5,1-9,70,6-1,11,7-2,2
    ¬¬ Tjenestekonsum10,22,0-0,20,60,80,00,3
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet265,113,93,91,61,3-1,64,2
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge199,412,12,90,65,310,33,1
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner11,91,2-0,10,20,60,2-1,7
    Konsum i offentlig forvaltning1,13,40,71,01,01,00,5
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,73,0-0,30,61,01,30,5
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,52,7-0,40,50,91,40,5
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,05,10,91,52,30,91,2
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,53,71,61,41,00,60,5
    Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,0-0,40,3-0,50,5-7,3
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-7,110,6-2,46,67,58,7-8,1
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25,9-44,2-78,0-29,1161,8106,6-87,0
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,6-1,22,1-0,7-2,8-2,5-5,2
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)17,14,07,31,2-2,6-6,6-4,5
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)146,812,2-10,68,17,910,7-8,0
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)26,60,94,82,6-3,1-10,5-3,8
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)15,216,014,9-3,7-0,88,4-7,3
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-13,67,413,1-1,1-2,6-4,0-3,8
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,4-15,6-4,5-8,7-4,3-5,7-5,8
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,33,0-1,13,0-2,18,1-6,0
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander74,98,226,8-4,7-3,8-6,310,6
    Lagerendring og statistiske avvik37,8-13,432,8-18,3-34,6-24,2145,4
    Bruttoinvestering i alt8,0-1,53,1-2,2-4,4-1,41,8
    Innenlandsk sluttanvendelse5,40,1-0,9-0,1-1,10,00,3
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,10,3-1,50,4-0,5-0,2-1,4
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,13,30,31,40,52,3-0,7
    Eksport i alt4,51,4-0,61,7-1,43,40,4
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,56,1-0,24,4-1,54,22,1
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)1,3-1,1-0,90,7-0,93,6-1,7
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-45,0-45,8-50,583,779,8-73,0115,7
    ¬ Tjenester (eksport)25,13,10,60,1-3,54,02,2
    Samlet sluttanvendelse5,10,5-0,80,5-1,21,10,4
    Import i alt12,50,7-3,52,6-3,6-0,31,0
    ¬ Tradisjonelle varer (import)3,4-3,7-6,41,4-3,0-1,41,5
    ¬ Råolje og naturgass (import)-26,314,09,4-21,718,0-7,8-38,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-34,1-2,9-31,7137,1-38,3-42,150,6
    ¬ Tjenester (import)41,28,02,50,9-2,53,70,0
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,00,50,1-0,2-0,51,60,2
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3,70,70,00,10,10,30,2
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 0,6-0,10,4-1,3-2,36,20,2
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,01,00,00,40,10,20,3
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,40,70,00,40,10,00,2
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,50,20,0-0,20,50,20,7
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,7-0,70,60,9-0,4-1,0-0,6
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)6,21,2-0,20,40,20,30,3
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,60,10,30,00,80,6
    Produktavgifter og -subsidier1,9-1,40,1-1,6-0,10,5-0,9
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 13. september 2022.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

22. august 2024

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv. år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Ikke relevant

Kontakt