Publisering av nasjonalregnskapet i 2024

Publisering av månedlig nasjonalregnskap for april og mai utsettes til publisering av 2. kvartal. Tilsvarende vil tall for juli og august frigis sammen med publisering av 3. kvartal.

Nasjonalregnskap

Oppdatert: 22. august 2024

Neste oppdatering: 21. november 2024

Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal
2. kvartal 2024
0,1
%
 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.1
202220232. kvartal 2024April 2024Mai 2024Juni 2024
Bruttonasjonalprodukt3,00,51,40,10,62,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge3,70,70,10,10,40,0
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart0,6-0,15,60,41,39,8
Innenlandsk sluttanvendelse5,40,1-0,10,20,11,4
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,81,51,20,71,0
Konsum i offentlig forvaltning1,13,40,70,00,40,4
Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,05,114,6-6,6-0,2
Eksport i alt4,51,45,63,10,71,5
Import i alt12,50,73,14,7-0,6-1,4
Sysselsatte personer3,91,30,0
Utførte timeverk3,90,8-0,1
1Tall fra og med 2022 er foreløpige.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    November 2023Desember 2023Januar 2024Februar 2024Mars 2024April 2024Mai 2024Juni 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,3-0,1-0,60,3-0,91,20,71,0
    ¬ Konsum i husholdninger0,3-0,1-0,50,2-0,91,30,71,1
    ¬¬ Varekonsum1,1-0,6-2,00,7-1,53,10,11,6
    ¬¬ Tjenestekonsum-0,10,40,3-0,40,2-0,60,90,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-3,04,20,41,7-0,7-0,92,2-1,6
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-2,78,5-6,51,66,4-7,90,2-11,3
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner-0,1-0,1-2,61,8-0,6-1,51,90,3
    Konsum i offentlig forvaltning0,40,6-0,60,30,30,00,40,4
    ¬ Konsum i statsforvaltningen0,20,7-0,60,50,5-0,20,70,4
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,10,7-0,50,50,6-0,40,90,4
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,81,3-1,11,10,30,8-0,10,9
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,70,5-0,50,20,00,30,00,3
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,3-1,6-4,90,5-6,014,6-6,6-0,2
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,43,0-8,9-2,0-0,410,71,9-2,9
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)0,0-0,6-86,5-7,1-7,4881,9-98,7..
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)0,2-2,7-2,01,1-7,312,9-6,31,0
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,4-4,10,31,0-9,718,6-8,81,3
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-0,2-3,60,71,8-11,524,5-10,52,8
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-0,13,61,10,00,83,81,6-0,9
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-3,3-5,44,91,2-13,631,4-13,61,6
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-1,11,4-7,81,4-2,82,7-1,40,6
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)14,5-1,9-6,95,3-12,221,3-6,09,8
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,0-5,3-0,5-1,2-5,04,4-4,1-2,5
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-0,20,6-7,41,4-1,2-0,20,60,0
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-0,4-0,112,93,6-11,032,8-20,6-3,6
    Lagerendring og statistiske avvik91,326,5107,6-5,212,0-73,6109,429,7
    Bruttoinvestering i alt2,90,24,2-0,4-3,2-1,2-1,12,9
    Innenlandsk sluttanvendelse1,10,20,80,1-1,30,20,11,4
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,3-0,5-0,90,5-2,03,3-1,00,8
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning0,30,6-1,90,50,00,00,40,3
    Eksport i alt0,71,1-1,7-2,73,53,10,71,5
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,0-4,9-2,0-1,9-1,95,60,0-0,3
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)-0,24,4-2,2-5,27,71,41,92,6
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)337,0-80,1250,0108,4-7,2-10,2-17,4103,4
    ¬ Tjenester (eksport)0,31,8-1,11,00,84,6-0,9-0,4
    Samlet sluttanvendelse1,00,5-0,1-0,80,31,20,31,4
    Import i alt0,41,0-0,5-0,7-0,64,7-0,6-1,4
    ¬ Tradisjonelle varer (import)1,51,8-2,11,1-0,24,10,6-2,3
    ¬ Råolje og naturgass (import)-12,8-52,645,8-32,333,130,1-14,2-4,8
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-6,6-1,793,6-58,31,0145,1-37,2-1,0
    ¬ Tjenester (import)-0,41,6-1,30,3-1,82,0-0,20,1
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 1,10,30,1-0,90,60,10,62,3
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 -0,1-0,20,5-0,2-0,20,10,40,0
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 5,52,3-1,3-3,13,10,41,39,8
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-0,2-0,20,6-0,20,00,10,30,0
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,5-0,40,8-0,3-0,30,20,3-0,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,40,4-0,3-0,53,7-2,91,90,6
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-2,1-1,72,40,0-2,10,5-0,1-0,5
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,0-0,20,5-0,4-0,40,70,2-0,1
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,30,20,10,7-0,40,30,4
    Produktavgifter og -subsidier0,4-0,5-0,3-0,3-1,10,10,8-0,6
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
    September 2023 - November 2023Oktober 2023 - Desember 2023November 2023 - Januar 2024Desember 2023 - Februar 2024Januar 2024 - Mars 2024Februar 2024 - April 2024Mars 2024 - Mai 2024April 2024 - Juni 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-0,20,50,50,1-0,7-0,40,11,5
    ¬ Konsum i husholdninger-0,20,60,60,2-0,6-0,30,11,6
    ¬¬ Varekonsum0,32,11,3-0,2-2,1-0,80,32,9
    ¬¬ Tjenestekonsum0,00,10,40,50,3-0,2-0,2-0,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,2-1,0-0,13,13,12,60,70,1
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,910,05,64,70,91,2-0,4-7,1
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,50,1-0,9-1,3-1,7-1,0-0,70,0
    Konsum i offentlig forvaltning1,01,00,80,60,30,30,40,7
    ¬ Konsum i statsforvaltningen1,51,40,70,60,50,70,80,9
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,51,50,70,60,50,60,70,9
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,40,90,91,10,81,21,11,6
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,40,60,80,60,10,00,10,4
    Bruttoinvestering i fast realkapital-0,60,8-2,0-4,1-7,6-2,9-0,65,1
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)7,47,92,0-2,2-9,2-4,02,710,0
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)39,2106,6-12,7-45,9-87,5-35,31,1170,2
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-2,9-2,0-2,7-3,8-5,4-2,1-1,53,5
    ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-6,0-5,6-4,8-4,6-4,9-1,1-0,94,9
    ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-6,3-5,6-4,9-4,2-4,50,60,58,2
    ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)11,112,38,97,23,73,74,25,0
    ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-7,7-9,7-10,1-6,7-3,92,51,79,1
    ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)5,08,82,5-1,5-7,3-4,5-3,30,5
    ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-10,8-2,011,22,5-4,7-2,2-0,812,0
    ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-5,1-5,4-4,6-5,6-5,9-5,3-4,6-3,1
    ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)6,07,82,7-1,5-6,6-4,3-2,8-0,1
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-6,5-4,11,99,311,014,76,76,0
    Lagerendring og statistiske avvik-9,7-26,547,996,5183,422,9-20,6-45,8
    Bruttoinvestering i alt-1,3-1,41,63,03,9-0,2-3,3-3,3
    Innenlandsk sluttanvendelse-0,20,10,91,10,9-0,1-0,8-0,1
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,50,1-0,2-0,6-1,5-0,5-0,21,7
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,92,21,10,2-1,0-0,5-0,10,5
    Eksport i alt-0,63,43,61,4-1,4-0,23,45,6
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)3,53,00,8-5,0-6,5-4,4-0,23,5
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)-2,84,56,04,3-0,50,14,76,9
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-74,0-73,0-48,051,4144,5111,351,521,3
    ¬ Tjenester (eksport)1,63,72,72,31,13,03,94,7
    Samlet sluttanvendelse-0,41,21,81,20,1-0,10,61,8
    Import i alt-1,0-0,30,40,0-0,40,41,63,1
    ¬ Tradisjonelle varer (import)-0,5-1,10,30,20,31,52,73,9
    ¬ Råolje og naturgass (import)55,3-6,1-33,8-52,6-32,1-12,330,221,6
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-58,9-42,1-3,89,414,6-8,38,826,5
    ¬ Tjenester (import)1,03,32,21,5-0,8-0,6-0,80,8
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 -0,21,72,21,60,3-0,30,31,4
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,30,30,20,00,1-0,10,00,1
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 -1,66,69,37,00,9-1,11,25,6
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,30,30,20,10,20,10,20,2
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,0-0,1-0,20,0-0,10,00,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,30,20,10,10,60,91,90,7
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,3-1,0-1,5-1,3-0,1-0,2-1,0-1,1
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,40,30,20,00,0-0,20,00,3
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,91,11,00,90,70,70,4
    Produktavgifter og -subsidier0,30,40,2-0,4-1,0-1,3-1,0-0,4
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
    3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
    202220232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 20242. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 816 1301 922 925484 375465 947512 588476 635510 205
    ¬ Konsum i husholdninger1 712 0181 811 633457 192441 001482 113448 321481 760
    ¬¬ Varekonsum831 470833 448211 765199 153228 486197 809219 795
    ¬¬ Tjenestekonsum812 606880 728217 826218 326226 122229 491234 019
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 391162 90943 86351 42238 09634 68445 910
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-55 448-65 452-16 263-27 900-10 591-13 663-17 964
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner104 111111 29227 18324 94630 47528 31428 445
    Konsum i offentlig forvaltning1 037 4541 121 856283 823278 958292 430287 710303 963
    ¬ Konsum i statsforvaltningen520 806564 186141 861138 212149 880145 211154 038
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt457 233493 488123 904120 825131 009126 852133 890
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar63 57370 69717 95717 38718 87118 35820 148
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen516 648557 670141 962140 746142 550142 499149 925
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 123 8521 196 536294 760295 506330 906266 271301 965
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 961216 12151 17756 37363 12354 99664 151
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)18 71311 3621 2092 7446 0497362 108
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)928 178969 053242 375236 388261 734210 539235 706
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)451 013499 330128 798126 500123 041110 977128 417
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 1646 2901 6341 4601 9191 8772 216
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)314 825337 19388 84687 31876 76674 79185 660
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)58 49672 65817 06816 47422 36617 00817 892
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)72 52783 18921 25021 24821 99017 30122 649
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)235 422207 73651 26549 95649 20346 35144 315
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)241 744261 98862 31159 93389 49153 21162 974
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2352796860777883
    Lagerendring og statistiske avvik114 248129 72020 3219 86415 49480 14528 217
    Bruttoinvestering i alt1 238 3351 326 534315 148305 430346 478346 493330 264
    Innenlandsk sluttanvendelse4 091 9194 371 3151 083 3461 050 3351 151 4961 110 8381 144 433
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 781 7624 013 8341 010 572981 2941 066 752974 8831 049 874
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 279 1981 383 844346 134338 892381 921340 921366 937
    Eksport i alt3 165 7662 419 630570 742564 350641 050540 519595 036
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)626 475662 160165 663156 118173 477147 807156 988
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2 014 3991 194 085264 620255 816325 131257 658286 879
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 4197 0781 8193 0431 0872 1422 714
    ¬ Tjenester (eksport)513 473556 307138 640149 373141 355132 912148 455
    Samlet sluttanvendelse7 257 6846 790 9451 654 0881 614 6851 792 5461 651 3571 739 468
    Import i alt1 549 4951 664 444430 337413 106425 205384 356443 372
    ¬ Tradisjonelle varer (import)975 008993 279255 129234 481255 097229 144269 119
    ¬ Råolje og naturgass (import)22 98426 5215 5336 8296 6724 5633 900
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)27 33729 78412 4717 5314 4075 0576 943
    ¬ Tjenester (import)524 166614 861157 204164 265159 029145 592163 410
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 5 708 1905 126 5001 223 7511 201 5791 367 3421 267 0011 296 096
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 646 3283 855 396947 109929 3461 014 868987 3741 005 637
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 2 061 8621 271 104276 642272 232352 473279 627290 459
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 221 4783 398 162832 837816 424890 384876 894883 722
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 436 2922 554 045617 671606 560670 631661 673653 221
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)290 250319 66179 20779 34380 83179 71581 401
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)538 952491 190110 270111 597130 809133 413107 417
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 607 0891 743 194428 194415 620458 990448 545464 403
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)785 187844 118215 166209 864219 753215 221230 501
    Produktavgifter og -subsidier424 850457 234114 272112 922124 484110 480121 915
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner1
    202220232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 20242. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 727 4951 714 078430 606416 030450 670411 991440 433
    ¬ Konsum i husholdninger1 625 2871 610 625405 322392 650423 412386 125414 485
    ¬¬ Varekonsum781 498741 548188 022176 845200 670173 377191 252
    ¬¬ Tjenestekonsum780 832796 486197 236198 697202 337197 252202 839
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 245128 98034 16540 88429 39827 14435 341
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 288-56 388-14 102-23 776-8 993-11 648-14 947
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner102 208103 45325 28523 38027 25925 86625 948
    Konsum i offentlig forvaltning981 4601 014 586251 877254 568259 260256 938259 285
    ¬ Konsum i statsforvaltningen494 542509 518126 165126 866130 924129 991130 870
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt435 820447 790110 962111 250115 152114 042114 816
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar58 72261 72815 20315 61615 77115 94916 054
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen486 918505 067125 712127 702128 336126 948128 415
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 044 0121 043 918257 412257 981283 119226 254251 161
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)166 315183 86743 44648 62951 95745 00350 894
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)16 7649 3559092 3504 8465941 658
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)860 870850 696213 058207 002226 316180 657198 609
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)420 582437 442112 951110 559106 01494 684107 805
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7915 3741 3981 2501 6101 5491 799
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)294 708297 37278 33076 82866 67464 28772 379
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)54 32262 99014 84814 25619 03914 32414 903
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)66 76171 70518 37618 22518 69114 52518 724
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)217 072183 30645 24443 84542 82440 12937 533
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)223 217229 94854 86352 59877 47845 84453 271
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2262446052676367
    Lagerendring og statistiske avvik127 459110 38316 8134 60012 16865 60422 969
    Bruttoinvestering i alt1 171 6961 154 546274 285262 634295 354291 922274 197
    Innenlandsk sluttanvendelse3 880 6513 883 210956 768933 2321 005 284960 851973 915
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 569 8253 579 360895 541877 600936 246849 586898 327
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 204 6771 244 534306 740307 166336 738302 782312 556
    Eksport i alt1 944 5901 972 655483 717484 953513 703490 924517 104
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)481 077510 597123 654124 688136 609114 817122 882
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)994 142983 687234 112231 261263 596264 554259 579
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 0485 9861 5642 8117601 8572 252
    ¬ Tjenester (eksport)458 322472 385124 387126 193112 739109 696132 391
    Samlet sluttanvendelse5 825 2415 855 8651 440 4851 418 1861 518 9871 451 7751 491 019
    Import i alt1 371 3481 380 609358 985343 947343 750317 678363 603
    ¬ Tradisjonelle varer (import)843 366812 159208 563194 162203 738188 697217 479
    ¬ Råolje og naturgass (import)14 48316 5143 3694 2294 0513 0862 714
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)24 70724 00210 0186 1783 5804 1045 190
    ¬ Tjenester (import)488 793527 933137 035139 378132 382121 792138 219
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 4 453 8924 475 2561 081 5001 074 2391 175 2371 134 0971 127 416
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 439 6163 462 363841 582839 446902 474857 954864 807
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart1 014 2771 012 893239 918234 793272 763276 143262 610
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 002 1253 030 883734 607735 305787 167756 813757 667
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 244 8042 261 489542 483543 426592 357562 342561 230
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)247 933248 37460 99159 07064 04561 96364 231
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)419 389416 56191 499103 154111 778106 13291 543
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 577 4821 596 554389 993381 201416 533394 247405 455
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)757 322769 394192 124191 879194 810194 471196 437
    Produktavgifter og -subsidier437 490431 480106 976104 141115 307101 141107 140
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
    202220232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 20242. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,8-1,3-1,0-3,6-1,12,3
    ¬ Konsum i husholdninger5,9-0,9-1,3-1,0-3,8-0,82,3
    ¬¬ Varekonsum-3,8-5,1-4,4-3,9-8,3-1,51,7
    ¬¬ Tjenestekonsum10,22,00,61,10,7-0,52,8
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet265,113,98,07,35,210,63,4
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge199,412,13,97,419,822,46,0
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner11,91,2-0,7-0,90,2-6,02,6
    Konsum i offentlig forvaltning1,13,43,23,83,83,22,9
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,73,02,62,92,93,53,7
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,52,72,42,42,53,33,5
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,05,14,56,85,75,45,6
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,53,73,84,74,72,92,2
    Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,0-0,10,00,0-7,8-2,4
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-7,110,64,215,621,313,017,1
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25,9-44,2-71,049,5-15,9-52,482,4
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,6-1,20,1-3,5-3,5-11,6-6,8
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)17,14,07,13,4-1,5-12,3-4,6
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)146,812,2-6,936,315,938,728,7
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)26,60,96,21,2-7,3-14,9-7,6
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)15,216,011,68,915,8-3,50,4
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-13,67,48,97,44,6-11,51,9
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,4-15,6-16,9-16,7-20,9-21,9-17,0
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,33,03,7-4,16,61,9-2,9
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander74,98,22,12,84,4-2,512,0
    Lagerendring og statistiske avvik37,8-13,413,4-75,0-64,7-14,636,6
    Bruttoinvestering i alt8,0-1,50,7-5,0-7,0-9,40,0
    Innenlandsk sluttanvendelse5,40,10,4-0,9-2,8-2,71,8
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,10,30,3-0,2-1,6-2,30,3
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,13,33,32,44,43,01,9
    Eksport i alt4,51,43,2-4,62,80,16,9
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,56,113,00,14,8-8,6-0,6
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)1,3-1,1-2,4-6,43,53,910,9
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-45,0-45,8-34,7-46,9-55,8118,144,0
    ¬ Tjenester (eksport)25,13,16,2-4,1-0,30,66,4
    Samlet sluttanvendelse5,10,51,3-2,2-1,0-1,83,5
    Import i alt12,50,74,7-3,0-5,6-4,91,3
    ¬ Tradisjonelle varer (import)3,4-3,70,5-7,2-10,1-8,34,3
    ¬ Råolje og naturgass (import)-26,314,0-14,825,5-7,1-36,6-19,4
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-34,1-2,9102,420,9-42,1-2,9-48,2
    ¬ Tjenester (import)41,28,08,61,94,22,20,9
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,00,50,3-2,00,4-0,94,2
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3,70,70,2-0,2-0,3-2,42,8
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 0,6-0,10,3-7,82,84,09,5
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,01,00,70,0-0,1-2,23,1
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,40,70,4-0,2-0,5-3,63,5
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,50,2-0,3-0,60,4-3,65,3
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,7-0,7-1,0-0,7-0,8-3,60,0
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)6,21,20,80,0-0,5-3,64,0
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,61,70,61,22,02,2
    Produktavgifter og -subsidier1,9-1,4-3,0-1,8-1,7-3,70,2
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
    202220232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 20242. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner5,16,77,86,45,54,83,0
    ¬ Konsum i husholdninger5,36,88,06,55,44,83,0
    ¬¬ Varekonsum6,45,67,34,23,53,52,0
    ¬¬ Tjenestekonsum4,16,36,46,76,35,64,5
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet9,015,919,814,913,36,21,2
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge10,35,35,14,75,64,44,2
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,95,65,15,16,95,02,0
    Konsum i offentlig forvaltning5,74,63,64,56,84,54,0
    ¬ Konsum i statsforvaltningen5,35,14,64,77,14,54,7
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt4,95,04,64,77,44,34,4
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar8,35,84,94,65,35,76,3
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen6,14,12,74,26,44,53,4
    Bruttoinvestering i fast realkapital7,66,56,95,65,64,95,0
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)6,410,510,610,39,77,17,0
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)11,68,820,3-2,86,513,8-4,4
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,85,76,24,74,74,24,3
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)7,26,46,95,55,64,54,5
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)7,88,69,48,07,06,05,3
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)6,86,16,65,15,44,34,3
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)7,77,17,86,56,25,24,4
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,66,87,46,05,14,54,6
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)8,54,54,93,33,33,64,2
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)8,35,25,84,44,34,04,1
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,19,610,89,46,98,68,9
    Lagerendring og statistiske avvik-10,431,1269,775,230,611,61,6
    Bruttoinvestering i alt5,78,711,56,37,46,44,8
    Innenlandsk sluttanvendelse5,46,87,85,86,35,23,8
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,95,96,35,45,64,53,6
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning6,24,74,04,46,24,44,0
    Eksport i alt62,8-24,7-22,4-40,0-17,9-16,1-2,5
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)30,2-0,4-0,1-6,0-2,8-3,1-4,6
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)102,6-40,1-37,8-59,2-30,9-28,8-2,2
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)3,414,41,912,426,1-13,03,6
    ¬ Tjenester (eksport)12,05,12,26,76,74,10,6
    Samlet sluttanvendelse24,6-6,9-4,8-16,9-3,4-2,81,6
    Import i alt13,06,78,23,85,82,11,7
    ¬ Tradisjonelle varer (import)15,65,87,00,25,80,51,2
    ¬ Råolje og naturgass (import)58,71,26,3-1,41,6-3,9-12,5
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)10,612,115,49,74,5-3,17,5
    ¬ Tjenester (import)7,28,610,69,66,56,03,1
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 28,2-10,6-8,5-22,3-6,0-4,21,6
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 6,05,05,24,74,74,93,3
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 103,3-38,3-36,7-57,1-28,0-27,3-4,1
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi7,34,54,74,03,84,42,9
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)8,54,14,92,92,14,12,2
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)17,19,910,215,70,63,0-2,4
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)28,5-8,2-4,5-21,5-11,4-0,1-2,6
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,97,26,79,97,05,64,3
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,75,84,27,29,65,84,8
    Produktavgifter og -subsidier-2,99,18,710,011,18,76,5
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
    202220232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 20242. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 816 1301 922 925480 033483 192492 132490 589500 911
    ¬ Konsum i husholdninger1 712 0181 811 633452 653455 253463 647462 386473 144
    ¬¬ Varekonsum831 470833 448209 404206 739214 255209 809217 455
    ¬¬ Tjenestekonsum812 606880 728218 372223 526225 881228 664231 076
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 391162 90940 69941 64542 22042 92142 566
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-55 448-65 452-15 822-16 656-18 709-19 008-17 953
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner104 111111 29227 38027 93928 48528 20327 767
    Konsum i offentlig forvaltning1 037 4541 121 856275 996283 107292 039291 909295 839
    ¬ Konsum i statsforvaltningen520 806564 186138 610141 775147 296147 449150 674
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt457 233493 488121 298123 783128 941128 492131 241
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar63 57370 69717 31217 99218 35518 95719 434
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen516 648557 670137 386141 332144 743144 460145 165
    Bruttoinvestering i fast realkapital1 123 8521 196 536297 381298 313307 070284 545304 824
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)176 961216 12151 16355 68661 97856 85164 136
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)18 71311 3621 1912 7436 0557492 089
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)928 178969 053245 028239 884239 038226 945238 599
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)451 013499 330127 843125 876119 951115 700127 334
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 1646 2901 4931 6131 8501 9372 077
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)314 825337 19387 77285 84278 09076 15384 420
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)58 49672 65817 57817 61119 64218 06418 415
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)72 52783 18921 00120 80920 36919 54622 421
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)235 422207 73651 87050 39748 25846 19144 972
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)241 744261 98865 31563 61170 82965 05466 293
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2352796772707482
    Lagerendring og statistiske avvik114 248129 72034 97860 682-78943 51329 268
    Bruttoinvestering i alt1 238 3351 326 534332 426359 067306 351328 132334 174
    Innenlandsk sluttanvendelse4 091 9194 371 3151 088 4551 125 3661 090 5221 110 6311 130 924
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 781 7624 013 8341 001 0571 006 1831 023 2091 009 4441 035 349
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 279 1981 383 844341 311346 718362 867356 963362 132
    Eksport i alt3 165 7662 419 630615 899519 028621 942584 760633 693
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)626 475662 160169 952159 831167 684154 903156 913
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)2 014 3991 194 085306 776218 171308 353283 767326 474
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 4197 0781 8193 0431 0872 1422 714
    ¬ Tjenester (eksport)513 473556 307137 351137 983144 818143 948147 591
    Samlet sluttanvendelse7 257 6846 790 9451 704 3541 644 3941 712 4641 695 3911 764 616
    Import i alt1 549 4951 664 444424 919410 537419 007412 516430 600
    ¬ Tradisjonelle varer (import)975 008993 279252 741242 737248 574244 316259 253
    ¬ Råolje og naturgass (import)22 98426 5216 2036 9076 3864 2474 955
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)27 33729 78412 4717 5314 4075 0576 943
    ¬ Tjenester (import)524 166614 861153 503153 362159 640158 895159 449
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi5 708 1905 126 5001 279 4351 233 8571 293 4581 282 8761 334 016
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 646 3283 855 396960 548969 721983 067993 879997 543
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 2 061 8621 271 104318 888264 136310 391288 997336 473
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi3 221 4783 398 162847 340854 938865 899876 013878 277
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2 436 2922 554 045640 002641 948645 720656 299655 919
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)290 250319 66181 51482 06679 02481 06281 496
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)538 952491 190125 605116 762120 596126 185119 486
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 607 0891 743 194432 883443 120446 100449 052454 937
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)785 187844 118207 339212 990220 179219 714222 358
    Produktavgifter og -subsidier424 850457 234113 207114 783117 168117 866119 266
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller
  • Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
    Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
    202220232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 20242. kvartal 2024
    Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner6,2-0,80,20,00,5-0,71,5
    ¬ Konsum i husholdninger5,9-0,90,2-0,10,6-0,61,6
    ¬¬ Varekonsum-3,8-5,1-0,4-0,82,1-2,12,9
    ¬¬ Tjenestekonsum10,22,00,60,70,10,3-0,1
    ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet265,113,92,31,4-1,03,10,1
    ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge199,412,12,45,210,00,9-7,1
    ¬ Konsum i ideelle organisasjoner11,91,20,20,60,1-1,70,0
    Konsum i offentlig forvaltning1,13,41,01,01,00,30,7
    ¬ Konsum i statsforvaltningen2,73,00,70,91,40,50,9
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,52,70,60,71,50,50,9
    ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,05,11,42,20,90,81,6
    ¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,53,71,21,00,60,10,4
    Bruttoinvestering i fast realkapital5,20,0-0,3-0,20,8-7,65,1
    ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-7,110,65,78,67,9-9,210,0
    ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)25,9-44,2-29,3162,1106,6-87,5170,2
    ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,6-1,2-1,3-2,6-2,0-5,43,5
    ¬¬Næringer (bruttoinvestering)17,14,00,0-2,2-5,6-4,58,2
    ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)146,812,210,37,512,33,75,0
    ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)26,60,91,1-2,6-9,7-3,99,1
    ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)15,216,0-3,6-0,98,8-7,30,5
    ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-13,67,4-2,2-2,5-2,0-4,712,0
    ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,4-15,6-9,7-3,4-5,4-5,9-3,1
    ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,33,03,9-2,87,8-6,6-0,1
    Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander74,98,2-8,9-1,6-4,111,06,0
    Lagerendring og statistiske avvik37,8-13,4-4,5-34,8-26,5183,4-45,8
    Bruttoinvestering i alt8,0-1,5-0,8-4,3-1,43,9-3,3
    Innenlandsk sluttanvendelse5,40,10,1-1,10,10,9-0,1
    Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,10,30,1-0,40,1-1,51,7
    Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,13,31,50,32,2-1,00,5
    Eksport i alt4,51,40,6-1,63,4-1,45,6
    ¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,56,13,2-2,83,0-6,53,5
    ¬ Råolje og naturgass (eksport)1,3-1,1-0,2-1,04,5-0,56,9
    ¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-45,0-45,883,779,8-73,0144,521,3
    ¬ Tjenester (eksport)25,13,1-1,0-2,83,71,14,7
    Samlet sluttanvendelse5,10,50,3-1,31,20,11,8
    Import i alt12,50,71,8-3,0-0,3-0,43,1
    ¬ Tradisjonelle varer (import)3,4-3,7-0,2-2,1-1,10,33,9
    ¬ Råolje og naturgass (import)-26,314,0-21,917,0-6,1-32,121,6
    ¬ Skip, plattformer og fly (import)-34,1-2,9137,1-38,3-42,114,626,5
    ¬ Tjenester (import)41,28,01,3-2,43,3-0,80,8
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3,00,5-0,2-0,71,70,31,4
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3,70,70,10,00,30,10,1
    Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 0,6-0,1-1,3-3,26,60,95,6
    Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,01,00,40,10,30,20,2
    ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,40,70,40,10,00,00,1
    ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,50,20,00,20,20,60,7
    ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,7-0,71,1-0,3-1,0-0,1-1,1
    ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)6,21,20,30,20,30,00,3
    ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,60,20,00,90,90,4
    Produktavgifter og -subsidier1,9-1,4-1,5-0,30,4-1,0-0,4
    1Tall fra og med 2022 er foreløpige
    2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
    3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 18. juni 2024.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

21. november 2024

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv. år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Ikke relevant

Kontakt