SSB analyse

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler, analyser og publikasjoner

2022

  1. Økt bruk av skatteparadis Artikkel 3. mai

    Siden 2014 har antallet konsern i Norge med tilhørighet til et skatteparadis økt med 78 prosent. I samme periode er det foretak i konsern med morselskap i Nederland som har stått for de største inntektene i Norge, med nesten 560 milliarder i samlede inntekter.

  2. Den grenseløse arbeidskraften Artikkel 28. april

    Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere utgjør også en viktig sysselsatt gruppe.

  3. Leietakere mindre fornøyd med livet Artikkel 11. mars

    Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.

  4. Store forskjeller i innvandreres livskvalitet Artikkel 1. mars

    Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.

  5. Dårligere levekår blant ikke-heterofile Artikkel 18. februar

    Ikke-heterofile har oftere dårlige levekår enn heterofile. Færre er i arbeid, økonomiske problemer er mer utbredt, og flere oppgir dårlige boforhold og dårlig helse. Andelen med levekårsproblemer varierer imidlertid mellom ulike grupper ikke-heterofile.

2021

  1. Når betingelsene er straffen Artikkel 20. desember

    Det mest utbredte alternativet til både bot og fengsel som straff er helt å slippe noen form for oppfølging eller kontroll. De fleste alternative reaksjoner erstatter milde straffer. Nyere alternativer som ungdomsstraff og narkotikaprogram erstatter i stedet relativt lange fengselsdommer.

  2. Sekularisering i Norge Artikkel 13. desember

    Andelen av befolkningen som er medlem av Den norske kirke har sunket fra 85 til 72 prosent mellom 1994 og 2016. Færre går til gudstjenester og blir døpt og konfirmert i Den norske kirke. I tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke øker medlemstallene.

  3. Endret spareadferd under pandemien Artikkel 7. oktober

    Norske husholdninger har økt sine oppsparte midler siden pandemien kom til Norge i 2020. Flere har også begynt å investere i aksjer og husholdningene har økt sin sparing i aksjer og aksjefond. Dette har skjedd til tross for at det har vært lite lønnsomt med sparing i form av innskudd og til tross for usikre økonomiske tider.

  4. Lengst pappaperm blant lærere, men langt fra en likedeling Artikkel 20. september

    Mødre tar mesteparten av foreldrepermisjonen, mens fedres lengde i stor grad følger fedrekvoten. Selvstendig næringsdrivende tar kortere og sjeldnere permisjon enn lønnstakere. Det er små forskjeller mellom foreldre i ulike yrkesgrupper, men fedre i undervisningsyrker tar lengst pappaperm.

  5. Offentlige tjenester reduserer ulikhet og fattigdom Artikkel 7. september

    Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Sammenliknet med andre europeiske land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom.

  6. Partivalg, inntekt, klasse Artikkel 16. august

    Både subjektiv klassetilhørighet og inntektsklasser er fremdeles relevant for å forklare de ulike partienes oppslutning ved stortingsvalg. Partienes velgere har ulike økonomiske ressurser, og det bidrar til en viss grad til å ordne dem etter en høyre-venstreakse i norsk politikk.

  7. Konsekvenser av korona: Ble innvandrerne hardere rammet? Artikkel 5. juli

    Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble gjennomført i mars, og tyder på at noen aspekter ved innvandrernes livssituasjon utviklet seg til det verre etter at de inngripende koronatiltakene ble innført. Det gjaldt særlig for innvandrere fra landgrupper som Asia og Afrika. Den største endringen var en betydelig økning av andelen som ga uttrykk for sterk bekymring. Det ble også flere i denne gruppa som opplevde økonomisk usikkerhet, og tryggheten for å få offentlig helsehjelp ble svekket.

  8. Større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer blant innvandrerelever Artikkel 29. juni

    Innvandrerelever har i snitt større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever fra den øvrige befolkningen. Disse forskjellene blir imidlertid noe mindre når vi inkluderer andre kjennetegn som alder ved innvandring, skolestørrelse, kjønn og foreldres utdanningsnivå.

2014

  1. Norge – et sekulært samfunn? Artikkel 25. februar

    I løpet av de siste 20 årene har andelen i den norske befolkningen som ikke er medlem i noen tros- eller livssynsforening, steget fra 8 til 14 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikken viser også at innvandringen til Norge bidrar til at det blir en forskyvning fra statskirken til annen tro og religion. Kirkestatistikken i SSB bekrefter at færre går til gudstjeneste, og færre barn blir døpt. Det religiøse Norge er i endring.

Utgaver

Eldre arkiv

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.