10087_om
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
10087_om
statistikk
2021-02-12T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,9 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge i 4. kvartal 2020

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
ÅrSum tre måneder, rullerendeMåned
20192020Juli 2020 - September 2020August 2020 - Oktober 2020September 2020 - November 2020Oktober 2020 - Desember 2020Desember 2020
1Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
2Tall fra og med 2019 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt0,9-0,84,52,91,30,61,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,3-2,55,03,72,31,91,0
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart-6,18,02,0-0,8-3,2-5,13,1
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,76,33,91,40,0-2,4
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-7,69,33,91,30,00,0
Konsum i offentlig forvaltning1,91,72,92,82,42,81,4
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,9-0,8-0,11,50,90,8
Eksport i alt0,5-0,94,43,41,81,85,0
Import i alt4,7-12,210,56,72,30,3-5,9
 
Sysselsatte personer1,6-1,30,0..0,7
Utførte timeverk1,8-2,23,5..1,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
Mai 2020Juni 2020Juli 2020August 2020September 2020Oktober 2020November 2020Desember 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner5,77,13,2-1,61,60,2-1,20,0
¬ Konsum i husholdninger6,07,13,3-1,81,70,1-1,20,0
¬¬ Varekonsum4,75,43,4-5,74,0-0,92,1-1,1
¬¬ Tjenestekonsum7,58,62,02,50,62,0-3,90,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet34,1162,6220,323,3-45,9-5,3-34,735,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-5,3-7,891,713,04,336,414,0-28,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-0,76,03,21,40,01,9-1,2-1,6
Konsum i offentlig forvaltning1,01,30,91,20,11,50,51,4
¬ Konsum i statsforvaltningen1,23,6-0,50,90,31,40,30,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,44,0-0,50,90,31,60,20,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,10,80,00,70,50,10,8-0,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,7-0,82,31,4-0,11,50,82,1
Bruttoinvestering i fast realkapital3,0-0,4-2,80,23,6-1,80,10,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-1,2-1,5-0,80,0-2,83,5-1,2-1,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..2 870,6-87,72 842,9-98,9990,0639,3-98,5
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,7-0,8-2,7-2,07,6-3,2-1,33,4
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,11,8-2,2-3,06,9-0,6-1,13,9
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)2,23,1-3,7-2,49,7-2,8-2,04,4
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-2,61,4-14,61,01,5-32,12,60,9
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,34,0-4,5-1,114,0-1,8-2,94,8
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)0,11,60,0-0,12,0-5,41,33,8
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)1,32,0-3,5-6,74,3-2,9-1,63,7
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)1,9-0,40,3-4,02,53,20,23,1
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,3-6,1-4,10,39,0-8,9-1,72,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-0,326,0333,2-43,1-30,2-33,8-27,1132,4
Lagerendring og statistiske avvik-17,585,0-15,7109,4-35,0-34,4107,5-60,4
Bruttoinvestering i alt1,54,9-4,210,7-3,5-5,89,3-9,1
Innenlandsk sluttanvendelse3,14,90,42,6-0,3-1,32,3-2,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,83,51,2-0,92,5-0,2-0,71,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,2-0,3-0,11,01,8-0,70,11,6
Eksport i alt-1,12,73,1-1,01,51,4-2,85,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-4,8-0,56,25,41,51,9-4,36,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)0,73,22,1-4,72,50,8-3,56,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)19,291,248,9-62,5-71,8-24,41,4477,7
¬ Tjenester (eksport)0,24,5-0,10,70,92,00,6-1,1
Samlet sluttanvendelse1,84,21,21,60,2-0,50,8-0,3
Import i alt1,010,51,63,1-1,50,62,6-5,9
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,913,14,50,5-1,81,36,4-7,6
¬ Råolje og naturgass (import)-32,425,6-34,971,8-8,932,1-35,5-10,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)161,08,6-55,693,718,4-26,4-8,2-28,6
¬ Tjenester (import)-1,03,56,50,1-2,90,6-2,02,0
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,12,51,11,10,7-0,80,21,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,63,11,11,00,71,2-0,61,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-0,30,10,91,50,7-9,74,53,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,43,00,61,50,51,2-0,81,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,02,60,91,60,61,6-1,31,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-1,4-1,00,55,8-1,92,01,30,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,20,43,1-1,80,93,0-4,75,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,83,80,41,80,91,1-0,70,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,64,2-0,11,40,40,30,71,2
Produktavgifter og -subsidier4,03,94,1-2,11,60,70,3-2,0

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
Mars 2020 - Mai 2020April 2020 - Juni 2020Mai 2020 - Juli 2020Juni 2020 - August 2020Juli 2020 - September 2020August 2020 - Oktober 2020September 2020 - November 2020Oktober 2020 - Desember 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-15,5-10,60,89,79,33,91,30,0
¬ Konsum i husholdninger-15,3-10,21,310,19,43,81,3-0,1
¬¬ Varekonsum0,36,110,410,15,90,41,20,7
¬¬ Tjenestekonsum-22,6-17,8-3,310,612,37,82,90,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-84,2-97,3-87,5-30,8458,077,0-32,7-44,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-79,7-89,4-78,8-33,696,487,574,143,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-19,0-17,9-8,73,68,06,12,80,9
Konsum i offentlig forvaltning-2,7-2,10,22,32,92,82,42,8
¬ Konsum i statsforvaltningen-3,4-2,21,03,63,02,51,82,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-3,9-2,61,04,03,22,61,92,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,31,00,91,21,21,31,31,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-2,0-2,1-0,51,02,93,12,93,2
Bruttoinvestering i fast realkapital-3,3-1,9-0,9-1,1-0,8-0,11,50,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-5,2-5,5-4,8-4,3-3,2-1,8-1,20,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..-90,7-70,2..665,5252,2-24,7-5,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-1,80,00,6-1,4-1,0-0,32,41,1
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,1-3,5-1,4-1,1-0,10,43,23,4
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-7,6-5,8-2,6-0,80,61,43,92,5
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-13,8-8,5-11,8-11,6-13,5-17,8-23,4-29,8
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-8,3-8,3-3,5-0,52,95,69,06,2
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-9,0-7,4-4,7-1,31,70,0-1,3-2,0
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-4,51,51,1-1,0-4,9-6,7-4,2-2,4
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,10,40,7-1,5-1,2-1,32,04,7
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,78,55,4-2,3-2,9-1,90,7-3,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-74,9-86,5-50,539,4229,0-13,0-52,7-54,2
Lagerendring og statistiske avvik-49,0-46,6-20,567,071,053,8-4,1-21,9
Bruttoinvestering i alt-9,9-8,3-3,14,55,24,70,8-2,2
Innenlandsk sluttanvendelse-10,6-7,8-0,56,16,33,91,40,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-8,9-5,80,64,85,02,61,91,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-1,5-0,11,21,41,71,82,01,5
Eksport i alt-7,0-7,3-3,81,14,43,41,81,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-6,2-7,8-6,40,78,411,36,93,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)-1,22,02,53,02,0-0,5-0,70,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)25,3-49,55,7-6,112,4-72,3-87,0-57,5
¬ Tjenester (eksport)-17,5-19,8-11,6-1,83,73,42,92,9
Samlet sluttanvendelse-9,6-7,6-1,54,65,83,71,50,6
Import i alt-19,1-17,1-5,97,710,56,72,30,3
¬ Tradisjonelle varer (import)-10,7-7,22,413,212,76,83,01,8
¬ Råolje og naturgass (import)-35,2-29,3-34,5-10,8-6,342,316,77,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)-5,92,327,216,02,111,16,6-16,9
¬ Tjenester (import)-32,8-35,0-22,2-3,87,63,7-1,1-2,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3-6,4-4,6-0,23,74,52,91,30,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi-8,1-5,9-0,34,45,03,72,31,9
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart41,71,80,50,92,0-0,8-3,2-5,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-8,1-6,2-0,83,94,73,72,32,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-8,4-6,9-1,73,34,64,02,62,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-5,7-6,2-5,0-0,82,55,13,83,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-2,0-1,70,82,42,81,91,01,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-10,6-8,4-1,84,25,44,42,82,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-7,2-4,01,75,84,93,11,71,8
Produktavgifter og -subsidier-7,9-4,42,97,57,23,22,20,7

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201920204. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 583 1941 485 976415 395375 177349 156369 152392 491
¬ Konsum i husholdninger1 497 6041 407 145392 007353 379330 171351 814371 782
¬¬ Varekonsum677 948718 502181 366153 150178 310185 420201 622
¬¬ Tjenestekonsum743 791673 198189 196186 136152 235165 016169 811
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet127 38530 00528 95721 7248545 2302 197
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 520-14 561-7 513-7 631-1 228-3 853-1 848
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 59078 83123 38821 79818 98517 33920 710
Konsum i offentlig forvaltning868 066909 640218 133223 138233 145224 019229 337
¬ Konsum i statsforvaltningen423 407449 304107 661109 556114 803110 614114 330
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt372 087395 25894 12296 690100 69197 538100 338
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar51 32154 04613 53912 86614 11113 07613 992
¬ Konsum i kommuneforvaltningen444 659460 336110 472113 582118 342113 404115 007
 
Bruttoinvestering i fast realkapital914 603906 908243 620220 607224 186223 994238 120
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 121179 74449 80544 52845 40243 67546 138
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 8155 4059922 0532521 5631 536
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)733 668721 759192 823174 026178 532178 755190 446
¬¬Næringer (bruttoinvestering)325 438312 94188 34175 79776 61975 95984 567
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 8712 6731 098791780542560
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)192 906187 00150 15047 30844 74344 47150 478
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58547 37315 86111 30311 25810 84313 969
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)77 07775 89521 23316 39419 83920 10319 559
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 763190 75348 03346 26947 44247 06649 976
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)213 467218 06556 44851 96054 47055 73155 904
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander39316811191162833
Lagerendring og statistiske avvik144 846126 01331 91862 6454 39922 27736 692
Bruttoinvestering i alt1 059 8421 033 089275 649283 344228 602246 299274 845
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 511 1023 428 705909 177881 658810 903839 469896 674
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 184 9273 117 375826 351772 341760 832771 926812 275
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 5321 127 705274 582275 098287 615279 750285 241
 
Eksport i alt1 296 2211 102 876344 054308 681236 066257 294300 834
¬ Tradisjonelle varer (eksport)432 332407 567113 063108 16295 85595 770107 780
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 694349 489131 239103 70458 44079 986107 359
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4748 6522 1913 7311 9792 063879
¬ Tjenester (eksport)387 721337 16897 56193 08479 79279 47584 816
 
Samlet sluttanvendelse4 807 3234 531 5811 253 2311 190 3401 046 9691 096 7641 197 508
 
Import i alt1 238 8351 122 965319 385294 716259 320275 643293 286
¬ Tradisjonelle varer (import)736 179747 170188 275181 492175 968187 241202 469
¬ Råolje og naturgass (import)24 97516 7307 2135 9353 2413 9133 641
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 57238 3897 3339 21310 24210 0628 872
¬ Tjenester (import)442 109320 675116 56498 07669 86974 42778 304
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 568 4883 408 616933 847895 624787 650821 121904 222
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi23 068 4073 042 306795 791784 369726 597736 687794 653
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3500 081366 310138 056111 25561 05284 434109 569
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 669 5082 643 254691 109690 014630 687634 692687 860
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 992 8551 945 022520 996519 352451 201461 760512 710
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)231 211234 51759 09262 85056 30455 02460 339
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 770326 38396 99090 01868 00079 21889 148
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 402 8741 384 122364 914366 484326 897327 518363 223
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)676 653698 232170 113170 662179 487172 933175 150
Produktavgifter og -subsidier398 899399 053104 68194 35495 910101 995106 794

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920204. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 548 0141 429 904404 452359 403333 915357 735378 851
¬ Konsum i husholdninger1 465 2621 356 914382 656338 299317 285341 306360 023
¬¬ Varekonsum668 007704 663178 373153 138175 274179 915196 335
¬¬ Tjenestekonsum724 766639 036184 552172 591142 455160 438163 552
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 75227 25027 04719 9507414 6361 924
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 264-14 036-7 316-7 380-1 185-3 682-1 789
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 75372 99121 79621 10416 63016 42918 828
Konsum i offentlig forvaltning841 508856 128211 636212 609209 895213 968219 656
¬ Konsum i statsforvaltningen411 130422 483103 657105 107103 130105 967108 278
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt361 203370 82490 87092 44290 28092 98395 119
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar49 92751 65912 78612 66512 85012 98413 159
¬ Konsum i kommuneforvaltningen430 378433 645107 979107 502106 765108 001111 378
 
Bruttoinvestering i fast realkapital891 426856 889235 410211 730210 183211 951223 025
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)172 306163 92947 42541 51440 56840 44041 407
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 6424 7509161 9031941 3671 286
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)716 478688 210187 068168 314169 421170 144180 331
¬¬Næringer (bruttoinvestering)318 274298 24385 71973 09672 53872 49680 112
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 7662 5191 060753728513524
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)189 001178 94948 76545 77342 48042 65748 038
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)50 29344 84315 37010 83010 57910 27313 161
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 21471 93320 52415 73918 75119 05318 389
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)190 300182 65946 68044 99545 38444 84947 431
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 904207 30954 66950 22351 49952 79952 788
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander37815110684142429
Lagerendring og statistiske avvik145 788122 26932 92660 2846 45821 07434 454
Bruttoinvestering i alt1 037 592979 309268 442272 098216 655233 050257 508
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 427 1143 265 342884 530844 110760 464804 753856 015
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 106 0012 974 243803 156740 326713 231741 848778 839
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 049 4121 063 437266 305262 832261 394266 767272 444
 
Eksport i alt1 356 5821 344 779356 192349 206317 489327 599350 484
¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 387419 589111 303105 08397 217103 034114 255
¬ Råolje og naturgass (eksport)544 745596 689152 122155 872142 269143 963154 584
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 1957 5482 0083 2641 6471 851786
¬ Tjenester (eksport)370 256320 95490 75984 98776 35678 75180 859
 
Samlet sluttanvendelse4 783 6974 610 1211 240 7211 193 3161 077 9541 132 3531 206 499
 
Import i alt1 199 5221 053 275300 424279 312241 047260 775272 142
¬ Tradisjonelle varer (import)718 462700 148179 501173 116162 192175 877188 963
¬ Råolje og naturgass (import)25 39622 1537 1516 8004 9545 3915 007
¬ Skip, plattformer og fly (import)33 01532 3306 5748 2178 4058 5787 129
¬ Tjenester (import)422 650298 645107 19891 17865 49570 93071 043
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 584 1753 556 846940 298914 005836 907871 577934 357
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi23 003 2192 929 344780 690749 730685 394719 386774 834
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart580 956627 502159 608164 274151 513152 191159 523
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 605 5062 539 599677 713654 733592 483620 801671 581
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 949 7581 888 751512 113492 492435 500456 715504 043
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)224 468218 71158 20757 35552 33451 56357 459
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 099360 06097 12393 37977 44889 26999 965
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 367 1921 309 980356 782341 759305 719315 884346 618
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)655 748650 848165 600162 241156 983164 086167 538
Produktavgifter og -subsidier397 713389 745102 97794 99792 91198 585103 253

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201920204. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-7,60,9-3,7-13,6-6,9-6,3
¬ Konsum i husholdninger1,3-7,40,8-3,8-13,3-6,5-5,9
¬¬ Varekonsum0,05,5-0,3-2,44,19,410,1
¬¬ Tjenestekonsum2,8-11,83,2-3,0-20,3-12,6-11,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,9-77,8-5,1-21,6-97,7-87,9-92,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge4,2-72,110,5-13,7-91,2-82,5-75,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,0-11,83,0-1,6-19,4-13,0-13,6
Konsum i offentlig forvaltning1,91,72,92,2-0,71,73,8
¬ Konsum i statsforvaltningen1,92,83,23,40,42,74,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,62,72,73,40,02,64,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,83,56,53,93,43,82,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,90,82,61,0-1,70,63,1
 
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,94,52,0-4,3-7,3-5,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)12,6-4,912,310,8-5,6-9,0-12,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,279,8-54,7555,2-68,366,140,5
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,0-3,93,3-0,9-3,8-7,3-3,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,6-6,34,4-1,4-7,1-9,8-6,5
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)38,7-33,133,0-6,7-27,2-42,8-50,6
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,5-5,3-0,1-1,6-9,2-9,1-1,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)24,4-10,823,4-0,8-9,8-16,3-14,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,6-4,42,3-0,71,0-6,0-10,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,7-4,0-3,7-5,7-5,5-6,41,6
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,2-0,38,34,62,8-4,3-3,4
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,8-60,14,5-13,1-85,3-69,8-72,6
Lagerendring og statistiske avvik-0,5-16,1-23,50,9-75,6-20,94,6
Bruttoinvestering i alt4,1-5,60,01,8-12,0-8,8-4,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,71,1-0,5-9,9-5,3-3,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,1-4,22,0-1,4-7,8-4,6-3,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,91,34,02,70,00,42,3
 
Eksport i alt0,5-0,94,52,9-4,2-0,6-1,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-2,31,5-3,1-7,6-1,32,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,39,55,88,311,718,71,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)1,4-38,177,84,4-63,4-27,8-60,8
¬ Tjenester (eksport)3,5-13,35,21,3-19,1-22,3-10,9
 
Samlet sluttanvendelse1,8-3,62,00,5-8,3-4,0-2,8
 
Import i alt4,7-12,23,0-2,5-21,1-15,1-9,4
¬ Tradisjonelle varer (import)5,7-2,51,5-4,3-11,00,05,3
¬ Råolje og naturgass (import)5,0-12,825,445,5-9,8-33,2-30,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,9-2,1-17,626,3-19,0-10,28,4
¬ Tjenester (import)4,7-29,36,1-3,3-39,0-37,7-33,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi20,9-0,81,71,4-3,8-0,1-0,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,3-2,51,70,1-6,4-3,0-0,8
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-6,18,01,87,89,816,3-0,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,5-2,51,80,3-6,4-3,3-0,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,6-3,11,60,4-7,2-4,5-1,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,7-2,61,21,3-6,1-4,4-1,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,50,5-0,21,4-1,5-1,12,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,8-4,22,10,0-8,7-5,4-2,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,2-0,72,50,2-4,3-0,11,2
Produktavgifter og -subsidier1,4-2,01,2-1,6-6,2-0,60,3

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201920204. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,31,61,81,82,01,80,9
¬ Konsum i husholdninger2,21,51,81,71,71,70,8
¬¬ Varekonsum1,50,50,1-1,50,31,81,0
¬¬ Tjenestekonsum2,62,72,94,03,61,71,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,86,15,96,912,48,86,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,51,22,22,31,21,50,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,44,42,43,68,64,22,5
Konsum i offentlig forvaltning3,23,02,73,65,51,81,3
¬ Konsum i statsforvaltningen3,03,32,03,25,92,41,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,03,52,53,26,22,71,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,81,8-1,32,83,60,40,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,32,73,43,95,11,20,9
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,63,21,82,73,93,03,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)3,46,12,56,18,14,56,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)6,66,810,4-7,023,911,610,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,42,41,61,82,92,52,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,32,62,02,13,32,72,4
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,83,22,02,74,33,03,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,12,41,61,93,12,42,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,63,03,52,33,83,12,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,53,02,02,53,53,12,8
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,32,01,01,52,02,22,4
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,72,41,41,82,82,62,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,97,34,55,913,28,48,9
Lagerendring og statistiske avvik-0,63,72,83,6-33,69,09,9
Bruttoinvestering i alt2,13,32,22,92,83,63,9
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,52,52,22,63,32,31,9
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,52,22,02,33,32,01,4
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,12,92,53,25,01,91,5
 
Eksport i alt-4,4-14,2-6,8-10,2-21,7-14,7-11,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)0,7-3,51,62,8-3,6-5,9-7,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)-14,9-31,2-19,1-29,2-50,6-26,2-19,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)2,312,111,215,920,94,62,4
¬ Tjenester (eksport)4,70,34,15,31,9-3,8-2,4
 
Samlet sluttanvendelse0,5-2,2-0,4-1,1-3,8-2,3-1,7
 
Import i alt3,33,24,24,15,12,61,4
¬ Tradisjonelle varer (import)2,54,12,93,96,54,12,2
¬ Råolje og naturgass (import)-1,7-23,21,4-7,5-34,6-25,4-27,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)7,710,29,14,413,610,811,6
¬ Tjenester (import)4,62,76,15,13,80,61,4
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-0,4-3,7-1,9-2,7-6,3-3,7-2,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,21,61,62,72,51,00,6
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-13,9-32,2-18,4-28,5-52,2-28,3-20,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,51,61,92,82,50,70,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,20,81,62,30,60,00,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,04,10,78,33,80,83,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,2-9,5-1,7-6,8-12,4-8,7-10,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,63,02,73,83,32,32,5
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,24,02,74,57,32,51,8
Produktavgifter og -subsidier0,32,10,11,42,62,71,7

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201920204. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 583 1941 485 976400 710385 188345 402378 382378 495
¬ Konsum i husholdninger1 497 6041 407 145378 828363 812327 008358 877359 185
¬¬ Varekonsum677 948718 502170 302164 841175 880188 114190 469
¬¬ Tjenestekonsum743 791673 198190 506183 191151 526168 851169 695
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet127 38530 00531 61326 9127784 2342 357
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 520-14 561-13 593-11 132-1 176-2 323-3 337
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 59078 83121 88221 37618 39419 50519 309
Konsum i offentlig forvaltning868 066909 640220 728225 663226 000226 343232 075
¬ Konsum i statsforvaltningen423 407449 304107 066111 644111 981112 077113 729
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt372 087395 25893 95298 30398 37598 531100 182
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar51 32154 04613 11313 34113 60613 54713 547
¬ Konsum i kommuneforvaltningen444 659460 336113 662114 019114 019114 265118 346
 
Bruttoinvestering i fast realkapital914 603906 908233 855227 441227 339224 047227 676
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 121179 74448 06046 30845 92343 22944 219
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 8155 4059962 0702351 5601 540
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)733 668721 759184 799179 062181 180179 259181 917
¬¬Næringer (bruttoinvestering)325 438312 94183 19880 10676 65676 78279 225
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 8712 673995811757643462
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)192 906187 00148 48447 87844 62145 72548 716
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58547 37313 63812 34311 57411 71511 705
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)77 07775 89520 08119 07519 70318 69918 343
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 763190 75347 41946 99747 46646 92049 351
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)213 467218 06554 18251 96057 05855 55753 342
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander39316810189134223
Lagerendring og statistiske avvik144 846126 01332 88138 91610 70929 53436 790
Bruttoinvestering i alt1 059 8421 033 089266 837266 446238 061253 624264 489
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 511 1023 428 705888 275877 297809 463858 349875 059
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 184 9273 117 375806 237789 913752 582783 984792 487
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 5321 127 705274 910277 623283 058281 899285 417
 
Eksport i alt1 296 2211 102 876331 694306 230244 470271 085281 672
¬ Tradisjonelle varer (eksport)432 332407 567110 591108 13295 35199 193103 904
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 694349 489119 50094 44767 87490 60494 653
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4748 6522 1913 7311 9792 063879
¬ Tjenester (eksport)387 721337 16899 41299 92079 26679 22582 236
 
Samlet sluttanvendelse4 807 3234 531 5811 219 9691 183 5271 053 9331 129 4341 156 731
 
Import i alt1 238 8351 122 965313 654304 678258 367279 745282 143
¬ Tradisjonelle varer (import)736 179747 170183 755181 673174 571192 343195 521
¬ Råolje og naturgass (import)24 97516 7307 1006 5443 4943 4153 590
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 57238 3897 3339 21310 24210 0628 872
¬ Tjenester (import)442 109320 675115 465107 24870 06073 92574 160
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 568 4883 408 616906 315878 849795 566849 689874 588
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 068 4073 042 306780 968772 578730 079757 853775 234
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2500 081366 310125 348106 27065 48791 83699 354
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 669 5082 643 254680 579674 808634 623655 679672 798
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 992 8551 945 022508 115501 152462 432480 517495 224
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)231 211234 51759 39661 17556 66857 73960 638
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 770326 38389 61285 32177 08880 34881 485
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 402 8741 384 122359 106354 656328 677342 430353 102
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)676 653698 232172 464173 656172 191175 162177 573
Produktavgifter og -subsidier398 899399 053100 38997 77095 456102 174102 436

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920204. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 548 0141 429 904388 780372 035332 681363 684363 507
¬ Konsum i husholdninger1 465 2621 356 914367 855351 867316 115345 798345 453
¬¬ Varekonsum668 007704 663167 577163 839173 752183 937185 258
¬¬ Tjenestekonsum724 766639 036183 719173 842142 826160 335161 321
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 75227 25029 67224 8756733 7572 081
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 264-14 036-13 113-10 690-1 136-2 230-3 208
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 75372 99120 92620 16716 56517 88618 054
Konsum i offentlig forvaltning841 508856 128212 383212 921208 356214 474220 461
¬ Konsum i statsforvaltningen411 130422 483103 849105 177102 877105 952108 480
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt361 203370 82491 09592 46490 04292 96795 355
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar49 92751 65912 75412 71312 83412 98513 125
¬ Konsum i kommuneforvaltningen430 378433 645108 534107 743105 479108 522111 981
 
Bruttoinvestering i fast realkapital891 426856 889226 617217 705213 508211 705213 592
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)172 306163 92945 91043 39841 02139 71739 771
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 6424 7509201 9191781 3621 291
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)716 478688 210179 787172 388172 309170 625172 531
¬¬Næringer (bruttoinvestering)318 274298 24380 78877 22872 71873 14175 003
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 7662 519961772707611429
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)189 001178 94947 22046 31642 46643 70946 403
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)50 29344 84313 14511 82310 94811 13610 908
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 21471 93319 46218 31718 59717 68517 263
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)190 300182 65946 30545 26645 44844 89047 004
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 904207 30952 69449 89454 14452 59450 524
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3781519485113817
Lagerendring og statistiske avvik145 788122 26928 72036 35919 41033 19925 924
Bruttoinvestering i alt1 037 592979 309255 430254 149232 929244 941239 533
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 427 1143 265 342856 593839 104773 966823 099823 502
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 106 0012 974 243780 950757 343713 346748 783756 499
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 049 4121 063 437265 076262 814262 500267 067270 985
 
Eksport i alt1 356 5821 344 779352 347346 446321 017335 150341 202
¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 387419 589108 415105 56197 322105 471109 578
¬ Råolje og naturgass (eksport)544 745596 689148 340144 650147 526150 539151 309
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 1957 5482 0083 2641 6471 851786
¬ Tjenester (eksport)370 256320 95493 58492 97174 52177 28879 528
 
Samlet sluttanvendelse4 783 6974 610 1211 208 9401 185 5501 094 9831 158 2491 164 704
 
Import i alt1 199 5221 053 275298 464288 031238 746263 836264 602
¬ Tradisjonelle varer (import)718 462700 148176 895172 601160 248180 526183 832
¬ Råolje og naturgass (import)25 39622 1537 2737 2755 1424 8205 168
¬ Skip, plattformer og fly (import)33 01532 3306 5748 2178 4058 5787 129
¬ Tjenester (import)422 650298 645107 72299 93864 95169 91168 473
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 584 1753 556 846910 476897 520856 237894 413900 102
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi23 003 2192 929 344757 450742 611698 550733 518747 407
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3580 956627 502153 026154 908157 686160 895152 695
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 605 5062 539 599657 630645 719605 889634 167647 402
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 949 7581 888 751492 368482 726449 439469 987480 213
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)224 468218 71157 13856 40852 89254 20256 146
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 099360 06089 77589 19787 66990 13191 619
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 367 1921 309 980345 454337 121308 879325 654332 448
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)655 748650 848165 262162 994156 450164 180167 189
Produktavgifter og -subsidier397 713389 74599 82096 89292 66199 351100 005

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201920204. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-7,6-0,4-4,3-10,69,30,0
¬ Konsum i husholdninger1,3-7,4-0,4-4,3-10,29,4-0,1
¬¬ Varekonsum0,05,5-0,6-2,26,15,90,7
¬¬ Tjenestekonsum2,8-11,80,9-5,4-17,812,30,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,9-77,8-5,2-16,2-97,3458,0-44,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge4,2-72,15,1-18,5-89,496,443,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,0-11,80,2-3,6-17,98,00,9
Konsum i offentlig forvaltning1,91,70,70,3-2,12,92,8
¬ Konsum i statsforvaltningen1,92,80,71,3-2,23,02,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,62,70,51,5-2,63,22,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,83,51,9-0,31,01,21,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,90,80,6-0,7-2,12,93,2
 
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,9-1,0-3,9-1,9-0,80,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)12,6-4,95,1-5,5-5,5-3,20,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,279,812,4108,7-90,7665,5-5,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,0-3,9-2,5-4,10,0-1,01,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,6-6,3-0,5-4,4-5,80,62,5
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)38,7-33,1-4,0-19,6-8,5-13,5-29,8
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,5-5,3-1,7-1,9-8,32,96,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)24,4-10,8-0,2-10,1-7,41,7-2,0
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,6-4,42,3-5,91,5-4,9-2,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,7-4,0-3,5-2,20,4-1,24,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,2-0,3-4,3-5,38,5-2,9-3,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,8-60,1-0,4-9,3-86,5229,0-54,2
Lagerendring og statistiske avvik-0,5-16,1-25,126,6-46,671,0-21,9
Bruttoinvestering i alt4,1-5,6-4,4-0,5-8,35,2-2,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,7-1,4-2,0-7,86,30,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,1-4,2-0,6-3,0-5,85,01,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,91,3-0,4-0,9-0,11,71,5
 
Eksport i alt0,5-0,96,9-1,7-7,34,41,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-2,31,5-2,6-7,88,43,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,39,516,3-2,52,02,00,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)1,4-38,1-21,762,5-49,512,4-57,5
¬ Tjenester (eksport)3,5-13,30,8-0,7-19,83,72,9
 
Samlet sluttanvendelse1,8-3,60,9-1,9-7,65,80,6
 
Import i alt4,7-12,2-1,6-3,5-17,110,50,3
¬ Tradisjonelle varer (import)5,7-2,5-1,9-2,4-7,212,71,8
¬ Råolje og naturgass (import)5,0-12,8-3,00,0-29,3-6,37,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,9-2,1-31,225,02,32,1-16,9
¬ Tjenester (import)4,7-29,31,7-7,2-35,07,6-2,1
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi20,9-0,81,7-1,4-4,64,50,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,3-2,50,0-2,0-5,95,01,9
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-6,18,011,21,21,82,0-5,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,5-2,50,0-1,8-6,24,72,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,6-3,1-0,1-2,0-6,94,62,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,7-2,60,0-1,3-6,22,53,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,50,5-1,8-0,6-1,72,81,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,8-4,20,3-2,4-8,45,42,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,2-0,70,6-1,4-4,04,91,8
Produktavgifter og -subsidier1,4-2,0-0,2-2,9-4,47,20,7

Tabell 10 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
 4. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)1,71,71,71,7-1,4-1,51,41,2-4,6-4,7-3,8-4,04,54,6-0,1-0,2
BNP Fastlands-Norge0,00,01,71,7-2,0-2,10,1-0,1-5,9-6,0-6,4-6,65,05,2-3,0-3,1
Husholdningenes konsum-0,4-0,40,80,8-4,3-4,3-3,8-3,8-10,2-10,4-13,3-13,49,49,6-6,5-6,6
Offentlig konsum0,70,72,92,90,30,22,22,2-2,1-2,0-0,7-0,72,93,01,71,7
Bruttoinvestering i fast kapital-1,0-0,64,54,5-3,9-4,82,01,6-1,9-1,8-4,3-4,9-0,8-1,1-7,3-7,8
Eksport6,96,84,54,5-1,7-1,52,93,2-7,3-7,8-4,2-4,44,44,7-0,6-0,6
Import-1,6-1,43,03,0-3,5-3,4-2,5-2,7-17,1-17,5-21,1-21,310,510,3-15,1-15,4

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller. Innholdet i noen av tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere. De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Analyser, artikler og publikasjoner

Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020

Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020

Publisert 12. februar 2021

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge falt 2,5 prosent fra 2019 til 2020, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. 4. kvartal endte med en vekst på 1,9 prosent og aktiviteten steg 1 prosent i desember.

Les artikkelen
Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Publisert 2. mars 2021

Norge eksporterte våpen for nesten 2,9 milliarder kroner i fjor, en økning på over 900 millioner kroner fra 2019. Nato-landene kjøper fortsatt mest våpen fra Norge, samtidig som eksporten til Indonesia økte spesielt mye.

Les artikkelen
Omklassifisering av NRK

Omklassifisering av NRK

Publisert 4. desember 2019

Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. 

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Publisert 29. august 2019

Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Publisert 5. juni 2019

Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Publisert 15. mai 2013

Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen

Supply and Use and Input-Output tables

Publisert 6. november 2019

The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.

Les artikkelen
Produktivitetsberegninger for næringer

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert 24. august 2017

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Les artikkelen
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Publisert 17. juni 2019

Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB