400651
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
400651
statistikk
2020-03-06T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,1%

sesongjustert tremåneders volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
20182019Juli 2019 - September 2019August 2019 - Oktober 2019September 2019 - November 2019Oktober 2019 - Desember 2019November 2019 - Januar 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige.
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
Bruttonasjonalprodukt1,31,20,0-0,10,61,51,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,22,30,60,30,30,10,1
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart-3,7-5,7-4,2-2,92,311,111,5
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,40,60,4-0,5-1,1-1,2
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,91,70,40,0-0,3-0,4-0,5
Konsum i offentlig forvaltning1,41,70,70,50,60,71,0
Bruttoinvestering i fast realkapital2,86,23,02,62,80,2-2,4
Eksport i alt-0,21,5-1,6-0,73,96,67,2
Import i alt1,95,20,30,50,9-0,9-0,9
 
Sysselsatte personer1,61,70,3..0,2.
Utførte timeverk1,81,80,6..0,6.

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
Juni 2019Juli 2019August 2019September 2019Oktober 2019November 2019Desember 2019Januar 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,7-0,10,1-0,3-0,30,4-0,9-0,1
¬ Konsum i husholdninger0,7-0,20,1-0,2-0,40,5-1,00,0
¬¬ Varekonsum1,3-1,50,40,3-1,01,1-2,4-0,4
¬¬ Tjenestekonsum0,40,4-0,1-0,10,70,20,3-0,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-1,03,8-0,8-1,9-2,0-1,90,94,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,81,4-2,72,73,7-0,45,2-0,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,60,8-0,1-1,91,00,21,0-1,2
Konsum i offentlig forvaltning0,40,20,00,30,20,30,20,9
¬ Konsum i statsforvaltningen0,50,4-0,30,20,10,80,01,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,50,5-0,30,20,00,90,11,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,2-0,10,00,21,20,4-0,10,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,20,00,30,40,2-0,20,40,3
Bruttoinvestering i fast realkapital-5,65,0-0,11,61,0-3,10,7-3,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-6,26,01,0-3,16,4-1,91,4-5,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-66,0-19,4839,7-50,0269,8-72,3-81,7966,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-5,34,7-1,13,3-1,4-2,30,9-3,2
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-3,24,9-1,80,41,1-2,60,7-3,3
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-4,37,5-2,71,32,1-2,92,6-3,2
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-1,8-4,21,3-1,524,1-2,44,8-37,8
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-5,84,3-2,22,41,4-3,9-1,21,9
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-1,311,70,50,01,4-1,12,6-6,9
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-2,714,8-7,2-0,31,9-1,512,6-7,2
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,20,50,0-1,1-0,7-2,1-2,7-3,6
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-10,44,30,510,5-7,0-1,61,5-2,8
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-11,811,6-5,74,23,1-6,90,69,6
Lagerendring og statistiske avvik28,1-7,2-11,1-12,810,1-67,3105,498,8
Bruttoinvestering i alt-2,33,4-1,40,11,8-9,44,44,1
Innenlandsk sluttanvendelse-0,31,0-0,40,00,4-2,60,91,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-0,81,1-0,20,7-0,4-0,2-0,2-0,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-1,91,00,12,3-1,4-0,10,50,1
Eksport i alt-2,30,4-1,51,80,28,40,1-5,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,1-1,73,5-0,20,31,5-0,1-3,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)-6,23,8-6,80,54,021,91,4-12,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)73,2-68,5-72,61 524,9-80,5109,4-70,7-37,2
¬ Tjenester (eksport)0,01,9-0,10,10,90,50,41,3
Samlet sluttanvendelse-0,80,8-0,70,50,40,30,7-0,6
Import i alt-1,80,7-0,63,4-2,9-1,01,9-0,9
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,1-0,3-0,51,1-2,2-1,22,5-0,4
¬ Råolje og naturgass (import)99,034,3-19,7-3,9-27,460,69,0-47,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)-46,7-23,77,9152,4-38,1-23,3-8,3-19,2
¬ Tjenester (import)-0,92,6-0,1-1,12,5-0,81,32,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-0,50,9-0,7-0,51,50,70,3-0,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2-0,10,8-0,30,10,20,1-0,30,2
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-3,31,5-3,1-4,710,94,83,9-4,5
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,00,7-0,2-0,10,20,2-0,40,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,00,9-0,4-0,10,30,2-0,70,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,41,1-1,1-0,81,0-0,10,4-0,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-1,32,1-0,7-0,80,7-0,1-3,82,4
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,30,6-0,20,20,10,30,00,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,10,30,20,00,30,30,5
Produktavgifter og -subsidier-0,51,2-0,71,00,2-0,70,4-1,5

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
April 2019 - Juni 2019Mai 2019 - Juli 2019Juni 2019 - August 2019Juli 2019 - September 2019August 2019 - Oktober 2019September 2019 - November 2019Oktober 2019 - Desember 2019November 2019 - Januar 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,30,40,50,40,0-0,3-0,4-0,5
¬ Konsum i husholdninger0,30,40,50,40,0-0,2-0,5-0,5
¬¬ Varekonsum0,0-0,1-0,2-0,3-0,3-0,3-0,8-1,2
¬¬ Tjenestekonsum0,60,80,80,70,50,50,90,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-0,60,11,21,8-0,5-3,1-4,4-1,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge0,5-0,5-1,5-0,40,93,76,26,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,70,91,10,6-0,3-1,00,10,5
Konsum i offentlig forvaltning0,80,90,80,70,50,60,71,0
¬ Konsum i statsforvaltningen0,81,01,00,70,30,50,71,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,70,90,90,70,30,40,61,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,31,41,40,80,81,11,61,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,70,70,60,60,70,60,60,5
Bruttoinvestering i fast realkapital3,64,20,83,02,62,80,2-2,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)7,75,01,01,42,72,93,60,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)76,76,813,621,9433,8130,852,7-52,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,54,00,73,31,82,3-0,9-2,6
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,22,10,82,90,90,6-0,8-2,4
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)0,02,91,24,82,12,20,9-0,4
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)18,511,31,7-4,14,512,623,20,3
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-1,62,0-1,02,60,61,9-0,9-2,5
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,97,08,412,08,24,61,8-0,7
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,61,21,46,41,1-0,12,25,3
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)0,40,70,1-0,3-1,1-2,1-3,6-5,7
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)8,79,10,64,54,06,7-1,1-3,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,8-0,4-4,12,00,93,5-0,7-0,3
Lagerendring og statistiske avvik-3,0-14,6-3,0-13,5-13,8-35,7-36,0-20,8
Bruttoinvestering i alt2,71,60,41,00,7-1,7-3,5-4,2
Innenlandsk sluttanvendelse1,10,90,50,60,4-0,5-1,1-1,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,91,30,61,10,60,6-0,2-0,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,22,40,71,41,21,80,30,1
Eksport i alt-1,2-0,9-2,3-1,6-0,73,96,67,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-2,4-1,2-0,7-0,31,62,32,30,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)-3,4-1,7-5,5-4,1-4,97,017,321,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)55,1-30,2-54,6-49,3-6,860,6-43,8-52,0
¬ Tjenester (eksport)0,81,31,62,01,51,41,41,9
Samlet sluttanvendelse0,50,4-0,20,00,10,70,91,0
Import i alt1,40,6-1,00,30,50,9-0,9-0,9
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,8-1,8-2,1-1,2-0,8-1,3-1,7-0,8
¬ Råolje og naturgass (import)-2,57,552,041,80,8-12,4-5,212,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)50,626,0-35,8-9,115,168,3-13,3-37,4
¬ Tjenester (import)2,12,52,22,01,41,11,62,0
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi30,20,30,10,0-0,10,61,51,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,60,70,60,60,30,30,10,1
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4-2,3-2,1-3,4-4,2-2,92,311,111,5
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,70,80,70,60,30,30,10,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,81,00,80,60,20,20,00,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)1,51,50,80,0-0,7-0,60,20,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,62,41,40,9-0,1-0,1-1,4-1,6
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,50,50,60,70,40,40,30,5
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,40,50,50,60,50,50,7
Produktavgifter og -subsidier0,00,1-0,10,60,60,80,2-0,5

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201820194. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 533 5701 593 815405 715385 002397 710391 103420 001
¬ Konsum i husholdninger1 449 0711 503 904382 520362 234374 875371 083395 712
¬¬ Varekonsum658 422668 193179 146157 546167 942163 754178 951
¬¬ Tjenestekonsum714 718754 201180 807186 914187 080188 297191 909
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 446132 25029 12526 29033 36540 34632 250
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-47 515-50 740-6 558-8 516-13 512-21 315-7 398
¬ Konsum i ideelle organisasjoner84 49889 91123 19522 76822 83520 02024 288
Konsum i offentlig forvaltning826 777866 164206 433210 508221 954215 746217 957
¬ Konsum i statsforvaltningen405 017424 443102 524102 846108 208105 306108 083
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt356 692373 23589 62490 80395 04592 79594 592
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 32451 20812 90012 04313 16412 51013 491
¬ Konsum i kommuneforvaltningen421 761441 721103 909107 662113 745110 440109 874
 
Bruttoinvestering i fast realkapital851 475926 603231 162212 685227 625236 215250 078
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 421178 86743 35537 95244 58045 97450 359
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8483 4394544247448931 378
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)697 207744 298187 352174 309182 301189 347198 340
¬¬Næringer (bruttoinvestering)310 982335 79586 79777 23481 78884 14092 632
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1049 8811 9521 9932 4302 0583 401
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)187 638195 35451 13347 87948 01548 10451 357
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)45 25158 14714 33912 20313 33514 36918 240
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)71 99072 41219 37215 15918 00919 61019 634
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 523197 17049 35648 65249 55949 64849 312
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)192 701211 33351 20048 42350 95455 55956 397
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander428470120120117101131
Lagerendring og statistiske avvik113 499100 23032 63050 20016 32016 87316 836
Bruttoinvestering i alt965 4021 027 303263 911263 006244 063253 189267 044
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 325 7493 487 282876 059858 515863 727860 038905 002
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 057 5543 204 277799 500769 818801 965796 196836 298
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 019 4781 077 497257 633258 931272 907271 305274 354
 
Eksport i alt1 357 3211 300 878354 354335 419318 483308 916338 060
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 981433 304109 807108 579107 596103 139113 990
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 384453 489153 446135 237105 77491 267121 211
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 09411 2128862 9084 4642 4291 410
¬ Tjenester (eksport)365 862402 87490 21588 695100 649112 081101 449
 
Samlet sluttanvendelse4 683 0704 788 1601 230 4131 193 9341 182 2101 168 9541 243 062
 
Import i alt1 152 2091 250 538300 186293 190313 808320 394323 147
¬ Tradisjonelle varer (import)681 757737 832180 674182 816186 239180 531188 246
¬ Råolje og naturgass (import)24 57925 0125 7894 4595 5797 9127 062
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 56937 7879 4957 46611 12910 0669 126
¬ Tjenester (import)408 304449 907104 22898 449110 861121 885118 713
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 530 8603 537 622930 228900 745868 403848 560919 915
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 906 8713 038 996761 957755 747749 379745 246788 624
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3623 989498 627168 271144 997119 024103 314131 291
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 514 4362 638 000658 767660 488650 130643 985683 398
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 871 3201 963 248496 761497 889476 050475 874513 435
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 696227 89756 96055 68556 53756 63659 039
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)356 377362 38699 64396 03080 35888 00697 991
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 301 2471 372 965340 159346 173339 155331 232356 404
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)643 116674 753162 005162 599174 080168 111169 963
Produktavgifter og -subsidier392 435400 995103 19095 26099 249101 260105 226

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2017-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2017-priser. Millioner kroner1
201820194. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 500 2061 525 150393 717366 317380 127378 647400 059
¬ Konsum i husholdninger1 417 9811 440 271371 932344 184359 033359 302377 752
¬¬ Varekonsum640 205640 695171 401149 995161 532158 059171 110
¬¬ Tjenestekonsum701 524720 507178 191176 710177 807182 510183 479
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 364127 26028 65625 68232 53538 86530 178
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-46 112-48 190-6 317-8 203-12 841-20 132-7 014
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 22484 87821 78522 13221 09419 34622 307
Konsum i offentlig forvaltning801 937815 677200 046201 635204 882204 096205 063
¬ Konsum i statsforvaltningen392 673399 19597 88498 63399 713100 168100 680
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 289351 35286 29186 91787 79488 17888 463
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar46 38547 84311 59311 71711 92011 99012 217
¬ Konsum i kommuneforvaltningen409 264416 482102 162103 001105 169103 929104 383
 
Bruttoinvestering i fast realkapital832 088883 343223 461204 985216 791225 210236 357
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)152 688172 57442 27537 51242 95544 41847 690
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)7633 0564663546788081 215
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)678 637707 713180 720167 118173 158179 984187 452
¬¬Næringer (bruttoinvestering)303 888321 01984 20274 29878 16980 63487 917
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 9669 4021 8831 9112 3081 9693 215
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)183 409186 95849 64846 09345 90246 16448 799
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)44 19455 51013 89511 71612 72713 74717 320
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)70 31869 14818 77614 57717 23218 75518 584
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)187 929187 07347 42446 62146 97346 94246 536
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)186 820199 62249 09446 20048 01652 40752 998
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander41643911511311095122
Lagerendring og statistiske avvik110 95299 34832 80449 19016 45315 97417 731
Bruttoinvestering i alt943 456983 130256 380254 288233 354241 278254 210
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 245 5993 323 957850 143822 239818 363824 022859 333
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 980 7803 048 539774 484735 070758 167762 728792 575
Etterspørsel fra offentlig forvaltning988 7581 015 298249 141247 834252 899256 504258 062
 
Eksport i alt1 194 4831 211 840301 294299 011297 015298 508317 307
¬ Tradisjonelle varer (eksport)388 242408 034103 970103 10399 51798 465106 949
¬ Råolje og naturgass (eksport)437 789419 071110 632110 54497 74993 496117 282
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)10 99110 9358632 9254 4632 2721 276
¬ Tjenester (eksport)357 461373 80185 82982 43995 286104 27591 801
 
Samlet sluttanvendelse4 440 0824 535 7971 151 4381 121 2501 115 3781 122 5301 176 639
 
Import i alt1 102 2051 159 485282 620275 078294 381297 745292 282
¬ Tradisjonelle varer (import)652 116688 935170 013173 143174 797169 166171 829
¬ Råolje og naturgass (import)19 10119 9324 5163 6634 3666 3155 588
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 73933 6128 7906 6389 9979 0917 886
¬ Tjenester (import)395 250417 00699 30091 634105 221113 173106 978
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 337 8773 376 312868 817846 172820 998824 785884 357
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 853 3682 919 627745 734726 917712 155721 391759 164
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart484 509456 685123 083119 256108 842103 394125 193
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 473 9552 534 764647 263633 992616 907624 711659 155
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 847 5201 897 238488 902476 439457 392464 986498 422
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)217 915224 94357 34556 72755 90153 99758 317
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)330 307336 63391 11186 05474 49984 57491 506
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 299 2991 335 664340 446333 658326 991326 415348 599
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)626 435637 526158 362157 553159 516159 725160 733
Produktavgifter og -subsidier379 413384 86298 47192 92595 24896 681100 009

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201820194. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,91,71,42,70,12,31,6
¬ Konsum i husholdninger1,81,61,22,40,12,21,6
¬¬ Varekonsum0,70,1-0,70,3-0,81,0-0,2
¬¬ Tjenestekonsum2,32,72,44,01,02,93,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,24,04,94,22,04,55,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge0,34,50,01,74,73,411,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner4,13,24,96,8-0,54,42,4
Konsum i offentlig forvaltning1,41,70,00,91,52,02,5
¬ Konsum i statsforvaltningen0,81,7-0,80,61,31,82,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,81,5-0,90,51,21,72,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,33,10,01,42,53,35,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,91,80,81,11,62,12,2
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,86,25,66,64,67,75,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,913,07,019,210,910,512,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-19,1300,354,1-24,51 751,1..160,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,04,35,24,22,86,53,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)6,85,69,88,91,58,44,4
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)40,757,619,250,538,871,070,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,71,97,85,90,24,0-1,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,725,614,529,915,034,624,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)7,3-1,711,01,1-6,80,7-1,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-6,2-0,5-3,0-3,11,41,9-1,9
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,56,96,44,86,57,98,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander7,25,7-8,29,90,18,15,4
Lagerendring og statistiske avvik3,2-10,5-6,418,8-36,447,1-45,9
Bruttoinvestering i alt2,94,23,98,70,19,7-0,8
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,41,84,00,44,31,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,31,92,51,13,22,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,52,71,21,62,43,13,6
 
Eksport i alt-0,21,50,32,30,1-1,95,3
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,05,13,09,03,55,32,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,8-4,3-2,6-4,3-6,0-13,26,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-38,2-0,5-59,9-20,423,2-19,847,8
¬ Tjenester (eksport)5,44,62,45,12,54,07,0
 
Samlet sluttanvendelse1,42,21,43,60,32,62,2
 
Import i alt1,95,20,87,63,46,63,4
¬ Tradisjonelle varer (import)3,25,61,111,94,16,11,1
¬ Råolje og naturgass (import)39,04,332,3-20,9-16,132,923,7
¬ Skip, plattformer og fly (import)-19,3-6,00,0-20,8-4,812,7-10,3
¬ Tjenester (import)0,95,5-0,74,44,15,77,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,31,21,62,3-0,71,21,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,22,32,53,70,33,61,8
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-3,7-5,7-3,6-5,4-6,7-12,91,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,42,52,74,00,33,81,8
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,72,84,7-0,24,51,9
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,83,22,75,91,34,11,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,01,92,91,3-0,66,70,4
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,62,82,85,4-0,44,02,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,61,82,62,01,91,71,5
Produktavgifter og -subsidier1,01,40,81,40,12,61,6

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201820194. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,22,72,82,41,91,9
¬ Konsum i husholdninger2,22,22,62,82,31,81,9
¬¬ Varekonsum2,81,43,93,51,80,50,1
¬¬ Tjenestekonsum1,92,72,02,42,82,73,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,93,0-0,71,42,33,05,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge3,02,23,72,92,42,01,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,83,12,93,13,63,72,3
Konsum i offentlig forvaltning3,13,03,63,12,73,23,0
¬ Konsum i statsforvaltningen3,13,14,03,83,13,02,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,03,13,43,72,92,93,0
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,22,78,34,23,93,8-0,8
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,12,93,32,42,33,53,5
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,32,53,22,42,92,52,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,53,23,60,64,34,43,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)11,01,3..5,0-35,013,416,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,72,42,72,82,62,12,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,32,22,02,62,31,92,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,32,71,72,83,33,02,0
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,32,11,92,62,11,72,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,42,33,32,72,42,22,1
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,42,31,32,52,32,02,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,02,42,82,92,62,01,8
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,12,63,73,13,12,42,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,03,821,13,83,93,83,6
Lagerendring og statistiske avvik2,3-1,4-5,30,2-6,00,7-4,5
Bruttoinvestering i alt2,32,12,02,02,12,42,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,52,42,72,62,42,42,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,62,52,92,92,52,32,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,12,93,63,12,73,12,8
 
Eksport i alt13,6-5,511,91,4-3,8-9,8-9,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,90,36,00,60,5-0,70,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)30,1-16,823,11,7-13,6-28,4-25,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,91,61,7-0,3-0,74,67,6
¬ Tjenester (eksport)2,45,33,53,55,16,95,1
 
Samlet sluttanvendelse5,50,15,22,30,6-1,3-1,1
 
Import i alt4,53,23,92,92,73,04,1
¬ Tradisjonelle varer (import)4,52,44,12,32,61,93,1
¬ Råolje og naturgass (import)28,7-2,513,42,4-3,1-7,3-1,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)5,16,95,15,89,25,67,1
¬ Tjenester (import)3,34,42,74,22,94,75,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi25,8-0,95,62,0-0,1-2,8-2,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,92,22,82,42,32,31,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart328,8-15,220,81,5-12,1-25,7-23,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,62,42,72,52,62,81,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,32,22,52,42,62,31,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-1,93,30,5-1,33,59,61,9
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)7,9-0,211,05,40,9-4,8-2,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,12,60,62,22,93,12,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,73,13,42,72,44,03,4
Produktavgifter og -subsidier3,40,73,61,90,9-0,20,4

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201820194. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 533 5701 593 815391 070395 591398 192401 603404 794
¬ Konsum i husholdninger1 449 0711 503 904369 126373 441375 654378 774381 797
¬¬ Varekonsum658 422668 193168 143168 394168 848168 163167 758
¬¬ Tjenestekonsum714 718754 201181 773185 406187 371189 697193 039
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 446132 25031 21832 10532 06433 53134 442
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-47 515-50 740-12 007-12 464-12 629-12 616-13 442
¬ Konsum i ideelle organisasjoner84 49889 91121 94422 15022 53822 82922 997
Konsum i offentlig forvaltning826 777866 164209 187212 459214 621218 340220 880
¬ Konsum i statsforvaltningen405 017424 443102 250104 521105 248106 830107 889
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt356 692373 23589 75592 04392 57693 86294 821
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 32451 20812 49512 47812 67212 96813 067
¬ Konsum i kommuneforvaltningen421 761441 721106 937107 937109 373111 510112 992
 
Bruttoinvestering i fast realkapital851 475926 603222 918218 662228 942237 433241 187
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 421178 86741 78040 18144 52045 50248 538
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8483 4394624437228881 386
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)697 207744 298180 677178 039183 700191 043191 264
¬¬Næringer (bruttoinvestering)310 982335 79581 75880 87081 52585 90187 284
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1049 8811 7951 9222 3882 3463 218
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)187 638195 35449 29148 37548 01949 52849 310
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)45 25158 14712 23812 98913 62115 42016 089
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)71 99072 41218 43317 58417 49718 60818 667
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 523197 17048 89149 10049 53849 66948 896
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)192 701211 33350 02848 06952 63755 47355 083
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander428470110116114118121
Lagerendring og statistiske avvik113 499100 23025 72532 04728 56828 65812 979
Bruttoinvestering i alt965 4021 027 303248 754250 826257 625266 210254 287
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 325 7493 487 282849 011858 875870 438886 152879 961
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 057 5543 204 277780 934786 089796 513810 986816 938
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 019 4781 077 497259 215260 528267 258273 813275 963
 
Eksport i alt1 357 3211 300 878348 035335 399325 726311 266332 868
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 981433 304107 582108 512108 351107 039111 634
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 384453 489147 617127 320113 79598 294115 779
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 09411 2128862 9084 4642 4291 410
¬ Tjenester (eksport)365 862402 87491 95096 65999 116103 504104 044
 
Samlet sluttanvendelse4 683 0704 788 1601 197 0461 194 2741 196 1641 197 4181 212 829
 
Import i alt1 152 2091 250 538295 796304 931312 296317 757319 095
¬ Tradisjonelle varer (import)681 757737 832176 855185 262186 337185 562184 723
¬ Råolje og naturgass (import)24 57925 0125 6464 9905 3327 4506 834
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 56937 7879 4957 46611 12910 0669 126
¬ Tjenester (import)408 304449 907103 800107 213109 498114 678118 411
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 530 8603 537 622901 250889 343883 869879 662893 734
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 906 8713 038 996745 264752 029758 100767 889771 991
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2623 989498 627155 986137 314125 769111 773121 743
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 514 4362 638 000646 096652 447658 433666 900670 962
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 871 3201 963 248481 991487 087491 540496 459498 783
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 696227 89756 61355 33257 59459 79658 523
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)356 377362 38692 52791 31391 15090 30390 968
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 301 2471 372 965332 851340 442342 796346 360349 292
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)643 116674 753164 106165 360166 893170 441172 179
Produktavgifter og -subsidier392 435400 99599 16899 58299 667100 988101 029

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Millioner kroner1
201820194. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 500 2061 525 150378 815381 211382 445384 499384 563
¬ Konsum i husholdninger1 417 9811 440 271357 842360 078361 147363 063363 036
¬¬ Varekonsum640 205640 695161 184161 904162 180161 718160 635
¬¬ Tjenestekonsum701 524720 507177 233178 706179 823181 132182 595
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 364127 26030 92431 41331 15032 17032 493
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-46 112-48 190-11 500-11 945-12 006-11 957-12 686
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 22484 87820 97421 13221 29721 43621 528
Konsum i offentlig forvaltning801 937815 677200 590202 049203 400204 579205 596
¬ Konsum i statsforvaltningen392 673399 19597 91898 84899 506100 127100 712
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 289351 35286 35287 09787 60088 13088 523
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar46 38547 84311 56611 75111 90611 99712 189
¬ Konsum i kommuneforvaltningen409 264416 482102 672103 201103 894104 453104 884
 
Bruttoinvestering i fast realkapital832 088883 343215 637210 707218 657225 738227 880
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)152 688172 57440 79339 91043 00043 58045 985
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)7633 0564733736588021 223
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)678 637707 713174 371170 424174 999181 356180 672
¬¬Næringer (bruttoinvestering)303 888321 01979 30077 98178 14181 98782 703
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 9669 4021 7301 8462 2702 2423 037
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)183 409186 95847 91546 63746 06247 28846 851
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)44 19455 51011 78512 54113 05514 72015 166
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)70 31869 14817 87016 95716 75417 73617 649
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)187 929187 07347 04746 75747 05647 08946 190
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)186 820199 62248 02345 68649 80352 28151 779
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander416439102113108110108
Lagerendring og statistiske avvik110 95299 34829 12632 73130 10324 75114 712
Bruttoinvestering i alt943 456983 130244 865243 551248 869250 599242 700
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 245 5993 323 957824 270826 811834 713839 677832 860
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 980 7803 048 539753 776753 683760 844770 434770 831
Etterspørsel fra offentlig forvaltning988 7581 015 298248 613247 734253 203256 860257 375
 
Eksport i alt1 194 4831 211 840297 700303 086301 140296 850314 567
¬ Tradisjonelle varer (eksport)388 242408 034101 027103 560101 730101 498103 938
¬ Råolje og naturgass (eksport)437 789419 071107 688104 664102 15298 457114 363
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)10 99110 9358632 9254 4632 2721 276
¬ Tjenester (eksport)357 461373 80188 12291 93792 79594 62494 990
 
Samlet sluttanvendelse4 440 0824 535 7971 121 9701 129 8971 135 8531 136 5271 147 426
 
Import i alt1 102 2051 159 485280 331287 772292 013292 856290 418
¬ Tradisjonelle varer (import)652 116688 935167 511175 871174 689172 558169 802
¬ Råolje og naturgass (import)19 10119 9324 5434 1544 0735 8605 552
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 73933 6128 7906 6389 9979 0917 886
¬ Tjenester (import)395 250417 00699 488101 109103 254105 346107 178
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 337 8773 376 312841 639842 125843 840843 671857 009
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 853 3682 919 627723 501726 743731 191735 811737 074
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3484 509456 685118 138115 381112 650107 861119 935
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 473 9552 534 764628 360630 841635 252639 185640 017
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 847 5201 897 238470 349472 446476 276479 393479 661
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)217 915224 94356 27056 37757 23857 22957 296
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)330 307336 63384 43183 45784 80185 58284 490
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 299 2991 335 664329 647332 613334 237336 582337 875
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)626 435637 526158 011158 395158 976159 792160 356
Produktavgifter og -subsidier379 413384 86295 14195 90295 93896 62697 057

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201820194. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 2019
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,91,70,40,60,30,50,0
¬ Konsum i husholdninger1,81,60,40,60,30,50,0
¬¬ Varekonsum0,70,10,10,40,2-0,3-0,7
¬¬ Tjenestekonsum2,32,70,30,80,60,70,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,24,01,61,6-0,83,31,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge0,34,5-0,33,90,5-0,46,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner4,13,21,60,80,80,60,4
Konsum i offentlig forvaltning1,41,70,00,70,70,60,5
¬ Konsum i statsforvaltningen0,81,7-0,40,90,70,60,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,81,5-0,40,90,60,60,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,33,1-0,41,61,30,81,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,91,80,30,50,70,50,4
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,86,22,8-2,33,83,20,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,913,03,7-2,27,71,45,5
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-19,1300,3..-21,276,421,852,5
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,04,32,2-2,32,73,6-0,4
¬¬Næringer (bruttoinvestering)6,85,64,5-1,70,24,90,9
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)40,757,623,36,723,0-1,235,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,71,95,1-2,7-1,22,7-0,9
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,725,65,26,44,112,83,0
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)7,3-1,70,9-5,1-1,25,9-0,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-6,2-0,51,7-0,60,60,1-1,9
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,56,9-1,1-4,99,05,0-1,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander7,25,7-0,310,6-4,61,7-1,3
Lagerendring og statistiske avvik3,2-10,527,412,4-8,0-17,8-40,6
Bruttoinvestering i alt2,94,25,2-0,52,20,7-3,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,41,70,31,00,6-0,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,30,70,01,01,30,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,52,7-0,2-0,42,21,40,2
 
Eksport i alt-0,21,5-2,21,8-0,6-1,46,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,05,13,42,5-1,8-0,22,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,8-4,3-4,6-2,8-2,4-3,616,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-38,2-0,5-69,5238,952,6-49,1-43,8
¬ Tjenester (eksport)5,44,6-3,34,30,92,00,4
 
Samlet sluttanvendelse1,42,20,60,70,50,11,0
 
Import i alt1,95,21,72,71,50,3-0,8
¬ Tradisjonelle varer (import)3,25,62,15,0-0,7-1,2-1,6
¬ Råolje og naturgass (import)39,04,35,7-8,6-1,943,9-5,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)-19,3-6,09,0-24,550,6-9,1-13,3
¬ Tjenester (import)0,95,50,31,62,12,01,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,31,20,30,10,20,01,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,22,31,20,40,60,60,2
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-3,7-5,7-4,9-2,3-2,4-4,311,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,42,51,30,40,70,60,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,71,50,40,80,70,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,83,21,60,21,50,00,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,01,94,2-1,21,60,9-1,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,62,80,90,90,50,70,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,61,80,60,20,40,50,4
Produktavgifter og -subsidier1,01,40,20,80,00,70,4

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller. Innholdet i noen av tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere. De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Analyser, artikler og publikasjoner

Svakere vekst i Fastlands-BNP mot slutten av 2019

Svak vekst i fastlandsøkonomien

Publisert 6. mars 2020

Sesongjusterte tall fra Nasjonalregnskapet viser en vekst på 0,1 prosent i bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge fra august-oktober til november-januar. Det er samme veksttakt som foregående tremånedersperiode. I januar var månedsveksten 0,2 prosent, opp fra -0,3 prosent i desember. Månedstallene er volatile, og det er derfor hensiktsmessig å vurdere utviklingen over tremånedersperioder.

Les artikkelen
Omklassifisering av NRK

Omklassifisering av NRK

Publisert 4. desember 2019

Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. 

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Publisert 29. august 2019

Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Publisert 5. juni 2019

Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Publisert 15. mai 2013

Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen

Supply and Use and Input-Output tables

Publisert 6. november 2019

The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.

Les artikkelen
Produktivitetsberegninger for næringer

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert 24. august 2017

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Les artikkelen
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Publisert 17. juni 2019

Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB