364775
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
364775
statistikk
2019-02-08T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,9 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
20172018Juni 2018 - August 2018Juli 2018 - September 2018August 2018 - Oktober 2018September 2018 - November 2018Oktober 2018 - Desember 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige.
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
Bruttonasjonalprodukt2,01,41,10,60,20,00,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,02,20,60,40,30,50,9
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,7-3,75,12,00,1-3,4-2,7
Innenlandsk sluttanvendelse2,62,00,00,2-0,11,00,8
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,00,2-0,10,30,10,4
Konsum i offentlig forvaltning2,51,50,00,10,00,10,1
Bruttoinvestering i fast realkapital3,60,9-1,11,41,85,0-0,8
Eksport i alt-0,2-0,81,40,70,3-1,1-1,9
Import i alt1,60,9-2,0-0,4-0,71,8-1,0
 
Sysselsatte personer1,11,50,5
Utførte timeverk0,31,60,6

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 4. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)0,30,21,61,60,30,3-0,7-0,70,50,43,43,40,60,61,21,1
BNP Fastlands-Norge0,80,92,62,60,50,5-0,3-0,30,70,74,74,70,40,31,81,7
Husholdningenes konsum0,70,72,32,30,00,00,90,81,21,03,73,5-0,1-0,21,71,4
Offentlig konsum1,41,43,13,1-0,10,02,42,50,00,32,02,30,10,31,41,9
Bruttoinvestering i fast kapital1,21,92,22,2-5,5-6,3-4,4-5,07,26,71,81,21,40,54,02,4
Eksport-1,3-2,1-3,9-3,90,50,5-2,3-2,80,91,7-1,1-0,90,70,90,60,9
Import2,11,82,22,2-2,3-2,5-2,5-2,62,93,54,34,7-0,4-0,52,72,6

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
Mai 2018Juni 2018Juli 2018August 2018September 2018Oktober 2018November 2018Desember 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,40,3-0,91,0-0,50,30,1-0,1
¬ Konsum i husholdninger0,40,2-0,91,0-0,50,30,1-0,2
¬¬ Varekonsum0,2-0,5-2,02,3-1,2-0,30,4-0,1
¬¬ Tjenestekonsum0,30,30,30,00,40,30,00,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,02,3-1,20,1-2,54,1-0,6-1,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge0,5-3,61,50,5-1,00,60,03,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-0,41,4-0,60,10,90,60,21,3
Konsum i offentlig forvaltning0,1-0,10,1-0,20,20,00,10,0
¬ Konsum i statsforvaltningen0,20,1-0,30,10,2-0,50,10,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,20,1-0,20,10,2-0,50,00,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,20,7-0,5-0,10,1-0,70,70,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,1-0,20,5-0,40,20,40,1-0,3
Bruttoinvestering i fast realkapital8,7-9,93,7-0,77,8-4,1-1,7-0,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,7-4,36,80,5-3,27,1-1,30,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-93,034,0......32,2-65,8-39,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)11,4-11,23,2-0,79,8-6,8-1,6-0,4
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,5-7,22,00,03,6-1,9-1,4-1,6
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)10,4-10,51,60,17,1-3,9-2,6-1,8
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5,02,010,24,6-0,6-0,2-1,8-1,3
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)16,1-15,11,4-0,513,4-7,6-3,6-2,5
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,6-0,10,01,0-2,41,7-1,10,1
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,3-4,32,80,7-1,92,7-0,9-1,0
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-2,5-1,32,50,0-2,11,60,5-1,3
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)28,3-20,56,4-2,526,4-17,7-2,12,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-4,00,9-0,71,1-4,316,4-6,2-7,9
Lagerendring og statistiske avvik-37,3104,50,8-42,20,052,61,8-2,3
Bruttoinvestering i alt2,9-1,23,2-7,17,00,9-1,3-0,6
Innenlandsk sluttanvendelse1,1-0,20,6-1,81,80,4-0,3-0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,8-2,60,30,32,0-1,5-0,3-0,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning5,1-4,41,3-0,65,0-3,9-0,30,5
Eksport i alt1,4-0,70,21,5-1,4-0,3-1,80,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,40,1-3,07,5-7,16,02,30,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)-3,5-0,94,8-3,52,32,0-6,00,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)889,8-17,7-56,453,584,8-74,9-20,5-20,7
¬ Tjenester (eksport)0,4-0,41,6-0,3-1,7-4,6-1,4-0,2
Samlet sluttanvendelse1,2-0,40,5-0,91,00,2-0,7-0,2
Import i alt3,7-4,21,6-3,35,8-2,2-1,8-0,5
¬ Tradisjonelle varer (import)-3,40,53,8-4,31,33,2-3,00,3
¬ Råolje og naturgass (import)23,3-18,4-5,27,422,0-10,310,7-22,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)220,2-60,5-14,5-22,1248,4-57,610,3-11,2
¬ Tjenester (import)0,90,5-0,4-0,7-0,8-0,1-1,30,0
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi20,31,00,1-0,1-0,61,1-0,30,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi20,50,10,4-0,3-0,21,20,00,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-1,47,6-2,00,8-2,90,5-2,2-0,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,40,10,4-0,40,01,10,10,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,20,4-0,60,01,40,00,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,3-0,41,40,1-1,21,70,21,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,60,52,1-5,20,76,0-1,2-1,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,60,2-0,10,50,00,20,30,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,00,50,00,10,30,10,0
Produktavgifter og -subsidier1,2-0,30,20,7-1,71,7-0,60,1

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.123
Mars 2018 - Mai 2018April 2018 - Juni 2018Mai 2018 - Juli 2018Juni 2018 - August 2018Juli 2018 - September 2018August 2018 - Oktober 2018September 2018 - November 2018Oktober 2018 - Desember 2018
1Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,21,20,60,2-0,10,30,10,4
¬ Konsum i husholdninger1,21,20,50,1-0,10,20,10,3
¬¬ Varekonsum1,61,4-0,4-1,2-1,2-0,2-0,5-0,2
¬¬ Tjenestekonsum0,91,11,00,80,70,70,70,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-0,6-0,42,02,60,5-0,2-0,31,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-1,5-1,8-1,2-1,9-0,8-0,20,21,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,41,41,11,00,50,91,21,8
Konsum i offentlig forvaltning0,10,00,10,00,10,00,10,1
¬ Konsum i statsforvaltningen0,10,00,00,00,0-0,1-0,2-0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,1-0,1-0,1-0,10,0-0,1-0,1-0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,20,50,60,50,0-0,4-0,4-0,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,10,10,20,10,20,20,50,4
Bruttoinvestering i fast realkapital5,37,26,6-1,11,41,85,0-0,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)6,513,810,35,03,53,63,54,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)100,9-7,3............
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,85,86,2-1,91,41,34,8-2,4
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,84,03,6-1,2-0,10,52,5-1,1
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)6,59,48,3-1,2-0,20,64,0-1,8
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)0,08,714,916,216,611,64,8-0,8
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)6,69,39,7-4,0-0,80,66,5-3,1
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)6,411,87,23,7-0,4-0,1-1,0-0,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)6,68,45,22,70,70,60,90,6
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-2,7-4,0-3,4-1,40,10,4-0,10,1
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)10,210,813,5-3,55,33,211,2-5,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander0,34,83,02,3-2,23,34,36,0
Lagerendring og statistiske avvik-12,7-25,4-14,64,8-4,2-17,8-8,323,2
Bruttoinvestering i alt2,51,93,3-0,30,8-0,73,21,9
Innenlandsk sluttanvendelse1,31,11,20,00,2-0,11,00,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,71,91,7-0,30,30,41,2-0,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,91,92,4-0,71,10,62,2-1,0
Eksport i alt0,00,91,71,40,70,3-1,1-1,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-0,80,60,42,30,22,31,14,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)0,20,5-0,4-0,21,21,40,7-1,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-33,9-16,2253,917,10,1-16,4-14,8-67,9
¬ Tjenester (eksport)2,12,32,31,60,6-2,1-4,9-6,8
Samlet sluttanvendelse1,01,11,40,30,30,00,50,1
Import i alt3,32,92,6-2,0-0,4-0,71,8-1,0
¬ Tradisjonelle varer (import)1,91,10,0-0,50,40,20,70,6
¬ Råolje og naturgass (import)23,36,14,1-14,5-0,46,321,13,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)70,559,985,6-42,5-11,1-9,574,1-21,1
¬ Tjenester (import)0,11,41,50,8-0,5-1,3-1,9-1,7
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi0,20,50,91,10,60,20,00,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,70,70,80,60,40,30,50,9
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart-3,2-1,01,85,12,00,1-3,4-2,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,70,70,80,60,40,30,61,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,80,80,90,70,30,20,71,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,91,21,00,90,70,70,61,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,7-0,80,60,0-0,7-1,41,33,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,11,11,00,80,50,50,50,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,40,50,60,60,50,50,4
Produktavgifter og -subsidier0,90,30,60,30,30,1-0,30,4

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201720184. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 7641 532 896390 874360 724387 718377 242407 212
¬ Konsum i husholdninger1 391 5561 447 156369 227339 833365 300358 409383 614
¬¬ Varekonsum634 565658 572173 414152 081165 966160 917179 608
¬¬ Tjenestekonsum683 128713 894173 657171 156180 259180 426182 052
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet118 498120 82528 29424 49931 31436 69228 320
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-44 634-46 135-6 139-7 903-12 239-19 627-6 366
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 20885 73921 64820 89122 41818 83323 597
Konsum i offentlig forvaltning797 402830 608200 821202 837213 931206 112207 728
¬ Konsum i statsforvaltningen401 276416 885101 846101 487106 784103 415105 199
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 552368 83789 87790 14594 48291 76992 441
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 72548 04911 96911 34112 30211 64712 758
¬ Konsum i kommuneforvaltningen396 126413 72298 975101 350107 147102 697102 528
 
Bruttoinvestering i fast realkapital824 553849 273214 244192 785215 150216 986224 351
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)150 949154 09739 43231 90738 88440 18143 126
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4 1361 46146686629-197342
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)669 467693 715174 766160 192175 638177 002180 883
¬¬Næringer (bruttoinvestering)295 781309 34978 57768 54680 36878 03082 405
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4813 4539058986339061 017
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)188 393187 17248 02643 48149 06346 91147 717
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 23842 26712 0338 70010 5939 90913 065
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)67 66976 45717 61315 46820 08020 30420 606
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)198 590192 30849 28848 44647 34747 45349 062
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)175 097192 05846 90143 20047 92351 52049 416
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander42447011911512498133
Lagerendring og statistiske avvik106 075127 56134 12447 84429 76712 58037 371
Bruttoinvestering i alt931 052977 304248 487240 744245 041229 664261 854
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 200 2183 340 807840 182804 305846 690813 018876 794
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 938 6333 057 219766 461723 753777 287760 356795 822
Etterspørsel fra offentlig forvaltning972 4991 022 666247 722246 037261 854257 632257 143
 
Eksport i alt1 196 9401 347 462316 742320 274327 735347 493351 960
¬ Tradisjonelle varer (eksport)381 312413 286100 64999 771104 23398 958110 324
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 457570 040127 976138 627130 226146 703154 484
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 21511 0882 1533 7053 1443 1991 040
¬ Tjenester (eksport)341 957353 04885 96478 17190 13298 63386 112
 
Samlet sluttanvendelse4 397 1584 688 2691 156 9241 124 5791 174 4251 160 5111 228 754
 
Import i alt1 092 7201 151 146288 165264 732296 475292 825297 114
¬ Tradisjonelle varer (import)635 645689 171171 351161 355175 966168 742183 108
¬ Råolje og naturgass (import)13 52923 9813 7725 4476 7876 3585 389
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 01937 42710 4918 89911 8029 6877 039
¬ Tjenester (import)393 527400 567102 55189 031101 920108 038101 578
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 304 4393 537 124868 759859 847877 950867 686931 640
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 798 1102 907 972723 841707 396731 718706 911761 946
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3506 328629 152144 917152 451146 232160 775169 694
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 422 9242 512 872625 315614 739632 525607 320658 289
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 808 1971 869 562471 345459 456465 354448 277496 475
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 593209 77653 89652 64253 41948 74254 973
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)324 111355 61487 15590 36279 91986 53598 798
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 270 4941 304 172330 294316 452332 016313 001342 704
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)614 728643 310153 969155 283167 171159 042161 814
Produktavgifter og -subsidier375 186395 10098 52792 65799 19399 592103 657

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201720184. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 443 4441 472 943380 965350 259373 134362 678386 873
¬ Konsum i husholdninger1 364 7401 390 908360 203329 662352 020344 177365 049
¬¬ Varekonsum625 914631 126170 103147 286160 345154 094169 402
¬¬ Tjenestekonsum669 032686 152169 656166 252172 682172 833174 385
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 236117 30726 41423 76430 61235 68627 245
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 441-43 678-5 970-7 640-11 618-18 436-5 983
¬ Konsum i ideelle organisasjoner78 70482 03520 76220 59721 11318 50121 824
Konsum i offentlig forvaltning778 468790 021196 979196 861198 583197 270197 307
¬ Konsum i statsforvaltningen391 089396 13799 02499 00999 19599 20298 731
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 231350 64887 65687 71587 82387 80487 307
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 85845 48911 36811 29411 37211 39911 423
¬ Konsum i kommuneforvaltningen387 379393 88497 95597 85199 38898 06898 576
 
Bruttoinvestering i fast realkapital818 871826 312211 413189 054210 016211 496215 746
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)159 147164 42741 71134 06541 79943 41245 152
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)3 9021 29841599595-222325
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)655 822660 586169 661154 389167 622168 306170 270
¬¬Næringer (bruttoinvestering)290 345295 53776 39666 13576 90474 68877 810
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4363 309879870608870962
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)185 026179 08046 75841 95746 99445 01345 115
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)36 45040 24411 6608 38510 1029 44712 309
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)66 43472 90617 10014 92319 20119 35819 424
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 017182 28247 70446 65244 95344 68545 993
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)171 460182 76745 56041 60345 76548 93346 466
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander41444511611011793125
Lagerendring og statistiske avvik107 799122 64234 75545 21226 85113 05737 521
Bruttoinvestering i alt927 084949 399246 284234 376236 985224 646253 392
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 148 9963 212 363824 228781 495808 701784 595837 572
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 877 7342 923 550747 605701 509739 338728 254754 449
Etterspørsel fra offentlig forvaltning949 927972 788242 540238 463244 348246 203243 773
 
Eksport i alt1 096 1041 087 275274 868264 777270 600278 113273 786
¬ Tradisjonelle varer (eksport)361 646370 58495 84189 82891 67589 11299 968
¬ Råolje og naturgass (eksport)379 333361 22893 07295 14685 76588 83091 486
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 45911 4252 1743 8773 2493 2541 046
¬ Tjenester (eksport)340 666344 03883 78175 92589 91196 91781 285
 
Samlet sluttanvendelse4 245 1004 299 6381 099 0961 046 2711 079 3021 062 7081 111 358
 
Import i alt1 064 0251 074 074273 632249 190279 109274 070271 705
¬ Tradisjonelle varer (import)613 190632 418161 064149 605162 442155 192165 179
¬ Råolje og naturgass (import)10 97415 2642 7083 7834 2353 8443 401
¬ Skip, plattformer og fly (import)49 62436 75010 3158 51911 8679 5116 853
¬ Tjenester (import)390 237389 64299 54587 283100 565105 52396 271
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 181 0713 225 564825 464797 082800 193788 637839 653
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 767 6312 827 506721 348693 754704 119690 941738 692
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart413 440398 059104 116103 32896 07397 696100 961
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 398 3342 454 979625 267604 543610 370597 913642 153
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 797 8701 841 092473 192453 177456 873443 902487 140
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 289210 21053 82251 57753 23550 02155 377
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)316 784324 40486 90683 32373 52978 06289 490
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 272 7971 306 479332 464318 277330 110315 819342 273
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)600 464613 887152 075151 366153 497154 010155 014
Produktavgifter og -subsidier369 297372 52796 08189 21093 74993 02896 539

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201720184. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,02,40,84,01,81,6
¬ Konsum i husholdninger2,21,92,30,93,71,71,3
¬¬ Varekonsum1,60,82,51,42,7-0,2-0,4
¬¬ Tjenestekonsum2,52,62,40,34,42,72,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,73,60,54,53,53,43,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,60,51,18,80,5-2,40,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,74,22,9-0,59,03,65,1
Konsum i offentlig forvaltning2,51,53,12,42,01,40,2
¬ Konsum i statsforvaltningen1,81,32,12,51,71,3-0,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,91,32,02,61,71,2-0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,01,42,51,71,91,50,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,21,74,22,42,21,60,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital3,60,92,2-4,41,84,02,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-3,83,31,5-9,30,413,58,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,2-66,7-98,9-39,0-41,7..692,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,00,74,6-3,12,43,10,4
¬¬Næringer (bruttoinvestering)9,31,86,2-5,89,31,81,9
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)15,935,873,265,8133,012,79,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)12,3-3,29,6-10,62,9-1,4-3,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-2,510,40,4-0,723,515,75,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,19,7-0,44,118,43,113,6
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)7,0-6,0-1,3-4,0-7,9-8,6-3,6
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,66,68,72,92,719,62,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,57,66,80,415,76,28,1
Lagerendring og statistiske avvik2,313,843,3-8,6246,9-17,58,0
Bruttoinvestering i alt3,52,46,5-5,310,62,52,9
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,62,03,7-0,75,31,91,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,31,63,10,43,12,00,9
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,72,44,12,52,14,60,5
 
Eksport i alt-0,2-0,8-3,9-2,3-1,10,6-0,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,72,59,61,84,1-0,54,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,5-4,8-7,0-4,4-8,8-4,2-1,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-16,1-21,0-76,7-48,110,772,7-51,9
¬ Tjenester (eksport)-3,21,0-5,90,21,34,9-3,0
 
Samlet sluttanvendelse1,91,31,7-1,13,61,61,1
 
Import i alt1,60,92,2-2,54,32,7-0,7
¬ Tradisjonelle varer (import)2,73,14,8-0,36,83,52,6
¬ Råolje og naturgass (import)26,439,164,266,434,834,925,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)-2,2-25,9-25,2-47,8-10,2-2,6-33,6
¬ Tjenester (import)-0,1-0,20,90,31,31,1-3,3
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,41,6-0,73,41,21,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,02,22,6-0,34,71,82,4
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,7-3,7-4,7-3,4-5,4-3,1-3,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,42,5-0,35,12,02,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,72,42,5-1,16,11,92,9
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,00,91,9-4,64,01,62,9
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,02,44,71,16,4-0,43,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,72,62,1-1,16,42,53,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,22,62,32,12,51,9
Produktavgifter og -subsidier2,90,92,6-0,32,70,60,5

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201720184. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,02,11,92,01,62,02,6
¬ Konsum i husholdninger2,02,01,92,01,62,02,5
¬¬ Varekonsum1,42,90,52,22,13,34,0
¬¬ Tjenestekonsum2,11,92,01,91,91,82,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,6-1,610,82,4-2,5-2,2-3,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,72,82,31,72,63,23,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,92,62,02,21,62,33,7
Konsum i offentlig forvaltning2,42,62,22,42,42,53,3
¬ Konsum i statsforvaltningen2,62,62,31,92,02,73,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,72,42,21,82,12,63,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,93,62,62,81,93,76,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,32,72,12,82,82,32,9
 
Bruttoinvestering i fast realkapital0,72,11,01,91,12,62,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-5,2-1,2-4,1-2,8-3,10,11,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)6,06,210,68,6-7,0-13,1-7,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,12,92,32,82,23,43,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)1,92,72,12,81,83,33,0
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)1,82,51,01,91,63,42,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)1,82,71,42,81,63,23,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,22,83,72,62,33,52,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)1,93,02,82,92,13,63,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,43,12,52,82,73,63,2
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,12,92,42,82,23,33,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,63,0-0,22,52,63,23,6
Lagerendring og statistiske avvik-1,65,7-5,25,57,46,31,4
Bruttoinvestering i alt0,42,50,22,62,02,92,4
 
Innenlandsk sluttanvendelse1,62,31,52,31,92,42,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,12,42,12,31,92,52,9
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,42,72,22,42,42,73,3
 
Eksport i alt9,213,510,79,513,619,511,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,45,82,85,46,16,55,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)21,130,322,817,734,150,422,8
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-1,7-1,30,3-2,5-3,32,60,4
¬ Tjenester (eksport)0,42,25,02,91,12,03,2
 
Samlet sluttanvendelse3,65,33,84,24,97,05,0
 
Import i alt2,74,45,15,23,35,33,8
¬ Tradisjonelle varer (import)3,75,15,45,64,56,34,2
¬ Råolje og naturgass (import)23,327,425,021,735,740,513,7
¬ Skip, plattformer og fly (import)0,81,01,54,6-3,84,01,0
¬ Tjenester (import)0,81,94,13,30,32,12,4
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23,95,63,43,95,47,65,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,11,70,11,41,21,42,8
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart322,529,124,518,134,147,420,8
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,01,3-0,11,00,90,82,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,61,0-0,70,50,40,52,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,5-2,72,2-0,3-3,7-6,1-0,9
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,37,1-5,03,66,08,810,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-0,20,0-0,1-0,2-0,2-0,50,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,42,41,92,32,41,63,1
Produktavgifter og -subsidier1,64,41,44,23,55,14,7

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201720184. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 7641 532 896375 516376 744384 033387 301390 441
¬ Konsum i husholdninger1 391 5561 447 156354 985355 922362 770365 655368 084
¬¬ Varekonsum634 565658 572162 699162 246166 465166 877167 522
¬¬ Tjenestekonsum683 128713 894173 409175 227177 974180 150181 758
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet118 498120 82530 21830 04129 83930 12130 552
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-44 634-46 135-11 341-11 592-11 507-11 493-11 748
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 20885 73920 53120 82221 26221 64622 358
Konsum i offentlig forvaltning797 402830 608203 845204 913206 581208 394210 806
¬ Konsum i statsforvaltningen401 276416 885101 924102 939103 749104 919105 280
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 552368 83790 31791 19191 91392 84292 920
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 72548 04911 60711 74811 83712 07712 360
¬ Konsum i kommuneforvaltningen396 126413 722101 921101 974102 831103 475105 526
 
Bruttoinvestering i fast realkapital824 553849 273208 639198 725213 491218 375218 648
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)150 949154 09738 70733 74238 22839 79042 309
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4 1361 46155706605-201351
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)669 467693 715169 877164 277174 658178 786175 988
¬¬Næringer (bruttoinvestering)295 781309 34975 05071 88679 08079 52678 824
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4813 453845743807949951
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)188 393187 17247 27643 96748 17148 07346 945
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 23842 26710 0299 53610 80510 88711 025
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)67 66976 45716 90017 64019 29719 61719 902
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)198 590192 30848 42248 93247 32447 83248 255
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)175 097192 05846 40443 45948 25351 42848 909
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander424470110112118116125
Lagerendring og statistiske avvik106 075127 56131 22743 23829 51729 57627 553
Bruttoinvestering i alt931 052977 304239 977242 075243 126248 067246 325
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 200 2183 340 807819 337823 731833 739843 762847 573
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 938 6333 057 219749 237745 934765 271774 481777 235
Etterspørsel fra offentlig forvaltning972 4991 022 666250 249248 372254 834259 822259 715
 
Eksport i alt1 196 9401 347 462305 103321 059336 350351 803344 572
¬ Tradisjonelle varer (eksport)381 312413 28698 666100 386103 491103 267108 330
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 457570 040117 759130 530140 875154 220148 374
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 21511 0882 1533 7053 1443 1991 040
¬ Tjenester (eksport)341 957353 04886 52686 43888 84191 11786 829
 
Samlet sluttanvendelse4 397 1584 688 2691 124 4411 144 7901 170 0901 195 5651 192 145
 
Import i alt1 092 7201 151 146283 759279 267289 435292 955291 869
¬ Tradisjonelle varer (import)635 645689 171166 887168 141172 055174 481176 980
¬ Råolje og naturgass (import)13 52923 9814 2595 1866 3256 3696 394
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 01937 42711 5737 23111 13310 9148 132
¬ Tjenester (import)393 527400 567101 04098 70999 923101 190100 363
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 304 4393 537 124840 681865 522880 654902 610900 276
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 798 1102 907 972707 784717 423724 519731 461744 874
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2506 328629 152132 897148 099156 135171 149155 401
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 422 9242 512 872612 097620 436626 101631 618644 115
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 808 1971 869 562455 632462 283466 372470 512479 774
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 593209 77653 48153 07352 87151 67155 065
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)324 111355 61481 73486 71388 05290 32492 301
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 270 4941 304 172320 417322 496325 449328 518332 409
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)614 728643 310156 465158 154159 728161 106164 341
Produktavgifter og -subsidier375 186395 10095 68796 98798 41899 843100 759

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201720184. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 443 4441 472 943365 927366 306370 645370 286371 659
¬ Konsum i husholdninger1 364 7401 390 908345 986346 055350 112349 649350 659
¬¬ Varekonsum625 914631 126159 649158 390160 540158 546158 247
¬¬ Tjenestekonsum669 032686 152168 908169 637171 445172 726173 710
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 236117 30728 40629 15529 05329 21329 678
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 441-43 678-10 977-11 127-10 926-10 835-10 977
¬ Konsum i ideelle organisasjoner78 70482 03519 94120 25120 53320 63821 000
Konsum i offentlig forvaltning778 468790 021197 481197 310197 366197 569197 790
¬ Konsum i statsforvaltningen391 089396 13799 15699 11899 08099 08198 864
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 231350 64887 83687 78287 68987 69587 488
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 85845 48911 32011 33611 39111 38611 376
¬ Konsum i kommuneforvaltningen387 379393 88498 32498 19298 28798 48898 926
 
Bruttoinvestering i fast realkapital818 871826 312206 165194 910209 003211 997210 357
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)159 147164 42741 12236 18041 16342 61344 429
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)3 9021 29850618573-228334
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)655 822660 586164 993158 111167 266169 611165 594
¬¬Næringer (bruttoinvestering)290 345295 53773 06769 40675 91575 76074 427
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4363 309825717779908901
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)185 026179 08046 16742 36246 28645 91344 507
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)36 45040 2449 6719 26810 35810 32010 285
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)66 43472 90616 40317 06018 49218 61818 734
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 017182 28246 81646 95045 08845 12045 157
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)171 460182 76745 11141 75546 26348 73146 010
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander414445107107112110116
Lagerendring og statistiske avvik107 799122 64232 03937 84328 24827 06033 332
Bruttoinvestering i alt927 084949 399238 311232 860237 363239 166243 806
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 148 9963 212 363801 718796 475805 374807 021813 255
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 877 7342 923 550728 401721 727735 278737 466735 044
Etterspørsel fra offentlig forvaltning949 927972 788242 592239 065243 630246 300243 801
 
Eksport i alt1 096 1041 087 275269 924271 311273 637275 526270 309
¬ Tradisjonelle varer (eksport)361 646370 58492 15291 61692 20092 41196 943
¬ Råolje og naturgass (eksport)379 333361 22890 80490 00690 43191 53989 986
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 45911 4252 1743 8773 2493 2541 046
¬ Tjenester (eksport)340 666344 03884 79585 81287 75788 32282 334
 
Samlet sluttanvendelse4 245 1004 299 6381 071 6421 067 7861 079 0111 082 5471 083 564
 
Import i alt1 064 0251 074 074270 956264 696272 252271 151268 362
¬ Tradisjonelle varer (import)613 190632 418157 523156 868158 575159 268160 196
¬ Råolje og naturgass (import)10 97415 2643 1133 6503 8743 8603 985
¬ Skip, plattformer og fly (import)49 62436 75011 3697 17111 46810 1908 043
¬ Tjenester (import)390 237389 64298 95197 00698 33597 83396 139
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 181 0713 225 564800 686803 091806 759811 395815 202
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 767 6312 827 506699 448703 004707 671710 358716 891
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3413 440398 059101 238100 08799 088101 03798 311
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 398 3342 454 979606 604610 118614 480616 930623 097
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 797 8701 841 092454 915457 812461 489462 972468 477
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 289210 21052 57752 39853 04353 41754 268
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)316 784324 40480 81481 55280 93180 32982 872
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 272 7971 306 479321 524323 862327 514329 226331 336
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)600 464613 887151 689152 306152 991153 958154 620
Produktavgifter og -subsidier369 297372 52792 84492 88693 19293 42893 794

Tabell 10 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201720184. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,00,80,11,2-0,10,4
¬ Konsum i husholdninger2,21,90,70,01,2-0,10,3
¬¬ Varekonsum1,60,81,1-0,81,4-1,2-0,2
¬¬ Tjenestekonsum2,52,60,60,41,10,70,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,73,6-1,22,6-0,40,51,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,60,5-0,91,4-1,8-0,81,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,74,21,01,61,40,51,8
Konsum i offentlig forvaltning2,51,51,4-0,10,00,10,1
¬ Konsum i statsforvaltningen1,81,31,40,00,00,0-0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,91,31,4-0,1-0,10,0-0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,01,40,90,10,50,0-0,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,21,71,4-0,10,10,20,4
 
Bruttoinvestering i fast realkapital3,60,91,2-5,57,21,4-0,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-3,83,310,2-12,013,83,54,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,2-66,7-97,31 148,2-7,3....
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,00,70,2-4,25,81,4-2,4
¬¬Næringer (bruttoinvestering)9,31,8-2,0-5,09,4-0,2-1,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)15,935,81,3-13,28,716,6-0,8
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)12,3-3,2-1,0-8,29,3-0,8-3,1
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-2,510,47,2-4,211,8-0,4-0,3
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,19,7-9,24,08,40,70,6
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)7,0-6,0-5,20,3-4,00,10,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,66,610,8-7,410,85,3-5,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,57,62,90,04,8-2,26,0
Lagerendring og statistiske avvik2,313,813,618,1-25,4-4,223,2
Bruttoinvestering i alt3,52,42,7-2,31,90,81,9
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,62,01,5-0,71,10,20,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,31,60,8-0,91,90,3-0,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,72,43,0-1,51,91,1-1,0
 
Eksport i alt-0,2-0,8-1,30,50,90,7-1,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,72,5-0,7-0,60,60,24,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,5-4,8-4,7-0,90,51,2-1,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-16,1-21,015,478,4-16,20,1-67,9
¬ Tjenester (eksport)-3,21,01,51,22,30,6-6,8
 
Samlet sluttanvendelse1,91,30,8-0,41,10,30,1
 
Import i alt1,60,92,1-2,32,9-0,4-1,0
¬ Tradisjonelle varer (import)2,73,12,0-0,41,10,40,6
¬ Råolje og naturgass (import)26,439,111,417,36,1-0,43,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)-2,2-25,98,5-36,959,9-11,1-21,1
¬ Tjenester (import)-0,1-0,21,5-2,01,4-0,5-1,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,40,30,30,50,60,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,02,20,80,50,70,40,9
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,7-3,7-3,2-1,1-1,02,0-2,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,40,90,60,70,41,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,72,40,90,60,80,31,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,00,91,0-0,31,20,71,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,02,41,50,9-0,8-0,73,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,72,60,80,71,10,50,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,21,00,40,40,60,4
Produktavgifter og -subsidier2,90,90,10,00,30,30,4

Tabell 11 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 4. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)0,30,21,61,60,30,3-0,7-0,70,50,43,43,40,60,61,21,1
BNP Fastlands-Norge0,80,92,62,60,50,5-0,3-0,30,70,74,74,70,40,31,81,7
Husholdningenes konsum0,70,72,32,30,00,00,90,81,21,03,73,5-0,1-0,21,71,4
Offentlig konsum1,41,43,13,1-0,10,02,42,50,00,32,02,30,10,31,41,9
Bruttoinvestering i fast kapital1,21,92,22,2-5,5-6,3-4,4-5,07,26,71,81,21,40,54,02,4
Eksport-1,3-2,1-3,9-3,90,50,5-2,3-2,80,91,7-1,1-0,90,70,90,60,9
Import2,11,82,22,2-2,3-2,5-2,5-2,62,93,54,34,7-0,4-0,52,72,6

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Analyser, artikler og publikasjoner

God vekst i Fastlands-BNP i 2018

God vekst i Fastlands-BNP i 2018

Publisert 8. februar 2019

Bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge økte med 0,9 prosent i 4. kvartal 2018 etter lav vekst i 3. kvartal som var påvirket av sommerens tørkeperiode. På årsbasis var veksten på 2,2 prosent, mot 2,0 prosent i 2017.

Les artikkelen
Reviderte nasjonalregnskapstall for 2016 og 2017

Reviderte nasjonalregnskapstall for 2016 og 2017

Publisert 4. september 2018

BNP Fastlands-Norge er revidert opp med 0,1 prosentpoeng for både 2016 og 2017 – noe som ga en vekst på henholdsvis 1,1 og 2,0 prosent.

Les artikkelen

Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?

Publisert 18. mai 2017

SSB publiserer flere statistikker som viser antall sysselsatte. Hva er forskjellen på statistikkene, og hvorfor kan det bli forskjeller i tallene?

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Publisert 15. mai 2013

Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen

Supply and Use and Input-Output tables

Publisert 23. august 2018

The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.

Les artikkelen
Produktivitetsberegninger for næringer

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert 24. august 2017

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Les artikkelen

Produktivitetsfall i bygg og anlegg

Publisert 19. januar 2018

Produktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet har falt med 10 prosent siden år 2000. I den samme perioden har produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge økt med 30 prosent.

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB