Månedlige oppdateringer av nasjonalregnskapet utsettes frem til november 2025. I mellomtiden vil månedlige tallserier publiseres hver tredje måned sammen med kvartalsvis nasjonalregnskap.
Statistikk innhold
Statistikk om
Nasjonalregnskap
Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.Last ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.1
2023 2024 2. kvartal 2025 April 2025 Mai 2025 Juni 2025 Bruttonasjonalprodukt 0,1 2,1 0,8 0,7 -0,2 0,4 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge 0,7 0,6 0,6 0,5 -0,1 0,3 Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart -1,0 4,9 1,4 1,1 -0,5 0,6 Innenlandsk sluttanvendelse -0,8 0,4 0,3 -1,5 -1,5 0,6 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner -1,2 1,4 0,2 -0,1 -0,1 1,1 Konsum i offentlig forvaltning 3,4 2,4 0,5 -0,3 0,3 0,2 Bruttoinvestering i fast realkapital -1,5 -1,4 4,6 4,1 -1,7 0,9 Eksport i alt 0,4 5,2 0,8 3,2 -0,2 0,8 Import i alt -1,5 4,3 -0,6 -0,1 -3,4 1,9 Sysselsatte personer 1,3 0,5 0,2 Utførte timeverk 0,6 0,3 0,1 1Tall fra og med 2023 er foreløpige. Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periodeLast ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
November 2024 Desember 2024 Januar 2025 Februar 2025 Mars 2025 April 2025 Mai 2025 Juni 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 0,5 0,0 1,3 0,4 -0,2 -0,1 -0,1 1,1 ¬ Konsum i husholdninger 0,5 0,1 1,4 0,5 -0,3 -0,1 -0,1 1,1 ¬¬ Varekonsum 0,8 -0,9 2,4 0,8 0,0 0,9 0,5 1,3 ¬¬ Tjenestekonsum 0,0 0,2 0,2 0,1 0,1 -0,4 0,1 0,2 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 1,5 2,6 0,2 0,6 -2,0 -4,3 -2,6 2,5 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge 0,9 -3,6 -3,4 -1,3 4,0 -0,8 4,1 -4,0 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner 0,7 -0,8 0,0 -1,2 0,9 0,1 0,4 0,3 Konsum i offentlig forvaltning 0,3 -0,2 0,1 0,1 0,6 -0,3 0,3 0,2 ¬ Konsum i statsforvaltningen 0,2 0,0 0,2 0,3 0,9 -0,6 0,4 0,3 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 0,2 -0,1 0,1 0,3 0,8 -0,8 0,3 0,2 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 0,4 0,6 1,2 0,2 1,9 0,7 0,8 0,3 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 0,4 -0,4 0,0 -0,2 0,3 0,1 0,2 0,2 Bruttoinvestering i fast realkapital -2,0 3,9 -9,7 4,8 -0,3 4,1 -1,7 0,9 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) -4,8 6,7 -10,0 -4,6 5,5 8,2 4,6 -4,3 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) -72,4 73,6 -98,2 -3,6 920,2 128,1 -28,6 23,3 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) 1,6 2,3 -8,0 7,4 -2,1 2,6 -3,3 2,4 ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering) -0,5 -2,3 -1,5 1,2 6,4 -4,1 1,6 3,7 ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering) -0,3 -2,9 -1,8 2,1 5,6 -5,0 2,5 4,3 ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) -6,2 5,0 -20,5 -4,1 6,5 35,3 3,1 -8,8 ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) -1,1 -5,2 -1,6 1,8 -0,9 1,2 -3,4 5,4 ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) -3,4 1,0 -3,6 -1,2 2,1 4,0 1,5 -0,6 ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 6,2 0,3 1,9 6,3 27,2 -28,2 22,3 7,0 ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) -1,1 -0,8 -0,6 -1,0 8,7 -1,5 -0,6 2,0 ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 6,4 11,8 -19,7 20,9 -17,6 18,3 -12,8 -0,5 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander -7,2 -7,5 7,3 -3,7 5,2 -2,1 6,5 -1,9 Lagerendring og statistiske avvik -40,5 -65,2 306,8 -35,5 310,3 -51,4 -47,6 -16,2 Bruttoinvestering i alt -4,9 0,6 -4,5 2,0 13,4 -4,8 -5,5 0,1 Innenlandsk sluttanvendelse -1,1 0,1 -0,6 0,7 3,6 -1,5 -1,5 0,6 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) 0,7 0,5 -1,0 1,7 -0,4 0,4 -0,7 1,1 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 1,4 2,2 -4,1 3,8 -3,1 3,0 -2,4 0,1 Eksport i alt -0,1 0,0 -1,6 1,4 -4,4 3,2 -0,2 0,8 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 5,6 -6,0 2,8 -1,0 -0,4 2,8 -3,6 13,7 ¬ Råolje og naturgass (eksport) -1,7 1,3 -1,9 1,0 -5,2 5,8 0,5 -1,6 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) -41,3 481,6 -72,4 490,0 -83,9 36,8 67,6 -80,8 ¬ Tjenester (eksport) -0,4 -1,0 -2,6 -0,2 -0,3 -5,4 0,8 -4,2 Samlet sluttanvendelse -0,6 0,1 -1,0 1,0 0,0 0,6 -0,9 0,7 Import i alt -2,6 2,1 -4,6 2,0 0,7 -0,1 -3,4 1,9 ¬ Tradisjonelle varer (import) -1,3 -3,0 1,1 0,7 2,8 0,1 -2,8 2,7 ¬ Råolje og naturgass (import) -53,5 56,2 14,1 14,8 3,4 -21,8 32,9 5,4 ¬ Skip, plattformer og fly (import) -13,8 103,0 -84,8 152,5 -49,7 147,2 -62,1 -16,3 ¬ Tjenester (import) -1,4 2,2 -2,6 0,2 0,0 -3,9 -1,4 0,6 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -0,1 -0,5 0,0 0,8 -0,2 0,7 -0,2 0,4 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 0,2 -0,4 1,4 0,1 -0,1 0,5 -0,1 0,3 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -0,5 -0,7 -2,6 2,1 -0,5 1,1 -0,5 0,6 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 0,2 -0,2 1,2 0,1 -0,2 0,5 -0,1 0,2 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 0,1 -0,1 1,4 0,1 -0,4 0,8 -0,3 0,2 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) 1,2 2,4 -1,5 1,4 0,0 2,3 -0,4 -0,2 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) -0,9 0,6 4,2 -0,4 -1,4 1,5 -1,1 -1,9 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 0,3 -0,8 1,0 0,0 -0,1 0,3 0,0 0,9 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 0,4 -0,4 0,4 0,3 0,4 -0,4 0,2 0,3 Produktavgifter og -subsidier -0,2 -2,3 3,2 -0,6 0,9 0,7 0,5 0,9 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.Last ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
September 2024 - November 2024 Oktober 2024 - Desember 2024 November 2024 - Januar 2025 Desember 2024 - Februar 2025 Januar 2025 - Mars 2025 Februar 2025 - April 2025 Mars 2025 - Mai 2025 April 2025 - Juni 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner -0,5 -0,2 0,7 1,2 1,7 1,1 0,4 0,2 ¬ Konsum i husholdninger -0,5 -0,2 0,7 1,3 1,9 1,3 0,4 0,2 ¬¬ Varekonsum 1,0 1,3 1,2 1,4 2,6 2,4 2,1 1,9 ¬¬ Tjenestekonsum -0,1 -0,1 0,6 0,5 0,5 0,3 0,1 -0,1 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 0,5 1,6 3,5 4,1 2,1 -1,2 -5,2 -6,2 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge 22,3 20,2 8,8 -1,4 -5,0 -2,5 2,7 2,7 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner -0,4 -0,8 0,2 -0,8 -0,7 -0,8 0,3 0,7 Konsum i offentlig forvaltning 0,6 0,5 0,4 0,2 0,3 0,4 0,6 0,5 ¬ Konsum i statsforvaltningen 0,6 0,6 0,5 0,5 0,8 0,9 1,0 0,5 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 0,4 0,5 0,3 0,3 0,5 0,6 0,6 0,2 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 1,8 1,6 1,8 2,0 2,6 2,8 3,2 2,7 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 0,6 0,4 0,2 -0,1 -0,1 -0,1 0,3 0,4 Bruttoinvestering i fast realkapital 1,7 1,8 -1,8 -1,7 -5,2 0,2 1,4 4,6 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 2,6 6,7 1,4 -1,8 -8,7 -3,2 5,6 12,1 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) 13,6 89,4 -57,5 -55,7 -94,0 -61,5 -13,9 393,2 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) 1,3 -0,6 -1,4 -0,9 -2,2 1,8 0,4 2,1 ¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 2,4 -0,7 -2,6 -3,7 -0,3 2,3 4,4 2,7 ¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering) 5,1 1,6 -1,9 -3,6 -0,7 1,8 3,7 2,2 ¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) -5,5 -21,2 -21,1 -19,6 -20,1 -2,7 19,0 37,7 ¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) 7,3 5,6 -0,6 -3,8 -4,5 -1,3 -0,6 0,6 ¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) 0,8 3,2 -0,3 -2,0 -4,2 -0,6 3,3 5,9 ¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 3,6 -7,7 -3,8 -1,7 18,5 14,3 15,2 0,4 ¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) -4,3 -6,3 -4,4 -3,8 0,7 3,5 6,5 4,0 ¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) -0,9 -0,3 1,0 4,9 -5,8 0,8 -7,3 0,7 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander 12,1 6,9 -1,8 -6,9 -1,6 0,9 5,7 3,6 Lagerendring og statistiske avvik -71,9 -58,3 -49,5 -13,1 100,3 134,2 143,4 -41,2 Bruttoinvestering i alt -9,8 -4,7 -5,8 -2,3 -0,2 6,1 7,6 0,3 Innenlandsk sluttanvendelse -2,9 -1,3 -1,2 0,0 0,8 2,3 2,3 0,3 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) 0,2 -0,1 0,1 0,5 0,5 1,1 0,5 0,7 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 0,3 0,4 0,5 1,1 -0,9 0,5 -0,9 0,5 Eksport i alt -2,5 -0,1 -0,3 -0,1 -2,2 -1,6 -2,0 0,8 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 4,2 3,1 2,8 -1,3 -0,3 -0,6 0,5 4,2 ¬ Råolje og naturgass (eksport) -6,0 -1,3 -1,0 0,4 -2,7 -1,5 -1,4 2,1 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) -13,7 71,8 41,6 215,3 47,9 55,3 -58,0 -50,4 ¬ Tjenester (eksport) 2,9 -0,3 -1,8 -3,1 -3,6 -4,2 -4,6 -6,4 Samlet sluttanvendelse -2,7 -0,8 -0,8 0,0 -0,5 0,5 0,4 0,5 Import i alt -0,4 -0,4 -2,5 -1,2 -2,6 0,0 -0,8 -0,6 ¬ Tradisjonelle varer (import) -1,0 -2,0 -3,1 -2,4 0,0 2,3 2,8 1,2 ¬ Råolje og naturgass (import) -29,0 -34,0 -35,9 8,4 26,1 33,8 10,8 3,9 ¬ Skip, plattformer og fly (import) 29,8 77,7 9,3 10,8 -64,7 -35,9 -44,6 11,0 ¬ Tjenester (import) 0,4 -0,4 -0,7 -0,3 -1,4 -2,0 -3,7 -4,5 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 -3,4 -0,9 -0,3 0,3 0,1 0,7 0,7 0,8 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi -0,1 -0,4 0,1 0,5 1,2 1,0 0,8 0,6 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 -8,9 -1,6 -1,0 0,0 -2,0 0,2 0,6 1,4 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 0,0 -0,2 0,3 0,7 1,1 0,9 0,6 0,4 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 0,0 -0,5 0,2 0,7 1,3 1,0 0,6 0,5 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) -1,4 -0,2 1,3 2,4 1,4 1,9 1,8 2,4 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) -0,3 -2,2 -0,4 1,7 3,6 2,2 0,4 -0,9 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 0,3 0,0 0,2 0,1 0,6 0,5 0,5 0,6 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 0,0 0,5 0,6 0,5 0,6 0,6 0,5 0,2 Produktavgifter og -subsidier -0,6 -2,2 -1,6 -0,9 1,5 1,6 2,2 1,7 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal. 3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kronerLast ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
2023 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 2. kvartal 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 1 959 015 2 050 693 526 067 497 330 541 575 516 184 544 161 ¬ Konsum i husholdninger 1 841 203 1 928 115 494 478 469 533 508 621 483 815 511 940 ¬¬ Varekonsum 833 641 860 429 221 748 205 884 235 455 210 580 235 685 ¬¬ Tjenestekonsum 915 126 975 536 244 852 243 544 248 972 255 217 255 116 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 163 564 176 096 47 393 54 128 39 779 35 816 46 068 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge -71 128 -83 947 -19 515 -34 024 -15 585 -17 798 -24 929 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner 117 812 122 579 31 589 27 797 32 953 32 369 32 221 Konsum i offentlig forvaltning 1 116 464 1 183 912 302 213 294 574 300 311 301 913 319 122 ¬ Konsum i statsforvaltningen 564 296 602 559 153 967 148 456 155 007 153 834 164 425 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 493 702 523 428 133 458 129 099 134 321 133 115 140 939 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 70 594 79 132 20 509 19 357 20 686 20 719 23 486 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 552 168 581 353 148 246 146 117 145 304 148 078 154 697 Bruttoinvestering i fast realkapital 1 104 630 1 142 620 279 552 283 477 325 853 267 293 299 422 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 216 933 253 361 63 728 63 354 70 648 61 441 71 769 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) 2 478 9 147 879 2 654 5 501 318 1 652 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) 885 219 880 112 214 944 217 469 249 704 205 534 226 001 ¬¬Næringer (bruttoinvestering) 418 820 424 224 107 259 103 579 115 531 105 990 114 027 ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) 8 022 12 293 2 780 3 934 3 319 2 349 3 630 ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) 260 036 257 903 64 171 61 916 70 125 65 847 66 933 ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) 67 331 69 317 16 800 15 853 20 707 15 705 17 757 ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 83 432 84 710 23 506 21 876 21 380 22 088 25 706 ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) 202 535 170 209 43 362 41 678 39 895 40 451 42 584 ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 263 864 285 678 64 324 72 211 94 278 59 094 69 391 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander 686 789 203 176 218 218 218 Lagerendring og statistiske avvik 132 045 110 818 5 667 33 933 12 144 65 793 -5 293 Bruttoinvestering i alt 1 237 361 1 254 227 285 423 317 586 338 215 333 304 294 347 Innenlandsk sluttanvendelse 4 312 840 4 488 832 1 113 703 1 109 490 1 180 101 1 151 400 1 157 630 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) 3 960 698 4 114 717 1 043 224 1 009 372 1 091 589 1 023 631 1 089 284 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 1 380 328 1 469 590 366 537 366 785 394 589 361 007 388 513 Eksport i alt 2 444 264 2 467 957 630 164 602 355 662 370 664 566 589 362 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 665 296 669 190 167 874 163 075 181 001 175 131 176 938 ¬ Råolje og naturgass (eksport) 1 201 777 1 169 313 304 747 271 064 318 705 333 759 255 992 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) 8 281 11 909 2 999 2 224 3 761 5 914 2 995 ¬ Tjenester (eksport) 568 910 617 545 154 543 165 992 158 903 149 761 153 437 Samlet sluttanvendelse 6 757 104 6 956 790 1 743 867 1 711 845 1 842 472 1 815 966 1 746 992 Import i alt 1 655 545 1 760 184 451 687 455 329 463 754 425 173 447 161 ¬ Tradisjonelle varer (import) 992 407 1 037 151 273 252 261 311 270 814 256 283 269 562 ¬ Råolje og naturgass (import) 26 515 20 744 3 913 7 789 4 487 5 565 3 934 ¬ Skip, plattformer og fly (import) 31 211 41 163 6 950 9 835 18 972 7 078 7 800 ¬ Tjenester (import) 605 413 661 126 167 572 176 394 169 481 156 247 165 864 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 5 101 559 5 196 606 1 292 180 1 256 516 1 378 717 1 390 793 1 299 831 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 878 698 4 050 136 1 016 116 987 162 1 054 473 1 056 943 1 055 009 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 1 222 861 1 146 470 276 064 269 355 324 244 333 850 244 822 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 3 424 887 3 574 017 895 330 869 451 926 389 943 205 930 616 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 2 583 888 2 676 525 664 340 645 937 699 392 714 606 685 395 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) 315 547 327 344 81 792 82 410 85 974 87 198 91 944 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) 486 674 468 188 104 619 111 694 122 382 134 254 104 498 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 1 781 667 1 880 994 477 929 451 833 491 036 493 154 488 953 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 841 000 897 492 230 990 223 514 226 997 228 598 245 222 Produktavgifter og -subsidier 453 811 476 119 120 786 117 711 128 084 113 738 124 393 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2022-priser. Millioner kronerLast ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2022-priser. Millioner kroner1
2023 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 2. kvartal 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 1 833 619 1 854 873 474 633 453 440 489 917 458 649 481 106 ¬ Konsum i husholdninger 1 722 706 1 744 264 446 575 428 154 460 731 429 867 453 511 ¬¬ Varekonsum 789 237 795 708 205 043 190 500 217 639 194 390 214 702 ¬¬ Tjenestekonsum 860 089 873 261 219 749 220 505 222 373 220 054 221 136 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 139 944 151 261 39 428 47 709 34 730 31 387 39 758 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge -66 564 -75 966 -17 645 -30 561 -14 010 -15 965 -22 085 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner 110 914 110 609 28 059 25 285 29 186 28 782 27 595 Konsum i offentlig forvaltning 1 069 465 1 095 563 272 182 274 174 278 066 275 536 277 462 ¬ Konsum i statsforvaltningen 536 363 553 521 137 357 137 152 140 661 140 277 140 580 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 469 856 481 945 119 705 119 030 122 327 121 272 121 223 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 66 508 71 576 17 652 18 122 18 334 19 005 19 358 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 533 102 542 042 134 826 137 022 137 405 135 258 136 881 Bruttoinvestering i fast realkapital 1 037 174 1 017 333 249 463 254 529 286 988 233 130 258 407 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 196 487 215 355 53 831 54 653 58 795 51 274 59 175 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) 2 426 5 180 644 2 459 4 637 269 1 375 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) 838 260 796 799 194 987 197 417 223 557 181 588 197 857 ¬¬Næringer (bruttoinvestering) 394 416 381 252 96 514 93 714 102 845 93 296 99 928 ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) 7 379 11 083 2 417 3 449 2 828 2 011 3 029 ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) 246 162 232 513 58 072 56 400 62 641 58 228 58 900 ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) 62 776 61 985 15 035 14 231 18 388 13 808 15 441 ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 78 100 75 671 20 989 19 634 18 988 19 249 22 558 ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) 193 926 156 802 39 808 38 073 36 344 36 360 37 462 ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 249 918 258 744 58 666 65 630 84 368 51 932 60 467 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander 625 663 172 147 182 179 178 Lagerendring og statistiske avvik 130 873 99 259 5 223 32 583 12 468 58 681 -13 217 Bruttoinvestering i alt 1 168 671 1 117 255 254 858 287 258 299 638 291 991 245 368 Innenlandsk sluttanvendelse 4 071 756 4 067 691 1 001 673 1 014 872 1 067 621 1 026 176 1 003 936 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) 3 741 345 3 747 235 941 803 925 030 991 540 915 773 956 425 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 1 319 383 1 354 308 330 848 339 803 362 434 327 467 337 928 Eksport i alt 3 195 748 3 376 354 852 024 826 557 856 913 819 265 813 160 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 665 047 677 796 166 747 171 003 182 729 169 094 177 518 ¬ Råolje og naturgass (eksport) 1 979 595 2 127 198 543 553 489 903 533 088 520 500 502 029 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) 7 131 9 180 2 617 1 843 3 167 4 683 2 322 ¬ Tjenester (eksport) 543 974 562 179 139 106 163 808 137 929 124 988 131 291 Samlet sluttanvendelse 7 267 504 7 444 045 1 853 697 1 841 429 1 924 534 1 845 441 1 817 095 Import i alt 1 530 464 1 586 503 405 994 419 342 412 472 374 583 399 327 ¬ Tradisjonelle varer (import) 941 065 974 573 256 377 247 505 250 150 234 599 252 009 ¬ Råolje og naturgass (import) 26 769 22 459 4 256 8 467 5 030 6 310 5 095 ¬ Skip, plattformer og fly (import) 27 710 31 235 5 667 8 483 15 077 5 320 5 905 ¬ Tjenester (import) 534 919 558 235 139 693 154 887 142 215 128 354 136 318 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 5 737 040 5 857 542 1 447 703 1 422 087 1 512 061 1 470 858 1 417 768 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 702 837 3 723 855 922 484 915 722 967 785 946 027 927 447 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 2 034 203 2 133 688 525 218 506 365 544 277 524 832 490 321 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 3 287 580 3 314 965 817 659 812 291 860 048 850 983 821 394 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 2 487 932 2 498 715 613 745 609 193 654 539 645 768 614 946 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) 286 615 291 345 73 172 70 974 75 781 75 940 75 796 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) 537 019 530 874 118 003 132 848 141 667 144 549 118 318 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 1 664 298 1 676 497 422 571 405 371 437 091 425 279 420 831 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 799 648 816 250 203 914 203 097 205 510 205 215 206 448 Produktavgifter og -subsidier 415 256 408 890 104 825 103 431 107 736 95 044 106 053 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året førLast ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
2023 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 2. kvartal 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner -1,2 1,4 2,9 2,1 1,8 3,8 1,4 ¬ Konsum i husholdninger -1,4 1,5 2,8 2,2 1,9 3,9 1,6 ¬¬ Varekonsum -5,8 1,2 2,2 1,9 2,1 4,9 4,7 ¬¬ Tjenestekonsum 2,2 1,8 3,2 2,3 2,1 3,5 0,6 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 14,3 8,1 5,8 7,6 8,9 6,7 0,8 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge 21,2 14,1 6,0 8,9 32,0 16,1 25,2 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner 1,0 -0,3 3,5 0,9 0,0 2,5 -1,7 Konsum i offentlig forvaltning 3,4 2,4 2,4 2,1 2,0 1,9 1,9 ¬ Konsum i statsforvaltningen 3,1 2,9 3,3 2,8 2,3 2,5 2,3 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 2,8 2,2 2,6 2,1 1,5 1,6 1,3 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 5,6 7,6 7,8 7,8 7,7 8,8 9,7 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 3,6 1,8 1,5 1,5 1,8 1,3 1,5 Bruttoinvestering i fast realkapital -1,5 -1,4 -1,5 2,1 0,0 0,5 3,6 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 10,2 9,8 15,5 4,5 7,0 5,9 9,9 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) -83,2 222,2 63,8 79,4 6 404,8 251,0 113,5 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) -2,6 -4,6 -5,5 0,9 -3,6 -1,0 1,5 ¬¬Næringer (bruttoinvestering) 2,9 -2,9 -2,8 2,0 -1,6 3,7 3,5 ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) 45,5 45,0 25,4 105,0 28,4 0,3 25,3 ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) -2,7 -4,9 -7,6 -1,1 1,7 2,1 1,4 ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) 18,2 -1,0 1,5 -0,3 -4,7 -4,7 2,7 ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 7,9 -2,6 6,5 4,0 -11,4 17,2 7,5 ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) -18,3 -19,1 -18,2 -17,1 -19,0 -14,6 -5,9 ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 4,1 3,9 0,4 13,6 2,3 1,8 3,1 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander 8,7 6,1 12,5 10,1 5,6 9,8 3,7 Lagerendring og statistiske avvik -18,2 -14,6 -75,5 240,7 -20,2 -4,5 .. Bruttoinvestering i alt -3,7 -2,8 -7,3 10,9 -1,0 -0,6 -3,7 Innenlandsk sluttanvendelse -0,8 0,4 0,0 4,5 1,0 2,0 0,2 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) -0,3 0,3 0,9 1,9 0,6 2,3 1,6 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 3,5 2,7 2,0 4,2 2,1 1,9 2,1 Eksport i alt 0,4 5,2 11,3 5,9 1,3 -1,0 -4,6 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 5,3 2,1 4,2 2,2 4,4 6,6 6,5 ¬ Råolje og naturgass (eksport) -1,8 6,7 16,9 6,9 -1,2 -4,5 -7,6 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) -40,6 45,8 61,7 -53,1 280,3 69,2 -11,3 ¬ Tjenester (eksport) 4,2 3,3 0,2 8,7 5,4 3,0 -5,6 Samlet sluttanvendelse -0,3 2,6 4,9 5,1 1,1 0,7 -2,0 Import i alt -1,5 4,3 3,3 10,1 6,8 4,7 -1,6 ¬ Tradisjonelle varer (import) -6,2 3,8 6,4 10,3 5,1 5,2 -1,7 ¬ Råolje og naturgass (import) 3,1 -15,0 -21,9 23,3 -22,3 26,0 19,7 ¬ Skip, plattformer og fly (import) -0,3 22,9 -42,7 23,0 151,8 10,0 4,2 ¬ Tjenester (import) 7,7 5,0 2,2 8,4 4,8 2,6 -2,4 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,1 2,1 5,3 3,8 -0,3 -0,3 -2,1 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 0,7 0,6 2,7 1,5 0,4 3,1 0,5 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -1,0 4,9 10,2 8,0 -1,6 -5,9 -6,6 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 1,0 0,8 3,0 1,7 0,7 3,3 0,5 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 0,8 0,5 3,3 1,6 0,4 3,8 0,2 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) 0,0 1,6 4,1 3,8 2,5 6,3 3,6 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) -0,3 -1,1 0,7 -0,4 -2,1 4,2 0,3 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 1,2 0,7 3,9 1,9 0,9 3,3 -0,4 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 1,9 1,8 2,1 1,8 1,5 1,7 1,2 Produktavgifter og -subsidier -2,3 -1,3 0,3 0,5 -1,2 1,1 1,2 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.Last ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
2023 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 2. kvartal 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 6,8 3,2 3,4 2,6 2,0 2,4 2,0 ¬ Konsum i husholdninger 6,9 3,1 3,3 2,6 2,0 2,2 1,9 ¬¬ Varekonsum 5,6 2,0 2,0 1,8 1,2 1,7 1,5 ¬¬ Tjenestekonsum 6,4 4,7 4,9 4,4 3,9 3,6 3,5 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 16,9 -0,4 1,2 -2,5 -4,5 -3,5 -3,6 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge 6,9 3,4 4,1 3,0 2,6 3,4 2,1 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner 6,2 4,3 5,8 3,6 1,9 4,4 3,7 Konsum i offentlig forvaltning 4,4 3,6 4,3 3,9 1,5 3,3 3,6 ¬ Konsum i statsforvaltningen 5,2 3,8 4,9 4,5 1,4 3,4 4,3 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 5,1 3,7 4,7 4,6 1,3 3,5 4,3 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 6,1 4,2 6,0 3,5 1,8 2,5 4,4 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 3,6 3,4 3,7 3,2 1,6 3,2 2,8 Bruttoinvestering i fast realkapital 6,5 4,9 5,3 4,6 4,6 4,8 3,4 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 10,4 6,4 7,0 6,6 5,1 4,3 2,4 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) 2,2 14,5 16,4 2,7 8,6 -18,8 -12,0 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) 5,6 4,2 4,5 4,1 4,2 4,9 3,6 ¬¬Næringer (bruttoinvestering) 6,2 4,3 4,8 4,0 4,0 4,4 2,7 ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) 8,7 5,7 5,7 5,7 5,9 3,7 4,2 ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) 5,6 4,3 4,7 3,8 4,3 4,5 2,8 ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) 7,3 4,0 4,3 3,7 3,4 3,3 2,9 ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 6,8 4,3 5,0 4,2 3,7 5,0 1,8 ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) 4,4 3,9 4,2 4,2 3,8 4,6 4,4 ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 5,6 4,2 4,0 4,1 4,5 5,8 4,7 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander 9,8 8,4 8,7 8,2 8,1 3,6 3,2 Lagerendring og statistiske avvik 0,9 -1,7 11,8 3,3 -3,1 16,7 -63,1 Bruttoinvestering i alt 5,9 4,3 5,9 4,1 4,4 7,1 7,1 Innenlandsk sluttanvendelse 5,9 3,6 4,3 3,4 2,5 4,0 3,7 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) 5,9 3,5 3,9 3,3 2,4 3,1 2,8 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 4,6 3,7 4,3 3,9 2,2 3,7 3,8 Eksport i alt -23,5 -4,1 -1,3 -2,4 1,9 17,2 -2,0 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 0,0 -1,5 -2,7 0,1 0,2 4,5 -1,0 ¬ Råolje og naturgass (eksport) -39,3 -8,8 -1,5 -4,6 -0,1 27,2 -9,1 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) 16,1 -1,3 0,7 13,9 -15,9 19,5 12,6 ¬ Tjenester (eksport) 4,6 5,0 9,1 -0,4 4,2 5,2 5,2 Samlet sluttanvendelse -7,0 0,4 1,3 1,1 2,3 8,8 2,2 Import i alt 8,2 2,0 2,4 1,2 2,0 4,3 0,7 ¬ Tradisjonelle varer (import) 5,5 0,7 0,6 1,1 1,2 5,1 0,4 ¬ Råolje og naturgass (import) -1,0 -8,0 -9,5 -7,5 -13,4 -3,0 -16,0 ¬ Skip, plattformer og fly (import) 12,6 7,3 9,2 5,7 9,5 19,0 7,7 ¬ Tjenester (import) 13,2 4,0 5,7 1,6 2,7 3,1 1,4 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -11,1 -0,2 1,0 0,8 2,1 9,9 2,7 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 4,7 3,8 4,0 4,0 2,8 3,3 3,3 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -39,9 -10,6 -4,9 -6,2 -1,1 28,2 -5,0 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 4,2 3,5 3,7 3,8 2,4 3,4 3,5 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 3,9 3,1 3,1 3,5 2,5 3,2 3,0 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) 10,1 2,1 1,8 0,6 4,6 6,3 8,5 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) -9,4 -2,8 -4,9 1,5 -3,6 -0,5 -0,4 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 7,1 4,8 5,2 4,3 3,7 3,7 2,7 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 5,2 4,8 5,5 5,0 2,1 4,1 4,9 Produktavgifter og -subsidier 9,3 6,3 6,3 4,8 5,2 2,7 1,8 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periodeLast ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
2023 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 2. kvartal 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner -1,2 1,4 2,4 0,2 -0,2 1,7 0,2 ¬ Konsum i husholdninger -1,4 1,5 2,6 0,1 -0,2 1,9 0,2 ¬¬ Varekonsum -5,8 1,2 4,2 -1,2 1,3 2,6 1,9 ¬¬ Tjenestekonsum 2,2 1,8 0,5 1,5 -0,1 0,5 -0,1 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 14,3 8,1 3,9 2,1 1,6 2,1 -6,2 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge 21,2 14,1 -2,3 5,6 20,2 -5,0 2,7 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner 1,0 -0,3 -0,2 1,7 -0,8 -0,7 0,7 Konsum i offentlig forvaltning 3,4 2,4 0,4 0,6 0,5 0,3 0,5 ¬ Konsum i statsforvaltningen 3,1 2,9 0,7 0,4 0,6 0,8 0,5 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 2,8 2,2 0,5 0,1 0,5 0,5 0,2 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 5,6 7,6 2,0 2,3 1,6 2,6 2,7 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 3,6 1,8 0,2 0,8 0,4 -0,1 0,4 Bruttoinvestering i fast realkapital -1,5 -1,4 1,6 2,6 1,8 -5,2 4,6 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 10,2 9,8 7,9 0,6 6,7 -8,7 12,1 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) -83,2 222,2 637,7 287,5 89,4 -94,0 393,2 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) -2,6 -4,6 -0,2 2,2 -0,6 -2,2 2,1 ¬¬Næringer (bruttoinvestering) 2,9 -2,9 2,4 0,4 1,6 -0,7 2,2 ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) 45,5 45,0 9,9 46,9 -21,2 -20,1 37,7 ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) -2,7 -4,9 1,4 0,0 5,6 -4,5 0,6 ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) 18,2 -1,0 -1,5 -1,9 3,2 -4,2 5,9 ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 7,9 -2,6 7,7 -2,3 -7,7 18,5 0,4 ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) -18,3 -19,1 -5,5 -4,2 -6,3 0,7 4,0 ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 4,1 3,9 -0,5 9,1 -0,3 -5,8 0,7 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander 8,7 6,1 10,4 -5,0 6,9 -1,6 3,6 Lagerendring og statistiske avvik -18,2 -14,6 -39,8 25,5 -58,3 100,3 -41,2 Bruttoinvestering i alt -3,7 -2,8 -4,3 4,6 -4,7 -0,2 0,3 Innenlandsk sluttanvendelse -0,8 0,4 0,0 1,5 -1,3 0,8 0,3 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) -0,3 0,3 1,3 0,8 -0,1 0,5 0,7 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 3,5 2,7 0,3 2,2 0,4 -0,9 0,5 Eksport i alt 0,4 5,2 4,7 -2,8 -0,1 -2,2 0,8 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 5,3 2,1 3,2 -0,7 3,1 -0,3 4,2 ¬ Råolje og naturgass (eksport) -1,8 6,7 6,0 -5,3 -1,3 -2,7 2,1 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) -40,6 45,8 -5,4 -29,6 71,8 47,9 -50,4 ¬ Tjenester (eksport) 4,2 3,3 2,0 5,4 -0,3 -3,6 -6,4 Samlet sluttanvendelse -0,3 2,6 2,1 -0,4 -0,8 -0,5 0,5 Import i alt -1,5 4,3 3,9 3,0 -0,4 -2,6 -0,6 ¬ Tradisjonelle varer (import) -6,2 3,8 4,4 1,0 -2,0 0,0 1,2 ¬ Råolje og naturgass (import) 3,1 -15,0 26,7 23,9 -34,0 26,1 3,9 ¬ Skip, plattformer og fly (import) -0,3 22,9 17,2 49,7 77,7 -64,7 11,0 ¬ Tjenester (import) 7,7 5,0 1,9 3,8 -0,4 -1,4 -4,5 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,1 2,1 1,6 -1,4 -0,9 0,1 0,8 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 0,7 0,6 0,3 0,7 -0,4 1,2 0,6 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 -1,0 4,9 3,9 -4,8 -1,6 -2,0 1,4 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 1,0 0,8 0,2 0,7 -0,2 1,1 0,4 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 0,8 0,5 0,1 0,9 -0,5 1,3 0,5 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) 0,0 1,6 -0,2 2,8 -0,2 1,4 2,4 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) -0,3 -1,1 -0,1 1,6 -2,2 3,6 -0,9 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 1,2 0,7 0,3 0,4 0,0 0,6 0,6 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 1,9 1,8 0,5 0,0 0,5 0,6 0,2 Produktavgifter og -subsidier -2,3 -1,3 1,2 0,7 -2,2 1,5 1,7 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kronerLast ned tabell som ...Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
2023 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 2. kvartal 2025 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 1 959 015 2 050 693 515 354 515 484 519 350 532 721 535 731 ¬ Konsum i husholdninger 1 841 203 1 928 115 484 669 484 400 488 363 501 035 503 705 ¬¬ Varekonsum 833 641 860 429 218 153 214 029 219 794 226 822 231 805 ¬¬ Tjenestekonsum 915 126 975 536 242 194 247 017 249 657 252 985 254 592 ¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet 163 564 176 096 44 027 44 121 44 622 45 443 42 211 ¬¬ Utlendingers kjøp i Norge -71 128 -83 947 -19 705 -20 767 -25 709 -24 215 -24 904 ¬ Konsum i ideelle organisasjoner 117 812 122 579 30 685 31 085 30 987 31 686 32 026 Konsum i offentlig forvaltning 1 116 464 1 183 912 293 950 298 696 300 249 306 395 310 414 ¬ Konsum i statsforvaltningen 564 296 602 559 150 096 152 110 152 620 156 618 160 205 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt 493 702 523 428 130 437 132 067 132 355 135 235 137 726 ¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar 70 594 79 132 19 659 20 043 20 266 21 383 22 479 ¬ Konsum i kommuneforvaltningen 552 168 581 353 143 854 146 586 147 628 149 777 150 209 Bruttoinvestering i fast realkapital 1 104 630 1 142 620 281 945 288 516 299 977 285 837 301 782 ¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) 216 933 253 361 63 666 63 273 69 240 62 975 71 708 ¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) 2 478 9 147 866 2 647 5 513 328 1 640 ¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) 885 219 880 112 217 413 222 596 225 225 222 534 228 434 ¬¬Næringer (bruttoinvestering) 418 820 424 224 106 179 106 554 109 619 110 045 112 807 ¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) 8 022 12 293 2 740 3 879 3 221 2 549 3 602 ¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) 260 036 257 903 63 871 63 796 68 239 66 167 66 594 ¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) 67 331 69 317 17 268 17 017 17 784 16 984 18 237 ¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) 83 432 84 710 22 301 21 861 20 375 24 345 24 374 ¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) 202 535 170 209 43 415 41 832 39 572 40 607 42 557 ¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) 263 864 285 678 67 819 74 210 76 034 71 882 73 070 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander 686 789 202 195 210 208 216 Lagerendring og statistiske avvik 132 045 110 818 12 093 50 528 13 856 25 900 11 823 Bruttoinvestering i alt 1 237 361 1 254 227 294 240 339 240 314 043 311 945 313 821 Innenlandsk sluttanvendelse 4 312 840 4 488 832 1 103 545 1 153 420 1 133 641 1 151 060 1 159 967 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) 3 960 698 4 114 717 1 026 718 1 036 776 1 044 823 1 061 650 1 074 580 Etterspørsel fra offentlig forvaltning 1 380 328 1 469 590 361 769 372 906 376 282 378 277 383 484 Eksport i alt 2 444 264 2 467 957 658 195 589 920 636 672 674 916 618 603 ¬ Tradisjonelle varer (eksport) 665 296 669 190 167 487 166 261 173 896 176 911 178 725 ¬ Råolje og naturgass (eksport) 1 201 777 1 169 313 333 357 267 103 295 859 331 382 283 815 ¬ Skip, plattformer og fly (eksport) 8 281 11 909 2 999 2 224 3 761 5 914 2 995 ¬ Tjenester (eksport) 568 910 617 545 154 352 154 332 163 155 160 709 153 069 Samlet sluttanvendelse 6 757 104 6 956 790 1 761 740 1 743 340 1 770 313 1 825 976 1 778 570 Import i alt 1 655 545 1 760 184 441 245 447 352 456 970 447 995 439 652 ¬ Tradisjonelle varer (import) 992 407 1 037 151 264 814 263 263 263 352 266 824 264 719 ¬ Råolje og naturgass (import) 26 515 20 744 5 406 6 817 4 225 5 297 5 145 ¬ Skip, plattformer og fly (import) 31 211 41 163 6 950 9 835 18 972 7 078 7 800 ¬ Tjenester (import) 605 413 661 126 164 075 167 437 170 421 168 797 161 988 Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi 5 101 559 5 196 606 1 320 495 1 295 988 1 313 343 1 377 981 1 338 918 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi 3 878 698 4 050 136 1 007 090 1 021 935 1 025 721 1 050 432 1 061 557 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 1 222 861 1 146 470 313 405 274 053 287 622 327 549 277 361 Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi 3 424 887 3 574 017 888 380 902 616 904 688 928 851 938 851 ¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 2 583 888 2 676 525 665 598 676 012 677 000 695 507 702 347 ¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) 315 547 327 344 80 803 84 597 84 899 87 722 93 479 ¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) 486 674 468 188 115 770 115 534 114 449 123 288 118 790 ¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) 1 781 667 1 880 994 469 025 475 880 477 653 484 497 490 078 ¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) 841 000 897 492 222 782 226 605 227 687 233 345 236 504 Produktavgifter og -subsidier 453 811 476 119 118 710 119 318 121 034 121 581 122 706 1Tall fra og med 2023 er foreløpige 2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 18. juni 2024.
Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.
Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.
I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).
BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.
Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:
Gruppering av næringer
Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.
Gruppering av realkapital og investeringer
Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.
Gruppering av produkter
Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.
Konsumgrupperinger
Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.
Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.
Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.
Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer
Seksjon for nasjonalregnskap
Nasjonalt
Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.
Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).
Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.
Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD
Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.
Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).
Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.
Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).
Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.
EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.
De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.
De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.
Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.
Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.
De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.
Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.
For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.
- Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
- The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).
Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).
Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.
Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.
Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.
Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.
Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..
Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.
Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.
Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.
Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.
De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.
Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.
I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.
Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.
Datainnsamling
Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.
Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.
Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.
Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)
For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.
Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.
Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.
Figur
(Klikk på lenken)
For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).
Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)
Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).
Månedlig prosess (MNR)
Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.
Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess
Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.
Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.
Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.
For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.
Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).
For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.
Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.
Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap
Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.
Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).
En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.
Kjeding av tall til priser fra et referanseår
Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?
Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.
Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.
Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.
Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.
Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.
Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.
Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.
EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).
Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".
Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).
I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).
En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.
Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.
Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall |
||||
Publiserings-tidspunkt: |
Tall for 1. kv. år t |
Tall for 2. kv år t |
Tall for 3. kv år t |
Tall for 4.kv år t |
Mai år t |
Første publisering Revidert 4 for t-1 |
Revidert 3 for år t-1 |
Revidert 2 for år t-1 |
Revidert 1 for år t-1 |
Aug år t |
Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2 |
Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2 |
Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2 |
Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2 |
November, år t |
Revidert 2 |
Revidert 1 |
Første publisering |
|
Februar, år t |
Revidert 3 for år t-1 |
Revidert 2 for år t-1 |
Revidert 1 |
Første publisering for år t-1 |
- Utvinnings- og rørtransportnæringen i nasjonalregnskapet
- Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass i nasjonalregnskapet
- Offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet - Begreper, prinsipper, kilder og beregninger. Notater (2018/08)
- Changes in inventories in the Norwegian National Accounts - Accounting data as a source for changes in inventories. Notater (2017/13)
- Volum- og prisendring i nasjonalregnskapet - Beregninger av nasjonalregnskapet i faste priser . Notater (2017/14)
- Husholdningenes konsum i nasjonalregnskapet - Beregning av konsumnivået for 2012 med utgangspunkt i nye kilder. Notater (2016/10)
- Forskning og utvikling i Nasjonalregnskapet - Dokumentasjon av arbeidet med FoU i hovedrevisjonen 2014. Notater (2016/32)
- Improved treatment of insurance in the Norwegian national accounts. Notater (2015/04)
- Process tables in the Norwegian national accounts. Notater (2015/03)
- Goods sent abroad for processing and merchanting in the Norwegian national accounts. Notater (2015/02)
- Revidert BNP 1995-2013
- Nytt BNP - Hovedrevisjon av Nasjonalregnskapet 2014
- Quarterly national accounts - methods and sources of the quarterly national accounts compilations for Norway December 2013. Notater (2014/02)
- Ny kartlegging av økonomisk levetid og verdifall for realkapital
- Norwegian national accounts - GNI inventory for ESA95
- Beregninger av næringene reparasjon av datamaskiner og husholdningsvarer og annen personlig tjenesteyting i nasjonalregnskapet. Notater (2013/02)
- Beregningene av næringene helsetjenester, omsorgstjenester og sosialtjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet. Notater (2013/27)
- Fra jordbruk til tjenester
- Offentlig forvaltning og avgrensning mot andre sektorer - sektorinndeling på utvalgte næringsområder. Notater (2012/07)
- Beregning av næringene jordbruk og skogbruk i nasjonalregnskapet. Notater (2001/52)
- Beregningene av næringene fiske, fangst og akvakultur i nasjonalregnskapet. Notater (2012/28)
- Nasjonalregnskapets historie i Norge - fra fri forskning til lovregulert statistikk. Notater (112)
- Arbeidskraftregnskapet, lønns- og sysselsettingsstatistikk - konsistens og kvalitet. Notater (2012/29)
- Beregningene av næringene undervisningstjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet. Notater (2012/41)
- Beregning av industrinæringene i nasjonalregnskapet. Notater (2012/42)
- Kulturell virksomhet, underholdning, fritidsaktiviteter og organisasjoner - dokumentasjon av beregningene i nasjonalregnskapet. Notater (2012/52)
- Beregningene av næringene vannforsyning, avløp og renovasjon i nasjonalregnskapet. Notater (2012/56)
- Beregningene av næringene faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting i nasjonalregnskapet. Notater (2012/62)
- Fra nasjonalinntekt til nasjonalregnskap
- Nasjonalregnskapet – et 60-årsjubileum
- Langvarig vekst i norsk økonomi
- Illegal økonomi i nasjonalregnskapet. Notater (2011/16)
- Noen problematiske begreper i nasjonalregnskapet : et historisk tilbakeblikk
- Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet
- Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010
- Faste priser og kjedingsavvik – hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?
- Pionerer i SSB
- Offentlig forvaltning, sektorinndeling og avgrensning mot andre sektorer. Notater (2010/48)
- Dokumentasjon av beregningene for næringen eiendomsdrift i nasjonalregnskapet for året 2007. Notater (2010/43)
- Nærmere studie av eiendomsdrift i nasjonalregnskapet - Kvalitetsprosjekt. Notater (2010/44)
- 2 milliarder brukt på narkotika og prostitusjon i 2008
- Bruttonasjonalprodukt etter næring og sluttanvendelse i historisk nasjonalregnskap - beregninger for 1946-1969. Notater (2009/28)
- Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap - beregninger for 1900-1930. Notater (2009/38)
- Realinvesteringer og IKT-investeringer i nasjonalregnskapet. Notater (2009/37)
- Beregning av olje- og gassnæringene i KNR. Notater (2006/22)
- Norwegian methodology for supply and use tables and input-output tables. Notater (2009/8)
- Negativ vekst i BNP - en sjeldenhet i nyere tid
- Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap - beregninger for 1930-1969. Notater (2008/54)
- Measurement of non-market services in Norway with examples from education. Notater (2008/18)
- Utviklingen i sysselsetting og lønn etter 1930
- Norsk økonomi. Artikler med utgangspunkt i nasjonalregnskapet
- Begreper og beregninger i nytt arbeidskraftregnskap. Notater (2007/06)
- Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) - rapport fra prosjektgruppen. Notater (2004/42)
- Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige?
- Kvartalsvis nasjonalregnskap - dokumentasjon av beregningsopplegget. Notater (1999/25)
- NOT 99/51 Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)
For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.
For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.
På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.
Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.
Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:
- Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
- Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.
Bakgrunn og metode
For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.
Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.
Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.
Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.
Serier som sesongjusteres
Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.
Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.
Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.
Prekorrigeringsrutiner i bruk
Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.
Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering
Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.
- Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).
Metode for justering for virkedager
- Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.
Justering for bevegelige helligdager
- Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.
Nasjonal og EU/euroområde-kalender
- Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.
Behandling av ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.
- Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.
Valg av modell
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.
- Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.
Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv
- Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.
Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.
Valg av sesongjusteringsmetode
- X-12-ARIMA
Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall
I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.
- Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.
- Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.
Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).
Direkte eller indirekte metode
En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.
- Blandet indirekte metode anvendes.
Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.
Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.
- Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
Revisjonsrutiner i bruk
Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.
- Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.
Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
- Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.
Tidshorisont for publisering av reviderte tall
- Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.
Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.
Evaluering av sesongjusterte tall
- Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.
Sesongjustering av korte tidsserie
- Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.
Tilgjengelighet
- Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.
Formidling
- I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
- Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
- Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.