Publisering av nasjonalregnskapet i 2025

Månedlige oppdateringer av nasjonalregnskapet utsettes frem til november 2025. I mellomtiden vil månedlige tallserier publiseres hver tredje måned sammen med kvartalsvis nasjonalregnskap.

Statistikk om

Nasjonalregnskap

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Oppdatert: 21. august 2025

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

Tabell 1Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.¹
	2023	2024	2. kvartal 2025	April 2025	Mai 2025	Juni 2025
Bruttonasjonalprodukt	0,1	2,1	0,8	0,7	-0,2	0,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	0,7	0,6	0,6	0,5	-0,1	0,3
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart	-1,0	4,9	1,4	1,1	-0,5	0,6
Innenlandsk sluttanvendelse	-0,8	0,4	0,3	-1,5	-1,5	0,6
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-1,2	1,4	0,2	-0,1	-0,1	1,1
Konsum i offentlig forvaltning	3,4	2,4	0,5	-0,3	0,3	0,2
Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,5	-1,4	4,6	4,1	-1,7	0,9
Eksport i alt	0,4	5,2	0,8	3,2	-0,2	0,8
Import i alt	-1,5	4,3	-0,6	-0,1	-3,4	1,9

Sysselsatte personer	1,3	0,5	0,2
Utførte timeverk	0,6	0,3	0,1
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige.
Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Statistikkbanken kildetabell 09174

Statistikkbanken kildetabell 09175

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 2Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	November 2024	Desember 2024	Januar 2025	Februar 2025	Mars 2025	April 2025	Mai 2025	Juni 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	0,5	0,0	1,3	0,4	-0,2	-0,1	-0,1	1,1
¬ Konsum i husholdninger	0,5	0,1	1,4	0,5	-0,3	-0,1	-0,1	1,1
¬¬ Varekonsum	0,8	-0,9	2,4	0,8	0,0	0,9	0,5	1,3
¬¬ Tjenestekonsum	0,0	0,2	0,2	0,1	0,1	-0,4	0,1	0,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	1,5	2,6	0,2	0,6	-2,0	-4,3	-2,6	2,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	0,9	-3,6	-3,4	-1,3	4,0	-0,8	4,1	-4,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	0,7	-0,8	0,0	-1,2	0,9	0,1	0,4	0,3
Konsum i offentlig forvaltning	0,3	-0,2	0,1	0,1	0,6	-0,3	0,3	0,2
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,2	0,0	0,2	0,3	0,9	-0,6	0,4	0,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,2	-0,1	0,1	0,3	0,8	-0,8	0,3	0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	0,4	0,6	1,2	0,2	1,9	0,7	0,8	0,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,4	-0,4	0,0	-0,2	0,3	0,1	0,2	0,2
Bruttoinvestering i fast realkapital	-2,0	3,9	-9,7	4,8	-0,3	4,1	-1,7	0,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-4,8	6,7	-10,0	-4,6	5,5	8,2	4,6	-4,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-72,4	73,6	-98,2	-3,6	920,2	128,1	-28,6	23,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,6	2,3	-8,0	7,4	-2,1	2,6	-3,3	2,4
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-0,5	-2,3	-1,5	1,2	6,4	-4,1	1,6	3,7
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	-0,3	-2,9	-1,8	2,1	5,6	-5,0	2,5	4,3
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-6,2	5,0	-20,5	-4,1	6,5	35,3	3,1	-8,8
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-1,1	-5,2	-1,6	1,8	-0,9	1,2	-3,4	5,4
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-3,4	1,0	-3,6	-1,2	2,1	4,0	1,5	-0,6
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	6,2	0,3	1,9	6,3	27,2	-28,2	22,3	7,0
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-1,1	-0,8	-0,6	-1,0	8,7	-1,5	-0,6	2,0
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	6,4	11,8	-19,7	20,9	-17,6	18,3	-12,8	-0,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-7,2	-7,5	7,3	-3,7	5,2	-2,1	6,5	-1,9
Lagerendring og statistiske avvik	-40,5	-65,2	306,8	-35,5	310,3	-51,4	-47,6	-16,2
Bruttoinvestering i alt	-4,9	0,6	-4,5	2,0	13,4	-4,8	-5,5	0,1
Innenlandsk sluttanvendelse	-1,1	0,1	-0,6	0,7	3,6	-1,5	-1,5	0,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,7	0,5	-1,0	1,7	-0,4	0,4	-0,7	1,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1,4	2,2	-4,1	3,8	-3,1	3,0	-2,4	0,1
Eksport i alt	-0,1	0,0	-1,6	1,4	-4,4	3,2	-0,2	0,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	5,6	-6,0	2,8	-1,0	-0,4	2,8	-3,6	13,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-1,7	1,3	-1,9	1,0	-5,2	5,8	0,5	-1,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-41,3	481,6	-72,4	490,0	-83,9	36,8	67,6	-80,8
¬ Tjenester (eksport)	-0,4	-1,0	-2,6	-0,2	-0,3	-5,4	0,8	-4,2
Samlet sluttanvendelse	-0,6	0,1	-1,0	1,0	0,0	0,6	-0,9	0,7
Import i alt	-2,6	2,1	-4,6	2,0	0,7	-0,1	-3,4	1,9
¬ Tradisjonelle varer (import)	-1,3	-3,0	1,1	0,7	2,8	0,1	-2,8	2,7
¬ Råolje og naturgass (import)	-53,5	56,2	14,1	14,8	3,4	-21,8	32,9	5,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-13,8	103,0	-84,8	152,5	-49,7	147,2	-62,1	-16,3
¬ Tjenester (import)	-1,4	2,2	-2,6	0,2	0,0	-3,9	-1,4	0,6
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	-0,1	-0,5	0,0	0,8	-0,2	0,7	-0,2	0,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,2	-0,4	1,4	0,1	-0,1	0,5	-0,1	0,3
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-0,5	-0,7	-2,6	2,1	-0,5	1,1	-0,5	0,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,2	-0,2	1,2	0,1	-0,2	0,5	-0,1	0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,1	-0,1	1,4	0,1	-0,4	0,8	-0,3	0,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	1,2	2,4	-1,5	1,4	0,0	2,3	-0,4	-0,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,9	0,6	4,2	-0,4	-1,4	1,5	-1,1	-1,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,3	-0,8	1,0	0,0	-0,1	0,3	0,0	0,9
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	-0,4	0,4	0,3	0,4	-0,4	0,2	0,3
Produktavgifter og -subsidier	-0,2	-2,3	3,2	-0,6	0,9	0,7	0,5	0,9
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 3Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.^{1 2}
	September 2024 - November 2024	Oktober 2024 - Desember 2024	November 2024 - Januar 2025	Desember 2024 - Februar 2025	Januar 2025 - Mars 2025	Februar 2025 - April 2025	Mars 2025 - Mai 2025	April 2025 - Juni 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-0,5	-0,2	0,7	1,2	1,7	1,1	0,4	0,2
¬ Konsum i husholdninger	-0,5	-0,2	0,7	1,3	1,9	1,3	0,4	0,2
¬¬ Varekonsum	1,0	1,3	1,2	1,4	2,6	2,4	2,1	1,9
¬¬ Tjenestekonsum	-0,1	-0,1	0,6	0,5	0,5	0,3	0,1	-0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	0,5	1,6	3,5	4,1	2,1	-1,2	-5,2	-6,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	22,3	20,2	8,8	-1,4	-5,0	-2,5	2,7	2,7
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	-0,4	-0,8	0,2	-0,8	-0,7	-0,8	0,3	0,7
Konsum i offentlig forvaltning	0,6	0,5	0,4	0,2	0,3	0,4	0,6	0,5
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,6	0,6	0,5	0,5	0,8	0,9	1,0	0,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,4	0,5	0,3	0,3	0,5	0,6	0,6	0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	1,8	1,6	1,8	2,0	2,6	2,8	3,2	2,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,6	0,4	0,2	-0,1	-0,1	-0,1	0,3	0,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	1,7	1,8	-1,8	-1,7	-5,2	0,2	1,4	4,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	2,6	6,7	1,4	-1,8	-8,7	-3,2	5,6	12,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	13,6	89,4	-57,5	-55,7	-94,0	-61,5	-13,9	393,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,3	-0,6	-1,4	-0,9	-2,2	1,8	0,4	2,1
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	2,4	-0,7	-2,6	-3,7	-0,3	2,3	4,4	2,7
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	5,1	1,6	-1,9	-3,6	-0,7	1,8	3,7	2,2
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-5,5	-21,2	-21,1	-19,6	-20,1	-2,7	19,0	37,7
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	7,3	5,6	-0,6	-3,8	-4,5	-1,3	-0,6	0,6
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	0,8	3,2	-0,3	-2,0	-4,2	-0,6	3,3	5,9
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	3,6	-7,7	-3,8	-1,7	18,5	14,3	15,2	0,4
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-4,3	-6,3	-4,4	-3,8	0,7	3,5	6,5	4,0
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-0,9	-0,3	1,0	4,9	-5,8	0,8	-7,3	0,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	12,1	6,9	-1,8	-6,9	-1,6	0,9	5,7	3,6
Lagerendring og statistiske avvik	-71,9	-58,3	-49,5	-13,1	100,3	134,2	143,4	-41,2
Bruttoinvestering i alt	-9,8	-4,7	-5,8	-2,3	-0,2	6,1	7,6	0,3
Innenlandsk sluttanvendelse	-2,9	-1,3	-1,2	0,0	0,8	2,3	2,3	0,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,2	-0,1	0,1	0,5	0,5	1,1	0,5	0,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	0,3	0,4	0,5	1,1	-0,9	0,5	-0,9	0,5
Eksport i alt	-2,5	-0,1	-0,3	-0,1	-2,2	-1,6	-2,0	0,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	4,2	3,1	2,8	-1,3	-0,3	-0,6	0,5	4,2
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-6,0	-1,3	-1,0	0,4	-2,7	-1,5	-1,4	2,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-13,7	71,8	41,6	215,3	47,9	55,3	-58,0	-50,4
¬ Tjenester (eksport)	2,9	-0,3	-1,8	-3,1	-3,6	-4,2	-4,6	-6,4
Samlet sluttanvendelse	-2,7	-0,8	-0,8	0,0	-0,5	0,5	0,4	0,5
Import i alt	-0,4	-0,4	-2,5	-1,2	-2,6	0,0	-0,8	-0,6
¬ Tradisjonelle varer (import)	-1,0	-2,0	-3,1	-2,4	0,0	2,3	2,8	1,2
¬ Råolje og naturgass (import)	-29,0	-34,0	-35,9	8,4	26,1	33,8	10,8	3,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)	29,8	77,7	9,3	10,8	-64,7	-35,9	-44,6	11,0
¬ Tjenester (import)	0,4	-0,4	-0,7	-0,3	-1,4	-2,0	-3,7	-4,5
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi³	-3,4	-0,9	-0,3	0,3	0,1	0,7	0,7	0,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	-0,1	-0,4	0,1	0,5	1,2	1,0	0,8	0,6
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart⁴	-8,9	-1,6	-1,0	0,0	-2,0	0,2	0,6	1,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,0	-0,2	0,3	0,7	1,1	0,9	0,6	0,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,0	-0,5	0,2	0,7	1,3	1,0	0,6	0,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-1,4	-0,2	1,3	2,4	1,4	1,9	1,8	2,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,3	-2,2	-0,4	1,7	3,6	2,2	0,4	-0,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,3	0,0	0,2	0,1	0,6	0,5	0,5	0,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,0	0,5	0,6	0,5	0,6	0,6	0,5	0,2
Produktavgifter og -subsidier	-0,6	-2,2	-1,6	-0,9	1,5	1,6	2,2	1,7
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
³Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
⁴Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 4Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2023	2024	2. kvartal 2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 959 015	2 050 693	526 067	497 330	541 575	516 184	544 161
¬ Konsum i husholdninger	1 841 203	1 928 115	494 478	469 533	508 621	483 815	511 940
¬¬ Varekonsum	833 641	860 429	221 748	205 884	235 455	210 580	235 685
¬¬ Tjenestekonsum	915 126	975 536	244 852	243 544	248 972	255 217	255 116
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	163 564	176 096	47 393	54 128	39 779	35 816	46 068
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-71 128	-83 947	-19 515	-34 024	-15 585	-17 798	-24 929
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	117 812	122 579	31 589	27 797	32 953	32 369	32 221
Konsum i offentlig forvaltning	1 116 464	1 183 912	302 213	294 574	300 311	301 913	319 122
¬ Konsum i statsforvaltningen	564 296	602 559	153 967	148 456	155 007	153 834	164 425
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	493 702	523 428	133 458	129 099	134 321	133 115	140 939
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	70 594	79 132	20 509	19 357	20 686	20 719	23 486
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	552 168	581 353	148 246	146 117	145 304	148 078	154 697

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 104 630	1 142 620	279 552	283 477	325 853	267 293	299 422
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	216 933	253 361	63 728	63 354	70 648	61 441	71 769
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	2 478	9 147	879	2 654	5 501	318	1 652
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	885 219	880 112	214 944	217 469	249 704	205 534	226 001
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	418 820	424 224	107 259	103 579	115 531	105 990	114 027
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	8 022	12 293	2 780	3 934	3 319	2 349	3 630
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	260 036	257 903	64 171	61 916	70 125	65 847	66 933
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	67 331	69 317	16 800	15 853	20 707	15 705	17 757
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	83 432	84 710	23 506	21 876	21 380	22 088	25 706
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	202 535	170 209	43 362	41 678	39 895	40 451	42 584
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	263 864	285 678	64 324	72 211	94 278	59 094	69 391
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	686	789	203	176	218	218	218
Lagerendring og statistiske avvik	132 045	110 818	5 667	33 933	12 144	65 793	-5 293
Bruttoinvestering i alt	1 237 361	1 254 227	285 423	317 586	338 215	333 304	294 347

Innenlandsk sluttanvendelse	4 312 840	4 488 832	1 113 703	1 109 490	1 180 101	1 151 400	1 157 630
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 960 698	4 114 717	1 043 224	1 009 372	1 091 589	1 023 631	1 089 284
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 380 328	1 469 590	366 537	366 785	394 589	361 007	388 513

Eksport i alt	2 444 264	2 467 957	630 164	602 355	662 370	664 566	589 362
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	665 296	669 190	167 874	163 075	181 001	175 131	176 938
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 201 777	1 169 313	304 747	271 064	318 705	333 759	255 992
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	8 281	11 909	2 999	2 224	3 761	5 914	2 995
¬ Tjenester (eksport)	568 910	617 545	154 543	165 992	158 903	149 761	153 437

Samlet sluttanvendelse	6 757 104	6 956 790	1 743 867	1 711 845	1 842 472	1 815 966	1 746 992

Import i alt	1 655 545	1 760 184	451 687	455 329	463 754	425 173	447 161
¬ Tradisjonelle varer (import)	992 407	1 037 151	273 252	261 311	270 814	256 283	269 562
¬ Råolje og naturgass (import)	26 515	20 744	3 913	7 789	4 487	5 565	3 934
¬ Skip, plattformer og fly (import)	31 211	41 163	6 950	9 835	18 972	7 078	7 800
¬ Tjenester (import)	605 413	661 126	167 572	176 394	169 481	156 247	165 864

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	5 101 559	5 196 606	1 292 180	1 256 516	1 378 717	1 390 793	1 299 831
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 878 698	4 050 136	1 016 116	987 162	1 054 473	1 056 943	1 055 009

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1 222 861	1 146 470	276 064	269 355	324 244	333 850	244 822
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 424 887	3 574 017	895 330	869 451	926 389	943 205	930 616
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 583 888	2 676 525	664 340	645 937	699 392	714 606	685 395
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	315 547	327 344	81 792	82 410	85 974	87 198	91 944
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	486 674	468 188	104 619	111 694	122 382	134 254	104 498
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 781 667	1 880 994	477 929	451 833	491 036	493 154	488 953
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	841 000	897 492	230 990	223 514	226 997	228 598	245 222
Produktavgifter og -subsidier	453 811	476 119	120 786	117 711	128 084	113 738	124 393
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 5Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2022-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2022-priser. Millioner kroner¹
	2023	2024	2. kvartal 2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 833 619	1 854 873	474 633	453 440	489 917	458 649	481 106
¬ Konsum i husholdninger	1 722 706	1 744 264	446 575	428 154	460 731	429 867	453 511
¬¬ Varekonsum	789 237	795 708	205 043	190 500	217 639	194 390	214 702
¬¬ Tjenestekonsum	860 089	873 261	219 749	220 505	222 373	220 054	221 136
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	139 944	151 261	39 428	47 709	34 730	31 387	39 758
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-66 564	-75 966	-17 645	-30 561	-14 010	-15 965	-22 085
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	110 914	110 609	28 059	25 285	29 186	28 782	27 595
Konsum i offentlig forvaltning	1 069 465	1 095 563	272 182	274 174	278 066	275 536	277 462
¬ Konsum i statsforvaltningen	536 363	553 521	137 357	137 152	140 661	140 277	140 580
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	469 856	481 945	119 705	119 030	122 327	121 272	121 223
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	66 508	71 576	17 652	18 122	18 334	19 005	19 358
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	533 102	542 042	134 826	137 022	137 405	135 258	136 881

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 037 174	1 017 333	249 463	254 529	286 988	233 130	258 407
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	196 487	215 355	53 831	54 653	58 795	51 274	59 175
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	2 426	5 180	644	2 459	4 637	269	1 375
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	838 260	796 799	194 987	197 417	223 557	181 588	197 857
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	394 416	381 252	96 514	93 714	102 845	93 296	99 928
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	7 379	11 083	2 417	3 449	2 828	2 011	3 029
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	246 162	232 513	58 072	56 400	62 641	58 228	58 900
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	62 776	61 985	15 035	14 231	18 388	13 808	15 441
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	78 100	75 671	20 989	19 634	18 988	19 249	22 558
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	193 926	156 802	39 808	38 073	36 344	36 360	37 462
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	249 918	258 744	58 666	65 630	84 368	51 932	60 467
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	625	663	172	147	182	179	178
Lagerendring og statistiske avvik	130 873	99 259	5 223	32 583	12 468	58 681	-13 217
Bruttoinvestering i alt	1 168 671	1 117 255	254 858	287 258	299 638	291 991	245 368

Innenlandsk sluttanvendelse	4 071 756	4 067 691	1 001 673	1 014 872	1 067 621	1 026 176	1 003 936
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 741 345	3 747 235	941 803	925 030	991 540	915 773	956 425
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 319 383	1 354 308	330 848	339 803	362 434	327 467	337 928

Eksport i alt	3 195 748	3 376 354	852 024	826 557	856 913	819 265	813 160
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	665 047	677 796	166 747	171 003	182 729	169 094	177 518
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 979 595	2 127 198	543 553	489 903	533 088	520 500	502 029
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	7 131	9 180	2 617	1 843	3 167	4 683	2 322
¬ Tjenester (eksport)	543 974	562 179	139 106	163 808	137 929	124 988	131 291

Samlet sluttanvendelse	7 267 504	7 444 045	1 853 697	1 841 429	1 924 534	1 845 441	1 817 095

Import i alt	1 530 464	1 586 503	405 994	419 342	412 472	374 583	399 327
¬ Tradisjonelle varer (import)	941 065	974 573	256 377	247 505	250 150	234 599	252 009
¬ Råolje og naturgass (import)	26 769	22 459	4 256	8 467	5 030	6 310	5 095
¬ Skip, plattformer og fly (import)	27 710	31 235	5 667	8 483	15 077	5 320	5 905
¬ Tjenester (import)	534 919	558 235	139 693	154 887	142 215	128 354	136 318

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	5 737 040	5 857 542	1 447 703	1 422 087	1 512 061	1 470 858	1 417 768
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 702 837	3 723 855	922 484	915 722	967 785	946 027	927 447

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart	2 034 203	2 133 688	525 218	506 365	544 277	524 832	490 321
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 287 580	3 314 965	817 659	812 291	860 048	850 983	821 394
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 487 932	2 498 715	613 745	609 193	654 539	645 768	614 946
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	286 615	291 345	73 172	70 974	75 781	75 940	75 796
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	537 019	530 874	118 003	132 848	141 667	144 549	118 318
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 664 298	1 676 497	422 571	405 371	437 091	425 279	420 831
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	799 648	816 250	203 914	203 097	205 510	205 215	206 448
Produktavgifter og -subsidier	415 256	408 890	104 825	103 431	107 736	95 044	106 053
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 6Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før¹
	2023	2024	2. kvartal 2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-1,2	1,4	2,9	2,1	1,8	3,8	1,4
¬ Konsum i husholdninger	-1,4	1,5	2,8	2,2	1,9	3,9	1,6
¬¬ Varekonsum	-5,8	1,2	2,2	1,9	2,1	4,9	4,7
¬¬ Tjenestekonsum	2,2	1,8	3,2	2,3	2,1	3,5	0,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	14,3	8,1	5,8	7,6	8,9	6,7	0,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	21,2	14,1	6,0	8,9	32,0	16,1	25,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	1,0	-0,3	3,5	0,9	0,0	2,5	-1,7
Konsum i offentlig forvaltning	3,4	2,4	2,4	2,1	2,0	1,9	1,9
¬ Konsum i statsforvaltningen	3,1	2,9	3,3	2,8	2,3	2,5	2,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,8	2,2	2,6	2,1	1,5	1,6	1,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	5,6	7,6	7,8	7,8	7,7	8,8	9,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	3,6	1,8	1,5	1,5	1,8	1,3	1,5

Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,5	-1,4	-1,5	2,1	0,0	0,5	3,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	10,2	9,8	15,5	4,5	7,0	5,9	9,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-83,2	222,2	63,8	79,4	6 404,8	251,0	113,5
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-2,6	-4,6	-5,5	0,9	-3,6	-1,0	1,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	2,9	-2,9	-2,8	2,0	-1,6	3,7	3,5
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	45,5	45,0	25,4	105,0	28,4	0,3	25,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-2,7	-4,9	-7,6	-1,1	1,7	2,1	1,4
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	18,2	-1,0	1,5	-0,3	-4,7	-4,7	2,7
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	7,9	-2,6	6,5	4,0	-11,4	17,2	7,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-18,3	-19,1	-18,2	-17,1	-19,0	-14,6	-5,9
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	4,1	3,9	0,4	13,6	2,3	1,8	3,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	8,7	6,1	12,5	10,1	5,6	9,8	3,7
Lagerendring og statistiske avvik	-18,2	-14,6	-75,5	240,7	-20,2	-4,5	..
Bruttoinvestering i alt	-3,7	-2,8	-7,3	10,9	-1,0	-0,6	-3,7

Innenlandsk sluttanvendelse	-0,8	0,4	0,0	4,5	1,0	2,0	0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-0,3	0,3	0,9	1,9	0,6	2,3	1,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,5	2,7	2,0	4,2	2,1	1,9	2,1

Eksport i alt	0,4	5,2	11,3	5,9	1,3	-1,0	-4,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	5,3	2,1	4,2	2,2	4,4	6,6	6,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-1,8	6,7	16,9	6,9	-1,2	-4,5	-7,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-40,6	45,8	61,7	-53,1	280,3	69,2	-11,3
¬ Tjenester (eksport)	4,2	3,3	0,2	8,7	5,4	3,0	-5,6

Samlet sluttanvendelse	-0,3	2,6	4,9	5,1	1,1	0,7	-2,0

Import i alt	-1,5	4,3	3,3	10,1	6,8	4,7	-1,6
¬ Tradisjonelle varer (import)	-6,2	3,8	6,4	10,3	5,1	5,2	-1,7
¬ Råolje og naturgass (import)	3,1	-15,0	-21,9	23,3	-22,3	26,0	19,7
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-0,3	22,9	-42,7	23,0	151,8	10,0	4,2
¬ Tjenester (import)	7,7	5,0	2,2	8,4	4,8	2,6	-2,4

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,1	2,1	5,3	3,8	-0,3	-0,3	-2,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,7	0,6	2,7	1,5	0,4	3,1	0,5

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-1,0	4,9	10,2	8,0	-1,6	-5,9	-6,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	1,0	0,8	3,0	1,7	0,7	3,3	0,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,8	0,5	3,3	1,6	0,4	3,8	0,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,0	1,6	4,1	3,8	2,5	6,3	3,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,3	-1,1	0,7	-0,4	-2,1	4,2	0,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1,2	0,7	3,9	1,9	0,9	3,3	-0,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	1,9	1,8	2,1	1,8	1,5	1,7	1,2
Produktavgifter og -subsidier	-2,3	-1,3	0,3	0,5	-1,2	1,1	1,2
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 7Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.¹
	2023	2024	2. kvartal 2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	6,8	3,2	3,4	2,6	2,0	2,4	2,0
¬ Konsum i husholdninger	6,9	3,1	3,3	2,6	2,0	2,2	1,9
¬¬ Varekonsum	5,6	2,0	2,0	1,8	1,2	1,7	1,5
¬¬ Tjenestekonsum	6,4	4,7	4,9	4,4	3,9	3,6	3,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	16,9	-0,4	1,2	-2,5	-4,5	-3,5	-3,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	6,9	3,4	4,1	3,0	2,6	3,4	2,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	6,2	4,3	5,8	3,6	1,9	4,4	3,7
Konsum i offentlig forvaltning	4,4	3,6	4,3	3,9	1,5	3,3	3,6
¬ Konsum i statsforvaltningen	5,2	3,8	4,9	4,5	1,4	3,4	4,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	5,1	3,7	4,7	4,6	1,3	3,5	4,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	6,1	4,2	6,0	3,5	1,8	2,5	4,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	3,6	3,4	3,7	3,2	1,6	3,2	2,8

Bruttoinvestering i fast realkapital	6,5	4,9	5,3	4,6	4,6	4,8	3,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	10,4	6,4	7,0	6,6	5,1	4,3	2,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	2,2	14,5	16,4	2,7	8,6	-18,8	-12,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	5,6	4,2	4,5	4,1	4,2	4,9	3,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	6,2	4,3	4,8	4,0	4,0	4,4	2,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	8,7	5,7	5,7	5,7	5,9	3,7	4,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	5,6	4,3	4,7	3,8	4,3	4,5	2,8
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	7,3	4,0	4,3	3,7	3,4	3,3	2,9
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	6,8	4,3	5,0	4,2	3,7	5,0	1,8
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	4,4	3,9	4,2	4,2	3,8	4,6	4,4
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	5,6	4,2	4,0	4,1	4,5	5,8	4,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	9,8	8,4	8,7	8,2	8,1	3,6	3,2
Lagerendring og statistiske avvik	0,9	-1,7	11,8	3,3	-3,1	16,7	-63,1
Bruttoinvestering i alt	5,9	4,3	5,9	4,1	4,4	7,1	7,1

Innenlandsk sluttanvendelse	5,9	3,6	4,3	3,4	2,5	4,0	3,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	5,9	3,5	3,9	3,3	2,4	3,1	2,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	4,6	3,7	4,3	3,9	2,2	3,7	3,8

Eksport i alt	-23,5	-4,1	-1,3	-2,4	1,9	17,2	-2,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	0,0	-1,5	-2,7	0,1	0,2	4,5	-1,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-39,3	-8,8	-1,5	-4,6	-0,1	27,2	-9,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	16,1	-1,3	0,7	13,9	-15,9	19,5	12,6
¬ Tjenester (eksport)	4,6	5,0	9,1	-0,4	4,2	5,2	5,2

Samlet sluttanvendelse	-7,0	0,4	1,3	1,1	2,3	8,8	2,2

Import i alt	8,2	2,0	2,4	1,2	2,0	4,3	0,7
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,5	0,7	0,6	1,1	1,2	5,1	0,4
¬ Råolje og naturgass (import)	-1,0	-8,0	-9,5	-7,5	-13,4	-3,0	-16,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)	12,6	7,3	9,2	5,7	9,5	19,0	7,7
¬ Tjenester (import)	13,2	4,0	5,7	1,6	2,7	3,1	1,4

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	-11,1	-0,2	1,0	0,8	2,1	9,9	2,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4,7	3,8	4,0	4,0	2,8	3,3	3,3

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-39,9	-10,6	-4,9	-6,2	-1,1	28,2	-5,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	4,2	3,5	3,7	3,8	2,4	3,4	3,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,9	3,1	3,1	3,5	2,5	3,2	3,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	10,1	2,1	1,8	0,6	4,6	6,3	8,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-9,4	-2,8	-4,9	1,5	-3,6	-0,5	-0,4
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	7,1	4,8	5,2	4,3	3,7	3,7	2,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	5,2	4,8	5,5	5,0	2,1	4,1	4,9
Produktavgifter og -subsidier	9,3	6,3	6,3	4,8	5,2	2,7	1,8
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 8Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	2023	2024	2. kvartal 2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-1,2	1,4	2,4	0,2	-0,2	1,7	0,2
¬ Konsum i husholdninger	-1,4	1,5	2,6	0,1	-0,2	1,9	0,2
¬¬ Varekonsum	-5,8	1,2	4,2	-1,2	1,3	2,6	1,9
¬¬ Tjenestekonsum	2,2	1,8	0,5	1,5	-0,1	0,5	-0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	14,3	8,1	3,9	2,1	1,6	2,1	-6,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	21,2	14,1	-2,3	5,6	20,2	-5,0	2,7
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	1,0	-0,3	-0,2	1,7	-0,8	-0,7	0,7
Konsum i offentlig forvaltning	3,4	2,4	0,4	0,6	0,5	0,3	0,5
¬ Konsum i statsforvaltningen	3,1	2,9	0,7	0,4	0,6	0,8	0,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,8	2,2	0,5	0,1	0,5	0,5	0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	5,6	7,6	2,0	2,3	1,6	2,6	2,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	3,6	1,8	0,2	0,8	0,4	-0,1	0,4

Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,5	-1,4	1,6	2,6	1,8	-5,2	4,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	10,2	9,8	7,9	0,6	6,7	-8,7	12,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-83,2	222,2	637,7	287,5	89,4	-94,0	393,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-2,6	-4,6	-0,2	2,2	-0,6	-2,2	2,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	2,9	-2,9	2,4	0,4	1,6	-0,7	2,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	45,5	45,0	9,9	46,9	-21,2	-20,1	37,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-2,7	-4,9	1,4	0,0	5,6	-4,5	0,6
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	18,2	-1,0	-1,5	-1,9	3,2	-4,2	5,9
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	7,9	-2,6	7,7	-2,3	-7,7	18,5	0,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-18,3	-19,1	-5,5	-4,2	-6,3	0,7	4,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	4,1	3,9	-0,5	9,1	-0,3	-5,8	0,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	8,7	6,1	10,4	-5,0	6,9	-1,6	3,6
Lagerendring og statistiske avvik	-18,2	-14,6	-39,8	25,5	-58,3	100,3	-41,2
Bruttoinvestering i alt	-3,7	-2,8	-4,3	4,6	-4,7	-0,2	0,3

Innenlandsk sluttanvendelse	-0,8	0,4	0,0	1,5	-1,3	0,8	0,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-0,3	0,3	1,3	0,8	-0,1	0,5	0,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,5	2,7	0,3	2,2	0,4	-0,9	0,5

Eksport i alt	0,4	5,2	4,7	-2,8	-0,1	-2,2	0,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	5,3	2,1	3,2	-0,7	3,1	-0,3	4,2
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-1,8	6,7	6,0	-5,3	-1,3	-2,7	2,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-40,6	45,8	-5,4	-29,6	71,8	47,9	-50,4
¬ Tjenester (eksport)	4,2	3,3	2,0	5,4	-0,3	-3,6	-6,4

Samlet sluttanvendelse	-0,3	2,6	2,1	-0,4	-0,8	-0,5	0,5

Import i alt	-1,5	4,3	3,9	3,0	-0,4	-2,6	-0,6
¬ Tradisjonelle varer (import)	-6,2	3,8	4,4	1,0	-2,0	0,0	1,2
¬ Råolje og naturgass (import)	3,1	-15,0	26,7	23,9	-34,0	26,1	3,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-0,3	22,9	17,2	49,7	77,7	-64,7	11,0
¬ Tjenester (import)	7,7	5,0	1,9	3,8	-0,4	-1,4	-4,5

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,1	2,1	1,6	-1,4	-0,9	0,1	0,8
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,7	0,6	0,3	0,7	-0,4	1,2	0,6

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-1,0	4,9	3,9	-4,8	-1,6	-2,0	1,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	1,0	0,8	0,2	0,7	-0,2	1,1	0,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,8	0,5	0,1	0,9	-0,5	1,3	0,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,0	1,6	-0,2	2,8	-0,2	1,4	2,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,3	-1,1	-0,1	1,6	-2,2	3,6	-0,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1,2	0,7	0,3	0,4	0,0	0,6	0,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	1,9	1,8	0,5	0,0	0,5	0,6	0,2
Produktavgifter og -subsidier	-2,3	-1,3	1,2	0,7	-2,2	1,5	1,7
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 9Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2023	2024	2. kvartal 2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 959 015	2 050 693	515 354	515 484	519 350	532 721	535 731
¬ Konsum i husholdninger	1 841 203	1 928 115	484 669	484 400	488 363	501 035	503 705
¬¬ Varekonsum	833 641	860 429	218 153	214 029	219 794	226 822	231 805
¬¬ Tjenestekonsum	915 126	975 536	242 194	247 017	249 657	252 985	254 592
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	163 564	176 096	44 027	44 121	44 622	45 443	42 211
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-71 128	-83 947	-19 705	-20 767	-25 709	-24 215	-24 904
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	117 812	122 579	30 685	31 085	30 987	31 686	32 026
Konsum i offentlig forvaltning	1 116 464	1 183 912	293 950	298 696	300 249	306 395	310 414
¬ Konsum i statsforvaltningen	564 296	602 559	150 096	152 110	152 620	156 618	160 205
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	493 702	523 428	130 437	132 067	132 355	135 235	137 726
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	70 594	79 132	19 659	20 043	20 266	21 383	22 479
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	552 168	581 353	143 854	146 586	147 628	149 777	150 209

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 104 630	1 142 620	281 945	288 516	299 977	285 837	301 782
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	216 933	253 361	63 666	63 273	69 240	62 975	71 708
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	2 478	9 147	866	2 647	5 513	328	1 640
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	885 219	880 112	217 413	222 596	225 225	222 534	228 434
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	418 820	424 224	106 179	106 554	109 619	110 045	112 807
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	8 022	12 293	2 740	3 879	3 221	2 549	3 602
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	260 036	257 903	63 871	63 796	68 239	66 167	66 594
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	67 331	69 317	17 268	17 017	17 784	16 984	18 237
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	83 432	84 710	22 301	21 861	20 375	24 345	24 374
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	202 535	170 209	43 415	41 832	39 572	40 607	42 557
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	263 864	285 678	67 819	74 210	76 034	71 882	73 070
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	686	789	202	195	210	208	216
Lagerendring og statistiske avvik	132 045	110 818	12 093	50 528	13 856	25 900	11 823
Bruttoinvestering i alt	1 237 361	1 254 227	294 240	339 240	314 043	311 945	313 821

Innenlandsk sluttanvendelse	4 312 840	4 488 832	1 103 545	1 153 420	1 133 641	1 151 060	1 159 967
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 960 698	4 114 717	1 026 718	1 036 776	1 044 823	1 061 650	1 074 580
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 380 328	1 469 590	361 769	372 906	376 282	378 277	383 484

Eksport i alt	2 444 264	2 467 957	658 195	589 920	636 672	674 916	618 603
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	665 296	669 190	167 487	166 261	173 896	176 911	178 725
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 201 777	1 169 313	333 357	267 103	295 859	331 382	283 815
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	8 281	11 909	2 999	2 224	3 761	5 914	2 995
¬ Tjenester (eksport)	568 910	617 545	154 352	154 332	163 155	160 709	153 069

Samlet sluttanvendelse	6 757 104	6 956 790	1 761 740	1 743 340	1 770 313	1 825 976	1 778 570

Import i alt	1 655 545	1 760 184	441 245	447 352	456 970	447 995	439 652
¬ Tradisjonelle varer (import)	992 407	1 037 151	264 814	263 263	263 352	266 824	264 719
¬ Råolje og naturgass (import)	26 515	20 744	5 406	6 817	4 225	5 297	5 145
¬ Skip, plattformer og fly (import)	31 211	41 163	6 950	9 835	18 972	7 078	7 800
¬ Tjenester (import)	605 413	661 126	164 075	167 437	170 421	168 797	161 988

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	5 101 559	5 196 606	1 320 495	1 295 988	1 313 343	1 377 981	1 338 918
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	3 878 698	4 050 136	1 007 090	1 021 935	1 025 721	1 050 432	1 061 557

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart²	1 222 861	1 146 470	313 405	274 053	287 622	327 549	277 361
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 424 887	3 574 017	888 380	902 616	904 688	928 851	938 851
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 583 888	2 676 525	665 598	676 012	677 000	695 507	702 347
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	315 547	327 344	80 803	84 597	84 899	87 722	93 479
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	486 674	468 188	115 770	115 534	114 449	123 288	118 790
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 781 667	1 880 994	469 025	475 880	477 653	484 497	490 078
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	841 000	897 492	222 782	226 605	227 687	233 345	236 504
Produktavgifter og -subsidier	453 811	476 119	118 710	119 318	121 034	121 581	122 706
¹Tall fra og med 2023 er foreløpige
²Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Feil i sesongjusterte tall ble rettet 29. november 2024 kl. 11.35.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 18. juni 2024.

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:	Tall for 1. kv. år t	Tall for 2. kv år t	Tall for 3. kv år t	Tall for 4.kv år t
Mai år t	Første publisering Revidert 4 for t-1	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1 for år t-1
Aug år t	Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2	Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2
November, år t	Revidert 2	Revidert 1	Første publisering
Februar, år t	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1	Første publisering for år t-1

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Relevant dokumentasjon

Ikke relevant

Kontakt

Statistikk innhold

Nasjonalregnskap

Utvalgte tall fra denne statistikken

Detaljerte tabeller:

Om statistikken

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Metode for justering for virkedager

Justering for bevegelige helligdager

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Behandling av ekstreme verdier

Valg av modell

Dekomponeringsrutiner

Valg av sesongjusteringsmetode

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

Direkte eller indirekte metode

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Revisjonsrutiner i bruk

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Evaluering av sesongjusterte tall

Sesongjustering av korte tidsserie

Tilgjengelighet

Formidling

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Kontakt

Pål Sletten

Ingunn Sagelvmo

Pia Tønjum

Relatert innhold

Faktasider

Statistikk innhold

Nasjonalregnskap

Utvalgte tall fra denne statistikken

Detaljerte tabeller:

Om statistikken

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Metode for justering for virkedager

Justering for bevegelige helligdager

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Behandling av ekstreme verdier

Valg av modell

Dekomponeringsrutiner

Valg av sesongjusteringsmetode

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

Direkte eller indirekte metode

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Revisjonsrutiner i bruk

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Evaluering av sesongjusterte tall

Sesongjustering av korte tidsserie

Tilgjengelighet

Formidling

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Kontakt

Pål Sletten

Ingunn Sagelvmo

Pia Tønjum

Relatert innhold

Analyser, artikler og publikasjoner

Relatert statistikk

Faktasider