Publisering av nasjonalregnskapet i 2026

Månedlige oppdateringer av nasjonalregnskapet innstilles inntil videre. I mellomtiden vil månedlige tallserier publiseres hver tredje måned sammen med kvartalsvis nasjonalregnskap.

Ved neste publisering 9. februar 2026 foretas enkelte rettelser i tilbakegående tidsserier. Disse påvirker i hovedsak tall for industrien.

Statistikk om

Nasjonalregnskap

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i november. I november 2025 publiseres i tillegg reviderte tidsserier tilbake til 1970.

Oppdatert: 9. februar 2026

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

Tabell 1Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.¹
	2024	2025	4. kvartal 2025	Oktober 2025	November 2025	Desember 2025
Bruttonasjonalprodukt	1,4	1,1	-0,3	-1,6	0,0	0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	0,6	1,8	0,4	0,7	0,1	0,0
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart	3,9	-0,9	-2,6	-8,3	0,0	1,0
Innenlandsk sluttanvendelse	0,3	0,9	-1,2	-6,3	4,5	1,0
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1,3	2,7	1,0	-1,1	3,6	1,7
Konsum i offentlig forvaltning	1,7	1,5	0,4	0,1	0,1	0,3
Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,4	1,3	7,2	3,6	0,1	4,0
Eksport i alt	5,8	2,4	3,6	7,4	-4,4	-0,6
Import i alt	5,0	2,6	3,6	-0,1	3,7	0,7

Sysselsatte personer	0,7	0,7	0,2
Utførte timeverk	0,5	0,5	0,0
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Statistikkbanken kildetabell 09175

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09174

Tabell 2Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	Mai 2025	Juni 2025	Juli 2025	August 2025	September 2025	Oktober 2025	November 2025	Desember 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-0,5	0,7	1,6	-0,4	-1,0	-1,1	3,6	1,7
¬ Konsum i husholdninger	-0,3	0,6	0,8	0,4	-0,7	-1,2	3,6	1,7
¬¬ Varekonsum	0,1	0,2	1,0	1,0	-1,3	-2,9	8,1	2,5
¬¬ Tjenestekonsum	0,1	0,2	0,7	-0,3	-0,1	0,2	0,3	0,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-3,3	3,6	1,3	0,8	1,8	-1,1	0,9	4,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	3,5	-2,9	2,8	-1,9	5,7	1,3	-2,2	2,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	-3,7	2,2	15,6	-12,1	-4,9	0,3	3,5	0,5
Konsum i offentlig forvaltning	0,4	0,1	-0,1	-0,1	0,2	0,1	0,1	0,3
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,7	0,1	-0,2	0,3	0,4	-0,1	0,3	0,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,7	0,0	-0,4	0,2	0,4	-0,3	0,2	0,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	1,0	0,7	0,7	0,8	0,7	0,9	0,7	0,8
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,0	0,1	0,0	-0,4	-0,1	0,3	0,0	-0,2
Bruttoinvestering i fast realkapital	0,2	1,2	-2,0	0,4	3,0	3,6	0,1	4,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	3,6	-3,2	-0,5	1,5	0,6	4,8	-3,2	1,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-32,4	671,9	-88,5	1,2	809,7	..	..	1 142,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-0,7	1,9	-1,9	0,1	3,1	4,1	0,8	3,9
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,5	2,8	-3,1	-0,3	4,4	-0,7	2,1	5,4
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	5,6	2,6	-3,5	-0,8	6,2	-0,9	2,3	6,4
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	4,2	-2,2	29,1	-0,1	3,7	14,2	-1,9	3,3
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	3,7	2,8	-3,4	-0,4	6,8	-2,9	3,2	9,2
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	1,8	-0,5	4,6	1,1	1,2	4,3	-1,3	1,5
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	16,7	4,7	-13,1	-4,0	9,4	0,3	3,0	0,7
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-1,3	3,3	-2,2	0,9	0,1	-0,2	1,4	2,7
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-9,8	-0,3	1,4	1,0	-0,1	16,2	-2,0	0,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-3,3	-2,1	2,4	-4,8	-0,2	0,0	-0,3	4,7
Lagerendring og statistiske avvik	-76,7	152,5	..	..	..	..	..	..
Bruttoinvestering i alt	-4,8	3,6	-6,3	-4,5	17,2	-20,6	11,2	0,3
Innenlandsk sluttanvendelse	-1,5	1,3	-1,0	-1,4	3,8	-6,3	4,5	1,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-0,3	0,8	0,4	-0,2	0,2	0,3	2,0	1,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	-1,6	0,0	0,2	0,1	0,1	3,0	-0,3	0,3
Eksport i alt	0,4	-0,4	3,2	2,0	-1,6	7,4	-4,4	-0,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-4,6	1,5	5,6	5,4	-12,8	15,7	-7,9	-6,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)	2,6	-0,4	1,7	1,6	3,3	4,9	-3,7	1,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	13,5	-73,8	253,3	-33,3	-30,6	153,3	-61,7	144,9
¬ Tjenester (eksport)	1,4	-0,7	1,7	-0,3	2,5	2,3	-0,2	0,5
Samlet sluttanvendelse	-0,8	0,7	0,5	-0,1	1,8	-1,3	0,9	0,4
Import i alt	-3,3	1,6	1,4	-1,5	2,2	-0,1	3,7	0,7
¬ Tradisjonelle varer (import)	-2,9	1,6	0,6	-0,9	0,8	0,5	6,1	-0,2
¬ Råolje og naturgass (import)	30,6	9,3	6,7	-53,5	93,2	17,2	-16,9	-5,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-61,4	-14,5	39,5	-13,3	-12,1	-42,7	55,8	25,2
¬ Tjenester (import)	-1,1	1,8	1,6	0,3	2,6	-0,8	0,2	2,0
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,0	0,4	0,3	0,3	1,6	-1,6	0,0	0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	-0,2	0,1	0,4	-0,3	-0,4	0,7	0,1	0,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	0,6	1,2	-0,2	2,4	7,7	-8,3	0,0	1,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	-0,1	0,1	0,5	-0,4	-0,5	0,7	-0,1	0,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	-0,4	0,1	0,6	-0,4	-0,6	0,7	-0,1	-0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,8	-0,2	-0,5	1,8	-2,4	-1,2	2,5	-0,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,3	-1,1	1,3	-3,5	2,1	-1,4	-1,1	0,4
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	-0,3	0,4	0,7	-0,1	-0,9	1,6	-0,3	-0,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,6	0,1	0,0	-0,3	-0,1	0,5	0,0	0,0
Produktavgifter og -subsidier	-0,2	0,7	-0,2	0,2	0,5	1,0	1,0	0,7
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 3Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.^{1 2}
	Mars 2025 - Mai 2025	April 2025 - Juni 2025	Mai 2025 - Juli 2025	Juni 2025 - August 2025	Juli 2025 - September 2025	August 2025 - Oktober 2025	September 2025 - November 2025	Oktober 2025 - Desember 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	0,2	0,6	1,1	1,6	1,3	-0,1	-0,3	1,0
¬ Konsum i husholdninger	0,2	0,4	0,9	1,3	1,1	0,2	0,2	1,4
¬¬ Varekonsum	1,2	1,7	2,3	2,0	1,3	-0,1	0,3	2,7
¬¬ Tjenestekonsum	0,3	0,2	0,6	0,6	0,6	0,2	0,2	0,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-3,7	-4,0	-2,6	1,6	3,8	3,8	2,3	2,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	2,0	1,6	2,8	0,0	2,6	3,2	5,4	3,7
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	-1,1	2,7	5,0	7,2	4,8	-5,9	-7,4	-5,1
Konsum i offentlig forvaltning	0,9	0,4	0,4	0,1	0,1	0,0	0,2	0,4
¬ Konsum i statsforvaltningen	1,6	0,7	0,6	0,2	0,4	0,4	0,6	0,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	1,3	0,3	0,2	-0,2	0,1	0,1	0,3	0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	3,5	3,3	3,0	2,5	2,3	2,3	2,4	2,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,1	0,1	0,1	-0,1	-0,3	-0,4	-0,2	0,0
Bruttoinvestering i fast realkapital	0,2	3,1	1,9	0,8	0,1	2,6	5,0	7,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	7,3	12,9	9,1	2,1	-0,4	2,0	3,5	3,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-72,2	30,5	254,5	35,5	-2,3	-26,1	-24,9	6,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-1,2	0,5	-0,3	0,3	0,2	2,9	5,6	8,2
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	0,0	-0,7	1,4	1,1	1,0	1,2	3,3	5,4
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	-0,4	-1,1	1,9	1,2	1,4	1,5	4,6	6,7
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-10,8	-2,7	8,5	16,6	30,4	25,4	21,8	16,8
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-3,5	-3,1	0,4	1,2	1,6	1,7	4,3	6,7
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	1,3	4,4	5,4	5,0	6,1	6,3	6,0	5,2
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	12,0	1,7	4,1	-3,4	-5,6	-5,7	2,5	7,3
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	1,1	0,4	0,2	0,7	0,1	0,5	0,3	2,0
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-4,0	3,4	-4,4	-1,6	-1,7	7,3	11,2	15,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	0,8	-2,9	-4,5	-3,9	-3,4	-4,1	-2,7	-0,4
Lagerendring og statistiske avvik	501,9	-29,7	-76,6	-108,0	-83,5	-400,8	1 072,1	-2 007,1
Bruttoinvestering i alt	6,0	1,2	-3,7	-6,4	-3,3	-4,4	-0,9	-6,8
Innenlandsk sluttanvendelse	1,9	0,7	-0,4	-0,9	-0,3	-1,2	-0,3	-1,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,1	0,5	0,6	0,9	0,7	0,6	1,1	2,4
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	-0,1	0,9	-0,5	-0,2	-0,2	1,4	2,2	3,1
Eksport i alt	-1,6	0,6	1,5	3,6	3,8	5,4	4,1	3,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	1,4	1,8	1,1	5,6	4,1	5,5	-1,3	-0,6
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-0,8	3,4	4,4	4,7	4,5	6,6	7,1	5,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-57,4	-48,9	-52,1	-24,5	-8,2	-2,7	6,8	27,7
¬ Tjenester (eksport)	-3,8	-4,2	-1,8	-0,3	2,3	3,1	4,4	3,9
Samlet sluttanvendelse	0,6	0,7	0,3	0,7	1,2	1,2	1,3	0,6
Import i alt	0,1	-0,3	-1,3	-0,1	1,1	1,4	2,8	3,6
¬ Tradisjonelle varer (import)	3,1	0,5	-0,8	-0,3	0,4	0,8	2,8	4,8
¬ Råolje og naturgass (import)	2,2	-0,1	17,6	0,6	-3,7	-13,6	17,6	16,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-47,6	1,9	-49,3	-34,9	-29,5	-19,2	-27,3	-25,1
¬ Tjenester (import)	-1,0	-1,5	-0,4	1,7	3,6	3,5	2,9	1,9
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi³	0,8	1,0	0,8	0,9	1,3	1,2	0,9	-0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	0,6	0,5	0,4	0,4	0,1	0,0	0,1	0,4
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart⁴	1,2	2,4	2,0	2,6	5,0	4,9	3,3	-2,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,6	0,5	0,4	0,4	0,1	-0,1	-0,1	0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,6	0,7	0,4	0,4	0,1	-0,1	-0,2	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	1,9	2,5	0,6	0,4	-0,6	-0,7	-1,4	-0,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	0,8	0,1	0,0	-1,3	-1,3	-2,2	-1,2	-1,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,4	0,5	0,5	0,8	0,5	0,4	0,2	0,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,5	0,2	0,4	0,2	0,0	-0,2	0,0	0,3
Produktavgifter og -subsidier	0,6	0,3	0,5	0,7	0,6	1,1	1,6	2,4
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
³Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
⁴Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 4Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2024	2025	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 212 165	2 346 388	585 520	556 332	587 992	572 637	629 426
¬ Konsum i husholdninger	2 084 291	2 211 965	552 059	523 943	553 730	539 397	594 895
¬¬ Varekonsum	831 627	900 482	230 410	199 474	225 083	218 140	257 785
¬¬ Tjenestekonsum	1 164 079	1 228 992	297 009	305 810	305 883	304 955	312 344
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	170 141	181 558	39 777	35 993	46 971	57 006	41 589
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-81 556	-99 067	-15 137	-17 334	-24 208	-40 703	-16 823
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	127 875	134 423	33 462	32 390	34 262	33 240	34 531
Konsum i offentlig forvaltning	1 187 108	1 245 266	301 190	302 150	319 367	309 327	314 423
¬ Konsum i statsforvaltningen	608 481	647 908	157 047	155 359	166 114	159 699	166 736
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	529 055	556 112	135 904	134 346	142 454	137 285	142 027
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	79 426	91 796	21 143	21 013	23 661	22 414	24 708
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	578 627	597 358	144 143	146 790	153 253	149 627	147 687

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 235 211	1 289 959	350 294	289 220	317 684	309 613	373 443
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	259 345	283 444	70 965	63 022	73 231	71 126	76 065
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	9 405	2 823	5 627	541	746	691	845
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	966 461	1 003 692	273 702	225 656	243 707	237 796	296 533
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	476 461	501 040	130 341	117 658	124 333	118 601	140 448
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	10 556	9 482	2 866	1 790	1 802	2 670	3 218
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	317 271	328 790	86 359	80 896	81 051	77 235	89 607
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	73 244	77 218	21 469	16 221	18 512	18 472	24 013
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	75 391	85 551	19 647	18 751	22 968	20 223	23 609
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	207 290	208 648	50 685	51 660	51 795	51 610	53 583
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	282 709	294 004	92 675	56 339	67 579	67 585	102 502
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	311	329	81	80	84	80	86
Lagerendring og statistiske avvik	38 275	-9 479	-12 107	51 721	-6 946	3 268	-57 522
Bruttoinvestering i alt	1 273 797	1 280 810	338 268	341 021	310 822	312 962	316 006

Innenlandsk sluttanvendelse	4 673 070	4 872 464	1 224 978	1 199 503	1 218 180	1 194 925	1 259 856
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 365 734	4 595 346	1 160 412	1 084 138	1 151 066	1 119 760	1 240 382
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 469 818	1 539 270	393 866	358 488	386 945	376 912	416 924

Eksport i alt	2 496 349	2 503 520	671 971	671 262	592 981	608 975	630 302
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	671 680	724 461	182 668	176 528	170 875	181 146	195 913
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 169 314	1 099 907	318 705	331 879	255 900	248 067	264 061
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	12 115	15 407	3 740	5 997	3 109	3 014	3 287
¬ Tjenester (eksport)	643 240	663 746	166 858	156 859	163 098	176 748	167 041

Samlet sluttanvendelse	7 169 419	7 375 984	1 896 950	1 870 765	1 811 162	1 803 900	1 890 158

Import i alt	1 786 978	1 858 337	472 670	438 317	463 969	471 644	484 407
¬ Tradisjonelle varer (import)	1 036 982	1 084 743	271 805	259 044	269 942	265 572	290 185
¬ Råolje og naturgass (import)	20 744	20 679	4 487	5 587	3 978	5 879	5 235
¬ Skip, plattformer og fly (import)	41 163	23 537	18 972	7 205	7 062	4 759	4 511
¬ Tjenester (import)	688 089	729 378	177 406	166 481	182 987	195 434	184 476

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	5 382 441	5 517 648	1 424 280	1 432 448	1 347 193	1 332 256	1 405 751
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4 191 794	4 400 438	1 091 658	1 093 061	1 092 461	1 070 138	1 144 778

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1 190 647	1 117 209	332 622	339 387	254 732	262 118	260 973
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 717 522	3 911 968	963 711	980 775	970 422	949 127	1 011 643
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 823 977	2 970 602	736 991	754 375	727 234	714 961	774 032
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	317 339	343 870	81 474	85 091	89 462	82 006	87 311
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	446 790	468 495	116 966	127 521	101 121	113 269	126 584
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	2 059 848	2 158 238	538 551	541 763	536 651	519 686	560 137
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	893 544	941 365	226 720	226 400	243 188	234 166	237 611
Produktavgifter og -subsidier	474 272	488 471	127 947	112 286	122 040	121 010	133 135
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 5Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2023-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2023-priser. Millioner kroner¹
	2024	2025	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 139 469	2 197 534	563 473	522 678	550 830	536 831	587 196
¬ Konsum i husholdninger	2 015 499	2 070 629	531 728	491 657	518 762	505 327	554 883
¬¬ Varekonsum	815 727	859 743	225 672	192 667	215 662	206 641	244 773
¬¬ Tjenestekonsum	1 115 390	1 135 019	283 120	281 691	282 230	283 778	287 320
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	163 045	168 547	37 443	33 830	43 740	52 599	38 378
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-78 664	-92 680	-14 508	-16 532	-22 870	-37 691	-15 588
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	123 970	126 905	31 745	31 021	32 067	31 504	32 312
Konsum i offentlig forvaltning	1 143 588	1 160 805	288 796	287 307	289 959	290 435	293 104
¬ Konsum i statsforvaltningen	586 273	602 688	148 783	149 062	150 156	150 096	153 375
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	509 876	517 682	128 891	128 608	129 203	128 575	131 295
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	76 397	85 007	19 892	20 454	20 952	21 521	22 079
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	557 315	558 117	140 013	138 245	139 804	140 339	139 729

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 180 549	1 195 826	330 034	269 931	293 001	287 765	345 130
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	244 283	264 206	65 422	58 049	66 768	67 375	72 014
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	8 913	2 504	5 195	498	670	648	688
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	927 354	929 115	259 418	211 383	225 563	219 742	272 428
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	456 578	465 363	123 391	110 092	115 729	110 151	129 391
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	10 059	8 782	2 686	1 666	1 663	2 490	2 963
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	304 140	305 340	81 767	75 708	75 396	71 696	82 540
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	70 178	71 717	20 328	15 191	17 218	17 190	22 118
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	72 201	79 523	18 610	17 526	21 452	18 775	21 769
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	199 750	192 610	48 312	48 634	47 640	47 260	49 075
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	271 026	271 143	87 715	52 657	62 194	62 330	93 963
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	287	294	74	72	75	71	76
Lagerendring og statistiske avvik	38 878	-11 020	-10 995	50 282	-10 991	5 658	-55 969
Bruttoinvestering i alt	1 219 713	1 185 100	319 113	320 285	282 085	293 494	289 236

Innenlandsk sluttanvendelse	4 502 770	4 543 439	1 171 382	1 130 269	1 122 874	1 120 760	1 169 535
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 210 410	4 287 454	1 111 686	1 021 367	1 066 352	1 047 008	1 152 728
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 414 614	1 431 947	376 510	339 963	352 153	352 765	387 066

Eksport i alt	2 604 461	2 666 733	669 376	637 510	640 391	674 026	714 806
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	680 841	724 627	185 029	168 816	173 245	188 660	193 906
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 285 928	1 296 614	319 587	314 392	311 440	312 784	357 998
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	11 856	14 000	3 649	5 426	2 774	2 547	3 253
¬ Tjenester (eksport)	625 837	631 491	161 110	148 876	152 932	170 035	159 649

Samlet sluttanvendelse	7 107 232	7 210 171	1 840 758	1 767 779	1 763 265	1 794 786	1 884 342

Import i alt	1 726 823	1 771 371	448 451	414 535	441 961	453 130	461 746
¬ Tradisjonelle varer (import)	1 028 156	1 064 143	264 410	251 679	267 702	262 120	282 643
¬ Råolje og naturgass (import)	22 773	25 874	5 050	6 302	5 159	7 690	6 724
¬ Skip, plattformer og fly (import)	38 382	20 238	16 983	6 180	6 294	4 439	3 325
¬ Tjenester (import)	637 512	661 116	162 008	150 375	162 806	178 881	169 054

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	5 380 408	5 438 800	1 392 306	1 353 244	1 321 304	1 341 656	1 422 596
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	4 047 656	4 118 602	1 052 797	1 025 315	1 010 084	1 010 431	1 072 772

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart	1 332 752	1 320 199	339 510	327 929	311 221	331 225	349 824
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 596 297	3 659 130	932 632	918 119	895 533	898 205	947 274
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 743 711	2 795 919	717 786	703 977	679 361	682 651	729 931
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	309 444	321 830	80 567	80 799	80 685	78 006	82 339
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	461 293	463 832	122 934	121 722	103 686	116 719	121 705
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 972 974	2 010 258	514 285	501 455	494 990	487 926	525 887
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	852 586	863 211	214 846	214 142	216 172	215 554	217 343
Produktavgifter og -subsidier	451 359	459 471	120 165	107 196	114 551	112 226	125 498
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 6Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før¹
	2024	2025	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1,3	2,7	2,6	3,2	1,4	2,1	4,2
¬ Konsum i husholdninger	1,3	2,7	2,8	3,2	1,3	2,1	4,4
¬¬ Varekonsum	1,1	5,4	2,8	3,7	3,6	5,3	8,5
¬¬ Tjenestekonsum	1,3	1,8	2,7	3,1	0,9	1,6	1,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	8,1	3,4	13,3	6,6	3,0	2,4	2,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	13,7	17,8	31,5	16,1	25,2	19,1	7,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	1,6	2,4	0,0	3,1	2,5	2,1	1,8
Konsum i offentlig forvaltning	1,7	1,5	0,7	1,7	1,6	1,2	1,5
¬ Konsum i statsforvaltningen	2,8	2,8	1,0	2,8	2,8	2,5	3,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,1	1,5	-0,2	1,6	1,4	1,2	1,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	8,1	11,3	10,3	10,5	12,0	11,5	11,0
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,7	0,1	0,3	0,5	0,4	-0,1	-0,2

Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,4	1,3	2,0	2,1	0,6	-2,4	4,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	4,8	8,2	0,8	5,2	8,8	8,1	10,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-58,3	-71,9	399,8	152,3	-17,7	-76,1	-86,8
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-1,7	0,2	0,6	1,1	-1,5	-4,4	5,0
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	0,7	1,9	3,4	5,0	-1,0	-1,2	4,9
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	140,8	-12,7	118,7	-10,8	-24,0	-24,9	10,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	1,1	0,4	8,5	6,1	-2,6	-2,6	0,9
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-1,0	2,2	-4,1	-7,4	-0,4	6,3	8,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-6,9	10,1	-13,8	14,6	7,4	2,4	17,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-12,2	-3,6	-8,6	-4,7	-6,6	-4,3	1,6
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,3	0,0	2,5	-0,9	1,5	-9,5	7,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	2,8	2,5	2,3	2,8	2,9	2,0	2,3
Lagerendring og statistiske avvik	-28,5	..	..	14,5	..	-67,5	..
Bruttoinvestering i alt	-2,6	-2,8	-3,0	3,8	0,8	-6,0	-9,4

Innenlandsk sluttanvendelse	0,3	0,9	0,6	3,0	1,3	-0,4	-0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,8	1,8	1,6	2,3	0,8	0,4	3,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	2,0	1,2	1,1	1,3	1,6	-0,9	2,8

Eksport i alt	5,8	2,4	4,3	0,9	-3,3	5,1	6,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	3,4	6,4	5,2	6,5	4,7	9,8	4,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)	4,9	0,8	-2,5	-4,4	-8,0	4,7	12,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	30,4	18,1	257,1	70,1	-4,1	19,9	-10,9
¬ Tjenester (eksport)	10,2	0,9	17,5	5,6	-1,4	0,9	-0,9

Samlet sluttanvendelse	2,3	1,4	1,9	2,2	-0,4	1,6	2,4

Import i alt	5,0	2,6	8,0	6,9	0,8	0,2	3,0
¬ Tradisjonelle varer (import)	3,3	3,5	5,5	7,7	-0,7	0,6	6,9
¬ Råolje og naturgass (import)	-13,9	13,6	-21,6	26,0	18,8	-8,2	33,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)	21,0	-47,3	128,4	13,4	-1,4	-53,6	-80,4
¬ Tjenester (import)	7,9	3,7	7,4	4,8	3,0	2,8	4,3

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	1,4	1,1	0,1	0,9	-0,8	2,1	2,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,6	1,8	0,9	3,1	0,7	1,4	1,9

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	3,9	-0,9	-2,4	-5,6	-5,3	4,4	3,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,8	1,7	0,9	3,3	0,6	1,5	1,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	1,9	0,8	3,9	0,4	1,6	1,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,9	4,0	2,4	6,7	3,8	3,4	2,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-1,6	0,6	-1,7	3,3	0,4	-0,5	-1,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,9	1,9	1,2	3,6	-0,1	1,9	2,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	1,9	1,2	1,1	1,6	1,3	0,9	1,2
Produktavgifter og -subsidier	-0,3	1,8	0,8	1,3	0,7	0,6	4,4
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 7Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.¹
	2024	2025	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	3,4	3,3	2,2	3,2	3,2	3,5	3,2
¬ Konsum i husholdninger	3,4	3,3	2,3	3,2	3,2	3,5	3,3
¬¬ Varekonsum	1,9	2,7	1,1	2,1	2,1	3,5	3,2
¬¬ Tjenestekonsum	4,4	3,8	3,6	3,7	3,9	3,7	3,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	4,4	3,2	-0,3	4,8	3,8	2,8	2,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	3,7	3,1	2,8	3,4	2,0	3,5	3,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	3,2	2,7	1,1	3,7	3,0	2,8	1,4
Konsum i offentlig forvaltning	3,8	3,3	2,7	3,4	3,6	3,5	2,9
¬ Konsum i statsforvaltningen	3,8	3,6	3,1	3,3	4,1	3,9	3,0
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	3,8	3,5	3,3	3,4	4,1	4,1	2,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	4,0	3,9	1,4	2,8	3,9	3,3	5,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	3,8	3,1	2,2	3,5	3,1	3,1	2,7

Bruttoinvestering i fast realkapital	4,6	3,1	3,6	4,4	3,3	3,1	1,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	6,2	1,1	4,9	4,4	2,5	0,7	-2,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	5,5	6,8	-62,7	5,1	2,3	7,4	13,4
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	4,2	3,7	4,0	4,3	3,5	3,8	3,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	4,4	3,2	4,8	4,1	2,6	3,3	2,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	4,9	2,9	-7,3	4,1	3,2	2,7	1,8
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	4,3	3,2	4,6	4,2	2,7	3,4	2,8
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	4,4	3,2	6,1	3,8	2,9	3,1	2,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	4,4	3,0	4,9	4,3	2,3	3,0	2,7
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	3,8	4,4	4,1	4,4	4,4	4,6	4,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	4,3	4,0	2,8	4,7	4,2	4,0	3,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	8,4	3,4	6,4	3,6	3,1	3,4	3,5
Lagerendring og statistiske avvik	-1,6	-12,6	-29,8	5,3	-39,3	-48,2	-6,7
Bruttoinvestering i alt	4,4	3,5	2,6	4,4	4,9	1,8	3,1

Innenlandsk sluttanvendelse	3,8	3,3	2,4	3,6	3,7	3,0	3,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3,7	3,4	2,7	3,5	3,4	3,5	3,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,9	3,5	2,7	3,6	3,7	3,6	3,0

Eksport i alt	-4,2	-2,1	-0,3	14,8	-3,6	-4,8	-12,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-1,3	1,3	1,4	5,0	-2,3	0,6	2,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-9,1	-6,7	-0,7	26,3	-8,7	-12,6	-26,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	2,2	7,7	-17,4	19,2	2,6	11,3	-1,4
¬ Tjenester (eksport)	2,8	2,3	-1,7	3,4	2,6	2,2	1,0

Samlet sluttanvendelse	0,9	1,4	1,4	7,4	1,3	0,1	-2,7

Import i alt	3,5	1,4	3,0	3,8	1,2	1,4	-0,5
¬ Tradisjonelle varer (import)	0,9	1,1	0,8	3,8	0,0	0,9	-0,1
¬ Råolje og naturgass (import)	-8,9	-12,3	-14,0	-2,6	-14,4	-17,8	-12,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	7,2	8,4	9,6	17,5	3,1	4,3	21,5
¬ Tjenester (import)	7,9	2,2	6,5	3,8	3,2	2,5	-0,3

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,0	1,4	0,9	8,5	1,3	-0,3	-3,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3,6	3,2	2,6	3,5	3,1	3,2	2,9

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-10,7	-5,3	-4,4	26,1	-6,5	-12,0	-23,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3,4	3,4	2,6	3,7	3,4	3,3	3,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2,9	3,2	2,5	3,6	3,0	3,0	3,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	2,6	4,2	3,4	6,5	7,5	-1,9	4,9
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-3,1	4,3	-2,7	1,0	-1,4	7,8	9,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	4,4	2,8	3,5	3,9	3,2	2,7	1,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	4,8	4,1	2,9	4,0	4,4	4,3	3,6
Produktavgifter og -subsidier	5,1	1,2	3,1	1,8	0,9	2,5	-0,4
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 8Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	2024	2025	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1,3	2,7	-0,2	0,9	0,6	1,3	1,0
¬ Konsum i husholdninger	1,3	2,7	0,1	1,0	0,4	1,1	1,4
¬¬ Varekonsum	1,1	5,4	0,8	1,8	1,7	1,3	2,7
¬¬ Tjenestekonsum	1,3	1,8	0,5	0,2	0,2	0,6	0,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	8,1	3,4	2,8	0,0	-4,0	3,8	2,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	13,7	17,8	17,9	-3,0	1,6	2,6	3,7
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	1,6	2,4	-5,5	-0,2	2,7	4,8	-5,1
Konsum i offentlig forvaltning	1,7	1,5	0,0	0,7	0,4	0,1	0,4
¬ Konsum i statsforvaltningen	2,8	2,8	0,1	1,3	0,7	0,4	0,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,1	1,5	-0,3	1,1	0,3	0,1	0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	8,1	11,3	2,9	2,5	3,3	2,3	2,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,7	0,1	0,0	0,0	0,1	-0,3	0,0

Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,4	1,3	0,2	-5,4	3,1	0,1	7,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	4,8	8,2	2,2	-5,7	12,9	-0,4	3,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-58,3	-71,9	92,3	-90,2	30,5	-2,3	6,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-1,7	0,2	-1,4	-3,4	0,5	0,2	8,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	0,7	1,9	1,1	-2,1	-1,1	1,4	6,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	140,8	-12,7	-22,5	-25,8	-2,7	30,4	16,8
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	1,1	0,4	3,7	-4,2	-3,1	1,6	6,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-1,0	2,2	1,7	-5,9	4,4	6,1	5,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-6,9	10,1	-6,4	14,9	1,7	-5,6	7,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-12,2	-3,6	-4,0	-0,9	0,4	0,1	2,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,3	0,0	-3,6	-7,4	3,4	-1,7	15,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	2,8	2,5	-4,3	14,4	-2,9	-3,4	-0,4
Lagerendring og statistiske avvik	-28,5	..	-85,0	769,1	-29,7	-83,5	..
Bruttoinvestering i alt	-2,6	-2,8	-3,5	-0,2	1,2	-3,3	-6,8

Innenlandsk sluttanvendelse	0,3	0,9	-1,1	0,6	0,7	-0,3	-1,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,8	1,8	-0,4	-0,1	0,5	0,7	2,4
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	2,0	1,2	-0,7	-0,9	0,9	-0,2	3,1

Eksport i alt	5,8	2,4	1,8	-1,4	0,6	3,8	3,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	3,4	6,4	4,0	-0,3	1,8	4,1	-0,6
¬ Råolje og naturgass (eksport)	4,9	0,8	-1,5	-1,8	3,4	4,5	5,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	30,4	18,1	71,9	48,7	-48,9	-8,2	27,7
¬ Tjenester (eksport)	10,2	0,9	5,1	-3,2	-4,2	2,3	3,9

Samlet sluttanvendelse	2,3	1,4	0,0	-0,2	0,7	1,2	0,6

Import i alt	5,0	2,6	0,7	-1,4	-0,3	1,1	3,6
¬ Tradisjonelle varer (import)	3,3	3,5	-1,5	1,3	0,5	0,4	4,8
¬ Råolje og naturgass (import)	-13,9	13,6	-23,1	18,6	-0,1	-3,7	16,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	21,0	-47,3	77,6	-63,6	1,9	-29,5	-25,1
¬ Tjenester (import)	7,9	3,7	0,7	0,2	-1,5	3,6	1,9

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	1,4	1,1	-0,3	0,2	1,0	1,3	-0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,6	1,8	-0,2	0,8	0,5	0,1	0,4

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	3,9	-0,9	-0,5	-1,7	2,4	5,0	-2,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,8	1,7	-0,1	0,8	0,5	0,1	0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	1,9	-0,1	0,9	0,7	0,1	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,9	4,0	0,1	1,1	2,5	-0,6	-0,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-1,6	0,6	-1,6	2,1	0,1	-1,3	-1,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,9	1,9	0,2	0,6	0,5	0,5	0,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	1,9	1,2	0,0	0,7	0,2	0,0	0,3
Produktavgifter og -subsidier	-0,3	1,8	-1,1	0,8	0,3	0,6	2,4
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 9Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2024	2025	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 212 165	2 346 388	561 290	574 985	580 276	593 007	601 409
¬ Konsum i husholdninger	2 084 291	2 211 965	528 587	542 215	546 467	558 299	567 644
¬¬ Varekonsum	831 627	900 482	210 184	218 323	221 588	227 513	233 781
¬¬ Tjenestekonsum	1 164 079	1 228 992	297 960	301 678	305 384	310 205	313 606
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	170 141	181 558	44 645	45 935	43 697	45 659	46 468
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-81 556	-99 067	-24 203	-23 721	-24 201	-25 079	-26 211
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	127 875	134 423	32 703	32 770	33 808	34 708	33 765
Konsum i offentlig forvaltning	1 187 108	1 245 266	301 759	306 737	310 254	313 225	314 960
¬ Konsum i statsforvaltningen	608 481	647 908	154 919	158 281	161 772	163 250	164 405
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	529 055	556 112	134 245	136 633	139 084	140 001	140 245
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	79 426	91 796	20 673	21 648	22 688	23 249	24 159
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	578 627	597 358	146 841	148 455	148 482	149 975	150 556

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 235 211	1 289 959	321 445	306 945	320 291	318 556	343 786
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	259 345	283 444	68 594	64 791	73 723	71 338	73 550
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	9 405	2 823	5 632	547	734	693	849
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	966 461	1 003 692	247 218	241 608	245 835	246 524	269 387
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	476 461	501 040	123 185	122 242	122 257	123 462	132 968
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	10 556	9 482	2 640	2 004	1 942	2 548	2 968
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	317 271	328 790	83 725	81 571	79 886	80 511	86 752
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	73 244	77 218	18 460	17 636	18 779	19 837	20 930
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	75 391	85 551	18 360	21 031	21 650	20 565	22 317
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	207 290	208 648	50 685	50 928	51 876	52 220	53 625
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	282 709	294 004	73 349	68 438	71 701	70 843	82 794
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	311	329	77	80	82	85	83
Lagerendring og statistiske avvik	38 275	-9 479	6 769	13 522	8 791	1 845	-28 350
Bruttoinvestering i alt	1 273 797	1 280 810	328 291	320 548	329 165	320 486	315 518

Innenlandsk sluttanvendelse	4 673 070	4 872 464	1 191 341	1 202 270	1 219 694	1 226 718	1 231 887
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 365 734	4 595 346	1 110 267	1 123 329	1 136 365	1 152 757	1 185 756
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 469 818	1 539 270	375 108	375 174	381 955	384 068	397 754

Eksport i alt	2 496 349	2 503 520	638 989	679 560	620 535	609 378	596 165
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	671 680	724 461	174 983	178 190	174 178	184 240	187 864
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 169 314	1 099 907	290 758	327 958	280 685	257 911	235 337
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	12 115	15 407	3 740	5 997	3 109	3 014	3 287
¬ Tjenester (eksport)	643 240	663 746	169 509	167 415	162 563	164 212	169 677

Samlet sluttanvendelse	7 169 419	7 375 984	1 830 330	1 881 830	1 840 229	1 836 096	1 828 052

Import i alt	1 786 978	1 858 337	465 448	461 887	456 790	462 696	477 256
¬ Tradisjonelle varer (import)	1 036 982	1 084 743	263 137	268 955	265 779	268 776	281 662
¬ Råolje og naturgass (import)	20 744	20 679	4 513	5 357	5 028	4 690	5 328
¬ Skip, plattformer og fly (import)	41 163	23 537	18 972	7 205	7 062	4 759	4 511
¬ Tjenester (import)	688 089	729 378	178 826	180 371	178 921	184 471	185 755

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	5 382 441	5 517 648	1 364 882	1 419 943	1 383 439	1 373 400	1 350 796
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	4 191 794	4 400 438	1 064 711	1 086 774	1 098 657	1 105 834	1 114 678

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart²	1 190 647	1 117 209	300 171	333 169	284 782	267 565	236 118
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 717 522	3 911 968	944 268	966 217	977 877	982 973	990 025
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 823 977	2 970 602	716 517	734 862	743 640	745 884	751 430
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	317 339	343 870	81 444	85 011	90 023	84 654	87 314
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	446 790	468 495	109 950	117 548	114 605	117 991	117 867
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	2 059 848	2 158 238	525 124	532 302	539 011	543 239	546 250
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	893 544	941 365	227 751	231 355	234 237	237 089	238 594
Produktavgifter og -subsidier	474 272	488 471	120 443	120 557	120 780	122 861	124 653
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 24. oktober 2025.

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:	Tall for 1. kv. år t	Tall for 2. kv år t	Tall for 3. kv år t	Tall for 4.kv år t
Mai år t	Første publisering Revidert 4 for t-1	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1 for år t-1
Aug år t	Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2	Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2
November, år t	Revidert 2	Revidert 1	Første publisering
Februar, år t	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1	Første publisering for år t-1

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Relevant dokumentasjon

Ikke relevant

Kontakt

Johan Nitter-Hauge

johan.nitter-hauge@ssb.no 40 90 26 83

Statistikk innhold

Nasjonalregnskap

Utvalgte tall fra denne statistikken

Detaljerte tabeller:

Modellberegnede variable: