Publisering av nasjonalregnskapet i 2025

Månedlige oppdateringer av nasjonalregnskapet utsettes frem til november 2025. I mellomtiden vil månedlige tallserier publiseres hver tredje måned sammen med kvartalsvis nasjonalregnskap.

Statistikk om

Nasjonalregnskap

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i november. I november 2025 publiseres i tillegg reviderte tidsserier tilbake til 1970.

Oppdatert: 26. november 2025

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

Tabell 1Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.¹
	2023	2024	3. kvartal 2025	Juli 2025	August 2025	September 2025
Bruttonasjonalprodukt	0,4	1,5	1,1	0,3	0,2	1,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	0,9	0,5	0,1	0,5	-0,4	-0,4
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart	-0,6	4,5	4,4	-0,2	1,9	6,6
Innenlandsk sluttanvendelse	-0,6	0,3	0,7	-0,1	-1,3	3,0
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-1,0	1,3	1,1	1,4	-0,5	-1,2
Konsum i offentlig forvaltning	4,4	1,8	-0,1	-0,2	-0,1	0,0
Bruttoinvestering i fast realkapital	-2,5	-1,4	-1,3	-2,5	-0,2	2,4
Eksport i alt	0,9	6,0	1,9	1,8	1,9	-1,4
Import i alt	-1,2	5,0	1,1	1,5	-1,2	1,5

Sysselsatte personer	1,2	0,7	0,1
Utførte timeverk	0,3	0,4	0,1
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09175

Statistikkbanken kildetabell 11721

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09174

Tabell 2Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	Februar 2025	Mars 2025	April 2025	Mai 2025	Juni 2025	Juli 2025	August 2025	September 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-0,8	0,1	1,1	-0,7	1,0	1,4	-0,5	-1,2
¬ Konsum i husholdninger	-1,2	0,4	0,9	-0,5	0,9	0,5	0,4	-0,8
¬¬ Varekonsum	-2,8	1,3	2,5	-0,5	1,1	0,6	0,8	-1,1
¬¬ Tjenestekonsum	-0,5	0,3	0,0	0,1	0,1	0,5	-0,3	-0,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	1,0	-1,4	-2,5	-2,4	2,5	1,6	0,5	1,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-1,6	3,8	-1,1	3,7	-4,0	3,9	-3,7	8,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	6,4	-4,3	5,6	-3,7	2,5	16,9	-13,0	-8,6
Konsum i offentlig forvaltning	0,1	0,5	-0,2	0,3	0,1	-0,2	-0,1	0,0
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,4	0,8	-0,3	0,6	0,1	-0,3	0,3	0,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,5	0,7	-0,5	0,5	0,1	-0,4	0,2	0,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	-0,1	1,6	0,6	0,6	0,3	0,2	0,5	0,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	-0,3	0,2	0,0	0,1	0,2	-0,1	-0,4	-0,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	1,4	2,1	1,2	0,2	0,7	-2,5	-0,2	2,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-4,0	6,1	8,3	3,7	-3,5	-0,8	1,6	0,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-2,4	289,6	-97,3	1 977,9	-62,4	101,6	-18,1	..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	2,8	0,7	-0,3	-1,0	2,1	-3,1	-0,7	3,2
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	0,2	5,1	-5,1	3,1	3,7	-5,0	-0,5	4,7
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	1,0	2,7	-6,1	4,5	3,9	-6,0	-0,9	6,6
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	1,1	5,6	-10,2	1,2	-4,6	11,6	-0,5	1,4
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	0,9	-0,9	-4,0	2,4	4,8	-6,3	-0,4	7,5
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-1,1	2,4	2,3	1,6	-0,7	3,8	1,0	0,5
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	3,8	17,6	-19,2	16,2	5,2	-14,2	-4,9	9,1
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-2,1	11,4	-2,8	-0,2	3,2	-2,5	0,5	0,4
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	9,6	-9,3	12,7	-10,4	-2,0	2,1	-1,1	-0,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	4,0	-2,5	1,4	-3,2	-2,2	2,2	-4,9	-0,3
Lagerendring og statistiske avvik	35,3	449,2	-76,9	..	..	-21,3	..	..
Bruttoinvestering i alt	1,9	10,6	-6,2	-4,8	5,1	-2,8	-4,2	14,5
Innenlandsk sluttanvendelse	0,1	3,0	-1,2	-1,5	1,8	-0,1	-1,3	3,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,2	0,4	0,5	-0,5	1,0	0,0	-0,4	0,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1,8	-1,4	2,1	-1,8	-0,2	0,2	-0,3	-0,2
Eksport i alt	2,4	-4,6	4,4	0,2	-1,1	1,8	1,9	-1,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-0,1	-0,2	4,2	-4,4	0,3	6,0	5,3	-12,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1,7	-6,7	6,9	2,0	-1,1	1,8	1,5	3,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	544,4	-84,2	74,1	21,8	-74,0	266,1	-35,5	-29,5
¬ Tjenester (eksport)	0,4	0,3	-0,7	1,4	-0,8	-4,3	-0,5	2,4
Samlet sluttanvendelse	1,0	0,1	0,8	-0,9	0,8	0,6	-0,2	1,4
Import i alt	2,2	0,8	0,2	-3,9	1,9	1,5	-1,2	1,5
¬ Tradisjonelle varer (import)	0,8	2,8	-0,4	-3,9	2,3	0,6	-0,3	0,8
¬ Råolje og naturgass (import)	13,6	5,3	-26,9	32,1	6,2	16,5	-51,1	22,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)	150,6	-48,2	117,9	-61,1	-17,3	47,5	-16,9	-17,4
¬ Tjenester (import)	0,5	0,5	-1,3	-1,1	1,7	1,3	0,2	2,6
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,6	-0,1	0,9	0,1	0,4	0,3	0,2	1,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,2	-0,2	0,6	-0,1	0,1	0,5	-0,4	-0,4
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1,7	0,1	2,0	0,7	1,2	-0,2	1,9	6,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,3	-0,2	0,7	-0,2	0,1	0,6	-0,5	-0,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,2	-0,4	1,0	-0,3	0,0	0,7	-0,5	-0,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	1,7	0,1	2,5	-0,7	-0,3	-0,5	1,7	-2,9
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,9	-0,5	1,1	-0,2	-1,0	2,1	-4,2	2,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,3	-0,4	0,7	-0,3	0,4	0,6	0,0	-0,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	0,1	-0,3	0,5	0,1	0,1	-0,4	-0,2
Produktavgifter og -subsidier	-0,4	0,4	0,1	-0,1	0,6	-0,4	0,1	0,2
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 3Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.^{1 2}
	Desember 2024 - Februar 2025	Januar 2025 - Mars 2025	Februar 2025 - April 2025	Mars 2025 - Mai 2025	April 2025 - Juni 2025	Mai 2025 - Juli 2025	Juni 2025 - August 2025	Juli 2025 - September 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1,0	0,8	0,3	0,3	0,8	1,2	1,7	1,1
¬ Konsum i husholdninger	0,6	0,8	0,2	0,4	0,7	0,9	1,3	0,9
¬¬ Varekonsum	0,5	1,1	0,5	1,7	2,4	2,5	2,2	1,3
¬¬ Tjenestekonsum	0,1	0,0	-0,1	0,1	0,1	0,4	0,4	0,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	3,4	1,2	-0,5	-3,6	-3,8	-2,3	1,3	3,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-1,0	-5,2	-3,0	1,7	1,9	2,7	-0,7	2,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	7,9	0,3	0,7	-1,6	3,0	5,8	8,2	4,3
Konsum i offentlig forvaltning	0,3	0,6	0,6	0,7	0,4	0,4	0,1	-0,1
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,6	1,2	1,2	1,2	0,7	0,6	0,2	0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,5	1,2	1,2	1,1	0,5	0,4	0,1	0,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	1,4	1,4	1,7	2,3	2,2	1,9	1,3	1,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,1	0,0	-0,1	0,1	0,1	0,2	0,0	-0,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	-2,8	-5,8	-1,7	1,0	3,4	1,3	-0,5	-1,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-1,6	-6,4	-0,8	7,2	12,5	8,5	1,4	-0,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-52,3	-91,0	-83,1	-69,2	-47,8	-7,3	-38,2	-28,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-2,4	-3,8	-1,1	-0,2	1,1	-0,6	-1,0	-1,5
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-3,5	-0,9	0,4	2,5	1,4	1,9	0,3	-0,5
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	-3,1	-1,5	-0,7	0,6	0,1	1,6	0,2	-0,7
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-23,9	-29,4	-22,1	-14,5	-7,2	-3,5	-0,3	8,7
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-3,3	-3,0	-2,3	-1,8	-1,2	0,3	0,5	-0,4
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-3,2	-5,8	-2,4	1,6	4,4	4,8	4,0	4,8
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	1,0	14,4	10,9	11,9	2,5	4,4	-3,8	-7,3
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-4,4	0,4	3,4	7,6	4,6	2,7	0,6	0,0
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	0,3	-10,2	-4,6	-6,5	0,6	-6,8	-4,4	-4,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	14,2	15,3	10,7	2,1	-2,0	-3,9	-4,0	-3,7
Lagerendring og statistiske avvik	-140,6	-375,5	-398,2	-2 979,5	-91,0	-99,4	-99,3	495,8
Bruttoinvestering i alt	-3,1	0,2	4,9	4,4	-0,8	-3,4	-3,7	0,7
Innenlandsk sluttanvendelse	-0,3	0,6	1,5	1,5	0,3	-0,2	-0,2	0,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,1	-0,3	0,1	0,3	0,8	0,6	0,7	0,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	0,3	-1,6	-0,4	-0,7	0,5	-1,0	-0,7	-0,8
Eksport i alt	1,3	-0,9	-0,1	-0,6	1,7	1,4	2,3	1,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-1,7	-0,7	0,3	1,6	1,1	0,3	4,5	3,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1,7	-2,4	-1,5	-1,3	3,7	4,1	4,2	3,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	207,2	43,3	61,2	-56,8	-46,9	-48,2	-20,3	-3,9
¬ Tjenester (eksport)	0,8	0,7	0,6	0,9	0,4	-0,8	-3,0	-3,9
Samlet sluttanvendelse	0,3	0,0	0,9	0,7	0,8	0,3	0,7	1,1
Import i alt	0,0	-1,4	0,9	-0,3	-0,5	-1,7	-0,1	1,1
¬ Tradisjonelle varer (import)	-0,8	1,6	3,1	2,3	-0,2	-1,6	-0,2	0,9
¬ Råolje og naturgass (import)	10,6	27,4	30,8	6,5	-2,3	18,8	3,9	-8,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	11,2	-64,0	-37,6	-47,5	0,7	-49,5	-35,7	-30,2
¬ Tjenester (import)	0,1	-0,5	-0,2	-0,9	-0,9	-0,2	1,5	3,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi³	0,4	0,5	0,9	1,0	1,2	1,0	1,0	1,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	0,3	0,8	0,8	0,6	0,5	0,4	0,4	0,1
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart⁴	0,5	-0,5	1,5	2,4	3,6	2,9	2,9	4,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,4	0,9	0,8	0,6	0,5	0,4	0,4	0,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	0,9	0,9	0,6	0,6	0,4	0,4	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	2,1	1,1	2,1	2,0	2,6	0,7	0,3	-0,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	0,2	3,4	2,4	1,2	0,0	0,4	-0,8	-0,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,2	0,3	0,4	0,2	0,4	0,4	0,8	0,5
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	0,6	0,6	0,5	0,3	0,4	0,2	0,0
Produktavgifter og -subsidier	-0,3	0,3	0,2	0,4	0,4	0,4	0,3	0,1
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
³Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
⁴Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 4Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2023	2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 111 037	2 210 592	541 776	584 615	555 129	586 558	571 156
¬ Konsum i husholdninger	1 988 969	2 082 722	510 095	551 155	522 719	552 265	537 923
¬¬ Varekonsum	806 746	831 613	200 135	230 407	199 465	225 074	218 645
¬¬ Tjenestekonsum	1 100 624	1 162 524	288 790	296 108	304 595	304 428	302 976
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	150 784	170 141	54 193	39 777	35 993	46 971	57 006
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-69 185	-81 556	-33 023	-15 137	-17 334	-24 208	-40 703
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	122 068	127 871	31 681	33 460	32 410	34 293	33 234
Konsum i offentlig forvaltning	1 124 028	1 187 828	295 312	301 320	302 349	319 494	309 150
¬ Konsum i statsforvaltningen	570 294	608 963	149 982	157 025	155 153	165 765	159 089
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	499 587	529 485	130 489	136 053	134 512	142 672	137 537
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	70 707	79 477	19 494	20 972	20 641	23 093	21 552
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	553 734	578 865	145 330	144 295	147 196	153 730	150 061

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 197 784	1 235 612	307 266	349 896	288 934	321 014	309 948
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	233 063	259 346	65 314	70 965	63 022	73 108	71 053
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	21 394	9 505	2 719	5 622	492	289	190
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	943 327	966 762	239 234	273 309	225 420	247 616	238 704
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	453 443	479 034	116 649	130 920	119 641	128 496	120 591
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	4 178	10 556	3 462	2 866	1 789	1 802	2 154
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	300 822	319 857	77 181	86 948	82 860	85 149	79 756
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	70 904	73 287	16 859	21 483	16 239	18 531	18 481
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	77 539	75 334	19 148	19 622	18 753	23 013	20 200
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	227 529	198 921	49 242	47 755	49 163	51 770	51 557
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	262 355	288 807	73 343	94 634	56 616	67 351	66 557
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	279	311	76	81	80	84	80
Lagerendring og statistiske avvik	54 355	35 601	18 194	-13 362	47 733	-21 026	-1 359
Bruttoinvestering i alt	1 252 418	1 271 524	325 536	336 615	336 747	300 072	308 669

Innenlandsk sluttanvendelse	4 487 483	4 669 944	1 162 624	1 222 549	1 194 225	1 206 124	1 188 976
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 178 392	4 365 182	1 076 321	1 159 243	1 082 898	1 153 669	1 119 011
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 386 383	1 476 635	368 655	395 954	358 965	386 845	375 707

Eksport i alt	2 461 728	2 475 143	603 768	666 257	667 441	585 066	603 941
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	658 588	671 680	164 040	182 668	176 283	169 257	180 238
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 225 902	1 169 314	271 064	318 705	333 759	255 018	248 186
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	9 090	12 115	2 258	3 740	5 859	3 136	3 087
¬ Tjenester (eksport)	568 148	622 034	166 406	161 144	151 540	157 655	172 430

Samlet sluttanvendelse	6 949 211	7 145 087	1 766 392	1 888 806	1 861 665	1 791 190	1 792 917

Import i alt	1 644 313	1 777 659	462 778	469 081	433 996	457 854	465 327
¬ Tradisjonelle varer (import)	995 452	1 026 377	259 403	268 057	256 977	267 403	264 415
¬ Råolje og naturgass (import)	26 440	20 744	7 789	4 487	5 552	3 897	5 106
¬ Skip, plattformer og fly (import)	31 733	41 163	9 835	18 972	7 205	7 267	4 571
¬ Tjenester (import)	590 688	689 375	185 751	177 565	164 262	179 287	191 235

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	5 304 898	5 367 428	1 303 614	1 419 725	1 427 670	1 333 336	1 327 590
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4 021 628	4 186 896	1 020 999	1 086 566	1 090 158	1 090 332	1 065 791

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1 283 270	1 180 532	282 614	333 159	337 512	243 005	261 799
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 568 749	3 712 624	903 730	958 789	977 085	967 071	944 225
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 731 878	2 818 330	680 918	731 831	750 270	723 434	709 802
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	306 557	313 252	79 249	78 330	82 199	86 752	77 929
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	469 025	445 510	104 973	116 207	127 761	101 528	114 683
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 956 296	2 059 568	496 696	537 294	540 311	535 155	517 190
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	836 871	894 294	222 812	226 958	226 815	243 637	234 423
Produktavgifter og -subsidier	452 879	474 272	117 269	127 777	113 072	123 261	121 566
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 5Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2023-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2023-priser. Millioner kroner¹
	2023	2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 833 619	1 854 873	525 627	562 695	521 604	549 497	535 666
¬ Konsum i husholdninger	1 722 706	1 744 264	494 756	530 950	490 582	517 429	504 178
¬¬ Varekonsum	789 237	795 708	196 164	225 669	192 658	215 653	207 193
¬¬ Tjenestekonsum	860 089	873 261	278 848	282 346	280 626	280 906	282 077
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	139 944	151 261	51 390	37 443	33 830	43 740	52 599
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-66 564	-75 966	-31 646	-14 508	-16 532	-22 870	-37 691
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	110 914	110 609	30 871	31 745	31 022	32 068	31 488
Konsum i offentlig forvaltning	1 069 465	1 095 563	287 042	288 858	287 358	290 129	290 286
¬ Konsum i statsforvaltningen	536 363	553 521	146 407	148 656	148 893	149 995	149 733
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	469 856	481 945	127 089	128 939	128 809	129 642	129 059
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	66 508	71 576	19 318	19 717	20 084	20 352	20 674
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	533 102	542 042	140 635	140 202	138 465	140 134	140 554

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 037 174	1 017 333	294 469	329 678	269 676	295 904	288 434
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	196 487	215 355	62 310	65 423	58 066	66 660	67 340
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	2 426	5 180	2 735	5 190	456	280	174
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	838 260	796 799	229 424	259 065	211 154	228 965	220 921
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	394 416	381 252	111 964	123 994	111 981	119 392	112 243
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	7 379	11 083	3 316	2 686	1 665	1 662	2 007
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	246 162	232 513	74 158	82 375	77 575	79 057	74 245
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	62 776	61 985	16 177	20 343	15 210	17 224	17 211
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	78 100	75 671	18 314	18 589	17 532	21 449	18 779
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	193 926	156 802	47 139	45 504	46 270	47 640	47 260
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	249 918	258 744	70 321	89 567	52 903	61 933	61 418
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	625	663	70	74	72	75	71
Lagerendring og statistiske avvik	130 873	99 259	17 164	-9 194	47 044	-27 077	4 105
Bruttoinvestering i alt	1 168 671	1 117 255	311 703	320 558	316 792	268 902	292 611

Innenlandsk sluttanvendelse	4 071 756	4 067 691	1 124 371	1 172 111	1 125 754	1 108 528	1 118 564
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 741 345	3 747 235	1 042 092	1 110 618	1 020 117	1 068 591	1 046 874
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 319 383	1 354 308	357 362	378 425	340 261	352 061	351 704

Eksport i alt	3 195 748	3 376 354	644 273	662 915	641 059	660 340	675 670
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	665 047	677 796	171 823	185 029	167 987	171 379	186 381
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 979 595	2 127 198	298 834	319 587	314 090	311 573	312 406
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	7 131	9 180	2 123	3 649	5 228	2 778	2 671
¬ Tjenester (eksport)	543 974	562 179	171 493	154 649	153 753	174 610	174 211

Samlet sluttanvendelse	7 267 504	7 444 045	1 768 644	1 835 026	1 766 813	1 768 868	1 794 233

Import i alt	1 530 464	1 586 503	453 788	445 639	412 186	440 788	452 243
¬ Tradisjonelle varer (import)	941 065	974 573	258 383	260 778	249 312	264 076	260 909
¬ Råolje og naturgass (import)	26 769	22 459	8 377	5 050	6 260	5 057	6 641
¬ Skip, plattformer og fly (import)	27 710	31 235	9 564	16 983	6 120	6 163	4 300
¬ Tjenester (import)	534 919	558 235	177 463	162 828	150 494	165 492	180 393

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	5 737 040	5 857 542	1 314 856	1 389 387	1 354 627	1 328 081	1 341 990
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 702 837	3 723 855	995 045	1 050 281	1 023 443	1 008 398	1 007 921

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart	2 034 203	2 133 688	319 811	339 105	331 184	319 683	334 069
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 287 580	3 314 965	883 607	930 316	916 652	893 878	895 905
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 487 932	2 498 715	669 900	715 374	702 199	677 209	680 014
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	286 615	291 345	75 754	80 876	81 087	80 976	78 166
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	537 019	530 874	116 211	121 795	121 707	103 667	116 753
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 664 298	1 676 497	477 935	512 702	499 405	492 567	485 096
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	799 648	816 250	213 706	214 942	214 452	216 669	215 891
Produktavgifter og -subsidier	415 256	408 890	111 438	119 966	106 792	114 520	112 016
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 6Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før¹
	2023	2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-1,0	1,3	2,8	2,5	3,0	1,2	1,9
¬ Konsum i husholdninger	-1,4	1,3	2,4	2,6	2,9	1,1	1,9
¬¬ Varekonsum	-5,4	1,1	1,6	2,8	3,7	3,6	5,6
¬¬ Tjenestekonsum	2,1	1,2	2,4	2,4	2,7	0,5	1,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	4,9	8,1	10,0	13,3	6,6	3,0	2,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	17,8	13,7	8,5	31,5	16,1	25,2	19,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	5,2	1,6	8,5	-0,1	3,1	2,5	2,0
Konsum i offentlig forvaltning	4,4	1,8	1,7	0,7	1,6	1,6	1,1
¬ Konsum i statsforvaltningen	6,4	2,8	2,8	1,0	2,6	2,6	2,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	6,5	2,1	2,0	-0,2	1,8	1,8	1,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	6,1	8,1	8,3	9,3	8,2	8,2	7,0
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	2,3	0,7	0,6	0,4	0,6	0,6	-0,1

Bruttoinvestering i fast realkapital	-2,5	-1,4	0,0	1,9	1,5	1,6	-2,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	12,7	4,8	0,7	0,8	5,2	8,6	8,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	7,8	-57,9	-76,2	399,3	116,3	-67,9	-93,6
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-5,9	-1,7	3,8	0,5	0,4	0,0	-3,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	-8,6	1,3	5,5	3,9	6,0	1,5	0,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-36,4	140,8	245,0	118,7	-10,9	-24,1	-39,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-11,0	2,0	5,5	9,3	7,6	1,2	0,1
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-5,3	-1,0	-0,9	-4,1	-7,4	-0,3	6,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	1,0	-6,9	-1,2	-13,9	14,7	7,4	2,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-9,6	-15,8	-12,7	-13,9	-8,3	-2,0	0,3
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,3	5,5	15,4	4,7	-2,5	-1,3	-12,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	26,3	2,8	5,8	2,3	2,8	2,9	2,0
Lagerendring og statistiske avvik	-27,0	-31,4	..	..	5,8	..	-76,1
Bruttoinvestering i alt	-4,2	-2,7	12,7	-2,5	2,1	-2,6	-6,1

Innenlandsk sluttanvendelse	-0,6	0,3	5,1	0,6	2,4	0,3	-0,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-0,8	0,8	2,7	1,5	2,0	1,0	0,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	4,2	2,5	4,1	1,6	1,0	1,1	-1,6

Eksport i alt	0,9	6,0	4,2	3,3	1,7	-1,7	4,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	4,3	3,4	4,7	5,2	6,0	3,6	8,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-0,6	4,9	2,1	-2,5	-4,5	-8,0	4,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-31,2	30,4	-58,1	257,1	63,9	-4,0	25,8
¬ Tjenester (eksport)	3,3	11,1	9,7	12,8	9,8	5,9	1,6

Samlet sluttanvendelse	0,0	2,3	4,8	1,6	2,1	-0,4	1,4

Import i alt	-1,2	5,0	10,0	7,3	6,5	0,2	-0,3
¬ Tradisjonelle varer (import)	-6,2	2,2	7,9	4,1	7,6	-1,0	1,0
¬ Råolje og naturgass (import)	2,9	-13,9	23,4	-21,6	25,1	16,4	-20,7
¬ Skip, plattformer og fly (import)	3,9	21,0	16,4	128,4	12,3	-3,5	-55,0
¬ Tjenester (import)	8,3	9,6	12,3	7,9	3,9	2,0	1,7

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,4	1,5	3,1	-0,1	0,9	-0,6	2,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,9	0,5	1,6	0,7	2,9	0,5	1,3

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-0,6	4,5	7,8	-2,5	-4,9	-4,2	4,5
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	1,0	0,7	1,9	0,7	3,1	0,5	1,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,3	0,3	1,8	0,5	3,6	0,2	1,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,6	1,3	4,0	2,8	6,7	4,0	3,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-3,6	-2,1	0,3	-2,6	3,3	0,4	0,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1,6	0,7	1,9	0,9	3,1	-0,5	1,5
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,2	1,9	2,2	1,2	1,7	1,5	1,0
Produktavgifter og -subsidier	0,2	-0,4	-0,6	0,6	0,7	0,7	0,5
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 7Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.¹
	2023	2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	5,3	3,4	3,3	2,2	3,2	3,2	3,4
¬ Konsum i husholdninger	5,0	3,4	3,4	2,3	3,2	3,2	3,5
¬¬ Varekonsum	4,4	1,9	1,9	1,1	2,1	2,1	3,4
¬¬ Tjenestekonsum	4,1	4,3	4,3	3,5	3,7	3,9	3,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	16,9	4,4	3,7	-0,3	4,8	3,8	2,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	6,9	3,7	3,2	2,8	3,4	2,0	3,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	10,1	3,1	2,4	1,0	3,8	3,1	2,8
Konsum i offentlig forvaltning	3,0	3,8	3,9	2,7	3,4	3,5	3,5
¬ Konsum i statsforvaltningen	1,6	3,9	4,5	3,2	3,2	3,9	3,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	1,0	3,8	4,6	3,4	3,3	3,8	3,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	6,0	4,0	3,6	1,5	2,8	4,3	3,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	4,4	3,8	3,4	2,2	3,6	3,2	3,3

Bruttoinvestering i fast realkapital	6,0	4,6	6,4	3,6	4,4	3,3	3,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	4,7	6,2	6,5	4,9	4,3	2,5	0,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	9,5	5,5	50,7	-62,7	4,4	-4,6	10,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	6,2	4,2	4,7	4,0	4,4	3,6	3,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	7,3	4,3	5,1	4,8	4,1	2,9	3,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	10,2	4,9	7,0	-7,3	4,1	3,3	2,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	7,0	4,3	5,7	4,6	4,2	2,9	3,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	8,4	4,4	5,3	6,0	3,8	3,0	3,0
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	7,8	4,4	3,0	4,9	4,3	2,5	2,9
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	4,8	3,8	4,1	4,1	4,4	4,3	4,4
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	5,4	4,3	4,4	2,8	4,7	4,3	3,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	45,3	8,4	10,9	6,4	3,6	3,2	3,4
Lagerendring og statistiske avvik	-14,2	-4,5	20,9	-7,3	2,4	-11,5	..
Bruttoinvestering i alt	4,9	4,3	5,8	1,7	4,1	5,3	1,0

Innenlandsk sluttanvendelse	4,6	3,8	4,1	2,2	3,5	3,8	2,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4,8	3,7	3,8	2,7	3,5	3,4	3,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,4	3,9	4,0	2,7	3,6	3,7	3,6

Eksport i alt	-23,3	-5,2	-1,4	-0,2	14,2	-5,6	-4,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-0,1	-1,3	-0,7	1,4	5,3	-2,2	1,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-38,8	-9,1	-2,6	-0,7	27,2	-9,1	-12,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	10,4	2,2	16,0	-17,4	20,9	3,4	8,7
¬ Tjenester (eksport)	5,7	-1,4	-0,5	-1,1	-0,7	-4,3	2,0

Samlet sluttanvendelse	-7,4	0,5	2,2	1,3	7,1	0,6	0,1

Import i alt	6,4	3,0	3,7	2,9	3,6	0,9	0,9
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,9	0,9	2,3	0,8	3,9	0,4	0,9
¬ Råolje og naturgass (import)	-1,1	-8,9	-7,3	-14,0	-2,6	-14,4	-17,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)	9,8	7,2	5,4	9,6	18,6	8,4	3,4
¬ Tjenester (import)	7,6	6,5	6,2	6,1	3,0	1,9	1,3

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	-10,9	-0,3	1,6	0,8	8,2	0,5	-0,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3,1	3,6	4,0	2,4	3,4	2,9	3,1

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-37,6	-12,0	-5,9	-4,1	25,2	-9,8	-11,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2,7	3,4	3,8	2,3	3,4	3,0	3,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2,4	2,9	3,5	2,1	3,3	2,5	2,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	6,2	0,9	0,4	-0,9	2,8	3,3	-4,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-9,9	-3,0	-0,2	-2,5	1,2	-1,0	8,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	5,3	4,6	4,7	3,6	3,9	3,1	2,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,8	4,9	4,8	3,0	3,9	4,3	4,1
Produktavgifter og -subsidier	6,4	5,1	5,8	3,2	2,9	1,9	3,1
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 8Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	2023	2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-1,0	1,3	0,1	-0,3	0,8	0,8	1,1
¬ Konsum i husholdninger	-1,4	1,3	-0,3	0,1	0,8	0,7	0,9
¬¬ Varekonsum	-5,4	1,1	-1,6	1,2	1,1	2,4	1,3
¬¬ Tjenestekonsum	2,1	1,2	0,8	0,5	0,0	0,1	0,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	4,9	8,1	2,4	1,6	1,2	-3,8	3,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	17,8	13,7	6,4	20,2	-5,2	1,9	2,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	5,2	1,6	5,8	-5,9	0,3	3,0	4,3
Konsum i offentlig forvaltning	4,4	1,8	0,5	0,1	0,6	0,4	-0,1
¬ Konsum i statsforvaltningen	6,4	2,8	0,6	0,1	1,2	0,7	0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	6,5	2,1	0,3	-0,2	1,2	0,5	0,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	6,1	8,1	2,3	2,1	1,4	2,2	1,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	2,3	0,7	0,3	0,1	0,0	0,1	-0,4

Bruttoinvestering i fast realkapital	-2,5	-1,4	2,4	1,9	-5,8	3,4	-1,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	12,7	4,8	-0,4	3,6	-6,4	12,5	-0,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	7,8	-57,9	225,1	90,6	-91,0	-47,8	-28,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-5,9	-1,7	2,3	0,5	-3,8	1,1	-1,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	-8,6	1,3	0,3	2,5	-1,5	0,1	-0,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-36,4	140,8	44,9	-18,6	-29,4	-7,2	8,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-11,0	2,0	0,4	5,1	-3,0	-1,2	-0,4
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-5,3	-1,0	-1,2	3,0	-5,8	4,4	4,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	1,0	-6,9	-3,8	-5,0	14,4	2,5	-7,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-9,6	-15,8	-2,2	-4,6	0,4	4,6	0,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,3	5,5	9,2	0,5	-10,2	0,6	-4,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	26,3	2,8	-5,2	-5,5	15,3	-2,0	-3,7
Lagerendring og statistiske avvik	-27,0	-31,4	3 183,7	..	..	-91,0	495,8
Bruttoinvestering i alt	-4,2	-2,7	8,9	-5,9	0,2	-0,8	0,7

Innenlandsk sluttanvendelse	-0,6	0,3	2,5	-1,7	0,6	0,3	0,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-0,8	0,8	0,7	0,0	-0,3	0,8	0,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	4,2	2,5	2,1	0,2	-1,6	0,5	-0,8

Eksport i alt	0,9	6,0	-4,0	1,8	-0,9	1,7	1,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	4,3	3,4	-0,5	4,1	-0,7	1,1	3,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-0,6	4,9	-8,0	-0,7	-2,4	3,7	3,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-31,2	30,4	-26,6	71,9	43,3	-46,9	-3,9
¬ Tjenester (eksport)	3,3	11,1	1,0	3,6	0,7	0,4	-3,9

Samlet sluttanvendelse	0,0	2,3	0,0	-0,4	0,0	0,8	1,1

Import i alt	-1,2	5,0	2,6	0,2	-1,4	-0,5	1,1
¬ Tradisjonelle varer (import)	-6,2	2,2	0,7	-1,5	1,6	-0,2	0,9
¬ Råolje og naturgass (import)	2,9	-13,9	25,3	-34,0	27,4	-2,3	-8,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	3,9	21,0	49,8	77,6	-64,0	0,7	-30,2
¬ Tjenester (import)	8,3	9,6	3,0	-0,1	-0,5	-0,9	3,1

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,4	1,5	-0,8	-0,7	0,5	1,2	1,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,9	0,5	0,8	-0,2	0,8	0,5	0,1

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-0,6	4,5	-5,4	-2,2	-0,5	3,6	4,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	1,0	0,7	0,8	-0,2	0,9	0,5	0,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,3	0,3	0,9	-0,2	0,9	0,6	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,6	1,3	2,9	0,0	1,1	2,6	-0,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-3,6	-2,1	1,4	-2,4	3,4	0,0	-0,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1,6	0,7	0,5	0,2	0,3	0,4	0,5
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,2	1,9	0,5	0,1	0,6	0,3	0,0
Produktavgifter og -subsidier	0,2	-0,4	1,0	-0,3	0,3	0,4	0,1
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 9Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2023	2024	3. kvartal 2024	4. kvartal 2024	1. kvartal 2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 111 037	2 210 592	557 645	559 684	572 881	579 749	592 043
¬ Konsum i husholdninger	1 988 969	2 082 722	524 094	527 120	540 039	545 761	557 057
¬¬ Varekonsum	806 746	831 613	206 542	210 505	217 172	222 074	228 106
¬¬ Tjenestekonsum	1 100 624	1 162 524	294 255	296 938	300 538	304 030	308 139
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	150 784	170 141	43 532	44 408	45 999	43 780	45 765
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-69 185	-81 556	-20 235	-24 731	-23 670	-24 124	-24 953
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	122 068	127 871	33 551	32 564	32 842	33 988	34 986
Konsum i offentlig forvaltning	1 124 028	1 187 828	299 517	301 349	306 961	310 462	313 567
¬ Konsum i statsforvaltningen	570 294	608 963	153 660	154 616	157 987	161 494	162 976
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	499 587	529 485	133 481	134 081	136 701	139 368	140 657
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	70 707	79 477	20 180	20 535	21 286	22 126	22 318
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	553 734	578 865	145 857	146 733	148 974	148 968	150 591

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 197 784	1 235 612	313 328	323 972	307 803	322 067	315 957
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	233 063	259 346	65 099	69 070	64 839	73 390	70 918
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	21 394	9 505	2 722	5 649	502	248	194
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	943 327	966 762	245 507	249 252	242 462	248 429	244 845
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	453 443	479 034	120 521	124 665	124 355	125 960	124 765
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	4 178	10 556	3 354	2 754	1 996	1 840	2 013
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	300 822	319 857	80 002	84 906	83 578	83 538	82 775
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	70 904	73 287	18 005	18 586	17 707	18 804	19 660
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	77 539	75 334	19 159	18 420	21 074	21 777	20 318
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	227 529	198 921	49 675	47 896	48 673	51 686	51 934
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	262 355	288 807	75 311	76 691	69 434	70 784	68 145
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	279	311	81	78	80	82	85
Lagerendring og statistiske avvik	54 355	35 601	30 472	-4 556	9 069	-3 755	6 784
Bruttoinvestering i alt	1 252 418	1 271 524	343 880	319 494	316 952	318 394	322 825

Innenlandsk sluttanvendelse	4 487 483	4 669 944	1 201 043	1 180 527	1 196 794	1 208 604	1 228 435
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 178 392	4 365 182	1 102 669	1 110 286	1 122 304	1 138 640	1 150 454
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 386 383	1 476 635	374 829	378 040	376 395	381 246	381 712

Eksport i alt	2 461 728	2 475 143	601 110	639 178	672 973	609 858	604 704
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	658 588	671 680	166 009	175 866	178 073	172 076	182 433
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 225 902	1 169 314	277 130	295 243	326 746	277 329	260 021
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	9 090	12 115	2 258	3 740	5 859	3 136	3 087
¬ Tjenester (eksport)	568 148	622 034	155 713	164 329	162 294	157 317	159 162

Samlet sluttanvendelse	6 949 211	7 145 087	1 802 153	1 819 705	1 869 767	1 818 462	1 833 139

Import i alt	1 644 313	1 777 659	453 838	462 442	457 694	450 805	455 703
¬ Tradisjonelle varer (import)	995 452	1 026 377	261 479	260 747	266 911	263 217	266 391
¬ Råolje og naturgass (import)	26 440	20 744	6 859	4 200	5 404	4 991	4 096
¬ Skip, plattformer og fly (import)	31 733	41 163	9 835	18 972	7 205	7 267	4 571
¬ Tjenester (import)	590 688	689 375	175 665	178 523	178 174	175 329	180 644

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	5 304 898	5 367 428	1 348 316	1 357 264	1 412 073	1 367 657	1 377 437
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	4 021 628	4 186 896	1 056 472	1 059 435	1 084 658	1 094 792	1 103 153

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart²	1 283 270	1 180 532	291 844	297 828	327 415	272 865	274 284
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 568 749	3 712 624	937 689	938 710	963 303	973 079	979 993
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 731 878	2 818 330	711 825	711 092	731 512	738 304	742 334
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	306 557	313 252	81 708	78 519	82 719	86 519	80 466
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	469 025	445 510	108 528	108 975	118 130	114 680	120 091
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 956 296	2 059 568	521 588	523 598	530 663	537 106	541 778
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	836 871	894 294	225 864	227 618	231 791	234 774	237 659
Produktavgifter og -subsidier	452 879	474 272	118 783	120 725	121 355	121 713	123 159
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 24. oktober 2025.

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:	Tall for 1. kv. år t	Tall for 2. kv år t	Tall for 3. kv år t	Tall for 4.kv år t
Mai år t	Første publisering Revidert 4 for t-1	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1 for år t-1
Aug år t	Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2	Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2
November, år t	Revidert 2	Revidert 1	Første publisering
Februar, år t	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1	Første publisering for år t-1

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Relevant dokumentasjon

Ikke relevant

Kontakt

Johan Nitter-Hauge

johan.nitter-hauge@ssb.no 40 90 26 83

Statistikk innhold

Nasjonalregnskap

Utvalgte tall fra denne statistikken

Detaljerte tabeller: