Publisering av nasjonalregnskapet i 2026

Månedlige oppdateringer av nasjonalregnskapet innstilles inntil videre. I mellomtiden vil månedlige tallserier publiseres hver tredje måned sammen med kvartalsvis nasjonalregnskap.

Statistikk om

Nasjonalregnskap

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i november. I november 2025 publiseres i tillegg reviderte tidsserier tilbake til 1970.

Oppdatert: 27. august 2026

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

Tabell 1Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.¹
	2024	2025	2. kvartal 2026	April 2026	Mai 2026	Juni 2026
Bruttonasjonalprodukt	1,4	1,1	0,7	0,3	-0,1	2,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	0,6	1,7	0,3	0,1	0,5	0,0
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart	3,9	-1,0	1,7	0,8	-2,2	10,6
Innenlandsk sluttanvendelse	0,3	0,7	0,9	0,3	3,0	-3,5
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1,3	2,6	-0,2	-2,1	0,7	0,0
Konsum i offentlig forvaltning	1,7	2,4	0,8	0,1	0,4	0,2
Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,4	0,8	4,4	1,4	1,2	0,3
Eksport i alt	5,8	2,7	-0,1	-0,9	-4,2	8,6
Import i alt	5,0	2,6	0,0	-1,4	1,7	-4,1

Sysselsatte personer	0,7	0,7	0,2
Utførte timeverk	0,5	0,4	0,2
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09175

Statistikkbanken kildetabell 11721

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09174

Tabell 2Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	November 2025	Desember 2025	Januar 2026	Februar 2026	Mars 2026	April 2026	Mai 2026	Juni 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	3,3	1,4	-4,5	1,2	1,6	-2,1	0,7	0,0
¬ Konsum i husholdninger	3,3	1,4	-4,6	1,2	1,9	-2,4	0,8	0,4
¬¬ Varekonsum	7,4	2,2	-10,4	2,7	5,4	-5,7	2,2	0,4
¬¬ Tjenestekonsum	0,2	0,5	0,0	0,0	-0,1	0,0	0,1	-0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	0,2	4,0	-0,5	0,8	-3,3	-0,1	0,1	-0,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-2,4	3,1	0,5	-1,1	-0,3	-1,0	3,2	-5,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	2,8	1,7	-2,3	1,2	-3,1	2,4	-1,3	-5,4
Konsum i offentlig forvaltning	0,1	0,4	0,0	-0,2	0,6	0,1	0,4	0,2
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,0	0,5	0,0	0,0	0,4	0,1	0,3	0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	-0,1	0,5	-0,1	-0,1	0,5	0,1	0,2	0,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	0,2	0,3	0,2	0,4	0,3	0,2	0,8	0,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,3	0,3	0,0	-0,4	0,7	0,1	0,6	-0,1
Bruttoinvestering i fast realkapital	0,5	3,8	-10,7	0,3	3,0	1,4	1,2	0,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-2,8	1,5	-9,7	-5,6	5,3	7,0	2,8	-2,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	..	1 166,0	-92,4	-1,3	0,1	6,1	358,5	-78,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,2	3,6	-10,2	1,9	2,4	-0,1	0,5	1,3
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	2,3	5,0	-11,1	2,9	2,6	-1,4	0,7	1,8
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	2,8	5,6	-13,2	3,2	4,1	-3,3	1,9	2,6
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-8,6	-1,4	-20,9	-4,3	5,2	-18,1	1,6	0,0
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	4,3	8,3	-18,1	6,3	5,1	-4,3	0,0	0,8
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-1,0	1,3	-8,6	-1,3	2,7	1,5	0,5	0,9
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	2,8	0,7	4,3	-2,3	1,7	-1,4	10,0	9,7
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	1,3	3,2	-5,7	2,2	-1,0	3,3	-2,3	0,1
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-1,6	0,2	-8,0	-0,7	1,9	3,4	0,2	-0,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-0,3	4,8	2,8	0,8	-1,5	-0,2	-1,3	-0,6
Lagerendring og statistiske avvik	..	..	..	..	..	..	..	..
Bruttoinvestering i alt	11,9	1,9	-3,7	14,3	-11,8	5,4	10,1	-12,8
Innenlandsk sluttanvendelse	4,4	1,3	-3,1	4,0	-2,3	0,3	3,0	-3,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	2,0	1,6	-4,6	0,9	1,5	-1,1	0,6	0,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	-0,2	0,4	-1,5	-0,3	0,8	0,7	0,4	0,1
Eksport i alt	-4,0	-1,1	2,1	-4,5	3,6	-0,9	-4,2	8,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-8,0	-6,5	8,9	-6,2	3,3	0,3	1,5	2,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-2,9	0,3	1,9	-4,1	4,7	-2,3	-9,8	14,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-59,5	148,0	88,5	-78,3	74,4	-49,5	84,6	368,9
¬ Tjenester (eksport)	-0,5	0,9	-6,0	-0,5	0,7	1,7	0,8	0,1
Samlet sluttanvendelse	1,0	0,4	-1,2	0,7	-0,1	-0,1	0,3	0,9
Import i alt	3,5	1,2	-6,7	5,3	-0,1	-1,4	1,7	-4,1
¬ Tradisjonelle varer (import)	6,1	0,4	-6,6	7,3	-1,3	-0,5	2,2	-6,4
¬ Råolje og naturgass (import)	-20,3	-7,5	-29,1	11,0	15,0	36,5	-16,8	26,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)	56,0	25,0	-55,6	35,8	49,4	0,4	34,9	-32,5
¬ Tjenester (import)	-0,1	2,4	-4,8	1,7	0,9	-4,1	0,9	-0,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,2	0,1	0,7	-0,7	-0,2	0,3	-0,1	2,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,3	-0,1	0,6	-0,8	0,2	0,1	0,5	0,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	0,0	0,8	1,2	-0,3	-1,3	0,8	-2,2	10,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,2	-0,2	0,8	-0,9	0,2	0,1	0,6	0,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,3	-0,3	1,0	-1,1	0,1	0,2	0,6	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	2,5	-0,5	0,5	-0,5	0,9	0,3	1,4	-1,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-1,2	1,2	3,1	-4,9	-2,0	0,3	2,9	2,6
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,3	-0,5	0,6	-0,4	0,5	0,1	-0,1	-0,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,0	0,0	0,1	-0,3	0,6	-0,2	0,6	0,0
Produktavgifter og -subsidier	1,0	0,4	-1,1	0,1	0,0	0,3	0,1	-0,3
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 3Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.^{1 2}
	September 2025 - November 2025	Oktober 2025 - Desember 2025	November 2025 - Januar 2026	Desember 2025 - Februar 2026	Januar 2026 - Mars 2026	Februar 2026 - April 2026	Mars 2026 - Mai 2026	April 2026 - Juni 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-0,5	0,8	1,8	0,7	-1,2	-1,1	-0,4	-0,2
¬ Konsum i husholdninger	0,2	1,4	1,8	0,5	-1,3	-1,1	-0,3	-0,1
¬¬ Varekonsum	0,9	3,2	3,4	-0,1	-3,7	-2,5	0,0	0,0
¬¬ Tjenestekonsum	0,0	0,3	0,6	0,7	0,3	0,1	-0,1	0,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	0,7	0,2	1,6	3,2	1,6	-0,5	-2,9	-2,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	4,7	3,8	2,6	1,8	0,9	-0,3	-0,4	-1,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	-10,6	-7,6	2,0	2,7	-0,5	-1,0	-1,9	-2,0
Konsum i offentlig forvaltning	0,5	0,6	0,6	0,5	0,3	0,3	0,6	0,8
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,4	0,3	0,3	0,4	0,4	0,4	0,6	0,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,3	0,2	0,2	0,3	0,3	0,4	0,5	0,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	1,2	1,2	1,0	0,9	0,9	0,9	1,1	1,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,7	1,0	0,9	0,5	0,3	0,2	0,7	0,8
Bruttoinvestering i fast realkapital	3,3	5,0	1,2	-2,8	-7,2	-3,6	0,5	4,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	1,2	0,8	-3,9	-8,1	-11,5	-6,2	3,2	9,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-25,4	6,3	90,2	88,9	-75,2	-80,2	-54,9	131,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	3,9	6,3	2,5	-1,4	-5,8	-2,6	0,0	2,9
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,4	6,1	3,3	-0,3	-4,9	-2,2	-0,3	2,3
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	4,8	7,8	4,0	-0,8	-6,0	-3,0	-0,3	2,5
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	50,7	54,2	13,4	-9,7	-25,0	-21,4	-17,2	-15,7
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	4,1	7,7	3,9	-0,9	-7,3	-3,0	-0,9	1,1
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	4,4	3,8	-0,6	-4,5	-8,1	-4,5	-0,1	3,6
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	2,7	6,2	7,4	4,6	4,8	1,4	3,9	9,0
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	0,1	2,0	1,3	0,8	-2,2	-0,3	-0,1	1,8
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	5,2	6,6	0,7	-4,1	-8,2	-3,8	0,9	4,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-2,2	0,0	4,0	6,9	6,0	3,1	-0,7	-2,1
Lagerendring og statistiske avvik	679,7	-2 649,1	60,7	-72,8	-100,3	-105,4	-68,4	-3 634,5
Bruttoinvestering i alt	-2,6	-8,7	-1,9	2,1	6,2	5,1	1,8	3,2
Innenlandsk sluttanvendelse	-0,7	-1,7	0,6	1,0	1,0	0,8	0,5	0,9
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,7	1,9	1,6	0,2	-1,8	-1,0	0,0	0,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1,4	1,7	0,6	-0,4	-1,3	-0,4	0,7	1,4
Eksport i alt	4,1	3,5	0,0	-1,6	-1,8	-1,5	-0,9	-0,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-0,7	0,3	-4,2	-3,7	-2,1	-0,7	2,5	2,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)	7,2	5,8	2,2	-0,1	-0,1	-0,5	-2,4	-2,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-12,9	-0,7	44,4	71,2	25,3	-55,0	-47,3	37,5
¬ Tjenester (eksport)	3,4	2,7	-0,2	-3,2	-5,7	-3,3	-0,3	2,6
Samlet sluttanvendelse	1,0	0,3	0,4	0,0	-0,1	-0,1	0,0	0,5
Import i alt	1,9	2,8	2,2	0,4	-1,5	0,4	0,7	0,0
¬ Tradisjonelle varer (import)	2,5	4,8	4,6	2,3	-0,4	1,5	1,4	0,2
¬ Råolje og naturgass (import)	11,7	8,1	-12,9	-30,3	-30,1	5,0	27,0	48,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-27,3	-25,1	-7,5	-7,3	-15,8	7,4	47,9	51,4
¬ Tjenester (import)	1,4	0,3	-0,8	-1,1	-2,0	-1,7	-2,2	-2,5
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi³	0,7	-0,6	-0,2	-0,2	0,4	-0,2	-0,3	0,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	-0,1	0,2	0,5	0,3	0,1	-0,3	0,1	0,3
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart⁴	3,4	-2,8	-2,5	-1,5	1,1	0,1	-1,4	1,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	-0,2	0,0	0,4	0,3	0,2	-0,3	0,1	0,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	-0,3	-0,1	0,5	0,3	0,2	-0,4	0,0	0,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-1,4	-0,7	0,7	0,9	1,0	0,4	1,4	1,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-1,2	-1,8	0,3	0,3	-0,5	-3,8	-3,2	0,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,1	0,4	0,5	0,2	0,2	0,2	0,5	0,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,0	0,2	0,3	0,1	0,2	0,2	0,5	0,5
Produktavgifter og -subsidier	1,0	1,6	1,3	0,5	-0,4	-0,4	0,0	0,3
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
³Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
⁴Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 4Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2024	2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025	1. kvartal 2026	2. kvartal 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 212 165	2 340 592	587 138	571 281	626 768	582 021	606 198
¬ Konsum i husholdninger	2 084 291	2 205 940	552 879	538 043	592 001	548 843	572 188
¬¬ Varekonsum	831 627	900 697	225 216	218 192	257 976	212 868	234 345
¬¬ Tjenestekonsum	1 164 079	1 223 653	304 901	303 628	310 076	319 228	318 504
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	170 141	180 669	46 971	56 934	40 771	36 966	45 446
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-81 556	-99 079	-24 209	-40 711	-16 822	-20 218	-26 107
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	127 875	134 652	34 259	33 238	34 767	33 178	34 011
Konsum i offentlig forvaltning	1 187 108	1 254 975	321 752	312 546	316 800	318 742	336 574
¬ Konsum i statsforvaltningen	608 481	644 767	165 506	158 978	165 478	163 537	172 822
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	529 055	553 909	141 949	136 788	141 307	140 690	148 163
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	79 426	90 858	23 557	22 190	24 172	22 847	24 659
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	578 627	610 208	156 246	153 568	151 322	155 204	163 753

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 235 211	1 284 386	319 282	310 012	366 001	290 133	325 265
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	259 345	281 385	73 227	71 120	74 018	63 825	71 360
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	9 405	2 819	746	692	840	176	440
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	966 461	1 000 182	245 309	238 200	291 143	226 132	253 465
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	476 461	504 920	126 096	118 869	142 139	118 108	130 205
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	10 556	10 809	1 802	2 670	4 547	2 736	2 141
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	317 271	331 784	82 671	77 343	90 779	78 718	82 993
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	73 244	76 707	18 509	18 469	23 511	16 529	18 772
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	75 391	85 620	23 114	20 387	23 303	20 124	26 300
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	207 290	208 731	51 825	51 636	53 581	53 318	54 861
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	282 709	286 532	67 389	67 696	95 423	54 706	68 399
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	311	330	84	81	86	85	88
Lagerendring og statistiske avvik	38 275	-19 349	-11 833	-197	-58 221	34 532	-35 846
Bruttoinvestering i alt	1 273 797	1 265 368	307 533	309 896	307 866	324 751	289 508

Innenlandsk sluttanvendelse	4 673 070	4 860 935	1 216 423	1 193 723	1 251 434	1 225 514	1 232 280
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 365 734	4 595 749	1 154 199	1 122 027	1 234 711	1 126 895	1 196 238
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 469 818	1 541 507	389 141	380 242	412 223	373 448	404 973

Eksport i alt	2 496 349	2 511 847	595 493	612 087	632 073	656 670	700 868
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	671 680	721 874	170 255	179 905	195 845	174 431	181 622
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 169 314	1 099 907	255 900	248 067	264 061	328 362	346 645
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	12 115	14 689	3 099	3 018	2 594	3 345	4 684
¬ Tjenester (eksport)	643 240	675 376	166 238	181 097	169 573	150 532	167 918

Samlet sluttanvendelse	7 169 419	7 372 782	1 811 916	1 805 810	1 883 507	1 882 184	1 933 149

Import i alt	1 786 978	1 861 448	464 185	473 011	485 601	443 388	468 710
¬ Tradisjonelle varer (import)	1 036 982	1 082 381	269 222	265 515	289 264	265 644	280 218
¬ Råolje og naturgass (import)	20 744	20 554	3 921	5 880	5 193	3 357	5 290
¬ Skip, plattformer og fly (import)	41 163	23 537	7 062	4 759	4 511	3 360	4 989
¬ Tjenester (import)	688 089	734 976	183 980	196 857	186 633	171 027	178 213

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	5 382 441	5 511 334	1 347 731	1 332 799	1 397 906	1 438 796	1 464 438
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4 191 794	4 397 716	1 092 913	1 070 621	1 140 735	1 127 346	1 135 956

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1 190 647	1 113 618	254 818	262 178	257 172	311 450	328 483
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 717 522	3 909 884	970 786	949 487	1 008 474	1 018 820	1 015 979
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 823 977	2 967 826	726 927	714 644	772 162	781 964	762 499
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	317 339	341 228	88 855	81 348	86 479	76 027	87 316
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	446 790	471 746	101 407	114 013	128 363	145 221	114 291
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	2 059 848	2 154 852	536 666	519 283	557 319	560 716	560 891
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	893 544	942 058	243 859	234 843	236 311	236 856	253 480
Produktavgifter og -subsidier	474 272	487 832	122 127	121 134	132 261	108 526	119 977
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 5Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2023-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2023-priser. Millioner kroner¹
	2024	2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025	1. kvartal 2026	2. kvartal 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 139 469	2 195 955	550 939	536 649	586 111	532 733	556 756
¬ Konsum i husholdninger	2 015 499	2 069 124	518 896	505 169	553 799	501 309	525 405
¬¬ Varekonsum	815 727	862 828	216 533	207 529	245 944	200 497	219 470
¬¬ Tjenestekonsum	1 115 390	1 131 228	281 492	282 799	285 797	284 306	285 578
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	163 045	167 748	43 740	52 533	37 645	35 022	44 115
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-78 664	-92 680	-22 870	-37 691	-15 588	-18 515	-23 759
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	123 970	126 831	32 042	31 480	32 313	31 424	31 350
Konsum i offentlig forvaltning	1 143 588	1 170 614	291 798	293 428	296 961	294 176	298 345
¬ Konsum i statsforvaltningen	586 273	601 215	149 890	149 920	152 637	151 266	152 761
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	509 876	517 007	129 002	128 601	131 044	129 444	130 859
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	76 397	84 208	20 888	21 319	21 593	21 822	21 902
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	557 315	569 399	141 908	143 508	144 324	142 910	145 584

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 180 549	1 190 186	294 501	288 055	337 905	267 156	296 244
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	244 283	261 939	66 757	67 370	69 768	58 175	64 627
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	8 913	2 498	670	647	683	165	401
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	927 354	925 749	227 074	220 038	267 454	208 816	231 216
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	456 578	468 878	117 431	110 362	130 876	110 188	120 731
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	10 059	10 000	1 662	2 488	4 184	2 621	2 045
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	304 140	308 066	76 973	71 774	83 545	72 833	76 146
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	70 178	71 247	17 212	17 182	21 667	15 671	17 785
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	72 201	79 566	21 584	18 919	21 480	19 063	24 754
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	199 750	192 610	47 640	47 260	49 075	48 335	48 578
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	271 026	264 262	62 003	62 416	87 503	50 293	61 907
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	287	294	75	71	76	74	76
Lagerendring og statistiske avvik	38 878	-22 293	-15 984	2 137	-57 627	30 483	-28 902
Bruttoinvestering i alt	1 219 713	1 168 187	278 592	290 264	280 354	297 714	267 419

Innenlandsk sluttanvendelse	4 502 770	4 534 756	1 121 329	1 120 341	1 163 427	1 124 623	1 122 520
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 210 410	4 292 318	1 069 811	1 050 116	1 150 527	1 035 725	1 086 317
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 414 614	1 434 876	353 801	355 844	384 464	344 469	360 253

Eksport i alt	2 604 461	2 673 535	642 490	676 658	716 096	675 178	673 890
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	680 841	722 172	172 634	187 498	193 827	173 157	177 165
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 285 928	1 296 652	311 420	312 723	358 141	357 528	334 237
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	11 856	13 254	2 766	2 548	2 530	3 171	4 361
¬ Tjenester (eksport)	625 837	641 456	155 669	173 889	161 598	141 322	158 127

Samlet sluttanvendelse	7 107 232	7 208 291	1 763 819	1 796 999	1 879 522	1 799 801	1 796 410

Import i alt	1 726 823	1 770 968	442 130	454 502	459 533	425 524	448 570
¬ Tradisjonelle varer (import)	1 028 156	1 061 676	266 927	262 092	281 733	265 887	279 120
¬ Råolje og naturgass (import)	22 773	25 729	5 086	7 689	6 685	4 445	5 346
¬ Skip, plattformer og fly (import)	38 382	20 238	6 294	4 439	3 325	2 801	4 240
¬ Tjenester (import)	637 512	663 325	163 823	180 283	167 791	152 391	159 865

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	5 380 408	5 437 323	1 321 689	1 342 497	1 419 989	1 374 276	1 347 839
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	4 047 656	4 117 384	1 010 443	1 011 247	1 070 500	1 029 567	1 023 279

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart	1 332 752	1 319 939	311 246	331 250	349 489	344 709	324 560
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 596 297	3 659 828	896 018	899 171	946 262	920 619	907 230
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 743 711	2 796 262	679 840	683 312	728 823	705 141	688 767
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	309 444	321 706	80 657	77 980	82 297	81 324	83 175
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	461 293	464 013	103 473	116 868	121 931	116 516	100 617
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 972 974	2 010 543	495 710	488 463	524 595	507 301	504 975
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	852 586	863 566	216 179	215 859	217 439	215 478	218 463
Produktavgifter og -subsidier	451 359	457 556	114 424	112 076	124 238	108 948	116 049
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 6Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før¹
	2024	2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025	1. kvartal 2026	2. kvartal 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1,3	2,6	1,4	2,0	4,0	2,0	1,1
¬ Konsum i husholdninger	1,3	2,7	1,3	2,0	4,2	2,0	1,3
¬¬ Varekonsum	1,1	5,8	4,0	5,8	9,0	4,0	1,4
¬¬ Tjenestekonsum	1,3	1,4	0,6	1,3	0,9	1,1	1,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	8,1	2,9	3,0	2,2	0,5	3,5	0,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	13,7	17,8	25,2	19,1	7,4	12,0	3,9
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	1,6	2,3	2,4	2,0	1,8	1,4	-2,2
Konsum i offentlig forvaltning	1,7	2,4	2,3	2,3	2,8	2,0	2,2
¬ Konsum i statsforvaltningen	2,8	2,5	2,6	2,4	2,6	1,7	1,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,1	1,4	1,3	1,2	1,7	0,8	1,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	8,1	10,2	11,7	10,5	8,6	6,9	4,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,7	2,2	1,9	2,1	3,1	2,3	2,6

Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,4	0,8	1,1	-2,3	2,4	-1,0	0,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	4,8	7,2	8,8	8,1	6,6	0,2	-3,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-58,3	-72,0	-17,8	-76,1	-86,9	-66,8	-40,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-1,7	-0,2	-0,9	-4,2	3,1	-1,1	1,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	0,7	2,7	0,5	-1,0	6,1	0,0	2,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	140,8	-0,6	-24,1	-25,0	55,8	57,4	23,1
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	1,1	1,3	-0,6	-2,5	2,2	-3,9	-1,1
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-1,0	1,5	-0,4	6,3	6,6	3,2	3,3
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-6,9	10,2	8,1	3,2	15,4	8,4	14,7
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-12,2	-3,6	-6,6	-4,3	1,6	-0,6	2,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,3	-2,5	1,2	-9,4	-0,2	-3,9	-0,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	2,8	2,5	2,9	2,0	2,4	2,6	1,9
Lagerendring og statistiske avvik	-28,5	..	..	-87,7	..	-38,0	..
Bruttoinvestering i alt	-2,6	-4,2	-0,5	-7,0	-12,1	-6,7	-4,0

Innenlandsk sluttanvendelse	0,3	0,7	1,2	-0,4	-0,7	-0,4	0,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,8	1,9	1,1	0,7	3,5	1,4	1,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	2,0	1,4	2,1	0,0	2,1	1,1	1,8

Eksport i alt	5,8	2,7	-3,0	5,5	7,0	5,8	4,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	3,4	6,1	4,3	9,1	4,8	2,9	2,6
¬ Råolje og naturgass (eksport)	4,9	0,8	-8,0	4,6	12,1	13,7	7,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	30,4	11,8	-4,4	20,0	-30,7	-41,4	57,6
¬ Tjenester (eksport)	10,2	2,5	0,3	3,1	0,3	-6,0	1,6

Samlet sluttanvendelse	2,3	1,4	-0,4	1,7	2,1	1,8	1,8

Import i alt	5,0	2,6	0,8	0,5	2,5	2,6	1,5
¬ Tradisjonelle varer (import)	3,3	3,3	-1,0	0,6	6,6	6,0	4,6
¬ Råolje og naturgass (import)	-13,9	13,0	17,1	-8,2	32,4	-29,1	5,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)	21,0	-47,3	-1,4	-53,6	-80,4	-54,7	-32,6
¬ Tjenester (import)	7,9	4,0	3,6	3,6	3,6	0,6	-2,4

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	1,4	1,1	-0,8	2,2	2,0	1,6	2,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,6	1,7	0,7	1,4	1,7	0,4	1,3

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	3,9	-1,0	-5,3	4,4	2,9	5,1	4,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,8	1,8	0,7	1,6	1,5	0,2	1,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	1,9	0,5	1,7	1,5	0,1	1,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,9	4,0	3,8	3,4	2,1	0,7	3,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-1,6	0,6	0,2	-0,4	-0,8	-4,3	-2,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,9	1,9	0,0	2,0	2,0	1,1	1,9
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	1,9	1,3	1,3	1,0	1,2	0,6	1,1
Produktavgifter og -subsidier	-0,3	1,4	0,6	0,5	3,4	2,0	1,4
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 7Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.¹
	2024	2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025	1. kvartal 2026	2. kvartal 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	3,4	3,1	3,0	3,3	2,9	2,7	2,2
¬ Konsum i husholdninger	3,4	3,1	3,0	3,3	3,0	2,8	2,2
¬¬ Varekonsum	1,9	2,4	1,7	3,1	2,7	2,7	2,7
¬¬ Tjenestekonsum	4,4	3,6	3,9	3,7	3,4	3,5	3,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	4,4	3,2	3,8	2,8	1,9	-0,8	-4,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	3,7	3,1	2,0	3,5	3,4	4,1	3,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	3,2	2,9	3,0	2,9	2,1	1,0	1,5
Konsum i offentlig forvaltning	3,8	3,3	3,7	3,6	2,3	2,8	2,3
¬ Konsum i statsforvaltningen	3,8	3,3	3,9	3,6	2,7	3,9	2,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	3,8	3,3	3,9	3,7	2,3	4,2	2,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	4,0	3,8	3,7	3,2	5,3	2,0	-0,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	3,8	3,2	3,5	3,5	1,8	1,7	2,2

Bruttoinvestering i fast realkapital	4,6	3,1	3,3	3,1	2,1	1,3	1,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	6,2	1,2	2,5	0,7	-2,2	1,0	0,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	5,5	6,9	2,4	7,5	13,6	-2,0	-1,6
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	4,2	3,7	3,4	3,8	3,2	1,4	1,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	4,4	3,2	2,6	3,3	2,8	0,3	0,4
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	4,9	3,0	3,3	2,8	1,9	-2,9	-3,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	4,3	3,2	2,6	3,5	2,9	1,1	1,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	4,4	3,2	2,9	3,1	2,7	-1,2	-1,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	4,4	3,1	2,3	3,1	2,8	-1,4	-0,8
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	3,8	4,4	4,5	4,6	4,1	3,8	3,8
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	4,3	3,9	4,3	4,0	3,2	1,6	1,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	8,4	3,6	3,3	3,5	3,7	3,7	3,6
Lagerendring og statistiske avvik	-1,6	-11,8	-28,9	..	-8,2	9,5	67,5
Bruttoinvestering i alt	4,4	3,7	5,1	1,9	3,6	2,3	-1,9

Innenlandsk sluttanvendelse	3,8	3,3	3,7	3,0	2,9	2,6	1,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3,7	3,3	3,3	3,4	2,8	2,5	2,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,9	3,4	3,8	3,6	2,5	2,6	2,2

Eksport i alt	-4,2	-2,0	-3,5	-4,7	-12,1	-7,6	12,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-1,3	1,3	-2,3	0,5	2,3	-3,7	3,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-9,1	-6,7	-8,7	-12,5	-26,1	-13,0	26,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	2,2	8,5	2,6	11,3	0,0	-4,5	-4,1
¬ Tjenester (eksport)	2,8	2,4	2,7	2,4	1,3	1,0	-0,6

Samlet sluttanvendelse	0,9	1,4	1,3	0,1	-2,8	-1,2	4,8

Import i alt	3,5	1,6	1,2	1,3	0,3	-1,5	-0,5
¬ Tradisjonelle varer (import)	0,9	1,1	0,0	0,9	-0,1	-3,0	-0,5
¬ Råolje og naturgass (import)	-8,9	-12,3	-14,4	-17,7	-12,6	-14,9	28,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)	7,2	8,4	3,1	4,3	21,5	2,9	4,9
¬ Tjenester (import)	7,9	2,7	3,1	2,4	1,6	1,5	-0,7

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	0,0	1,3	1,3	-0,3	-3,8	-1,1	6,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3,6	3,1	3,1	3,2	2,8	2,7	2,6

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-10,7	-5,6	-6,4	-12,0	-24,9	-12,7	23,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3,4	3,3	3,3	3,2	3,1	3,6	3,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2,9	3,1	2,9	2,8	3,2	3,6	3,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	2,6	3,4	6,8	-2,6	3,9	-10,7	-4,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-3,1	5,0	-0,9	8,4	10,6	18,6	15,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	4,4	2,7	3,0	2,5	1,5	2,4	2,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	4,8	4,1	4,7	4,4	3,0	3,6	2,9
Produktavgifter og -subsidier	5,1	1,5	1,1	2,8	0,0	-5,3	-3,1
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 8Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	2024	2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025	1. kvartal 2026	2. kvartal 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1,3	2,6	0,6	1,2	0,8	-1,2	-0,2
¬ Konsum i husholdninger	1,3	2,7	0,4	0,8	1,4	-1,3	-0,1
¬¬ Varekonsum	1,1	5,8	1,6	1,0	3,2	-3,7	0,0
¬¬ Tjenestekonsum	1,3	1,4	0,3	0,5	0,3	0,3	0,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	8,1	2,9	-3,0	3,2	0,2	1,6	-2,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	13,7	17,8	3,3	2,6	3,8	0,9	-1,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	1,6	2,3	3,3	7,9	-7,6	-0,5	-2,0
Konsum i offentlig forvaltning	1,7	2,4	0,6	0,5	0,6	0,3	0,8
¬ Konsum i statsforvaltningen	2,8	2,5	0,5	0,4	0,3	0,4	0,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,1	1,4	0,1	0,2	0,2	0,3	0,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	8,1	10,2	3,2	1,6	1,2	0,9	1,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,7	2,2	0,6	0,5	1,0	0,3	0,8

Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,4	0,8	3,1	-1,1	5,0	-7,2	4,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	4,8	7,2	13,6	-1,1	0,8	-11,5	9,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-58,3	-72,0	31,1	-2,5	6,3	-75,2	131,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-1,7	-0,2	0,3	-1,1	6,3	-5,8	2,9
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	0,7	2,7	-0,2	-1,0	7,8	-6,0	2,5
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	140,8	-0,6	4,8	26,7	54,2	-25,0	-15,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	1,1	1,3	-1,7	-1,9	7,7	-7,3	1,1
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-1,0	1,5	3,3	4,8	3,8	-8,1	3,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-6,9	10,2	2,1	-5,3	6,2	4,8	9,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-12,2	-3,6	-0,4	0,3	2,0	-2,2	1,8
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	3,3	-2,5	1,9	-2,3	6,6	-8,2	4,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	2,8	2,5	-3,6	-2,8	0,0	6,0	-2,1
Lagerendring og statistiske avvik	-28,5	..	-14,9	-84,5	..	..	..
Bruttoinvestering i alt	-2,6	-4,2	2,4	-3,8	-8,7	6,2	3,2

Innenlandsk sluttanvendelse	0,3	0,7	1,1	-0,3	-1,7	1,0	0,9
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,8	1,9	0,5	0,5	1,9	-1,8	0,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	2,0	1,4	0,8	0,0	1,7	-1,3	1,4

Eksport i alt	5,8	2,7	0,1	3,7	3,5	-1,8	-0,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	3,4	6,1	1,3	3,2	0,3	-2,1	2,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)	4,9	0,8	2,9	4,6	5,8	-0,1	-2,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	30,4	11,8	-48,9	-7,9	-0,7	25,3	37,5
¬ Tjenester (eksport)	10,2	2,5	-4,7	2,8	2,7	-5,7	2,6

Samlet sluttanvendelse	2,3	1,4	0,7	1,2	0,3	-0,1	0,5

Import i alt	5,0	2,6	-0,1	1,1	2,8	-1,5	0,0
¬ Tradisjonelle varer (import)	3,3	3,3	0,6	0,8	4,8	-0,4	0,2
¬ Råolje og naturgass (import)	-13,9	13,0	-14,0	5,6	8,1	-30,1	48,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	21,0	-47,3	1,9	-29,5	-25,1	-15,8	51,4
¬ Tjenester (import)	7,9	4,0	-0,6	2,8	0,3	-2,0	-2,5

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	1,4	1,1	1,0	1,2	-0,6	0,4	0,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	0,6	1,7	0,5	0,1	0,2	0,1	0,3

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	3,9	-1,0	2,6	4,4	-2,8	1,1	1,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,8	1,8	0,5	0,1	0,0	0,2	0,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,4	1,9	0,6	0,1	-0,1	0,2	0,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,9	4,0	1,8	-0,3	-0,7	1,0	1,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-1,6	0,6	-0,1	-1,2	-1,8	-0,5	0,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,9	1,9	0,6	0,5	0,4	0,2	0,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	1,9	1,3	0,1	0,1	0,2	0,2	0,5
Produktavgifter og -subsidier	-0,3	1,4	0,4	0,3	1,6	-0,4	0,3
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 9Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2024	2025	2. kvartal 2025	3. kvartal 2025	4. kvartal 2025	1. kvartal 2026	2. kvartal 2026
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2 212 165	2 340 592	580 235	593 081	597 619	596 654	596 643
¬ Konsum i husholdninger	2 084 291	2 205 940	546 744	556 666	563 904	563 115	563 533
¬¬ Varekonsum	831 627	900 697	222 395	227 032	233 795	228 661	229 519
¬¬ Tjenestekonsum	1 164 079	1 223 653	304 445	309 054	311 218	315 473	317 181
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	170 141	180 669	44 189	45 703	45 222	45 978	43 639
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-81 556	-99 079	-24 285	-25 122	-26 332	-26 997	-26 807
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	127 875	134 652	33 491	36 414	33 715	33 539	33 110
Konsum i offentlig forvaltning	1 187 108	1 254 975	312 666	316 436	317 614	323 339	326 927
¬ Konsum i statsforvaltningen	608 481	644 767	161 272	162 521	163 199	166 647	168 245
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	529 055	553 909	138 586	139 532	139 679	143 074	144 492
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	79 426	90 858	22 686	22 988	23 520	23 573	23 753
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	578 627	610 208	151 394	153 916	154 415	156 693	158 682

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 235 211	1 284 386	321 536	317 302	335 488	311 278	327 488
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	259 345	281 385	73 922	71 110	71 746	65 355	72 127
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	9 405	2 819	736	693	842	182	432
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	966 461	1 000 182	246 878	245 499	262 899	245 741	254 929
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	476 461	504 920	123 865	123 519	133 729	124 103	127 915
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	10 556	10 809	2 072	2 578	4 129	2 945	2 486
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	317 271	331 784	81 272	80 600	87 248	80 345	81 599
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	73 244	76 707	18 782	19 593	20 329	18 336	19 053
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	75 391	85 620	21 739	20 748	22 023	22 477	24 778
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	207 290	208 731	51 684	52 114	53 534	53 127	54 613
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	282 709	286 532	71 330	69 865	75 637	68 510	72 401
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	311	330	82	85	83	86	86
Lagerendring og statistiske avvik	38 275	-19 349	11 205	-531	-36 568	2 353	-13 426
Bruttoinvestering i alt	1 273 797	1 265 368	332 822	316 856	299 003	313 717	314 148

Innenlandsk sluttanvendelse	4 673 070	4 860 935	1 225 724	1 226 373	1 214 236	1 233 710	1 237 718
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4 365 734	4 595 749	1 139 779	1 155 016	1 178 132	1 165 734	1 178 500
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 469 818	1 541 507	383 996	386 301	393 251	391 849	399 328

Eksport i alt	2 496 349	2 511 847	604 357	612 056	616 662	660 156	712 637
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	671 680	721 874	173 458	181 992	187 113	177 817	186 903
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1 169 314	1 099 907	262 496	259 395	254 826	315 849	353 473
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	12 115	14 689	3 099	3 018	2 594	3 345	4 684
¬ Tjenester (eksport)	643 240	675 376	165 305	167 651	172 129	163 145	167 577

Samlet sluttanvendelse	7 169 419	7 372 782	1 830 081	1 838 429	1 830 898	1 893 866	1 950 355

Import i alt	1 786 978	1 861 448	457 955	463 420	477 535	466 499	466 931
¬ Tradisjonelle varer (import)	1 036 982	1 082 381	264 927	268 091	280 916	275 947	278 573
¬ Råolje og naturgass (import)	20 744	20 554	4 745	4 698	5 053	3 619	6 488
¬ Skip, plattformer og fly (import)	41 163	23 537	7 062	4 759	4 511	3 360	4 989
¬ Tjenester (import)	688 089	734 976	181 222	185 872	187 055	183 572	176 881

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	5 382 441	5 511 334	1 372 126	1 375 009	1 353 363	1 427 367	1 483 424
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	4 191 794	4 397 716	1 098 858	1 106 533	1 111 489	1 124 648	1 135 355

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart²	1 190 647	1 113 618	273 268	268 475	241 874	302 719	348 069
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 717 522	3 909 884	977 457	984 053	987 872	1 006 303	1 017 244
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 823 977	2 967 826	742 456	746 425	750 478	764 254	773 155
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	317 339	341 228	89 226	83 714	85 380	79 207	85 308
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	446 790	471 746	114 943	119 114	120 747	131 228	129 573
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	2 059 848	2 154 852	538 287	543 597	544 350	553 820	558 274
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	893 544	942 058	235 001	237 628	237 395	242 049	244 089
Produktavgifter og -subsidier	474 272	487 832	121 400	122 480	123 616	118 345	118 111
¹Tall fra og med 2024 er foreløpige
²Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 1. september 2026.

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:	Tall for 1. kv. år t	Tall for 2. kv år t	Tall for 3. kv år t	Tall for 4.kv år t
Mai år t	Første publisering Revidert 4 for t-1	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1 for år t-1
Aug år t	Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2	Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2
November, år t	Revidert 2	Revidert 1	Første publisering
Februar, år t	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1	Første publisering for år t-1

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Relevant dokumentasjon

Ikke relevant

Kontakt

Johan Nitter-Hauge

johan.nitter-hauge@ssb.no 40 90 26 83

Pål Sletten

pal.sletten@ssb.no 99 29 06 84

Statistikk innhold

Nasjonalregnskap

Utvalgte tall fra denne statistikken

Detaljerte tabeller:

Modellberegnede variable: