359521
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
359521
statistikk
2018-09-11T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,8 %

sesongjustert tremåneders volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode1
2016201721. kvartal 201822. kvartal 20182Sum 3 mnd3Juli 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Tallene oppdateres kun ved kvartalsvis publisering av nasjonalregnskapet
3Volumendring i sum rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode.
Bruttonasjonalprodukt1,22,00,20,40,9-0,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge1,12,00,40,50,80,2
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,81,7-0,6-0,71,6-3,0
Innenlandsk sluttanvendelse2,02,6-0,61,31,30,3
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,32,20,11,10,5-0,9
Konsum i offentlig forvaltning2,12,50,00,40,40,4
Bruttoinvestering i fast realkapital5,23,6-6,45,46,32,7
Eksport i alt1,1-0,20,61,51,2-1,6
Import i alt3,31,6-2,04,32,2-0,2
 
Sysselsatte personer0,21,10,50,3
Utførte timeverk0,40,30,80,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
Desember 2017Januar 2018Februar 2018Mars 2018April 2018Mai 2018Juni 2018Juli 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,4-1,30,31,5-0,40,20,5-0,9
¬ Konsum i husholdninger0,4-1,50,31,5-0,40,20,5-0,9
¬¬ Varekonsum0,9-3,30,72,4-0,40,2-0,5-2,1
¬¬ Tjenestekonsum0,30,1-0,20,50,30,10,50,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-0,91,6-0,21,9-4,22,13,60,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,64,2-4,5-1,10,71,1-5,24,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,81,0-0,20,80,70,01,2-0,5
Konsum i offentlig forvaltning-0,30,00,10,20,10,20,00,4
¬ Konsum i statsforvaltningen-0,10,00,00,30,00,20,1-0,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-0,20,00,00,30,00,20,1-0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,30,30,00,20,10,10,4-0,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,5-0,10,20,00,20,1-0,11,0
Bruttoinvestering i fast realkapital-10,10,3-3,90,14,38,3-8,22,7
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,4-11,8-5,54,112,33,3-5,812,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-40,4756,9-79,1250,0-84,2-0,30,8..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-12,72,8-3,0-1,12,99,5-8,80,6
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-8,91,7-2,5-1,73,16,1-6,61,8
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-13,32,7-3,9-1,25,711,5-9,42,0
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-4,0-15,6-3,00,0-0,42,4-10,4-51,5
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-19,33,9-9,01,02,519,8-15,41,7
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,8-1,9-1,1-0,412,7-0,30,24,2
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-2,33,18,0-6,49,8-0,21,33,5
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,30,3-0,5-2,4-0,8-2,4-1,51,4
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-21,65,9-4,30,32,518,6-13,8-2,4
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-9,115,4-7,6-7,117,9-4,8-0,5-0,2
Lagerendring og statistiske avvik34,0-4,08,029,1-19,3-30,956,8-2,2
Bruttoinvestering i alt-5,2-0,4-2,15,0-0,61,7-0,81,9
Innenlandsk sluttanvendelse-1,5-0,7-0,52,2-0,30,60,00,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-3,0-0,1-0,50,60,52,3-1,8-0,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-4,91,0-0,70,20,53,5-2,8-0,1
Eksport i alt-1,22,5-2,1-1,12,20,9-0,4-1,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-1,3-0,81,6-3,20,51,31,3-5,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)0,6-2,21,5-1,44,9-3,6-0,84,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-55,7397,7-90,5138,8-65,9724,6-25,9-52,3
¬ Tjenester (eksport)-0,73,7-1,50,42,70,1-0,2-1,8
Samlet sluttanvendelse-1,40,1-0,91,40,30,7-0,1-0,2
Import i alt-5,2-0,6-2,94,92,01,5-3,3-0,2
¬ Tradisjonelle varer (import)-1,0-2,1-0,94,25,6-7,71,81,7
¬ Råolje og naturgass (import)11,514,3-22,163,4-27,141,3-27,9-38,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)-63,435,7-52,479,1-35,3281,4-58,1-2,2
¬ Tjenester (import)-1,0-1,3-0,41,00,61,01,1-1,9
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-0,10,3-0,20,2-0,20,41,0-0,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi20,00,00,20,4-0,20,70,20,2
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-0,42,6-2,8-0,9-0,9-1,47,5-3,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,00,10,20,20,10,60,20,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,00,10,20,20,00,70,30,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,3-0,1-1,0-0,61,30,9-0,50,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,6-0,21,4-0,6-1,50,90,52,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,10,20,20,50,20,60,4-0,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,10,00,20,20,20,20,00,6
Produktavgifter og -subsidier-0,4-0,5-0,21,7-1,61,2-0,3-0,3

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
Desember 2017Januar 2018Februar 2018Mars 2018April 2018Mai 2018Juni 2018Juli 2018
1Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april.
2Tall fra og med 2017 er foreløpige
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,70,70,20,00,41,11,10,5
¬ Konsum i husholdninger0,70,70,2-0,10,31,11,00,5
¬¬ Varekonsum0,71,00,1-0,70,21,51,4-0,3
¬¬ Tjenestekonsum0,50,50,40,40,30,60,70,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,70,90,81,50,40,1-0,52,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-2,32,54,33,7-1,5-1,9-2,5-0,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,01,01,21,71,51,51,61,4
Konsum i offentlig forvaltning1,41,00,40,10,10,30,30,4
¬ Konsum i statsforvaltningen1,10,80,30,10,20,40,40,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,10,80,30,00,20,40,40,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,91,00,90,70,40,40,50,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,61,20,40,00,00,30,30,5
Bruttoinvestering i fast realkapital1,82,1-4,6-6,2-5,83,25,76,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)12,62,9-5,5-13,9-6,74,913,412,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-97,3-12,6-174,11 401,7-19,7-27,5-82,1-100,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)0,51,9-5,1-4,7-5,52,94,35,0
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-2,7-1,6-4,9-4,5-4,61,32,83,6
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-1,40,0-5,8-5,8-5,94,77,88,7
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-8,6-11,7-16,5-20,5-15,0-7,3-3,4-20,7
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-1,02,0-9,5-9,9-12,14,16,910,2
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)7,33,2-0,1-3,11,36,511,89,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-6,4-6,22,05,08,05,88,06,0
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-4,7-4,1-3,5-2,4-2,6-3,9-4,6-4,3
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)10,212,5-5,5-5,4-7,97,28,28,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,52,0-0,40,2-0,91,65,53,1
Lagerendring og statistiske avvik22,48,111,426,627,75,6-10,2-11,4
Bruttoinvestering i alt4,22,9-2,3-1,7-1,13,62,93,1
Innenlandsk sluttanvendelse1,91,4-0,5-0,5-0,11,61,41,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,91,1-0,9-1,1-1,01,31,61,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,93,0-0,7-1,0-1,41,61,81,9
Eksport i alt-2,4-0,60,20,5-0,90,11,21,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)0,21,41,3-1,2-1,4-1,70,2-0,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)-5,8-5,4-2,3-1,10,90,81,6-0,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)15,4108,021,363,7-75,9-27,4-10,2234,7
¬ Tjenester (eksport)-1,90,01,02,41,82,42,51,3
Samlet sluttanvendelse0,80,9-0,3-0,3-0,31,21,41,2
Import i alt2,43,1-1,8-2,0-1,24,64,22,2
¬ Tradisjonelle varer (import)2,53,10,2-0,31,93,83,2-1,4
¬ Råolje og naturgass (import)-1,40,23,516,312,132,44,3-4,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)14,938,5-35,8-31,8-49,958,551,9104,6
¬ Tjenester (import)1,10,0-1,2-1,8-0,81,02,11,8
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi30,20,20,20,30,00,10,40,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi30,90,80,50,40,30,60,60,8
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4-4,3-3,8-2,1-0,5-2,2-3,0-0,91,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,10,90,70,50,40,60,70,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,10,90,70,60,40,60,81,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)1,91,40,4-0,6-1,0-0,11,01,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,81,20,60,60,1-0,5-0,70,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,80,80,70,70,71,01,11,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,00,90,60,40,40,50,50,6
Produktavgifter og -subsidier0,1-0,1-0,6-0,3-0,10,70,10,4

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 471 764367 016363 155390 874361 047387 297
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 391 556346 764345 389369 227340 127364 887
¬¬ Varekonsum616 187634 565158 183156 136173 414152 016165 588
¬¬ Tjenestekonsum653 016683 128169 416172 470173 657171 510180 225
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297118 49831 03836 26628 29424 50631 321
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 634-11 873-19 483-6 139-7 905-12 246
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65280 20820 25217 76621 64820 92022 410
Konsum i offentlig forvaltning759 622797 402204 878198 249200 821203 426214 654
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318401 276102 86099 410101 846101 767107 080
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917355 55291 00688 34789 87790 30494 757
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40145 72511 85411 06311 96911 46412 323
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304396 126102 01898 83998 975101 659107 574
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306824 553209 034203 271214 244191 962211 833
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374150 94939 96335 35239 43231 90738 812
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2724 1361 1591 89546842169
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660669 467167 912166 023174 766159 214172 851
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758295 78172 19974 20278 57767 94678 455
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 481267777905898682
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823188 39346 93946 14148 02642 86147 414
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38737 2388 3908 27312 0338 70110 596
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44767 66916 60319 01117 61315 48719 763
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394198 59050 05950 12549 28846 64845 569
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508175 09745 65541 69746 90144 61948 828
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander39242410490119115124
Lagerendring og statistiske avvik105 366106 0757 98814 33734 12448 93333 187
Bruttoinvestering i alt896 064931 052217 126217 697248 487241 010245 144
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 200 218789 020779 101840 182805 484847 095
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 938 633739 806727 427766 461723 687774 802
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130972 499250 533239 946247 722248 045263 481
 
Eksport i alt1 098 6011 196 940291 711289 109316 742312 650331 597
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679381 31294 36093 355100 64999 842104 431
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694459 457106 404101 826127 976129 728133 230
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 2152 9371 8052 1533 4013 081
¬ Tjenester (eksport)351 988341 95788 01092 12285 96479 67990 855
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 397 1581 080 7311 068 2101 156 9241 118 1341 178 692
 
Import i alt1 047 4281 092 720275 339270 986288 165265 275297 504
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231635 645157 653153 355171 351161 106175 239
¬ Råolje og naturgass (import)8 68313 5293 7123 3563 7725 5336 255
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71850 01913 6669 56910 4918 68911 619
¬ Tjenester (import)390 796393 527100 308104 706102 55189 947104 391
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 119 2963 304 439805 392797 223868 759852 860881 187
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 712 7522 798 110690 122684 640723 841708 477731 047
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3406 544506 328115 270112 583144 917144 383150 140
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 422 924596 777590 463625 315617 403633 522
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 808 197436 964437 800471 345461 800466 319
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315213 59353 31451 05253 89653 23953 465
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695324 11170 83679 85287 15590 17279 863
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 270 494312 813306 895330 294318 389332 990
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870614 728159 813152 663153 969155 603167 203
Produktavgifter og -subsidier358 763375 18693 34594 17798 52791 07497 525

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 443 444358 797356 191380 965349 661371 653
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 364 740339 421338 331360 203329 065350 536
¬¬ Varekonsum616 187625 914156 079154 465170 103147 170159 938
¬¬ Tjenestekonsum653 016669 032165 331168 245169 656165 771171 598
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297113 23629 57734 50526 41423 76430 618
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-43 441-11 565-18 883-5 970-7 640-11 618
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65278 70419 37617 86020 76220 59721 117
Konsum i offentlig forvaltning759 622778 468194 753194 519196 979197 010199 243
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318391 08997 49297 95599 02499 02299 672
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917346 23186 33186 72887 65687 65688 249
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40144 85811 16211 22811 36811 36711 423
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304387 37997 26196 56497 95597 98799 572
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306818 871206 369203 267211 413187 836206 351
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374159 14741 62038 24041 71133 70041 321
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2723 9021 0211 85741741160
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660655 822163 728163 170169 661153 395164 870
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758290 34570 33173 38476 39665 45575 019
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 436261772879868655
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823185 02645 67245 67046 75841 28645 332
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38736 4508 1838 16211 6608 37510 113
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44766 43416 21618 78017 10014 92618 919
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394194 01748 83048 87947 70444 91243 278
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508171 46044 56740 90745 56043 02746 573
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander39241410288116110117
Lagerendring og statistiske avvik105 366107 7997 74015 82534 75546 50935 032
Bruttoinvestering i alt896 064927 084214 210219 179246 284234 455241 500
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 148 996767 760769 889824 228781 127812 396
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 877 734717 278713 880747 605700 066735 766
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130949 927239 320235 426242 540240 037245 816
 
Eksport i alt1 098 6011 096 104273 720276 462274 868264 902271 001
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679361 64688 05489 52295 84189 83991 946
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694379 33393 99592 70793 07294 34985 578
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 4592 9341 8832 1743 5593 191
¬ Tjenester (eksport)351 988340 66688 73892 35083 78177 15690 286
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 245 1001 041 4801 046 3521 099 0961 046 0291 083 397
 
Import i alt1 047 4281 064 025267 726266 991273 632249 220284 182
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231613 190152 102149 986161 064149 457166 443
¬ Råolje og naturgass (import)8 68310 9743 1422 8512 7083 8583 914
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71849 62413 2229 76810 3157 87511 450
¬ Tjenester (import)390 796390 23799 259104 38799 54588 030102 375
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 119 2963 181 071773 754779 356825 464796 809799 215
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 712 7522 767 631672 222678 501721 348693 309703 118
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart406 544413 440101 533100 856104 116103 50096 097
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 398 334580 945586 010625 267604 437609 725
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 797 870430 666435 790473 192453 121456 269
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315208 28951 18349 21553 82251 58553 243
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695316 78469 11378 38786 90683 35573 565
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 272 797310 370308 189332 464318 181329 461
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870600 464150 279150 219152 075151 316153 456
Produktavgifter og -subsidier358 763369 29791 27792 49196 08188 87293 393

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,32,20,32,72,40,63,6
¬ Konsum i husholdninger1,22,20,52,72,30,73,3
¬¬ Varekonsum0,51,60,32,52,51,32,5
¬¬ Tjenestekonsum2,52,50,22,42,40,03,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,72,73,14,40,54,53,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,1-0,60,41,41,18,80,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,52,7-3,12,32,9-0,59,0
Konsum i offentlig forvaltning2,12,52,12,23,12,52,3
¬ Konsum i statsforvaltningen2,71,81,81,62,12,52,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,11,91,91,62,02,52,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,51,00,61,22,52,42,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,53,22,52,84,22,52,4
 
Bruttoinvestering i fast realkapital5,23,64,20,42,2-5,00,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,0-3,8-2,4-9,71,5-10,3-0,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..-68,2-60,2-65,2-98,9-24,6-84,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)10,77,07,25,44,6-3,70,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)16,59,34,810,06,2-6,86,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-57,315,9-29,9282,873,265,5151,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)22,412,38,27,39,6-12,0-0,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,3-2,5-9,9-2,50,4-0,823,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,18,15,020,5-0,44,116,7
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)6,67,08,77,7-1,3-7,6-11,4
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)6,73,69,3-4,18,76,44,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,05,5-3,53,36,80,415,6
Lagerendring og statistiske avvik-11,92,3-74,35,143,3-6,0352,6
Bruttoinvestering i alt2,83,5-6,10,76,5-5,212,7
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,02,6-1,22,03,7-0,85,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,53,32,33,23,10,22,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,92,73,41,04,13,22,7
 
Eksport i alt1,1-0,21,31,5-3,9-2,3-1,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,61,7-3,12,09,61,84,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,91,56,67,0-7,0-5,2-9,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)44,9-16,18,0-40,0-76,7-52,38,8
¬ Tjenester (eksport)5,1-3,20,4-2,5-5,91,81,7
 
Samlet sluttanvendelse1,71,9-0,51,91,7-1,14,0
 
Import i alt3,31,60,9-1,12,2-2,56,1
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,12,7-0,11,24,8-0,49,4
¬ Råolje og naturgass (import)-5,226,447,712,464,269,724,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)42,6-2,29,8-35,9-25,2-51,7-13,4
¬ Tjenester (import)5,4-0,10,40,40,91,13,1
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,22,0-1,02,91,6-0,73,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,12,0-1,52,02,6-0,34,6
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,72,69,9-4,7-3,2-5,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,91,9-1,91,72,5-0,35,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,61,7-3,31,62,5-1,15,9
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,90,0-5,5-0,21,9-4,64,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,63,0-3,02,74,71,26,4
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,41,7-2,91,72,1-1,16,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,92,32,41,92,62,32,1
Produktavgifter og -subsidier2,02,90,63,72,6-0,62,3

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner3,02,02,01,81,92,31,9
¬ Konsum i husholdninger3,02,01,91,81,92,31,9
¬¬ Varekonsum3,51,41,60,50,52,22,2
¬¬ Tjenestekonsum2,52,12,02,32,02,42,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,34,63,75,210,82,4-2,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,92,72,82,52,31,82,7
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,01,92,32,52,02,41,5
Konsum i offentlig forvaltning2,02,42,42,92,22,62,4
¬ Konsum i statsforvaltningen1,52,62,53,22,32,21,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,42,72,63,42,22,11,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,41,92,21,52,63,31,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,52,32,22,52,13,03,0
 
Bruttoinvestering i fast realkapital1,30,70,80,41,02,11,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,4-5,2-5,6-5,8-4,1-1,7-2,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4,36,021,51,710,67,8-6,7
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,32,12,31,82,32,82,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,21,92,41,72,13,01,9
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,91,8-1,59,11,02,21,6
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,21,82,51,61,43,01,8
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,82,21,62,43,72,72,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,01,92,41,52,83,02,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,72,42,52,12,52,82,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,12,12,11,72,42,62,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander8,32,60,3-0,6-0,22,52,7
Lagerendring og statistiske avvik1,4-1,60,8-5,1-5,24,9-8,2
Bruttoinvestering i alt1,30,40,60,00,22,70,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,31,61,71,61,52,51,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,62,12,22,12,12,52,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,42,32,72,22,62,4
 
Eksport i alt-7,69,28,06,510,76,914,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,05,47,54,02,85,56,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)-20,021,116,912,822,811,137,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)3,4-1,7-0,6-4,50,3-2,5-3,5
¬ Tjenester (eksport)-3,00,4-0,32,85,03,21,5
 
Samlet sluttanvendelse-0,53,63,32,93,83,64,8
 
Import i alt1,32,72,72,75,15,41,8
¬ Tradisjonelle varer (import)1,83,73,83,35,45,51,6
¬ Råolje og naturgass (import)-16,023,321,913,025,021,235,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)1,90,83,91,81,510,5-1,8
¬ Tjenester (import)1,00,80,41,54,13,50,9
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-1,13,93,52,93,43,15,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,41,11,41,10,11,61,3
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-19,722,518,315,424,511,737,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,41,01,31,1-0,11,41,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,60,61,00,4-0,71,10,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,12,54,21,72,20,9-3,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)9,32,35,61,6-5,03,35,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,5-0,2-0,5-0,1-0,10,50,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,72,42,03,21,92,62,5
Produktavgifter og -subsidier2,71,62,21,31,42,82,1

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 471 764367 139370 439375 656376 959383 871
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 391 556347 243350 254355 074356 121362 625
¬¬ Varekonsum616 187634 565158 874159 737162 190162 056166 511
¬¬ Tjenestekonsum653 016683 128169 803172 078173 590175 472177 817
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297118 49829 43129 88830 66830 18129 661
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 634-10 866-11 449-11 375-11 588-11 364
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65280 20819 89620 18520 58220 83821 246
Konsum i offentlig forvaltning759 622797 402197 884200 374204 054205 265207 343
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318401 27699 929101 012101 960103 027104 023
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917355 55288 57989 56090 24091 19392 226
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40145 72511 35011 45211 72011 83411 797
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304396 12697 95599 362102 093102 238103 320
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306824 553205 982205 114209 608197 807208 781
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374150 94938 96534 64139 41733 63137 814
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2724 1361 1361 89255859146
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660669 467165 881168 580170 136163 317170 821
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758295 78170 49176 03175 13871 26376 747
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 481426831844746841
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823188 39345 66147 62547 41743 26446 136
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38737 2388 6259 2429 9769 55410 831
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44767 66915 77918 33416 90217 69918 939
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394198 59049 91950 50948 30547 38745 430
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508175 09745 47142 04146 69244 66748 644
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander39242497103107107113
Lagerendring og statistiske avvik105 366106 07521 21628 07829 04540 11034 908
Bruttoinvestering i alt896 064931 052227 198233 192238 652237 917243 689
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 200 218792 222804 005818 362820 141834 903
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 938 633730 905739 393749 845745 541762 035
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130972 499243 356242 415250 746249 931255 988
 
Eksport i alt1 098 6011 196 940297 258294 709306 781314 918335 838
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679381 31295 61395 96799 867101 210103 581
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694459 457112 183110 926118 594123 357139 682
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 2152 9371 8052 1533 4013 081
¬ Tjenester (eksport)351 988341 95786 52586 01086 16786 95189 494
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 397 1581 089 4791 098 7141 125 1421 135 0591 170 741
 
Import i alt1 047 4281 092 720273 120272 130283 073280 148290 488
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231635 645158 572159 556166 900167 583171 283
¬ Råolje og naturgass (import)8 68313 5293 1493 4424 2385 3266 064
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71850 01913 62410 41310 5077 61411 351
¬ Tjenester (import)390 796393 52797 77598 718101 42899 626101 791
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 119 2963 304 439816 359826 584842 069854 911880 253
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 712 7522 798 110695 535703 501708 451717 372722 086
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2406 544506 328120 824123 082133 619137 539158 168
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 422 924602 172608 904613 163622 006625 683
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 808 197449 414454 473456 470463 649465 841
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315213 59353 15152 68553 76453 15152 367
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695324 11180 11182 26881 57686 51987 261
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 270 494316 151319 519321 129323 979326 213
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870614 728152 758154 432156 693158 357159 842
Produktavgifter og -subsidier358 763375 18693 36394 59795 28895 36696 403

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 412 4371 443 444360 535362 801365 517365 706369 614
¬ Konsum i husholdninger1 335 7851 364 740340 996343 072345 589345 458349 042
¬¬ Varekonsum616 187625 914156 789157 793159 152158 139160 551
¬¬ Tjenestekonsum653 016669 032166 843167 878168 702169 320170 438
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet110 297113 23627 98528 53128 71529 10728 875
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-43 441-10 620-11 129-10 981-11 109-10 822
¬ Konsum i ideelle organisasjoner76 65278 70419 53919 72919 92720 24820 571
Konsum i offentlig forvaltning759 622778 468193 672194 833197 428197 365198 133
¬ Konsum i statsforvaltningen384 318391 08997 41897 89799 08699 09899 596
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt339 917346 23186 23086 68387 76187 70188 147
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 40144 85811 18711 21511 32511 39711 449
¬ Konsum i kommuneforvaltningen375 304387 37996 25496 93698 34298 26798 537
 
Bruttoinvestering i fast realkapital790 306818 871204 241204 141206 820193 683204 223
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)165 374159 14740 75037 11341 63835 77140 451
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)12 2723 9021 0001 85350758139
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)612 660655 822162 491165 175165 133157 155163 633
¬¬Næringer (bruttoinvestering)265 758290 34568 97874 74673 11268 73173 666
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 1012 436417821824717811
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)164 823185 02644 61146 88146 26541 63144 270
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 38736 4508 4759 0179 6159 27310 405
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)61 44766 43415 47518 02816 40817 11018 179
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)181 394194 01748 89549 31846 66145 45243 344
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)165 508171 46044 61841 11245 36042 97246 624
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander39241497103107107113
Lagerendring og statistiske avvik105 366107 79924 14528 51232 45640 28335 634
Bruttoinvestering i alt896 064927 084228 386232 653239 276233 966239 857
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 068 1233 148 996782 593790 287802 220797 036807 604
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 784 7192 877 734716 698722 809728 077720 225731 380
Etterspørsel fra offentlig forvaltning925 130949 927238 290235 944242 788240 337244 757
 
Eksport i alt1 098 6011 096 104277 831274 635268 974270 668274 599
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 679361 64690 59691 80592 84392 10792 595
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 694379 33397 43195 94590 13888 88690 246
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 24014 4592 9341 8832 1743 5593 191
¬ Tjenester (eksport)351 988340 66686 87085 00183 81886 11588 567
 
Samlet sluttanvendelse4 166 7244 245 1001 060 4241 064 9211 071 1941 067 7041 082 203
 
Import i alt1 047 4281 064 025266 602265 535270 696265 346276 797
¬ Tradisjonelle varer (import)597 231613 190153 803154 391158 058157 096162 072
¬ Råolje og naturgass (import)8 68310 9742 6962 8943 1883 7093 701
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 71849 62413 13210 35110 4467 12211 116
¬ Tjenester (import)390 796390 23796 97297 89999 00597 42099 909
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 119 2963 181 071793 821799 386800 498802 358805 405
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 712 7522 767 631689 033694 119699 848702 351706 102
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3406 544413 440104 788105 268100 650100 00699 303
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 353 9892 398 334596 996601 412607 071609 723613 285
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 767 1191 797 870447 220451 172455 420457 489460 340
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 315208 28951 79452 07952 89052 38252 542
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)307 695316 78478 54779 86481 09281 47980 609
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 251 1091 272 797316 879319 228321 439323 628327 189
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 870600 464149 775150 241151 651152 234152 945
Produktavgifter og -subsidier358 763369 29792 03792 70692 77792 62892 818

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 2018
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,32,20,50,60,70,11,1
¬ Konsum i husholdninger1,22,20,50,60,70,01,0
¬¬ Varekonsum0,51,60,60,60,9-0,61,5
¬¬ Tjenestekonsum2,52,50,80,60,50,40,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,72,7-0,52,00,61,4-0,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,1-0,62,24,8-1,31,2-2,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,52,70,71,01,01,61,6
Konsum i offentlig forvaltning2,12,50,60,61,30,00,4
¬ Konsum i statsforvaltningen2,71,80,80,51,20,00,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,11,90,80,51,2-0,10,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,51,00,50,21,00,60,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,53,20,40,71,5-0,10,3
 
Bruttoinvestering i fast realkapital5,23,60,30,01,3-6,45,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,0-3,82,8-8,912,2-14,113,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..-68,20,085,4-97,31 430,1-81,7
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)10,77,0-0,31,70,0-4,84,1
¬¬Næringer (bruttoinvestering)16,59,3-6,28,4-2,2-6,07,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-57,315,911,697,00,4-13,013,1
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)22,412,3-5,65,1-1,3-10,06,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,3-2,5-9,36,46,6-3,612,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,18,1-6,316,5-9,04,36,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)6,67,0-0,50,9-5,4-2,6-4,6
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)6,73,610,5-7,910,3-5,38,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,05,5-9,36,33,80,45,1
Lagerendring og statistiske avvik-11,92,39,818,113,824,1-11,5
Bruttoinvestering i alt2,83,51,21,92,8-2,22,5
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,02,60,71,01,5-0,61,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,53,30,40,90,7-1,11,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,92,72,3-1,02,9-1,01,8
 
Eksport i alt1,1-0,21,1-1,2-2,10,61,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,61,74,11,31,1-0,80,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,91,51,9-1,5-6,1-1,41,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)44,9-16,1-60,7-35,815,463,7-10,3
¬ Tjenester (eksport)5,1-3,22,6-2,2-1,42,72,8
 
Samlet sluttanvendelse1,71,90,80,40,6-0,31,4
 
Import i alt3,31,61,0-0,41,9-2,04,3
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,12,72,70,42,4-0,63,2
¬ Råolje og naturgass (import)-5,226,415,67,410,116,3-0,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)42,6-2,2-14,4-21,20,9-31,856,1
¬ Tjenester (import)5,4-0,10,51,01,1-1,62,6
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,22,00,80,70,10,20,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,12,00,70,70,80,40,5
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,71,40,5-4,4-0,6-0,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,91,90,80,70,90,40,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,61,70,80,90,90,50,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,90,0-1,30,61,6-1,00,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,63,02,11,71,50,5-1,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,41,70,80,70,70,71,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,92,30,70,30,90,40,5
Produktavgifter og -subsidier2,02,90,00,70,1-0,20,2

Tabell 10 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 2. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)0,81,0-1,00,10,70,72,93,50,1-0,31,61,60,20,6-0,70,3
BNP Fastlands-Norge0,70,6-1,5-0,30,70,72,02,10,80,72,62,80,40,6-0,30,9
Husholdningenes konsum0,50,70,52,00,60,72,72,90,70,92,33,20,00,00,72,0
Offentlig konsum0,60,62,12,00,60,52,22,11,30,53,12,50,00,62,52,2
Bruttoinvestering i fast kapital0,30,84,25,50,0-1,00,42,61,31,22,24,2-6,4-5,1-5,0-4,4
Eksport1,13,01,32,5-1,2-0,51,53,6-2,1-2,8-3,9-1,80,60,4-2,3-1,2
Import1,01,60,92,0-0,4-2,5-1,1-0,21,94,12,25,0-2,0-1,3-2,50,1

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er brutto nasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB