Ved inngangen til 2021 var folketalet i Noreg 5 391 369. Folkeveksten i 2020 enda på 23 800, og har ikkje vore lågare sidan 2001.

I helsekriser og økonomisk usikre tider pleier fødselstallene å synke. Så langt viser tallene at det motsatte har skjedd i Norge. Hvis utviklingen fortsetter kan den fallende fruktbarhetstrenden snu i 2021.

Det snakkes mye om fallende fruktbarhetstall i Norge. Hva betyr det egentlig, og hvilke konsekvenser kan det få?

1 005 600 personer bor alene i Norge i 2021. Det tilsvarer 18,8 prosent av befolkningen, og er en økning på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.

Ved årsskiftet bodde 974 200 personer alene. Andelen personer som bor alene er nå 18,3 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng.

30 prosent av dem som lever i et samliv er samboere. Denne andelen har steget med rundt 10 prosent de siste tiårene og har aldri vært høyere.

Andelen unge i alderen 16-24 år som oppgir å ha drukket alkohol ukentlig, har falt det siste året, viser rusundersøkelsen som ble gjennomført i vår. Voksne og eldre har derimot drukket litt oftere.

Fra 2019 til 2020 økte antall konsultasjoner med fastlege med 5 prosent. Det var likevel en mindre andel av befolkningen som konsulterte fastlege i 2020 enn i årene før. Det var særlig stor nedgang blant småbarn og ungdom, mens veksten var fordelt blant dem mellom 20 og 66 år.

Aborttalet ligg under ti per 1000 kvinner. Nedgangen dei siste tretten åra skuldast i hovudsak færre abortar blant dei under 25 år. Frå mai til november såg ein eit tydeleg fall i abortar samanlikna med tidlegare år, viser 2020-tala frå Abortregisteret.

Dødsårsaksregisteret inneholder statistikk om årsakene til dødsfall i befolkningen på lands-, fylkes- og kommunenivå. Dødsårsaksregisteret har digitaliserte data fra 1951.

Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 288 100 lovbrudd i 2019. Dette medførte 143 400 siktelser mot 69 350 forskjellige gjerningspersoner. Blant disse er det 2 928 barn som har begått lovbrudd før de fylte 15 år, som er 52 prosent flere enn i 2015.

Politiet og påtalemyndigheten registrerte 300 600 lovbrudd i løpet av 2020, 3 prosent færre enn året før. Nedgangen drives i hovedsak av færre tyverier, men samfunnsendringene som fulgte av covid-19-pandemien påvirket også befolkningens utsatthet og anmeldelsene av andre typer lovbrudd.

Både påtalemyndighet og domstol ila et normalt antall straffereaksjoner i pandemiåret 2020. Men det ble gitt 76 prosent flere betingede påtaleunnlatelser og halvparten så mange forenklede tollforelegg.

Forenklede forelegg for veitrafikk- og tollovertredelser økte med 5 prosent fra 2018 til 2019. Den nedadgående trenden fortsatte imidlertid for vanlige forelegg og straffede for blant annet tyveri og narkotikalovbrudd.

Statistikken inneholder de rettskraftige straffereaksjonene som er registrert i statistikkåret. Den gir opplysninger om type reaksjon, straffeutmåling, instans og lovbruddenes art – samt de straffedes alder, kjønn, bosted, statsborgerskap og antall reaksjoner.

Nye KOSTRA-tall viser at koronapandemien hadde store konsekvenser for de kommunale fritidstilbudene. Det var reduserte åpningstider og færre fysiske tilbud i 2020. Samtidig var driftsutgiftene og tilskuddene til barn og unge på samme nivå som tidligere år.

De økende trendene for bruken av lydmedier, videomedier og internett forsterket seg i 2020. Vi brukte mer tid på alle digitale medier som måles i Norsk mediebarometer i det første koronaåret.

Statistikken kartlegger bruk av ulike medier som TV, radio, aviser, ukeblader, tegneserier, bøker, internett, ulike strømmetjenester, og tilgangen til disse

Statistikken kartlegger bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, operaer, museum, bibliotek, idrettsarrangement og tilgangen til disse.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

Sammenlignet med andre OECD-land er Norge blant landene med størst grad av kjønnsdeling i videregående opplæring.

Foreløpige brudd- og sesongjusterte tall fra AKU viser nærmest uendret nivå på antall sysselsatte fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. Usikkerheten knyttet til endringstallene fra AKU er større enn normalt fordi det i tillegg til utvalgsusikkerhet er usikkerhet forbundet med de foreløpige bruddanslagene.

Fra november 2019 til november 2020 økte den registrerte ledigheten blant dem med videregående skole som høyeste fullførte utdanning med 16 641 personer. Dette var utdanningsgruppen med den største økningen i denne perioden.

Blant personer som var sammenhengende utenfor arbeid, utdanning eller tiltak mellom 2016 og 2018, ble 11 prosent sysselsatt i løpet av 2019. Kvinner, innvandrere og lavt utdannede forblir oftere lenger utenfor. Langvarig utenforskap er også oftere forbundet med mottak av helserelaterte ytelser.

Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019, året før pandemien inntraff. Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert og utgjør 6 av 10 barn i denne kategorien.

Statistikken viser generell utvikling i inntekts- og formuesnivå og fordelingen av inntekt og formue blant ulike husholdningstyper og andre grupper.

De fleste i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi, selv om befolkningen som helhet opplevde en liten nedgang i realinntektene mellom 2014 og 2017. Samtidig har inntektsforskjellene vokst noe, og andelen i husholdninger med lavinntekt har økt.

Barnevernstenestene starta 3 prosent færre undersøkingar, og vel 3 prosent færre barn og unge fekk barnevernstiltak i 2020 enn året før. Det er størst reduksjon blant barn under skolealder.

Denne monitoren er en samling av indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barnevernstjenester, og se utvikling over tid. Indikatorene viser også verdier for interkommunale samarbeid og bydeler i Oslo.

Det er 5 prosent færre oppholdsdager i de ulike institusjonene i barnevernet i 2019 sammenlignet med året før. Størst nedgang er det i bruk av privateide institusjoner med 7 prosent reduksjon i oppholdsdager.

54 600 barn og unge fekk tiltak frå barnevernet i 2019. Det er vel 1 000 færre enn året før. Størst prosentvis nedgang var det blant innvandrarar medan nokre fleire norskfødde med innvandrarforeldre fekk tiltak.