Slik måles fruktbarhet i statistikken

Publisert:

Det snakkes mye om fallende fruktbarhetstall i Norge. Hva betyr det egentlig, og hvilke konsekvenser kan det få?

  • Tallene er hentet fra
  • Fødte

Sett i et historisk perspektiv fødes det ikke spesielt få barn i Norge nå. Samlet fruktbarhetstall (SFT) har derimot falt mye de siste årene. Den viktigste forklaringen til det er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn.

I denne artikkelen får du forklart hva samlet fruktbarhetstall er og hva det forteller oss. Vi ser også på det supplerende målet kohortfruktbarhet, og hvordan fruktbarhetstallene spiller inn på befolkningsutviklingen.

Nederst i artikkelen finner du også en guide til de detaljrike tallene SSB har på fruktbarhet, fødsler og foreldre.

Et årlig bilde av fødemønsteret

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et vanlig mål på fruktbarheten i et land, og gir et slags årlig bilde av fødemønsteret. I løpet av mars måned hvert år publiserer SSB samlet fruktbarhetstall for året før, og det er stort sett dette tallet som brukes når fruktbarhet omtales i samfunnsdebatten.

Tallet forteller oss hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt vil føde i løpet av sin fruktbare alder, dersom det samme fruktbarhetsmønsteret fra det bestemte året holder seg likt også i tiden framover. Det er viktig å huske at SFT er et hypotetisk mål som ikke viser hvor mange barn kvinner faktisk vil føde.

SFT regnes ut ved at man finner andelen av alle fødte barn hvert alderskull av kvinner har født i året som har gått. Altså hvor stor andel av barna som ble født av 20-åringer, 30-åringer, 40-åringer og så videre – for alle alderskull mellom 15 og 49 år. Deretter summerer man andelene, og regner ut gjennomsnittet.

Resultatet blir SFT, som i 2019 var 1,53 barn per kvinne. Tallet varierer fra år til år, ettersom andelen fødte barn blant alderskullene endrer seg.

Kohortfruktbarhet – fasiten

Mens SFT er et hypotetisk mål på kvinners fødemønster, viser kohortfruktbarheten hvor mange barn kvinner faktisk har fått bakover i tid.

Kohortfruktbarheten beregner gjennomsnittlig antall barn kvinner i ulike årskull fikk i løpet av sin fruktbare alder (15-45 år). Dette tallet kan dermed først beregnes etter at kvinnene i de ulike årskullene er blitt eldre enn hva som anses som fruktbar alder.

For eksempel kunne vi i 2019 beregne kohortfruktbarheten for kvinner født i 1974. Den viste at disse kvinnen i gjennomsnitt fikk 1,96 barn.

Figur 2

Figur 2. Kvinner i utvalgte fødselskohorter, etter antall fødte barn ved fylte 45 år

Årsaker til at tallene spriker

Kohortfruktbarheten varierer mindre over tid enn samlet fruktbarhetstall. Det er fordi valget om å få barn kan utsettes eller framskyndes over livsløpet uten at det har store konsekvenser for det endelige barnetallet. Disse kan uansett ikke beregnes før kvinnene er ferdige med sin fruktbare alder.

Samlet fruktbarhetstall har derimot falt mye de siste årene, blant annet fordi flere velger å få færre barn. At mange velger å få barn i høyere alder er imidlertid hovedårsaken til at SFT har falt. Når de yngre aldersgruppene får en langt mindre andel av alle fødte barn, påvirkes dette gjennomsnittet som utgjør beregningen av SFT.

SSBs forskere tror at SFT kan komme til å gå noe opp igjen etter hvert som de som har utsatt å få barn begynner å stifte familie. Det er imidlertid viktig å understreke at vi ikke kan vite dette sikkert.

Fortsatt befolkningsvekst

Den kommende eldrebølgen har den siste tiden vært en kilde til bekymring i Norge. Noe av bakgrunnen for dette er nettopp de fallende fruktbarhetstallene. Når dagens unge får færre barn enn sine besteforeldre, vil aldersfordelingen i befolkningen endre seg. Vi blir flere gamle enn unge, som kan by på utfordringer i fremtiden.

Det er imidlertid ikke slik at befolkningen krymper. Høyere innvandring enn utvandring har blant annet vært en viktig forklaring på befolkningsveksten i Norge. Vi lever også lenger enn før, slik at vi blir flere i de eldste aldersgruppene, samtidig som det fremdeles fødes flere enn det dør hvert år. Dermed har vi fortsatt befolkningsvekst. Ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger fra 2018 kommer vi til å være omtrent 6 millioner mennesker i Norge i 2040.

Oversikt: Her finner du tallene

I statistikken Fødte finnes det svært mye detaljer om barnefødsler og foreldre. I tillegg til samlet fruktbarhetstall finner du blant annet fødte etter kjønn, enkelt- eller flerfødsler, fødsler etter måned og paritet – altså hvilket nummer i en eventuell søskenflokk barna blir født.

SSB har også mye informasjon om foreldrene, som mors alder, foreldrenes gjennomsnittlige fødealder, samlivsstatus og innvandringskategori. Alle disse tallene finner du i Statistikkbanken.

Statistikken omfatter også forventet levealder. Her kan du gå inn og velge hvilket år du er født, og se hvor gammel SSB beregner at du kommer til å bli. Husk at dette er gjennomsnittlige beregninger – og ikke en fasit!

Faktaside

Kontakt