Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Oppdatert: 21. desember 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger, målt i faste kroner
Endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger, målt i faste kroner
2020 - 2021
0,5
%
Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median
Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsentvis endring2
20212020 - 20212016 - 2021
Alle husholdninger566 3000,51,6
Aleneboende under 45 år342 6000,97,0
Aleneboende 45-64 år368 5000,12,4
Aleneboende 65 år og eldre296 300-0,42,2
Par uten barn, eldste person under 45 år706 2000,87,4
Par uten barn, eldste person 45-64 år877 1000,85,5
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre635 600-0,21,9
Par med barn, yngste barn 0-6 år879 9001,15,6
Par med barn, yngste barn 7-17 år1 013 5000,74,6
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre1 134 7001,05,1
Enslig mor/far med barn 0-17 år464 5000,93,2
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre623 2000,84,4
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt
    Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt1 2 3
    2021
    Alle hushaldAleinebuande under 30 årAleinebuande 30-44 årAleinebuande 45-66 årAleinebuande 67 år og eldrePar utan barn, eldste person under 30 årPar utan barn, eldste person 30-44 årPar utan barn, eldste person 45-66 årPar utan barn, eldste person 67 år og eldrePar med barn 0-5 årPar med barn 6-17 årPar med barn 18 år og eldreEinsleg mor/far med barn 0-5 årEinsleg mor/far med barn 6-17 årEinsleg mor/far med barn 18 år og eldreFleirfamiliehushald
    Yrkesinntekter (kr)620 300349 500428 900382 60027 900769 700969 4001 025 200157 400999 8001 328 9001 313 400279 800503 900617 600817 400
    Lønnsinntekter (kr)583 900339 700410 100360 70022 700749 900933 300961 700134 800947 3001 244 2001 230 000267 900480 800584 200762 600
    Netto næringsinntekter (kr)36 4009 80018 70021 9005 30019 80036 10063 50022 70052 50084 70083 40011 90023 20033 40054 700
    Kapitalinntekter (kr)90 50016 10034 30055 90037 90020 50052 900199 400126 80094 700163 800208 40019 50049 10059 60079 100
    Renteinntekter (kr)3 4001 6001 3002 0003 3004 2003 7004 6007 2003 2003 1005 6001 1001 7003 2003 800
    Aksjeutbytte (kr)60 20010 00018 40037 70017 3006 90024 600146 10076 50059 400120 900154 20012 90033 60035 40047 500
    Realisasjonsvinster (kr)26 3005 00015 80016 50016 3009 60029 20045 10040 50034 50037 40047 5004 70013 50020 20024 700
    Realisasjonstap (kr)6 0002 0005 4004 1002 2003 20011 1007 8006 20010 8008 40012 0001 3003 1004 3006 400
    Andre kapitalinntekter (kr)6 6001 4004 1003 7003 2003 1006 60011 4008 9008 40010 60013 2002 2003 4005 1009 500
    Overføringar (kr)248 10050 90081 100158 700353 20062 80090 500262 800667 100222 500148 100288 100233 800161 900246 600358 800
    Skattepliktige overføringar (kr)231 30040 60073 000152 400350 80045 20082 000259 500663 600174 100111 900277 500145 500102 100232 200327 900
    Ytelser frå folketrygda (kr)4 151 70024 50044 000105 600271 50019 90038 100153 700495 00024 30056 000180 70077 50062 200165 900221 900
    Alderspensjonar (kr)97 1000010 800267 8000039 900469 2003002 80070 6001001 00062 100121 900
    Uføretrygd (kr)40 10013 60030 70080 2003 1008 40022 00093 50023 30010 40032 40083 20016 20033 40077 30070 900
    Arbeidsavklaringspengar (kr)13 00010 90013 20012 60020011 40016 10019 7002 20012 60020 20026 60019 00018 60023 00024 900
    Tenestepensjonar (kr)33 80020070014 30074 80020080036 600140 5001 4007 10033 5001 1005 30025 00036 300
    Avtalefesta pensjon (kr)5 800005 7003 0000019 70020 90004008 60001003 1005 500
    Avtalefesta pensjon offentlig sektor (kr)5 3 500004 1001 0000013 10012 30002005 10001001 8003 400
    Avtalefesta pensjon privat sektor (kr)2 300001 6002 000006 6008 70002003 50001001 3002 100
    Dagpengar ved arbeidsløyse (kr)10 2007 50013 4008 70020010 20018 80013 0001 70017 70014 00016 70012 5009 10012 90020 000
    Sjukepengar (kr)6 18 8006 50012 50016 50050012 90021 00034 7004 40034 50031 50035 70021 70022 30023 30029 700
    Andre skattepliktige overføringar (kr)7 10 5001 8001 9001 2008001 7002 3001 1001 00095 4002 1001 40032 6002 9001 60013 400
    Skattefrie overføringar (kr)16 70010 3008 1006 4002 40017 6008 4003 3003 50048 50036 20010 60088 30059 80014 40030 900
    Barnetrygd (kr)6 8001001 1005000100500200028 90023 0001 10031 60025 6001 60010 400
    Bostøtte (kr)1 0001 4001 4001 3006006005002001001 1007003009 9004 3001 0001 100
    Studiestipend (kr)2 2003 5004000013 8004 40010003 9004 2004 1004 1004 0003 1007 200
    Sosialhjelp (kr)2 4003 9003 9003 1003001 7001 6008001003 1002 2001 40016 1007 5003 8003 800
    Grunn- og hjelpestønad (kr)1 2004005007007005004007009001 5003 3001 7001 9003 4001 5002 300
    Kontantstøtte (kr)50002000000004 900003 900001 100
    Andre skattefrie overføringer (kr)8 2 5009006008008001 0009001 4002 4005 0002 8002 10020 80015 0003 4005 000
    Samla inntekt (kr)958 900416 500544 300597 200419 000853 0001 112 8001 487 300951 3001 317 0001 640 8001 809 900533 100715 000923 7001 255 300
    Utlikna skatt og negative overføringar (kr)253 80099 300145 300166 70079 300204 100301 800443 200206 000352 400480 100507 800102 000170 600229 300305 500
    Utlikna skatt (kr)248 60097 100141 100162 30079 100199 100294 500434 900205 000343 700469 700497 80098 500165 300223 600298 600
    Negative overføringar (kr)9 5 2002 2004 2004 3002004 9007 3008 3001 1008 80010 40010 0003 5005 4005 7006 900
    Inntekt etter skatt (kr)705 100317 200399 000430 500339 700649 000811 0001 044 100745 300964 6001 160 7001 302 100431 100544 300694 400949 800
    Talet på hushald2 499 398174 265224 672332 129299 04351 43671 360215 260269 458220 484263 152117 56722 71785 11664 42988 310
    1Aleinebuande barn under 18 år er utelatne.
    2Par omfattar ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar.
    3Studentar er utelatne.
    4Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
    5Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
    6Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
    7Andre skattepliktige overføringar omfattar mellom anna foreldrepengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
    8Andre skattefrie overføringar omfattar mellom anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
    9Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
    Standardtegn i tabeller
  • Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)
    Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1
    Hele befolkningenHele befolkningen eksklusive personer i studenthusholdninger
    GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102 S80/S203 GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102 S80/S203
    19980,2380,0032,73,40,2330,0032,63,2
    19990,2420,0042,73,40,2360,0042,63,3
    20000,2620,0042,73,70,2570,0042,63,6
    20010,2290,0022,63,20,2230,0022,53,1
    20020,2640,0042,73,80,2580,0042,63,6
    20030,2740,0032,83,90,2670,0032,73,7
    20040,283..2,74,10,276..2,63,8
    20050,327..2,84,80,319..2,74,5
    20060,243..2,83,50,235..2,63,3
    20070,252..2,83,70,244..2,73,5
    20080,248..2,83,60,240..2,73,4
    20090,241..2,83,50,231..2,63,3
    20100,245..2,83,60,236..2,63,3
    20110,247..2,83,60,237..2,73,4
    20120,249..2,93,70,239..2,73,4
    20130,250..2,93,70,241..2,73,4
    20140,256..2,93,80,247..2,83,5
    20150,271..3,04,00,263..2,83,8
    20160,261..3,03,90,252..2,83,6
    20170,261..3,03,90,252..2,83,6
    20180,260..3,03,90,251..2,83,6
    20190,259..3,03,90,250..2,83,6
    20200,262..3,03,90,252..2,83,6
    20210,289..3,04,30,279..2,84,0
    1Negative beløp er satt lik 0.
    2Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
    3Forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
    Standardtegn i tabeller
  • Formuesrekneskap for hushald
    Formuesrekneskap for hushald1 2
    20212020 - 2021
    Gjennomsnitt for de med beløp (kr)Husholdninger med beløp (prosent)Sum (mill. kr)Prosentvis endring (millionar kroner)
    Beregnet realkapital4 179 40084,98 865 49511,4
    Beregnet markedsverdi primærbolig4 277 20069,47 416 40512,1
    Beregnet markedsverdi sekundærbolig3 281 7009,9810 7217,8
    Bruttofinanskapital1 767 00098,84 364 93412,9
    Bankinnskudd596 30098,81 472 5806,4
    Aksjer og andre verdipapir3 554 90022,72 020 62312,7
    Aksjesparekonto3 524 20026,1342 25537,5
    Andeler i verdipapirfond252 10029,5185 81023,8
    Skattepliktig formue i utlandet ekskl. fast eiendom465 3005,867 46218,8
    Beregnet bruttoformue5 351 40098,913 230 42911,9
    Gjeld1 913 40085,74 096 5944,9
    Studiegjeld273 40026,2179 1968,2
    Beregnet nettoformue3 684 30099,29 133 83415,3
    Positiv nettoformue4 531 40083,09 403 26414,5
    Negativ nettoformue-667 00016,2-269 430-6,4
    Formuesskatt40 40017,717 8666,7
    1Studentar er utelatne.
    2Alle formuespostar tek utgangspunkt i verdiane før eventuelle skattemessige verdsetjingsrabattar.
    3Frå og med 2017 kan ein i ein aksjesparekonto eige børsnoterte aksjar og aksjefondsdelar.
    Tall for beregnet realkapital og brutto- og nettoformue ble rettet 22. desember 2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald
    Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald1
    2021
    Del av berekna nettoformue (prosent)Gjennomsnitt (kr)Lågaste verdi i desil (kr)
    I alt100,03 654 400..
    Desil 1-2,8-1 031 400..
    Desil 2-0,1-43 900-187 800
    Desil 30,5165 80023 400
    Desil 42,0734 500394 300
    Desil 54,01 461 6001 090 700
    Desil 66,22 248 8001 841 800
    Desil 78,63 154 3002 674 000
    Desil 811,84 320 3003 675 000
    Desil 916,96 193 1005 063 100
    Desil 1052,919 340 9007 715 100
    Høgaste 5 prosent40,429 536 10011 133 000
    Høgaste 1 prosent23,485 516 50026 075 500
    Høgaste 0,1 prosent12,0437 343 300131 321 100
    1Studenthushald er utelatne
    Tall for beregnet realkapital og brutto- og nettoformue ble rettet 22. desember 2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
    Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
    20202021
    Talet på personar med beløpMillionar kronerTalet på personar med beløpMillionar kroner
    YRKESINNTEKTER3 163 3701 460 959,83 209 5691 561 362,6
    Lønnsinntekter3 057 3421 378 913,03 099 3371 470 158,4
    Netto næringsinntekter310 72782 046,7318 29891 204,2
    KAPITALINNTEKTER4 211 434115 998,73 878 478228 461,2
    Renteinntekter4 193 62713 742,63 698 4008 725,5
    Aksjeutbytte466 40666 764,2617 077151 660,7
    Realisasjonsvinster444 28636 916,6468 00766 632,9
    Realisasjonstap218 45616 006,7247 58815 255,2
    Andre kapitalinntekter1 569 83614 582,01 681 13416 697,4
    OVERFØRINGAR3 391 964608 124,53 450 347631 297,6
    SKATTEPLIKTIGE OVERFØRINGAR2 640 901561 334,22 714 198584 479,1
    Ytelser frå folketrygda1 1 443 214361 992,01 474 791384 265,9
    Alderspensjonar930 414231 608,9948 609246 335,4
    Uføretrygd368 18996 954,6371 265101 455,3
    Arbeidsavklaringspengar165 61229 649,8177 12132 687,6
    Tenestepensjonar mv912 65380 517,1930 91685 324,9
    Avtalefesta pensjon131 92813 287,6141 69614 499,1
    Avtalefesta pensjon offentlig sektor2 37 8678 261,138 3788 836,8
    Avtalefesta pensjon privat sektor94 0785 026,5103 3355 662,3
    Dagpengar ved arbeidsløyse495 24032 431,7426 54725 851,5
    Sjukepengar3 824 15246 739,8957 38447 098,3
    Andre skattepliktige overføringar4 220 92824 936,4220 41126 233,3
    SKATTEFRIE OVERFØRINGAR1 546 10146 790,31 542 45546 818,5
    Barnetrygd693 10316 035,7693 23617 134,2
    Bostøtte124 6913 308,3117 5962 735,8
    Studiestipend408 2359 078,8412 1679 282,0
    Sosialhjelp122 0376 728,8117 2436 602,7
    Grunn-og hjelpestønad169 2753 171,4170 9323 178,2
    Kontantstøtte38 1391 450,436 2251 341,2
    Andre skattefrie overføringar5 280 7357 016,8270 7946 544,4
    SAMLA INNTEKT4 479 3192 185 083,04 513 6272 421 121,5
    Utlikna skatt og negative overføringar3 910 547561 625,43 991 720637 133,2
    Utlikna skatt3 875 256549 036,93 952 800624 030,2
    Negative overføringar6 1 271 17212 588,41 299 78413 103,0
    INNTEKT ETTER SKATT4 479 7061 623 457,64 514 4931 783 988,3
    TALET PÅ PERSONAR5 391 369..5 425 270..
    1Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
    2Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
    3Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
    4Andre skattepliktige overføringar omfattar blant anna foreldrepengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
    5Andre skattefrie overføringar omfattar blant anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
    6Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir tall for husholdningenes inntekter og formue. I inntektene inngår de fleste kontante inntekter, både skattepliktige og skattefrie (for oversikt over inntekter som ikke inngår i statistikken, se avsnittet om inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken under Definisjoner). Statistikken viser generell utvikling i inntekts- og formuesnivå og fordelingen av inntekt og formue blant ulike husholdningstyper og andre grupper.

Begrepene som er gitt her, er forklart i henhold til den betydning de har i denne statistikken. Disse forklaringene kan avvike fra den allmenne definisjonen av begrepene.

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er definert som primært yrkestilknyttet eller trygdemottaker, men mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter inntektsåret 2006.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. For Aksjesparekonto (ASK) registreres gevinster (f.o.m inntektsåret 2017) og utbytte (f.o.m inntekståret 2019) først som inntekt det året de tas ut av ASK.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og foreldrepenger. Før inntektsåret 2006 inngikk syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter stønader som f.eks. barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, registrerte barnebidrag og kontantstøtte. Barnebidrag betalt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt til stat og kommune og negative overføringer i løpet av kalenderåret. Negative overføringer er for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig ordning.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved inntektsårets utgang. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Bolig man eier som ikke er primærbolig. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Hytter og fritidsboliger regnes ikke som sekundærbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.

Før 2008 ble det gitt en rekke rabatter vedrørende verdsettingen av børsnoterte aksjer og ikke-noterte aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis mv. I formuesstatistikken er disse verdiene satt lik gjeldende skattemessig verdi.

Mellom 2008 og 2016 ble det ikke gitt aksjerabatter. Ligningsverdier vil dermed være tilnærmet lik markedsverdier.

F.o.m inntektsåret 2017 er det på nytt innført aksjerabatter i beskatningen av slik finansformue. Verdiene i formuesstatistikken blir imidlertid oppjustert til antatt markedsverdier eller omsetningsverdier.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld
Omfatter gjeld til fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Det er fra 2017 oppgitt markedsverdi av gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 var det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og markedsverdi av gjeld.

F.o.m inntektsåret 2017 ble det innført en forholdsmessig reduksjon i sum gjeld som trekkes fra i beregning av formuesskatt, der reduksjonen avhenger av hvilke formuesobjekter en eier.

I inntekts- og formuesstatistikken er det imidlertid sum gjeld før eventuell gjeldsreduksjon som inngår i formuesdefinisjonen.

Usikret gjeld er gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker. Usikret gjeld inneholder gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo. Dersom et lån har en medlåntaker, er hele gjelden ført på hovedlåntaker og ingenting på medlåntaker. Tall for usikret gjeld er først tilgjengelig fra og med inntektsåret 2019. Størrelsen på den usikrede gjelden er beregnet etter et situasjonsuttrekk fra Gjeldsregisteret AS per 31.12 i inntektsåret.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld. Merk at pensjonsformue per i dag ikke inngår i formuesdefinisjonen.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten.

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dividere husholdningsinntekten på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Forbruksenheter beregnet etter OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Lavinntektsgrensene beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs eller OECDs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

Person med lavinntekt

Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen.

Gini-koeffisienten

Gini-koeffisienten måler inntektsulikhet innenfor et land eller en befolkning og viser hvordan den totale inntekten etter skatt per forbruksenhet er fordelt i befolkningen. Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i befolkningen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet.

Ulikhetsmålet S80/S20

Dette målet viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten etter skatt per forbruksenhet til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten etter skatt til de 20 prosent som har lavest inntekt. Forholdstallet gir et tall på hvor mye høyere gjennomsnittsinntekt de 20 prosent rikeste i befolkningen har i forhold til de 20 prosent fattigste.

Ulikhetsmålet P90/P10

Ulikhetsmålet P90/P10 gir forholdstallet mellom inntekt etter skatt per forbruksenhet til personer som har litt høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, og personer som har litt lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Det vil si personer som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personer som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) i inntektsfordelingen. I motsetning til S80/S20, blir P90/P10 i mindre grad påvirket av observasjoner med svært høye eller lave beløp, ettersom målet utelukker inntekten til de 10 prosentene i befolkningen med henholdsvis høyest og lavest inntekt.

Yrkestilknyttet

I inntekts- og formuesstatistikken regnes en person som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt.

Enslige forsørgere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som etterlattpensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

Personer som er enten minstepensjonist med alderspensjon, uføretrygdet med minsteytelse eller mottar minste gjenlevendepensjon (også omtalt som etterlattepensjon).

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Minstepensjonister med alderspensjon

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

For årskullene født før 1954 er minstepensjonister med alderspensjon definert som mottakere av alderspensjon fra folketrygden som mottar særtillegg og/eller pensjon lik minste pensjonsnivå.

For årskullene født 1954-1962 videreføres definisjonen med at en alderspensjonist er minstepensjonist når pensjonen er lavere enn et minstenivå.

For ytterligere detaljer om definisjonen, se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/relatert-informasjon/om-statistikken-alderspensjon/4.begreper-kjennemerker-og-grupperinger_kap

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har færre alderspensjonister med minstepensjon i statistikken enn det NAV har på grunn av at vi bare teller bosatte ved utgangen av året.

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottok pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Uføretrygdede med minsteytelse

Personer som mottar uføretrygd med minsteytelse.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV per desember i inntektsåret. Til og med inntektsåret 2009 var tilsvarende definisjon «langtidssyke», og disse ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Personer med nedsatt arbeidsevne som ikke mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, men som ikke mottok AAP i desember i inntektsåret.

Langtidsledige

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er eneste person i en husholdning.

Innvandrerhusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Innvandrer

Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av fluktgrunner.

Flyktningehusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker en gang har kommet til Norge av fluktgrunner eller er familieinnvandret til en flyktning.

Alder

Fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

Beskrives gjennom graden av yrkestilknytning og mottak av ulike overføringer (se forklaring ovenfor).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte

  • Ikke-yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikke-yrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene og inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, med formål å måle inntekter husholdningene har tilgjengelig til konsum, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011).

  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010, UNECE 2017).

  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).

  • Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet er ikke med.

  • Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.

  • Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken.

En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Navn: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Emne: Inntekt og forbruk

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Årlig. Statistikken blir frigitt i 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i OECD sin Income Distribution Database.

Rådatafiler med inntektsdata som har gått igjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Formålet med statistikken er å gi tall for de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Dette gir grunnlaget for informasjon om helt sentrale forhold ved levekårs- og velferdsutviklingen i samfunnet, som bla.:

  • hvilke typer inntekter husholdningene har og størrelsen på disse
  • husholdningenes formue og gjeld – størrelser og hva de består i
  • hvordan inntekt og formue er fordelt mellom husholdningene.

Dette gir mulighet til å måle økonomisk ulikhet, beregne omfanget av lavinntekt, gjeldsbelastning, yrkestilknytning og andre forhold og å se hvordan dette varierer mellom ulike husholdningstyper, befolkningsgrupper, regioner mm.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk da også data fra skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk med husholdning som statistisk enhet.

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helsedirektoratet, NAV, regionale og lokale myndigheter og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen «LOTTE», som benyttes av Statistisk sentralbyrå og brukes til skattesimuleringer og skatteforskning, blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

I tillegg er allmennheten og presse hyppige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Statistikken er gratis og tilgjengelig for alle ved at den legges ut på SSBs nettsider (www.ssb.no/ifhus). Ingen eksterne brukere har tilgang til denne statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er blant de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Statistikkloven (21. juni 2019) § 10

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet og som også tilhørte en privathusholdning per 31.12. i inntektsåret. Det innebærer at personer som er registrert fast bosatt på institusjon ikke er inkludert. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet også utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk (grunnlaget for husholdningsenhetene)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004.

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avnittet om Datakilder og utvalg.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Ikke relevant

Bruk og lagring av innsamlede data fra oppgavegiverne skjer i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser for å sikre at konfidensiell informasjon ikke kommer på avveie.

Dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er syke- og foreldrepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien. Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

Før 2008 var det ligningsverdier som ligger til grunn for verdifastsettelsen av finanskapital.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians: Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet: Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Ikke relevant

Kontakt