For å kunne oppfylle Norges rapporteringsforpliktelser etter artikkel 11.1 a i Europarådets konvensjon om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen), er det behov for statistikk av høy kvalitet som sikrer sammenlignbarhet over tid. Norge er anbefalt å styrke innsatsen for å sikre innsamling av data som fordeler på kjønn, alder, voldstype og relasjon mellom den utsatte og gjerningspersonen. Tilsvarende behov knytter seg også til FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) og Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen).

Dette notatet inneholder en beskrivelse av hva som er etterspurt av statistikk i de nevnte konvensjonene, og hva SSB har av registerbasert data og statistikk som kan dekke statistikkbehovene. I den forbindelse beskrives først hvordan SSBs kriminalstatistikker er bygd opp: Alle lovbrudd er fordelt i ni lovbruddsgrupper, og videre i ca. 150 underliggende lovbruddstyper. Disse består igjen av lovbruddskoder med en forklarende korttekst, som inneholder spesifiseringer av straffbare handlinger. De kan brukes til å lage andre lovbruddskategorier enn det som inngår i de faste statistikkene.

Istanbulkonvensjonen fastsetter en rekke straffbare handlinger som landene bør rapportere statistikk om. Disse er; psykisk vold (art. 33), forfølgelse (stalking) (art. 34), fysisk vold (art. 35), seksuell vold inkludert voldtekt (art. 36), tvangsekteskap (art. 37), kjønnslemlestelse (FGM) (art. 38), tvungen abort eller tvungen sterilisering (art. 39) og seksuell trakassering (art. 40). Tilsvarende gjelder for Lanzarotekonvensjonen, der en rekke handlinger knyttet til seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn skal kriminaliseres. Disse er; seksuelt misbruk (art. 18), straffbare handlinger som dreier seg om barneprostitusjon (art. 19), straffbare handlinger som dreier seg om barnepornografi (art. 20), straffbare handlinger som gjelder et barns deltakelse i pornografisk opptreden (art. 21), korrumpering av barn (art. 22) og bearbeiding av barn for seksuelle formål (art. 23).

Barnekonvensjonen pålegger statene å beskytte barn mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk (artikkel 19). Barn skal beskyttes mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (artikkel 34), og det skal forbys salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi (artikkel 1-2).

Kunnskapskartleggingen viser blant annet at SSB:

  • Har data og statistikk om mange av lovbruddshandlingene som spesifiseres i konvensjonene, men det er ofte ikke et én-til-én forhold mellom lovbrudd i disse konvensjonene og lovbruddstyper i SSBs kriminalstatistikker.
  • Har statistikk med tidsserier som viser ofre for ulike lovbruddstyper etter kjønn, og som dermed viser typer av vold der kvinner ifølge anmeldelsene er overrepresentert som ofre.
  • Har statistikk i tidsserier om blant annet kjønn og alder for henholdsvis offer og gjerningsperson, samt en del informasjon om bosted/gjerningssted (i hovedsak fylkesnivå).
  • Ikke har registerbasert statistikk som angir type relasjon mellom offer og gjerningsperson. SSB har statistikk om enkelte typer lovbrudd begått i nære relasjoner, blant annet Mishandling i nære relasjoner. Denne dekker imidlertid ikke partnere som ikke har bodd sammen, og er ikke dekkende for alle handlinger som beskrives som vold i nære relasjoner i konvensjonen. SSB har imidlertid annen informasjon i datagrunnlagene som potensielt kan brukes til å lage mer dekkende statistikk om vold og overgrep i nære relasjoner, med mer opplysninger om relasjonen mellom offer og gjerningsperson.
  • Har sett og beskrevet at det foreligger diverse mangler og kunnskapshull, og at det finnes informasjon i datagrunnlag/register som potensielt kan dekke noen av disse.

Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.