Utdanning spiller en sentral rolle i overgangen til arbeidslivet. Analyser viser at sysselsettingsandelen øker med utdanningsnivå, noe som innebærer at personer med høyere utdanning i større grad er i arbeid (ec.europa.eu). En velfungerende overgang fra utdanning til arbeid er viktig for å redusere risikoen for at unge blir stående utenfor både utdanning og arbeid. Sysselsettingsandelen regnes i prosent av hele befolkningen i samme aldersgruppe. blant Nyutdannede defineres her som personer som har fullført videregående, høyere yrkesfaglig utdanning eller universitets- og høgskoleutdanning i løpet av de siste ett til tre årene, og som ikke lenger er i utdanning. er en sentral indikator for å belyse hvordan denne gruppen etablerer seg i arbeidsmarkedet etter endt utdanning.
Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var 88,6 prosent av nyutdannede i alderen 20–34 år sysselsatt i 2025, en nedgang på 1,3 prosentpoeng fra 2024. Nyutdannede er her definert som personer med fullført videregående, høyere yrkesfaglig utdanning eller universitets- og høgskoleutdanning i løpet av de siste ett til tre årene, og som ikke lenger er i utdanning. Se også statistikkbanktabell som er utvidet til å omfatte nyutdannede.
Nederland med høyest sysselsetting
For å sette de norske tallene i en internasjonal sammenheng sammenlignes Norge med andre nordiske land samt Østerrike og Nederland. Landene gir et naturlig sammenlikningsgrunnlag med relativt høyt utdanningsnivå i befolkningen og høy sysselsetting i arbeidsmarkedene.
I perioden 2021–2025 var sysselsettingsandelen blant nyutdannede på et høyt nivå i alle landene som inngår i sammenlikningen. Samtidig varierer utviklingen mellom landene fra år til år. De største år‑til‑år‑endringene finner vi i perioden 2023–2024, der flere land hadde endringer på 2 prosentpoeng eller mer. Fra 2023 til 2024 hadde Østerrike og Sverige en nedgang på henholdsvis 2,5 og 2,1 prosentpoeng, mens Norge i samme periode hadde en oppgang på 2,7. I overgangen fra 2024 til 2025 viser tallene en tydelig nedgang i sysselsettingsandelen i Finland på 3 prosentpoeng, mens endringene i de øvrige landene var mer moderate.
Nivåforskjellene mellom landene varierer noe gjennom perioden. Nederland har gjennom hele perioden hatt den høyeste sysselsettingsandelen blant nyutdannede, mens nivåene i Finland og Danmark oftest har vært lavere enn i de øvrige landene. Spredningen mellom landene med høyest og lavest sysselsettingsandel blant nyutdannede var størst i 2021 og 2025, med omtrent 11 prosentpoeng. I årene 2022–2024 var nivåspredningen lavere og relativt stabil, på omtrent 9 prosentpoeng.
Tallene for Norge viser ingen tydelige endringer i nyutdannedes tilknytning til arbeidsmarkedet i perioden 2021–2025.
– Nyutdannede er i stor grad i jobb, og vi ser ikke tegn til økende arbeidsledighet eller lavere sysselsetting, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Flere med høy utdanning ser etter ny jobb
Hittil har vi sett på nyutdannede som har fullført videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning eller universitets- og høgskoleutdanning. I det følgende avgrenser vi til nyutdannede med bachelor-, master og doktorgrad.
I denne gruppen ser vi en økning i andelen av sysselsatte som oppgir at de ser etter en annen jobb. Etter en oppgang fra 2022 til 2023 og en nedgang året etter, stiger andelen igjen markant fra 2024 til 2025. Til tross for variasjon mellom årene er utviklingen samlet sett oppadgående. Samtidig ser vi ingen økning i andelen delvis arbeidsledige. Med delvis arbeidsledig menes personer som jobber deltid, og som både er tilgjengelige for å jobbe mer og har forsøkt å få mer arbeidstid.
– Tallene tyder på at økningen ikke først og fremst handler om at de sysselsatte nyutdannede ønsker økt arbeidstid. Det kan heller være andre sider ved jobben som gjør at de ser etter noe nytt, sier Tonje Køber.
I det følgende ser vi nærmere på i hvilken grad nyutdannede med bachelor-, master- og doktorgrad arbeider i yrker som krever universitets- og høgskoleutdanning, og betegnes her som Akademiske yrker mv. omfatter akademiske yrker, høyskoleyrker og lederyrker. Eksempler: lege, advokat, ingeniør, økonom, sykepleier, lærer, IT-programmerer, butikksjef.. Mens sysselsettingsandelen viser hvor mange som er i arbeid, sier denne fordelingen noe om hva slags jobber nyutdannede har. Dette gir ikke et fullstendig mål på om jobbene er relevante, men kan gi en indikasjon på i hvilken grad de samsvarer med utdanningsnivået.
Tallene viser en samlet nedgang i andelen nyutdannede med universitets- og høgskoleutdanning som arbeider i akademiske yrker mv. i perioden 2021–2025, til tross for variasjoner mellom årene. Når vi ser denne utviklingen i sammenheng med økningen i andelen som oppgir at de ser etter en annen jobb, kan det tyde på at flere nyutdannede arbeider i yrker som i mindre grad samsvarer med utdanningsnivået deres. Se også analyser av hvordan overgangen til relevante jobber varierer etter utdanningsfelt (Villund, 2026).
Samlet sett viser tallene høy sysselsetting og stabile nivåer i Arbeidsstyrkestatus er inndeling av personer i befolkningen i sysselsatte, arbeidsledige og utenfor arbeidsstyrken. blant nyutdannede. Det er verken flere arbeidsledige, flere delvis arbeidsledige, og sysselsettingen holder seg på et nokså høyt nivå. Samtidig ser vi en nedgang i andelen nyutdannede med stillinger i akademiske yrker mv., og en økning i andelen som oppgir at de ser etter en annen jobb. Nyutdannede er i stor grad i arbeid, men ikke nødvendigvis i stillinger som samsvarer med utdanningsnivået.
Tallene i artikkelen er basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og er en utvalgsundersøkelse. Definisjonen av nyutdannede er i tråd med Eurostat sin definisjon (ec.europa.eu). Akademiske yrker mv. er yrker som normalt krever universitets- og høgskoleutdanning. Øvrige yrker omfatter stillinger som i mindre grad stiller krav om universitets- og høgskoleutdanning. Det er viktig å påpeke at øvrige yrker er en sammensatt gruppe som omfatter en rekke forskjellige yrker med varierende kompetansekrav, blant annet butikkmedarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere og håndverkere. Inndelingen i akademiske yrker mv. og øvrige yrker tar utgangspunkt i kompetansenivå i yrket, og ikke faglig retning. Se Standard for yrkesklassifisering for en fullstendig oversikt over yrkeskoder. Tilhørende tabell er utvidet til å inkludere nyutdannede personer i tillegg til personer under utdanning, publisert i Statistisk sentralbyrås statistikkbank: –14090: Personer, etter arbeidsstyrkestatus, kjønn, alder og utdanningsstatus
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.