Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn legges frem for andre gang, med resultater fra kulturbruksundersøkelsen 2023. Kulturbruk blant Innvandrere: personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre: personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet. Til sammen utgjør disse to gruppene personer med innvandrerbakgrunn. ble sist undersøkt som en del av kulturbruksundersøkelsen i 2021. Den gangen viste undersøkelsen nokså lave tall for kulturdeltakelse i en periode hvor kulturlivet var preget av restriksjoner og nedstenging som en følge av pandemien.

– Deltakelsen i kulturlivet blant personer med innvandrerbakgrunn har økt betydelig siden 2021. Det var spesielt barn og unge mellom 9 og 15 år som deltok mest på ulike kulturaktiviteter det siste året, og som i størst grad leste papirbøker og e-bøker på fritiden, sier statistikkansvarlig Fam Vivian Bekkengen i Statistisk sentralbyrå.

Figur 1. Andel personer med innvandrerbakgrunn som har lest en eller flere papirbøker og/eller e-bøker i løpet av de siste 12 månedene, etter alder og kjønn. 2023.

Barn og unge er ivrigst på å lese bøker

I likhet med Tallene for hele befolkningen er hentet fra Norsk Kulturbarometer og er basert på hovedutvalget i kulturbruksundersøkelsen. Dette inkluderer også personer med innvandrerbakgrunn. er det barn og unge med innvandrerbakgrunn som leser mest bøker på fritiden. 

– De som er aller ivrigst på å lese bøker i befolkningen er jenter med innvandrerbakgrunn. Ni av ti jenter i alderen 9 til 15 år leste en eller flere papirbøker i 2023, og de leste i snitt 18 bøker i året, sier Bekkengen.

Sammenlignet med hele befolkningen var det også vanligere at personer med innvandrerbakgrunn leste E-bøker er elektroniske bøker som leses på skjerm., med tre av ti som har lest en e-bok i løpet av det siste året. Blant befolkningen som helhet var det to av ti som hadde lest en e-bok i løpet av de siste 12 månedene.

– Selv om papirbok fortsatt er den mest leste bokformen, er det også en del barn og unge som leser e-bøker. En av tre barn med innvandrerbakgrunn i alderen 9 til 15 år leste en eller flere e-bøker i 2023, som er betydelig høyere enn samme aldersgruppe i befolkningen som helhet, forklarer Bekkengen.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn er mest på biblioteket

Personer med innvandrerbakgrunn, og spesielt barn og unge, er også de som bruker biblioteket mest. 85 prosent av barn og unge med innvandrerbakgrunn i alderen 9 til 15 år hadde lånt en eller flere bøker fra folkebiblioteket det siste året i 2023.

– Etterfulgt av kino var folkebibliotek det mest besøkte kulturtilbudet blant 9 til 15-åringer med innvandrerbakgrunn. Det var jentene i denne aldersgruppen som både leste mest bøker og besøkte folkebiblioteket mest i 2023, sier Bekkengen.

Figur 2. Andel av hele befolkningen og personer med innvandrerbakgrunn i alderen 9 til 15 år som har vært på ulike kulturtilbud de siste 12 månedene. 2023

Blant bibliotekbesøkende var det flest som lånte eller leverte bøker sist de var på biblioteket. Samtidig brukte innvandrerbefolkningen biblioteket i større grad enn befolkningen som helhet til å lese bøker og aviser, låne PC-utstyr, være sosiale og til å slappe av. 

– De eldste aldersgruppene var dessuten oftere på biblioteket for å bruke internett enn de yngre aldersgruppene. Blant innvandrerbefolkningen var det også en økning i digitale bibliotekbesøk fra 2021 til 2023 i alle aldersgruppene, og spesielt blant de over 67 år, sier Bekkengen.

Figur 3. Andel av hele befolkningen og personer med innvandrerbakgrunn som utførte ulike aktiviteter sist de var på et folkebibliotek. 2023