Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn legges frem for tredje gang, med resultater fra kulturbruksundersøkelsen 2025. De nyeste tallene viser at kulturbruk blant Innvandrere: personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre: personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet. Til sammen utgjør disse to gruppene personer med innvandrerbakgrunn. har stabilisert seg, sammenlignet med undersøkelsen i 2023.
– Personer med innvandrerbakgrunn deltar omtrent like mye i kulturlivet som hele befolkningen i 2025, og på noen områder er de også mer aktive, sier seniorrådgiver Andrea Ihler Evensen i Statistisk sentralbyrå.
Både blant personer med innvandrerbakgrunn og i Hele befolkningen/Befolkningen som helhet: I rapporten brukes betegnelsen «hele befolkingen» for tall fra Norsk kulturbarometer. Hele befolkningen inneholder også personer med innvandrerbakgrunn som har blitt trukket til utvalget. er det barn og unge som er de mest aktive brukerne av kulturtilbud i Norge.
– Barn og unge med innvandrerbakgrunn er de ivrigste leserne av papirbøker i befolkningen, og de er i tillegg gruppen som i størst grad besøker biblioteket på fritiden, sier Evensen.
Spesielt er det barn mellom 9 og 12 år med innvandrerbakgrunn som er de mest aktive ukentlige leserne av papirbøker, med 68 prosent. Til sammenligning leste 55 prosent av 9-12-åringene i hele befolkningen papirbøker ukentlig i 2025.
Barn og unge er ivrigst på å lese bøker
Barn og unge leser mye papirbøker både ukentlig og hvis man ser på lesing i løpet av ett år. I likhet med ukentlig lesing er også 9-12-åringene aktive lesere i løpet av ett år.
– 9 av 10 barn med innvandrerbakgrunn i alderen 9-12 år leste papirbok en eller flere ganger i løpet av ett år. Spesielt unge jenter med innvandrerbakgrunn er ivrige lesere, forklarer Evensen.
9 av 10 jenter i alderen 9 til 15 år med innvandrerbakgrunn leste en eller flere papirbøker i 2025, sammenlignet med 8 av 10 gutter i samme alder.
Selv om papirbok fortsatt er den mest leste bokformen, er det også en del personer med innvandrerbakgrunn som leste E-bøker er elektroniske bøker som leses på skjerm. og lytter til lydbøker.
– Sammenlignet med hele befolkningen var det vanligere at personer med innvandrerbakgrunn leste e-bøker i 2025, mens lydboklyttingen var relativt likt med befolkningen som helhet, forklarer Evensen.
Barn og unge med innvandrerbakgrunn var mest på biblioteket
Barn og unge med innvandrerbakgrunn er også de som besøkte folkebiblioteket mest i 2025.
– Etterfulgt av kino var folkebibliotek det mest besøkte kulturtilbudet blant barn med innvandrerbakgrunn i alderen 9-15 år. Det var jentene i denne aldersgruppen som både leste mest bøker og besøkte folkebiblioteket mest i 2025, sier Evensen.
83 prosent av barn i alderen 9 til 15 år med innvandrerbakgrunn hadde i 2025 lånt en eller flere papirbøker fra folkebiblioteket det siste året.
Blant bibliotekbesøkende var det vanligst å låne eller levere bøker sist de var på biblioteket. Samtidig brukte personer med innvandrerbakgrunn biblioteket i større grad til å lese bøker og aviser, låne PC-utstyr, bruke internett og til å jobbe med skole eller arbeidsoppgaver sammenlignet med hele befolkningen.
– Barn i alderen 9-15 år med innvandrerbakgrunn brukte biblioteket i større grad til å lese bøker eller annet lesestoff sammenlignet med jevnaldrende i hele befolkningen, sier Evensen.
