Banner med bilde og tittel
Helse
Skrå bakgrunn med infografikk
Utvalgte helseindikatorer. 1998-2019
Ingress
Hvor god helse har vi, hvilke plager går vi til lege med, og hva slags omsorgstjenester bruker vi mest av? På denne siden finner du tall og grafer om helse, levevaner og bruk av helsetjenester.
Forventet levealder
Forventet levealder eller middellevetid er det antall år en nyfødt kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold.
Levealderen har stort sett steget kontinuerlig i alle år siden vi startet å beregne forventet levealder i Norge. Forventet levealder har alltid vært høyere for kvinner enn menn. Fra midten av 1950-tallet til 1980-tallet økte forskjellen i levealder mellom menn og kvinner betydelig. Forventet levealder har steget med nesten 25 år i løpet av de siste 100 årene, og både menn og kvinner har fått flere friske leveår.
Levevaner
Sykdom og skader
Fastlegen er den vi henvender oss til ved sykdom, skader og helserelaterte problemer, mens legevakten benyttes når fastlegen ikke er tilgjengelig og det haster med å få legehjelp. Generelt har endringene i befolkningens bruk av fastleger gjennom de siste årene vært små.
Det har lenge vært en dreining bort fra døgnbehandling. Størstedelen av sykehuspasienter får behandling ved poliklinisk konsultasjon eller som dagbehandling, det vil si at behandlingen utføres uten at pasienten overnatter. Ny teknologi bidrar til å gjøre det mulig, blant annet ved behandling av hjerte- og karsykdommer.
Omsorg
Utgifter i helsevesenet
Helseutgiftene har økt litt raskere enn befolkningsveksten de siste årene. Det offentlige finansierer mesteparten av helseutgiftene i Norge. De nordiske landene har generelt en høy andel offentlig finansiering.
