faktaside

2017-12-19T11:00:00.000Z

Fakta om

Helse

kilde: Helseforhold, levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Hvor god helse har vi, hvilke plager går vi til lege med, og hva slags omsorgstjenester bruker vi mest av? På denne siden finner du tall og grafer om helse, levevaner og bruk av helsetjenester.

Innhold

Forventet levealder

84.9 år

Forventet levealder for nyfødte jenter

Forventet levealder over tid. Kvinner

	Forventet gjenstående levetid
	Forventet gjenstående levetid
1990	79.81
1991	80.09
1992	80.34
1993	80.25
1994	80.64
1995	80.82
1996	81.07
1997	80.97
1998	81.28
1999	81.13
2000	81.38
2001	81.53
2002	81.58
2003	81.93
2004	82.33
2005	82.52
2006	82.66
2007	82.66
2008	82.95
2009	83.05
2010	83.15
2011	83.45
2012	83.41
2013	83.61
2014	84.10
2015	84.15
2016	84.17
2017	84.28
2018	84.49
2019	84.68
2020	84.89

Forventet levealder over tid. Kvinner
	Forventet gjenstående levetid
1990	79.81
1991	80.09
1992	80.34
1993	80.25
1994	80.64
1995	80.82
1996	81.07
1997	80.97
1998	81.28
1999	81.13
2000	81.38
2001	81.53
2002	81.58
2003	81.93
2004	82.33
2005	82.52
2006	82.66
2007	82.66
2008	82.95
2009	83.05
2010	83.15
2011	83.45
2012	83.41
2013	83.61
2014	84.10
2015	84.15
2016	84.17
2017	84.28
2018	84.49
2019	84.68
2020	84.89

81.5 år

Forventet levealder for nyfødte gutter

Forventet levealder over tid. Menn

	Forventet gjenstående levetid
	Forventet gjenstående levetid
1990	73.44
1991	74.01
1992	74.16
1993	74.24
1994	74.88
1995	74.80
1996	75.37
1997	75.45
1998	75.54
1999	75.62
2000	75.96
2001	76.21
2002	76.47
2003	77.04
2004	77.50
2005	77.72
2006	78.12
2007	78.24
2008	78.31
2009	78.60
2010	78.85
2011	79.00
2012	79.42
2013	79.65
2014	80.03
2015	80.36
2016	80.61
2017	80.91
2018	81.00
2019	81.19
2020	81.48

Forventet levealder over tid. Menn
	Forventet gjenstående levetid
1990	73.44
1991	74.01
1992	74.16
1993	74.24
1994	74.88
1995	74.80
1996	75.37
1997	75.45
1998	75.54
1999	75.62
2000	75.96
2001	76.21
2002	76.47
2003	77.04
2004	77.50
2005	77.72
2006	78.12
2007	78.24
2008	78.31
2009	78.60
2010	78.85
2011	79.00
2012	79.42
2013	79.65
2014	80.03
2015	80.36
2016	80.61
2017	80.91
2018	81.00
2019	81.19
2020	81.48

Forventet levealder eller middellevetid er det antall år en nyfødt kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold.

Levealderen har stort sett steget kontinuerlig i alle år siden vi startet å beregne forventet levealder i Norge. Forventet levealder har alltid vært høyere for kvinner enn menn. Fra midten av 1950-tallet til 1980-tallet økte forskjellen i levealder mellom menn og kvinner betydelig. Forventet levealder har steget med nesten 25 år i løpet av de siste 100 årene, og både menn og kvinner har fått flere friske leveår.

Døde, Statistisk sentralbyrå

Stadig mindre forskjell på menns og kvinners levealder

Publisert 4. desember 2014

Vi lever stadig lenger, både kvinner og menn. Selv om mennene tar innpå forspranget, lever kvinner fremdeles lengst. Samtidig opplever menn seg som friske en større del av livet enn det kvinner gjør.

Les mer

Andel med god og svært god helse.

	Menn	Kvinner
	Menn	Kvinner
Fullført grunnskole	77	67
Fullført videregående skole	79	75
Fullført universitets- og høyskoleutdanning	88	86

Andel med god og svært god helse.
	Menn	Kvinner
Fullført grunnskole	77	67
Fullført videregående skole	79	75
Fullført universitets- og høyskoleutdanning	88	86

Levevaner

Andel av befolkningen som mosjonerer ukentlig eller oftere

74 %

[ 2019 ]

kilde: Helseforhold, levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Andel kvinner og menn som mosjonerer ukentlig eller oftere.

	Menn	Kvinner
	Menn	Kvinner
16-24 år	77	78
25-44 år	73	76
45-66 år	68	77
67 år eller eldre	74	69

Andel kvinner og menn som mosjonerer ukentlig eller oftere.
	Menn	Kvinner
16-24 år	77	78
25-44 år	73	76
45-66 år	68	77
67 år eller eldre	74	69

Andel av befolkningen som spiser fisk eller sjømat daglig som pålegg eller middag

6 %

[ 2019 ]

kilde: Helseforhold, levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Hvem spiser fisk?

Publisert 26. juni 2017

Norsk fisk er på middagsbordet hos millioner av mennesker utenfor Norges grenser. Men hvor ofte spiser vi selv fisk?

Les mer

Andel av befolkningen som drikker alkohol og sukkerholdige drikker

Drikker alkohol en gang per uke eller mer

37 %

[ 2019 ]

Drikker saft eller brus en eller flere ganger daglig

7 %

[ 2019 ]

kilde: Helseforhold, levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Oslofolk er sunnest i landet

Publisert 20. juni 2016

Nordmenns levevaner blir bedre, men i et folkehelseperspektiv går utviklingen saktere enn ønsket. Til tross for at vi røyker mindre, drikker mindre brus og mange mosjonerer, er mange overvektig - særlig i Oppland, Telemark, Nord-Trøndelag og Finnmark. Den sunneste delen av befolkningen bor i hovedstaden.

Les mer

Sykdom og skader

Årsaker til besøk hos fastlege og legevakt

Luftveisinfeksjoner, inkl. ørebetennelse

282 konsultasjoner per 1 000 innbygger

[ 2019 ]

1.4 %

Endring fra året før

Psykisk sykdom eller lidelse

306 konsultasjoner per 1 000 innbygger

[ 2019 ]

3.7 %

Endring fra året før

Lokale smerter og betennelser

242 konsultasjoner per 1 000 innbygger

[ 2019 ]

0 %

Endring fra året før

Ulykker og skader

128 konsultasjoner per 1 000 innbygger

[ 2019 ]

2.3 %

Endring fra året før

kilde: Allmennlegetjenesten, Statistisk sentralbyrå

Fastlegen er den vi henvender oss til ved sykdom, skader og helserelaterte problemer, mens legevakten benyttes når fastlegen ikke er tilgjengelig og det haster med å få legehjelp. Generelt har endringene i befolkningens bruk av fastleger gjennom de siste årene vært små.

Mer bruk av fastlege med nye fraværsregler

Publisert 8. september 2017

En større andel av ungdom mellom 16 og 19 år gikk til fastlegen i 2016 enn året før. Økningen kom på høsten, etter innføring av nye fraværsregler i videregående skole.

Les mer

Diagnoser på sykehuspasienter

	2020
	2020
Visse tilstander med begynnelse i den perinatale perioden	10858
Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet	24150
Medfødte misdannelser	44464
Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer	38240
Svangerskap, fødsel og barseltid	76632
Sykdommer i øret og ørebensknute	88475
Sykdommer i hud og underhud	95812
Sykdommer i øyet og øyets omgivelser	118577
Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser	131590
Sykdommer i åndedrettssystemet	119569
Sykdommer i nervesystemet	161584
Sykdommer i urin- og kjønnsorganene	188825
Svulster	190054
Sykdommer i sirkulasjonssystemet	202130
Sykdommer i fordøyelsesorganene	214958
Symptomer og ubestemte tilstander	294284
Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker	308979
Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev	336721

Diagnoser på sykehuspasienter
	2020
Visse tilstander med begynnelse i den perinatale perioden	10858
Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet	24150
Medfødte misdannelser	44464
Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer	38240
Svangerskap, fødsel og barseltid	76632
Sykdommer i øret og ørebensknute	88475
Sykdommer i hud og underhud	95812
Sykdommer i øyet og øyets omgivelser	118577
Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser	131590
Sykdommer i åndedrettssystemet	119569
Sykdommer i nervesystemet	161584
Sykdommer i urin- og kjønnsorganene	188825
Svulster	190054
Sykdommer i sirkulasjonssystemet	202130
Sykdommer i fordøyelsesorganene	214958
Symptomer og ubestemte tilstander	294284
Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker	308979
Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev	336721

Det har lenge vært en dreining bort fra døgnbehandling. Størstedelen av sykehuspasienter får behandling ved poliklinisk konsultasjon eller som dagbehandling, det vil si at behandlingen utføres uten at pasienten overnatter. Ny teknologi bidrar til å gjøre det mulig, blant annet ved behandling av hjerte- og karsykdommer.

Behandling i psykisk helsevern for voksne

244 oppholdsdøgn per 1 000 innbygger

[ 2019 ]

kilde: Spesialisthelsetjenesten, Statistisk sentralbyrå

Arbeidsulykker

	2019
	2019
Eksplosjon, sprenging, brann	152
Høy/lav temperatur	209
Kjemikalier	313
Velt	313
Elektrisk spenning	373
Trusler om vold	697
Sammenstøt/påkjørsel	836
Klemt/fanget	1224
Påført voldsskade	1473
Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand	1934
Støt/treff av gjenstand	3524
Fall	4626

Arbeidsulykker
	2019
Eksplosjon, sprenging, brann	152
Høy/lav temperatur	209
Kjemikalier	313
Velt	313
Elektrisk spenning	373
Trusler om vold	697
Sammenstøt/påkjørsel	836
Klemt/fanget	1224
Påført voldsskade	1473
Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand	1934
Støt/treff av gjenstand	3524
Fall	4626

Hvor i arbeidslivet skjer de alvorlige ulykkene?

Publisert 2. oktober 2017

I 2016 ble det rapportert i alt 22 459 arbeidsulykker i Norge. Nær halvparten av disse medførte fravær fra arbeid på mer enn tre dager.

Les mer

Omsorg

Brukere av ulike omsorgstjenester.

	2020
	2020
Bare hjemmesykepleie	102985
Både praktisk bistand og hjemmesykepleie	62507
Andre tjenester til hjemmeboende	50835
Bare praktisk hjelp	31930
Langtidsopphold institusjon	31870
Tidsavgrenset opphold i institusjon	9033

Brukere av ulike omsorgstjenester.
	2020
Bare hjemmesykepleie	102985
Både praktisk bistand og hjemmesykepleie	62507
Andre tjenester til hjemmeboende	50835
Bare praktisk hjelp	31930
Langtidsopphold institusjon	31870
Tidsavgrenset opphold i institusjon	9033

Innbyggerne i store kommuner venter lengst på omsorgstjenester

Publisert 28. august 2017

Innbyggerne i store kommuner må vente klart lenger på omsorgstjenester enn dem bosatt i små. Ventetiden er særlig lang for plass på institusjon.

Les mer

Utgifter i helsevesenet

Helseutgifter etter type tjeneste. Andel.

	2020
	2020
Medisinsk behandling	46
Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie	30
Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse	10
Støttetjenester	8
Forebygging og helsefremmende arbeid	3
Rehabilitering	2
Helseadministrasjon	1

Helseutgifter etter type tjeneste. Andel.
	2020
Medisinsk behandling	46
Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie	30
Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse	10
Støttetjenester	8
Forebygging og helsefremmende arbeid	3
Rehabilitering	2
Helseadministrasjon	1

Helseutgiftene har økt litt raskere enn befolkningsveksten de siste årene. Det offentlige finansierer mesteparten av helseutgiftene i Norge. De nordiske landene har generelt en høy andel offentlig finansiering.

Norge bruker fjerde mest på helse i OECD

Publisert 10. november 2017

Norske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene. Mange ansatte i helsetjenesten og få røykere er noen av årsakene.

Les mer