Norsk mediebarometer

Oppdatert: 27. april 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som bruker videomedier en gjennomsnittsdag

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken kartlegger bruk av ulike medier som aviser, TV, radio, internett, sosiale medier, videomedier, lydmedier, digitale spill, bøker, ulike blader og tilgangen til disse.

Ikke relevant

Alder

Personene er gruppert etter alder ved intervjutidspunkt.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker i 2020:

Oslo/Viken

Innlandet

Agder og Sør-Østlandet

Vestlandet

Trøndelag

Nord-Norge

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygde strøk eller i tettbygde strøk. Som spredtbygde strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygde strøk regnes med områder med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene normalt ikke ligger mer enn 50 meter fra hverandre.

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

Husholdningens samlede inntekt

Husholdningsinntekt er hentet fra Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå. Variabelen inkluderer yrkes- og kapitalinntekter før skatt, skattepliktige overføringer og skattefrie overføringer. Beløpet inkluderer ikke barnetrygd eller kontantstøtte.

Yrkesstatus (16-79 år)

Grupperingen av yrker er endret fra og med 2015. Den bygger nå på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08).

Yrkesgruppe 1-2: (1) Administrative ledere og politikere, (2) Akademiske yrker

Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere

Yrkesgruppe 4-5: (4) Kontor- og kundeserviceyrker, (5) Salgs-, service- og omsorgsyrker

Yrkesgruppe 6-9: (6) Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, (7) Håndverkere o.l., (8) Prosess- og

maskinoperatører og transportarbeidere o.l., (9) Yrker uten krav til utdanning

Andre statuser: omfatter personer som er utenfor arbeidslivet, og ikke hører til i noen andre grupper i inndelingen, for eksempel hjemmeværende, arbeidsledige eller uføretrygdet.

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte, plasseres Menige i yrkesgruppe 9, Befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og Befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2 .

Grupperingen bygger ellers på Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (Standard for norsk statistikk nr. 5). Yrkesstatus er beregnet for aldersgruppen 16-79 år.

Utdanning (16-79 år)

Utdanningsnivå er basert på egne spørsmål i undersøkelsen. De er kategorisert ifølge Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), publisert i NOS C 617.

Grunnskolenivå: Inkluderer barne- og ungdomsskoleutdanning, 1.-10. klassetrinn

Videregående skolenivå: Inkluderer videregående utdanning 11.-13. klassetrinn og nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Inkluderer også fagskoler her.

Universitets- og høgskolenivå kort: inkluderer høyere utdanning t.o.m. 4 år.

Universitets- og høgskolenivå lang: inkluderer utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Navn: Norsk mediebarometer

Emne: Kultur og fritid

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Landsrepresentativ, det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Årlig.

Ingen

Ikke relevant

Formålet for mediebruksundersøkelsene er å samle inn data for befolkningens bruk av, og tilgang til, medietilbud. Denne typen undersøkelse ble for første gang gjennomført i 1991 og har deretter vært gjennomført årlig med gradvise endringer av spørreskjema for å gjenspeile befolkningens medievaner. Tidligere har SSB utført lytter- og seerundersøkelser for NRK siden siste halvdel av 1960-tallet.

Viktige brukere av dataene har vært Kulturdepartementet og Medietilsynet. De senere årene har Medietilsynet hatt ansvar for tildeling av midler og de har finansiert mediebruksundersøkelsene over statsbudsjettet. Institutt for journalistikk nruker dataene jevnlig og de inngår som en viktig del av statistikktilbudet på www.medienorge.uib.no ved Universitetet i Bergen. Ellers blir dataene mye brukt blant personer innen mediebransjen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Mediebruksundersøkelsene er egne avgrensede undersøkelser og kan derfor ikke kobles direkte til annen statistikk.

Frivillig

Ingen

Populasjonen i undersøkelsen er et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år. Hver person som er med i undersøkelsen blir intervjuet på telefon om sin mediebruk og hva slags tilgang de har til slike tilbud. Intervjuet varer i gjennomsnitt 20 minutter.

Mediebruksundersøkelsen er en egen uavhengig surveyundersøkelse. I de siste undersøkelsen er de fleste bakgrunnsvariablene (utdanning, husholdningstype, fødeland osv) innhentet fra SSB sine personregistre.

Til undersøkelsene trekkes det et landsrepresentativt utvalg på omtrent 3000 personer i alderen 9-79 år. Etter frafall blir nettoutvalget på i underkant av 2000 personer.

Datainnsamling

Telefonintervju med CATI.

Revisjon

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar og registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

Beregninger

Undersøkelsene er basert på svar fra respondentene og beregninger av usikkerhet blir ikke gjort i tilknytning til svarene.

Ikke relevant

Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor SSB hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene.

I hovedtrekk er det sammenlignbarhet fra og med undersøkelsen i 1991. I de tilfelle sammenlignbarheten avviker, er dette påpekt i publikasjonene.

Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser

Utvalgsvarians er den usikkerhet vi får i resultatene fordi vi bare bygger på opplysninger om en del av befolkningen som undersøkelsen dekker. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i utvalget, og av fordelingen til de ulike undergruppene i utvalget som omfattes av undersøkelsen. Vi kan anslå standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt spesielle beregninger av slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabellen på denne siden har vi antydet størrelsen av standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall som angir nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte.

I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M÷2S) og (M+2S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen til å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til en observert prosentandel på 70 blant 2 000 observasjoner er 1,0. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensen 70 ± 2 x 1,0, dvs. det strekker seg fra 72 til 68 prosent.

Når antallet observasjoner for en gruppe er mindre enn 25, foretas det ikke prosentberegninger i rapporten.

I praksis vil en ikke nøye seg med å betrakte en og en prosentandel fra en eller flere undersøkelser særskilt, men sammenlikne prosentandeler for forskjellige grupper. Da er det nødvendig å være oppmerksom på at to andeler som sammenliknes, begge er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten knyttet til hver andel.

Tabell. Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent

Tallet på observasjoner

Prosenttall

5(95)

10(90)

20(80)

30(70)

40(60)

50(50)

25

4,4

6,0

8,0

9,2

9,8

10,0

50

3,1

4,2

5,7

6,5

6,9

7,1

100

2,2

3,0

4,0

4,6

4,9

5,0

250

1,4

1,9

2,5

2,9

3,1

3,2

400

1,1

1,5

2,0

2,3

2,4

2,5

800

0,8

1,1

1,4

1,6

1,7

1,8

1000

0,7

0,9

1,3

1,4

1,5

1,6

1500

0,6

0,8

1,0

1,2

1,3

1,3

2000

0,5

0,7

0,9

1,0

1,1

1,1

2500

0,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1,0

Innsamlings- og bearbeidingsfeil

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. De statistiske resultatene fra undersøkelsene våre påvirkes i de fleste tilfeller i forholdsvis liten grad av feil. Virkningen av feil kan i noen tilfeller være av betydning, særlig ved systematiske feil (det vil si at samme feilen gjøres relativt ofte).

Innsamlingsfeil kan oppstå på mange måter. De kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden, og de kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når vi spør om temaer som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må vi regne med å få noen feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. De som svarer, kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar, eller de vurderinger som ligger til grunn for svaret, blir påvirket av hva de oppfatter som sosialt akseptert. Feil under innsamlingen kan også oppstå ved at intervjueren krysser av for svaret sitt i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet.

Bearbeidingsfeil er feil koding av for eksempel inntekt og yrke, feil i avledninger (omkodinger) eller feil som oppstår når opplysningene fra spørsmål i spørreskjemaet bearbeides og lages om til tabeller. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller har vi søkt å finne feil og rette opp disse.

Frafall og skjevhet

Svarprosenten i mediebruksundersøkelsene har i de seinere åra ligget mellom 55 og 65 prosent. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene.

Undersøkelsene dekker de fire månedene mars, juni, september og desember og alle dager i uka. For å korrigere for at frafallet i disse periodene kan skape et skjevt utvalg, er tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye. I de åra da undersøkelsen omfatter både kulturbruk og mediebruk, er det brukt et doblet utvalg av barn fra 9-15 år. I tabellene er denne aldersgruppen vektet ned til å ha halv verdi, slik at utvalget blir i overensstemmelse med den reelle befolkningen.

Ikke relevant

Kontakt