Samlet fruktbarhetstall (SFT) var 1,44 barn per kvinne i 2024, en oppgang fra 1,40 året før. Dermed økte fruktbarheten for første gang siden 2009, med unntak av pandemi-året 2021.
Det ble født 54 000 barn i Norge i 2024, som var 2 030 flere enn året før, viser nye tall fra statistikken Fødte.
Ut fra det totale antallet fødsler regner SSB ut Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.. Det er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt kommer til å få i løpet av livet, gitt at fruktbarhetsmønsteret forblir likt. Derfor sier SFT noe om fruktbarhetstrenden i samfunnet.
– Selv om fruktbarheten steg i 2024, er det viktig å understreke at SFT fortsatt er lavt. Et samlet fruktbarhetstall på 1,44 er det tredje laveste som er registrert i Norge, sier Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB.
Figur 1. Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner, 1970-2024
Linjediagram med 55 datapunkter punkter.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Fruktbarhetstall. Dataene varierer fra 1.4 til 2.5.
SFT
Figur 1. Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner, 1970-2024
De siste årenes nedgang i fruktbarheten skyldes særlig fallende fødselstall blant kvinner under 30 år. Disse hadde en stabil utvikling i 2024, mens fruktbarheten økte blant kvinner i 30-årene.
– Det var særlig kvinner i alderen 30–34 år som bidro til fjorårets økning i fruktbarheten, sier Andersen.
Figur 2. Aldersavhengige fruktbarhetsrater, levendefødte per 1000 kvinner. 1986-2024
Linjediagram med 7 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Levendefødte per 1000 kvinner. Dataene varierer fra 0.1 til 144.
15-19 år
20-24 år
25-29 år
30-34 år
35-39 år
40-44 år
45-49 år
Figur 2. Aldersavhengige fruktbarhetsrater, levendefødte per 1000 kvinner. 1986-2024
Mors gjennomsnittsalder ved første fødsel fortsetter å øke
En viktig årsak til den synkende fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner venter lenger med å få sitt første barn. Selv om fruktbarheten økte i 2024, fortsatte mors gjennomsnittsalder ved første fødsel å stige – fra 30,3 år i 2023 til 30,4 år i 2024. For fedre var gjennomsnittsalderen uforandret på 32,3 år.
– På tross av at fruktbarheten går opp, fortsetter trenden at kvinner utsetter sin første fødsel, sier Andersen.
Figur 3. Mors og fars fødealder ved første barn. 1961-2024
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Fruktbarhetstall. Dataene varierer fra 23.2 til 32.3.
Mors fødealder første barn
Fars fødealder første barn
Figur 3. Mors og fars fødealder ved første barn. 1961-2024
Rogaland var, som i de siste årene, fylket med den høyeste fruktbarheten. Her var SFT 1,63 i 2024.De siste årene har Oslo vært fylket med lavest fruktbarhet, og det var det i også i 2024, med SFT på 1,31. Fruktbarheten var også lav i Troms, 1,34.
Figur 4. Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner, 2024. Fylker
Søylediagram med 15 søyler.
Figuren har 1 X akse som viser Fylke.
Figuren har 1 Y akse som viser Samlet fruktbarhetstall (SFT). Dataene varierer fra 1.31 til 1.63.
2024
Figur 4. Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner, 2024. Fylker
Fruktbarheten i Norge er nå nede på rekordlave 1,56 barn per kvinne. Ikke siden 1987 er det født færre barn per år. Likevel fødes det fortsatt langt flere enn det dør, og vi blir stadig flere over 70 år.
Samlet fruktbarhetstall har falt de siste årene her i landet. Nå viser ny forskning at det kan ha sammenheng med økt økonomisk usikkerhet i tiden etter 2009.
Flere og rimeligere barnehageplasser og skattelettelser til barnefamilier fører til at flere velger å få barn, viser en ny studie av politiske virkemidler.
Folketalet var 5 425 270 ved inngangen til 2022. For første gong sidan 2014 var det fleire fødde enn året før. Talet på innvandringar var tilbake på nivået frå før pandemien.
