Straffereaksjoner

Straffereaksjon: Den enkelte strafferettslige avgjørelsen mot en enkelt fysisk eller juridisk person, rettskraftig avgjort og registrert i løpet av året. En person som er ilagt reaksjoner flere ganger i løpet av året, vil således inngå i statistikken like mange ganger som personen har fått en reaksjon.

Begrepet straffereaksjon omfatter i statistikken forelegg eller forenklet forelegg på bot, overføring til konfliktråd, påtaleunnlatelse, dom på bot, fengselsstraff, samfunnsstraff, særreaksjon, ungdomsstraff, rettighetstap, straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall.

Straffbare forhold: Det enkelte lovbrudd som en reaksjon er ilagt for (tilsvarer enheten siktelse i statistikken over etterforskede lovbrudd). I statistikken kun oppgitt som gjennomsnittlig antall per reaksjon. Forenklede forelegg har ikke informasjon om antall straffbare forhold og det gjennomsnittlige antallet straffbare forhold for aller reaksjoner samlet sett kan derfor ikke beregnes.

Straffet person: Den enkelte fysiske person registrert med minst én straffereaksjon i løpet av året. Personer med flere reaksjoner i løpet av et år telles dermed bare én gang. Selskaper, organisasjoner, offentlige virksomheter og andre juridiske personer er ikke inkludert.

Utmålt straff: Målt i antall dager for subsidiær, betinget eller ubetinget fengselsstraff, antall kroner for bøter og antall timer for samfunnsstraff.

Inndeling av lovbrudd

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I grunnlagsregistrene for statistikken er det frem til i dag anvendt mer enn 1260 forskjellige koder, hvor om lag 660 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag. Som følge av ikrafttredelsen av straffeloven 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven 1902. Som følge av dette anvender SSB den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, til å klassifisere både gamle og nye lovbrudd. Fra og med utgivelsen av årgang 2015 inneholder derfor statistikkene følgende grupperinger av lovbrudd (se også «Standard klassifikasjoner» i KLASS):

Lovbruddsgruppe, hvor lovbrudd er delt inn i ni hovedgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd (se Type lovbrudd).

Type lovbrudd, hvor lovbrudd er delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Likeartede typer av disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av de ni lovbruddsgruppene.

Lovbruddskategori var en fordeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser på bakgrunn av politiets registreringer i statistikken over straffereaksjoner i hovedsak fra 1997 og fram til og med 2014. For mer om denne utgåtte klassifiseringen, se beskrivelsen av versjonen Lovbruddstyper 2006 i KLASS Om statistikkenfor statistikkårganger før 2015.

Hovedlovbrudd: Dersom reaksjonen er forårsaket av flere lovbrudd, registreres den med det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff, det såkalte hovedlovbruddet. Hvis flere lovbrudd har lik strafferamme prioriteres lovbruddet med senest gjerningsdato.

Personer med flere reaksjoner i løpet av statistikkåret inngår bare én gang i statistikken over straffede personer, og blir da representert med det hovedlovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff.

Egenskaper ved straffereaksjonene

Rettsinstans er den myndigheten som har ilagt den endelige rettskraftige straffereaksjonen. Statistikken fordeler mellom påtalemyndigheten og domstolen, videre fordelt på tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.

Type reaksjon er i statistikken en kategorisering av de ulike straffereaksjonene basert på straffens innhold og rettsinstans.

De reaksjonstypene som kan ilegges av påtalemyndigheten eller tjenestepersoner med foreleggsmyndighet er:

• forenklet forelegg (på bot, kun for mindre alvorlige trafikk- og tollovbrudd)
• forelegg (på bot)
• påtaleunnlatelse (straffeprosessloven §69)
• overføring til konfliktråd (straffeprosessloven §71a)

De fem hovedtypene av reaksjoner idømt av domstolen er

• bot
• samfunnsstraff
• betinget fengsel
• ubetinget fengsel
• særreaksjon eller annen type reaksjon

«Særreaksjon eller annen type reaksjon» inkluderer reaksjonstypene forvaring, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, ungdomsstraff samt «annen reaksjon». «Annen reaksjon» omfatter rettighetstap (der det ikke er gitt i kombinasjon med annen reaksjon), straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsutsettelse.

Domstolene ilegger ofte flere reaksjonstyper i kombinasjon, for eksempel fengselsstraff i kombinasjon med bot, og de vanligste kombinasjonene framgår av statistikken.

Straffeutmåling er i statistikkene oppgitt med antall dager ubetinget og betinget fengsel samt kroner i bøtestraff. Fra og med 2019-årgangen er også dager subsidiær fengselsstraff og timer samfunnsstraff inkludert. Straffeutmåling er både presentert med tall for gjennomsnitt og fordelinger i grupperte tidslengder og pengebeløp. I disse tabellene er det også mulig å hente ut tall for noen flere kombinasjoner av bøtestraff, samfunnsstraff og fengselsstraff enn i tabellene som fordeler på type reaksjoner.

I eldre tabeller, med tall tilbake til 1997, er ungdomsstraff oppgitt med verdi for utmålt betinget fengsel som tilsvarer gjennomføringstid. I nyere tabeller, med tall tilbake til 2019, er forvaring oppgitt med verdi for utmålt ubetinget fengsel som tilsvarer tidsramme.

Mer om de ulike typene reaksjon

Avgjort i konfliktråd vil si at påtalemyndigheten har avgjort saken som overføring til konfliktråd (straffeprosessloven §71a) og at saken har fått vært gjennom konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven kapittel IV). Dette inkluderer de tre typene konfliktrådbehandling: 1) megling, 2) oppfølging og 3) ungdomsoppfølging.

Påtaleunnlatelse uten vilkår, eller ubetinget påtaleunnlatelse, vil si at påtalemyndigheten velger ikke å straffeforfølge en person selv om straffeskyld «anses bevist» (straffeprosessloven §69, 1. ledd). Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse (straffeprosessloven §70) er ikke inkludert i denne kategorien.

Betinget påtaleunnlatelse vil si at påtalemyndigheten velger ikke å straffeforfølge en person selv om straffeskyld «anses bevist», men på gitte betingelser (straffeprosessloven §69, 2. og 3. ledd). En grunnbetingelse er at det ikke begås nye lovbrudd i en fastsatt prøvetid, som regel to år. Ytterligere vilkår kan blant annet omfatte overføring til ungdomsoppfølging i konfliktråd eller ulike narkotikaprogram (se «undertype reaksjon»).

Bøtestraff kan gis som bot ved dom, forelegg, eller forenklet forelegg og innebærer at den straffede plikter å betale et oppgitt beløp som skal tilfalle statskassen. Bot ved dom idømmes av domstol, forelegg ilegges av påtalejurist og forenklet forelegg av tjenestepersoner i politi og tollvesen. Bot kan i særlige tilfeller også gjøres betinget, med eller uten særvilkår (se «undertype reaksjon»).

Samfunnsstraff erstattet fra 1. mars 2002 reaksjonen samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn. Samfunnsstraffen idømmes i antall timer, mellom 30 og 420, og kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, ulike program, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre relevante tiltak eller vilkår. I tillegg settes en subsidiær fengselsstraff. Dommer på samfunnstjeneste kan forekomme i senere årganger enn 2002 og kategoriseres i gjeldende tabeller som samfunnsstraff.

Betinget fengsel (fullbyrdingsutsettelse) innebærer at den dømte slipper å sone den utmålte straffen dersom de betingelser domstolen fastsetter blir overholdt. En grunnbetingelse er at det ikke begås nye lovbrudd i en fastsatt prøvetid, som regel to år. Ytterligere særvilkår kan blant annet omfatte ungdomsoppfølging i konfliktråd eller ulike narkotikaprogram (se «undertype reaksjon»).

Ubetinget fengsel innebærer soning av utmålt fengselsstraff, primært som frihetsberøvelse i en anstalt under Kriminalomsorgen. I noen tilfeller regnes hele eller deler av den utmålte fengselsstraffen å være sonet i en forutgående varetektsfengsling. Som en hovedregel åpner straffegjennomføringsloven for løslatelse på prøve når to tredeler av straffen er sonet, men minimum to måneder. Kriminalomsorgen kan også beslutte om soningen skal gjennomføres helt eller delvis utenfor fengsel (se også statistikken over fengslinger).

Forvaring ble innført som særreaksjon fra 1. januar 2002. Forvaring kan idømmes når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, og innebærer en tidsubestemt frihetsberøvelse i tilrettelagt avdeling under Kriminalomsorgen. Ved idømmelse settes en tidsramme, som vanligvis tilsvarer lengden på en ubetinget fengselsstraff hvis det hadde blitt gitt som reaksjon i stedet. I tillegg kan det settes en minstetid som tilsvarer 2/3 av tidsrammen. I nye tabeller for årganger fra og med 2019 er tidsrammen oppgitt som utmålt dager ubetinget fengsel i tabeller for straffeutmåling. Forvaringen kan imidlertid forlenges så lenge det er høy fare for gjentakelse og personen anses som en fare for samfunnet.

Tvungent psykisk helsevern og Tvungen omsorg ble innført som særreaksjoner 1. januar 2002 og kan kun ilegges utilregnelige lovbrytere. Tvungent psykisk helsevern kan gis personer som var psykotiske eller bevisstløse på gjerningstidspunktet. Tvungen omsorg kan gis til personer som er psykisk utviklingshemmet i høy grad. Det regionale helsevesenet har i begge tilfeller ansvar for gjennomføringen. Påtalemyndigheten må senest tre år etter rettskraftig dom begjære opphør, prøveløslatelse eller forlengelse av reaksjonen – og kan kun opprettholdes hvis det er fare for gjentagelse.

Ungdomsstraff ble innført 1. juli 2014 som en egen straffart for lovbrytere under 18 år (straffeloven kapittel 8). Ungdomsstraff kan gis av domstol som alternativ til fengsel når en ungdom har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Retten fastsetter gjennomføringstid (tidsfrist) og subsidiær fengselsstraff. Omfanget og typer av tiltak og oppfølging utformes i regi av Konfliktrådet (konfliktrådsloven kapittel IV).

Annen reaksjon inkluderer rettighetstap (der det er gitt alene), straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall.

Rettighetstap (straffeloven 2005 kapittel 10) er en form for straff som omfatter både tap av retten til retten til å inneha en stilling, utøve en virksomhet eller aktivitet, og forbud mot kontakt med en bestemt person.

Straffutmålingsutsettelse kan ilegges av domstol, tilsvarende fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) men uten at noen straff er utmålt (jf. betinget påtaleunnlatelse).

Straffutmålingsfrafall ble innført som en ny strafferettslig reaksjon i straffeloven av 2005 (i kraft 2015) som kan ilegges av domstol. Dette innebærer ingen reaksjon utover skyldsbekreftelse (jf. påtaleunnlatelse uten vilkår). Straffutmålingsfrafall er kun inkludert i nye tabeller med tall tilbake til 2019.

I saker der den tidligere særreaksjonsformen sikring ble idømt alene og ikke i kombinasjon med ubetinget fengsel, kategoriseres disse som Annen type reaksjon.

Undertype reaksjon:

I nyere tabeller med tall tilbake til 2019 finnes mer detaljerte opplysninger om reaksjonsfastsettelsen som klassifikasjonsvariabel «undertype reaksjon». Undertypene omfatter ulike særvilkår, rettighetstap samt betinget bot. Der en reaksjon har flere undertyper blir en undertype satt i henhold til følgende rangeringen (øverst høyest prioritert):

• Ungdomsoppfølging er ikke en egen straffart men kan gis som overføring til konfliktråd eller settes som særvilkår ved annen reaksjon. I innhold og prosess ligner ungdomsoppfølging på ungdomsstraff (konfliktrådsloven kapittel IV), men med kortere gjennomføringstid og mindre inngripende tiltak som del av ungdomsplanen.
• Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er et særvilkår som kan gis ved betinget fengselsdom og reguleres i egen forskrift. For å kunne dømmes til ND må den straffede anses rusmiddelavhengig og ha begått kriminalitet på grunn av, eller for å finansiere rus. Domstolen følger opp den domfelte gjennom straffegjennomføringen og fører kontroll med progresjon i rehabiliteringen.
• Program mot ruspåvirket kjøring (PRK) er et særvilkår som kan gis ved betinget dom og reguleres i egen forskrift. Gjennomføringstiden (tidsfrist) ved PRK er til vanlig på 10 måneder og programmet omfatter individuelle samtaler hver 14. dag, gruppesamlinger (i alt 20-30 timer) og kartlegging av behandlingsbehov.
• Andre særvilkår er listet i straffelovens §§ 35-37 og kan blant annet omfatte betaling av erstatning, besøks- eller oppholdsforbud, krav om avhold og rustesting eller megling i konfliktråd.
• Kontaktforbud er et rettighetstap (straffelovens §57) som kan inkludere forbud mot både opphold på bestemte plasser eller besøk og kontakt med bestemte personer. Slikt forbud kan gjennomføres med elektronisk kontroll (EK), også kalt omvendt voldsalarm (OVA).
• Andre rettighetstap omfatter tap av rett til stilling, virksomhet eller aktivitet (straffelovens §56).
• Betinget bot kan gis ved forelegg eller dom og vil i likhet med andre betingede reaksjoner ha en prøvetid, samt eventuelle særvilkår (straffeloven § 53). Som egen undertype reaksjon i statistikken listes kun tilfeller uten særvilkår, mens de med særvilkår telles under den respektive typen særvilkår (f.eks. ungdomsoppfølging). Med ny straffelov av 2005 var betinget bot vært begrenset til gjerningspersoner under 18 år. Fra juni 2022 åpnes det for betinget bot til personer over 18 år som har begått bruksrelatert narkotikaovertredelse.

Egenskaper ved personene

Alder: Personenes alder er definert som fylte år på gjerningstidspunktet (det siste mulige, gjerningens slutt hvis flere er oppgitt) for hovedlovbruddet. Dersom opplysning om gjerningstidspunkt mangler, beregnes alder på tidspunktet da reaksjonen ble gitt. Ved forenklede forelegg finnes ikke opplysning om gjerningsdato eller reaksjonsdato og alder beregnes da fra tidspunkt for rettskraft (i de fleste saker lik gjerningstidspunkt, men senere i saker basert på automatisk trafikkontroll).

Kjønn: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes kjønn registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. I datagrunnlaget fra registeret for Statens innkrevingssentral, som inneholder forenklede forelegg, inngår det imidlertid ikke opplysninger om kjønn. Det vil si at for alle personer som er ilagt forenklede forelegg, og som ikke kan identifiseres i folkeregisteret, tillegges det ikke opplysninger om kjønn.

Bosted: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes bosted registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. (Se «Standard klassifikasjoner» for liste over verdier og relasjon til andre inndelinger). I statistikken blir bosted oppgitt som fylke.

Statsborgerskap: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes statsborgerskap registrert i reaksjonsregisteret (SSP). Se også «Feilkilder og usikkerhet», «Sammenlignbarhet over tid og sted» og «Standard klassifikasjoner».

Tidligere registrering i reaksjonsregisteret: Angir hvorvidt en straffereaksjon registrert i SSP (reaksjonsregisteret, tidligere strafferegisteret) er gitt til en person som allerede var registrert i SSP med et tidligere straffeforhold før den siste straffereaksjonen. Kartleggingen er utført kun for straffereaksjoner hentet fra SSP (se «Produksjon»). Populasjonen som får kartlagt straffehistorikk på denne måten betegnes derfor som «Alle med kartlagt registrering i reaksjonsregisteret». Gitt reglene for hvilke straffereaksjoner som føres i SSP (se «Produksjon») utelukker dette personer som kun har blitt straffet for forseelse(r) med påtaleunnlatelse eller bøtestraff, og personer som har fått forenklet forelegg.

På grunn av nye regler for hva som registreres i det nye reaksjonsregister, er tabellene med statistikk over tidligere registrering i reaksjonsregisteret ikke videreført fra 2016-årgangen.

Lovbruddsgruppe(ny versjon fra og med 2015)

Type lovbrudd(ny versjon fra og med 2015)

Fylke(bosted)

Kjønn

Alder: Ettårig eller etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger (i de mest spesifiserte versjonene 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60+).

Statsborgerskap og Verdensdel

Navn: Straffereaksjoner
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Statistikken publiseres på landsnivå og delvis på fylkesnivå.

Årlig. Normalt publisering i løpet av første halvår etter statistikkår.

Det rapporteres årlige tall til Eurostat publisert som "Convicted persons" i tabell for Persons brought before criminal courts by legal status of the court process (OBS: de norske tallene her omfatter ikke bare personer med dom, men alle straffede personer unntatt de gitt forenklet forelegg for hovedlovbruddet). Mer sporadisk rapporteres også andra tall til Eurostat og UNODC.

Både rådata fra Politiets IT-enhet og Statens innkrevingssentral samt ferdig bearbeidet statistikkgrunnlag lagres på Linux. Ferdig bearbeidet statistikkgrunnlag arkiveres og dokumenteres for senere gjenbruk, utvikling og utlån av individdata (mikrodata) til bruk i forskning. Mikrodata med fødselsnummer er tilgjengelig for utlån for årganger i straffereaksjoner for forbrytelser tilbake til 1978, for straffereaksjoner inkludert forseelser (utvalgte, ikke konfliktråd eller påtaleunnlatelse uten vilkår) tilbake til 1997, og for alle straffbare forhold i straffereaksjoner tilbake til 2019.

Statistikken skal gi en oversikt over ileggelse av formell straff i Norge, hyppigheten av ulike typer straffereaksjoner og straffeutmåling ved ulike typer lovbrudd. Den skal også gi informasjon om sentrale kjennetegn ved de straffede personene. Statistikk over straffereaksjoner er finansiert av Finansdepartementet gjennom statsoppdraget (gitt i statsbudsjettet vedtatt av Stortinget).

Statistikk over idømte forbrytelsessaker (tidligere "Justitssager") har vært utarbeidet i ulike former siden 1835, og av SSB siden 1883. I 1860-årene ble statistikken utvidet til å omfatte dommer og forelegg i forseelsessaker (den gang "offentlige Politisager"), og fra 1923 påtaleunnlatelser. Med overgangen fra manuelt til digitalt strafferegister (SSP) som statistikkgrunnlag fra 1978 ble påtaleunnlatelser i forseelsessaker også del av statistikken, samt reaksjoner for brudd på den militære straffelov (se historisk arkiv og Historisk statistikk 1994). Med denne omleggingen ble også påtaleunnlatelser uten vilkår definert ut av statistikken.

I 1997 ble det foretatt en omlegging som innebar nye uttrekkskriterier og innhenting av individuelle oppgaver for alle forseelsessaker fra de nye digitale bøteregistrene, ikke bare forbrytelsessaker fra strafferegisteret. Med tilgang til politiets lovbruddskoder for hele datamaterielat ble det nå også tatt i bruk en felles inndeling i ti «lovbruddsgrupper», utover de to tradisjonelle inndelingene etter straffelovens kapitler (fra 1923 til 1992 hadde det også eksistert en annen inndeling i fire grupper).

Fra 1957 er det publisert faste tabeller for gjennomsnittlig utmålt straff (dager fengsel, kroner bot) for forbrytelser, og for forseelser fra 1997. Fra 2003 er det publisert tabeller for statistikkenheten «straffede personer» (hver person talt kun en gang per år, uavhengig av antallet reaksjoner). Fra og med årgangen 2005 er denne statistikkenheten videreutviklet og utgitt med flere sammenliknbare tidsserier.

Data fra det nye reaksjonsregisteret er tatt i bruk for reaksjoner registrert fra og med den 1. oktober 2015, samtidig med ikrafttredelse av straffeloven av 2005.

Den nye straffeloven medførte en omlegging av SSBs lovbruddsinndelinger, med ni nye «lovbruddsgrupper» og totalt 150 unike «typer lovbrudd». I tillegg opphørte skillet mellom forbrytelser og forseelser. Omleggingen medførte endringer i nesten samtlige av de faste tabellene. Med bortgangen av forbrytelser som kategori opphører sammenlignbarheten for en rekke aspekter ved statistikken, helt tilbake til 1835. Statistikk for årganger før 2015 som ligger i Statistikkbanken er imidlertid re-produsert etter den nye lovbruddsinndelingen. Les mer om disse endringene i «Definisjoner» av lovbrudd og i artikkelen «De nye kriminalstatistikkene».

Fra og med 2019-årgangen er også forenklede forelegg for sjøfartsforhold inkludert i statistikken.

I nye tabeller med tall fra og med 2019 er også reaksjonstypene «Avgjort i konfliktråd» og «Påtaleunnlatelse uten vilkår» inkludert i statistikken. I tillegg er den nye reaksjonstypen straffutmålingsutsettelse (i kraft med straffeloven i 2015) inkludert i «Annen reaksjon».

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre deler av justissektoren. Statistikken tjener som grunnlag for informasjon om tilstanden og utviklingen innen strafferettsapparatet. Statistikken gir kun opplysninger om forhold som har ført til en formell straffereaksjon og angir ikke den totale utbredelsen av straffbare forhold begått i befolkningen som helhet eller i bestemte deler av den.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken over straffereaksjoner er en av fire hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd og ofre, etterforskede lovbrudd og fengslinger.

Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt før det er ferdig etterforsket og ilagt eventuell strafferettslig reaksjon. Fengsling kan inntreffe både før straff er idømt (varetekt) eller lenge etter (såkalt «soningskø»), og i enkelte tilfeller blir personer tiltalt og satt i varetekt, men senere frifunnet i retten. Enhetene som telles er også ulikt konstruert i de forskjellige statistikkene. Tabellene under straffereaksjoner er derfor ikke direkte sammenliknbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

Relatert ekstern statistikk

Administrative gebyrer, sanksjoner og andre formelle konsekvenser av lovbrudd (som parkeringsbøter, tilleggsskatt, utvisning fra landet eller utestengning fra visse type arbeidsplasser) samt visse strafferettslige reaksjoner (som påtaleunnlatelse uten vilkår, inndragelse eller overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a) inngår ikke i SSBs statistikk over straffereaksjoner. Statistikk over noen av disse reaksjonene er tilgjengelig fra andre instanser:

Domstoladministrasjonen har statistikk for domstolenes saksavvikling, både i sivile og strafferettslige saker. Politiet har statistikk over inndragning av utbytte og gjenstander i sine periodevise Kommenterte Strasak-tall. Konfliktrådet har statistikk og årsrapporter med tall for meglingssaker, samt ungdomsstraff/-oppfølging og (aldersubestemt) oppfølging i Konfliktråd. Utlendingsdirektoratet har ansvar for offisiell statistikk over utvisningerpå grunn av ilagt straff eller brudd på utlendingsloven.

Utlevering av opplysninger til SSB skjer med grunnlag i statistikkloven (1989) § 2-2 jf. § 3-2 og politiregisterloven (2010) § 30 jf. § 9.

Statistikken omfatter rettskraftige strafferettslige reaksjoner registrert i løpet av statistikkåret. Det vil si at alle ankemuligheter må være uttømt og at registerbehandler har ført saken inn i det aktuelle registeret for å komme med i statistikken for samme år.

Av alle de strafferettslige reaksjonene (se straffeloven 2005, kap.5) inneholder statistikken betinget påtaleunnlatelse, bot ved forelegg eller forenklet forelegg og dom på bot, samfunnsstraff, ungdomsstraff, fengsel, forvaring (tidligere sikring), tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, rettighetstap eller straffutmålingsutsettelse. Denne definisjonen av statistikkens populasjon går tilbake til 1978. I nye statistikkbanktabeller med tall fra og med 2019 er populasjonen utvidet med påtaleunnlatelse uten villkår (straffeprosessloven §69), overføring til konfliktråd (straffeprosessloven §71a) og straffutmålingsfrafall.

Dette innebærer at samtlige reaksjoner definert som «straff» i straffeloven (§29) er med i statistikken. Nesten alle «andre strafferettslige reaksjoner» (straffeloven §30) er også inkludert, med unntak av rene inndragningsdommer eller inndragningsforlegg, samt prosessøkonomisk påtaleunnlatelse. Grunnen til at disse er både datakvaliteten i reaksjonsregisteret og at disse reaksjonene følger en annen saksbehandlingsgang og sakskonstruksjon enn det andre straffereaksjoner gjør. Disse reaksjonene kan ikke, eller bare sjeldent, opptre som en egen reaksjon uavhengig av at andre reaksjoner ilegges. Visse typer inndragning krever heller ikke strafferettslig skyldsfastsettelse.

Rapporteringsenheter er Politiets IKT-tjenester (PIT) for BOT- og SSP-data og Statens innkrevingssentral (under Skattedirektoratet) for forenklede forelegg.

Hovedkilde for de fleste typer straffereaksjoner er Reaksjonsregisteret, tidligere Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP), eid av Politidirektoratet. Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret og er kilden når SSB innhenter tilleggsopplysninger om enkeltsaker.

Fra 1. oktober 2015 tok politiet i bruk ett nytt reaksjonsregister (SSP 3.0), samtidig med ikrafttredelse av ny straffelov (vedtatt i 2005) og ny politiregisterforskrift §44-4 (jf. politiregisterloven § 9) med et utvidet mandat for registrering av strafferettslige reaksjoner. I henhold til den tidligere strafferegistreringsloven § 1. ble kun forbrytelsessaker samt domstolsavgjørelser (unntatt forseelsessaker avgjort med bot) registrert i SSP. I det nye reaksjonsregisteret føres alle strafferettslige reaksjoner unntatt forenklede forelegg.

Opplysninger om betingede påtaleunnlatelser og bøter gitt ved forelegg eller dom for forseelser begått før 1.10.2015 (jf. straffeloven 1902) ble fram til og med 2018-årgangen i tillegg hentet fra Det sentrale bøteregisteret (BOT), eid av Politidirektoratet. Mengden straffereaksjoner fra bøteregisteret som ble brukt i statistikken avtok betraktelig fra og med 2016-årgangen og BOT ble tatt helt ut som kilde fra og med 2019-årgangen

Data om forenklede forelegg hentes fra et register for innkreving av straffekrav ved Statens innkrevingssentral (SI), eid av Skattedirektoratet. Fra og med 2019-årgangen ble kilderegisteret endret fra SIRI-registeret til SIAN-registeret. Data trekkes ikke direkte fra kilderegisteret men fra et «datavarehus» som henter informasjon fra disse registrene.

I bearbeidingen av statistikken tillegges opplysninger om kjønn, bosted og statsborgerskap fra Det sentrale folkeregisteret (DSF) via Befolkningsregisteret til SSB (BeReg). Produksjonsfiler for tidligere årganger av statistikk over straffereaksjoner benyttes for historisk dublettkontroll. For beregninger av tall relative til befolkningsstørrelse benyttes befolkningsstatistikk fra SSB.

Statistikken er basert på fulltelling av straffereaksjoner som blir registrert i løpet av året, se «Omfang».

Materialet innhentes fra rapporteringsenhetene (PIT og Skattedirektoratet) i elektronisk form etter årets utløp. Opplysninger om feilregistreringer og mangelfulle opplysninger innhentes vanligvis fra Kripos og Statens innkrevingssentral i løpet av årets 1. og 2. kvartal.

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Opprettingen foregår i samarbeid med behandlingsansvarlige for registrene.

Fram til 1. oktober 2015 ble ikke betingede påtaleunnlatelser, forelegg eller dom på bot for forseelser registrert i reaksjonsregisteret (SSP), og informasjon fra bøteregisteret (BOT) blir derfor innhentet. Fra og med 1. oktober 2015 blir også disse registrert i det nye reaksjonsregisteret, med unntak der forseelsen er begått før 1. oktober 2015 og dermed skal straffes og registreres etter gammel lov og forskrift. Bearbeidingen av statistikkmaterialet er derfor utvidet med ytterligere kontroll av dobbeltregistreringer av de samme sakene. I tilfeller der en sak er registrert i begge registrene, tas kun den fra reaksjonsregisteret med i statistikkmaterialet. For 2019-årgangen utgikk BOT som kilde i sin helhet.

Opplysning om personers statsborgerskap, bosted, kjønn tillegges ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer (og fra 2016 også D-nummer/midlertidig fødselsnummer) er disse opplysningene tillagt slik de var registrert i Det sentrale folkeregisteret i statistikkåret. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger som er registrert av politiet i Reaksjonsregisteret (tidligere SSP), eller i Det sentrale bøteregister (BOT). Blant annet på grunn av doble statsborgerskap er det en viss diskrepans mellom statsborgerskap registrert av politiet og registrert i folkeregisteret som ikke grunner i feilregistrering. Folkeregisteret viser norsk statsborgerskap hvis personen har det.

Også konstruksjonen av statistikkenheten «straffet person» er noe ulik for personer med og uten gyldig fødselsnummer (FNR) i folkeregisteret. Personer blir identifisert ved hjelp av unike FNR der dette finnes. For personer uten FNR blir personer identifisert ved unik sammensetning av fødselsdato og fullt navn.

Statistikken beregnes ved å telle opp antall straffereaksjoner med den angitte egenskapen, f.eks. antall straffereaksjoner, fordelt etter kjønn, aldersgruppe og hovedlovbrudd. Tall for straffede personer per 1 000 innbyggere (over den kriminelle lavalder, 15 år fra 1990 og 14 år før dette) beregnes ut fra befolkningstall 1. januar året etter statistikkåret.

Siden statistikken inneholder personer som ikke er bosatt i Norge, vil tall per 1000 innbygger (basert på offisiell folkemengde) ikke representere en presis rate for antall bosatte personer innenfor ulike kategorier. For utenlandske statsborgere utgjør ikke-bosatte en stor andel og beregning per innbygger er ikke brukt i tabeller med statsborgerskap.

For beskrivelse av SSBs kontroller bearbeidingsrutiner, se eget punkt for «Relevant dokumentasjon».

Datagrunnlaget for statistikken inneholder personopplysninger med informasjon om straffbare forhold og anses som sensitive og potensielt til stor skade for personen hvis de avsløres. SSB forvalter derfor disse data med stor varsomhet.

Statistikken publiseres med tall på et relativt høyt aggregert nivå, for eksempel regionalt for hele landet, og ved inndeling i lavere nivå, for eksempel bostedsfylke, publiseres fordelingsvariablene i større kategorier, for eksempel lovbruddsgrupper eller aldersgruppe (til forskjell fra de spesifiserte typene lovbrudd og ettårig alder).

I eldre tabeller med fordeling på statsborgerskap utelates verdier for alle landkoder med samlet populasjon under 100 straffede personer innen en årgang.

I nye tabeller med tall fra og med 2019 skjules verdier (kalles også «undertrykking» eller «prikking») i alle enkeltceller med verdi lavere enn 5, ved å erstattes med kolonprikker ( : ) og unntaksvis punktumprikk ( . ). I tabeller med gjennomsnittsverdier skules på samme måte verdier beregnet på antall lavere enn 5.

For historisk statistikk før 1978, se eget punkt over om «Formål og historie». Ved anvendelse av historiske tidsserier er det nødvendig å ta høyde for de endringene som har skjedd i straffelovgivningen og rettssystemets praksis. Enkelte av disse endringene er beskrevet i de årlige utgivelsene av statistikken (se eldre arkiv).

1991

Straffereaksjoner for forbrytelser med fordeling etter statsborgerskap er tilgjengelig fra NOS Kriminalstatistikk 1978, men på grunn av manglende opplysninger ikke sammenlignbare før 1991, da opplysninger om statsborgerskap fra Det sentrale personregisteret ble supplert med politiets registrereringer.

1997

Etter omlegging av statistikken i 1997 har statistikkenheten vært straffereaksjon registrert i statistikkåret, mot tidligere reaksjon rettskraftig avgjort i statistikkåret. Overgangen til ny enhet skyldtes at det kan gå lang tid før alle reaksjoner avsagt et bestemt år er lagt inn i registrene statistikkmaterialet hentes fra. Hoveddelen av dette etterslepet ble før 1997 fanget opp ved å vente med innhenting og bearbeiding av data til flere måneder inn i året etter. Det er imidlertid hvert år en rest av saker som registreres inn i SSP mer enn ett år etter avgjørelsesdato. Disse ble ikke fanget opp i like stor grad slik praksis var før 1997.

Statistikken fra og med 1997 er for øvrig i stor grad sammenliknbar med statistikken for tidligere år når det gjelder reaksjoner for forbrytelser. Overgangen til å bruke kildematerialets opplysning om hovedlovbrudd kan ha svekket sammenliknbarheten for denne variabelen, men i store trekk ser det ikke ut til at noe slikt har skjedd. Reaksjoner for forseelser er mindre sammenliknbar før og etter 1997 enn det som er tilfellet for forbrytelser. Fram til tidlig 1990-tall var statistikken over reaksjoner for forseelser basert på summariske oppgaver fra politikamrene. Overgangen til registerdata fra STRASAK viste seg å være problematisk, og som det framgår av de årlige publikasjoner i perioden 1988-1996 måtte SSB finne ulike løsninger for å kunne opprettholde en årlig statistikk over reaksjoner for forseelser. Likevel er det grunn til å anta at statistikken er sammenliknbar før og etter omleggingen når det gjelder gjerningssted, type reaksjon og i grove trekk type lovbrudd.

Med omleggingen i 1997 ble det tatt i bruk samme kodesystem for lovbrudd som nyttes i kriminalstatistikken forøvrig (STRASAK-koder). Det ble det innført en inndeling i ti lovbruddsgrupper i tillegg til de to tradisjonelle inndelingene i typer lovbrudd (forseelser og forbrytelser). En inndeling av forbrytelsessaker i vinning, vold, sedelighet var allerede tatt ut i 1992 fordi definisjonene ikke lenger var i overensstemmelse med vanlig oppfatning hos brukerne.

At uttrekkskriteriet for hovedenheten siden 1997 er registrert (og ikke rettskraftig) reaksjon gjør statistikken sårbar for uregelmessig registrering. Forsinkelser i registreringen ett år som blir innhentet det etterfølgende året, kan medføre endringer i statistikken som ikke har sammenheng med endringer i antall avsagte reaksjoner. Dette har særlig påvirket antallet reaksjoner i årgangene 2000-2002, samt 2007 ble (se tekstboks i Straffereaksjoner 2007), men også den årlige endringen i andre år vil kunne være påvirket av registreringstempo. Statistikken er således bedre egnet til å angi lengre trender enn presise årlige svingninger hvis man ønsker å studere utviklingen i rettskraftige avgjørelser. Omlegging til ny teknisk plattform og registreringspraksis for reaksjonsregisteret i 2015, med mer direkte overført informasjon fra BL/Strasak, har sannsynlig også påvirket omfanget av saker spesielt dette året.

Tabeller publisert i Statistikkbanken har flere og mer detaljerte fordelinger på type reaksjoner, lovbruddstyper, alder, kjønn og rettsinstans enn hva som har vært publisert tidligere. Tall i Statistikkbanken finnes per i dag kun tilbake til 1997, og 2005 for enheten «straffede personer».

2005

For årgangen 2005 er statistikkenheten «straffede personer» videreutviklet og utvidet. Enheten skiller seg fra tidligere publiseringer (bl.a. Haslund 2004 og Kriminalstatistikkens tabell 46 i 2003 og 2004) ved at personer uten gyldig norsk personnummer nå blir identifisert via navn. Den nye metoden å identifisere straffet person på gir noe færre straffede enn det som ville være tilfelle med den tidligere metoden.

2007

Det er usikkerhet knyttet til antallet betingede påtaleunnlatelser som har blitt levert i kildematerialet fra politiet for tidligere år. Sammenligninger med statistikk over siktede personer, antyder at det har vært et betydelig frafall av betingede påtaleunnlatelser i årgangene før 2007, særlig for forseelsessaker hentet fra BOT-registeret og særlig rundt 2002. Fra og med 2013-årgangen er det gjort en grundigere kvalitetssikring av disse sakene.

2012

Politiet har gjort vesentlige endringer i metoden for innregistrering til Det sentrale bøteregister (BOT), noe som blant annet har medført at opplysningene i registeret på flere måter er langt mer dekkende og detaljerte enn tidligere. Opplysningene som SSB innhenter fra bøteregisteret er derfor endret og utvidet fra og med årgang 2012. Dette har medført endringer i SSBs bearbeiding av datagrunnlagene og forbedringer i statistikkens omfang, dekningsgrad og kvalitet. Fom. 2019-årgangen utgikk BOT-registeret som kilde i sin helhet, og alle reaksjoner utenom forenklet forelegg hentes fra SSP og har samme datakvalitet.

2015/2016

Hovedlovbrudd: I datagrunnlaget fra det gamle reaksjonsregisteret (SSP 2.0) var fastsetting av hovedlovbruddet gjort av politi og påtalemyndigheten eller de som da var registeransvarlig (Kripos). Informasjonen om hvilke andre lovbrudd som eventuelt også inngikk i sakskompleksene var da ikke tilstrekkelig strukturert til at SSB kunne bruke denne informasjonen til statistikkformål. Etter innføringen av det nye reaksjonsregisteret får SSB imidlertid strukturert informasjon om alle lovbruddene som inngikk i sakskomplekset for straffereaksjonen, og SSB velger nå det lovbruddet som etter loven har høyest strafferamme som representant for straffereaksjonen i statistikken («hovedlovbruddet»). Dette medfører at det forekommer endringer i antall for enkelte hovedlovbruddstyper fra og med 2016-årgangen som skyldes at valg av hovedlovbrudd nå er mer systematisert enn tidligere.

Statsborgerskap: Fra og med 2016-årgangen er statsborgerskap bedre utfylt i statistikken enn tidligere. Også ikke-bosatte personer som arbeider i Norge eller av andre grunner har fått tildelt et D-nummer (midlertidig fødselsnummer) og er gitt forenklet forelegg kan nå tillegges opplysninger om statsborgerskap, kjønn og bosted fra folkeregisteret. Dette innebærer færre enheter med uoppgitt for disse variablene, men innebærer at andelen straffereaksjoner og straffede personer med kjent utenlandsk statsborgerskap har økt betraktelig i disse statistikkene. Andelen av de med oppgitt statsborgerskap som har utenlandsk statsborgerskap i 2016 (og senere år) er derfor ikke direkte sammenlignbar med tidligere år, når det gjelder straffede/straffereaksjoner i alt, og der hovedlovbrudd er trafikkovertredelse eller annet vinningslovbrudd. Det er i hovedsak tallene for europeiske land som er påvirket av endringen.

2019

For 2019-årgangen er for første gang forenklede forelegg for sjøfartsforhold inkludert i statistikken (se Forskrift om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker, jf. Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 42). Det har vært mulig å ilegge forenklet forelegg for slike straffbare forhold siden 2001 men informasjon om slike reaksjoner har ikke vært hentet inn fra Statens innkrevingssentral før 2019-årgangen. Disse sakene utgjør således et mindre brudd i statistikken både i 2019 og rundt 2002 (fj. nedgangen i antall ilagte forelegg for sjøfartsforseelse disse årene). De 1 346 forenklede foreleggene for sjøfartsforhold i 2019 utgjør et relativt lite brudd i forhold til 2002-2018 (men ikke tidligere) i antallet straffereaksjoner og straffede personer i alt, samt for alle grupperinger av forenklede forelegg og trafikkovertredelser. Bruddet kan identifiseres i tabeller som viser reaksjonstype fordelt på hovedlovbruddstype, dvs. for forenklede forelegg gitt for overtredelse av «Annen transport- og trafikklovgivning», se bl.a. statistikkbanktabell 10622.

Prinsipielt er også forenklet forelegg for veitrafikkovertredelser på Svalbard inkludert for første gang med i 2019-årgangen (jf. Forskrift om vegtrafikkloven med forskrifters gyldighet på Svalbard). Slike forenklede forelegg for Svalbard forekommer imidlertid sjeldent, og ingen i 2019-årgangen.

For 2019-årgangen er også kontaktforbud (straffeloven 2005 § 58) tatt med i uttrekk fra SPP og inkludert i statistikkgrunnlaget som en type rettighetstap (straffeloven 2005 kapittel 10). Det er imidlertid svært sjeldent at rettighetstap gis som reaksjon alene og det er ingen slike tilfeller i 2019.I 2019-årgangen er data fra BOT-registeret helt tatt ut som grunnlag for statistikken. Siden ny straffelov trådte i kraft 1. oktober 2015, blir alle reaksjoner som tidligere kun ble ført i BOT-registeret nå også registrert i Reaksjonsregisteret. Siden saker begått før loven trådte i kraft fremdeles skal registreres etter gammel praksis, har det vært et etterslep av eldre forseelsessaker som har vært nødvendig å hente fra BOT-registeret. I 2019-årgangen er imidlertid etterslepet så lite at det sannsynlig er mindre enn de feil som oppstod på grunn av delvis overlappende uttrekk fra to registre (i form av dubletter og dublettslettinger): basert på 2019-rådata fra BOT hvor saker er registrert som forseelse med gjerningstidspunkt før 1.10.2015 (bl.a. brudd på domstolsloven, manglende skattetrekk, kjøre- og hviletid) ville det anslagsvis vært rundt 25 flere reaksjoner som hadde kommet med i endelig statistikk hvis BOT-data hadde vært inkludert i denne årgangen. Det utgjør derfor ikke et vesentlig tidsbrudd i statistikken. På grunn av foreldelsesfristene i straffeloven er det også svært lite sannsynlig at det vil kunne forekomme et vesentlig antall slike eldre forseelsessaker med bot/forelegg som reaksjon i kommende årganger, om noen over hodet.

I nye tabeller med tall fra og med 2019 er også reaksjonstypene «Avgjort i konfliktråd» og «Påtaleunnlatelse uten vilkår» inkludert i statistikken. I tillegg er den nye reaksjonstypen straffutmålingsutsettelse (i kraft med straffeloven i 2015) inkludert i «Annen reaksjon». Tall for gamle og nye tabeller kan derfor ikke sammenlignes med mindre «Avgjort i konfliktråd» og «Påtaleunnlatelse uten vilkår» holdes utenfor (straffutmålingsutsettelser er av såpass få tilfeller at de ikke er av vesentlig betydning). Se statistikksidens vedleggstabell 1.

2020

Fra 1. januar 2020 har det vært store endringer i inndelingen av fylker og kommuner pga. regionreformen. Antall fylker gikk fra 18 til 11, og antall kommuner fra 422 til 356. Dette er beskrevet i artikkelen Endringer i de regionale inndelingene. I SSBs statistikkbanktabeller med fylkesfordeling kan man velge å ta med tall for kun nye, kun gamle eller både gamle og nye fylker. Fylkene som heter det samme vi ligge med tidsserier strekker seg før og etter 2020, selv om også disse tidsseriene kan inneholde brudd på grunn av endringene i grensene mellom fylkene. Se også Standard for fylkesinndeling og Standard for kommuneinndeling med korrespondanselister i KLASS.

Statistisk sentralbyrå har liten mulighet til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte registre. Partielle frafall forekommer, særlig for forenklede forelegg mot utenlandske statsborgere (hentet fra SIAN, tidligere SIRI) der fødselsdato, kjønn eller bosted ikke nødvendigvis blir registrert. I SIAN (tidligere SIRI) inngår det imidlertid ingen opplysninger om statsborgerskap. Det vil si at for alle personer som er ilagt forenklede forelegg, og som ikke kan identifiseres i folkeregisteret, vil statsborgerskap være uoppgitt.

Ved bestemmelse av hovedlovbrudd er det i SSBs bearbeiding kun tatt hensyn kun til lovens generelle straffebestemmelser. Denne metoden kan medføre at reaksjonen blir knyttet til et annet lovbrudd enn det som i det aktuelle tilfelle er grovest.

I det tidligere reaksjonsregisteret (SSP2.0) var hovedlovbruddet i den enkelte sak allerede valgt og registrert før SSB mottok grunnlagsdataene. SSB har ikke en god nok oversikt over hva som var praksis for registreringen av hovedlovbrudd i alle saker i SSP. Det kan derfor ikke utelukkes at registreringspraksisen er ulik SSBs praksis. Ved bruk av data fra det nye reaksjonsregisteret (SSP3.0) fra og med 1.10.2015 tillegger SSB selv hovedlovbrudd.

Som beskrevet over (se «Datainnsamling, editering og beregninger») er personer med og uten gyldig fødselsnummer (FNR) i folkeregisteret konstruert og tillagt opplysninger på ulike måter. Når personer identifiseres ved hjelp av fødselsdato og navn i stedet for FNR er det en risiko for at feilstavelser og ulik bruk av navn kan føre til at en og samme person identifiseres som to personer i statistikken. Av alle straffereaksjonene utenom forenklet forelegg som ble gitt til en person i 2002 var 5 prosent gitt til en person uten gyldig FNR. I 2013 var andelen økt til 12 prosent.

Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret (gyldig fødselsnummer eller D-nummer) anvendes statsborgerskap, kjønn og bosted registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. Unntaket er forenklede forelegg fra SIAN-registeret til Statens innkrevingssentral, hvor informasjon om statsborgerskap og kjønn mangler. Det relativt store antallet som mangler verdi for statsborgerskap og kjønn for hovedlovbruddsgruppene Annet vinningslovbrudd og Trafikkovertredelse skyldes derfor uoppgitt verdi i saker med forenklet forelegg.