Arbeidskraftundersøkelsen

Oppdatert: 25. mai 2022

Neste oppdatering: 23. juni 2022

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
Mars 2022
2,9
%
Arbeidsledighet og sysselsetting for personer 15-74 år. Sesongjusterte tall
Arbeidsledighet og sysselsetting for personer 15-74 år. Sesongjusterte tall
Endring
Mars 20221 Desember 2021 - Mars 2022
Arbeidsledige (1 000 personer)86 000-10 000
I prosent av arbeidsstyrken2,9-0,4
Sysselsatte (1 000 personer)2 837 00037 000
I prosent av befolkningen69,80,8
13-måneders gjennomsnitt navngitt etter midterste måned i perioden.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser hvor stor andel av befolkningen i alderen 15-74 år som er sysselsatt og arbeidsledige. Statistikken gir også informasjon om de som står utenfor arbeidslivet av ulike årsaker.

Definisjonene i norsk AKU tilsvarer definisjonene i andre europeiske land. Norge følger EU-forordningene og deltar i det europeiske statistikksamarbeidet.

Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka. Det gjelder også personer som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende, regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere (blir brukt som synonymer i AKU), selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidere uten fast avtalt lønn. I AKU blir sysselsatte som bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen i hovedsak automatisk klassifisert som ansatte. Unntaket er de som bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen og som er oppdragstakere/frilanse; disse får oppfølgingsspørsmål om yrkesstatus, altså om de er «ansatte, oppdragstaker/frilanser, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeider». De som svarer oppdragstaker/frilanser her får oppfølgingsspørsmål om antall oppdragsgivere og utbetaling av lønn. Basert på svarene deres i disse oppfølgingsspørsmålene bestemmes yrkesstatus. De som jobbet for en oppdragsgiver i referanseuken og fikk lønn fra denne oppdragsgiveren blir definert som ansatt. De resterende, dvs. de som enten ikke fikk lønn, men som f.eks. fakturerer oppdragsgiver for arbeidet eller de som hadde flere oppdragsgivere i referanseuken, blir definert som selvstendig næringsdrivende. Sysselsatte som ikke bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen får ovennevnte spørsmål om yrkesstatus og klassifiseres ut fra svarene de gir på samme måte som forklart ovenfor.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder regnes også som arbeidsledige dersom de oppfyller disse kriteriene.

Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Disse omtales ofte som yrkesaktive.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige. Dette omfatter altså personer som verken jobber eller aktivt forsøker å skaffe seg jobb. Gruppa inkluderer også personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som arbeidsledige.

I tillegg til å klassifisere personer som sysselsatte eller arbeidsledige, spør vi personer som ikke er heltidssysselsatt om hva de anser som sin hovedsakelige virksomhet. En person kan anse seg som arbeidsledig selv om vedkommende ikke oppfyller de ovennevnte kriteriene til å kvalifisere som arbeidsledig. Andre eksempler på hovedsakelig virksomhet er «under utdanning», pensjonist, arbeidsufør og hjemmearbeidende.

Den potensielle arbeidsstyrken består av personer uten jobb som enten har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige og personer ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige.

Den utvidede arbeidsstyrken er summen av (den ordinære) arbeidsstyrken og den potensielle arbeidsstyrken

Urealisert arbeidstilbud er summen av de arbeidsledige, personer som ufrivillig jobber deltid og personer som inngår i den potensielle arbeidsstyrken.

Faktisk arbeidstid og utførte timeverk omfatter alt inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid. Fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt eller lignende inngår ikke i beregningene.

Avtalt arbeidstid er tiden som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Avtalt arbeidstid regnes per uke. Eventuelt fravær fra arbeidet grunnet sykdom, ferie eller lignende skal ikke trekkes fra, og overtid som ikke er fast avtalt skal ikke regnes med. For ansatte uten arbeidstidsavtale eller med varierende avtalt timetall fra uke til uke (for eksempel skift-/turnusarbeid), bruker vi gjennomsnittet for de tre siste månedene. Det samme gjelder for selvstendig næringsdrivende og familiearbeidere.

Heltid/deltid regnes ut fra vanlig arbeidstid (timer per uke). Vanlig arbeidstid på 37 timer og mer i uka er heltid, samt varierende arbeidstid eller vanlig arbeidstid på 32-36 timer hvor respondenten oppgir dette som heltid. Det resterende regnes som deltid, det vil si vanlig arbeidstid under 32 timer og varierende arbeidstid eller vanlig arbeidstid på 32-36 timer hvor respondenten oppgir dette som deltid. For personer med flere jobber er det kun den vanlige arbeidstiden i hovedjobben som inngår i klassifiseringen av heltid/deltid.

Overtid er arbeidstid utover avtalt arbeidstid. Både betalt og ubetalt overtid regnes med.

Undersysselsatte er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Denne definisjonen samsvarer med definisjonen av arbeidsledige i betydningen at de både må ha søkt og være tilgjengelig.

Personer som jobber ufrivillig deltid er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Disse behøver altså ikke å ha forsøkt å få lengre arbeidstid, slik som undersysselsatte må.

Ansettelsesform betyr om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast eller midlertidig kommer an på om ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, for eksempel ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid.

Arbeidstidsordninger

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid (mandag-fredag kl. 06-18).

  • Utenom ordinær dagtid, skift/turnus er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder.
  • Utenom ordinær dagtid, ikke skift/turnus er arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er arbeid mellom kl. 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00.

De som oppgir at deler av arbeidet utføres utenom ordinær dagtid, spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til".

For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid.

Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

Alder regnes ut fra respondentens alder i referanseuka, altså uken respondentens svarer for i undersøkelsen.

SSB definerer innvandrere som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. Informasjon i AKU om hvem som er innvandrer og deres landbakgrunn hentes fra registre i SSB.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er fra 2011 kodet etter Standard for yrkesklassifisering (Notater 17/2011), som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NOS C 617).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå. De som står med uoppgitt utdanning, er personer som det mangler slike data for i AKU-intervjuet.

Navn: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Emne: Arbeid og lønn

23. juni 2022

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Nasjonalt nivå i tillegg til sysselsatte, arbeidsledige og arbeidsstyrken på landsdelsnivå.

For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefaler vi den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Kvartalsvis og årlig, med månedlig publisering av noen sesongjusterte nøkkeltall (3-måneders glidende gjennomsnitt). Års- og kvartalstall publiseres normalt 4 uker etter utløpet av kvartalet eller året. De sesongjusterte månedstallene (3 måneders glidende gjennomsnitt) blir normalt publisert 4 uker etter utløpet av den siste måneden som inngår i 3-månedersgjennomsnittet. Disse tallene navngis etter den midterste måneden i 3-månedersgjennomsnittet, så tallene blir presentert 8-9 uker etter utløpet av måneden.

Mikrodatafiler for kvartal og år blir sendt til Eurostat. Tabeller leveres månedlig til Eurostat og hvert kvartal/år til Eurostat, OECD, ILO og IMF. Et utvalg av variablene sendes også til NSD.

Utviklingsoppgaver og tilleggsundersøkelser er delfinansiert av EU.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Hovedformålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet.

AKU startet i 1972.

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se Prinsipper for likebehandling for mer informasjon.

Avvik fra nasjonalregnskapet

Totaltallene for sysselsatte i AKU avviker noe fra tilsvarende tall i nasjonalregnskapet (NR). Den viktigste årsaken til det er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i virksomheter i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). Derfor er tallene på sysselsatte i NR som regel noe høyere enn i AKU.

Forskjell mellom AKU og tall fra NAV

Statistikken for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak i AKU utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Les mer om forskjellen på NAV og SSBs tall for arbeidsledige her.

Informasjon om innvandrere i AKU

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registrerte arbeidsledige. AKU har informasjon om sysselsatte og arbeidsledige som ikke finnes i registre og kan dermed gi et mer utfyllende bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet. Hovedproblemet ved bruk av AKU alene som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er dels utvalgsstørrelsen og dels det høye frafallet blant innvandrere. I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting etter landbakgrunn, har vi valgt å ha en todeling. Den ene gruppen består av personer fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og den andre av personer fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand.

Statistikkloven (LOV-2019-06-21-32)

Rådsforordning 2019/1700. Kommisjonsforordning 2019/2240 og 2019/2241. Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for europeisk sosialstatistikk.

AKU dekker alle personer som bor i Norge. Undersøkelsen inneholder mest detaljer om personer 15-74 år, og har i tillegg betydelig med data om personer 75-89 år. De som er under 15 år eller over 89 år dekkes bare med registerdata.

Observasjonsenhetene er ifølge forordningen person og kosthusholdning. Vi har imidlertid valgt å benytte bohusholdning som erstatning for kosthusholdning siden SSB har et boligregister som oppdateres kvartalsvis og etableres på bakgrunn av personer som på et gitt tidspunkt er oppgitt registrert på ett og samme bolignummer.

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative personutvalg. Vi samler inn opplysningene i intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkgrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut om lag 21 000 personer per kvartal. Hver respondent intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet for et bestemt tidsrom, det vil si én uke i kvartalet. Denne uka kaller vi referanseuka. Man deltar i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler og respondenten svarer for sin tilknytning til arbeidsmarkedet.

I tillegg blir husholdningsmedlemmene til respondenten intervjuet 1 gang i løpet av disse to årene. De får et kortere intervju. Disse utgjør om lag 3 000 personer, slik at utvalget summerer seg totalt opp til omtrent 24 000.

Vi bruker registeropplysninger for å kode bedriftens næringsaktivitet.

Vi kobler på demografiske data fra personregisteret, og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning.

Utvalget av personer og planleggingen av intervjuene er slik at alle uker i året blir dekket opp likt.

Intervjuet foregår over telefon der intervjueren registrerer svarene i et elektronisk spørreskjema. Der er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, for eksempel når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Den mest brukte analyseenheten er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 220 for kvartalstallene.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger som er relevante for tilknytningen til arbeidsmarkedet, for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet. Vi gjør dette fordi frafallet ikke er tilfeldig. Fra og med april 2018 ble metoden oppdatert og forbedret. Den har blitt brukt for å regne resultater tilbake til 2006, for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering. Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell forklart med en rekke registervariable. Informasjon hentet fra register inkluderer registrerte helt ledige, på tiltak, personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn, alder, bostedsfylke samt informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret.

Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for alle i populasjonen. Månedsvektene kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene blir konsistente med populasjonen i registrene etter 1) kjønn, alder og landsdel, 2) hel- og deltidslønnstakere etter kjønn og 3) en todeling av sysselsatte innvandrere.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

Uke er hovedtidsenheten i AKU. Måneder er derfor definert ut fra hele uker i stedet for dager og en uke kan bare tilhøre én enkelt måned. Noen måneder inneholder derfor fire uker og andre fem uker, og i kvartalet er det alltid 13 uker i AKU. For at alle referanseukene i AKUs fortløpende datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt bruker vi ukeproporsjonal justering av månedsvektene. Det vil si at månedsvektene multipliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder henholdsvis fire eller fem hele uker. Alle kvartalstall i statistikkbanken er vektet ukeproporsjonalt tilbake til 2006. Før det teller alle månedene likt i kvartalsgjennomsnittet, det vil si at alle multipliseres med 1/3.

En multinomisk logit-modell er en logistisk regresjon generalisert til mer enn to mulige diskrete resultater. Modellen brukes til å forutsi sannsynlighetene for de forskjellige mulige utfallene av en kategorisk distribuert avhengig variabel, gitt et sett med uavhengige variabler.

At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall som i hele populasjonen for hver kategori av registervariabelen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i populasjonen.

De månedlige tallene (3-måneders glidende gjennomsnitt) blir sesongjustert ved bruk av X13-ARIMA-SEATS.

Sesongjusteringen av sysselsatte og arbeidsledige skjer indirekte ved at vi sesongjusterer seriene for henholdsvis kvinner og menn over og under 24 år hver for seg. For utførte ukeverk sesongjusterer vi følgende 3 serier hver for seg: personer 24 år og under, menn over 24 år og kvinner over 24 år. Totalene får vi ved å summere de sesongjusterte del-seriene i ettertid.

Vi konstruerer kjønnsfordelte sesongjusterte tal for sysselsatte, arbeidsledige og utførte ukeverk for personer 24 år og under ved at sesongjusterte serier fordelt på alder blir brutt ned på kjønn ved hjelp av månedlige fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene er laget av trendtall fra ekstrakjøringer av X12-ARIMA basert på AKU. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre om additiv eller multiplikativ dekomponering av seriene gir best resultat, i tillegg til valg av ARIMA-modell. Disse optimale valgene blir vanligvis låst for ett år av gongen. Vi lar X12-ARIMA beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hver måned. Dette er beste praksis for innstillinger av sesongjusteringsprogrammet ifølge Eurostat, og blir gjort for å få lite revisjon av di sesongjusterte tidsseriene gjennom året.

Vi lar sesongjusteringsprogrammet pre-korrigere tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse. Vi har spesifisert høyresidevariabler for å ta hensyn til ekstreme verdier og effekter av fridager som ikke plasserer seg på hverdager i samme måned i AKU hvert år. Di sesongjusterte seriene for sysselsetting og arbeidsledighet for de over 24 år og tallene for utførte ukeverk blir prekorrigert dersom påsken er i mars. Tallene for utførte ukeverk er dessuten sensitive for mer enkeltstående fridager, og blir derfor i tillegg prekorrigerte for effekter av 2. påskedag i mars, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag. I tillegg korrigerer vi for tallet på offentlige fridager på ukedager i desember og tallet på normalarbeidsdager i romjulen og tallet på ukedager i juni som i AKU havner i juli, fordi man i AKU aldri deler referanseuker (mandag-søndag) mellom måneder slik kalenderen gjør. Vi tar også høyde for at to av de ovennevnte fridagene kan havne på en og samme dato (for eksempel Kristi Himmelfartsdag på 17. mai i 2007 og 2012 og på 1. mai 2008). Alle høyresidevariablene som er regnet som avvik får respektive månedsgjennomsnitt. I tillegg er variablene justert med en ukemultiplikator for bedre å justere for at noen måneder i AKU har 5 referanseuker, mens andre har 4.

Sesongjustering under koronakrisen (mars 2020 til mars 2022) blir gjort på en slik måte at tallene fra krisen ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Dette er i tråd med anbefalingene fra Eurostat. Håndteringen medfører at trendtall vil følge sesongjusterte tal fra og med mars 2020, og SSB offentliggjør derfor ikke trendtallene.

Teknisk sett blir koronakrisen modellert konsekvent med spesifisering av punktekstremverdi for siste observasjon (etter mars 2020), og framover med nivåskift (LS) for kvar måned fra og med mars 2020, bortsett fra siste observasjon. Denne spesielle håndteringen opphører fra mars 2022.

Se punktet Om sesongjustering lenger ned for mer informasjon om sesongjusteringen.

Ikke relevant.

SSBs estimeringsmetode fra 2018 tar i bruk flere registre, og det reduserer skjevheten og usikkerheten i resultatene. Ny metode fører til litt lavere nivå på antall sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall har vi revidert tidsseriene tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. Endringene er omtalt i en egen artikkel.

Det er tidsseriebrudd mellom 2020 og 2021. Det endelige bruddanslaget for sysselsatte i alderen 15-74 år er på om lag 22 000. Med andre ord viser ny AKU 22 000 flere sysselsatte enn hva gammel AKU ville ha vist. Tilsvarende tall for arbeidsløse er 5 000 personer. Metoden benyttet i bruddjusteringen er dokumentert i et notat (på engelsk) og kortere beskrevet i en artikkel. Brudd i andre variabler/størrelser er beskrevet i en egen artikkel. Bruddanslagene benyttes inn i sesongjusteringen av AKU-tallene.

Tabellen nedenfor viser bruddestimater for sysselsatte og arbeidsledige (4. kvartal 2020) for flere aldersgrupper enn den som er nevnt ovenfor, samt separat for kvinner og for menn.

Sysselsatte (1 000) Arbeidsledige (1 000)
Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner
15-74 år 22 -2 24 5 2 4
15-66 år 22 -2 24 5 2 4
20-66 år 20 -1 21 2 1 1
20-64 år 19 -1 21 2 1 1
15-24 år 7 -2 8 8 3 5
25-74 år 15 0 16 -3 -2 -1
25-54 år 12 0 12 -2 -1 -1
25-59 år 14 0 14 -3 -1 -1
25-64 år 15 0 15 -3 -2 -1
25-39 år 6 0 6 -2 -1 -1
40-54 år 6 0 6 -1 0 0
55-64 år 3 0 3 0 0 0
55-74 år 4 0 4 0 0 0
65-74 år 0 0 1 0 0 0

Detaljerte aldersgrupperte bruddestimater forutsetter porporsjonal fordeling av bruddestimatene for kjønn krysset med alder over/under 24 år på undergrupper, jamfør Documents 2022/3.

Statistikkbanktabellene 13618 og 13619 inneholder sammenlignbare tidsserier på tvers av bruddet mellom 2020 og 2021. Tabellene inneholder tall for arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige tilbake til 2009 der disse størrelsene er justert etter nivået i ny AKU for perioden før 2021. Tallene er justert på bakgrunn av bruddestimater beregnet etter samme metode som nevnt ovenfor.

Statistikkbanktabellene 13618 og 13619 inneholder i tillegg befolkningstall for perioden 2009-2020 avgrenset etter den nye populasjonsavgrensingen i AKU fra og med 2021, det vil si registrerte bosatte i private husholdninger. Følgelig inneholder også tabellene sysselsatte og arbeidsstyrken i prosent av befolkningen tilbake til 2009 i tråd med ny AKU. Tallene for registrerte bosatte i private husholdninger for perioden 2009-2020 er beregnet ved å ta utgangspunkt i antallet registrerte bosatte i alt og trekke fra antallet bosatte i ikke-private husholdninger, etter kjønn og alder. Kilden for antallet registrerte bosatte i alt er kvartalsvise AKU-filer (vektene i nettoutvalget). Kilden for antallet bosatte i ikke-private husholdninger er årlige husholdningsregistre, med referansedato 1. januar. Kvartalene nærmest referansedatoen er benyttet. For 2020 er det benyttet en enkel beregning med en forutsetning om jevn befolkningsvekst og basert på antallet personer i private husholdninger for 2. kvartal 2020 (slik det er beregnet etter ovennevnte metode) og vektene i nettoutvalget i AKU for 1. kvartal 2021.

Det er også tidsseriebrudd mellom 2005 og 2006, og mellom 1995 og 1996.

Vi bruker internasjonale standarder i definisjoner og grupperinger, jfr. punkt 4.1, noe som betyr at AKU kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land.

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd.

Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå frafallet stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til en topp på 21 prosent i 2013. Etter dette førte systematisk arbeid til at frafallet ble redusert til rundt 14 prosent i 2018. Fra 2020 til 2021 gikk undersøkelsen over fra å være et familieutvalg til et personutvalg. Det førte til at vi ikke lenger kunne bruke indirekte intervju, altså at ett familiemedlem svarer på undersøkelsen på vegne av en annen. Muligheten for å inngå intervjuavtaler med familiemedlemmer forsvant også. I 2021 økte derfor frafallet til rundt 20 prosent.

Vi justerer for totalfrafallet i estimeringen.

Utvalget fornyes med 1/8 hvert kvartal. Delutvalget som legges til hvert kvartal justeres ikke for endringer i populasjonen etter at det er trukket. I estimeringen sikrer vi imidlertid at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og landsdel.

Varians Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardfeil (s), får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Hvis standardfeilen var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse, altså den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse. Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil for eksempel intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall arbeidsledige 15-74 år er rundt 5 000 i 2021. Det tilsvarer en variasjonskoeffisient på 3,8 prosent. Med en konfidenskoeffisient på 0,95 og en standardfeil på rundt 5 000, blir feilmarginen for estimatet +/- 10 000. For eksempel vil et estimat på 120 000 arbeidsledige ha et konfidensintervall mellom 110 000 og 130 000.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall sysselsatte 15-74 år i AKU er rundt 8 000 personer i 2017. Variasjonskoeffisienten for sysselsettingstallene blir da på rundt 0,3 prosent. Med en konfidenskoeffisient på 0,95 og en standardfeil på rundt 8 000, blir feilmarginen for estimatet +/- 16 000. For eksempel vil et estimat på 2 750 000 sysselsatte ha et konfidensintervall mellom 2 734 000 og 2 766 000.

I tabellen nedenfor finner du anslag på standardfeilen for diverse variabler og fordelinger. Anslagene er ment å være veiledende og kan ikke tolkes som presise utregninger av standardfeilen for disse variablene. Tabellen viser størrelsesordenen av standardfeilen for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt. Standardfeilene bør tolkes som gjennomsnittlige standardfeil ettersom de varierer etter hvilken variabel man ser på.

Størrelsesorden av standardfeilen (s) for diverse variabler og fordelinger
Estimert verdi Kvartalstall Årsgjennomsnitt
Absolutte tall I prosent av estimert verdi Absolutte tall I prosent av estimert verdi
5 000 800 16,0 500 10,0
7 000 900 12,9 600 8,6
10 000 1 100 11,0 700 7,0
20 000 1 600 8,0 1 100 5,5
30 000 1 900 6,3 1 300 4,3
40 000 2 200 5,5 1 500 3,8
50 000 2 500 5,0 1 700 3,4
60 000 2 700 4,5 1 800 3,0
70 000 2 900 4,1 1 900 2,7
100 000 3 500 3,5 2 300 2,3
200 000 4 800 2,4 3 200 1,6
300 000 5 800 1,9 3 900 1,3
400 000 6 600 1,7 4 400 1,1
500 000 7 200 1,4 4 800 1,0
1 000 000 9 100 0,9 6 100 0,6
1 700 000 9 600 0,6 6 400 0,4
2 000 000 9 100 0,5 6 100 0,3

Vi ser at standardfeilens størrelsesorden er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerheten, målt ved standardfeilen, blir mindre når vi har flere observasjoner. Man bør være varsom når man vurderer endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen. For grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, kan man anta at standardfeilen for endringstallet vil være tilnærmet lik standardfeilen for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til størrelsen på gruppa, må standardfeilen multipliseres med en faktor lik 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at vi ikke kan si noe sikkert om tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker har gått opp eller ned.

Ikke relevant.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13-ARIMA-SEATS.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Merk spesielt at i forbindelse med koronautbruddet (mars 2020) er det gjort noen endringer i sesongjusteringen:

  • additive utliggere (AO) og nivåskift (LS) er innarbeidet i prekorrigeringen.
  • det månedlige trendtallet for siste observasjon erstattes med det sesongjusterte tallet, siden vi ikke kan spesifisere nivåskift i siste observasjon og punktekstremverdi (AO)
  • Nav-tallene prekorrigeres for gradvis brudd knyttet til endret saksbehandlingssysstem, spesifisert som kvadratisk avtagende gradvis brudd (QD2018.10-2019.1)

Denne håndteringen opphører fra mars 2022.

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer utførte ukeverk gjennom året. Også antall sysselsatte og arbeidsledige, særlig for unge, viser noe variasjon gjennom året, bl.a. på grunn av ferievikarer og sommerjobbing av elever og studenter eller forsøk på å skaffe seg sommerjobb. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres AKU, slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra måned til måned.

Sysselsatte personer og arbeidsledige sesongjusteres fordelt på alder over/under 24 år. For utførte ukeverk sesongjusterer vi følgende 3 serier for hver for seg, og summerer deretter for å få totalen:

  • Personer 24 år og under
  • Menn over 24 år
  • Kvinner over 24 år

I tillegg til AKU, sesongjusterer vi tall for registrerte helt ledige hos NAV og registrerte helt ledige hos NAV + personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak som et supplement, i og med at disse tallene ikke er heftet med utvalgsusikkerhet. For disse NAV-seriene sesongjusterer vi 4 serier fordelt på kjønn kryssklassifisert med alder over/under 24 år hver for seg.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finnes som standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der restleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

AKU kartlegger befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet i hele referanseuker. Referanseukene deles ikke for å følge klanderens inndeling av måneder. Dermed inneholder alle månedene like mange mandager som tirsdager, onsdager, torsdager osv. Månedsfilene inneholder enten 4 eller 5 uker, og oppblåsningsfaktorene justerer for dette. Derfor påvirkes virkedagene kun av faste- og bevegelige høytids- og helligdager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold.

De sesongjusterte seriene for utførte ukeverk prekorrigeres dersom påskeuka havner i mars.

Utførte ukeverk er også sensitive for enkeltstående fridager, og prekorrigeres derfor også for: 1. mai og 17. mai på ukedager, 2. påskedag, 2. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Vi tar også høyde for at Kristi Himmelfartsdag kan havne på en og samme dato som faste fridager (f. eks. Kristi Himmelfartsdag på 17. mai i 2007 og 2012 og på 1. mai i 2008). I tillegg korrigerer vi for antall offentlige fridager på ukedager i desember og antall normalarbeidsdager i romjula i desember/januar i AKU, fordi vi i AKU aldri deler referanseuker (mandag-søndag) mellom måneder, slik kalenderen gjør.

Alle prekorrigeringsviablene er regnet som avvik fra respektive månedsgjennomsnitt.

I tillegg er variablene justert med en ukemultiplikator1 for å bedre justere for at noen måneder i AKU har 5 referanseuker mens andre har 4 referanseuker. Årsaken er at kalendereffektene blir litt ”utvannet” når vektene på månedsfilen er tilpasset 5 ukesutvalg, i og med at det da er kun er rundt en 1/5 som er intervjuet om en referanseuke med en spesiell hendelse, for eksempel påskeuka. Tilsvarende blir kalendereffektene litt kraftigere enn gjennomsnittet når vektene på månedsfilen er tilpasset 4 ukesutvalg. (Gjennomsnittlig antall uker pr. måned er på lang sikt ca. 4,348. Ukemultiplikatoren for 4 ukersmåneder er da 4,348/4=1,087, og for 5 ukersmåneder 4,348/5=0,870.)

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

En kalender basert på norske høytids- og helligdager benyttes.

Kalender basert på norske høytids- og helligdager benyttes. Vi tar også høyde for månedsinndelingen i AKU, hvor referanseukene (mandag – sønddag) ikke deles.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Kun additive (punkt) utliggere identifiseres og fjernes automatisk.

Håndtering av koronakrisen (mars 2020):

Koronakrisen modelleres konsekvent for alle tidsserier med spesifisering av punktekstremverdi for siste observasjon (etter mars 2020), og framover med nivåskift (LS) for hver måned fra og med mars 2020 bortsett fra siste observasjon. Eksempelvis innebærer det med tall tom. mars, prekorrigeres med spesifikasjonen AO2020.3. Senere med tal tom. mai vil bli prekorrigert med spesifikasjonen: LS2020.3 LS2020.4 og AO2020.5. Prekorrigerte effekter legges tilbake i de sesongjusterte tallene etter at sesongkomponent er beregnet. Vanlige trendtall for siste observasjon blir misvisende siden den ikke påvirkes av siste punktekstremverdi, kun av nivåskift. Vi erstatter nå derfor trendtallet for siste måned med sesongjustert tall for siste måned. Det er vårt beste anslag for siste observasjon. I statistikkbanken presenteres tidsserier som er glattet med 3 måneders glidende gjennomsnitt i etterkant, både for sesongjusterte tall og trend.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Prosedyren pickmdl i Versjon 0.3 av X-12-ARIMA benyttes, med standard metode (=first) i den årlige identifiseringen av ARIMA-modellene, før de automatisk valgte ARIMA-modellene hardkodes i egen prosedyre. I listen over ARIMA-modeller som evt. sjekkes i pickmdl prosedyren, har vi for AKU-seriene lagt til 3 ekstra modeller mot slutten, som skulle være spesielt egnet til å modellere tidsserier med en datafangst der personene intervjues hver 3. måned (over 2 år). De ekstra ARIMA-modellene er:

(0,1,[1,3])(0,1,1)12

(0,1,3)(0,1,1) 12

(0,1,1)1(0,0,1)3(0,1,1)12

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

Automatiske valg foretas ved årlig gjennomgang. Valgte dekomponeringmetoder hardkodes.

Valg av sesongjusteringsmetode

X13-ARIMA-SEATS

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) av sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) i den opprinnelige råserien.

Tvinger likhet over året mellom sesongjusterte data og rådata (gjennomsnitt).

Siden årsgjennomsnittene først er klare ved publiseringen av 4. kvartal, benyttes foreløpige justeringsfaktorer fra året før inntil de nye er klare. Hele året blir derfor nivåjustert ved publiseringen av 4. kvartal.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Tvinger likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater.

Likheten framkommer gjennom indirekte metode, se under. Arbeidsstyrken sesongjusteres ikke. Arbeidsstyrken, sesongjustert, er definert lik summen av sysselsatte, sesongjustert, og arbeidsledige, sesongjustert.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Revisjon ved kvartalets andre måned; den første månedsfilen i kvartalet er foreløpig, og blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen den foreløpig tidsfristen. Datamaterialet blir reestimert samtidig med estimeringen av tall for kvartalets andre måned. Til reesetimeringen benyttes også mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra Arbeidstakerregisteret og Folkeregisteret.

Kvartalsvis revisjon; de 2 første månedsfilene i kvartalet er foreløpige, og blir supplert med intervjuer ved kvartalsslutt, som SSB ikke rakk å få med innen de foreløpige tidsfristene. Til reesetimeringen benyttes også mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra Arbeidstakerregisteret Til estimeringen for 4. kvartal benyttes også mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra det årlige Ligningsregisteret.

Årlig revisjon ; Etter sesongkorrigering blir nivået på seriene justert slik at årsgjennomsnittene av de sesongkorrigerte tallene er lik tilsvarende ukorrigerte tall fra AKU. Siden årsgjennomsnittene først er klare ved publiseringen av 4. kvartal, benyttes foreløpige justeringsfaktorer fra året før inntil de nye er klare. Hele året blir derfor nivåjustert ved publiseringen av 4. kvartal.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene, inkl. evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre og kalender-regressorene kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer reestimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige. Punkt-ekstremverdier reidentifiseres og estimeres imidlertid løpende hver gang nye rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Tabellen nedenfor viser enkelte indikatorer på kvalitet på sesongjusterte tall: kvalitetsindikatorer (xlsx).

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte

I 2006 var det en omlegging av AKU, hvor vi bl.a. begynte å kartlegge arbeidsmarkedssituasjonen også for 15-åringer. For å unngå brudd lar vi tidsseriene nå starte i 2006.

Behandling av vanskelig tidsserier

Problematiske serier behandles på en spesiell måte kun når de er relevante. Øvrige serier behandles i følge vanlige rutiner.

Stor tilfeldig variasjon (utvalgsusikkerhet) og liten sesongvariasjon gjør at vi ikke sesongjusterer alle variablene kjønnsfordelt. Dette gjelder arbeidsledige, sysselsatte og utførte ukeverk for personer 24 år og under. Etter sesongkorrigering og nivåjustering brytes evt. de aldersfordelte tallene ned på kjønn ved hjelp av månedlige fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene er laget av uoffisielle trend tall fra ekstrakjøringer av X12-ARIMA basert på AKU.

Tilgjengelighet

Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Historiske sesongjusterte data er tilgjengelige i statistikkens arkiv med hensyn til gjennomføring av revisjonsanalyse.

Sesongjusterte AKU-tall er også tilgjengelig som åpne data med Application Programming Interface (API).

Se tidligere publisert for tabeller med historiske sesongjusterte data.

Formidling

3 måneders glidende sentrerte gjennomsnitt av sesong- og kalenderjusterte serier formidles.

For hver serie formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten på sesongjusteringsrutinene.

Kun 3 måneders glidende sentrerte gjennomsnitt av sesong- og kalenderjusterte tall publiseres for å redusere usikkerheten. For eksempel er tallet for september gjennomsnittet av anslagene for august – oktober.

Ikke relevant

Kontakt

Håvard Hungnes Lien

havard.lien@ssb.no

40 90 26 06

Ingebjørg Aamodt

iaa@ssb.no

40 90 23 85

Erik Herstad Horgen

erik.horgen@ssb.no

93 08 68 62

Arbeidsmarked og lønn

arbeidsmarked@ssb.no