Det ble født 55 400 barn i Norge i 2025, som var 1 400 flere enn året før, viser nye tall fra statistikken Fødte.
Ut fra det totale antallet fødsler regner SSB ut Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.. Etter tre år med oppgang ligger det nå på 1,48, men dette er fortsatt lavt i et historisk perspektiv.
– Det var særlig kvinner i alderen 30–34 år som bidro til fjorårets økning, mens fruktbarheten var relativt stabil for de andre aldersgruppene, sier Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB.
Siden 2009 har førstegangsfødende mødre blitt stadig eldre, men i 2025 stanset denne utviklingen. Gjennomsnittsalderen for mødre ved første fødsel holdt seg på 30,4 år, akkurat som året før. Også alderen til førstegangsfedre var uendret fra året før, med et gjennomsnitt på 32,3 år.
Innvandrerkvinner trekker ned fruktbarhetstallet
Fruktbarheten har lenge vært høyere blant kvinner som har innvandret til Norge enn blant kvinner ellers, men forskjellen har gradvis minket de siste årene. I 2025 var fruktbarheten blant Kvinner som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. 1,44, noe som for første gang var lavere enn det samlede fruktbarhetstallet i Norge. Blant Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av utenlandsfødte foreldre, og som i tillegg har fire utenlandsfødte besteforeldre. var tallet 1,40. Hvis disse to gruppene holdes utenfor beregningen, ville SFT vært 1,51.
Den store nedgangen i fruktbarheten blant innvandrerkvinner de siste årene henger særlig sammen med den store innvandringen fra Ukraina. Det er nemlig store forskjeller mellom ulike grupper : Ukrainske kvinner hadde i fjor et fruktbarhetstall på 0,88, mens kvinner fra Syria og Eritrea lå på henholdsvis 2,34 og 2,81.
– Fruktbarheten blant innvandrerkvinner har vært synkende i flere år, og i 2025 var den for første gang lavere enn hos resten av befolkningen. Nedgangen skyldes i hovedsak at ukrainske kvinner fødte få barn, men også at fruktbarheten generelt går ned blant innvandrerkvinner, sier Andersen.
Nesten seks av ti 30-åringer er barnløse
SFT gir et bilde av fødselsratene slik de så ut i året som gikk. En annen måte å måle fruktbarhet på er å se på hvor mange barn ulike årskull faktisk har fått. Blant kvinnene som fylte 30 år i 2025 – altså 1995-kullet– hadde 58 prosent ennå ikke fått barn. For ti år siden var den tilsvarende andelen 43 prosent.
– Når så mange 30-åringer fortsatt er barnløse, er det lite sannsynlig at dagens kvinner kommer til å få like mange barn som tidligere generasjoner. Selv om denne gruppen får flere barn etter fylte 30 år, enn det som var vanlig før, sier Andersen.
Størst økning i Innlandet og Nordland
Innlandet og Nordland hadde den største økningen i samlet fruktbarhetstall i fjor. I Innlandet steg SFT fra 1,40 til 1,54, mens Nordland økte fra 1,42 til 1,51. Rogaland hadde fortsatt det høyeste nivået i landet, med et fruktbarhetstall på 1,65.
Nedgang i tvilling- og trillingfødsler
Det var en nedgang i flerfødsler i 2025. Av 54 800 fødsler var 717 tvillingfødsler og fem trillingfødsler. Dette tilsvarer 13,2 flerfødsler per 1000 fødsler, som er den laveste andelen flerfødsler siden 1991.
