Norsk kulturbarometer

Oppdatert: 30. mai 2017

Endret: 25. juli 2021 kl. 16:54

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som går på kino i løpet av et år

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken kartlegger bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, operaer, museum, bibliotek, idrettsarrangement og tilgangen til disse.

Ikke relevant

Alder

Respondentene gis den alderen de hadde ved utgangen (31.12.) av året før de besvarte undersøkelsen. For 2021-undersøkelsen blir dette da respondentens alder ved 31.12.2020.»

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo/Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstige 50 meter.

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

Sosioøkonomisk status

Grupperingen av yrker fra og med 2000 bygger på Standard for yrkesklassifisering (NOS C 521).

Yrkesgruppe 1-2: (1) Administrative ledere og politikere, (2) Akademiske yrker

Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere

Yrkesgruppe 4-5: (4) Kontor- og kundeserviceyrker, (5) Salgs-, service- og omsorgsyrker

Yrkesgruppe 6-9: (6) Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, (7) Håndverkere o.l., (8) Prosess- og

maskinoperatører og transportarbeidere o.l., (9) Yrker uten krav til utdanning

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte, plasseres Menige i yrkesgruppe 9, Befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og Befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2 .

Grupperingen bygger ellers på Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (Standard for norsk statistikk nr. 5). Yrkesstatus er beregnet for aldersgruppen 16-79 år.

Utdanning (16-79 år)

Utdanningsnivå er basert på egne spørsmål i undersøkelsen. De er kategorisert ifølge Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), publisert i NOS C 617.

Ungdomsskolenivå: Inkluderer barne- og ungdomsskoleutdanning, 1.-10. klassetrinn

Videregående skolenivå: Inkluderer videregående utdanning11.-13. klassetrinn og nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning.

Universitets- og høgskolenivå kort: inkluderer høyere utdanning t.o.m. 4 år.

Universitets- og høgskolenivå lang: inkluderer utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Norsk kulturbarometer

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Landsrepresentativ, det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Spørreundersøkelsene til Kulturbruksundersøkelsen har blitt gjennomført sammen med Mediebarometerets undersøkelse hvert fjerde år, i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012 og 2016. Fom. 2020 vil Kulturbruksundersøkelsen gjennomføres som sin egen spørreundersøkelse.

Ingen

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Formålet har vært å samle inn data for befolkningen for å måle bruk og tilgang til kulturtilbud. Spørreundersøkelsen ble første gang gjennomført i 1991 sammen med Mediebruksundersøkelsen, og har deretter blitt fulgt opp med små endringer frem til 2020 hvor en større seperasjon og omlegging fra Mediebarometeret ble påbegynt.

Viktige brukere har vært Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Begge instanser har vært med på å finansiere kulturbruksundersøkelsen.

Dataene blir særlig brukt til å vise hvem som er brukere av ulike kulturtilbud og utviklingen på disse feltene fra år til år.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Kulturbruksundersøkelsen vil fra 2021 bli gjennomført som sin egen, avgrensede undersøkelse, men har en lengre, samkjørt historikk med Mediebruksundersøkelsen.

Frivillig

Ingen

Populasjonen er et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år (øvre grense fjernet i 2021). Hver person som er med i undersøkelsen blir intervjuet, eller tilsendt webskjema, om sitt kulturbruk og hva slags tilgang de har til slike tilbud. Intervjuet til kulturbruksundersøkelsen varer i gjennomsnitt om lag 20 minutter, mens de som fyller ut webskjema bruker ca. 13 minutter.

Kulturbruksundersøkelsen er en egen uavhengig surveyundersøkelse, men en del variabler påføres datasettet fra register, bla. innvandringskategori, bosted, alder, kjønn, utdanning, inntekt, yrkeskategori, fødeland, personer i husholdningen, sivilstatus.



Til hovedundersøkelse trekkes det et landsrepresentativt utvalg på 6000 personer i alderen 9+ år (fom. 2021). Etter frafall blir nettoutvalg ca. 3600 personer.

Telefonintervju med CATI eller webskjema.

Telefonintervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

Ved bruk av webskjema isteden for telefonintervju, ligger det her også en rekke kontroller og filtre. For å sikre at skjema skal være lett å besvare og vi mister færrest mulig potensielle svar.

Ikke relevant

Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor SSB hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene.

I hovedtrekk er det sammenlignbarhet fra og med undersøkelsen i 1991 til 2016. Der tall ikke er sammenlignbare, vil dette være påpekt i de enkelte publikasjonene.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Tallet på observasjoner

Prosenttall

5(95)

10(90)

15(85)

20(80)

25(75)

30(70)

35(65)

40(60)

45(55)

50(50)

50

3,8

5,2

6,2

6,9

7,5

7,9

8,3

8,5

8,6

8,7

75

3,1

4,2

5,1

5,7

6,1

6,5

6,8

6,9

7

7,1

100

2,7

3,7

4,4

4,9

5,3

5,6

5,8

6

6,1

6,1

150

2,2

3

3,6

4

4,3

4,6

4,8

4,9

5

5

200

1,9

2,6

3,1

3,5

3,8

4

4,1

4,2

4,3

4,3

250

1,7

2,3

2,8

3,1

3,4

3,6

3,7

3,8

3,9

3,9

300

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

400

1,3

1,8

2,2

2,5

2,7

2,8

2,9

3

3,1

3,1

600

1,1

1,5

1,8

2

2,2

2,3

2,4

2,5

2,5

2,5

800

0,9

1,3

1,6

1,7

1,9

2

2,1

2,1

2,2

2,2

1000

0,8

1,2

1,4

1,6

1,7

1,8

1,9

1,9

1,9

1,9

1500

0,7

1

1,1

1,3

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1,6

2000

0,6

0,8

1

1,1

1,2

1,3

1,3

1,3

1,4

1,4

2500

0,5

0,7

0,9

1

1,1

1,1

1,2

1,2

1,2

1,2

3000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,9

0,9

1

1

1

1

4000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,8

0,9

0,9

1

1

1

Frafall og skjevhet

Svarprosenten i Kulturbruksundersøkelsene har i de seinere åra ligget mellom 60 og 65 prosent. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene.

Undersøkelsen dekker de fire månedene mars, juni, september og desember og alle dager i uka. For å korrigere for at frafallet i disse periodene kan skape et skjevt utvalg, er tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye. I de åra da undersøkelsen omfatter både kulturbruk og mediebruk, er det brukt et doblet utvalg av barn fra 9-15 år. I tabellene er denne aldersgruppen vektet ned til å ha halv verdi, slik at utvalget blir i overensstemmelse med den reelle befolkningen.

Ikke relevant

Kontakt