Det samlede fruktbarhetstallet (SFT) økte til 1,48 barn per kvinne i 2025, en økning fra 1,44 året før.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) var 1,44 barn per kvinne i 2024, en oppgang fra 1,40 året før. Dermed økte fruktbarheten for første gang siden 2009, med unntak av pandemi-året 2021.

Det snakkes mye om fallende fruktbarhetstall i Norge. Hva betyr det egentlig, og hvilke konsekvenser kan det få?

Ved årsskiftet var det 1 092 900 barn under 18 år i de 628 500 barnefamiliene i Norge. Antallet barnefamilier har gått ned de siste årene. Sammenlignet med ti år tilbake bor flere barn sammen med begge foreldrene sine.

Den langsiktige utviklingen med stadig mindre husholdninger fortsetter. I 2024 var det i gjennomsnitt 2,1 personer i hver husholdning. For ti år siden var tallet 2,2 personer per husholdning.

Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med året før, da antallet aleneboende for første gang bikket 1 million.

Tannhelsa til barn og unge i Noreg blir stadig betre. 33 prosent av dei undersøkte 18-åringane i 2024 har aldri hatt hol, noko som er ein auke på over 11 prosentpoeng samanlikna med for ti år sidan.

Hvor god helse har vi, og hvilke sykdommer plages vi av? Hva slags omsorgstjenester bruker vi mest av? På denne siden finner du tall og grafer om helse, sykdom, levevaner og bruk av helsetjenester.

Psykiske plager og lidelser er vanlige blant barn og unge. Forekomsten av forskjellige lidelser og plager er ulik hos gutter og jenter, og varierer betydelig mellom aldersgrupper.

Alle dødsfall i Norge og hos nordmenn døde i utlandet blir registrert i Dødsårsaksregisteret. Formålet er å overvåke dødsårsaker i befolkningen, samt gi grunnlag for forskning og planlegging av helsetjenester.

Dette notatet inneholder resultater fra forprosjektet «statistikk om vold mot kvinner, vold i nære relasjoner, og vold og overgrep mot barn», der hensikten har vært å kartlegge og avklare statistikkbehov knyttet til disse kriminalitetsområdene i henhold til forpliktelsene i Istanbul- og Lanzarotekonvensjonen, samt Barnekonvensjonen.

Av 287 000 straffereaksjoner i 2023 ble 15 200 ilagt av en domstol. Det er 2,3 prosent færre dommer enn året før, og for samfunnsstraff var nedgangen på 7,5 prosent.

På en gjennomsnittsdag i 2023 var det 2 210 innsatte på soning av ubetinget dom i norske fengsler. Dette er 7 prosent færre enn året før, og det laveste antallet på 20 år. For andre år på rad ble flere varetektsfengslet.

Statistikken inneholder anmeldte lovbrudd registrert av politiet og påtalemyndigheten. Den gir tall over type lovbrudd, politidistrikt og gjerningssted; opplysninger om type fornærmet (person, foretak) og fordelinger av personofre på bl.a. kjønn, alder og bosted.

Statistikken inneholder de rettskraftige straffereaksjonene som er registrert i statistikkåret. Den gir opplysninger om type reaksjon, straffeutmåling, instans og lovbruddenes art – samt de straffedes alder, kjønn, bosted, statsborgerskap og antall reaksjoner.

Ungdommer og unge voksne er de mest aktive skjermbrukerne i Norge, men også blant barn er skjermtiden høy. Barn og unge får mye skjermtid gjennom sosiale medier og digitale spill, mens de eldre fortsatt velger tradisjonelle medier.

I 2025 var det barn og unge med innvandrerbakgrunn som i størst grad leste bøker på fritiden, og spesielt unge jenter. Denne gruppen besøkte også folkebibliotek mest.

Statistikken kartlegger bruk av ulike medier som TV, radio, aviser, ukeblader, tegneserier, bøker, internett, ulike strømmetjenester, og tilgangen til disse

Statistikken kartlegger bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, operaer, museum, bibliotek, idrettsarrangement og tilgangen til disse.

I 2025 var andel barn på ett år med plass i barnehage 84 prosent. Det har vært en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før og siden 2015 har økningen vært 14,3 prosentpoeng.

Av alle elevar som starta på vidaregåande i 2010 og i 2011, var det 3 081 av dei som fullførte med grunnkompetanse i løpet av seks år. Vi har følgt desse elevane for å sjå korleis det gjekk med dei åtte år etter fullføringstidspunktet. Funna visar at mange hamnar utanfor arbeid og utdanning i åra etter fullføring.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Sysselsettingen blant nyutdannede er fortsatt høy. Likevel viser nye tall at stadig færre har jobber som krever høyere utdanning.

Norge er OECD-landet hvor størst andel i aldersgruppen 25-34 år med yrkesfaglig videregående utdanning er i arbeid.

I 2024 var 72,7 prosent av befolkningen i alderen 15–74 år yrkesaktive.

Andelen barn som vokser opp i fattigdom i Norge er fortsatt lav, men har økt siden tidlig på 2000-tallet. Å bedre oppvekstsvilkårene for barn og unge i lavinntektsfamilier har derfor høy politisk prioritet. Det finnes en rekke offentlige tiltak rettet mot denne gruppen, men kunnskapen om hvilke tiltak som faktisk har størst effekt på barns utvikling, er begrenset.

Med 10,6 prosent eller 102 600 barn tilhørende en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, har verken antallet eller andelen vært lavere siden 2016.

Statistikken viser generell utvikling i inntekts- og formuesnivå og fordelingen av inntekt og formue blant ulike husholdningstyper og andre grupper.

I løpet av 2025 kom det nokon fleire bekymringsmeldingar til barnevernet, medan det var færre undersøkingar, samanlikna med året før. Det var 42 550 barn og unge som fekk tiltak frå barnevernet i 2025, litt fleire enn i 2024.

I løpet av 2024 auka talet på meldingar og undersøkingar i barnevernet, medan talet på barn og unge som fekk barnevernstiltak gjekk ned også i 2024. Det var 42 400 barn og unge som fekk tiltak frå barnevernet i 2024, nesten 4 prosent færre enn året før.

Andelen er størst blant innvandrere der 5 prosent av aldersgruppen 0-24 år mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2022. Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre mottok 4 prosent tiltak, og blant øvrige barn og unge fikk 3 prosent barnevernstiltak i løpet av 2022.

Denne monitoren er en samling av indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barnevernstjenester, og se utvikling over tid. Indikatorene viser også verdier for interkommunale samarbeid og bydeler i Oslo.