Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,41 barn per kvinne i 2022. Det er kraftig nedgang fra 1,55 året før, og det laveste som noen gang er målt i Norge.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,55 barn per kvinne i 2021, det er opp fra 1,48 i 2020. Det er første gang siden 2009 at tallet øker.

Det snakkes mye om fallende fruktbarhetstall i Norge. Hva betyr det egentlig, og hvilke konsekvenser kan det få?

Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med året før, da antallet aleneboende for første gang bikket 1 million.

1 005 600 personer bor alene i Norge i 2021. Det tilsvarer 18,8 prosent av befolkningen, og er en økning på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.

Ved årsskiftet bodde 974 200 personer alene. Andelen personer som bor alene er nå 18,3 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng.

Mange kvinner lever med smerter og plager. I alderen 16-24 år oppgir hele 50 prosent å være plaget med varige eller tilbakevendende hodesmerter, mens 31 prosent opplyser å være plaget med smerter i kroppen.

Det er nå like mange som snuser daglig i Norge og Sverige, men blant den yngre delen av befolkningen er det flere som snuser i Norge. Unge norske kvinner snuser langt mer enn sin svenske motpart, mens eldre svenske menn bruker mer snus enn nordmenn i samme alder.

Aborttala har dei siste åra vore historisk låge og dei er framleis fallande. Denne nedgangen skuldast ein markant nedgang i talet på uynskte svangerskap blant kvinner under 25 år sidan 2008.

Dødsårsaksregisteret inneholder statistikk om årsakene til dødsfall i befolkningen på lands-, fylkes- og kommunenivå. Dødsårsaksregisteret har digitaliserte data fra 1951.

Etterforskningen ble avsluttet for 271 500 lovbrudd og medførte 135 800 siktelser overfor 64 900 gjerningspersoner i 2021. Dette er færre enn noe tidligere år i den sammenliknbare statistikken tilbake til begynnelsen av 1990-tallet.

Politiet og påtalemyndigheten registrerte 300 600 lovbrudd i løpet av 2020, 3 prosent færre enn året før. Nedgangen drives i hovedsak av færre tyverier, men samfunnsendringene som fulgte av covid-19-pandemien påvirket også befolkningens utsatthet og anmeldelsene av andre typer lovbrudd.

Både påtalemyndighet og domstol ila et normalt antall straffereaksjoner i pandemiåret 2020. Men det ble gitt 76 prosent flere betingede påtaleunnlatelser og halvparten så mange forenklede tollforelegg.

Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 288 100 lovbrudd i 2019. Dette medførte 143 400 siktelser mot 69 350 forskjellige gjerningspersoner. Blant disse er det 2 928 barn som har begått lovbrudd før de fylte 15 år, som er 52 prosent flere enn i 2015.

Statistikken inneholder de rettskraftige straffereaksjonene som er registrert i statistikkåret. Den gir opplysninger om type reaksjon, straffeutmåling, instans og lovbruddenes art – samt de straffedes alder, kjønn, bosted, statsborgerskap og antall reaksjoner.

Politiet og rettsvesenet nyter høy tillit i befolkningen, viser en ny undersøkelse. De yngste har minst tillit til mennesker de ikke kjenner. Dem med høyest utdanning har mest tillit til myndigheter, nyhetsmedier og fremmende.

Syv av ti barn med innvandrerbakgrunn oppga i 2021 at de hadde vært på et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Bibliotek ble i stor grad også brukt av voksne med innvandrerbakgrunn. Én av fire boklesere med innvandrerbakgrunn lånte boken de leste på biblioteket.

Statistikken kartlegger bruk av ulike medier som TV, radio, aviser, ukeblader, tegneserier, bøker, internett, ulike strømmetjenester, og tilgangen til disse

Statistikken kartlegger bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, operaer, museum, bibliotek, idrettsarrangement og tilgangen til disse.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Blant de som tok en privatisteksamen skoleåret 2016/2017, var tre av fire førstegangsprivatister som kun tok fag de ikke hadde bestått fra før.

Færre personer står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak blant de med yrkesfaglig videregående utdanning, sammenlignet med de som har studieforberedende som høyeste fullførte utdanning. Førstnevnte gruppe har også høyere sysselsettingsandel på tvers av alle aldersgrupper.

Sysselsettingsgraden blant unge voksne med en universitets- og høgskoleutdanning var høyere i Norge enn noe annet OECD-land i 2021.

Endelige tall for 2020 viser regionale forskjeller i andelen unge utenfor. På topp finner vi Vestfold og Telemark med 12,4 prosent utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i aldersgruppen 15–29 år.

Fra november 2019 til november 2020 økte den registrerte ledigheten blant dem med videregående skole som høyeste fullførte utdanning med 16 641 personer. Dette var utdanningsgruppen med den største økningen i denne perioden.

I alt 11,3 prosent eller 110 700 barn tilhørte i 2021 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er første gang på ti år at vi ser en nedgang i tallet på barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.

Statistikken viser generell utvikling i inntekts- og formuesnivå og fordelingen av inntekt og formue blant ulike husholdningstyper og andre grupper.

Talet på barn i barnevernet gjekk ned i 2021. Det var 50 520 barn og unge som fekk tiltak frå barnevernet i løpet av 2021. Det er om lag 2 300 færre barn og unge enn året før.

I 2020 budde om lag 6 600 barn i fosterheim utanom familie. Blant desse barna var det 76 prosent i alderen 0-5 år som flytta minst ein gong etter at dei først blei plasserte utanfor heimen av barnevernet.

Denne monitoren er en samling av indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barnevernstjenester, og se utvikling over tid. Indikatorene viser også verdier for interkommunale samarbeid og bydeler i Oslo.

I løpet av 2020 var det 5 700 færre oppholdsdager i sentre for foreldre og barn, en nedgang på 17 prosent fra året før. Det er i de offentlige sentrene reduksjonen har vært stor.