Statistisk sentralbyrå (SSB) ble grunnlagt som selvstendig institusjon 1. juli 1876. Hvert 25. år er det blitt utarbeidet dokumentasjon som har beskrevet utviklingen i SSB og offisiell statistikk i perioden. Meldingene som ble skrevet ved jubileene i 1901, 1926, 1951 og 1976, er gjengitt i publikasjonen Statistisk sentralbyrå 100 år. 1876–1976 (PDF). I forbindelse med 125-årsjubileet i 2001 ble bokverket Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge (nb.no) av Einar Lie og Hege Roll-Hansen gitt ut. Det ble også utgitt et hefte: Statistisk sentralbyrå 1876–2001. Glimt fra historien (PDF). Se også omtalen av 125-årsjubileet i 2001 på tidslinja.

Utviklingen av Norges første naturregnskap startet i 2024. Hensikten er å måle naturens betydning for samfunnet og økonomien. Regnskapet er basert på FN-standarden System of Environmental Economic Accounting (seea.un.org) og på en EU-rettsakt fra 2011 om miljøøkonomiske regnskaper.  Systemet skal synliggjøre og innlemme naturverdier i økonomiske vurderinger og på den måten ta bedre beslutninger om bruk av naturressurser og hvordan ta vare på naturen. 

En ny EU-forordning på området med rapporteringsplikt i 2026 (europarl.europa.eu/) kom på plass i 2024. 

Utviklingen av naturregnskapet gjøres i samarbeid med Miljødirektoratet, som også har beskrevet arbeidet (miljodirektoratet.no). Den første versjonen av naturregnskapet, som etter planen ferdigstilles i 2026, skal omfatte arealutbredelse, tilstander og naturgoder i fysiske enheter, mens pengeverdier på naturgodene utvikles seinere og omfattes i første omgang ikke av den planlagte EU-rapporteringen.  Se også beskrivelsen av starten på miljøstatistikk og ressursregnskap i SSB på 1970-tallet.

Økonomisk utsyn ble publisert første gang i 1922 og har siden vært utgitt hvert år med unntak av krigsårene 1940–1945. Fra 1927 ble dette publisert i en egen publikasjon, Statistisk-økonomisk oversikt, seinere omdøpt til Økonomisk utsyn. Publikasjonen gir en beskrivelse og analyse av den økonomiske situasjonen og utviklingen i norsk og internasjonal økonomi i året som har gått. Den ble opprinnelig utarbeidet for stortingsrepresentantene, og fram til og med 1956 ble de statistisk-økonomiske oversiktene trykt som vedlegg til det årlige statsbudsjettet. Selv om mye har endret seg, både innhold, innretning og målgruppe, er det likevel mye som går igjen gjennom disse 100 årene. Idéen er fortsatt å gi en oversikt over norsk og internasjonal økonomi, og publikasjonen presenterer både aktuell statistikk og resultater fra forskning og analyse. For mer informasjon vises til Kapittel 8. «Økonomisk utsyn 100 år» i Økonomisk utsyn over året 2021 og kapittelet «Fra konjunkturtabell til Økonomisk Utsyn» i boka Kunnskapens krav (PDF).

De første statistikkene om forskning og utvikling (FoU-statistikker) ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Fra 1960-tallet og fram til 2022 hadde Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling (NIFU) og dets forløpere ansvaret for å gjennomføre undersøkelsene for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 overtok SSB også ansvaret for statistikkene om instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren, og er dermed ansvarlig for all FoU-statistikk. Se «Bakgrunn» i «Om statistikken» under de enkelte FoU-statistikkene.

Et flerårig program definerer og dekker all norsk offisiell statistikk, etter vedtak av Kongen i statsråd. Det omfatter økonomiske, demografiske, sosiale og miljørelaterte statistikkområder. Programmet blir utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Utvalget for offisiell statistikk. Det tar utgangspunkt i brukerbehov etter en bred prosess med ulike brukere som også inkluderer en offentlig høring i regi av Finansdepartementet. 

Det første programmet ble vedtatt for perioden 2021–2023. Det andre nasjonale statistikkprogrammet gjelder for perioden 2024–2027 og dekker i alt 21 hovedområder med 91 delområder og totalt om lag 350 statistikker. Programmet legger betydelig vekt på utvikling og inkluderer nærmere 90 tiltak for ny og videreutviklet statistikk. SSB og 15 andre offentlige myndigheter har ansvar for offisiell statistikk. Statistikkprogrammene og informasjon om disse er tilgjengelige på ssb.no.

Livskvalitetsundersøkelsen er en årlig undersøkelse der formålet er å kartlegge hvordan befolkningen selv opplever sin livskvalitet, og å belyse forskjeller mellom ulike grupper. Temaene som inngår, er tilfredshet med livet og ulike livsområder, opplevelse av mening og mestring og tilstedeværelse av positive og negative følelser. Se statistikken over livskvalitet og artiklene fra undersøkelsen, som blant annet omfatter Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile og Livskvaliteten øker blant unge. Se også artikkelen Kan det gode liv måles?

Utvalget for offisiell statistikk er et rådgivende organ som skal bistå Statistisk sentralbyrå (SSB) i arbeidet med å utarbeide forslag til et nasjonalt flerårig statistikkprogram. Utvalget for offisiell statistikk består i 2026 av 32 offentlige institusjoner hvorav 16, inkludert SSB, er produsenter av offisiell statistikk. Utvalget kan ses på som en videreføring av det tidligere Statistikkrådet som SSB opprettet i 2004, men har et sterkere mandat basert på ny statistikklov. I loven står det at departementet skal opprette et utvalg for offisiell statistikk med medlemmer som hovedsakelig representerer myndigheter som er ansvarlige for offisiell statistikk. SSB skal lede utvalget.

Utvalget skal bidra til samordning og utvikling av offisiell statistikk og gi råd om utarbeiding og formidling av statistikken. Utvalget skal legge vekt på brukerbehov og en kostnadseffektiv statistikkproduksjon. 

Utvalget skal bistå SSB i arbeidet med en årlig offentlig rapport om kvaliteten i den offisielle statistikken og gi råd og støtte til produsentene av offisiell statistikk i statistikkfaglige spørsmål. Utvalget skal videreutvikle statistikksystemet og den offisielle statistikken gjennom erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging om nye datakilder og løsninger for produksjon og formidling av statistikk og deling av data. 

Dapla (ny dataplattform) er fellesbegrepet for tjenester og verktøy som muliggjør utvikling og produksjon av statistikk i skyen. Arbeidet med denne dataplattformen startet i 2017, men Dapla ble formelt etablert i 2019.

Dapla skal bidra til å effektivisere arbeids- og produksjonsprosesser i SSB. Plattformen vil gjøre det enklere å finne, bearbeide, koble, forvalte og dele data. Den skal sikre effektiv lagring og gjenfinning av data og metadata, og støtte opp under deling av data på tvers av statistikkområder. Arbeidet berører hele organisasjonen og vil pågå i flere år framover.

Se også omtale i artikkel om utvikling av teknologi og metoder.

Microdata.no er en datadelingsplattform der brukere på en effektiv måte kan få tilgang til registerdata for utarbeiding av statistiske analyser og forskning. Plattformen er utviklet slik at brukerne kan få tilgang uten noen form for søknader. Dette er mulig fordi brukerne arbeider via metadataMetadata er informasjon om dataLukk.

Registerdataene er usynlige, forlater ikke plattformen, og resultatene anonymiseres av innebygde personvernfilter. 

Microdata.no er et samarbeid mellom Sikt – Kunnskapsektorens tjenesteleverandør og Statistisk sentralbyrå (SSB) og er utviklet med støtte fra Norges forskningsråd. Plattformen har etter lanseringen i 2018 vært i kontinuerlig utvikling og forbedring. Et nytt analyseverktøy ble tatt i bruk i 2024.

Den europeiske personvernforordningen (GDPR) ble innlemmet som norsk lov i den norske personopplysningsloven (lovdata.no). Dette trådte i kraft 20. juli 2018.

Den nye loven og forordningen har gitt Statistisk sentralbyrå (SSB) flere plikter for å sikre en forsvarlig behandling av personopplysninger (noe som ble tydeliggjort gjennom ny statistikklov i 2019). 

Når SSB publiserer statistikk, skal ikke identifiserbare fysiske eller juridiske personer (vanligvis økonomiske enheter) avsløres ved hjelp av statistikken. Se om personvern i SSB på ssb.no.

2017 var et turbulent år i Statistisk sentralbyrå (SSB). Bakgrunnen var et ønske fra SSBs ledelse om en omorganisering i forbindelse med modernisering av statistikkproduksjonen for at SSB i framtida fortsatt skulle kunne levere statistikk og forskning av høy kvalitet. Det kom et forslag om omorganisering av både statistikkvirksomheten og Forskningsavdelingen. Organisasjonsendringene ville blant annet innebære flytting av statistikkoppgaver mellom Oslo og Kongsvinger. Det som imidlertid skapte mest strid, var forslaget til endringer i SSBs forskningsavdeling. Disse gikk ut på at denne avdelingen skulle legge mer vekt på internasjonal publisering og overføre ansatte til statistikkavdelingene. 

Forslaget til nedskalering av Forskningsavdelingen førte til konflikt mellom SSBs administrerende direktør Christine Meyer og Finansdepartementet, som da ble ledet av Siv Jensen. Finansministeren uttalte til slutt at hun ikke lenger hadde tillit til Meyer og pekte på at forslagene til omorganisering og endringer i Forskningsavdelingens oppgaver kom før statistikklovutvalget, som blant annet skulle se på SSBs rolle og oppgaver, hadde konkludert.

Det hele endte med at Christine Meyer trakk seg fra stillingen. Departementet stoppet endringen i Forskningsavdelingen, mens de foreslåtte omorganiseringene i statistikkavdelingene stort sett ble gjennomført i løpet av 2018. 

Versjonene om hva som skjedde før Christine Meyer trakk seg fra direktørjobben, sprikte så mye at flere politikere krevde svar fra finansministeren om konflikten med SSB. Saken endte opp med høring i kontrollkomiteen på Stortinget i januar 2018. SSB er en faglig uavhengig institusjon, og det var uenighet om grensen mellom denne uavhengigheten og departementets behov for tillit til underliggende etater. Høringen ble avsluttet uten en entydig avgjørelse. I 2019 kom ny statistikklov, som understreker SSBs faglige uavhengighet og setter rammer for forskningsvirksomheten i SSB.

A-ordningen forenkler og samordner arbeidsgivers rapportering til NAV, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Skatteetaten og trådte i kraft 1. januar 2015.

Den samordnede rapporteringen omfatter inntekt, arbeidsforhold, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt og blir i hovedsak sendt elektronisk hver måned. Skatteetaten forvalter ordningen på vegne av de andre etatene. 

I SSB benyttes data fra a-ordningen til flere statistikk- og forskningsformål, blant annet til lønns- og sysselsettingsstatistikk, og er et viktig grunnlag for nasjonalregnskapet. A-ordningen erstatter både tidligere kvartalsvise utvalgsundersøkelser og registerdata fra de tidligere Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og Lønns- og trekkoppgaveregisteret. 

Se mer om a-ordningen hos Skatteetaten (skatteetaten.no). 

Grønn skattekommisjon var et utvalg oppnevnt av regjeringen Solberg i 2014. Utvalget skulle vurdere hvordan man på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte kan få et mer miljøvennlig samfunn og god økonomisk utvikling ved å øke bruken av skatter og avgifter på miljøområdet, samtidig som man reduserer subsidier og skatteutgifter som har negativ effekt på miljøet. 

Statistisk sentralbyrås (SSBs) utslippsregnskap og framskrivinger beregnet med SSBs makroøkonomiske modeller var sentrale i kommisjonens rapport, samt at rapporten baserte seg på en rekke andre forskningsarbeider fra SSB. 

Forskningsavdelingens ansatte er fortsatt aktive bidragsytere i utformingen av klima- og miljøpolitikken, se alle aktive prosjekter på Gruppe for miljø-, ressurs- og innovasjonsøkonomi.

Registrering av dødsfall i Norge startet i 1685 da sogneprestene ble pålagt å føre dette inn i kirkebøkene. Fra 1925 ble registreringene av alle som døde og hva de døde av, overført fra Medisinaldirektoratet til Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB hadde ansvaret for Dødsårsaksregisteret fram til 2014 da Folkehelseinstituttet (FHI) overtok driften av registeret og samtidig tok ansvaret for å utarbeide statistikken på området. Samtidig med flyttingen av registeret ble alle historiske data overført fra SSB til FHI, se Dødsårsaksregisteret (fhi.no). 

Det finnes individdata om dødsårsaker fra og med 1951 tilgjengelig elektronisk og tidsserier for de store dødsårsaksgruppene tilbake til 1931–1935. Etter 1970 er datagrunnlaget tall fra SSBs dødsårsaksstatistikk – NOS Dødsårsaker, se faktabokser s. 49–51 i På liv og død. Helsestatistikk i 150 år (PDF).

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer en rekke statistikker som kan knyttes til kart. Kart har alltid blitt brukt i formidlingen av statistikk, men arbeidet og tilbudet på dette området tok fart i 2013 ved opprettelsen av en kartportal på ssb.no. Denne har fått et nytt og moderne brukergrensesnittBrukergrensesnitt er kontaktflaten mellom brukeren og systemet.Lukk i 2024.

Der kan man se SSBs kartbaserte statistikker, lage ferdige kart (for klipp og lim i dokumenter og presentasjoner), og brukere kan selv laste ned geodata for videre analyse i geografiske informasjonssystemer (GIS).

I 2011 ble folke- og boligtellingen for første gang gjennomført helt uten spørreskjema. I stedet ble det brukt data fra registre i andre offentlige etater som Skatteetaten, Statens kartverk og NAV.

Data fra folke- og boligtellingene har vært brukt til å etablere nye registre. Registerdata har senere blitt benyttet i tellingene. Tellingen i 2001 ble brukt til å samle inn informasjon om den enkelte bolig og om hvilke personer som bodde i boligen. Etter tellingen ble disse opplysningene brukt til å oppdatere Folkeregisteret og Matrikkelen. Til 2011-tellingen kunne dermed også data for  boliger hentes fra administrative registre. 

En oversikt over norske folketellinger fra 1769 kan finnes på ssb.no. 

Pensjonsreformen i 2011 var en reform av folketrygdens alderspensjon. Sentralt i arbeidet med reformen var pensjonsmodellen MOSART, en mikrosimuleringsmodell utviklet i forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Pensjonsreformen ble innført for å gjøre systemet mer bærekraftig og tilpasse det til aldring av befolkningen og endringer i arbeidsmarkedet. Reformen innebar blant annet fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år, levealdersjustering, og en ny opptjeningsmodell.  

Pensjonsreformen var et resultat av ti år med politisk tautrekking, en prosess som startet med Sigbjørn Johnsens pensjonskommisjon i 2001 (se hele historikken til pensjonsreformen (regjeringen.no)). Den nye pensjonsreformen omfattet en rekke innstramninger for framtidens pensjonister. 

Modellen MOSART ble brukt først som verktøy for å analysere budsjettkonsekvenser og fordelingseffekter av ulike alternativer i prosessen fram mot enighet, og siden i utformingen av detaljene av ordningen for å sikre en best mulig overgang fra gammel til ny ordning. For eksempel er det modellen MOSART og forskerne bak modellen som har kommet fram til at det øvre taket for opptjening i folketrygden er nøyaktig 7,1 ganger grunnbeløpet. 

Modellen MOSART har siden blitt hyppig brukt til analyser av alle påfølgende endringer og reformer av pensjonssystemet, blant annet enigheten om ny offentlig tjenestepensjon i 2018 og pensjonsforliket i 2024. Les mer om modellen her.

De første publikasjonene i serien Norges Officielle Statistik kom 1861, men allerede fra 1828 ble det utgitt “Statistiske Tabeller” for det som vi nå vil kalle utenrikshandel, befolkningsstatistikk og jordbruksstatistikk. Offisiell statistikk fra de fleste samfunnsområder og fra mange utgivere har blitt utgitt i NOS-serien gjennom tidene. Med nye publiseringsformer som innebar korte, hyppige publiseringer på ssb.no og krav til mer oppdatert statistikk, ble det imidlertid slutt på å samle statistikken i årlige NOS-publikasjoner. I 2010 ble derfor NOS-serien lagt ned.   

Våren 2006 drøftet Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank planer om å overføre produksjonen av den delen av finansmarkedsstatistikken som Norges Bank hadde ansvaret for, til SSB. En av grunnene var at man mente det var faglig fornuftig å samle all offisiell statistikk innenfor finansmarkedsområdet på ett sted. I august gjorde SSB, Norges Bank og Kredittilsynet, som hadde et trepartssamarbeid, vedtak om en slik overføring fra 1. januar 2007. 

All offisiell finansmarkedsstatistikk, inkludert finansielle sektorregnskaper, har etter dette blitt publisert på ssb.no. På noen områder som ikke ble regnet som offisiell statistikk, inngikk SSB avtale med Norges Bank om å være databehandler. Ved overføringen ble 27 medarbeidere fra Norges Bank ansatt i SSB.

Statistikken skal tilfredsstille ulike brukerbehov som gir grunnlag for krav til kvalitet i statistikken. Disse kravene er formulert i Retningslinjer for europeisk statistikk, som er et felles rammeverk for kvalitet i den offisielle statistikken i hele Europa. Første versjon ble vedtatt i 2005, og Norge er inkludert gjennom EØS-avtalen. 

Retningslinjene for europeisk statistikk stiller krav om institusjonelle forhold, produksjonsprosessene og produktene. De er formulert som 16 prinsipper med en rekke indikatorer. Retningslinjene ble revidert i 2011 og 2017. SSB har bidratt i utvikling av disse.

Retningslinjene har gitt grunnlag for fagfellevurderinger (peer reviews) av alle statistikksystemene i Europa. Et internasjonalt team har utført slike vurderinger av SSB, og også noen andre produsenter av offisiell norsk statistikk, i 2007, 2014 og 2021. De andre produsentene som ble vurdert i 2021, er Utlendingsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk institutt for bioøkonomi, som alle rapporterer statistikk til Eurostat.

Se for øvrig Eurostats omtale av peer reviews (ec.europa.eu)

En av anbefalingene fra vurderingen i 2014 var å revidere den norske statistikkloven. Det ble lagt større vekt på krav til statistikken og tilgang til data, og også til samarbeid og koordinering av hele det norske statistikksystemet, inkludert et flerårig nasjonalt statistikkprogram. Den norske statistikkloven og retningslinjene har mye felles, men retningslinjene har flere prinsipper og indikatorer for god kvalitet. 

Se også omtale av kvalitet i offisiell statistikk og om utviklingen av kvalitetsarbeidet i SSB

I 2001 etablerte SSB et prosjekt for innsamling og bearbeiding av data over økonomiske transaksjoner mellom Norge og utlandet. Norges Bank hadde samlet inn data om utenrikstransaksjoner i sin valutastatistikk. Denne var besluttet lagt ned fra 2003, og SSB var bedt om å bygge opp en ny statistikkilde.  

En viktig målsetting med SSBs prosjekt var ikke bare å dekke behov i nasjonal- og utenriksregnskapet for utenrikstransaksjoner. Det skulle også legge til rette for at annen statistikk som belyser forholdet mellom Norge og utlandet, kunne utvikles. Økt globalisering hadde blant annet ført til at tjenesteytende virksomheter som opererte på tvers av landegrenser, hadde blitt stadig viktigere. 

En milepæl ble nådd i 2005 da statistikken Utenrikshandel med tjenester, som viser eksport og import av tjenester, ble publisert første gang. I 2006 kom statistikken Direkteinvesteringer, som gir informasjon om direkteinvesteringer til og fra Norge. 

Norge var et av de første landene som utarbeidet et fullstendig helseregnskap basert på internasjonale retningslinjer gitt i OECDs System of Health Accounts i 2002. Første publisering kom i 2005 med data tilbake til 1997, og regnskapet har deretter blitt oppdatert årlig. I 2008 ble utarbeiding av helseregnskap lovregulert i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr 1338/2008. 

Hensikten med helseregnskapet var (og er) å få et system som er internasjonalt sammenlignbart så vel som sammenlignbart over tid. Dermed kan man analysere helseutgifter fra ulike vinkler. 

Etterspørselen etter systemet var drevet av kompleksiteten i tilbud og behov for helsetjenester i mange land. Man observerte også en rivende teknologisk utvikling på området. Politikere var derfor opptatt av mer kunnskap om de kontinuerlige endringene av helsetjenestene, også fordi tjenestene i stor grad var/er offentlig finansiert. Det var behov for å måle utgiftene på løpende basis for å kunne vurdere utviklingen fra år til år samtidig som det ble uttrykt et behov for å sammenligne seg med andre land. 

Altinn er en internettportal for digital dialog mellom næringsliv, privatpersoner og offentlige etater. Hovedmålet med å lansere Altinn (“alternativ innrapportering” ) (altinn.no) var å redusere rapporteringsbyrden til statlige myndigheter. Statistisk sentralbyrå (SSB) deltok i arbeidet med portalen sammen med Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Siden har flere offentlige myndigheter kommet med, og portalen brukes per januar 2025 av 78 ulike etater. Digitaliseringsdirektoratet har nå ansvaret for drift og utvikling.

SSB hadde lenge et eget system for elektronisk innrapportering fra næringslivet, IDUN ("innrapportering og datautveksling med næringslivet"). Alle skjemaer er nå overført til Altinn.

SSBs siste papirskjema gikk ut i 2017.

Statistikkbanken er en database der tallene fra alle Statistisk sentralbyrås (SSBs) statistikker er lagret. Etableringen av den var en helt avgjørende milepæl i formidlingen av statistikk. I Statistikkbanken kan brukerne selv definere tabellene og sette sammen statistikken slik de selv har behov for. Statistikkbanken er spesielt nyttig for brukere som kjenner statistikken godt og som skal bruke den videre i egne bearbeidinger. Banken ble utviklet i samarbeid med  kolleger i Sverige og Danmark, som har tilsvarende tilbud for sin statistikk.

Siden 2013 er Statistikkbanken navet i statistikkpubliseringene på ssb.no. Tabeller og figurer på statistikksidene blir automatisk oppdatert med tall fra Statistikkbanken.

Statistikkbanken har siden 2013 også hatt åpne API-er (Application Programming Interface). Med et APIAPI er et sett med regler og protokoller som gjør det mulig for ulike programvarekomponenter å kommunisere med hverandre.Lukk kan en raskt hente ut og integrere SSBs data med sine egne systemer.

I 2018 tok Statistikkbanken i bruk grensesnittet PxWeb, som SSB nå videreutvikler i nært samarbeid med det svenske statistikkbyrået, SCB. PxWeb har et forbedret og universelt utformet grensesnitt på oppdatert teknisk plattform. Løsningene er tatt i bruk i en rekke av SSBs og de andre nordiske statistikkbyråenes samarbeidsland.

Se også veiledning for bruk av Statistikkbanken.

Som første norske institusjon oppnevnte Statistisk sentralbyrå (SSB) et personvernombud som skal påse at behandlingen av personopplysninger følger gjeldende regelverk. Ordningen hadde virkning fra 1. januar 2003. Ny personopplysningslov av 2000 og oppnevning av personvernombud medførte endrede og raskere rutiner i forbindelse med meldinger om behandling av personopplysninger ved at Datatilsynet ikke lenger trengte å involveres i den løpende saksbehandlingen av slike saker. En ny lov om personopplysninger (lovdata.no) trådte i kraft i 2018, og fra 2018 skal alle offentlige myndigheter ha eget personvernombud. Se om personvern på ssb.no. 

KOSTRA er et nasjonalt informasjons- og rapporteringssystem der kommuner og fylkeskommuner rapporter til staten ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Formålet med KOSTRA (kommune-stat-rapportering) er å få et relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Tallene som rapporteres inn, gir grunnlag for statistikk som er tilgjengelig på ssb.no. KOSTRA startet som et prosjekt i SSB i 1995 og ble satt i ordinær drift i 2002. 

Å samordne og effektivisere rapporteringen fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, var sentralt i prosjektet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fra oppstarten og fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle kommuner var med i KOSTRA. En annen viktig forutsetning var at KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. Se Dokumentasjon av KOSTRA. 

KOSTRAs øverste organ er Samordningsrådet som ledes av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), mens SSB er sekretariat for rådet. Samordningsrådets ansvar er av rådgivende karakter, mens endelige avgjørelser som gjelder tjenesterapportering, ligger i fagdepartementene. Se mer om blant annet mandatet og ansvaret til Samordningsrådet for KOSTRA.

I 2001 var det 125 år siden Det Statistiske Centralbureau ble opprettet, og i jubileumsåret hadde institusjonen 900 ansatte, 510 i Oslo og 390 på Kongsvinger. 

Jubileet ble markert gjennom hele året, med flere arrangementer og mye medieomtale. Selve feiringen fant sted i Oslo konserthus og på Oslo Plaza 8. juni. Utgivelsen av Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge (nb.no) var det andre store høydepunktet i jubileumsåret. Boka er skrevet av historikerne Einar Lie og Hege Roll-Hansen og er den første i sitt slag som presenterer statistikkens historie i Norge og derved også SSBs historie. Artikkelen Historisk perspektiv på statistikk presenterer boka gjennom et intervju med hovedforfatter Einar Lie. 

Det ble også utgitt et jubileumsskrift: Statistisk sentralbyrå 1876−2001. Jubileumsfeiring 8. juni 2001 (PDF) og en skisse over Statistisk sentralbyrås historie: Statistisk sentralbyrå 1876−2001. Glimt fra historien (PDF). 

Se også andre artikler om feiringen: SSB 125 år. Gratulerer!, En institusjon som teller, SSB 125 år. Over 900 feiret bursdag

I 2001 vedtok Stortinget den såkalte handlingsregelen for bruk av inntekter fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Den skal sikre at inntektene fra norsk oljevirksomhet kommer til nytte også for framtidige generasjoner. 

Høsten 2000 var det høy temperatur i debatten om bruken av Norges oljeinntekter. Oljefondet vokste raskt, og utsiktene for årene framover pekte i samme retning. I denne situasjonen oppsto et sterkt press om å bruke i hvert fall en del av disse midlene, og handlingsregelen for bruk av inntekter fra Oljefondet ble vedtatt.

Hensikten med retningslinjene for bruk av fondsmidler er å bevare realverdien av fondet, slik at pengene kommer til nytte også for fremtidige generasjoner. I tillegg legger regelen til rette for en gradvis innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. 

En av de sentrale økonomene bak utformingen av handlingsregelen var Øystein Olsen. Han jobbet da i Finansdepartementet, men var tidligere direktør for forskningsavdelingen i SSB. Det var Jens Stoltenbergs regjering som fremmet regelen, men den kom som et resultat av råd fra Finansdepartementet, samt tall og analyser fra forskningsavdelingen i SSB.

For å takle overgangen til år 2000 flyttet Statistisk sentralbyrå (SSB) alle statistikksystemer fra IBM stormaskin til servere i nettverk. Dette var en stor satsing som i hovedsak ble gjennomført som planlagt. SSBs stormaskin ble stoppet for godt 30. desember 1999 etter 40 års drift, før årtusenskiftet og år 2000-problemet. 

Problemet med overgangen til år 2000 var at mange datasystemer brukte to sifre for å representere årstall for å spare lagringsplass. Da år 2000 nærmet seg, var det derfor bekymring for at datamaskiner ville tolke "00" som 1900 i stedet for 2000, noe som kunne føre til feil i systemer som avhenger av datoer. 

Midt på 1990-tallet kom det en Eurostat-forordning om såkalt strukturstatistikk for næringslivet. Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet denne anledningen til å modernisere statistikken. Dels gikk dette på å utvide antall næringer som var dekket av statistikk, og dels ved å erstatte de gamle utvalgsundersøkelsene med administrative data, i hovedsak ved å ta i bruk alminnelig næringsoppgave innhentet fra Skatteetaten. En annen viktig forutsetning for å ta i bruk administrative data var det nye Enhetsregisteret som ble opprettet i Brønnøysund i 1995. 

Det ble da innført unike organisasjonsnummer for alle virksomheter, noe som gir en entydig identifisering av disse. Dermed kan en utveksle informasjon om enhetene og koble på data fra ulike kilder. De nye metodene som ble utviklet på slutten av 1990-tallet, forenklet og samordnet produksjonsprosessene, og reduserte oppgavebyrden for rapportørene betydelig. 

Den første pilotundersøkelsen i forbindelse med modernisering av næringslivsstatistikken startet i 1995, og den ble utviklet over noen år. Seinere er forordningen fra Eurostat oppdatert, sist i 2019 (lov om europeisk næringslivsstatistikk), og blant annet utvidet til også å omfatte undervisning, helse og sosiale tjenester, samt kulturell virksomhet mv.

Se "Om statistikken" for Næringenes økonomiske utvikling for mer informasjon.

Internasjonal statistisk rådgiving på ulike statistikkområder har foregått lenge. Eksempler på dette er arbeid som støtter økonomisk samfunnsplanlegging i Portugal og Pakistan, økonometrisk analyse i Kina og folketellingsarbeid i flere land. I første halvdel av 1990-årene økte etterspørselen etter rådgiving betydelig både fra Norad og internasjonalt gjennom oppdrag for Verdensbanken, særlig til nasjonale statistikkbyråer i afrikanske land.

I 1995 ble det etablert en egen enhet for dette arbeidet i Statistisk sentralbyrå (SSB). Hovedvekten har ligget på institusjon–til–institusjon-prosjekter og på assistanse til UD/Norad i forvaltning og faglig bistand til ulike statistikkområder der Norge har bidratt gjennom internasjonale organisasjoner.  

Se også omtale av statistikk som bistand på ssb.no og kapittel 9 i Nasjonalregnskapets historie i Norge (PDF). Internasjonal rådgiving på nasjonalregnskapsområdet startet tidlig, og 1950- og 1960-årene var en periode da det i innviede kretser spøkefullt ble sagt "Do the national accounts, and see the world".

FNs fundamentale prinsipper for offisiell statistikk har hatt stor innvirkning på arbeidet i statistiske organisasjoner over hele verden. Prinsippene er strukturert som ti bud og ble opprinnelig utviklet under ledelse av FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) i en tid da land i Øst-Europa begynte å endre seg fra sentralt planlagte økonomier til markedsorienterte demokratier. Prinsippene ble vedtatt av UNECE på Conference of European Statistics (CES) i 1992.

Statistikere i andre deler av verden innså snart at prinsippene var av mye større global betydning. Derfor startet prosessen fram mot FNs statistikkommisjons vedtak av prinsippene i 1994, og i 2014 ble de også vedtatt av FNs generalforsamling. 

Se også omtalen av utviklingen av kvalitetsarbeidet i SSB. 

EØS-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 1994, utvidet og formaliserte samarbeidet mellom EU og EFTA. Avtalen har hatt stor betydning for utviklingen av norsk statistikk. Statistikksamarbeidet er nedfelt i EØS-avtalens artikkel 76, samt i vedlegg XXI og protokoll 30.

Det ble utarbeidet et felles statistikkprogram for EØS-området, som forutsatte omlegging av de nasjonale statistikkene for å øke sammenligningsmulighetene på tvers av landegrensene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) deltar fullt ut i komitéene og ekspertgruppene som ledes av EUs statistiske kontor (Eurostat). SSB betaler kontingent for å delta i det statistiske samarbeidet. Denne dekker utgiftene til å inkludere norsk statistikk i Eurostats databaser og publiseringsvirksomhet. I tillegg har SSB egne eksperter som arbeider i Eurostat på ulike fagområder. 

Se egen omtale av EØS-avtalen og hvordan den har preget statistikken i SSB. 

Se også omtale av internasjonalt statistikksamarbeid på ssb.no. 

I 1991 gikk det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen om å lage innvandrerstatistikk, og innvandrerstatistikkprosjektet var i gang. Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å få fram mer og bedre statistikk om inn- og utvandring til Norge og innvandrernes levekår. 

Prosjektet var fram til 1996 ledet av en styringsgruppe med deltakere fra KAD, Utlendingsdirektoratet og SSB. Se styringsgruppas evaluering av innvandrerstatistikkprosjektet (PDF).

Statistikken over innvandring og innvandrere er stadig blitt utvidet og utviklet. Det finnes i dag en rekke forskjellige statistikker og analyser som på ulike måter er knyttet til innvandring og innvandrere. En tematisk inndelt inngang til dem finnes på ssb.no.

Det er utviklet en standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.

Første nummer av Samfunnsspeilet ble utgitt i september 1987. Målet med tidsskriftet var å spre resultater fra aktuell levekårsforskning til en større leserkrets. Som det stod i forordet til den første utgaven, skulle Samfunnspeilet «inneholde stoff som angår folks levekår og livsstil i vid forstand. Temaene vil spenne fra artikler om fordelingen av velferdsgoder til artikler om ferie- og fritidsvaner. Videre vil det presentere stoff om befolkningsutvikling, endringer i yrkesaktivitet og andre samfunnsmessige trekk som påvirker folks levekår og livsstil», Samfunnsspeilet 1987/1 (PDF).

Etter 30 år ble Samfunnspeilet lagt ned som eget tidsskrift. I perioden 2018–2024 inngikk artikler om sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringene i det norske samfunnet i serien SSB analyse, mens nyere artikler ikke finnes samlet.

Bakgrunnen for publikasjonen Økonomiske analyser var å bringe kortere artikler med samfunnsøkonomisk innhold som tok sikte på å presentere deler av den økonomiske forskningsvirksomheten som foregikk. Første nummer ble utgitt i 1982 og kom i første omgang som et bilag til Konjunkturtendensene to ganger i året. Forskningsdirektør Aukrust var usikker på om man ville ha nok stoff til å fylle en ny publikasjonsserie, men fra og med 1985 ble konjunkturrapportene og Økonomisk utsyn tatt inn i Økonomiske analyser, og publikasjonen kom deretter med rundt ti utgaver per år.

Etter hvert ble dette et tidsskrift hvor også statistikkavdelingene publiserte analyser og ikke minst metodiske artikler. Samfunnsspeilet, som ble etablert noen år seinere, dekket noe av det samme formålet innenfor området levekår og befolkning. Begge tidsskriftene ble lagt ned fra 1.1.2018. Økonomiske analyser gjenoppsto likevel i en miniutgave i 2022, men da med fokus på publisering av Konjunkturtendensene og Økonomisk utsyn over året som var gått.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har vært gjennomført på løpende basis siden 1972, selv om man allerede høsten 1971 hadde prøveundersøkelser. I Statistisk ukehefte 7. februar 1973 kan man lese:

«Etter prøveundersøkelser høsten 1971, har Statistisk Sentralbyrå i 1972 med finansiering fra Kommunal- og arbeidsdepartementet gjennomført kvartalsvise arbeidskraftundersøkelser etter utvalgsmetoden. For å få en del erfaringsmateriale, har Byrået funnet det nødvendig å vente til nå med å publisere resultatene.» En viktig forutsetning for statistikken var at retningslinjer skissert av Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen, ILO, skulle legges til grunn og definere hva man oppfattet som en arbeidsledig person (Einar Lie og Hege Roll Hansen i Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge (nb.no) s. 400–401).

Arbeidsmarkedsstatistikken i SSB har ellers en lang historie som beskrives i artikkelen Hvordan Arbeidskraftundersøkelsen ble til av Espen Søbye i 2022. Blant annet ble det opprettet en Afdeling for Arbeidsledighetsstatistik i Det statistiske Centralburau 1. april 1903 etter en henstilling til Stortinget om hjelp fra «arbeidsløse i Kristiania». Utgangspunktet var den store arbeidsledigheten som kom etter det såkalte «Kristianiakrakket».

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) ble første gang oppnevnt av regjeringen i august 1967, og utvalget lever fortsatt i beste velgående 60 år etter. I starten besto det av representanter for regjeringsapparatet, organisasjonene innenfor fiskeri og jordbruk og de to store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene (Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening). Under ledelse av forskningsdirektør Odd Aukrust skulle utvalget legge fram «det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås». 

Seinere er sammensetningen av utvalget utvidet ved at flere arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner er kommet til samtidig som fiskeri- og jordbruksorganisasjonene ikke lenger er med. Utvalget har i alle år vært ledet av Statistisk sentralbyrå (SSB), og da i hovedsak av administrerende direktør eller forskningsdirektør.

En viktig faktor for suksessen til TBU er at utvalget gjennom ulike former for institusjonalisert autoritet har bygd tillit til både rapportene med tallgrunnlaget for lønnsberegningene og forståelsesmodellen bak analysene. Siden starten har den såkalte hovedkursteorien (Aukrust-modellen) vært sentral. Dette er en teori for makroøkonomiske trender som vil måtte gjelde for lønns- og prisutviklingen på lang sikt i en åpen økonomi som den norske, og som lønnsoppgjørenes frontfagsmodell er forankret i. Den sentrale rollen i TBU er et eksempel på etterlevelse av SSBs samfunnsoppdrag. Det sier at SSB både skal være den sentrale statistikkmyndigheten og bedrive forskning og analyse. På den måten frambringes kunnskap som bidrar til en effektiv samfunnsstyring, med hovedvekt på forvaltningen av norsk økonomi.

Statistisk sentralbyrås (SSBs) intervjuorganisasjon ble opprettet med medarbeidere spredt over hele landet. Intervjuvirksomheten skulle blant annet bidra til å belyse sosiale forhold. I dag bruker SSB først og fremst offentlige registre for å lage statistikk, mens intervjuundersøkelsene brukes når viktige opplysninger ikke kan hentes inn på andre måter enn ved å intervjue personer. Faste undersøkelser med intervju omfatter arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og levekårsundersøkelsene. 

Det har vært en utvikling fra besøksintervjuer til bruk av telefon, web-intervjuer og apper. På 2000-tallet ble de fleste undersøkelsene gjennomført på telefon, og det ble bygget opp ringesentre i Oslo og Kongsvinger. 

Noen undersøkelser krever fortsatt besøksintervju, og SSB har i dag om lag 60 intervjuere lokalt, i tillegg til 60 på ringesentrene. Kapasiteten bygges opp for å gjennomføre spesielle undersøkelser, som for eksempel en levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2026. 

Se også omtalen av intervjuvirksomhetens 50-årsjubileum.

Folketellingen i 1960 la grunnlaget for et landsdekkende sentralt personregister over alle som bor i Norge. Personregisteret (nå Folkeregisteret) er ansvarlig for tildeling av fødselsnummer til hver enkelt person i landet, og har fortløpende etter 1964 tildelt fødselsnummer til alle bosatte. I 1984 ble personregisteret lagt om til en database, og åpnet for oppslag for både interne og eksterne autoriserte brukere.

Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde ansvaret for registeret fram til 1991, da det ble overtatt av Skattedirektoratet. Folkeregisteret er fortsatt den viktigste kilden til den registerbaserte befolkningsstatistikken som SSB publiserer.

Etter innføringen av identifikasjonsnummer vant begrepet «det arkivstatistiske system» innpass i SSB, se egen oversikt over utviklingen av teknologi og metoder.

Se også en artikkel om fødselsnummeret som 50-års jubilant.

Nye fødselsnummer vil bli tatt i bruk i Norge fra 1. januar 2032 (skatteetaten.no).

Fra en liten punchestab i 1961 har Statistisk sentralbyrå (SSB) på Kongsvinger vokst til å bli en av de største arbeidsgiverne i kommunen. 

SSBs virksomhet i Kongsvinger startet i forbindelse med gjennomføringen av Folke- og boligtellingen 1960. Også i forbindelse med Folke- og boligtellingen 1970 ble det etablert lokale punchegrupper flere steder i landet, men det var bare virksomheten i Kongsvinger som ikke ble lagt ned så snart tellingene var ferdig bearbeidet.  

Fra starten og fram til midten av 1970-tallet var det SSBs ledelse som bestemte omfang og tempo i plassering av arbeidsoppgaver på Kongsvinger. I denne perioden var det særlig snakk om rutinepregede oppgaver, både for SSB og for andre statsinstitusjoner.  

Fra midten av 1970-tallet ble SSB trukket aktivt inn i myndighetenes arbeid med å dempe presset på arbeidsmarkedet i Oslo og skape ny virksomhet utenfor hovedstaden. De nye signalene fra myndighetene påla SSB å yte bidrag til distriktsutbyggingen som forutsetning for å få nye stillinger. Dermed ble arbeid av samme type som i SSB-Oslo overført til Kongsvinger.

En viktig begivenhet på 1980-tallet var innflytting i SSBs eget bygg på Kongsvinger i 1987. Der holdt SSB til inntil innflytting i nytt bygg på Jernbaneplassen i 2025.  

Se også Gisle Skanckes publikasjon Statistisk sentralbyrå Kongsvinger 1961-1995 (PDF), samt SSB 60 år i Kongsvinger (kongsvingerhistorielag.no).

Se ellers informasjon til dem som vil jobbe i SSB i artikkelen Vi er i Oslo og på Kongsvinger

En levekostnadsindeks med formål å analysere arbeideres levekår og hva det kostet å leve, startet i 1911. Viktig i denne sammenheng var innsamling av priser på «livsfornødenheter» for arbeiderfamilier. I 1960 ble undersøkelsen utvidet til å dekke alle husholdninger i hele landet, og i mars 1961 ble den første moderne konsumprisindeksen (KPI) publisert. 

Den nye konsumprisindeksen ble omtalt på følgende måte i Statistisk ukehefte 12/1961 (PDF): «Statistisk Sentralbyrå legger nå fram en ny indeks for prisene på konsumvarer. Denne indeksen avløser levekostnadsindeksen. Den nye indeksen betegnes Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. Konsumprisindeksen er prinsipielt lagt opp som en prisindeks for alle varer som går inn i private husholdningers konsum. Det er vesentlig i denne henseende den skiller seg fra den nåværende levekostnadsindeks, som har bygget på forbrukssammensetningen hos en bestemt gruppe hushold, nemlig arbeiderfamilier i byer og industristeder. Det er for å markere dette utvidede omfang av indeksen at Byrået har funnet grunn til å gi den nye indeksen et nytt navn.» 

Se KPI og informasjon om indeksen på ssb.no. Se også artikkelen KPI 100 år (PDF), som blant annet tar opp moderniseringen av KPI og beskriver viktige brukere, og artikkelen Konsumprisindeksen justert for avgifter og energipriser (PDF). Den avledede indeksen som omtales i den siste artikkelen, ble utviklet etter at Norges Bank fikk nye retningslinjer for pengepolitikken i 2001. Her ble det blant annet sagt at i inflasjonsstyringen skal det i utgangspunktet «ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivå, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser».  

Se historiske data for konsumprisindeksen tilbake til 1516 hos Norges Bank (norges-bank.no). 

Odd Aukrust ledet Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB) i årene 1953–1984. Ikke lenge etter at han overtok som forskningsleder, skisserte han i et notat aktuelle forskningsoppgaver for norsk empirisk sosialøkonomi. I notatet begrunnet han behovet for kvantitativ analyse som grunnlag for en vitenskapelig basert makroøkonomisk politikk, og pekte på mulighetene for å fylle dette behovet. Det var et varsel om det som skulle bli SSBs store satsing på utvikling av makroøkonomiske modeller, se nærmere omtale i artikkelen I forskningen og vitenskapens tjeneste. 

Modellarbeidet begynte for alvor med den første MODIS-modellen, som ble konstruert helt på slutten av 1950-tallet. En viktig faktor for arbeidet var at SSB på den tiden hadde den mest avanserte regnemaskinen som fantes i Norge. 

På 1960- og 1970-tallet ble flere modeller i MODIS-familien utviklet og tatt i bruk av Finansdepartementet. I tillegg ble anvendte generelle likevektsmodeller (MSG) et viktig forskningsområde. 1960-årene markerer også begynnelsen for databaserte skattemodeller, hovedsakelig utviklet for Finansdepartementet og Stortinget. I dag benyttes skattemodellen LOTTE. Rundt 1980 ble en ny type makroøkonomiske modeller utviklet (KVARTS / MODAG), som i dag brukes til framskrivinger og politikkanalyser. Det nyeste tilskuddet, NORA, er en dynamisk stokastisk generell likevektsmodell for analyser av finanspolitikkens virkemåter i norsk økonomi på kort og mellomlang sikt. Andre viktige modeller er MOSART, som brukes for å analysere demografisk utvikling og andre faktorer for utdanningsatferd, arbeidsstyrke og offentlige pensjonsutgifter. De siste årene har modellen vært viktig for å analysere konsekvenser av ulike utforminger av det norske pensjonssystemet. Også en modell for å analysere langsiktige studier av klimapolitikk og utslippsutvikling er utviklet (SNOW). I tillegg finnes andre avanserte og spesialiserte modeller. 

I 1958 dekket forbruksundersøkelsen for første gang hele folket. Undersøkelsen fra 1958 var viktig for etableringen av den moderne konsumprisindeksen et par år senere.

Norges første forbruksundersøkelse ble publisert i 1909 og var basert på fullstendige husholdningsregnskaper innsamlet fra 12 arbeiderfamilier i hovedstaden og i noen østlandsbygder (se Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge (nb.no) av Einar Lie og Hege Roll-Hansen).

Undersøkelsene ble senere gjennomført med ujevne mellomrom, blant annet fordi det var vanskelig å skaffe midler. De første undersøkelsene dekket bare arbeiderfamilier, men i 1950-årene kom etter hvert nye grupper til, og i 1958 var hele folket dekket.

Forbruksundersøkelsene ble etter 1958 gjennomført som store, landsomfattende utvalgsundersøkelser med noen års mellomrom, men fra 1974 til 2009 var undersøkelsene årlige. Synkende responsrate over tid førte til at det ble stilt spørsmål ved kvaliteten på dataene. Konsumprisindeksen sluttet å bruke forbruksundersøkelsen som vektgrunnlag i 2011. Etter 2009 har det vært gjennomført forbruksundersøkelser i 2012 og 2022, og undersøkelsen er viktig i analyser av levekår, kosthold og forbruksmønstre. Fra og med 2025 vil statistikken samles inn etter europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1700 og publiseres minimum hvert femte år.

I samarbeid med Norsk Regnesentral fikk Statistisk sentralbyrå (SSB) sin første datamaskin i 1958; Deuce fra English Electric. SSB var det første statistikkbyrået i Europa som disponerte en elektronisk datamaskin.  Maskinen vakte oppsikt allerede før den var installert, da det måtte hogges et stort hull i veggen i 4. etasje i Rådhusgt. 8 for å få maskinen på plass. 

Deuce var SSBs første universalmaskin med stor kapasitet og evne til å utføre mange ulike databehandlingsoppgaver i én operasjon. Maskinen kunne bare lese fra og skrive til hullkort. Liten driftssikkerhet krevde egen tekniker på fulltid, og førte ofte til at større regneoppgaver ble kjørt to ganger for å sikre seg mot maskinfeil. 

Det var mulig å få en liten ballerina til å danse på skjermen etter musikk fra Deuce. Et spill fulgte også med. Disse tingene blokkerte hele maskinen og ble derfor bare brukt ved demonstrasjoner. Men da skulle de slettes ikke brukes, da de kunne gi et feil inntrykk av virksomheten i SSB. 

Allerede i 1961 anskaffet SSB for folketellingsmidler enda en stormaskin fra IBM. Med denne ble bruken av magnetbånd introdusert for lagring av data. 

I forbindelse med bedriftstellingen i 1953 bestemte Statistisk sentralbyrå (SSB) at det ville bygge opp og vedlikeholde et permanent bedrifts- og foretaksregister (BoF) med enheter gruppert etter næring. Dette ble senere brukt som utgangspunkt for statistiske undersøkelser hvor foretak og bedrifter var naturlige enheter. BoF var et statistisk register uten meldeplikt for foretakene. Ajourholdet var basert på flere kilder. På slutten av 70-tallet ble registeret lagt om til SSBs første databaseløsning. 

I 1995 ble Enhetsregisteret opprettet i Brønnøysund (brreg.no). Enhetsregisteret tildeler organisasjonsnummer til alle enheter som blir registrert, og inneholder basisdata som navn, adresse, organisasjonsform, aktivitet/bransje mv. om ulike typer virksomheter. SSBs bedrifts- og foretaksregister er et av flere tilknyttede registre til Enhetsregisteret. SSB samarbeider med Brønnøysundregistrene og har ansvar for næringskodene i Enhetsregisteret, samt forvalter standarden for næringsgruppering.

Allerede tidlig på 1930-tallet introduserte professor Ragnar Frisch begrepet nasjonalregnskap. Nasjonalinntektsberegninger hadde vært gjort lenge før dette, men med Frisch ble ambisjonen en annen der poenget var å få fram de strukturelle sammenhengene i økonomien. 

I 1946 ble «Kontor for nasjonalinntektsberegninger og bankstatistikk» opprettet i Statistisk sentralbyrå (SSB), med oppgave blant annet å utvikle et nasjonalregnskap og ellers styrke det empiriske grunnlaget for nasjonalbudsjettarbeidet i Finansdepartementet. Odd Aukrust ble byråsjef for det nye kontoret. Det norske nasjonalregnskapssystemet ble påvirket av ideer hovedsakelig fra Frisch, men også fra andre kjente økonomer som Richard Stone og Wassily Leontief, som alle seinere har mottatt Nobels minnepris i økonomi (i hhv. 1969, 1985 og 1973). De første nye «moderne» nasjonalregnskapstallene ble publisert i 1952, seks år etter oppstart. Utviklingen av nasjonalregnskapet i beskrives i Kunnskapens krav (PDF)  og i Nasjonalregnskapets historie i Norge (PDF).

De første internasjonale anbefalingene ble publisert i 1952 og fulgt opp av FNs «System of National accounts (SNA)» i 1953. De nye norske nasjonalregnskapsberegningene var ikke helt i tråd med de internasjonale anbefalingene. SNA bygde på angloamerikansk nasjonalregnskapstenking, og da retningslinjene så dagens lys, hadde de nordiske landene allerede etablert sine egne systemer som de mente var klart bedre. Å legge om kom ikke på tale, selv om man ved behandlingen av spørsmål av mindre prinsipiell art, søkte støtte i de internasjonale anbefalingene. FN-standarden for føring av nasjonalregnskap revideres med ulike mellomrom, 1968 SNA, 1993 SNA, 2008 SNA og seinest 2025 SNA. Fra og med 1968 har det norske nasjonalregnskapet fulgt den internasjonale standarden.

Siden oppstarten har nasjonalregnskapssystemet vært nærmest i kontinuerlig utvikling og utvidelse, men hele tiden med fokus på å beholde konsistente tidsserier. I dag dekker nasjonalregnskapet realøkonomien, utenriksregnskap, arbeidskraftregnskap, inntekts-, finans- og kapitalregnskap for sektorer for både år og kvartal, samt månedlig nasjonalregnskap. Månedlig nasjonalregnskap ble publisert i første gang i september 2018. Formålet var å vise den økonomiske utviklingen fortløpende, noe som viste seg å være nyttig spesielt under koronapandemien. Utover dette utarbeides fylkesfordelt nasjonalregnskap og ulike satellittregnskap. I satellittregnskapene er hovedpoenget å gi utfyllende informasjon på tematiske saksområder, for eksempel helseregnskap, turisme, ideelle organisasjoner, økonomi og miljø mv.

Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB) ble etablert i 1950. Virksomheten, som i begynnelsen bare var knyttet til nasjonalregnskap, konjunkturovervåking og skatteforskning, er senere utvidet betraktelig, blant annet med miljø- og ressursforskning samt forskning knyttet til demografi og levekår. Med etableringen av Forskningsavdelingen fikk man en kobling mellom statistikkproduksjon, modellutvikling og økonomisk analyse, med nasjonalregnskapet som koordinerende punkt. 

Internasjonalt finnes det få eksempler på at statistikkbyråer har så omfattende forskningsvirksomhet som SSB. 

En oversikt over forskningens historikk i SSB finnes på ssb.no. 

Boka Kunnskapens krav (PDF) av Olav Bjerkholt handler om opprettelsen av SSBs forskningsavdeling.

I 1948 ble den første fiskeritellingen gjennomført. Behovet for en egen statistisk undersøkelse av fiskerinæringen var oppe til offentlig diskusjon allerede på 1930-tallet i forbindelse med debatten om kystens problemer, og på statsbudsjettet for 1939/40 ble det bevilget 100 000 kr til en slik undersøkelse. Krigen satte imidlertid en stopper for undersøkelsen. Arbeidet ble gjenopptatt etter frigjøringen, blant annet i forbindelse med planleggingen av folketellingen i 1946, og i 1948 ble den første fiskeritellingen gjennomført. Tellingstidspunktet ble satt til 1. oktober etter en vurdering av når man ville treffe storparten av fiskerne hjemme, samtidig som værforholdene ikke skulle være for ille. Det ble seinere foretatt fiskeritellinger i 1960 og 1971.

I 1946 ble det vedtatt en folkeregistreringslov som innførte obligatorisk folkeregistrering over hele landet. Skattedirektoratet hadde det administrative ansvaret. Den faglige funksjonen som sentralkontor for folkeregistrering ble lagt til Statistisk sentralbyrå (SSB). Begrunnelsen var at folkeregistrering ville gi et meget viktig statistisk materiale. Sentralkontoret var plassert i SSB til det i 1991 ble overført til Skattedirektoratet.

I 1964 ble det, blant annet på grunnlag av opplysninger i folketellingen i 1960, etablert et sentralt personregister som danner grunnlag for dagens befolkningsstatistikk. Se egen omtale under 1964. 

Administrativt fortsatte mye som før i Statistisk sentralbyrå (SSB) under krigen. Men den 14. mai 1945 skrev direktør Gunnar Jahn “Byrået har under krigen ikke kunnet sende ut sin statistikk som vanlig. Allerede tidlig grep okkupasjonsmakten inn og forbød å offentliggjøre enkelte publikasjoner, og fra 16. mars 1943 ble Byråets viktigere publikasjoner beslaglagt av det tyske sikkerhetspolitiet, og intet ble sendt ut, unntatt engrosprisindeks og leveomkostningsindeks. I dag sender vi ut Statistiske Meddelelser for 1944 som er ført à jour med tall for 1945 så langt det finnes oppgaver. Så snart råd er vil de andre publikasjoner komme».

Jahn var medlem av Hjemmefrontens ledelse og lyktes i å holde det skjult for okkupasjonsmakten. Han ble likevel arrestert i oktober 1944 og senere avsatt. Den nye direktøren som ble tilsatt, overtok ikke stillingen. Jahn ble ellers finansminister i Gerhardsens samlingsregjering fra juni til november 1945, og var bare en kort tid tilbake i SSB før han ved årsskiftet 1946 ble utnevnt til sjefdirektør i Norges bank.

I krigsårene ble det ikke satt i gang ny statistikk. Folketellingen i 1940 ble sløyfet, og arbeidet med ordinær statistikk ble også svært forsinket. Samtidig tok SSB på eget initiativ opp noen oppgaver med tanke på etterkrigsperioden. Allerede fra 1940 ble det samlet inn oppgaver over de direkte krigsskadene. Det ble også arbeidet med teoretiske opplegg og praktisk gjennomføring av beregninger over nasjonalinntekten i årene 1935 til 1943.

I forbindelse med nasjonalinntektsberegningene ble det foretatt en undersøkelse over kapitalreduksjonen i Norge under krigen og en over okkupasjonskostnadene. Bakgrunnen for disse undersøkelsene var at "minister" Prytz som satt i Finansdepartementet, henvendte seg til SSBs direktør med anmodning om å sette i gang undersøkelser over hvor mye den den tyske okkupasjonen kostet Norge. Meningen var at dette skulle bli et statistisk grunnlag for norske erstatningskrav mot Storbritannia når krigen var over. Byrået satt i gang undersøkelser, men ifølge boka Statistisk Sentralbyrå 100 år. 1876–1976 (PDF) «med et helt annet formål for øye». Etter krigen ble resultatene lagt fram av de norske representantene ved den Interallierte erstatningskonferansen i Paris høsten 1945, som grunnlag for det norske erstatningskravet overfor Tyskland. 

Arbeidet med å analysere den økonomiske utviklingen fortsatte under krigen, men de årlige statistisk-økonomiske oversiktene ble ikke utgitt. I stedet ble det arbeidet med en større samlet oversikt over krigsårene (PDF), som ble utgitt høsten 1945.

Se også Kunnskapen krav (PDF) av Olav Bjerkholt, kapitlet «Statistisk sentralbyrå ved frigjøringen», samt boka Hva krigen kostet Norge (nb.no) som også pekte framover (publisert i juli 1945, av Odd Aukrust og Petter Jakob Bjerve).

En av de viktigste tellingene i mellomkrigsårene var bedriftstellingen i 1936. Den ga en detaljert oversikt over store deler av næringslivet, som industri, handelsvirksomhet, hoteller og restauranter, transportvirksomhet, banker og forsikringsselskaper, og var mer omfattende enn de årlige produksjonsstatistikkene.

Tellingen anses som den inntil da mest detaljerte strukturanalysen som var offentliggjort over næringslivet i Norge. 

I 1917 vedtok Stortinget at det skulle foretas en taksering av landets trevolum, tilvekst, foryngelsesforhold, mv. og at det skulle opprettes en egen institusjon, Landsskogstakseringen, som kunne foreta registreringsarbeidet i felten.  Stortinget vedtok også at det skulle samles inn oppgaver over de enkelte skogeiendommers areal og avvirkning ved en skogbrukstelling. 

Dette var tiltak for å registrere og overvåke skogressursene i landet etter og i en periode med hard skogsdrift. 

Tellingen ble gjennomført over flere år, og resultatene ble satt sammen og publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 1927. Se artikkel som omtaler tellingen. 

Arbeidet med registrering i skogen var et tidlig eksempel på bruk av utvalg, i dette tilfellet ved målinger langs linjer og rundt punkter i skogen. Metodikken på dette området er i stor grad den samme i dag, se omtale av Landskogstakseringen (nibio.no). 

Se statistikk om skogbruk på ssb.no. 

En konjunkturtabell med månedstall kom første gang i 1922 og markerte at konjunkturanalyse skulle være en del av Statistisk sentralbyrås (SSBs) portefølje. Ifølge Kunnskapens krav (PDF), som beskriver opprettelsen av Forskningsavdelingen, var de første konjunkturtabellene «heller uanselige som konjunkturinformasjon, men gjorde tross alt et forsøk på å samle månedstall som forelå og som reflekterte konjunkturmessige forhold». De statistisk-økonomiske oversiktene over året som var gått, etter hvert kalt Økonomisk utsyn, ble gradvis mer utførlige, og fra 1927 ble de også «et prominent plassert Særskilt bilag i Statsbudsjettet», noe de var helt fram til 1956. Økonomisk utsyn publiseres fortsatt og feiret 100-årsjubileum i 2022 (se egen omtale).

Innsamlingen av priser på viktige forbruksartikler startet første gang i 1911 etter at Stortinget for terminen 1910–1911 hadde bevilget 1000 kroner «til byraaets raadighet for igangsættelse av statistiske undersøkelser angaaende arbeideres livskaar, deres oppholdsmidlers kostende mv.», nærmere beskrevet i «Hvad det koster at leve» i Faktisk Talt – Statistikkens historie i Norge (Einar Lie og Hege Roll Hansen). «Priser på Livsfornødenheter» som det ble kalt i Maanedsskrift for socialstatistik (PDF) ble etter hvert en viktig del av den første norske levekostnadsindeksen (1916). Den bygget på forbruket til arbeiderfamilier i byer og industristeder, men ble i 1947 utvidet til også å omfatte skogs- og jordbruksarbeiderfamilier. Levekostnadsindeksen ble i første omgang utarbeidet i Sosialdepartementet, men ble overtatt av Statistisk sentralbyrå ved årsskiftet 1918/19 (Statistisk Sentralbyrå 100 år. 1876–1976 (PDF), s. 74).

Levekostnadsindeksen ble publisert fram til 1960, da undersøkelsen ble utvidet til å dekke alle husholdninger i hele landet. I mars 1961 ble levekostnadsindeksen dermed erstattet av Norges første moderne konsumprisindeks.

På slutten av 1800-tallet fantes det fragmentert statistikk om hvordan det sto til med den norske edrueligheten og sedeligheten, emner som var sentrale i den såkalte moralstatstikken. Kampen mot alkoholen – giften «der degraderer og degenererer folket», var heller ikke noen særnorsk sak. En undersøkelse av tilvirkning og forbruk av brennevin, vin og øl tilbake til 1814 ble foretatt av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 1910, og resultatene ble lagt fram i publikasjonen Alkoholstatistik I. Forbruk av Brændevin, Vin og Øl i Norge 1814 -1909 (PDF). Denne ble senere fulgt opp av flere liknende oversikter om alkohol og andre rusmidler fram til 1983.

Undersøkelsen må ses på bakgrunn av bekymringen om alkoholens skadevirkninger, og etter en svært opphetet debatt i Stortinget ble det bevilget to tusen kroner til utarbeiding av den nye norske alkoholstatistikken. Debatten dreide seg om samfunnsforskningens rett og plikt til å vinne nye innsikter kontra individets frihet og privatlivets fred. Hva kunne man risikere ved «at få bureauets tællere ind i huset hos sig med den beskjed, at loddet har rammet det hus, man bor i… Det må aldri hende i et frit samfund, at sligt iverksættes». Moralstatistikken er beskrevet i et eget kapittel i Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge (nb.no) av Einar Lie og Hege Roll-Hansen.

Se også en artikkel i Samfunnspeilet i 2009 om alkoholbekymringer i statistikken: Drikfældighed blant arbeidsklassen er desværre almindelig.

Statistisk sentralbyrås (SSBs) første direktør Anders Nicolai Kiær presenterte sine tanker om utvalgsundersøkelser første gang på møtet i Det internasjonale statistiske institutt i Bern i 1895. Han møtte betydelig motstand mot tanken om at bare et utvalg av personer kan benyttes for å gi et godt bilde av hele befolkningen. Ved dette tidspunktet hadde ikke Kiær ennå fått bearbeidet resultatene fra de to undersøkelsene inntekts- og formuesundersøkelsen og levekårsundersøkelsen, der han brukte "den repræsentative Undersøgelsesmethode". Det hadde han 9. april 1897 da han i et foredrag i Vitenskapsselskapet sammenlignet resultater fra utvalgsundersøkelser med resultater fra Folke- og boligtellingen 1890.

Internasjonalt tok det flere tiår før metoden ble tatt noe særlig i bruk i statistikken, men bruken av utvalgsundersøkelser tok av etter andre verdenskrig da teorien for slike undersøkelser var utviklet og anerkjent.

Se ny utgave av Den respræsentative Undersøgelsesmethode (PDF) av Kiær utgitt ved SSBs hundreårsjubileum i 1976 og en oversettelse og presentasjon av Kiærs opprinnelige foredrag.

Allerede i 1894 ble den første Hollerith hullkortmaskinen («punch card machine» på engelsk) levert til Det statistiske Centralbureau (SSB), men det var først med folketellingen i 1900 at den nye teknologien virkelig ble tatt i bruk. Ved tellingen ble alle data om en person slått inn (punchet) som hull på et kort. Det gjaldt for eksempel opplysninger om kjønn, alder og yrke. Så la man kortet inn i hullkortmaskinen og presset øvre del ned slik at det gjennom hullene i kortet ble kontakt med strømførende nåler i nedre del. Strømmen gikk til en tellemaskin med visere. Dataene kunne så leses av. Metoden ble kalt den elektriske metode.

Det ble brukt 21 punchemaskiner og tre tellemaskiner. Hver maskin ble betjent av tre damer, som arbeidet skift på fire timer. Gjennomsnittlig ble det behandlet ca. 700 kort i timen. Hullkort med data om menn og kvinner ble kjørt på hver sin maskin. 

Se også publikasjonen Den elektriske metoden kommer til Norge (PDF) av Erik Aurbakken og bilde og beskrivelse av en hullkortmaskin (digitaltmuseum.no).

Det nordiske statistiske samarbeidet kom i stand i 1889. Da hadde de nordiske sjefstatistikerne møte i Oslo. Formålet med møtet var å komme fram til større ensartethet i presentasjonen av resultater fra folketellinger. Samarbeidet omfattet etter hvert stadig flere statistikkområder. Eksempelvis ble det i 1926 enighet om å bruke felles lister ved klassifikasjon av dødsårsaker. I perioden etter krigen økte samarbeidet ytterligere. Nordisk råd hadde sin første sesjon i 1953, og vedtok å opprette et nordisk statistisk sekretariat fra 1968. Sekretariatet ble lagt til Danmarks Statistik.

Sekretariatet ble nedlagt i 1997, men statistikksamarbeidet har fortsatt på mange områder. Ledelsen av det nordiske statistiske samarbeidet og sekretariatsfunksjonen går nå på omgang mellom landene i ett år om gangen. Fra og med 1997 møtes øverste ledelse i de nordiske statistikkbyråene hvert år, i tillegg til mindre møter som arrangeres i forbindelse med EØS-samarbeidet. Hvert tredje år holdes det møter med større deltakelse fra hvert land i forbindelse med fagkonferansen Nordisk statistikermøte. Samarbeidet innen de ulike statistikk- og organisasjonsområder foregår nå i rundt 40 kontaktnett.

Nordisk statistisk årbok kom for første gang i 1962, og den siste utgaven ble publisert i 2014. Men det er bygd opp en nordisk statistikkbank (nordicstatistics.org), som fortsatt oppdateres med sammenlignbare tall for de nordiske landene.

Første gangs publisering av arbeidslønninger ble gjort i 1888. Dette viste Tabeller vedkommende Arbeidslønninger i Aarene 1875, 1880, 1885 samt delvis tidligere Aar (PDF). Tabellene dekket avlønningen til «tjenestekarle og tjenestepiger», samt teglverksarbeidere, sagbruksarbeidere mv., og den var gruppert etter «Rigets Bygder og Byer amtsvis og fogderivis». Det statistiske Centralbureau (SSB) fant det også interessant å legge til opplysninger over “de gjennemsnitlige Daglønningerne ved de offentlige Jernbane- og Veianlæg” for år tilbake til 1855 i tillegg til å vise de gjennomsnittlige daglønningene ved ”Kristiania Brand- og Ingeniørvæsen”.

Årene fra slutten av 1880-tallet og til rundt 1930-tallet kalles for sosialstatistikkens epoke. Dette omtales i Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge (nb.no) av Einar Lie og Hege Roll-Hansen (s. 184). Videre påpekes det at sosialstatistikken skulle beskrive sosiale forhold. Statistikk over blant annet arbeidslønninger var ment som en kartlegging av det «normale», mens undersøkelser av fattigdom var innrettet for å forklare avvik og problemer. Felles var at hovedinteressen gjaldt samfunnets lavere lag og med vektlegging av arbeiderklassens arbeid og moral.

I starten bygget dataene om arbeidslønninger på oppgaver som ble samlet inn i forbindelse med femårsberetningene fra magistrater og lensmenn. Etter hvert ble statistikken utvidet til å omfatte arbeids- og lønnsforhold for ulike industriarbeidere. Allerede i 1919 ble det etablert en årlig lønnsstatistikk, og fra 1922 ble den utgitt som en statistikk over tariffoverenskomster og arbeidskonflikter. Formålet med lønnsstatistikken har endret seg over tid. Den moderne lønnsstatistikken benyttes blant annet i makroøkonomiske analyser og konjunkturovervåking, og i analyser av ulike gruppers lønnsvekst som er viktige bakgrunnsfaktorer i forbindelse med inntektsoppgjør.

Statistisk sentralbyrå eller Det Statistiske Centralbureau ble grunnlagt som selvstendig institusjon 1. juli 1876. Det erstattet Tabellkontoret i Indredepartementet, og Anders Nikolai Kiær, som hadde vært leder av Tabellkontoret, ble den første direktøren. 

Tabellkontoret hadde eksistert allerede fra 1797 som et felles dansk/norsk kontor. Formålet var blant annet å få tabeller som tillot å sammenligne landene. I 1814 ble det tatt initiativ til en samlet, sammenhengende statistisk framstilling av de befolkningsmessige, næringsmessige og økonomiske forhold i Norge. Dette førte til Jens Krafts seks binds statistiske beskrivelse av kongeriket Norge (lokalhistoriewiki.no) som kom ut i perioden 1820 til 1835. I 1827 ble det besluttet at amtmennene til bestemte tider skulle sende inn beretninger om de økonomiske forholdene i amtene, datidens fylker.

Alt fra 1837 begynte man regelmessig offentliggjøring av statistiske tabeller for kongeriket Norge. For å få oppgaver som tillot sammenligninger mellom amtene og samtidig oppsummeringer til rikstall og studier av utviklingen fra en periode til neste, ble det i 1839 bestemt at rapportene skulle følge et fast mønster.

A. N. Kiær var en av dem som forsto betydningen av å ha et koordinert statistisk system. Han ble fra 1861 knyttet til Tabellkontoret. Samme år ble det besluttet at all offisiell statistikk skulle samles og utgis i en serie publikasjoner med ensartet form og utstyr: Norges Officielle Statistik.

Det statistiske Centralbureau i 1876 ble i mange henseender mer et navneskifte enn en institusjonell nyetablering. Kontorets oppgaver var de samme som Tabellkontorets. Centralbureauet hadde femten ansatte i starten.