EØS-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 1994 (lovdata.no), har hatt stor betydning for utviklingen av norsk statistikk. Gjennom denne avtalen inngår Norge i en rekke former for europeisk statistikksamarbeid. Dette samarbeidet er nedfelt i EØS-avtalens artikkel 76, samt i vedlegg XXI (lovdata.no) og protokoll 30. 

Formålet med statistikksamarbeidet i EØS er å produsere sammenlignbar statistikk. Ifølge artikkel 76 skal avtalepartene «påse at det utarbeides og spres sammenhengende og sammenlignbare statistiske opplysninger, med sikte på å beskrive og overvåke alle relevante økonomiske, sosiale og miljømessige sider ved Det europeiske økonomiske samarbeidsområde».

Norges offentlige utredninger NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor (regjeringen.no) gir i punkt 20.6 en oversikt over statistikksamarbeidet med EU på det tidspunktet.

Organiseringen av det statistiske samarbeidet er beskrevet i protokoll 30. Eurostat, som er EUs statistikkmyndighet (ec.europa.eu), er også ansvarlig for å utarbeide og publisere EØS-relevant statistikk for alle land i EU og EFTA. EØS-landene som også er med i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein) og EFTA-landet Sveits er representert i Eurostat gjennom EFTAs statistiske kontor. Kontoret ble opprettet for å være et bindeledd mellom EFTA-landene og Eurostat.

Rettsakter som gjelder statistikk

Vedlegg XXI inneholder statistikkrettsaktene som er innlemmet i EØS-avtalen. Det er i dag om lag 400 rettsakter som beskriver hvilke statistikker som skal utarbeides og til en viss grad hvordan. De aller fleste av disse er vedtatt etter 2001, og mange dreier seg om tillegg til tidligere rettsakter for samme statistikk, med oppdateringer om innhold, metode og bruk av standarder som klassifikasjoner. I tillegg er det rettsakter om tekniske detaljer som kan være knyttet til rapportering til Eurostat. Det har vært en gradvis utvikling i krav på mange statistikkområder.

Sammenlignbar statistikk har alltid vært viktig, og flere av SSBs statistikker ble utarbeidet i samsvar med EUs regler alt før 1994. Men fra da av og spesielt etter århundreskiftet har dette samarbeidet skutt fart, og flere og flere statistikker har blitt omfattet av EUs regelverk. Det er også slik at mye norsk offisiell statistikk på områder med EU-regler ville ha blitt utarbeidet uavhengig av EU – gitt tilsvarende nasjonale brukerbehov.

Hvilke områder dekkes av rettsakter?

De aller fleste av områdene som dekkes av norsk offisiell statistikk i dag, har statistikker som er EØS- forordnet. Hvilke områder og delområder dette gjelder, framgår av det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2024–2027. Det er også angitt i en liste over enkelstatistikker som oppdateres årlig. Per 1. januar 2025 var 61 prosent av alle offisielle norske enkeltstatistikker EØS-forordnet. Disse statistikkene fordeler seg på 59 av i alt 91 delområder som statistikkprogrammet gjelder for.

I starten omfattet rettsaktene i hovedsak økonomiske statistikker. Rettsakter før 2001 dekket industriproduksjon, nasjonalregnskap, inntekter, lønn, korttidsstatistikk og arbeidskraftsundersøkelser, men også noen mindre statistikker som trafikkulykker og statistikk om melk og melkeprodukter. Statistikk om levekår og demografisk statistikk ble forordnet først om lag 10 år senere. Det kan i tillegg være statistikker der SSB rapporterer til Eurostat uten rettsakter, men som er dekket av «gentlemen’s agreements».

Statistikker som ikke er forordnet, dreier seg ofte om statistikker som kan ses på som tillegg til statistikker som er forordnet. På områdene helse og levekår samler SSB for eksempel inn data som tillegg til den EU forordnede levekårsundersøkelser (EU SILC). Statistikk fra FHI om sykdommer kommer også i tillegg til den EØS-forordnede statistikken. Statistikk om samiske forhold og Svalbard er også eksempler på slik tilleggsstatistikk. KOSTRA står for om lag 20 statistikker på kommunenivå som ikke er EØS-forordnet på dette nivået. Valgstatistikk og befolkningsprognoser er eksempler på statistikk som ikke er forordnet.

I tillegg til rettsakter som gjelder statistikk eller hvordan denne produseres, dekker EØS-avtalen viktige forutsetninger som personvern. Den norske personopplysningsloven (lovdata.no) og personvernforordningen fra 2018 er basert på den europeiske General Data Protection Regulation (GDPR).

Samarbeid med Europa

Statistikkloven slår fast at SSB skal samordne all utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge, og at SSB har hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid. SSB deltar på rundt 120 møter i året i regi av Eurostat for å utvikle og produsere sammenlignbar statistikk og har både en rett og en plikt til å delta. Antall årlige møter har ikke endret seg mye de siste 25 årene. Alle EU-landene deltar på disse møtene, og det er nødvendig å være til stede både med tanke på forståelse og inkludering samt muligheter for påvirkning.

SSB har plassert nasjonale eksperter i Eurostat i mer enn 30 år, normalt arbeider 4 norske eksperter for Eurostat.

EFTAs statistiske kontor registrerer i hvilken grad statistikk fra EFTA-landene er med i Eurostats publikasjoner og databaser. Det er høy dekning av norsk statistikk. Norge er en aktiv bidragsyter til det europeiske opplæringsprogrammet for statistikk og holder regelmessig kurs, blant annet om geografiske informasjonssystemer i statistikken.

Europeiske retningslinjer for statistikk

En viktig milepæl i det europeiske statistikksamarbeidet var de europeiske retningslinjene for statistikk som opprinnelig ble vedtatt i 2005. Disse inneholder prinsipper og krav til institusjonelle forhold for produksjon av statistikk, produksjonsprosessene og kvaliteten på statistikken. Basert på disse retningslinjene gjennomføres det fagfellevurderinger («peer reviews») av de nasjonale statistikksystemene av et europeisk team. SSB har hatt slike vurderinger i 2007, 2014 og 2021. Basert på disse er det utarbeidet forbedringsplaner som følges opp av Eurostat.

Gjennomgangen fra 2014 stilte spørsmål ved om deler av den norske statistikkloven fra 1989 ikke var i samsvar med det europeiske statistikkregelverket. Den europeiske statistikkloven fra 2009 var også et bakteppe her. Denne fagfellevurderingen bidro til at statistikklovutvalget ble nedsatt, og resulterte i en ny statistikklov. En ny europeisk fagfellegjennomgang av det norske statistikksystemet ble gjennomført i 2021, og det ble ikke funnet avvik mellom nasjonalt og europeisk statistikkregelverk.

Etter hver runde med europeiske fagfellevurderinger har de europeiske retningslinjene for statistikk blitt revidert. SSB har deltatt i disse revisjonene. 

Se også omtalen av det internasjonale statistikksamarbeidet på ssb.no.