Livskvalitet

Oppdatert: 16. november 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel med lav tilfredshet med livet alt i alt
Andel med lav tilfredshet med livet alt i alt
2023
25,6
%
Tilfredshet med livet alt i alt, etter kjønn og aldersgrupper
Tilfredshet med livet alt i alt, etter kjønn og aldersgrupper
2023
Andel personer med lav tilfredshet (prosent)Gjennomsnittlig skår på tilfredshet (skala 0-10)
Hele befolkningen25,66,8
Kjønn
Menn26,06,8
Kvinner25,26,9
Aldersgrupper
18-24 år30,76,4
25-44 år29,36,5
45-66 år24,76,9
67-79 år17,67,5
80 år eller eldre20,07,4
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Tilfredshet med ulike livsområder. Befolkningen i alt (18 år og over)
    Tilfredshet med ulike livsområder. Befolkningen i alt (18 år og over)
    2023
    Andel personer med lav tilfredshet (prosent)Andel personer med middels tilfredshet (prosent)Andel personer med høy tilfredshet (prosent)Gjennomsnittlig skår på tilfredshet (skala 0-10)
    Livet alt i alt25,651,822,66,8
    Fysisk helse35,649,015,46,2
    Psykisk helse27,741,730,66,9
    Stedet man bor13,638,448,08,0
    Fritid til rådighet29,241,928,96,8
    Økonomisk situasjon36,441,322,36,2
    Standardtegn i tabeller
  • Tilfredshet med livet alt i alt, etter økonomisk status
    Tilfredshet med livet alt i alt, etter økonomisk status
    2023
    Andel personer med lav tilfredshet (prosent)Andel personer med middels tilfredshet (prosent)Andel personer med høy tilfredshet (prosent)Gjennomsnittlig skår på tilfredshet (skala 0-10)Antall personer som svarte
    Yrkesaktiv21,955,922,27,011 426
    Arbeidsledig55,933,310,85,0351
    Pensjonist18,149,632,37,53 388
    Arbeidsufør55,234,210,65,31 237
    Student/elev (inkl. vernepliktig)27,456,715,96,51 181
    Annet41,438,520,16,1394
    Standardtegn i tabeller
  • Tilfredshet med livet alt i alt, etter samlivsform
    Tilfredshet med livet alt i alt, etter samlivsform
    2023
    Andel personer med lav tilfredshet (prosent)Andel personer med middels tilfredshet (prosent)Andel personer med høy tilfredshet (prosent)Gjennomsnittlig skår på tilfredshet (skala 0-10)Antall personer som svarte
    Alle samlivsformer25,651,822,66,817 977
    Enslig, bor uten barn, i alt34,748,816,56,35 138
    Enslig, uten kjæreste36,048,415,66,23 937
    Enslig, med kjæreste30,350,319,46,61 201
    Enslig forsørger, i alt40,946,013,15,9710
    Enslig forsørger, uten kjæreste45,743,410,95,6470
    Enslig forsørger, med kjæreste31,051,417,66,5240
    Samboer/gift, bor uten barn19,252,028,87,37 621
    Samboer/gift, bor med barn21,256,822,07,04 508
    Standardtegn i tabeller
  • Mening og mestring, etter aldersgrupper
    Mening og mestring, etter aldersgrupper
    2023
    Andel personer med lav skår (prosent)Andel personer med middels skår (prosent)Andel personer med høy skår (prosent)Gjennomsnittlig skår (skala 0-10)Antall personer som svarte
    Optimisme for fremtiden
    18 år eller eldre21,948,529,67,217 650
    18-24 år17,450,532,17,41 691
    25-44 år18,347,933,87,45 866
    45-66 år19,350,030,77,37 108
    67-79 år29,650,020,46,72 577
    80 år eller eldre51,134,814,15,6408
    Opplevelse av mening
    18 år eller eldre24,749,326,06,917 921
    18-24 år36,746,816,46,11 700
    25-44 år28,848,822,56,65 916
    45-66 år20,550,329,27,27 206
    67-79 år17,150,632,37,52 668
    80 år eller eldre23,048,328,77,1431
    Opplevelse av engasjement
    18 år eller eldre21,555,623,06,717 973
    18-24 år27,254,818,06,31 702
    25-44 år24,255,919,96,55 923
    45-66 år18,556,724,76,97 237
    67-79 år17,454,927,67,02 674
    80 år eller eldre22,949,427,66,8437
    Opplevelse av mestring1
    18 år eller eldre24,957,817,417,317 929
    18-24 år16,862,420,818,11 695
    25-44 år21,260,718,217,75 913
    45-66 år24,656,818,617,47 220
    67-79 år31,155,113,816,62 666
    80 år eller eldre49,343,77,014,6435
    Givende sosiale relasjoner
    18 år eller eldre26,543,529,97,017 960
    18-24 år25,145,429,57,01 702
    25-44 år27,144,928,06,95 918
    45-66 år27,543,628,97,07 234
    67-79 år24,241,734,17,22 670
    80 år eller eldre26,136,337,67,3436
    1Opplevelse av mestring: Skala for mestring går fra 5-25.
    Standardtegn i tabeller
  • Positive og negative følelser, etter kjønn og alder
    Positive og negative følelser, etter kjønn og alder
    2023
    Andel personer med overvekt av positive følelser (prosent)Andel personer med overvekt av negative følelser (prosent)Gjennomsnittlig sumskåre på affekt (skala -10 - +10)Antall personer som svarte
    Hele befolkningen80,419,63,117 935
    Kjønn
    Menn82,018,03,28 684
    Kvinner78,721,32,99 248
    Aldersgrupper
    18-24 år71,428,62,01 698
    25-44 år73,326,72,25 917
    45-66 år83,416,63,47 218
    67-79 år93,07,04,62 666
    80 år eller eldre88,611,44,2436
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken kartlegger den subjektive livskvaliteten i befolkningen og belyser forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper. Temaene som inngår er tilfredshet med livet og ulike livsområder, opplevelse av mening og mestring, og tilstedeværelse av positive og negative følelser. Statistikken er basert på Livskvalitetsundersøkelsen.

Sist oppdatert: 11. januar 2024

Definisjon av indikatorer

Generelt om inndeling i lav, middels og høy tilfredshet/skår

En meningsfull gruppering av lave og høye skårer er avhengig av at man ser på fordelingen i befolkningen. Siden skårene på livskvalitetsspørsmål generelt er skjevfordelt, med en overvekt av skårer på den øvre delen av skalaen, medfører dette at også grupperingen av høye/lave skårer må tilpasses for å meningsfullt kunne skille ut de personene som skårer relativt lavt og relativt høyt i forhold til fordelingen i alt. Dette er årsaken til at grupperingen ‘lav skår/tilfredshet’ rommer flere skårer (0-5) enn grupperingen ‘høy skår/livskvalitet’ (9-10).

Tilfredshet med livet alt i alt

Spørsmålet som er stilt er «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?», og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) tilfredshet.

Tilfredshet med fysisk helse

Spørsmålet som er stilt er «Hvor fornøyd er du med din fysiske helse?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) tilfredshet.

Tilfredshet med psykisk helse

Spørsmålet som er stilt er «Hvor fornøyd er du med din psykiske helse?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) tilfredshet.

Tilfredshet med stedet man bor

Spørsmålet som er stilt er «Hvor fornøyd er du med stedet du bor?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) tilfredshet.

Tilfredshet med fritid til rådighet

Spørsmålet som er stilt er «Hvor fornøyd er du med tiden du har til rådighet til å gjøre ting du liker?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) tilfredshet.

Tilfredshet med økonomisk situasjon

Spørsmålet som er stilt er «Hvor fornøyd er du med din økonomiske situasjon?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) tilfredshet.

Optimisme for fremtiden

Spørsmålet som er stilt er «Alt i alt, hvor fornøyd tror du at du vil være med livet ditt om fem år fra nå?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke fornøyd i det hele tatt) til 10 (svært fornøyd). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) skår.

Opplevelse av mening

Spørsmålet som er stilt er «Alt i alt, i hvilken grad opplever du at det du gjør i livet er meningsfylt?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke meningsfylt i det hele tatt) til 10 (svært meningsfylt). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) skår.

Opplevelse av engasjement

Indikatoren er basert på gjennomsnittet av tre spørsmål: «Hvor ofte opplever du vanligvis å være...» (1) «Interessert i det du holder på med?», (2) «Oppslukt i det du gjør?» og (3) «Entusiastisk i det du holder på med?» Svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (aldri) til 10 (hele tiden). Gjennomsnittet av de tre spørsmålene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5,0), middels (5,1-8,0) og høy (8,1-10) skår.

Opplevelse av mestring

Indikatoren er basert på summen av fem spørsmål: «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?» (1) «Jeg har lite kontroll over det som hender meg», (2) «Noen av problemene jeg har kan jeg rett og slett ikke løse», (3) «Det er lite jeg kan gjøre for å forandre sider ved livet mitt som er viktige», (4) «Hva som hender meg i framtiden er avhengig av meg selv», og (5) «Hvis jeg virkelig bestemmer meg kan jeg gjøre nesten hva som helst». Svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (helt uenig) til 5 (helt enig). Spørsmål 1,2 og 3 er reverserte, og regnes om slik at også disse har verdier der høyere verdi tilsvarer større grad av mestring før skårene på spørsmålene summeres. Sumskåren kan variere mellom 5-25. Svarene er presentert som gjennomsnittlig sumskåre og som andelen som har lav (5-14), middels (15-21) og høy (22-25) skår.

Givende sosiale relasjoner

Spørsmålet som er stilt er «Hvor enig er du i påstandene nedenfor?» og «Mine sosiale relasjoner er støttende og givende». Svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (helt uenig) til 10 (helt enig). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) skår.

Overvekt av positive og negative følelser

Spørsmålet som er stilt er: «Tenk på hvordan du har følt deg de siste 7 dagene. I hvilken grad var du…» og respondentene bes om å oppgi svar for 9 ulike følelser: (1) «glad», (2) «bekymret», (3) «nedfor eller trist», (4) «irritert", (5) «engasjert», (6) «rolig og avslappet», (7) «engstelig», (8) «stresset» og (9) «takknemlig». Spørsmålene dekker både positive og negative følelser. Spørsmålene besvares på en skala fra 0 (ikke i det hele tatt) til 10 (i svært stor grad).

(I 2020- og 2021-undersøkelsene inngikk ‘ensom’, og ‘takknemlig’ var ikke en del av følelsene)

Det lages et gjennomsnitt for skårene på de fire positive følelsene (glad, engasjert, rolig og avslappet og takknemlig), og for skårene på de fem negative følelsene (bekymret, nedfor eller trist, irritert, engstelig og stresset) som hver kan variere mellom 0 og 10. For å få en sumskåre over hvorvidt personer opplever en overvekt av negative eller positive følelser, trekkes gjennomsnittet for de negative følelsene fra gjennomsnittet for de positive følelsene. Man står da igjen med en verdi som kan variere mellom -10 og 10. Negative verdier tilsier at personen har opplevd en overvekt av negative følelser. Positive verdier tilsier at personen har opplevd en overvekt av positive følelser.

Bakgrunnsvariabler/Grupper i statistikken:

Hele befolkningen

Når vi presenterer tall for hele befolkningen bruker vi alle besvarelsene i undersøkelsen. Hele befolkningen er her personer fra 18 år og eldre som ikke er bosatt i institusjon.

Kjønn

Respondentens kjønn hentet fra befolkningsregisteret.

Alder

Respondentens alder ved inngangen til året undersøkelsen ble foretatt. Denne variabelen deles inn i følgende aldersgrupper: 18-24 år, 25-44 år, 45-66 år, 67-79 år, 80 år og over.

Utdanningsnivå

Basert på opplysninger om høyeste fullførte utdanning fra Nasjonal utdanningsdatabase er utdanningsnivå gruppert slik:

  • Grunnskole (barneskole og ungdomsskole)
  • Videregående skole (inkl. også påbygging til videregående)
  • Universitets- og høgskoleutdanning 1-4 år
  • Universitets- og høgskoleutdanning over 4 år (inkluderer forskerutdanning)
  • Ingen eller uoppgitt utdanning (inkluderer ingen utdanning eller på førskolenivå, og uoppgitt utdanning).

Status for høyeste fullførte utdanning gjelder for to år før statistikkåret. Det vil si at personer som har fullført utdanningen året før statistikkåret ikke har oppdatert utdanningsnivå.

Inntekt

Inntektsopplysninger er hentet fra register, med status fra to år før statistikkåret. Vi grupperer respondentene etter inntektsgruppe (kvartiler). Gruppene baseres på husholdningens samlede inntekt etter skatt, og det tas hensyn til antall personer i husholdningen (forbruksenheter).

  • Første kvartil: laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
  • Andre kvartil: nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
  • Tredje kvartil: nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen
  • Fjerde kvartil: høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen

Økonomisk status

Basert på personens svar på spørsmål om egen oppfatning av viktigste aktivitet på svartidspunktet. Økonomisk status er gruppert slik:

  • Yrkesaktiv
  • Student eller elev (inkluderer også verneplikt)
  • Pensjonist
  • Ufør eller ikke i stand til å arbeide
  • Arbeidsledig

Samlivsform

Basert på respondentens svar på spørsmål om hvem man bor sammen med, og om man har kjæreste eller ikke. Samlivsform er inndelt i følgende grupper:

  • Enslig, bor uten barn, i alt
    • Enslig, uten kjæreste: Er ikke gift eller samboer, bor ikke med barn og har ikke kjæreste
    • Enslig, med kjæreste: Er ikke gift eller samboer, bor ikke med barn, men har kjæreste
  • Enslig forsørger, i alt
    • Enslig forsørger, uten kjæreste: Er ikke gift eller samboer, men bor sammen med barn. Har ikke kjæreste.
    • Enslig forsørger, med kjæreste: Er ikke gift eller samboer, men bor sammen med barn. Har kjæreste (men bor ikke sammen).
  • Samboer/gift, bor uten barn
  • Samboer/gift, bor med barn

Samlivsform publiseres fra 2022-årgangen.

Landbakgrunn

Basert på opplysninger om innvandringskategori fra befolkningsregisteret. Kun personer som selv har innvandret er inkludert. Norskfødte med innvandrerforeldre er ikke inkludert i gruppen med innvandrerbakgrunn. Innvandrere er videre gruppert etter fødeland, med følgende todeling:

  • EU28/EØS, Sveits, USA, Canada, Australia and New Zealand
  • Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS/Sveits

Langvarige helseproblemer

Personer som oppgir at de har helseproblemer eller sykdommer som har vart eller forventes å vare i minst 6 måneder, og hvor dette skaper begrensninger i å utføre hverdagsaktiviteter.

Symptomer på psykiske plager (selvrapportert)

Personer som har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) siste 14 dager, defineres ut ifra svar på HSCL-5 (Hopkins Symptom Check List), som omfatter 5 spørsmål om i hvor stor grad man har vært plaget av følgende siste 14 dager:

  • nervøsitet eller indre uro
  • redsel eller engstelse
  • følelse av håpløshet med tanke på fremtiden
  • nedtrykthet eller tungsindighet
  • mye bekymret eller urolig

Svar blir oppgitt på skalaen ‘Ikke plaget’ (1), ‘Litt plaget’ (2), ‘Ganske mye plaget’ (3) og ‘Veldig mye plaget’ (4), og det lages et gjennomsnitt av skårene på de fem spørsmålene. En skår på mer enn 2,0 er definert som terskel for symptomer på psykiske plager (angst og depresjonslignende problemer).

Seksuell orientering

Basert på personers selvrapportering av sin seksuelle orientering, inndelt i tre grupper: heterofile, ikke-heterofile og vet ikke/vil ikke svare. Ikke-heterofile er personer som ikke valgte heterofil, men enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering, på spørsmål om hvilken kategori som beskriver deg.

Fordi svarkategoriene ble noe endret i 2022-undersøkelsen, publiseres fordelinger etter seksuell orientering fra dette året.

Fylke

Følger standard for fylkesinndeling, se ‘standard klassifikasjoner’.

Sentralitet

En indeks som fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finner du i listen under ‘standard klassifikasjoner’.

Livskvalitet

Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Hele landet, fylke og sentralitet

Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres årlig. Datainnsamlingen foregår i mars. Statistikken publiseres i 3. eller 4. kvartal.

Ikke relevant
Ikke relevant

Formålet med Livskvalitetsundersøkelsen er å kartlegge livskvaliteten i befolkningen og å følge utviklingen over tid, samt belyse forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper.

Livskvalitetsundersøkelsen ble gjennomført første gang av Statistisk sentralbyrå i 2020. Resultatene ble publisert som rapporter i 2020 og 2021. I 2022 ble Livskvalitet opprettet som en egen statistikk, med publisering av resultater som tabeller i statistikkbanken.

Livskvalitetsundersøkelsen er eksternt finansiert. Undersøkelsene årene 2020-2023 har blitt finansiert av Helsedirektoratet. I 2020 ble en økning av utvalget finansert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøer innen områdene livskvalitet, helse og levekår.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og allmennheten.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Forskjell mellom Livskvalitetsundersøkelsen og Folkehelseinstituttets fylkeshelseundersøkelser

Spørsmål om subjektiv livskvalitet er også inkludert i FHIs fylkeshelseundersøkelser, som også presenterer tall på livskvalitet for fylker. Tallene basert på Livskvalitetsundersøkelsen i SSB avviker noe fra tilsvarende tall basert på fylkeshelseundersøkelsene. Tallene fra SSB viser noe mer negative resultater på spørsmål til subjektiv livskvalitet. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel benytter SSB en frafallsvekt for å gjøre opp for frafallsskjevhet knyttet til kjønn, alder, utdanning, inntekt, familiestørrelse og innvandringsbakgrunn, noe som ikke gjøres i Fylkeshelseundersøkelsene. I tillegg kan spørsmålene tolkes ulikt i de ulike undersøkelsene, knyttet til undersøkelsenes kontekst og hvilke andre spørsmål som inngår i de ulike undersøkelsene.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Sosiale forhold og kriminalitet, delområde Levekår.

Ikke relevant

Populasjonen i Livskvalitetsundersøkelsen er bosatte personer 18 år og over som ikke bor i institusjon.

Observasjonsenhetene er personer og husholdninger, og analyseenheten er personer.

Statistikken er basert på Livskvalitetsundersøkelsen. Livskvalitetsundersøkelsen er en årlig, representativ personutvalgsundersøkelse gjennomført av SSB. Intervjuopplysningene samles inn gjennom spørreskjema på web. Personene besvarer spørsmål om subjektiv livskvalitet og levekår. Bruttoutvalget til Livskvalitetsundersøkelsen består av 40 000 personer. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

I tillegg kobles det på ulike tilkoblede registeropplysninger fra folkeregisteret, utdanningsregistre, inntektsregistre, trygder og stønader fra NAV og informasjon om arbeid, yrke og lønn fra a-ordningen. Hvilke registeropplysninger som brukes er dokumentert i undersøkelsens dokumentasjonsnotat.

Datainnsamling

Datainnsamling skjer gjennom et selvadministrert webskjema. Personer som har blitt trukket ut til å delta i undersøkelsen mottar en nettlenke og påloggingsinformasjon til webkjema via Altinn og SMS. Datainnsamlingen foregår normalt i mars i intervjuåret.

I tillegg kobles det på ulike tilkoblede registeropplysninger fra folkeregisteret, utdanningsregistre, inntektsregistre, trygder og stønader fra NAV og informasjon om arbeid, yrke og lønn fra a-ordningen. Hvilke registeropplysninger som brukes er dokumentert i undersøkelsens dokumentasjonsnotat.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Kontroller av datakvalitet

Det er en rekke innebygde kontroller i webskjemaet, som ber om besvarelse på alle spørsmål og som har begrensninger på hvilke verdier som godtas eller ikke i åpne svarfelt. Etter at dataene er tilgjengelige, blir mer detaljerte kontroller foretatt for å sikre god datakvalitet.

Inkludering/ekskludering av besvarelser

Til statistikken om Livskvalitet inkluderes alle komplette besvarelser av undersøkelsen, samt alle som har besvart alle sentrale livskvalitetsspørsmål, men som kan ha falt fra før de aller siste spørsmålene i undersøkelsen.

Beregninger

Frafallsvekting

Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For å korrigere skjevhet i nettoutvalget sammenlignet med populasjonen lages det en vekt. Det vil si at vi lar svar fra personer med kjennetegn som er underrepresenterte telle mer, mens svar fra personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Vekten justerer for skjevhet i hvem som svarer sammenlignet med populasjon statistikken skal dekke. Tallene kalibreres mot registerinformasjon om kjønn, alder, innvandringsbakgrunn, inntekt, utdanning og familiestørrelse. Vekten er kalibrert mot hele befolkningen. Resultatene som publiseres skal derfor være representative for hele befolkningen. Vekten er nærmere beskrevet i undersøkelsens dokumentasjonsnotat.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Livskvalitetsstatistikken har i hovedsak tidsserier fra og med år 2020. På grunn av endring av enkelte spørsmål, har noen indikatorer tidsserier som starter senere. Se informasjon om enkeltvariabler/grupperinger under Definisjoner.

Frafallsfeil

Utvalget til Livskvalitetsundersøkelsen er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 18 år og over, og består av omtrent 40 000 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er populasjonen for undersøkelsen (bosatte i alder 18 år og over, som ikke bor i institusjon). Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, inntekt, familiestørrelse og innvandringsbakgrunn.

For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall og vekting, se dokumentasjonsnotat.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Se dokumentasjonsnotat for ytterligere dokumentasjon av variansen i ulike grupper.

Ikke relevant

Kontakt