Det var i februar 1995 ssb.no gikk «live» første gang. Sammen med Finland og Canada var SSB først ute blant nasjonale statistikkbyråer med egen hjemmeside. SSB var også blant de aller første offentlige virksomhetene i Norge som lanserte eget nettsted.
«Gutteromsaktiviteter»
Det var Anne Skranefjell, som ledet formidlingsaktiviteten i SSB, som tidlig på høsten 1994 ble kalt inn til samtale med Svein Longva. Han sa at SSB måtte ta en nærmere titt på internett. Ifølge Skranefjell hadde han hørt om hvordan internett ble brukt til kommunikasjon i det amerikanske forsvaret.
− Det ble diskusjoner blant SSBs direktører. Flere mente internett var gutteromsaktiviteter. Holdningen var at dette ikke var noe for seriøse institusjoner, men Svein var klar, forteller Skranefjell.
Det var flere offentlige virksomheter og andre statistikkbyråer som var i gang med utredninger rundt internett. SSB bestemte seg for å droppe utredninger. Planen var å starte i det små og så bygge kompetanse underveis. I SSB pågikk på den tiden det såkalte teknologiskiftet fra stormaskin til Unix. Dette gjorde at virksomheten relativt lett kunne ta bruk de nye internetteknologiene, som i stor grad ble utviklet i universitetsmiljøene.
Ingen betalingsmur og likebehandling
Det var også en diskusjon i SSB om hvorvidt virksomheten skulle ta betaling for innholdet på ssb.no slik vi gjorde for publikasjoner, og slik mange andre byråer valgte å gjøre. Men kostnaden for SSB var den samme om det var én eller 1000 brukere på nett, så vi var helt sikre på at dette skulle være gratis. Etter hvert snudde mange andre statistikkbyråer og sluttet med å ta betalt på nett.
Siden 1998 har det vært en viktig verdi for ssb.no å publisere ny statistikk på et forhåndsdefinert fast tidspunkt, med god ytelse, slik at alle brukere får tilgang til statistikken samtidig.
Fra sideaktivitet til hovedkanal for formidling
Den første tiden var ssb.no kun et supplement til mer tradisjonell formidling av statistikk. Det ble fortsatt lagt ut pressemeldinger på papir i biblioteket. Men både pressefolk og fagfolk satte pris på web-tjenesten.
Gradvis ble flere og flere publikasjonsserier tilgjengeliggjort på ssb.no, og de første årene handlet det om «å sette strøm på papir». Men 16. juni 1999 så SSBs første heldigitale produkt dagens lys: Dagens statistikk – etter inspirasjon fra Canada, og alle statistikkene fikk egne hjemmesider. I juni 2010 kom den siste papirpublikasjonen i serien Norges offisielle statistikk (NOS), som hadde samlet statistikken i årlige utgivelser gjennom 150 år. Men ssb.no har også tatt vare på arven fra tiden før internett. Over 20 000 papirpublikasjoner fra tidlig på 1800-tallet og fram til år 2000 er skannet, kjørt gjennom tekstgjenkjenning og gjort tilgjengelig i PDF-format.
Meritert og populært nettsted
I 2003 ble ssb.no kåret til årets statlige nettsted. Året etterpå kom SSB høyest blant offentlige virksomheter i en TV2 Nettavisen-kåring av Norges 50 beste nettsteder. «De norske myndighetene har gått flere sjumil på nettet de siste årene, og best i klassen er Statistisk sentralbyrå med sin svært imponerende tjeneste», kunne man lese.
Men fordelen med å være tidlig ute ble etter hvert en utfordring. Utover 2000-tallet da bruken økte og det meste av formidlingen skjedde digitalt, ble IT-avdelingen usikker på hvor holdbart dette internt lagde «ekstrasystemet» var.
Flere og mer avanserte publiserings- og innholdsløsninger ble tilgjengelige, og kravene til offentlige nettsteder ble større. Resultatet var prosjektet Nye ssb.no (2007–2013).
Det var et stort og ambisiøst prosjekt. Det skulle etableres en helt ny teknisk infrastruktur og et helt nytt produksjonsløp med html-tabeller basert på tabeller i statistikkbanken og økt grad av automatisering. Nettstedet fikk ny emnestruktur, ny navigasjon, nytt design og nytt innhold. Det gamle innholdet ble migrert over, og SSB etablerte sitt første API (Application Programming Interface).
SSB har siden 2012 gjennomført årlige brukerundersøkelser på ssb.no. Tilbakemeldingene viser at de som deltar i undersøkelsen, er fornøyde med ssb.no og stort sett finner det de leter etter. Mengden av innhold etter 30 års historikk kan imidlertid være krevende å navigere i.
