Utenrikshandel med varer

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Seksjon for utenrikshandelsstatistikk

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913, mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

En vesentlig endring i statistikken var at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System) ble tatt i bruk fra 1988. Det innebar en omfattende omlegging av vareinndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer målt i fysiske kvanta har blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikken går tilbake til 1835. Verditall ble først publisert i 1866.
Fram til 1850 ble statistikken publisert hvert tredje år, etter det utkom den årlig. [LM1] Statistikken ble utgitt månedlig fra 1913. Mer informasjon om omfang og bakgrunn finnes i Historisk statistikk 1994, kap.18 (PDF).

I perioden 1835–2006 ble Statistikk over utenrikshandelen, under ulike titler, publisert i seriene Norges offisielle statistikk (NOS) og forløperen, Statistiske tabeller for Kongeriget Norge (ST). Publikasjonene, samt tilhørende statistiske varefortegnelser, er digitalisert og tilgjengelige fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider.

• Historisk statistikk 1835-1975
• Historisk statistikk 1976-1995
• Historisk statistikk 1996-2002 (gjør et søk på Utenrikshandel xxxx)
• Månedsstatistikk for utenrikshandel 1913-2001

Historisk statistikk ble utgitt åtte ganger i perioden 1875–1994 og inneholder lange tidsserier. De enkelte utgavene viderefører stort sett serier, men med tillegg av en ny årgang. 1968- og 1978-utgavene er de mest omfattende. 1968-utgaven har årlige tall, mens 1978-utgaven gir aggregerte årlige gjennomsnittstall i femårsbolker.

Historisk statistikk inneholder årlige hovedtall for import og eksport, landfordelt handelsstatistikk og import og eksport gruppert etter grove varegrupper i perioden 1851–1993. Det er også publisert tabeller som viser årlig innførsel av viktige varer fra 1828.

I Historisk statistikk 1994 finnes historiske volum- og prisindekser for utenrikshandelen.

Kortere tidsserier er publisert i Statistisk årbok, mens publikasjonen Utenrikshandel 1955–1967 (PDF) gir en oversikt over Norges handel i perioden sammenlignet med utviklingen i verdenshandelen og europeisk samhandel.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i:

• Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer benytter i hovedsak utenrikshandelsdata som beregningsgrunnlag.
• I Fiskeristatistikk
• I Utslipp av klimagasser

Eksport av laks, ukestall for lakseeksport blir publisert i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk
Speilstatistikk er en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi – mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi. Se statistisk verdi under Definisjoner.

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme til tross for at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres. Uoverensstemmelser kan f.eks. skyldes ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht. fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og om lag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for det meste EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det landet varen først krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland, og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre (Eurostat: User guide on European statistics on international trade in goods, 2020). I tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats Comext-database , publiserer flere EU-land også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EUs statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Importt via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner, med unntak av bunkers. Bunkers er et rom der farkostens brensel oppbevares

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelater SSB handel med følgende varer:

• varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium, men er bestemt for mottaker utenfor dette området
• mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
• varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods og flyttegods)
• innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste
• legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
• vareprøver, gaver og reklamemateriell m.m. av mindre verdi
• varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
• varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
• varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr m.m.)
• eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
• varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
• satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
• varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tolletaten.

For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tolletatens virkeområde benyttes alternative kilder, se datainnsamling. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling
SSB henter inn mesteparten av dataene elektronisk fra tolletatens TVINN-register. Noen av dataene innhentes imidlertid særskilt. Se mer informasjon nedenfor.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
SSB mottar foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandel med varer. SSB estimerer en foreløpig gasspris basert på utviklingen i spotprisene for Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Belgia og Nederland fra European Gas Spot Index. PPIs indeks blir kjedet på prisbanen som inneholder siste tilgjengelige gasspriser hos utenrikshandel.

Til og med 2023 ble det benyttet en vektet gjennomsnittspris, slik at gassprisen var lik for alle land. Metoden ble justert fra og med 2024, nå tar vi høyde for at det kan være ulik pris til ulike land.

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Frem til 2019 ble endelige priser for naturgass fastsatt som kvartalsvise gjennomsnittspriser, basert på informasjon fra et utvalg rettighetshavere og Gassco. Fra og med publiseringen av endelige tall for 2020 ble månedlige priser tatt i bruk også for de endelige tallene.

De endelige prisene bygger på et bredere prisgrunnlag enn de foreløpige prisene. I motsetning til de foreløpige prisene er de endelige prisene basert på rettighetshavernes faktiske salg av naturgass. Prisgrunnlaget omfatter, i tillegg til day-ahead-priser, blant annet month-ahead- og quarter-ahead-priser samt kontrakter knyttet til oljeprisen. Vi mottar prisinformasjon fra rettighetshavere som dekker om lag 90 prosent av det eksporterte volumet. Prisen for den resterende andelen estimeres ved hjelp av disse opplysningene.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia
Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og britisk importstatistikk.

Utskilling av etan og propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen brukes opp. Derfor er antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia, enn den som ankommer landet i rør. Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
SSB får informasjon om strøm fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved å lese av netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet hver time. Verdien for strømhandelen regnes ut ved å multiplisere overført mengde og Norpool sin markedspris for hver region og time. Deretter summeres mengde og verdi til månedsverdier for import og eksport.

Fra oktober 2025 er metoden for beregning av elektrisk strøm endret fra timesvis til 15-minutters intervaller. Dette medfører et brudd i tallene, og brukere bør være oppmerksomme på at dataene før og etter denne datoen ikke er direkte sammenlignbare.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 til og med desember 2023 ble tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Data mottas nå via TVINN.

Lavverdisendinger utenom VOEC-forsendelser

Lavverdisendinger utenom VOEC-forsendelser
Varenumrene 99.60.1000 og 99.60.2000 omfatter tolldeklarerte varer, og opplysningene er innhentet på ordinært vis fra TVINN-data. Varene er fordelt på to varenumre som angir om mottaker/avsender for import/eksport er privatperson eller foretak. Grunnet forenklinger for deklarering, er statistikken for lavverdisendinger mindre detaljert. Handelen er aggregert opp til totalverdier, og opprinnelse- eller bestemmelsesland er uspesifisert.

I publiseringen 15. mai 2025 ble varenumrene 26.21.1000 og 38.25.1000, som omfatter kommunalt avfall, utvidet til å inkludere observasjoner med verdi under 1 000 kroner. Endringen gjelder fra og med 2023 årgangen, og innebærer at det oppstår et brudd for disse varenumrene i overgangen 2022 til 2023. Utvidelsen for kommunalt avfall er gjort i forbindelse med at lavverdiforsendelser er inkludert i datagrunnlaget. Det er benyttet en fiktiv verdi for kommunalt avfall, ettersom dette vanligvis er noe man betaler for å kvitte seg med.

Import av VOEC-forsendelser
Opplysninger om VOEC-varer hentes fra administrative data fra Skatteetaten. Etter hvert kvartal skal de utenlandske VOEC-registrerte foretakene rapportere og betale merverdiavgiften som er blitt oppkrevd det siste kvartalet. I MVA-meldingene er det også mulig å føre korreksjoner for tidligere perioder. Korreksjonene kan skyldes feilføring, returer eller andre forhold. Verdi på VOEC-import er beregnet basert på merverdiavgiftsgrunnlaget justert for eventuelle korreksjoner.

Grunnet kvartalsvis rapportering, er de månedlige størrelsene estimert ved å dele kvartalsbeløpet på antallet måneder og tilordnet månedene i det gjeldende kvartalet. Hyppigheten på rapporteringen innebærer i tillegg at det er et tidsetterslep i den månedlige statistikken.

På grunn av mangelfull informasjon om volum, har SSB estimert vekt på VOEC-varene basert på privatpersoners import i TVINN-data. Beregningsgrunnlaget er avgrenset til varer med verdi opptil 3 000 kroner, tilsvarende verdigrensen i VOEC-ordningen.

Gjenutførsel og returer for lavverdisendinger
Generelt er det ikke deklarasjonsplikt ved utførsel av vareforsendelser med verdi under 5 000 kroner. Derfor vil en stor andel av lavverdisendingene som returneres ikke tolldeklareres i TVINN. Korreksjoner som leveres i MVA-meldinger til Skatteetaten for VOEC-varer har ingen identifikasjon som kan skille mellom feilføring, returer eller andre forhold.

Editering av data
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Tolletaten og SSB har sammen fastsatt statistiske kontroller som gjennomføres for opplysninger om pris, mengde og land i tolldeklarasjoner i tolletatens deklareringssystem (TVINN).

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN i automatiske omkodinger av variabler. Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kontrollen kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn de fra tolletaten gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger
Utenrikshandelsstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

I utenrikshandelsstatistikken med varer legger imidlertid SSB til grunn at kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, først praktiseres når bedriften/foretaket har en gyldig grunn og selv ber om det. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet”, og SSBs praksis for utenrikshandelsstatistikk med varer er i tråd med FNs anbefalinger og benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder. Mellom 5–10 prosent av fastlandseksporten er unntatt offentligheten. Andelen er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er derfor mer problematiske med hensyn til formidling og konfidensialitet, også på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert femte år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden, som er de to siste sifrene. Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene, avhengig av verdien for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter varens næringstilknytning.

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007, og det kan også ha påvirket nivået for tallene noe.

Datamaterialet i Utenrikshandel med varer er svært omfattende, og på det mest detaljerte nivået vil kvaliteten kunne variere. Kvalitet vil påvirkes av feil i innrapporterte data. Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Brukere av statistikken må derfor utøve skjønn når detaljerte tall anvendes. Varenummer med liten handel, målt i verdi, vil være mer utsatt for feil enn varenummer med mye handel. Videre har statistikkvariablene vekt og mengde dårligere kvalitet enn verdi. Varer med restriksjoner og handel til spesielle land følges imidlertid nøyere opp.

SSB er pålagt å rapportere detaljerte tall til Eurostat, og finner det derfor hensiktsmessig at tallene også offentliggjøres til norske brukere til tross for varierende kvalitet.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht. handel med skip og oljeplattformer.

Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se "Generelt om sesongjustering".

For mange varer ser vi variasjoner i tallene som dukker opp med en viss regelmessighet hvert år.

Et eksempel på sesongvariasjon for utenrikshandel med varer er eksport av fisk, der fiskeslag har ulikt fangstsesong. Eksporten av skrei er høyest i februar og mars, og lakseeksporten høyest mot slutten av året. Et annet eksempel er eksporten av naturgass, der eksportert mengde varierer med vinter- og sommersesong grunnet ulik etterspørsel fra europeiske land.

For å kunne følge den underliggende utviklingen fra måned til måned uten påvirkning fra slike faste variasjoner, sesongjusteres tallene.

Serier som sesingjusteres
For utenrikshandel med varer publiseres 38 sesongjusterte serier. Hovedaggregater som totalimport, totaleksport, fastlandseksport er sesongjustert. Videre har vi sesongjustert import- og eksportserier etter ensifret SITC. Alle disse seriene er verdiserier. Vi finner sesongmønster for alle disse seriene, bortsett fra SITC9. Denne serien er sesongjustert bare for kalendereffekt.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, fisk (SITC03), metaller utenom jern og stål (SITC68) og elektrisk strøm (SITC35) er sesongjustert både for verdi og mengde.

Prekorrigeringsrutiner i bruk
Før sesongjusteringen kan gjennomføres, må seriene prekorrigeres for ekstreme verdier og kalendereffekter. Her følger vi European Statistical System (ESS) retningslinjer så langt det lar seg gjøre. Dersom det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene, så blir de inkludert som forklaringsvariabel (regressor) i modellen.

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen, følger vi Eurostat sine retningslinjer, som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Kalenderjustering
Kalenderjustering innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Korrigering for virkedager betyr at vi justerer rådata for at både tallet på arbeidsdager og sammensetningen av disse kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som RegARIMA-prosedyre, som eren regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell.

Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering av virkedager
Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager
Seriene er testet for effekten av bevegelige helligdagene etter X-13-ARIMAs modellering. De fleste seriene har ikke blitt påvirket av denne effekten.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender
Kalendervariabler for virkedagskorrigering er basert på norske høytids- og helligdager etter JDemetra+s definisjon.

Ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Seriene blir kontrollert for ekstreme verdier, og identifiserte ekstreme verdier blir forklart/modellerte ved bruk av all tilgjengelig informasjon.

I forbindelse med håndtering av koronaperioden ble ekstreme verdier før 2020 predefinert i modellene. Det samme gjelder ekstreme observasjoner under korona. Ekstreme verdier i det siste år blir aktivt testet for hver publisering.

Valg av modell
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Automatisk valg av dekomponeringsrutine er benyttet, og er for de fleste serier dekomponert etter multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode
Statistikken utenrikshandel med varer er sesongjustert ved hjelp av en tilnærming til X-13ARIMA fra Jdemetra+ .

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall
I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel gjennomsnittlige månedsvise sesongjusterte tall for et år skal være lik gjennomsnittlige månedsvise tall i den opprinnelige rådataserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel total import som er lik summen av alle underliggende ensifret SITC.

Indirekte justeringer er brukt på underliggende serier. Derfor er konsistensbetingelsen automatisk oppfylt.

Direkte og indirekte metode
Direkte metode er når tidsserier for en total og dennes tilhørende underaggregater blir sesongjustert hver for seg. Indirekte metode for en total er når tidsserier for de tilhørende underaggregater blir sesongjustert hver for seg, altså direkte, og det deretter summeres til totalen. Ved direkte metode vil da summen av underaggregatene ikke bli lik totalen, mens den indirekte metoden gir at sum underaggregater er lik totalen.

Verdiseriene for import og eksport etter ensifret SITC er justert med direkte metode, mens aggregatene totalimport og totaleksport blir beregnet indirekte ved å aggregere disse sesongjusterte SITC-seriene. De andre hovedaggregatene som handelsbalansen og fastlandseksport er også sesongjustert tilsvarende via indirekte metode.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, metaller utenom jern og stål, fisk og strøm er sesongjustert både for verdi og volum. Verdiseriene er her sesongjustert ved hjelp av indirekte metode ved hjelp av sesongjusterte prisserier. Prisene for naturgass i gassform, fisk og strøm er også justerte direkte. Prisene for råolje og metaller utenom jern og stål er ikke sesongjustert siden det ikke er påvist sesongmønster i seriene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Når sesongjusteringen skal gjennomføres, er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Tidsserien fra 2011 blir brukt for å beregne modell og korrigeringsfaktorer for de publiserte sesongjusterte seriene. Tidsserien fra 2005 til 2010 er låst fra og med januar 2025, og brukes ikke lenger i beregningsgrunnlaget for publiserte sesongjusterte tall.

Revisjonsrutiner i bruk
I henhold til anbefalinger fra ESS vil modellene som ligger bak de sesongjusterte tallene være gjenstand for en grundig gjennomgang en gang i året. Da søkes det blant annet etter nye sesongmønstre eller endringer i gamle. Resten av året holdes deler av modellene fast, såkalt delvis løpende korrigering.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
Vi utfører delvis løpende korrigering hvis modellene inkludert ev. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalendervariable og ekstremverdier kun identifiseres årlig. Respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall
Reviderte sesongjusterte tall publiseres for de siste fire år og for nye data. Sesongjusterte tall som er fem år eller eldre blir ikke endret.

Evaluering av sesongjusterte tall
Det gjennomføres både grafiske og empiriske detaljerte analyser av parameterne og kriteriene som er spesifikt etablert for å evaluere egenskapene til sesongjusterte tall.

Kvalitetsindikatorer
SSB bruker all mulig diagnostikk og grafiske muligheter i sesongjusteringsverktøyet til å etablere best mulige sesongjusteringsrutiner.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Tabellen dekker alle sesongjusterte tall (XLSX)

Forklaringer på indikatorene i tabellen finnes i kapittel 4 i SSBs Metadata - Statistiske metoder – Sesongjustering (PDF)

Sesongjustering av korte tidsserier
Ikke relevant. I denne statistikken er alle seriene lange nok til at vi kan sesongkorrigere som anbefalt for lange tidsserier.

Håndtering av koronakrisen
Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen, følger vi Eurostat sine retningslinjer (github.com). Retningslinjenesier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Tilgjengelighet
Både rådata (ujusterte tall) og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Notat 2009/27 Dokumentasjon av sesongjustering i SSB (PDF)

ESS guidelines on seasonal adjustment (ec.europa.eu)

Ole Klungsøyr. Sesongjustering av tidsseriar. Spektralanalyse og filtrering, Notat 2001/54, Statistisk sentralbyrå (PDF)

Notat 2022/30 Dokumentasjon av ny metode Sesongjustering av utenrikshandel med var

Notat 2025/23 Eksport av naturgass i gassform – justert metode