378122_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige
378122
statistikk
2019-06-03T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp til luft, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
true

Utslipp til luft

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

0,4 %

økning i klimagassutslipp i 2018 i forhold til året før

Utslipp til luft
 2018Endring i prosent
 1990 - 20182017 - 2018
Klimagasser (mill. tonn CO₂-ekvialenter)   
Utslipp fra norsk territorium52,93,40,4
Olje- og gassutvinning14,575,6-1,4
Industri og bergverk12,1-38,70,2
Energiforsyning1,8325,4-5,1
Oppvarming i andre næringer og husholdninger0,8-68,2-20,7
Veitrafikk9,025,82,8
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.7,529,06,4
Jordbruk4,5-4,3-0,1
Andre kilder2,96,70,0
Forurensende gasser mm. (1 000 tonn)   
Nitrogenoksid (NOX)168-17,91,4
Svoveldioksid (SO2)15-69,02,7
Ammoniakk (NH3)34-0,30,4
Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)154-51,60,3
Karbonmonoksid (CO)432-50,8-1,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Utslipp til luft av klimagasser. Tidsserie. Mill. tonn CO₂-ekvivalenter

Utslipp til luft av klimagasser. Tidsserie. Mill. tonn CO₂-ekvivalenter1
Klimagasser i altKarbondioksid (CO2)Metan (CH4)Lystgass (N2O)Hydrofluor-karboner (HFK)Perfluor- karboner (PFK)Svovel- heksafluorid (SF6)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
199051,235,35,84,10,03,92,1
200054,842,55,73,80,41,50,9
201454,144,95,32,51,20,20,1
201554,445,35,22,51,20,10,1
201653,644,55,12,41,40,20,1
201752,743,85,02,41,40,10,1
201852,943,95,12,41,40,10,1

Tabell 2 
Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. Siste år

Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. Siste år1
2018
Mill. tonn CO2-ekvivalenterMill. tonn1 000 tonnTonn
Klimagasser i altKarbondioksid (CO2)Metan (CH4)Lystgass (N2O)Hydrofluor-karboner (HFK)Perfluor-karboner (PFK)Svovel-heksafluorid (SF6)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder52,943,9202,48,0669,117,42,5
Olje- og gassutvinning14,513,730,40,00,00,00,0
Industri og bergverk12,111,48,11,00,017,40,0
Energiforsyning1,81,71,10,10,00,00,0
Oppvarming i andre næringer og husholdninger0,80,66,30,00,00,00,0
Veitrafikk9,08,91,20,30,00,00,0
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.7,57,26,40,20,00,00,0
Jordbruk4,50,1104,55,90,00,00,0
Andre kilder2,90,244,50,4669,10,02,5

Tabell 3 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Siste år. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Siste år. 1 000 tonn1
2018
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder15,4167,933,6154,1431,8
Olje- og gassutvinning0,544,9:44,710,6
Industri og bergverk11,518,00,711,4168,8
Energiforsyning1,62,1:2,18,7
Oppvarming i andre næringer og husholdninger0,41,70,17,192,3
Veitrafikk0,027,10,65,836,4
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.1,362,40,021,2114,6
Jordbruk0,011,731,710,70,0
Andre kilder0,00,00,351,10,4

Om statistikken

Statistikken viser utslipp til luft av klimagasser, forsurende gasser, ozonforløpere, miljøgifter og svevestøv fra norsk territorium som er forårsaket av menneskelig aktivitet. Hele tidsserien for utslipp til luft er revidert i 2018 på grunn av endringer i SSBs energibalanse.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

  • Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for
  • Tekniske utslippskilder: Ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.
  • Næring: Standard for næringsgruppering
  • Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall).

CO2 -ekvivalenter:

Utslipp av klimagasser veid sammen i forhold til deres påvirkning på drivhuseffekten med en såkalt GWP-verdi (Global Warming Potential). GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et spesifisert tidsrom, f.eks. 100 år. I SSBs statistikk brukes GWP-verdiene som er benyttet i Kyoto-protokollen.  De er hentet fra IPCCs fourth Assessment Report fra 2007. 

Komponent:

GWP-verdi:

Karbondioksid (CO2)

1

Metan (CH4)

25

Lystgass (N2O)

298

HFK-23

14 800

HFK-32

675

HFK-125

3 500

HFK-134

1 100

HFK-134a

1 430

HFK-143

353

HFK-143a

4 470

HFK-152a

124

HFK-227ea

3 220

PFK-14 (CF4)

7 390

PFK-116 (C2F6)

12 200

PFK-218 (C3F8)

8 830

Svovelheksafluorid (SF6)

22 800

Syreekvivalenter:

Utslipp av forsurende gasser veid sammen i forhold til deres forsurende effekt. NH 3 regnes som en forsurende gass, fordi biologiske prosesser i jorda omdanner basiske NH 3 til syre. Følgende faktorer blir brukt for å regne de forsurende gassene om til syreekvivalenter (Potential Acid Equivalents):

NOX * 1/46
SO2 * 1/32
NH3 * 1/17

Det internasjonale avtaleverket omhandler hver enkelt gass, ikke de samlede syreekvivalentene.

Ozonforløpere:

Ozonforløpere er forbindelser som bidrar til dannelse av ozon i atmosfæren, såkalt bakkenær ozon. Bakkenær ozon er en drivhusgass. Noen av de viktigste ozonforløperne er:

  • Flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC).
  • Nitrogenoksid (NOX).
  • Karbonmonoksid (CO).

Miljøgifter:

Miljøgifter er en samlebetegnelse for ulike organiske og uorganiske forbindelser som er motstandsdyktige mot nedbrytning (persistente), hoper seg opp i organismer (bioakkumulerende) og har én eller flere giftvirkninger på levende vesener. 

Tungmetaller:

Bly (Pb)
Kadmium (Cd)
Kvikksølv (Hg)
Kobber (Cu)
Krom (Cr) 

Andre grunnstoff:

Arsen

POP-er (Persistente organiske forbindelser):

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
Dioksiner 

Svevestøv:

TSP. Total mengde svevestøv
PM 10. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer.
PM 2,5. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 2,5 mikrometer.

Standard klassifikasjoner

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen (foreløpige tall har mindre detaljert inndeling enn endelige):

  • Utslipp etter kilde
  • Utslipp etter næring
  • NAMEA
  • Tabeller til UNFCCC

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Årlige tall publiseres i to omganger: I mai kommer foreløpige beregninger av de nasjonale tallene for det siste året. I desember samme år presenterer vi en oppdatert og mer detaljert versjon av de samme tallene. Samtidig rekalkuleres hele tidsserien for nasjonale tall tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon (f.eks. endringer i grunnlagsdata, nye utslippsfaktorer, nye metoder osv.).

I 2018 er publiseringen av foreløpige tall utsatt til august. Publiseringen omfatter imidlertid rekalkulerte tall på aggregert kildenivå tilbake til 1990 (se mer hva dette innebærer under avsnittet Revisjon)

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til Eurostat av næringsfordelte tall knyttet til norsk økonomisk aktivitet

Årlig rapportering til UNFCCC (klimakonvensjonen). Ansvaret for denne rapporteringen er tillagt Miljødirektoratet.

Årlig rapportering til CLRTAP (Gøteborgkonvensjonen). Ansvaret for denne rapporteringer er tillagt Miljødirektoratet.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utslipp til luft er å gi et bilde av de totale utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer, energivarer og fylker. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.


De første utslippsberegningene for CO2 ble gjort i 1987. Siden den gang er metoder for å beregne andre drivhusgasser blitt gradvis utviklet, først for metan og lystgass, senere også for fluorgassene SF6 , PFK og HFK. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.


Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til protokoller under Klimakonvensjonen (UNFCCC). Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Disse utslippstallene gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks skipsfart (bevegelse mellom norske havner) og luftfart (flybevegelser mellom norske lufthavner). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.


Utslippsstatistikken er laget slik at det også kan beregnes tall etter norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet. Disse utslippstallene inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip). Denne inndelingen benyttes for eksempel i miljøregnskap (NAMEA) og i rapportering til Eurostat. Utslippstallene fra norsk territorium og utslippstallene fra norsk økonomisk aktivitet er noe forskjellige. Dette skyldes at avgrensningen og inndelingen er noe forskjellig (se nærmere beskrivelse her: Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?).


Utslippsstatistikken er hovedsakelig basert på beregninger. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette medfører endring av utslippsfaktorer, retting av tidligere feil eller andre forbedringer i modellberegningene. Derfor er det også et krav i rapporteringen at hele tidsserien oppdateres hvert år. Disse rekalkuleringene medfører at tidsseriene får god konsistens, men tidligere publiserte resultater mister sin gyldighet og må derfor ikke sammenstilles med det som sist er publisert.


Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet

Brukere og bruksområder

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapportering

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet ved rapportering til FNs klimakonvensjon (UNFCCC).  Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen og andre miljøavtaler. Tallene tilflyter Eurostat, OECD og andre via UNFCCCs database. Utslippstallene brukes også til årlig rapportering til UNECE (langtransportkonvensjonen/Gøteborg-protokollen).

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldinger, i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicators) og miljøstatus for Norge (miljostatus.no).

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts: Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale og internasjonale standarder for utslippsdata (f.eks. næringsinndeling). En viktig internasjonal standard er IPCCs inndeling for rapportering til FNs klimakonvensjon. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Lovhjemmel

Ingen egen datainnsamling.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken har to ulike avgrensninger. De kilde- og fylkesfordelte tallene omfatter utslipp til luft avgrenset av norsk territorium. De næringsfordelte tallene er knyttet til norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet (se nærmere avgrensning under Formål og historie, og artikkelen "Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?", http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/hvilke-utslipp-dekkes-av-statistikkene).

Kildeinndelingen omfatter 77 utslippskilder, og er beskrevet i Klass (se http://www.ssb.no/klass/#/klassifikasjoner/113).

Næringsinndelingen er beskrevet i Klass (se http://www.ssb.no/klass/#/klassifikasjoner/90).

Foreløpige tall er ikke næringsfordelte og har en mindre detaljert kildeinndeling enn de endelige. 

Statistikken gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige gasser:

Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De fylkesfordelte utslippstallene omfatter kun karbondioksid (CO2), lystgass (N2O) og metan (CH4).

Datakilder og utvalg

De nasjonale tallene for utslipp til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes rapporter til Miljødirektoratet (egenrapporter, kvoterapporter mfl.). For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i NIR (1990-2016). Ved beregningen av foreløpige tall benyttes en mer forenklet metodikk enn til endelige tall.

Se også Datainnsamling, editering og beregninger.

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB foretar i liten grad egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene. For foreløpige tall er beregningsmetodikken noe enklere enn beskrevet her.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført tidligere samme år. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres i National Inventory Report, NIR (1990-2016)

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO 2 /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i NIR (1990-2016).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er 28. januar 2005 gitt unntak fra statistikkloven § 2-6 om krav til konfidensialitet. Hovedbegrunnelsen er at opplysninger om juridiske enheter som kan gjenkjennes i statistikken med det detaljnivå som er valgt, vil være lett tilgjengelig i andre datakilder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en bedre konsistens også bakover i tid, gjøres det som følge av kravene i rapporteringen til klimakonvensjonen tilbakeregninger av alle de nasjonale tallene årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Også når utslippsmodellen utvides med nye gasser, legges tall inn for alle år tilbake til 1990. Dette er nødvendig fordi de fleste nye gassene legges inn som en følge av internasjonale forpliktelser, der konsistente tidsserier er en forutsetning.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt felles retningslinjer utarbeidet av IPCC for hvordan beregningene skal gjøres, fører til bedre grunnlag for sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk. Foreløpige tall bygger på et mer begrenset datamateriale enn de endelige og har dermed også noe større usikkerhet. Fylkestallene er mer usikre enn de nasjonale tallene fordi en del av dataene som brukes til å beregne utslippene ikke er stedfestet til fylke.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet, se National Inventory Report, NIR (1990-2016). Generelt gjelder følgende rangering av usikkerheten:

Klimagasser:

CO2 ≈ SF6 < HFK < PFK ≈ CH4 < N2O

I Rypdal og Zhang (2000) er usikkerhetene i tallene på utslipp av klimagasser kvantifisert. Oppdateringer er gjort i Flugsrud og Hoem (2011) .

Revisjon

I desember hvert år publiseres en revidert og mer detaljert versjon av tallene som ble lagt ut i mai samme år. Samtidig revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon. Det kan være endringer i utslippsfaktorer som følge av ny forskning, retting av feil eller andre forbedringer i modellberegningene.

Det er krav i rapporteringen til FN at hele tidsserien revideres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsserien får god konsistens. Tidligere publiserte resultater mister imidlertid sin gyldighet og må ikke sammenstilles med det som er sist publisert.

Endringer i tidsserien ved publisering av endelige 2017 tall:

Alle energidataene ble i 2018 lagt til et nytt system for energiregnskap og energibalanse (ER/EB) og hele tidsserien knyttet til energidata er revidert. Når det gjelder forbrukssiden som påvirker utslippsberegningene, er de viktigste endringene:

  • Nye beregninger av bruk av drivstoff til kjøretøy og fritidsbåter i husholdningene
  • Nye beregninger av bruk av fyringsprodukter i husholdningene
  • Nye totaler for bruk av petroleumsprodukter, bla pga. annen fordeling mellom anleggsdiesel, autodiesel og lett fyringsolje
  • Nye beregninger av forbruk av drivstoff til skip i næringen utenriks sjøfart
  • Nye beregninger av fordelingen mellom innenriks og utenriks aktivitet, særlig innen luftfart og sjøfart
  • Ny metode for næringsfordeling av forbruk av petroleumsprodukter, hvor fordelingsnøkler erstatter bla en rekke framskrivninger av gamle rapporter. Dette gir betydelig utslag for næringer utenom industrien.

I forbindelse med nye energiberegninger er det tatt i bruk en ny beregningsmodell for utslipp fra luftfart. Denne modellen er i utvikling og det kan komme endringer, særlig i de tidligste årene av tidsserien.

For jordbruk er beregningene av ammoniakk, lystgass og nitrogenoksider fra husdyrgjødsel lagt om. I ammoniakkberegningene er det innført nye utslippsfaktorer i hht. EMEP/EEA 2016. I tillegg er opplysningene om lagring og spredning av gjødsel bedre utnyttet og algoritmen i beregningen er endret. Beregningene av N2O og NOX er lagt om i mindre grad enn NH3-beregningen. Beregningene av alle tre gassene følger nå tilnærmet samme algoritme. Endringene har medført større samlet utslippstall for ammoniakk, men lavere tall for lystgass og nitrogenoksider sammenliknet med tidligere beregningsmåte. Det er betydelige variasjoner i endringene på dyregruppenivå. Hele tidsserien er revidert tilbake til 1990.

Klargjøring og kontroller mellom utslipp og den nye energibalansen fortsetter i 2019. De nevnte kontroller på detaljert nivå vil kunne medføre at det kan komme noen endringer i hele tidsserien ved publisering av endelig tall 2018.

I de reviderte beregningene er de energirelaterte utslippene ikke konsistente med de tidligere beregningene. De foregående publiseringene av detaljerte tall og fylkestall vil derfor være lagt ut i statistikkbanken som «Avslutta tidsserier».

 

Analyser, artikler og publikasjoner

Klimagassutslippene flater ut

Klimagassutslippene flater ut

Publisert 3. juni 2019

Foreløpige tall viser at det ble sluppet ut 0,4 prosent mer klimagasser i 2018 enn året før. Oppgangen skyldes en mindre andel biodrivstoff i veitrafikken samt mer forbruk av fossilt drivstoff til andre transportformer.

Les artikkelen

Retting av tall for salg av marine gassoljer og autodiesel

Publisert 15. april 2021

Tallene for salg av marine gassoljer og autodiesel er rettet tilbake til 2012. SSB har tidligere innhentet for lave salgstall for disse produktene i denne perioden.

Les artikkelen

The Norwegian Emission Inventory 2016

Publisert 28. september 2016

The Norwegian emission inventory is a joint undertaking between the Norwegian Environment Agency and Statistics Norway. Statistics Norway is responsible for the collection and development of activity data, and emission figures are derived from models operated by Statistics Norway.

Les publikasjonen

Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?

Publisert 24. juni 2015

Klimagassutslipp stammer fra mange forskjellige kilder. SSBs statistikk omfatter de menneskeskapte utslippene, og statistikken er enten knyttet til norsk territorium eller til norsk økonomisk aktivitet.

Les artikkelen

Utvidet kvoteplikt fra 2013

Publisert 14. mai 2014

Utslippene av klimagasser fra kvotepliktige virksomheter, unntatt luftfart, var på 24,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2013. De kvotepliktige utslippene utgjorde 47 prosent av Norges samlede utslipp.

Les artikkelen
Frå global klimavinnar til lokal forureinar

Frå global klimavinnar til lokal forureinar

Publisert 4. september 2018

Ved tusenårsskiftet gjorde teknologiske forbetringar dieselmotoren til eit alternativ til bensinmotoren, og i 2007 gjekk åtte av ti nye bilar i Noreg på diesel. I 2017 var dieselbilens del 20 prosent. Kva er forklaringa på at dieselbilane har svinga slik i popularitet?

Les artikkelen