Spørreskjemametodikk og brukertesting

Spørreskjemametodikk omfatter en rekke ulike metoder som brukes iterativt i prosessen med å utvikle en spørreundersøkelse. Faget baserer seg på en rekke andre akademiske områder som sosialantropologi, psykologi, språkvitenskap og filosofi. Sentralt i metodikken er det kognitive perspektivet på spørsmåls/svarprosessen, som kan deles inn i fire iterative faser: tolkning av spørsmålets meningsinnhold, fremhenting av informasjon som trengs for å besvare spørsmålet, vurdering av hvilket svar denne informasjonen gir grunnlag for, samt formulering av et svar. Viktige testmetoder SSB bruker er ekspertvurdering, fokusgrupper, kognitiv kartlegging, samt blikksporing og brukervennlighetstesting.

Se mer i Praktisk brukertesting og Ti tips for skjemasnekkere

Utvalgsplanlegging

Utvalgsundersøkelse blir gjennomført når det er for omfattende å spørre hele populasjonen. Utvalgsplanlegging er planlegging av hvilke enheter som skal være med i en slik undersøkelse. Det omfatter blant annet analyse av den populasjonen som er grunnlaget for utvalget, beregning av utvalgsstørrelse og å bestemme trekkemetode.

Se mer i En praktisk innføring i utvalgsplanlegging

Dataintegrasjon

Dataintegrering er å kombinere data fra forskjellige datakilder, med formål å produsere nye datasett som er grunnlag for statistikk eller forskning.

Se mer i A Guide to Data Integration for Official Statistics

Dataeditering

Dataeditering er kontroll, granskning og retting av data. Det omfatter editering av populasjon, editering av åpenbare og systematiske feil, seleksjon av verdier med stort avvik og høy innflytelse og kontroll av aggregater som skal bli publisert. Metodene som blir brukt til dataeditering spenner fra logisk kontroll av gyldig verdiområde til imputering av verdier med maskinlæring.

Se mer i Generic Statistical Data Editing Model GSDEM

Estimering og vekting

Estimering er å finne verdi for en populasjonsstørrelse basert på den informasjon vi har samlet inn fra (utvalgs)undersøkelsen. Vanligvis er vi interessert i ulike størrelser — totaler, gjennomsnitt, andeler og varianser er mest vanlig — for ulike variabler. Estimering innebærer ofte at hver enhet i utvalget tildeles en vekt, dette gjøres nesten alltid for person- og husholdningsundersøkelser. Vi kan også basere estimeringen på en statistisk modell, noe som er vanlig å gjøre i næringslivsundersøkelser.

Se mer i En introduksjon i statistiske metoder for offisiell statistikk

Sesongjustering

Sesongjustering er å bruke statistiske metoder for å fjerne systematiske sesongvariasjoner fra en månedlig eller kvartalsvis tidsserie, slik at tidsserien i størst mulig grad uttrykker den reelle utviklingen over tid. I tillegg forsøker man å fjerne kalendereffektene som varierer fra år til år, slik som påske. Når dataene er korrigert for de sesongrelaterte forholdene, vil man stå igjen med et klarere bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien som består av trend/syklus og irregulær komponent.

Se mer i ESS Guidelines on Seasonal Adjustment (2015 edition)

Konfidensialitet

Konfidensialitet dekkes av statistikkloven § 7. Statistisk konfidensialitet ved formidling av offisiell statistikk pålegger at SSB ikke publiserer statistikk slik at statistisk informasjon kan føres tilbake til enkeltpersoner eller andre typer statistiske enheter.

Konfidensialitet kan sikres ved å gjøre kategoriinndeling grovere eller ved å ta i bruk undertrykking (skjuling av tall) eller perturbering (endring av tall). Eksempler på grovere kategorier er fylker istedenfor kommuner og femårige aldersgrupper istedenfor ettårige. Undertrykking betyr at enkelte tall ikke offentliggjøres (erstattes med et kolon).

I tillegg til tallene som primært ønskes undertrykket, må flere tall såkalt sekundærundertrykkes slik at det ikke skal være mulig å regne seg tilbake på grunnlag av andre publiserte tall (sumtall). Ved perturbering kan det publiserte antallet eller verdien avvike fra det virkelige tallet. Flere metoder kan brukes til dette, inkludert avrunding og støylegging.