Gassprisene beregnes implisitt ved hjelp av eksportverdi og eksportert volum til det enkelte land. Dessuten beskrives internasjonale retningslinjer som gjelder for utenrikshandelsstatistikk, og sammenhenger mellom utenrikshandel og nasjonalregnskap.

Kapittel 1 er et introduksjonskapittel med generell bakgrunnsinformasjon om naturgass og de store revisjonene i 2021-2022. Kapittel 2 tar for seg mengdedata for naturgass, der det blant annet redegjøres for forskjellene mellom naturgass i gassform og våtgasser. Videre belyses utfordringer knyttet til måling av korrekt volum i statistikken. I kapittel 3 beskrives faktorer som påvirker gassprisen og historikk rundt gasshuber. Vi beskriver også hvordan gassprisene fastsettes.

I kapittel 4 er den justerte metoden for innsamling av data for eksportert gassvolum beskrevet. Metoden innebærer forbedringer i datainnsamlingen i det den bidrar til å justere ned noe av våtgassandelen i eksportvolumet. Dessuten gir metoden bedre samsvar mellom volumene Gassco og rettighetshaverne rapporterer, noe som er viktig for å få gode estimater på de landspesifikke prisene.

Kapittel 5 omhandler endelige priser og eksportverdi. Med den justerte metoden, tatt i bruk i 2024, økes antall rapporterende rettighetshavere fra fem til ti, og det tas i bruk landsspesifikke gasspriser i stedet for gjennomsnittspriser. Revisjonene i eksportverdi skyldes hovedsakelig forskjeller i prisgrunnlaget mellom foreløpige tall, basert på day-ahead-priser, og endelige tall, som også inkluderer blant annet month-ahead og quarter-ahead-priser. Problemet med store revisjoner må derfor løses på andre måter. Revisjonenes størrelse påvirkes av eksportens fordeling på ulike land. Prisjusteringer for land med store gassvolumer har større effekt enn for land med lavere volum, noe som kan føre til både større og mindre revisjoner enn tidligere metode. I kapittel 6 beskrives metoden for estimering av foreløpige tall etter tidligere og justert metode.

Den justerte metoden innebærer flere forbedringer, som flere rapportører, mer presise mengdetall og bruk av landspesifikke priser. Hyppigheten av revisjoner skal også økes, som beskrevet i kapittel 9. Dermed blir revisjoner i fremtiden et mindre problem for nasjonalregnskapet. Utenrikshandel publiserer tall månedlig, mens nasjonalregnskapet har kvartalsvise og årlige publiseringer, og kan derfor motta endelige tall før publisering.