Med utgangspunkt i tall for 2024, er Norge det landet i Norden med størst sårbarheter i importen av En innsatsvare er en vare som brukes som input i produksjon av andre varer eller tjenester. Disse varene er ikke ment for direkte konsum (konsumvarer som mat) eller for å yte tjenester over lengre tid (kapitalvarer som maskiner eller produksjonsutstyr). Forsyningen av innsatsvarer er av stor betydning for de små og spesialiserte nordiske økonomiene som ikke har kapasitet til å produsere alle varer innenlands, og samtidig er avhengige av innsatsvarer også for tilvirkningen av sine eksportvarer.. Vi kan si at hele 14,5 prosent av denne importen er sårbar. Gjennomsnittet for de nordiske landene er 7,3 prosent. Den fremste kilden til sårbarhet er begrenset evne til å erstatte import med innenlandsk produksjon av innsatsvarer.
Videre har Norge sammen med Island størst eksponering mot ikke-europeiske handelspartnere i importen av innsatsvarer, som råvarer til foredlingsindustrien. Mer enn en tredjedel av importen har opprinnelse fra land utenfor Europa. Dette kan bidra til økt forsyningsrisiko i situasjoner med handelspolitiske spenninger og geopolitisk uro.
Norge er nettoeksportør av flere råvarer som EU har identifisert som kritiske for grønne teknologier, digitalisering samt romfarts- og forsvarsindustrien. Samtidig er den norske Metallurgisk industri omfatter utvinning og videreforedling av metaller. industrien delvis avhengig av importerte råmaterialer og forsyninger fra andre land. Omtrent en femtedel av de kritiske råvarene har opprinnelse i Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Indonesia.-landene.
I denne artikkelen ser vi på tre aspekter som er viktige ved statistikk om sårbarhet i handel mellom land:
- Klassifisering av sårbare og ikke-sårbare innsatsvarer: Hvor sårbare er Norge og de øvrige nordiske landenes import av innsatsvarer?
- Norges forsyningskjeder i en nordisk kontekst: Hvilke ulikheter er det i graden av handel med land utenfor Europa for Norge og de nordiske landene?
- Handel med kritiske råvarer: Hvor sårbare er landene i handel med 34 malmer og metaller som kan klassifiseres som særlig kritiske i framtidens industrielle verdikjeder?
Statistikken og resultatene vi presenterer er en del av et internasjonalt prosjekt om motstandskraft og sårbarhet i de nordiske økonomiene (norden.org). I prosjektet har de nordiske statistikkbyråene sammen med forskningsinstituttet ETLA Economic Research, analysert regionens import av innsatsvarer og avhengigheter av verdikjeder i ulike land. Prosjektet finansieres av Nordisk ministerråd.
Bakgrunnen for prosjektet The Value Chains of the Nordics: Tracking Resilience and Vulnerabilities er behovet for å få et utdypende tallgrunnlag om sårbarhetene i internasjonal handel, etter at forsyningsrisiko og sårbarheter i globale verdikjeder har vist seg å være et gjentagende tema de senere årene. Krig, pandemier og staters bruk av handelspolitiske virkemidler som eksportkontroll og tollbarrierer har tydeliggjort avhengigheter som berører både økonomi og sikkerhet. Samtidig er det globale handelssystemet i forandring, og etablerte handelsmønstre er under økende press. For små og åpne økonomier som de nordiske landene er internasjonal handel avgjørende for verdiskaping, spesialisering og tilgang til innsatsfaktorer. Samtidig innebærer tett integrasjon i globale verdikjeder også sårbarheter. Erfaringene fra de siste årene har økt oppmerksomheten om risiko knyttet til konsentrerte leverandørkjeder, avhengighet av enkelte land og begrensede muligheter for å erstatte importerte innsatsvarer. For å bedre forstå hvordan denne utviklingen påvirker Norge, har SSB deltatt i et internasjonalt prosjekt om motstandskraft og sårbarhet i de nordiske økonomiene. Prosjektdeltakerne har analysert regionens import av innsatsvarer og avhengigheter av verdikjeder i ulike land. Rapporten fra prosjektet er en del av det større prosjektet Measuring the Resilience of Nordic Participation in Global Value Chains som finansieres av Nordisk ministerråd og organiseres av Danmarks Statistik, forskningsinstituttet ETLA Economic Research og Finlands arbeids- og næringslivsdepartement. Statistikkbyråene fra Island, Norge, Finland, Sverige og Danmark er alle med i prosjektet. Prosjektets sluttrapport er tilgjengelig i sin helhet på Nordiske råds nettside. Denne artikkel er et sammendrag av sluttrapporten.
Norge har høy andel importerte innsatsvarer fra land utenfor Europa
Norge importerer hvert år et bredt spekter av varer, som klær, industrimaskiner og råvarer. Disse varene har ulike bruksområder, noen konsumereres direkte mens andre varer brukes i produksjon over lengre tid. I artikkelen ser vi spesielt på varer som benyttes som innsats i produksjonen av andre varer eller tjenester, såkalte Prosjektet benytter følgende av FNs standard for gruppering av varer etter anvendelse (Broad Economic Categories) for å identifisere innsatsvarer: 111, 121, 21, 22, 31, 322, 42 and 53..
I 2024 importerte Norge innsatsvarer til en verdi av 490 milliarder kroner, det tilsvarer omtrent 46 prosent av verdien for totalimporten det året. Gjennomsnittet for de nordiske landene ligger på 47 prosent.
For Norges del er de viktigste innsatsvarene blant annet ulike råvarer som nikkel og aluminium, komponenter som maskindeler og stålkonstruksjoner, samt innsatsfaktorer til produksjon av dyrefôr.
Sammenlignet med resten av Norden importerer Norge lite energivarer som olje, flytende naturgass og anriket uran. Dette er en medvirkende faktor til at innførselen av innsatsvarer utgjør en større andel av totalimporten i land som Sverige og Finland.
Men hvor kommer de nordiske landenes import av innsatsvarer fra? Når vi skal definere hva som er sårbar import, er et viktig forhold å tallfeste hvor stor del av importen som kommer fra land utenfor Europa. For dette finner vi at Norge, sammen med Island, er det nordiske landet som har størst eksponering mot ikke-europeiske handelspartnere. Mens Finland, Danmark og Sverige importerte mellom 69 og 80 prosent av innsatsvarene fra Europa, er tilsvarende andel 62 prosent i Norge.
Begrenset substitusjonskapasitet gjør norsk import mer sårbar
I 2024 utgjorde sårbare innsatsvarer hele 14,5 prosent av den samlede importverdien av innsatsvarer til Norge. Nivået er nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet for de nordiske landene. Det er særlig kapasiteten til å erstatte importen med innenlandsk produksjon, samt eksponering mot ikke-europeiske handelspartnere som trekker opp tallene for Norges del.
Selv om en høy andel av importen kan betraktes som sårbar, er det kun 170 av over 5 200 innsatsvarer som klassifiseres som sårbare. Tilsvarende tall for Danmark og Finland er henholdsvis 262 og 232 innsatsvarer. Dette indikerer at et relativt lite antall sårbare produkter utgjør en stor andel av den totale importen.
De viktigste varene er innsatsvarer til foredlingsindustrien som nikkelmatte, aluminiumoksid, manganmalm, asykliske hydrokarboner, elektroder og steinkull. Disse brukes fremst innen metallurgisk og petrokjemisk industri. Andre viktige varegrupper er turbojetmotorer til fly og deler dertil som importeres fra USA.
Sammenlignet med de øvrige nordiske landene skiller Norge seg også ut når det gjelder hvilke land vi handler med. Mens resten av Norden i større grad importerer fra land som USA og Kina, importerer Norge en større andel av sine sårbare innsatsvarer fra land som Canada, Brasil og Japan. Land utenom Kina, USA og Europa stod for hele 57,4 prosent av importverdien for de 170 innsatsvarene som ble klassifisert som sårbare.
| Land | Importkonsentrasjon | Ikke-europeisk opprinnelse | Innenlandsk produksjonskapasitet | Alle kriterier |
|---|---|---|---|---|
| Danmark | 26,1 | 28,7 | 19,9 | 9,4 |
| Finland | 38,4 | 22 | 46,8 | 7,7 |
| Island | 35,5 | 32,4 | 38,2 | 1,2 |
| Norge | 28,7 | 34 | 55,8 | 14,5 |
| Sverige | 16,7 | 8,7 | 28,7 | 2,6 |
| Gjennomsnitt | 29,1 | 25,2 | 37,9 | 7,3 |
Hvordan har vi kommet fram til disse resultatene? Vi har tatt utgangspunkt i at ikke alle importmønstre er like utsatt for forstyrrelser i internasjonal handel, selv om innsatsvarer utgjør en stor andel av varene som blir innført i Norge. Importen kan, for eksempel, betraktes som mer motstandsdyktig hvis det finnes leverandører i flere land eller hvis samme produkt allerede produseres i Norge. I disse tilfellene kan innførselen av en innsatsvare erstattes med et likeverdig produkt.
For å identifisere sårbare importmønstre har vi benyttet følgende tre kriterier per vare:
- Sterk konsentrasjon av import fra et fåtall land.
- Størstedelen av importen har opprinnelse fra ikke-europeisk land.
- Importen overstiger den innenlandske produksjonskapasiteten.
For at en vare skal klassifiseres som sårbare må alle de nevnte kriteriene innfris. Metoden er beskrevet mer inngående i faktaboksen.
Metoden er utviklet av Ali-Yrkkö m.fl. (2025), Arjona m.fl. (2023) og EU-kommisjonen (European Commission, 2021).
Import av kritiske råvarer
Som en del av analysen av innsatsvarer har vi i dette prosjektet analysert handelen med 34 malmer og mineraler som anses å ha strategisk betydning i industrielle verdikjeder, såkalte kritiske råvarer. Utvalget er basert på Critical Raw Materials Act (CRMA) og omfatter blant annet råmaterialer som brukes i produksjonen av vindturbiner, batterier og halvledere. Den globale etterspørselen etter kritiske råvarer forventes å øke kraftig de kommende årene, samtidig som produksjonen i stor grad er konsentrert til et fåtall land.
I 2024 ble det innført kritiske malmer og metaller til en verdi av 42,1 milliarder kroner. Det tilsvarer 8,6 prosent av verdien for alle innsatsvarer som ble importert til Norge det året. Tilsvarende gjennomsnitt for hele Norden er 6,2 prosent. De viktigste materialtypene i Norges import var nikkel, aluminium, sink og mangan.
Ifølge OECD (2026) er nikkel og mangan blant de råvaretypene som har sett den største økningen i antall Eksportrestriksjoner innebærer begrensninger i utførselen av varer. Eksempler på slike tiltak er særskatter og eksportavgifter, kvoter som begrenser eksportvolumet av en vare, samt eksportlisenser som regulerer til hvilke land varer kan eksporteres. Eksporten av innsatsvarer kan kontrolleres av ulike hensyn, blant annet for å skjerme det innenlandske markedet, stimulere etablering av industri høyere opp i verdikjeden eller som et geopolitisk virkemiddel. i perioden 2023-2024. Konsekvensene av eksportrestriksjoner kan blant annet være lavere globalt tilbud og sykluser med stigende priser. Slike tiltak kan dermed få indirekte konsekvenser for norsk industri, selv om Norge ikke handler med et land som har innført restriksjoner.
Kritiske råvarer er industrielle malmer og teknologimetaller som er avgjørende i en lang rekke industrielle verdikjeder. I kategorien industrielle malmer inngår for eksempel aluminium, mangan og kobber. Teknologimetaller er råvarer som sjeldne jordarter, kobolt og litium. Råmaterialene utgjør nøkkelkomponenter i varer koblet til den grønne omstillingen, romteknologi og forsvarsindustri. Verdikjeder basert på kritiske råvarer kjennetegnes av forsyningsrisiko som følge av konsentrert produksjon, geopolitikk og økt global etterspørsel. For eksempel er over to tredjedeler av den globale produksjonen av kobolt, litium og nikkel konsentrert i tre land (OECD, 2026, s. 5). Når produksjonen av disse råvarene er konsentrert i et fåtall land, øker sårbarheten ved handelskonflikter, geopolitisk uro og eksportrestriksjoner. Ifølge OECD (2026) var nivået på eksportrestriksjoner for kritiske råvarer i 2024 fem ganger høyere enn i 2009. I senere tid har nye eksportrestriksjoner blitt innført av en mer mangfoldig gruppe land enn tidligere, noe som indikerer en bredere bruk av slike tiltak blant ressursrike utviklingsøkonomier, særlig i Afrika og Asia. De økonomiske og sikkerhetsmessige dimensjonene av kritiske råvarer vektlegges både i Norges mineralstrategi (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023) og i den nasjonale sikkerhetsstrategien (Statsministerens kontor, 2025).
Norsk handel med kritiske råvarer: globale forsyningskjeder og europeiske markeder
I Norden er det Finland og Norge som har størst andel kritiske råvarer i importen av innsatsvarer. Begge landene kjennetegnes også av eksponering mot ikke-europeiske handelspartnere. Kun en fjerdedel av Norges import av kritiske råvarer hadde opprinnelse i Europa.
Samtidig er bildet sammensatt når det gjelder hvilke kritiske råvarer som er sårbare i en norsk kontekst. Norge er nettoeksportør av flere varer som sink, mangan, jernmalm, platina, titan og palladium. Noen av disse utvinnes som et ledd i den metallurgiske industrien, og er avhengig av import av innsatsfaktorer. Andre malmer og mineraler utvinnes i Norge. Enkelte råvarer framstilles gjennom en kombinasjon av innenlandsk primærproduksjon og prosessering av importerte råmaterialer.
Brorparten av de kritiske råvarene, som Norge eksporterer, utføres til øvrige land i Norden og Europa. Norsk prosessindustri utgjør dermed en viktig komponent i Europas nedstrømsproduksjon av teknologi, energi og forsvarsmateriell. Ifølge Norges mineralstrategi har vi potensial til produksjon og prosessering av 15 kritiske råvarer (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023, s. 23). Hvordan Norges utvinning og eksport av disse råmaterialene vil utvikles over tid gjenstår å se.
Les gjerne flere relaterte artikler ssb.no om blant annet Norges viktigste handelspartnere, handel med USA og våpeneksport.
Ali-Yrkkö, J. & Bøegh Nielsen, P. (2026). The Value Chains of the Nordics: Tracking Resilience and Vulnerabilities (2026:509). Nordisk ministerråd. https://www.norden.org/en/publication/value-chains-nordics Ali-Yrkkö, J., Kuusela, O-P, Kuusi, T.,Maczulskij, T. & Pajarinen, M. (2025). Geopolitiikka muuttaa toimintaympäristöä – Mitä tekee Suomi? [How is Finland responding to the shifts in the geopolitical landscape?] (2025:4). Finnish Prime Minister’s Office publications, Prime Minister’s Office, Helsinki, Finland. Arjona, R., Connell, W,. & Herghelegiu, C. (2023). An enhanced methodology to monitor the EU’s strategic dependencies and vulnerabilities. Single Market Economics Papers, Working Paper 14. European Commission. (2021). Strategic dependencies and capacities. Commission Staff Working Document. https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/8f76a6dd-ae95-11eb-9767-01aa75ed71a1/language-en OECD. (2026). OECD Inventory of Export Restrictions on Critical Raw Materials 2026: Monitoring the Use of Export Restrictions Amidst Growing Market and Policy Tensions. OECD Publishing, Paris. https://doi.org/10.1787/d5ca8f62-en Nærings- og fiskeridepartementet. (2023). Norges mineralstrategi (06/2023). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/norges-mineralstrategi/id2986278/ Statsministerens kontor. (2025). Nasjonal sikkerhetsstrategi (05/2025). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-sikkerhetsstrategi/id3099304/