Gjennom hele perioden fra 1876 til 2025 har Norges varehandel i hovedsak vært med naboland og store europeiske land. Dette samsvarer med det som i økonomisk teori omtales som Gravitasjonsmodellen tar utgangspunkt i at internasjonal handel mellom to land påvirkes av landenes størrelse og avstanden mellom dem, med en parallell til gravitasjonsloven i fysikken. for handel, der handel typisk er størst mellom land som ligger nær hverandre og som har store økonomier.
| Topp ti i 1876 | Topp ti i 2025 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Land | Andel | Land | Andel | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Storbritannia og Irland | 28,6 | Tyskland | 15,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tyskland | 22,2 | Storbritannia | 12,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sverige | 10,2 | Sverige | 7,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Danmark | 8,8 | Nederland | 7,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Frankrike | 7,4 | Kina | 6,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Russland | 7,3 | Polen | 5,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nederland | 4,8 | Danmark | 5,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spania | 3,9 | USA | 5,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Belgia og Luxembourg | 1,8 | Frankrike | 4,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Italia | 1,4 | Belgia | 3,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Total | 96,4 | Total | 73,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1I 1876 ble Storbritannia og Irland rapportert sammen i varehandelsstatistikken. Det samme gjaldt Belgia og Luxembourg. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Handelen har gjennom hele perioden også vært konsentrert om få land. Samtidig har konsentrasjonen avtatt over tid. I 1876 sto de ti største handelspartnerne for 96 prosent av handelsverdien, mens andelen i 2025 ligger på rundt 73 prosent. Imidlertid er mange av de samme landene på ti på topp listen både for 150 år siden og i 2025. De viktigste handelspartnerne defineres her ut fra deres andel av den totale verdien av norsk varehandel, både importen og eksporten.
Europa har gjennom hele perioden vært Norges klart viktigste handelsregion. Frem til 1906 lå samhandelsandelen på 95 prosent eller høyere. Samtidig viser utviklingen at også geografisk mer fjerntliggende land kan få økende betydning når deres økonomiske tyngde øker. Nord-Amerika, og særlig USA, fikk økt betydning rundt første verdenskrig. Dermed sank Europas andel av handelen. Med unntak av under andre verdenskrig har den siden stort sett ligget mellom 70 og 80 prosent.
Asia har blitt viktigere i nyere tid. Japans betydning økte fra 1960-tallet, og fra begynnelsen av 2000-tallet har Kina blitt en av Norges viktigste handelspartnere, særlig for import.
Historiske hendelser har satt tydelige spor i statistikken. Begge verdenskrigene førte til kraftige endringer i handelsmønstrene, blant annet som følge av transportproblemer, blokader og endringer i produksjonskapasitet hos viktige handelspartn
1876-1918: Europeisk dominans, men endringer ved 1.verdenskrig
På slutten av 1800-tallet var Storbritannia vår klart viktigste handelspartner. Landet var en ledende industrinasjon og et stort marked for norsk eksport av trelast, fisk og andre råvarer, samtidig som Norge importerte industrivarer og kull herfra. Tyskland var også en sentral partner, særlig før første verdenskrig. Etter at Tyskland innførte en mer proteksjonistisk handelspolitikk i 1879, ble imidlertid en større del av Norges handel rettet mot Storbritannia.
Også de nordiske landene hadde stor betydning. Danmark var en viktig handelspartner mot slutten av 1800-tallet, mens Sveriges rolle økte gradvis. Handelen mellom Norge og Sverige var fram til 1897 regulert av Mellomriksloven kalles de avtalene som i perioden 1815–1897 regulerte handels- og skipsfartsforholdene mellom Norge og Sverige. som sikret frihandel mellom landene. Da avtalen ble sagt opp, falt Sveriges andel av handelen merkbart.
Etter unionsoppløsningen i 1905 fortsatte Norge å utvikle seg som en selvstendig handelsnasjon. I årene fram mot første verdenskrig hadde både Storbritannia og Tyskland andeler på rundt en fjerdedel av Norges samlede varehandel.
Krigsutbruddet i 1914 førte til omfattende forstyrrelser i verdenshandelen. Sjøtransport ble vanskeligere som følge av ubåtkrig og miner, og Tysklands andel av norsk handel falt kraftig.
Norges store handelsflåte og landets nøytralitet hadde også stor betydning i denne perioden. Som nøytral sjøfartsnasjon kunne Norge lenge handle med flere av de krigførende landene, men tysk ubåtkrig og britiske blokader gjorde sjøtransport stadig mer risikabel og førte til store tap av norske skip. Dette bidro både til at Tysklands andel av handelen falt og til at USA midlertidig økte i betydning gjennom krigsårene. I 1918 hadde tysk minelegging og ubåtangrep blitt et såpass stort problem i Nord-Atlanteren at handelen med USA gikk drastisk ned. Handelen med Sverige og Danmark økte også i krigsårene, blant annet som følge av geografisk nærhet og økte handelshindringer overfor andre europeiske land.
1919-1945: Først fall, så ble Storbritannia og Tyskland største handelspartnere
Mellomkrigstiden var preget av økonomisk uro, valutaproblemer og økende proteksjonisme i verdensøkonomien. Verdien av Norges utenrikshandel falt betydelig i årene etter første verdenskrig, blant annet som følge av økonomisk krise og fallende råvarepriser. Utviklingen ble ytterligere preget av internasjonal krise og økende handelshindringer på 1930-tallet.
Særlig på 1920-tallet var utviklingen nært knyttet til penge- og valutapolitikken. En viktig årsak til uroen var at kronekursen hadde svekket seg kraftig under krigen, og Norge førte en stram og deflatorisk politikk for å bringe kronen tilbake til gullpariteten fra før 1914. De høye rentene og den sterkere kronen bidro til lav innenlandsk etterspørsel og svekket konkurranseevne for norsk eksport, noe som reduserte handelsomfanget. På 1930-tallet fikk derimot internasjonal krise og økende proteksjonisme større betydning for utviklingen i handelen.
Storbritannia forble en viktig handelspartner, men landets relative betydning avtok gradvis gjennom perioden. Tyskland styrket derimot sin posisjon som handelspartner og sto i mange år for mellom 15 og 20 prosent av norsk varehandel. Handelen med Sverige økte også i denne perioden.
USAs andel av handelen falt markant gjennom mellomkrigstiden, både som følge av amerikansk proteksjonisme og fordi en sterkere krone gjorde import fra USA relativt dyrere enn fra europeiske land.
Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 ble Tyskland den klart dominerende handelspartneren og det var ingen handel med Storbritannia. Det foregikk likevel noe handel med Sverige og Danmark. Det er også verdt å merke seg at i statistikken for disse årene er en større andel import registrert med ukjent opprinnelsesland, noe som gjenspeiler de kaotiske forholdene og begrensede registreringsmulighetene under krigen.
1946-1969: Handelen med USA skjøt fart etter krigen, deretter overtok Europa og Japan
Etter andre verdenskrig var Norge preget av gjenreisning og omfattende økonomisk omstilling. Industrialiseringen skjøt fart, samtidig som både offentlig og privat tjenesteyting vokste raskt i takt med økt urbanisering og modernisering av økonomien. Behovene for investeringer i industri, skipsfart, kraftutbygging og transportnett var store. Norge måtte importere maskiner, utstyr, teknologi og råvarer for å bygge opp produksjonskapasitet og modernisere infrastrukturen.
I de første etterkrigsårene spilte USA en viktig rolle som handelspartner, ikke minst gjennom Marshallplanen, det amerikanske hjelpeprogrammet for oppbygging av Vest-Europa etter andre verdenskrig. Importen fra USA var derfor relativt høy i denne perioden, men falt gradvis etter hvert som den europeiske økonomien tok seg opp igjen og de vest‑europeiske industrilandene fikk økt produksjonskapasitet.
Storbritannia og Vest‑Tyskland var blant Norges viktigste handelspartnere gjennom 1950‑ og 1960‑årene, og handelen med Sverige økte markant. Sverige ble fra begynnelsen av 1960-tallet Norges viktigste handelspartner. Dette kan blant annet knyttes til geografisk nærhet og økende økonomisk integrasjon i Norden. Etableringen av EFTA i 1960, der både Norge og Sverige deltok fra starten, bidro ytterligere til å redusere handelshindre og styrke handelsforbindelsene både i Norden og med Vest-Europa.
Samtidig vokste handelen med nye industriland. Japan fikk etter hvert en tydelig rolle på importsiden fra begynnelsen av 1960-årene, særlig innen maskiner, kjøretøy og elektronikk. Dette markerte en økende geografisk spredning i norsk import utover Europa og Nord-Amerika.
1970-1989: Oljealderen gir overskudd og integrasjonen med Europa øker
Oppdagelsen av Ekofiskfeltet i 1969 markerte starten på en ny fase i norsk økonomi. Fra 1970-årene fikk olje og gassnæringen stadig større betydning for norsk eksport, og energivarer kom raskt til å dominere varehandelen. Dette gjenspeiles tydelig i statistikken: Storbritannia ble igjen en særlig viktig handelspartner fordi store deler av oljeeksporten gikk dit, og rundt 1980 gikk over 40 prosent av norsk vareeksport til Storbritannia.
Da Norge valgte å stå utenfor EF etter folkeavstemningen i 1972, inngikk landet i stedet en bilateral frihandelsavtale med EF i 1973. Avtalen – som trådte i kraft 1. juli 1973 – fjernet eller reduserte toll på industrivarer og sikret god markedsadgang til EF-landene, særlig Storbritannia, Vest-Tyskland, Frankrike og Nederland.
Utbyggingen av petroleumssektoren bidro til at Norge fra 1980 gikk fra vedvarende underskudd til betydelige overskudd i varehandelen. Utviklingen gjennom tiåret var likevel sammensatt: høye oljepriser ga store overskudd i første halvdel, mens oljeprisfallet i 1986 førte til markert fall i eksportverdier og nye handelsunderskudd i årene som fulgte. Samtidig økte betydningen av vesteuropeiske handelspartnere fra 1970-årene og videre inn i 1980-årene, ettersom både oljeeksporten og nye handelsavtaler bandt Norge tettere til markeder som Storbritannia, Vest-Tyskland, Nederland og Frankrike. Japan var fortsatt en viktig handelspartner, særlig på importsiden, men med lavere andel enn i tidligere tiår.
1990-2025: Globalisering gjør Kina viktig for norsk import, og olje og gass dominerer norsk eksport
Etter 1990 bidro globalisering og teknologisk utvikling til raske endringer i handelens omfang og retning. Fremveksten av globale produksjonskjeder, mer effektive transportnettverk og økt internasjonal konkurranse påvirket både norsk import og eksport.
EØS‑avtalen, som trådte i kraft i 1994, ga Norge full tilgang til EUs indre marked og la et viktig institusjonelt grunnlag for utviklingen i norsk utenrikshandel gjennom hele perioden. Avtalen gjorde handel med EU‑landene enklere og mer omfattende, og bidro til at land som Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark, Frankrike og Storbritannia forble Norges klart viktigste handelspartnere.
På importsiden fikk Kina den klart sterkeste veksten. Landets andel av norsk import økte fra 0,7 prosent i 1990 til 11,9 prosent i 2025. Kina har endret seg fra å være tekstilprodusent til å bli «verdens fabrikk» for blant annet elektronikk og biler. Handelen med andre asiatiske land som Sør‑Korea og Vietnam økte også.
På eksportsiden dominerte olje og gass fortsatt bildet, og europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike var de viktigste mottakerne av norsk energi. Fiskesksporten vokste også, andelen av fastlandseksporten økte fra 11 prosent i 1988 til 23 prosent målt i verdi i 2025. Polen i løpet av perioden blitt det viktigste markedet, dette skyldes at mye norsk fisk videreforedles der. Kina og USA har også blitt viktigere eksportmarkeder.
Verdien av eksporten har vært sterkt påvirket av svingninger i energiprisene. Perioder med høye olje- og gasspriser ga store utslag i statistikken, slik som under energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, da eksportverdiene til europeiske land økte betydelig. I etterkant av krisen, etter hvert som energiprisene falt, ble også utslagene mindre. Storbritannia framstår igjen som Norges viktigste eksportmarked for energi, mens Tyskland i en kort periode var største mottaker under de mest ekstreme prisutslagene. I 2025 er handelsmønsteret i større grad normalisert, med Storbritannia tilbake som den største handelspartneren.
