USA er Norges nest største eksportmarked utenfor EU og et av landene vi importerer mest fra. USA har hatt en stabil og viktig rolle i norsk økonomi over tid – både som kjøper av norske varer og som leverandør av teknologi, maskiner og industriprodukter til norsk industri- og energisektor.

I 2024 eksporterte Norge varer til USA for om lag 62 milliarder kroner, mens importen var på rundt 82 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 3 prosent av Norges samlede vareeksport og 8 prosent av den totale importen.

Ferske tall fra Utenrikshandel med varer viser at Norges handel med USA fortsatt ligger på et høyt nivå. I 2025 endte eksportverdien til USA 10 prosent høyere enn i 2024. Importen ble på sin side redusert med 5 prosent, men ligger fortsatt 3 prosent høyere enn i 2023. USA sto i 2025 for rundt 4 prosent av den samlede norske eksporten og 7 prosent av importen.  

Etter ett år med tolluro under president Trump er altså handelen mellom Norge og USA fortsatt høy. Enkelte varegrupper, som laks, har allerede merket effekten av den nye tollpolitikken, men det er for tidlig å si hvordan de samlede virkningene vil slå ut over tid.   

Lakseeksporten til USA bremser etter ny toll

Eksporten av norsk laks til USA, målt i volum og verdi, var høyere i 2025 enn året før, men veksten avtok utover året. Nedgangen har vært sterkest for fersk hel laks, mens eksporten av laksefilet, som utgjør den største delen av eksporten, har klart seg bedre. 

Fisk står for i overkant av en femtedel av den norske vareeksporten til USA, og mesteparten er laks. I 2024 kjøpte amerikanerne norsk laks for rundt ti milliarder kroner, nær en dobling sammenlignet med nivået fem år tidligere. 

Veksten fortsatte inn i første halvår av 2025. Eksporten av fersk hel laks økte kraftig, og i årets fem første måneder mer enn doblet eksportverdien seg sammenlignet med samme periode året før. Samtidig økte eksportverdien av fersk og fryst laksefilet med i overkant av 30 prosent. Dette gjorde USA til et av de raskest voksende markedene for norsk laks våren 2025. 

Utover sommeren snudde utviklingen. I andre halvdel av 2025 ble eksportinntektene fra fersk hel laks til USA redusert med nær 30 prosent. Eksportverdien av laksefilet gikk også ned, men kun med rundt 1 prosent. 

Den svakere utviklingen i andre halvår kan ses i sammenheng med at det 7. august 2025 ble innført ny toll på norsk sjømat til USA. I tillegg har en svakere dollar og en sterkere krone gjort norsk laks dyrere i det amerikanske markedet. Samtidig har økt etterspørsel og høyere priser i Asia bidratt til at deler av den norske lakseeksporten har blitt dreid bort fra USA. 

Til tross for nedgangen i andre halvår av 2025 endte eksportverdien av fersk hel laks til USA fortsatt 7 prosent høyere enn i 2024. Samlet sett økte den totale lakseeksporten med 12 prosent fra 2024 til 2025. Utviklingen tyder på at innføringen av toll og endrede valutaforhold i første omgang har rammet fersk hel laks hardere enn andre lakseprodukter. 

Teknologi og industrivarer trekker opp eksporten

Samlet viser tallene at handelen mellom Norge og USA holder seg sterk også i 2025, men at veksten drives av teknologi-, industri- og fiskevarer, mens energi- og metallvarer trekker ned. 

Om lag en femtedel av eksportverdien til USA har de siste årene kommet fra maskiner og transportmidler. Dette er hovedsakelig offshore-teknologi, pumper, ventiler og spesialiserte maskiner til energi- og industrisektorer. Denne varegruppen har hatt den klart største økningen i 2025, med en økning på i overkant av 40 prosent fra i fjor. Oppgangen er preget av store enkeltleveranser innen energiinfrastruktur, blant annet til havvindprosjekter i USA.   

Petroleumsprodukter er også en viktig del av Norges eksport til amerikanerne. I de siste par årene har eksport av petroleumsvarer til USA ligget på om lag 12 milliarder kroner. Dette har vært hovedsakelig bensin, men også varer som råolje, flytende naturgass og andre oljeprodukter. I 2025 var det også hovedsakelig bensin som var eksportert, og verdien har falt med 19 prosent mot året før. 

Norge er dessuten en viktig eksportør av metaller til USA, og de siste årene har metalleksporten ligget på rundt 6 milliarder kroner. Viktige varer her er nikkel, kobolt og aluminium som blant annet brukes i bilindustri og elektronikkproduksjon. Eksporten av metaller til USA har gått ned med 13 prosent i 2025, og skyldes lavere metallpriser internasjonalt i 2025 sammenlignet med året før. 

Figur 1. Norsk vareeksport til USA etter utvalgte varegrupper, 2020–2025

¹ Petroleumsprodukter er summen av SITC 33 og 34, ²Metaller er summen av SITC 67, 68, 69

Importen fra USA – fortsatt drevet av teknologi og industri

I 2025 endte importverdien om lag 5 prosent lavere enn i året før, men den er fortsatt noe høyere enn i 2023. USA står for rundt 7 prosent av Norges samlede import, en andel som har vært stabil over tid.   

Samlet viser utviklingen at importen fra USA fortsatt domineres av varer som understøtter norsk industri, teknologi og energi – snarere enn konsumvarer. Nærmere halvparten av varene vi kjøper fra USA går inn under varegruppen maskiner og transportmidler. Dette omfatter blant annet fly, motorer, kjøretøyer, datamaskiner og annet teknologisk utstyr. Importverdien gikk noe tilbake fra 2024, men er 25 prosent høyere enn i 2023, og gjenspeiler fortsatt høy etterspørsel fra norsk industri, samt energi- og forsvarsektoren, etter avansert teknologi og presisjonsutstyr. 

Flere amerikanske elbiler til Norge i 2025  

Importen av personbiler fra USA har økt markant i 2025 med en økning i importverdi på over 80 prosent fra året før. Til sammenligning økte verdien av Norges totale personbilimport med 26 prosent i fjor. Økningen fra USA markerer et tydelig skifte etter flere år med nedgang. I 2024 ble det importert amerikanske biler for 1,4 milliarder kroner – bare en tidel av nivået fem år tidligere. Mens amerikanske biler utgjorde 19 prosent av den totale verdien av bilimporten i 2019, var andelen redusert til om lag 3 prosent i fjor. Oppgangen i 2025 henger særlig sammen med økt import av amerikanske elbiler.  

Samtidig ser vi at kinesiske produsenter fortsetter å ta en betydelig del av bilmarkedet. I 2025 kom 20 prosent av de importerte personbilene fra Kina. Til sammenligning var andelen bare 1 prosent for seks år siden.   

Økt import av amerikansk råolje, redusert import av diesel 

Norge importerer også en betydelig andel mineralolje og mineraloljeprodukter fra USA. I 2025 kjøpte vi slike varer for mer enn 11 milliarder kroner, av dette er nesten 90 prosent råolje og diesel. Oljenasjonen Norge har siden 2017 importert råolje fra USA. Vi importerer råoljekvaliteter vi ikke produserer selv.  

Importverdien for mineralolje og mineraloljeprodukter har i 2025 økt med 4 prosent sammenlignet med året før. Oppgangen er drevet av økt import av råolje. Til tross for lavere oljepriser har verdien av råoljeimporten økt med over 50 prosent i 2025. Det er på sin side importert mindre diesel fra USA i 2025 sammenlignet med 2024. 

Innen kjemiske produkter, som inkluderer legemidler og industrikjemikalier, har importen vært omtrent uendret de siste 3 årene.    

Figur 2. Norsk vareimport fra USA etter utvalgte varegrupper, 2020–2025

¹ Personbiler er SITC 78120