Fortsatt høy handel med USA til tross for tolluro

USA er Norges nest største eksportmarked utenfor EU og et av landene vi importerer mest fra. USA har hatt en stabil og viktig rolle i norsk økonomi over tid – både som kjøper av norske varer og som leverandør av teknologi, maskiner og industriprodukter til norsk industri- og energisektor.

I 2024 eksporterte Norge varer til USA for om lag 62 milliarder kroner, mens importen var på rundt 82 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 3 prosent av Norges samlede vareeksport og 8 prosent av den totale importen.  

Tall for årets ni første måneder viser at handelen mellom Norge og USA fortsatt ligger på et høyt nivå. Eksportverdien til USA er 17 prosent høyere enn i samme periode i 2024, mens importen har økt med 2 prosent. Så langt i 2025 står USA for om lag 4 prosent av den samlede norske eksporten og 7 prosent av importen. 

Samlet sett har handelen mellom landene dermed økt i årets tre første kvartaler, drevet av høyere eksportverdi, mens importverdien har hatt en mer stabil utvikling. Enkelte varegrupper, som laks, har allerede merket effekten av den nye tollpolitikken, men det er fortsatt for tidlig å si hvordan de samlede virkningene vil slå ut over tid.  

Lakseeksporten bremser etter ny toll

Eksporten av laks til USA har økt betydelig over tid, men tallene antyder at den bremses opp som følge av ny toll. 

Fisk står for om lag en femtedel av den norske vareeksporten til USA, og mesteparten er laks. I 2024 kjøpte amerikanerne norsk laks for rundt ti milliarder kroner – omtrent dobbelt så mye som fem år tidligere.  

Veksten fortsatte inn i 2025, særlig for fersk hel laks. I årets fem første måneder mer enn doblet eksportverdien seg sammenlignet med samme periode året før. Dette gjorde USA til et av de raskest voksende markedene for norsk laks våren 2025.   

Utover sommeren snudde utviklingen. Fra juni og gjennom høsten falt eksporten av fersk hel laks betydelig, både målt i verdi og volum. I tredje kvartal ble volumet om lag halvert fra samme periode året før, og verdien redusert med over 50 prosent. Nedgangen henger sammen med at det ble innført ny toll på norsk sjømat til USA 7. august. En svakere dollar og en sterkere krone har også bidratt til nedgangen ved å gjøre norsk laks dyrere i det amerikanske markedet. Økt etterspørsel i Asia, hvor prisene har vært høyere, har videre bidratt til å flytte deler av den norske lakseeksporten bort fra USA.  

Til tross for nedgangen etter sommeren ligger verdien av fersk hel laks til USA i årets ni første måneder fortsatt noe høyere enn i samme periode i fjor. Den samlede lakseeksporten, som også omfatter filet og fryst laks, viser en sterkere vekst så langt i år. Utviklingen tyder på at faktorer som handelspolitiske endringer og valutaforskjeller så langt har rammet fersk hel laks hardere enn andre lakseprodukter. 

Teknologi og industrivarer trekker opp eksporten

Samlet viser tallene at handelen mellom Norge og USA holder seg sterk også i 2025, men at veksten drives av teknologi-, industri- og fiskevarer, mens energi- og metallvarer trekker ned.

Om lag en femtedel av eksportverdien til USA har de siste årene kommet fra maskiner og transportmidler. Dette er hovedsakelig offshore-teknologi, pumper, ventiler og spesialiserte maskiner til energi- og industrisektorer. Denne varegruppen har hatt den klart største økningen så langt i 2025 – opp 60 prosent fra i fjor. Oppgangen er preget av store enkeltleveranser innen energiinfrastruktur, blant annet til havvindprosjekter i USA.  

Petroleumsprodukter er også en viktig del av Norges eksport til amerikanerne. I de siste par årene har eksport av petroleumsvarer til USA ligget på om lag 12 milliarder kroner. Dette har vært hovedsakelig bensin, men også varer som råolje, flytende naturgass og andre oljeprodukter. I perioden januar – september i år er det stort sett bensin som er eksportert, og verdien har falt med 14 prosent mot fjoråret. Lavere priser er årsaken til nedgangen.  

Norge er dessuten en viktig eksportør av metaller til USA, og de siste årene har metalleksporten ligget på rundt 6 milliarder kroner. Viktige varer her er nikkel, kobolt og aluminium som blant annet brukes i bilindustri og elektronikkproduksjon. Eksporten av metaller til USA har gått ned med 5 prosent så langt i år, og skyldes lavere metallpriser internasjonalt i år sammenlignet med i fjor.  

Importen fra USA – fortsatt drevet av teknologi og industri

Importen fra USA øker noe i årets tre første kvartaler. Verdien er om lag 2 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og nær 30 prosent høyere enn i samme periode i 2019. USA står fortsatt for rundt 7 prosent av Norges samlede import, en andel som har vært stabil over tid.  

Samlet viser utviklingen at importen fra USA fortsatt domineres av varer som understøtter norsk industri, teknologi og energi – snarere enn konsumvarer. Om lag halvparten av varene vi kjøper fra USA går inn under varegruppen maskiner og transportmidler. Dette omfatter blant annet fly, motorer, kjøretøyer, datamaskiner og annet teknologisk utstyr. Importen i denne varegruppen har økt mest så langt i 2025, og gjenspeiler fortsatt høy etterspørsel fra norsk industri, samt energi- og forsvarsektoren, etter avansert teknologi og presisjonsutstyr.

Flere amerikanske elbiler til Norge så langt i 2025  

Importen av kjøretøy fra USA har økt markant så langt i 2025. Verdien av personbilimporten er mer enn doblet sammenlignet med de ni første månedene i fjor. Dette markerer et tydelig skifte etter flere år med nedgang. I 2024 ble det importert amerikanske biler for 1,4 milliarder kroner – bare en tidel av nivået fem år tidligere. Mens amerikanske biler utgjorde 19 prosent av den totale verdien av bilimporten i 2019, var andelen redusert til om lag 2 prosent i fjor. Oppgangen i 2025 henger særlig sammen med økt import av amerikanske elbiler. 

Samtidig ser vi at kinesiske produsenter fortsetter å ta en betydelig del av bilmarkedet. I 2024 kom 19 prosent av de importerte personbilene fra Kina, mens andelen så langt i 2025 er 17 prosent. Til sammenligning var den bare 1 prosent for fem år siden.  

Lavere import av diesel 

Norge importerer også en betydelig andel mineralolje og mineraloljeprodukter fra USA. I 2024 kjøpte vi slike varer for nesten 11 milliarder kroner, av dette er nesten 90 prosent råolje og diesel. Oljenasjonen Norge har siden 2017 importert råolje fra USA. Vi importerer råoljekvaliteter vi ikke produserer selv. 

Importverdien for mineralolje og mineraloljeprodukter har i årets tre første kvartaler falt med 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere import av diesel, målt i både verdi og volum. Til tross for lavere oljepriser har imidlertid verdien av råoljeimporten fra USA økt i løpet av årets ni første måneder sammenlignet med samme periode året før. 

Innen kjemiske produkter, som inkluderer legemidler og industrikjemikalier, har importen vært omtrent uendret de siste 3 årene.