Norge har betydelige naturressurser som olje, gass, fisk og metaller. I 2025 utgjorde råolje og naturgass 57 prosent av den samlede norske eksportverdien. Andelen har variert betydelig de siste tiårene, fra om lag 40 til 74 prosent. Variasjonene reflekterer i stor grad endringer i olje- og gassprisene, som kan svinge kraftig over tid og dermed gi store utslag i eksportverdiene, selv uten tilsvarende endringer i eksportert volum.

Importen derimot, består av et mye bredere spekter av varer. Et lite land kan uansett ikke produsere et bredt spekter av varer på en effektiv og konkurransedyktig måte, og er derfor avhengig av handel med omverdenen. Blant varene Norge importerer mest av, finner vi blant annet biler, smarttelefoner, drivstoff og maskiner. Europa er Norges viktigste handelsområde, særlig EU.

Europa dominerer eksporten, Storbritannia størst

Råolje og naturgass har vært Norges viktigste eksportvarer i flere tiår. All naturgass som eksporteres i gassform har Europa som mottaker, og hoveddelen av råoljeeksporten er også rettet mot europeiske markeder. Andelen av total eksportverdi til Europa påvirkes dermed i stor grad av svingninger i olje- og gassprisene. I de siste 20 årene har andelen av Norges samlede eksport til Europa ligget mellom 77 og 91 prosent. De høye gassprisene i 2022 bidro til at andelen økte, og nådde dette året et toppunkt på 91 prosent. I de påfølgende tre årene har andelen avtatt noe. Av Norges totale eksportverdi gikk 86 prosent til Europa i 2025.

Med unntak av 2022, har Storbritannia tradisjonelt sett vært vår største handelspartner. Dette gjelder også for 2025. Storbritannia er den største mottakeren av norsk råolje, mens Tyskland har siden 2013 vært den største mottakeren av norsk naturgass. De høye gassprisene i 2022 førte til at totaleksporten til Tyskland for første gang var høyere enn til Storbritannia. I de seneste tre årene har gassprisene falt, og dermed er Storbritannia igjen Norges største eksportmarked. Deler av gasseksporten til Storbritannia og Tyskland går imidlertid det europeiske gassrørledningsnettet, og leveres videre til andre land.

Oppstarten av oljeproduksjon på Johan Sverdrup-feltet i 2019 gjorde det mulig å eksportere mer olje til Asia, og i 2020 og 2021 gikk rundt en femtedel av oljefatene hit. I kjølvannet av den russiske invasjonen i Ukraina ble imidlertid store deler av den norske råoljeeksporten omdirigert til Europa. Fra og med 2022 er eksportandelen av oljefat til Europa igjen over 90 prosent, samtidig som Kina importerer mer råolje fra Russland. I 2025 endte bare 1,4 prosent av de norskproduserte oljefatene opp i Kina.

Mer global fastlandseksport

Om vi kun ser på Norges Eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer., er andelen med Europa som mottaker lavere enn for totaleksporten. De to siste tiårene har denne andelen variert mellom 65 og 77 prosent. Samtidig blir eksport til Asia samt Nord- og Sentral-Amerika mer synlig enn i tallene for totaleksporten. Eksportandelen til Asia har variert mellom 12 og 20 prosent i samme periode, mens andelen som går til Nord- og Sentral-Amerika har ligget rundt 10 prosent.

De viktigste varegruppene i fastlandseksporten til Europa er fisk, metaller og elektrisk kraft. I 2025 gikk 56 prosent av total fastlandseksport til EU-land, tilsvarende 425 milliarder kroner. Siden 2012 har Sverige og Nederland vekslet på å være de største mottakerne av norske fastlandsvarer, men i 2025 var Storbritannia den største mottakeren også for denne eksporten.

 

Mye norsk fisk eksporteres til Kina og USA

Utenfor Europa er USA og Kina de to største mottakerne av norske fastlandsvarer. I 2025 gikk henholdsvis 8,8 og 5,5 prosent av fastlandseksporten til disse landene. Fisk og fiskevarer er viktige eksportvarer til begge landene. Fiskeeksporten til USA har økt mye det siste tiåret – målt i volum var den i 2025 mer enn dobbelt så høy som i 2015.

I første halvår av 2025 lå USA an til å bli Norges største fiskemarked, men høyere toll bremset veksten mot slutten av året. Likevel endte eksportverdien på ny rekord med 15,2 milliarder kroner og en andel på 8,7 prosent. Kina hadde den største verdiveksten i 2025, med en økning i eksportverdien på 32 prosent sammenlignet med året før. Totalt eksporterte Norge fisk til Kina for 12,3 milliarder kroner. Kina gikk dermed fra å være det sjette til det tredje største markedet for norsk fisk med en andel på 7,1 prosent. 

Norge importerer mest varer fra Europa

Varer fra Europa utgjorde en større andel av Norges importverdi tidlig på 2000-tallet enn etter 2010. 2009 var siste år hvor importverdien fra Europa oversteg 70 prosent av Norges samlede vareimport. Siden da har andelen variert mellom 61 og 70 prosent. Samtidig har andelen av importen fra Asia økt i denne perioden. I 2025 importerte vi varer fra europeiske land for 692 milliarder kroner – 62 prosent av den totale importverdien. Tilsvarende andel fra Asia var 21 prosent.

Tyskland og Sverige er de europeiske landene vi importerer mest fra. I 2025 utgjorde importen fra Tyskland 131 milliarder kroner, mens importen fra Sverige beløp seg til 111 milliarder kroner.

Den klart viktigste varegruppen i importen fra Tyskland er kjøretøyer for vei, hovedsakelig personbiler. I 2025 importerte Norge 76 000 tyske personbiler, noe som utgjorde over en tredjedel av den samlede personbilimporten til Norge.

Viktige varegrupper i importen fra Sverige er diesel og elektrisk kraft, der prisene kan variere betydelig. I 2022 var prisene på begge disse varegruppene svært høye, blant annet som følge av energimarkedsforstyrrelser knyttet til krigen i Ukraina, og Sverige var da Norges største importland. Etter 2022 har prisene på disse varene falt, og i 2025 var Tyskland Norges viktigste importland.

Import av biler fra Kina og råolje fra USA

Blant land utenfor Europa importerer Norge mest varer fra Kina, etterfulgt av USA. I 2025 importerte Norge varer fra kineserne for 133 milliarder kroner, den høyeste importverdien fra et enkeltland. Dette tilsvarte henholdsvis 11,9 av Norges samlede vareimport. Norges import fra Kina har vokst kraftig etter at de ble medlem av WTO i 2001. I 2001 var importandelen fra Kina på 3 prosent, mens den i 2025 altså var fire ganger så høy. Fra USA var importen på 79 milliarder kroner, tilsvarende 7,1 prosent av total vareimport.

De viktigste varegruppene i Norges import fra Kina i 2025 var kjøretøy for veg, telekommunikasjonsapparater og elektriske maskiner. Bilimporten fra Kina har økt kraftig de senere årene. I 2019 hadde om lag 1 prosent av bilene som ble importert til Norge kinesisk opprinnelse, mens andelen i 2025 hadde økt til rundt 20 prosent. Samtidig har andelen kinesiske mobiltelefoner falt i samme periode, men utgjorde likevel 62 prosent i 2025.

I 2025 importerte Norge fra USA i hovedsak varer innenfor varegruppen mineralolje og mineraloljeprodukter, med en importverdi på 11,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde råolje 6,3 milliarder kroner. Målt i antall fat tilsvarte råolje med opprinnelse i USA 82 prosent av Norges samlede råoljeimport. Norge har importert råolje fra USA siden 2017, hovedsakelig for å dekke behovet for råoljekvaliteter som ikke produseres innenlands. Importen innenfor varegruppen andre transportmidler beløp seg til 8,5 milliarder kroner, der militære fly av typen F35 utgjorde en betydelig andel.

Visualisering

I denne visualiseringen kan du utforske Norges eksport og import. I første omgang har vi gjort det enkelt for deg å se fordelingen av varehandel på land og verdensdeler.

Koroplett-kartet bruker ulike farger på de ulike verdensdelene, og fargenyanser for å vise verdiene. Jo mørkere farge, jo høyere verdi - og motsatt.

Stolpediagrammet rangerer landene etter størrelse på hhv. eksport og import.

 

Bruksanvisning:

Bruk filteret "Velg verdensdel" for å kun vise en enkelt verdensdel. Bruk filteret "Velg årgang" for å se tidligere tall. 

Visualiseringen viser i utgangspunktet kun de 100 viktigste handelspartnere. Bruk filteret "Begrens til å vise antall land" for å vise flere eller færre land.

Du kan bevege markøren over land i kartet eller stolpene for å lese av verdier.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

Ta en titt på visualiseringen, gjør din egen lille analyse av de varegruppene du er opptatt av. Og fortell oss gjerne hva du synes og hva slags visualiseringer du trenger mer av. 
 

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i statistikken Utenrikshandel med varer.

 

Tallgrunnlag:
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbank-tabellen 08809.

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.