Utenrikshandel med varer

Oppdatert: 15. september 2023

Neste oppdatering: 16. oktober 2023

Eksport av varer
Eksport av varer
August 2023
140,3
mrd.kr
Utenrikshandel med varer. Måned og hittil i år
Utenrikshandel med varer. Måned og hittil i år1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
August 2023Juli 2023 - August 2023August 2022 - August 2023August 2023August 2022 - August 2023
Eksport140,35,2-56,21 209,1-31,8
Råolje42,3-7,0-12,0341,8-10,3
Naturgass40,715,4-80,3395,7-58,1
Skip og oljeplattformer0,0-7,0-100,00,9-70,5
Fastlandseksport56,98,0-12,7467,55,7
Fisk, krepsdyr, bløtdyr13,513,712,1104,514,9
Import79,09,9-12,3673,13,3
Skip og oljeplattformer0,0.-100,03,2-59,3
Handelsbalansen61,4-0,4-73,3535,9-52,2
Handelsbalansen fastland-22,1-15,210,9-202,5-0,6
1Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Import av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
    Import av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
    Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
    August 2022August 2023August 2022 -August 2023Hittil i årAugust 2022 -August 2023
    August 2022August 2023
    I alt90 04578 956-12,3651 491673 1483,3
    Av dette:
    Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1490-100,07 8293 190-59,3
    Import utenom skip og oljeplattformer89 89678 956-12,2643 662669 9584,1
    0 Matvarer og levende dyr6 0566 92614,442 63448 52013,8
    00 Levende dyr, utenom gruppe 032723-12,3247171-30,9
    01 Kjøtt og kjøttvarer16920421,01 6551 370-17,2
    02 Meierivarer og egg208205-1,61 5341 70611,2
    03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr322740129,83 3854 16223,0
    04 Korn og kornvarer66781021,35 5176 08410,3
    05 Grønnsaker og frukt1 1691 2819,710 52312 05214,5
    06 Sukker, sukkervarer og honning24126610,61 4131 85030,9
    07 Kaffe, te, kakao, krydderier50457013,13 6574 24116,0
    08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 1262 083-2,010 55611 69410,8
    09 Forskjellige matvarer62274119,34 1455 19025,2
    1 Drikkevarer og tobakk1 1131 1594,19 45410 2478,4
    11 Drikkevarer7457764,26 5897 2119,4
    12 Tobakk og tobakksvarer3683834,02 8643 0366,0
    2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer5 7335 164-9,948 04345 189-5,9
    21 Huder, skinn og pelsskinn, rå27381,1284043,3
    22 Oljefrø og oljeholdige frukter334299-10,41 9542 0123,0
    23 Rågummi2619-25,9146142-2,6
    24 Tømmer, trelast og kork600494-17,75 2993 759-29,1
    25 Papirmasse og papiravfall4338-12,4390341-12,6
    26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1817-6,9128108-15,9
    27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler44459935,03 8024 68423,2
    28 Malmer og avfall av metall3 9553 376-14,733 72931 389-6,9
    29 Animalske og vegetabilske råvarer3113151,32 5672 7145,7
    3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm12 5286 413-48,868 29356 836-16,8
    32 Kull, koks og briketter621332-46,53 7883 766-0,6
    33 Mineralolje og mineraloljeprodukter9 0855 923-34,850 29746 127-8,3
    334 Mineraloljeprodukter, raffinerte8 3774 489-46,444 61534 396-22,9
    34 Gass, naturlig og tilvirket13292-30,61 3241 249-5,7
    342 Flytende propan og butan8754-37,5943939-0,4
    35 Elektrisk strøm2 69066-97,512 8845 694-55,8
    4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 5912 07130,28 77410 05214,6
    41 Dyrefett og -oljer6981 22475,53 1395 16364,5
    42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert7688044,74 9804 561-8,4
    43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet12543-65,7656328-50,0
    5 Kjemiske produkter9 7668 709-10,875 03772 760-3,0
    51 Organiske kjemiske produkter1 5611 287-17,58 7918 759-0,4
    52 Uorganiske kjemiske produkter1 139714-37,38 5247 681-9,9
    53 Farge- og garvestoffer3683895,53 0923 1672,4
    54 Medisiner, farmasøytiske produkter2 0452 37616,220 02418 769-6,3
    55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter9141 04814,66 7348 05419,6
    56 Kunstgjødsel520350-32,84 6704 015-14,0
    57 Plastråstoffer719607-15,75 4224 443-18,1
    58 Plast, halvfabrikata6897062,45 9806 0771,6
    59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 8091 232-31,911 80211 796-0,1
    6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale11 55810 612-8,289 45787 485-2,2
    61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn7854-30,1446335-24,9
    62 Varer av gummi, i.e.n.720713-1,04 9975 1833,7
    63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)816747-8,46 8276 127-10,3
    64 Papir, papp og varer derav883876-0,86 6167 0656,8
    65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer978927-5,37 4067 394-0,2
    66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 1201 051-6,18 3268 4621,6
    67 Jern og stål2 2901 858-18,914 75314 451-2,0
    68 Metaller, unntatt jern og stål1 339900-32,810 7298 992-16,2
    69 Varer av metaller, i.e.n.3 3343 4874,629 35729 4770,4
    7 Maskiner og transportmidler29 86126 162-12,4222 333252 05613,4
    71 Kraftmaskiner og -utstyr1 0971 27416,18 91911 30726,8
    72 Maskiner for spesielle industrier2 6922 7110,720 75326 37427,1
    73 Metallbearbeidingsmaskiner19123925,11 3982 02945,2
    74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 3254 68240,827 54937 69836,8
    75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 7102 241-17,315 68815 8781,2
    76 Telekommunikasjonsapparater2 9022 652-8,620 87922 3497,0
    77 Elektriske maskiner og apparater5 0065 1613,135 78842 01417,4
    78 Kjøretøyer for veg8 2866 366-23,267 58678 84816,7
    781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer5 3923 601-33,242 62347 76712,1
    79 Andre transportmidler3 652835-77,123 77215 558-34,6
    8 Forskjellige ferdigvarer11 71011 511-1,786 50188 4672,3
    81 Prefabrikerte bygninger914850-7,07 4386 666-10,4
    82 Møbler og deler1 6671 565-6,114 04212 944-7,8
    83 Reiseeffekter, vesker og liknende2842912,41 7461 93010,6
    84 Klær og tilbehør til klær2 8852 824-2,117 88217 641-1,3
    85 Fottøy826705-14,75 0635 1672,1
    87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 6401 7345,713 04214 67612,5
    88 Fotografiske og optiske artikler, ur3533756,12 7942 9736,4
    89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.3 1413 1680,824 49426 4698,1
    9 Andre varer og transaksjoner12922776,99651 53659,2
    91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
    93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art66133101,8401858113,9
    96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler11-61,0304137,9
    97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)619353,353463719,3
    Standardtegn i tabeller
  • Eksport av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
    Eksport av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
    Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
    August 2022August 2023August 2022 -August 2023Hittil i årAugust 2022 -August 2023
    August 2022August 2023
    I alt320 298140 325-56,21 772 7291 209 076-31,8
    Av dette:
    Råolje (del av SITC 333)48 12242 343-12,0381 173341 809-10,3
    Naturgass (SITC 343)206 46140 679-80,3943 895395 667-58,1
    Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)584447-23,52 1913 19645,9
    Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)410-100,03 154931-70,5
    Fastlandseksport65 09056 856-12,7442 317467 4735,7
    0 Matvarer og levende dyr12 98114 48111,697 927112 63415,0
    00 Levende dyr, utenom gruppe 0362-61,542102145,0
    01 Kjøtt og kjøttvarer202944,220122914,1
    02 Meierivarer og egg4511-76,4567148-73,9
    03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr12 00513 45612,191 012104 54514,9
    04 Korn og kornvarer556111,045955420,7
    05 Grønnsaker og frukt182329,113521459,1
    06 Sukker, sukkervarer og honning65-13,241459,2
    07 Kaffe, te, kakao, krydderier346076,230346352,7
    08 Dyrefor (unntatt umalt korn)617600-2,93 3474 30028,4
    09 Forskjellige matvarer17523534,01 8212 03411,7
    1 Drikkevarer og tobakk8611534,474183512,7
    11 Drikkevarer8411334,172482113,4
    12 Tobakk og tobakksvarer1256,21714-18,4
    2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 1822 162-0,917 95918 7814,6
    21 Huder, skinn og pelsskinn, rå1514-3,417621220,6
    22 Oljefrø og oljeholdige frukter0059,055-12,2
    23 Rågummi26204,3365037,4
    24 Tømmer, trelast og kork38450431,54 1174 4367,8
    25 Papirmasse og papiravfall337322-4,52 6092 7304,6
    26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd243647,116822031,0
    27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler4524642,63 1803 94624,1
    28 Malmer og avfall av metall934782-16,37 3946 899-6,7
    29 Animalske og vegetabilske råvarer3433-2,82732833,6
    3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm274 86993 140-66,11 419 812820 473-42,2
    32 Kull, koks og briketter00-57,7866-93,2
    33 Mineralolje og mineraloljeprodukter59 40848 579-18,2428 827391 632-8,7
    334 Mineraloljeprodukter, raffinerte10 6555 764-45,945 12446 0782,1
    34 Gass, naturlig og tilvirket208 47042 110-79,8960 548408 729-57,4
    342 Flytende propan og butan1 7071 340-21,515 15512 024-20,7
    35 Elektrisk strøm6 9912 451-64,930 35120 106-33,8
    4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks31948551,92 7903 57228,0
    41 Dyrefett og -oljer14426382,21 3112 04255,8
    42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert729429,5664578-12,9
    43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet10312825,181695116,6
    5 Kjemiske produkter7 6776 483-15,656 40056 4660,1
    51 Organiske kjemiske produkter1 4281 5407,99 37312 55834,0
    52 Uorganiske kjemiske produkter1 3741 130-17,810 88510 487-3,7
    53 Farge- og garvestoffer200175-12,41 6301 484-9,0
    54 Medisiner, farmasøytiske produkter83896515,25 7266 90420,6
    55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter2292405,21 6121 81012,3
    56 Kunstgjødsel1 ::::::
    57 Plastråstoffer889744-16,35 5546 0959,7
    58 Plast, halvfabrikata18922518,71 4061 71421,8
    59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt2 5301 463-42,220 21415 415-23,7
    6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale11 28310 524-6,796 90993 706-3,3
    61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn1210-17,49483-11,9
    62 Varer av gummi, i.e.n.659648,359077130,8
    63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)190177-7,21 5611 5670,4
    64 Papir, papp og varer derav729512-29,75 3605 138-4,1
    65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer15919623,81 4681 96333,6
    66 Varer av ikke-metalliske mineraler1992168,41 5411 75614,0
    67 Jern og stål1 9811 761-11,115 13814 218-6,1
    68 Metaller, unntatt jern og stål7 1736 834-4,764 23158 293-9,2
    69 Varer av metaller, i.e.n.776722-7,06 9269 91843,2
    7 Maskiner og transportmidler7 7889 77725,556 85974 10330,3
    71 Kraftmaskiner og -utstyr59977229,04 9697 73655,7
    72 Maskiner for spesielle industrier9671 14818,87 4139 57129,1
    73 Metallbearbeidingsmaskiner4739-18,337055048,7
    74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 3131 90545,011 10614 74132,7
    75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr37749631,52 9483 88831,9
    76 Telekommunikasjonsapparater56167820,74 3206 15042,4
    77 Elektriske maskiner og apparater2 5551 538-39,812 03913 90915,5
    78 Kjøretøyer for veg9511 26833,37 30311 00650,7
    79 Andre transportmidler4181 934362,46 3926 5522,5
    8 Forskjellige ferdigvarer3 0083 0310,822 33727 32522,3
    81 Prefabrikerte bygninger1631672,71 1561 48228,2
    82 Møbler og deler318293-7,72 6502 444-7,8
    83 Reiseeffekter, vesker og liknende172648,614819733,1
    84 Klær og tilbehør til klær18025039,21 4981 88025,5
    85 Fottøy456953,038554742,1
    87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 1061 39225,88 30911 45937,9
    88 Fotografiske og optiske artikler, ur192637,121630038,7
    89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.1 160807-30,47 9769 01613,0
    9 Andre varer og transaksjoner10512720,19951 18218,8
    91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
    93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art2362,1152997,4
    96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler11-1,1152-84,2
    97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)10312319,59651 15019,2
    1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
    Standardtegn i tabeller
  • Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner
    Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner
    2022
    Total fastlandseksportFordeling etter SITC
    Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
    Hele landet684 858158 950146 49231 894141 68085 990143 27487 89535 175
    Produksjonsfylke
    Viken45 2132 8052474 9024215 2837 28310 8874 011
    Oslo12 22782015269947 3553051 9611 083
    Innlandet15 2353702092 476204713 4434 6043 852
    Agder48 88340529284816 43636 9853 699510
    Rogaland54 4188 6147 4402 92420 9271 38914 5964 7021 266
    Vestland138 66930 11829 0133 37068 9872 63926 3935 5751 587
    Møre og Romsdal58 02528 81626 4932 7208413 58215 4333 8132 820
    Trøndelag - Trööndelage42 90026 56225 9841 64826 9124 2461 5781 952
    Nordland - Nordlánnda51 37024 94824 4481 8490:15 962:51
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku26 33823 28822 550520475281 9177139
    Svalbard92000920000
    Jan Mayen000000000
    Norske varer med opprinnelse fra flere fylker61 7578 9528 2646 49444 824449140689208
    Reeksport av varer produsert i utlandet1 67 3791 3992941 3064 6414 0127 02236 86612 134
    Uoppgitt fylke1 2 13 3201 4961 058622171 0561 6715 6252 835
    1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
    2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
    Standardtegn i tabeller
  • Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner
    Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner
    EksportImportHandelsbalansen
    202220222022
    I alt2 662 3651 030 5951 631 770
    Handelsområder
    Norden293 141205 91587 226
    EFTA14 92012 5682 352
    EU1 1 797 417572 8101 224 607
    OECD2 413 340629 6061 783 734
    Utviklingsland133 535228 289-94 754
    MUL - minst utviklede land4 5417 118-2 578
    Verdensdeler og land
    Europa2 425 547660 1671 765 380
    Belgia199 54621 569177 977
    Danmark63 35147 79615 555
    Estland2 3407 574-5 234
    Finland59 54723 48636 061
    Frankrike247 86328 691219 171
    Hellas5 3661 0524 314
    Irland6 0365 620416
    Island10 5564 2396 317
    Italia23 20527 432-4 227
    Litauen20 65112 6398 012
    Nederland167 53943 706123 833
    Polen59 19735 05324 144
    Portugal7 6594 5183 141
    Romania2 1065 666-3 560
    Russland2 30917 525-15 216
    Slovakia1 1423 548-2 406
    Spania23 78620 9772 809
    Storbritannia594 40443 896550 509
    Sveits4 3598 233-3 873
    Sverige157 792129 81727 975
    Tsjekkia2 98213 029-10 048
    Tyrkia11 1338 9732 160
    Tyskland736 535117 455619 081
    Ungarn1 3615 320-3 960
    Østerrike4 6617 201-2 540
    Andre land i Europa10 12115 152-5 031
    Asia120 491220 722-100 231
    Hong Kong2 9431 5391 404
    India5 13910 038-4 899
    Japan9 60515 871-6 265
    Kina51 437126 583-75 146
    Malaysia1 7634 374-2 611
    Singapore4 89111 189-6 298
    Sør-Korea16 1179 4986 619
    Taiwan3 3487 099-3 752
    Thailand4 9245 391-467
    Vietnam3 1199 901-6 782
    Andre land i Asia17 20519 239-2 034
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia70 663104 646-33 983
    Canada10 77131 086-20 315
    USA50 24364 495-14 252
    Andre land i Nord- og Mellom-Amerika9 6499 065584
    Sør-Amerika13 39328 130-14 736
    Brasil9 14417 263-8 119
    Chile1 7952 593-798
    Peru2302 800-2 570
    Andre land i Sør-Amerika2 2245 474-3 249
    Afrika28 69713 88514 812
    Angola1 171991 072
    Botswana1112-112
    Sør-Afrika1 0044 553-3 549
    Andre land i Afrika26 5219 12117 401
    Oseania3 5743 046528
    Australia2 8642 601263
    New Zealand48244041
    Andre land i Oseania2285223
    1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
    Standardtegn i tabeller
  • Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner
    Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner
    FastlandseksportImport utenom skip og oljeplattformerHandelsbalansen
    202220222022
    I alt684 8581 021 500-336 642
    Handelsområder
    Norden142 761205 787-63 025
    EFTA14 92012 5362 384
    EU1 405 821572 119-166 298
    OECD483 238628 533-145 295
    Utviklingsland100 345227 844-127 499
    MUL - minst utviklede land4 5417 118-2 578
    Verdensdeler og land
    Europa494 290659 095-164 804
    Belgia19 14721 569-2 421
    Danmark45 98947 706-1 718
    Estland2 3407 574-5 234
    Finland11 41423 486-12 072
    Frankrike23 65728 691-5 034
    Hellas2 2281 0521 176
    Irland6 0365 620416
    Island10 5564 2076 350
    Italia15 06027 432-12 372
    Litauen6 82212 623-5 801
    Nederland66 15443 13223 021
    Polen29 73335 053-5 320
    Portugal6 8984 5182 380
    Romania1 4985 666-4 168
    Russland2 30917 525-15 216
    Slovakia1 1423 548-2 406
    Spania19 13920 977-1 838
    Storbritannia57 18343 89613 287
    Sveits4 3598 233-3 873
    Sverige73 455129 811-56 356
    Tsjekkia2 98213 029-10 048
    Tyrkia8 7608 623137
    Tyskland61 834117 455-55 621
    Ungarn1 3615 320-3 960
    Østerrike4 6617 201-2 540
    Andre land i Europa9 57315 148-5 575
    Asia85 130212 700-127 570
    Hong Kong2 9431 5391 404
    India4 22810 038-5 810
    Japan9 60515 169-5 564
    Kina22 713126 583-103 870
    Malaysia1 7634 374-2 611
    Singapore3 8563 964-107
    Sør-Korea13 1139 4983 614
    Taiwan3 3487 099-3 752
    Thailand4 9245 391-467
    Vietnam3 1199 901-6 782
    Andre land i Asia15 51819 144-3 626
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia60 887104 646-43 759
    Canada4 70131 086-26 385
    USA49 98564 495-14 510
    Andre land i Nord- og Mellom-Amerika6 2019 065-2 864
    Sør-Amerika12 41228 130-15 717
    Brasil9 14417 263-8 119
    Chile1 3482 593-1 245
    Peru2302 800-2 570
    Andre land i Nord- og Sør-Amerika1 6905 474-3 783
    Afrika28 69513 88514 811
    Angola1 171991 072
    Botswana1112-112
    Sør-Afrika1 0044 553-3 549
    Andre land i Afrika-9 0179 12117 400
    Oseania3 4443 046398
    Australia2 8642 601263
    New Zealand48244041
    Andre land i Oseania98593
    1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
    Standardtegn i tabeller
  • Eksport av fisk, etter art. År
    Eksport av fisk, etter art. År1
    Millioner kronerEndring i prosent
    202120222021 - 2022
    I alt116 557146 49225,7
    Laks2 81 211105 62230,1
    Torsk9 87112 26824,3
    Sild4 2223 893-7,8
    Makrell5 8926 2686,4
    Sei2 5323 63643,6
    Hyse1 6311 97421,0
    Ørret4 0465 01423,9
    Reker3 :::
    Kveite9581 23428,8
    Lange33441223,4
    Brosme20323013,3
    Uer43555627,8
    Annen fisk2 1112 49118,0
    Andre skalldyr/bløtdyr3 1122 893-7,0
    1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
    2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
    3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
    Standardtegn i tabeller
  • Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter SITC
    Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter SITC
    ImportEksport
    Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
    2022
    Varer i alt
    Av dette:1 030 5951,22 631 6701,2
    Råolje5 81737,9555 6171,3
    Naturgass, også flytende4940,01 378 1401,6
    Naturlige gasskondensater1563,44 5146,6
    Skip og oljeplattformer9 0955,88 5416,7
    Varer utenom skip og oljeplattformer1 021 5000,32 6231,2
    Fastlandseksport..684 8580,2
    0 Matvarer og levende dyr67 0120,0157 7980,0
    00 Levende dyr, utenom gruppe 033580,0850,0
    01 Kjøtt og kjøttvarer2 1210,03240,0
    02 Meierivarer og egg2 193-0,18760,0
    03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr5 4640,0146 4920,0
    04 Korn og kornvarer8 2190,07280,0
    05 Grønnsaker og frukt15 5280,0226-0,4
    06 Sukker, sukkervarer og honning2 2590,0640,0
    07 Kaffe, te, kakao, krydderier5 9600,04840,0
    08 Dyrefor (unntatt umalt korn)18 4120,25 8545,6
    09 Forskjellige matvarer6 4990,02 664-6,1
    1 Drikkevarer og tobakk14 5170,01 1530,0
    11 Drikkevarer9 7670,01 1220,0
    12 Tobakk og tobakksvarer4 7510,0310,0
    2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer74 6740,027 3450,0
    21 Huder, skinn og pelsskinn, rå470,03010,0
    22 Oljefrø og oljeholdige frukter2 9750,070,0
    23 Rågummi1930,0540,0
    24 Tømmer, trelast og kork7 2520,06 1720,0
    25 Papirmasse og papiravfall6450,04 0680,0
    26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd182-0,2256-0,1
    27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler6 0610,05 262-0,1
    28 Malmer og avfall av metall53 5590,010 7740,0
    29 Animalske og vegetabilske råvarer3 7600,0451-0,2
    3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm110 4381,42 079 9511,4
    32 Kull, koks og briketter5 728-2,6103821,3
    33 Mineralolje og mineraloljeprodukter80 2942,1632 7521,2
    334 Mineraloljeprodukter, raffinerte68 0130,071 9500,0
    34 Gass, naturlig og tilvirket2 2830,01 402 3301,6
    342 Flytende propan og butan1 7780,021 8270,5
    35 Elektrisk strøm22 1330,044 7660,0
    4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks15 6820,14 5490,0
    41 Dyrefett og -oljer5 8760,02 2860,4
    42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert8 6900,29010,0
    43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1 1160,01 362-0,5
    5 Kjemiske produkter114 6750,085 9900,0
    51 Organiske kjemiske produkter13 6140,015 1660,0
    52 Uorganiske kjemiske produkter13 3260,016 6710,5
    53 Farge- og garvestoffer4 5690,02 3420,0
    54 Medisiner, farmasøytiske produkter30 8160,08 9420,0
    55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter10 5420,52 5070,0
    56 Kunstgjødsel1 7 4250,0::
    57 Plastråstoffer7 916-0,38 6700,0
    58 Plast, halvfabrikata8 756-0,22 2440,0
    59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt17 7100,08 342-0,4
    6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale132 9920,0143 2740,6
    61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn700-0,11550,0
    62 Varer av gummi, i.e.n.8 0090,0959-0,5
    63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)10 3690,02 3610,0
    64 Papir, papp og varer derav10 3990,08 3110,3
    65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer11 008-0,12 4120,0
    66 Varer av ikke-metalliske mineraler13 117-0,12 392-0,1
    67 Jern og stål21 3500,023 5093,5
    68 Metaller, unntatt jern og stål15 1040,092 6600,0
    69 Varer av metaller, i.e.n.42 9360,010 5150,0
    7 Maskiner og transportmidler363 1860,794 9110,9
    71 Kraftmaskiner og -utstyr14 118-0,18 1860,0
    72 Maskiner for spesielle industrier32 276-0,111 808-0,2
    73 Metallbearbeidingsmaskiner2 260-0,15840,0
    74 Andre industrimaskiner og -utstyr43 938-0,217 293-0,1
    75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr23 745-0,14 7470,1
    76 Telekommunikasjonsapparater34 505-0,37 0960,0
    77 Elektriske maskiner og apparater58 143-0,119 947-0,1
    78 Kjøretøyer for veg122 5330,011 511-0,2
    79 Andre transportmidler31 6699,513 7377,0
    8 Forskjellige ferdigvarer135 904-0,135 1750,6
    81 Prefabrikerte bygninger11 6700,01 854-0,2
    82 Møbler og deler20 802-0,14 010-0,9
    83 Reiseeffekter, vesker og liknende2 695-0,12181,5
    84 Klær og tilbehør til klær28 660-0,12 3493,7
    85 Fottøy8 058-0,16423,2
    87 Vitenskapelige og tekniske instrument21 000-0,513 5970,0
    88 Fotografiske og optiske artikler, ur4 233-0,23380,1
    89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.38 7860,112 1671,3
    9 Andre varer og transaksjoner1 5150,01 5250,0
    91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,000,0
    93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art6370,0190,0
    96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler51-0,2150,0
    97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8260,01 4900,0
    1Grunnet konfidensialitetshensyn er varegruppen SITC 56 slått sammen med varegruppe 59.
    Standardtegn i tabeller

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2022. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc. Tolltariffen (toll.no) og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs SITC (International Standard for Trade Classification), som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity), der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer.

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

16. oktober 2023

Seksjon for utenrikshandelsstatistikk

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene.

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).
Fram til 1850 ble statistikken publisert hvert tredje år, etter det utkom den årlig. Inntil 1866 ble det kun oppgitt mengdetall. Statistikken ble utgitt månedlig fra 1913. Mer informasjon om omfang og bakgrunn finnes i Historisk statistikk 1994, kap.18 (PDF).

I perioden 1835 – 2006 ble Statistikk over utenrikshandelen, under ulike titler, publisert i seriene Norges offisielle statistikk (NOS) og forløperen, Statistiske tabeller for Kongeriget Norge (ST). Publikasjonene, samt tilhørende statistiske varefortegnelser, er digitalisert og er tilgjengelige fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider.

Historisk statistikk, ble utgitt åtte ganger i perioden 1875 – 1994 og inneholder lange tidsserier.

De enkelte utgavene viderefører stort sett serier med årstall fra forrige utgave. 1968- og 1978-utgavene er de mest omfattende. 1968-utgaven har årlige tall, mens 1978-utgaven gir aggregerte årlige gjennomsnittstall i 5-årsbolker.

Historisk statistikk inneholder årlige hovedtall for import og eksport, landfordelt handelsstatistikk og import og eksport gruppert etter grove varegrupper i perioden 1851 – 1993. Det er også publisert tabeller som viser årlig innførsel av viktige varer fra 1828.

I Historisk statistikk 1994 finnes historiske volum- og prisindekser for utenrikshandelen.

Kortere tidsserier er publisert i Statistisk årbok, mens publikasjonen Utenrikshandel 1955-1967 (PDF) gir en oversikt over Norges handel i perioden satt opp mot utviklingen i verdenshandelen og europeisk samhandel i lengre årsspenn.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i:

Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer benytter i hovedsak utenrikshandelsdata som beregningsgrunnlag.

I Fiskeristatistikk og i statistikken Utslipp av klimagasser

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi - mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre (Eurostat: User guide on European statistics on international trade in goods, 2020). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database (Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Statistisk område og økonomisk territorium
Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:
Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

  • Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området
  • Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
  • Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)
  • Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste
  • Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
  • Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi
  • Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
  • Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
  • Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)
  • Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
  • Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
  • Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
  • Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
  • Avfall og skrap uten kommersiell verdi

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling
Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI baserer seg på ulike åpne kilder for gasspriser på det europeiske markedet.

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser har frem til 2019 vært satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør. Fra og med publisering av endelige tall for 2020 har vi tatt i bruk månedlige priser også for endelige tall.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia
Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør. Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time. Verdien for strømhandelen regnes ut ved å multiplisere overført mengde per time med Norpool sin markedspris per region for den aktuelle timen. Deretter aggregeres mengde og verdi til månedsverdier for import og eksport.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas årlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data
Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger
Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas slik at informasjonen kan publiseres på en hensiktsmessig måte.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Statistikklovens § 7 omhandler statistisk konfidensialitet ved formidling av offisiell statistikk.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

Datamaterialet i Utenrikshandel med varer er svært omfattende, og på det mest detaljerte nivået vil kvaliteten kunne variere. Kvalitet vil påvirkes av feil i innrapporterte data. Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Brukere av statistikken må derfor utøve skjønn når detaljerte tall anvendes. Varenummer med liten handel, målt i verdi, vil være mer utsatt for feil enn varenummer med mye handel. Videre har statistikkvariablene vekt og mengde dårligere kvalitet enn verdi. Varer med restriksjoner og handel til spesielle land følges imidlertid nøyere opp.

SSB er pålagt å rapportere detaljerte tall til Eurostat, og finner det derfor hensiktsmessig at tallene også offentliggjøres til norske brukere til tross for varierende kvalitet.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer.

Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i Statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se "Generelt om sesongjustering".

For mange varer ser vi variasjoner i tallene som dukker opp med en viss regelmessighet hvert år.

Et eksempel på sesongvariasjon for utenrikshandel med varer er eksport av fisk, der fiskeslag har ulikt fangstsesong. Eksporten av skrei er høyest i februar og mars, og lakseeksporten høyest mot slutten av året. Et annet eksempel er eksporten av naturgass der eksportert mengde varierer med vinter og sommersesong, grunnet ulik etterspørsel fra europeiske land.

For å kunne følge den underliggende utviklingen fra måned til måned uten påvirkning fra slike faste variasjoner, sesongjusteres tallene.

Serier som sesongjusteres

For utenrikshandel med varer publiseres 38 sesongjusterte serier.

Hovedaggregater som totalimport, totaleksport, fastlandseksport er sesongjustert. Videre har vi sesongjustert import- og eksportserier etter ensifret SITC. Alle disse seriene er verdiserier. Vi finner sesongmønster for alle disse seriene, bortsett fra SITC9. Denne serien er sesongjustert bare for kalendereffekt.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, fisk (SITC03), metaller utenom jern og stål (SITC68) og elektrisk strøm (SITC35) er sesongjustert både for verdi og mengde.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Før sesongjusteringen kan gjennomføres må seriene prekorrigeres for ekstreme verdier og kalendereffekter. Her følger vi European Statistical System (ESS) retningslinjer så langt det lar seg gjøre. Dersom det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene, så blir de inkludert som forklaringsvariabel (regressor) i modellen.

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen følger vi Eurostat sine retningslinjer, som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Kalenderjustering

Kalenderjustering innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Korrigering for virkedager betyr at vi justerer rådata for at både tallet på arbeidsdager og sammensetningen av disse kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering av virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Seriene er testet for effekten av bevegelige helligdagene etter X-13-ARIMAs modellering. De fleste seriene er ikke blitt påvirket av denne effekten.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Kalendervariabler for virkedagskorrigering er basert på norske høytids- og helligdager etter JDemetra+s definisjon.

Ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Seriene blir kontrollert for ekstreme verdier, og identifiserte ekstreme verdier blir forklart/modellerte med bruk av all tilgjengelig informasjon.

I forbindelse med håndtering av koronaperioden, ble ekstreme verdier før 2020 predefinert i modellene. Det samme gjelder ekstreme observasjoner under korona. Ekstreme verdier i det siste år blir aktivt testet for hver publisering.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine er benyttet, og for de fleste serier er dekomponert etter mulitiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode

Statistikken utenrikshandel med varer er sesongjustert ved hjelp av en tilnærming til X-13ARIMA fra Jdemetra+ .

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedsvise tall i den opprinnelige rådataserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel total import som er lik summen av alle underliggende ensifret SITC.

Indirekte justeringer er brukt på underliggende serier. Derfor er konsistensbetingelsen automatisk oppfylt.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Verdiseriene for import og eksport etter ensifret SITC er justert med direkte metode, mens aggregatene totalimport og totaleksport blir beregnet indirekte ved å aggregere disse sesongjusterte SITC-seriene. De andre hovedaggregatene som handelsbalansen og fastlandseksport er også sesongjustert tilsvarende via indirekte metode.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, metaller utenom jern og stål, fisk og strøm er sesongjustert både for verdi og volum. Verdiseriene er her sesongjustert ved hjelp av indirekte metode ved hjelp av sesongjusterte prisserier. Prisene for naturgass i gassform, fisk og strøm er også justerte direkte. Prisene for råolje og metaller utenom jern og stål ikke er sesongjustert siden det ikke er påvist sesongmønster i seriene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien fra 2005 blir brukt for å beregne modell og korrigeringsfaktorer for de publiserte sesongjusterte seriene,

Revisjonsrutiner i bruk

I henhold til anbefalinger fra ESS vil modellene som ligger bak de sesongjusterte tallene være gjenstand for en grundig gjennomgang en gang i året. Da søkes det blant annet etter nye sesongmønstre eller endringer i gamle. Resten av året holdes deler av modellene fast, såkalt delvis løpende korrigering.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene inkludert evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalendervariable og ekstremverdier kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 4 år før eldste reviderte rådata (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det gjennomføres både grafiske og empiriske detaljerte analyser av parametrene og kriteriene som er spesifikt etablert for å evaluere egenskapene til sesongjusterte tall.

Kvalitetsindikatorer

Det tas hensyn til all mulig diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer med hensyn til å etablere optimale sesongjusteringsrutiner (kun aktuelt for enkelte serier).

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Tabellen dekker alle sesongjusterte tall (XLSX)

Forklaringar på indikatorene i tabellen finnes i kapittel 4 i SSBs Metadata - Statistiske metoder – Sesongjustering (PDF)

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Håndtering av koronakrisen

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen følger vi Eurostat sine retningslinjer (github.com), som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Tilgjengelighet

Både rådata (ujusterte tall) og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Kontakt

Opplysningstjenesten for utenrikshandelen

utenrikshandel@ssb.no

Jan Olav Rørhus

jan.rorhus@ssb.no

40 33 92 37