Utenrikshandel med varer

Oppdatert: 17. juni 2024

Neste oppdatering: 12. juli 2024

Eksport av varer
Eksport av varer
Mai 2024
153,2
mrd.kr
Utenrikshandel med varer. Måned og hittil i år
Utenrikshandel med varer. Måned og hittil i år1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Mai 2024April 2024 - Mai 2024Mai 2023 - Mai 2024Mai 2024Mai 2023 - Mai 2024
Eksport153,2-4,49,9732,0-11,3
Råolje52,0-9,426,8236,512,0
Naturgass40,85,26,6199,4-36,8
Skip og oljeplattformer0,0-66,7-97,50,7-8,5
Fastlandseksport60,2-5,01,4292,8-1,0
Fisk, krepsdyr, bløtdyr13,40,77,165,30,5
Import94,60,10,5427,7-0,7
Skip og oljeplattformer0,0-98,9-99,04,945,2
Handelsbalansen58,7-10,829,4304,3-22,9
Handelsbalansen fastland-34,4-13,2-1,4-129,91,0
1Tallene for skip og oljeplattformer er ufullstendige ved publisering av månedstall og tall for hittil i år. Dette skyldes måten data samles inn på. Derfor kan tall for disse varene senere bli endret mye.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Import av varer, varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel. Måned og hittil i år
    Import av varer, varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel. Måned og hittil i år1
    Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
    Mai 2023Mai 2024Mai 2023 -Mai 2024Hittil i årMai 2023 -Mai 2024
    Mai 2023Mai 2024
    I alt94 09594 5790,5430 576427 730-0,7
    Av dette:
    Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)8388-99,03 4044 94145,2
    Import utenom skip og oljeplattformer93 25794 5711,4427 172422 789-1,0
    0 Matvarer og levende dyr6 3326 8307,928 84331 1738,1
    00 Levende dyr, utenom gruppe 033221-32,610989-18,3
    01 Kjøtt og kjøttvarer1921941,27688287,8
    02 Meierivarer og egg24928414,11 0391 23919,2
    03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr49859820,12 7062 9167,8
    04 Korn og kornvarer849789-7,03 7824 28313,2
    05 Grønnsaker og frukt1 8392 04211,07 9108 4977,4
    06 Sukker, sukkervarer og honning2172379,41 1361 25010,1
    07 Kaffe, te, kakao, krydderier5355574,12 6162 8137,5
    08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1 2831 44612,75 7235 9574,1
    09 Forskjellige matvarer6396603,43 0543 3008,0
    1 Drikkevarer og tobakk1 4131 4996,16 2006 5145,1
    11 Drikkevarer1 044947-9,34 3314 251-1,8
    12 Tobakk og tobakksvarer36955249,71 8702 26321,0
    2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer6 0316 90814,529 23127 759-5,0
    21 Huder, skinn og pelsskinn, rå4655,9213045,6
    22 Oljefrø og oljeholdige frukter25052-79,21 219987-19,0
    23 Rågummi22233,07976-3,2
    24 Tømmer, trelast og kork545505-7,42 2922 254-1,6
    25 Papirmasse og papiravfall448286,820734265,1
    26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd91457,1667311,6
    27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler62385637,42 9193 48119,2
    28 Malmer og avfall av metall4 0764 91720,620 54718 712-8,9
    29 Animalske og vegetabilske råvarer458453-1,01 8821 803-4,2
    3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm5 5738 05144,538 23431 681-17,1
    32 Kull, koks og briketter4004122,92 3831 850-22,4
    33 Mineralolje og mineraloljeprodukter4 3037 33570,529 83725 946-13,0
    334 Mineraloljeprodukter, raffinerte3 6346 73885,420 88822 1075,8
    34 Gass, naturlig og tilvirket21395-55,48198210,3
    342 Flytende propan og butan19163-67,16106222,1
    35 Elektrisk strøm657209-68,25 1953 064-41,0
    4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks8751 988127,34 6016 66044,7
    41 Dyrefett og -oljer4131 297214,22 1003 77079,6
    42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert42265354,52 3112 60012,5
    43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet3938-2,619129051,5
    5 Kjemiske produkter9 75510 3396,046 04248 3064,9
    51 Organiske kjemiske produkter1 1731 159-1,25 4975 5100,2
    52 Uorganiske kjemiske produkter1 010984-2,65 2584 640-11,7
    53 Farge- og garvestoffer450429-4,51 9171 887-1,6
    54 Medisiner, farmasøytiske produkter2 5042 97318,711 49614 38425,1
    55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 0571 21815,24 8996 00522,6
    56 Kunstgjødsel54072033,32 7602 313-16,2
    57 Plastråstoffer603582-3,52 8012 791-0,4
    58 Plast, halvfabrikata8728780,63 9293 861-1,7
    59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 5461 397-9,67 4866 916-7,6
    6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale13 52913 8722,555 63157 5863,5
    61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn43455,820123215,7
    62 Varer av gummi, i.e.n.665616-7,43 2463 135-3,4
    63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)869782-10,03 9623 698-6,7
    64 Papir, papp og varer derav929844-9,24 4844 235-5,6
    65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 012925-8,64 6404 564-1,6
    66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 1961 120-6,45 3434 997-6,5
    67 Jern og stål1 9022 23017,28 95110 70919,7
    68 Metaller, unntatt jern og stål1 6791 236-26,46 0346 000-0,6
    69 Varer av metaller, i.e.n.5 2336 07516,118 77020 0156,6
    7 Maskiner og transportmidler39 24433 863-13,7165 486161 908-2,2
    71 Kraftmaskiner og -utstyr1 7111 88310,07 3169 60331,3
    72 Maskiner for spesielle industrier3 6283 488-3,916 46116 056-2,5
    73 Metallbearbeidingsmaskiner2712730,51 2251 36311,3
    74 Andre industrimaskiner og -utstyr5 2185 172-0,923 31123 6371,4
    75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 1184 586116,59 58216 65273,8
    76 Telekommunikasjonsapparater2 7402 9648,213 87014 6315,5
    77 Elektriske maskiner og apparater6 7635 270-22,126 48926 396-0,4
    78 Kjøretøyer for veg12 3018 854-28,055 55241 257-25,7
    781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer7 6834 608-40,034 47420 142-41,6
    79 Andre transportmidler4 4931 374-69,411 68112 3145,4
    8 Forskjellige ferdigvarer11 13711 004-1,255 40555 238-0,3
    81 Prefabrikerte bygninger978696-28,84 2133 652-13,3
    82 Møbler og deler1 7301 636-5,48 3357 940-4,7
    83 Reiseeffekter, vesker og liknende2362402,01 1081 1715,7
    84 Klær og tilbehør til klær1 9021 9663,410 53510 8723,2
    85 Fottøy5325340,43 1722 971-6,3
    87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 9522 22013,79 18811 07520,5
    88 Fotografiske og optiske artikler, ur3994195,01 7841 9097,0
    89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.3 4093 293-3,417 07115 648-8,3
    9 Andre varer og transaksjoner2062259,19039050,2
    91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
    93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art8710216,9475408-14,3
    96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler74-45,63515-55,8
    97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1121196,439348222,7
    1FNs standard-inndeling er Standard International Trade Classification, Revision 4 (SITC, Rev. 4)
    Standardtegn i tabeller
  • Eksport av varer, varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel. Måned og hittil i år
    Eksport av varer, varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel. Måned og hittil i år1
    Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
    Mai 2023Mai 2024Mai 2023 -Mai 2024Hittil i årMai 2023 -Mai 2024
    Mai 2023Mai 2024
    I alt139 430153 2329,9825 344732 031-11,3
    Av dette:
    Råolje (del av SITC 333)41 00151 98326,8211 135236 54812,0
    Naturgass (SITC 343)38 27940 7926,6315 303199 427-36,8
    Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)754260-65,52 2962 5189,7
    Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)401-97,5761696-8,5
    Fastlandseksport59 35660 1961,4295 849292 843-1,0
    0 Matvarer og levende dyr13 50714 3586,369 81170 0110,3
    00 Levende dyr, utenom gruppe 03105-54,43425-25,3
    01 Kjøtt og kjøttvarer233655,313016224,6
    02 Meierivarer og egg152350,49512229,0
    03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr12 51813 4017,165 02265 3390,5
    04 Korn og kornvarer8375-10,03583939,7
    05 Grønnsaker og frukt233240,1137135-1,5
    06 Sukker, sukkervarer og honning64-26,23024-19,0
    07 Kaffe, te, kakao, krydderier59637,42582777,1
    08 Dyrefor (unntatt umalt korn)531464-12,52 5032 147-14,2
    09 Forskjellige matvarer2402566,51 2431 38611,5
    1 Drikkevarer og tobakk10812717,045357526,7
    11 Drikkevarer10712112,344756125,7
    12 Tobakk og tobakksvarer16594,171393,2
    2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 4022 81117,011 90413 51213,5
    21 Huder, skinn og pelsskinn, rå2320-12,61551635,3
    22 Oljefrø og oljeholdige frukter01263,02345,1
    23 Rågummi71498,634351,5
    24 Tømmer, trelast og kork57276333,42 8273 39720,1
    25 Papirmasse og papiravfall35739410,31 7471 8787,5
    26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd3029-5,511813110,9
    27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler580462-20,42 3822 3990,7
    28 Malmer og avfall av metall7941 09437,94 4494 96111,5
    29 Animalske og vegetabilske råvarer3935-10,5189546188,4
    3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm90 067100 42211,5579 986481 028-17,1
    32 Kull, koks og briketter03512,4305-84,8
    33 Mineralolje og mineraloljeprodukter48 51155 65114,7243 173262 4307,9
    334 Mineraloljeprodukter, raffinerte6 6763 381-49,429 38923 156-21,2
    34 Gass, naturlig og tilvirket39 59743 0898,8323 779209 970-35,2
    342 Flytende propan og butan1 1602 11582,27 7769 69624,7
    35 Elektrisk strøm1 9591 679-14,313 0028 623-33,7
    4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks35145930,82 0952 35912,6
    41 Dyrefett og -oljer233216-7,21 2221 2835,0
    42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3096219,0314294-6,5
    43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet8714667,555978340,1
    5 Kjemiske produkter7 7147 494-2,835 87535 428-1,2
    51 Organiske kjemiske produkter1 6821 005-40,27 3855 966-19,2
    52 Uorganiske kjemiske produkter1 5291 258-17,76 8785 410-21,3
    53 Farge- og garvestoffer18120513,09319805,3
    54 Medisiner, farmasøytiske produkter8991 902111,64 2717 30871,1
    55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter264264-0,11 1331 2258,2
    56 Kunstgjødsel2 ::::::
    57 Plastråstoffer820764-6,83 9163 713-5,2
    58 Plast, halvfabrikata22025013,5999967-3,2
    59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt2 1191 847-12,910 3619 859-4,8
    6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale11 83311 562-2,359 18054 470-8,0
    61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn159-41,75756-1,2
    62 Varer av gummi, i.e.n.879610,34835238,3
    63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)20923110,41 0461 042-0,4
    64 Papir, papp og varer derav606553-8,83 5052 769-21,0
    65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer265225-15,31 2861 181-8,1
    66 Varer av ikke-metalliske mineraler20525223,01 1461 1641,6
    67 Jern og stål1 7922 37032,38 9549 8049,5
    68 Metaller, unntatt jern og stål7 6666 776-11,637 84333 225-12,2
    69 Varer av metaller, i.e.n.9871 0506,44 8614 706-3,2
    7 Maskiner og transportmidler9 19110 78717,447 34154 66615,5
    71 Kraftmaskiner og -utstyr885817-7,74 8095 0895,8
    72 Maskiner for spesielle industrier1 0831 32021,86 1296 104-0,4
    73 Metallbearbeidingsmaskiner6747-29,9352344-2,4
    74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 8392 03610,78 39312 61850,3
    75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr49760120,92 4342 84416,9
    76 Telekommunikasjonsapparater8671 03419,33 7584 17311,0
    77 Elektriske maskiner og apparater1 6802 93774,911 17413 19318,1
    78 Kjøretøyer for veg1 5121 236-18,36 8116 197-9,0
    79 Andre transportmidler761760-0,23 4824 10417,9
    8 Forskjellige ferdigvarer4 1064 83917,917 97218 9025,2
    81 Prefabrikerte bygninger17419612,89629862,5
    82 Møbler og deler336307-8,61 5831 557-1,6
    83 Reiseeffekter, vesker og liknende2421-12,2115114-0,7
    84 Klær og tilbehør til klær234221-5,41 1481 1974,2
    85 Fottøy7874-4,83353555,9
    87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 5102 04735,56 7238 37824,6
    88 Fotografiske og optiske artikler, ur4141-1,11841840,0
    89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.1 7091 93313,16 9226 131-11,4
    9 Andre varer og transaksjoner150373148,87271 07948,5
    91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
    93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art71-81,81710-42,2
    96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler008,811-20,7
    97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)143371160,27081 06850,9
    1FNs standard-inndeling er Standard International Trade Classification, Revision 4 (SITC, Rev. 4)
    2Grunnet konfidensialitet er varegruppe 56 «Kunstgjødsel» slått sammen med varegruppe 59 «Kjemiske produkter ikke ellers nevnt»..
    Standardtegn i tabeller
  • Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel. År. Millioner kroner
    Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel. År. Millioner kroner1 2
    2023
    Total fastlandseksportFordeling etter SITC
    Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
    Hele landet706 701179 289165 24634 555116 08383 085130 804118 87344 012
    Produksjonsfylke
    Viken (2020-2023)44 6763 0143574 9045014 5036 43710 0585 710
    Oslo17 0141 2033791 47157 5471 1834 2181 387
    Innlandet12 4638725971 890196642 8341 9504 234
    Agder50 94293384084719 12735 6583 942433
    Rogaland53 5698 7977 4333 59816 7551 61712 5218 3471 934
    Vestland135 38633 25131 7863 05167 7871 95822 0845 7631 492
    Møre og Romsdal61 31833 04630 2862 941893 21314 1595 5852 285
    Trøndelag - Trööndelage44 79628 51827 7092 116416 6634 0281 5481 881
    Nordland - Nordlánnda50 82028 97628 6542 9670:12 082:82
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)29 48726 68025 581538888361 2169139
    Svalbard85000850000
    Jan Mayen000000000
    Norske varer med opprinnelse fra flere fylker44 7348 5768 5126 83427 367424159939437
    Reeksport av varer produsert i utlandet3 96 9182 3749491 2842 5383 8899 18160 09717 555
    Uoppgitt fylke4 19 4062 7062 135808179552 3868 5224 011
    1FNs standard-inndeling er Standard International Trade Classification, Revision 4 (SITC, Rev. 4)
    2Standard International Trade Classification, Revision 4 (SITC, Rev. 4
    3Med produksjonsfylke forstås det fylket der verdiskapningen er størst. Hvis eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker, kan produksjonsfylket være vanskelig å fastslå. Da oppgir rapportøren at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte mens varen bearbeides i Norge, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
    4Med uoppgitt fylke menes at det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
    Standardtegn i tabeller
  • Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner
    Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner1
    EksportImportHandelsbalansen
    202320232023
    I alt1 881 1341 024 276856 858
    Handelsområder
    Norden315 568190 862124 706
    EFTA15 62814 4301 199
    EU1 1 270 546570 081700 465
    OECD1 644 776631 5761 013 200
    Utviklingsland114 085227 937-113 852
    MUL - minst utviklede land2 5337 465-4 932
    Verdensdeler og land
    Europa1 666 631649 9341 016 698
    Belgia102 82421 95680 868
    Danmark92 59247 72644 866
    Estland2 4797 087-4 608
    Finland64 16325 57638 587
    Frankrike110 43829 07881 360
    Hellas7 1791 9425 237
    Irland6 7225 3171 405
    Island11 1654 4336 731
    Italia32 27131 750521
    Litauen17 31412 8064 508
    Nederland157 78148 957108 824
    Polen116 48736 75579 731
    Portugal9 0033 9085 095
    Romania6 5765 4781 098
    Russland1 7693 046-1 277
    Slovakia1 8243 952-2 128
    Spania25 37522 3013 074
    Storbritannia357 69345 968311 725
    Sveits4 4609 904-5 445
    Sverige145 797110 69535 102
    Tsjekkia3 49613 376-9 880
    Tyrkia11 89110 3991 493
    Tyskland353 727116 128237 599
    Ungarn3 0515 640-2 589
    Østerrike4 1237 931-3 807
    Andre land i Europa16 43117 825-1 394
    Asia103 312211 350-108 038
    Hong Kong3 1011 2841 817
    India4 5818 770-4 189
    Japan9 71717 910-8 193
    Kina37 640114 358-76 718
    Malaysia2 1315 266-3 135
    Singapore4 46110 312-5 851
    Sør-Korea13 2767 8515 425
    Taiwan3 6707 229-3 559
    Thailand4 7346 246-1 511
    Vietnam3 50410 014-6 511
    Andre land i Asia16 49722 110-5 613
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia72 837109 623-36 785
    Canada6 20023 434-17 234
    USA60 78776 285-15 498
    Andre land i Nord- og Mellom-Amerika5 8509 904-4 054
    Sør-Amerika12 06832 976-20 908
    Brasil8 53220 966-12 434
    Chile1 9504 468-2 518
    Peru2271 747-1 520
    Andre land i Sør-Amerika1 3595 795-4 436
    Afrika22 51616 3836 133
    Angola1 108111998
    Botswana0130-130
    Sør-Afrika1 0064 618-3 612
    Andre land i Afrika20 40211 5248 877
    Oseania3 7704 011-241
    Australia3 2522 967285
    New Zealand291457-166
    Andre land i Oseania227587-360
    1Fra februar 2020 er ikke Storbritannia med i tallene for EU.
    Standardtegn i tabeller
  • Import, uten skip og oljeplattformer, samt fastlandseksport, etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner
    Import, uten skip og oljeplattformer, samt fastlandseksport, etter handelsområder, verdensdeler og utvalgte land. År. Millioner kroner
    FastlandseksportImport utenom skip og oljeplattformerHandelsbalansen
    202320232023
    I alt706 7011 012 764-306 063
    Handelsområder
    Norden139 538189 990-50 452
    EFTA15 58514 3151 271
    EU1 412 590567 925-155 336
    OECD490 852628 796-137 944
    Utviklingsland102 798226 041-123 243
    MUL - minst utviklede land2 5337 465-4 932
    Verdensdeler og land
    Europa506 197646 018-139 821
    Belgia22 29321 665628
    Danmark41 04747 317-6 271
    Estland2 4797 087-4 608
    Finland10 98025 566-14 585
    Frankrike22 61529 078-6 463
    Hellas1 9961 735261
    Irland6 7225 2381 484
    Island11 1214 3186 803
    Italia15 52231 750-16 228
    Litauen7 18912 806-5 617
    Nederland70 40148 93421 466
    Polen33 21236 755-3 543
    Portugal7 3963 8403 556
    Romania2 5465 478-2 932
    Russland1 7693 046-1 277
    Slovakia1 8243 952-2 128
    Spania18 58922 301-3 713
    Storbritannia59 52245 73913 783
    Sveits4 4609 904-5 445
    Sverige74 546110 596-36 050
    Tsjekkia3 49613 376-9 880
    Tyrkia8 0379 152-1 115
    Tyskland57 310116 126-58 816
    Ungarn3 0515 640-2 589
    Østerrike4 1237 931-3 807
    Andre land i Europa13 95116 688-2 737
    Asia94 430204 730-110 300
    Hong Kong2 6821 2841 398
    India4 5818 770-4 189
    Japan9 71717 304-7 587
    Kina30 757114 358-83 601
    Malaysia2 1315 193-3 061
    Singapore4 4614 37290
    Sør-Korea12 6337 8514 783
    Taiwan2 7597 229-4 470
    Thailand4 7346 246-1 511
    Vietnam3 50410 014-6 511
    Andre land i Asia16 47122 109-5 638
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia67 880109 285-41 405
    Canada5 09823 166-18 068
    USA58 31376 285-17 972
    Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 4699 834-5 365
    Sør-Amerika11 90732 917-21 009
    Brasil8 53220 966-12 434
    Chile1 7904 409-2 619
    Peru2271 747-1 520
    Andre land i Nord- og Sør-Amerika1 3585 795-4 436
    Afrika22 51616 3836 133
    Angola1 108111998
    Botswana0130-130
    Sør-Afrika1 0064 618-3 612
    Andre land i Afrika6 17111 5248 877
    Oseania3 7703 431340
    Australia3 2522 967285
    New Zealand291457-166
    Andre land i Oseania2277220
    1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
    Standardtegn i tabeller
  • Eksport av fisk, etter fiskeart. År
    Eksport av fisk, etter fiskeart. År1
    Millioner kronerEndring i prosent
    202220232022 - 2023
    I alt146 446165 24612,8
    Laks2 105 598122 27015,8
    Torsk12 26912 261-0,1
    Sild3 8904 0343,7
    Makrell6 2646 6566,3
    Sei3 6493 9608,5
    Hyse1 9741 704-13,7
    Ørret5 0065 4979,8
    Reker3 :::
    Kveite1 2201 40615,2
    Lange41545910,6
    Brosme23430630,8
    Uer55778641,1
    Annen fisk2 4772 6165,6
    Andre skalldyr/bløtdyr2 8933 29213,8
    1Tabellen omfatter gruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ i FNs standard-inndeling for varehandel (SITC). SSB har i tabellen gruppert fiskeartene i SITC03 basert på varegruppene i tolltariffen HS. Det kan være noe avvik fordi ikke alle varegrupper i HS er spesifisert etter fiskeart. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de varegruppene i SITC 03 som ikke kan spesifiseres ved hjelp av HS.
    2Varegruppen «Laks» inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken: Fileter og annen tilberedt laks er også med
    3Grunnet konfidensialitet er eksporten for varegruppe «Reker» slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
    Standardtegn i tabeller
  • Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel
    Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter FNs standard-inndeling for varehandel1
    ImportEksport
    Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
    2023
    Varer i alt
    Av dette:1 024 2760,41 881 1340,4
    Råolje12 2290,0538 0692,5
    Naturgass, også flytende4550,0627 945-0,9
    Naturlige gasskondensater5692,45 3200,0
    Skip og oljeplattformer11 51224,33 09958,3
    Varer utenom skip og oljeplattformer1 012 764-0,11 8780,4
    Fastlandseksport..706 7010,0
    0 Matvarer og levende dyr74 3760,0178 088-0,2
    00 Levende dyr, utenom gruppe 032580,01380,0
    01 Kjøtt og kjøttvarer1 8860,0356-0,3
    02 Meierivarer og egg2 4630,0227-0,1
    03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr6 5950,0165 246-0,1
    04 Korn og kornvarer9 457-0,1817-0,5
    05 Grønnsaker og frukt17 5170,03250,0
    06 Sukker, sukkervarer og honning2 9880,063-0,6
    07 Kaffe, te, kakao, krydderier6 872-0,1636-8,2
    08 Dyrefor (unntatt umalt korn)18 5780,27 118-1,0
    09 Forskjellige matvarer7 7600,13 161-2,6
    1 Drikkevarer og tobakk15 561-0,21 201-2,4
    11 Drikkevarer10 6110,01 179-2,4
    12 Tobakk og tobakksvarer4 950-0,622-0,3
    2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer68 6680,028 9600,2
    21 Huder, skinn og pelsskinn, rå620,03560,0
    22 Oljefrø og oljeholdige frukter3 1360,160,0
    23 Rågummi187-0,1700,0
    24 Tømmer, trelast og kork5 4450,06 6590,0
    25 Papirmasse og papiravfall5460,03 923-0,1
    26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd164-2,13240,0
    27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler6 7080,16 5161,1
    28 Malmer og avfall av metall48 5250,010 6490,0
    29 Animalske og vegetabilske råvarer3 8950,04580,4
    3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm89 2040,01 287 4170,6
    32 Kull, koks og briketter5 3270,091913,9
    33 Mineralolje og mineraloljeprodukter73 7850,0612 8832,2
    334 Mineraloljeprodukter, raffinerte54 9400,068 6990,0
    34 Gass, naturlig og tilvirket1 8350,0647 107-0,8
    342 Flytende propan og butan1 3470,017 7210,7
    35 Elektrisk strøm8 2580,027 3360,0
    4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks17 5410,05 5950,0
    41 Dyrefett og -oljer9 7990,03 1930,0
    42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert7 2410,0849-0,1
    43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet5010,41 553-0,2
    5 Kjemiske produkter109 6210,083 085-0,1
    51 Organiske kjemiske produkter12 534-0,218 1710,1
    52 Uorganiske kjemiske produkter11 3070,015 1200,2
    53 Farge- og garvestoffer4 6680,02 1090,0
    54 Medisiner, farmasøytiske produkter29 4980,111 1780,0
    55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter12 6610,12 849-0,1
    56 Kunstgjødsel2 5 6090,0::
    57 Plastråstoffer6 685-0,18 8030,0
    58 Plast, halvfabrikata9 0010,02 5730,0
    59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt17 6570,08 0820,0
    6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale131 5120,0130 804-1,9
    61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5540,01270,0
    62 Varer av gummi, i.e.n.7 5450,01 212-0,3
    63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)9 2370,02 3200,0
    64 Papir, papp og varer derav10 5750,07 244-0,1
    65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer10 8980,02 918-0,1
    66 Varer av ikke-metalliske mineraler12 8980,02 582-0,3
    67 Jern og stål22 8220,020 814-0,4
    68 Metaller, unntatt jern og stål12 6640,082 1000,0
    69 Varer av metaller, i.e.n.44 3180,011 488-17,7
    7 Maskiner og transportmidler380 6710,3120 1213,1
    71 Kraftmaskiner og -utstyr17 3770,012 3950,0
    72 Maskiner for spesielle industrier39 015-0,314 8830,1
    73 Metallbearbeidingsmaskiner3 233-0,4824-0,6
    74 Andre industrimaskiner og -utstyr56 268-0,122 953-0,1
    75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr24 5800,06 0370,0
    76 Telekommunikasjonsapparater35 6060,09 595-0,1
    77 Elektriske maskiner og apparater64 563-0,124 90410,9
    78 Kjøretøyer for veg112 176-0,217 3950,0
    79 Andre transportmidler27 8545,311 13512,1
    8 Forskjellige ferdigvarer134 770-0,144 012-0,1
    81 Prefabrikerte bygninger10 354-0,22 2380,0
    82 Møbler og deler19 2260,03 7280,0
    83 Reiseeffekter, vesker og liknende2 8990,02900,0
    84 Klær og tilbehør til klær26 654-0,13 030-0,1
    85 Fottøy7 3280,0839-0,1
    87 Vitenskapelige og tekniske instrument23 367-0,218 512-0,5
    88 Fotografiske og optiske artikler, ur4 4710,0448-0,5
    89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.40 471-0,114 9270,2
    9 Andre varer og transaksjoner2 3540,01 8520,0
    91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,000,0
    93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1 2920,0560,0
    96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler550,030,0
    97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1 0060,01 7930,0
    1FNs standard-inndeling er Standard International Trade Classification, Revision 4 (SITC, Rev. 4)
    2Grunnet konfidensialitet er varegruppe 56 «Kunstgjødsel» slått sammen med varegruppe 59 «Kjemiske produkter ikke ellers nevnt».
    Standardtegn i tabeller

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2023. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 13. februar 2024.

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består hovedsakelig av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge og reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler. Opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip.

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Statistisk område og økonomisk territorium
Utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område: Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt følger av vareførselsforskriften §§ 4-1-9 til 4-1-28. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet, ved innlegg på tollager, på et tidligere tidspunkt. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

For råvarer er opprinnelsesland landet hvor varen er produsert. For ferdigvarer og bearbeidede varer er opprinnelseslandet der varen har fått sin endelige form. Bestemmelsesland er landet som er det sist kjente mottakerland for varen på eksporttidspunktet.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.

Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm, som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc. Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert både i kilogram og annen mengdeenhet.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å levere varen frem til grensen. Disse omkostningene er hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte. Statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, kalt FOB (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms. Incoterms er en samling salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk som norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og ført i land i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager, fratrukket salgslagsavgift.

Produksjonsfylke
I statistikken er produksjonsfylke det fylket der verdiskapningen er størst. I situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker, og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, får varene sin opprinnelse fra flere fylker.

Varegrupperinger
Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i Statistisk sentralbyrås (SSBs) database for standard klassifikasjoner. De internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og EUs statistikkontors (Eurostat) sine nettsider.

Statistikken for utenrikshandel med varer bygger mest på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. SSB får også tall for eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i utlandet fra norske fartøyer fra andre kilder. Alle opplysninger er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art og består av mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs Standard International Trade Classification (SITC), som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperinger som brukes er Broad Economic Categories (BEC), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden Classification of Products by Activity (CPA). For CPA samsvarer de 4 første sifrene med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer.

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

  • Norden – Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
  • EFTA – Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
  • EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
  • OECD – Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider.
  • Utviklingsland – fra og med 2007 er OECDs Development Assistance Committee (DAC-liste) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land – (MUL), som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken. Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia; Afrika unntatt Sør-Afrika; Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand.

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

12. juli 2024

Seksjon for utenrikshandelsstatistikk

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913, mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

En vesentlig endring i statistikken var at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System) ble tatt i bruk fra 1988. Det innebar en omfattende omlegging av vareinndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer målt i fysiske kvanta har blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikken går tilbake til 1835. Verditall ble først publisert i 1866.
Fram til 1850 ble statistikken publisert hvert tredje år, etter det utkom den årlig. [LM1] Statistikken ble utgitt månedlig fra 1913. Mer informasjon om omfang og bakgrunn finnes i Historisk statistikk 1994, kap.18 (PDF).

I perioden 1835–2006 ble Statistikk over utenrikshandelen, under ulike titler, publisert i seriene Norges offisielle statistikk (NOS) og forløperen, Statistiske tabeller for Kongeriget Norge (ST). Publikasjonene, samt tilhørende statistiske varefortegnelser, er digitalisert og tilgjengelige fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider.

Historisk statistikk ble utgitt åtte ganger i perioden 1875–1994 og inneholder lange tidsserier. De enkelte utgavene viderefører stort sett serier, men med tillegg av en ny årgang. 1968- og 1978-utgavene er de mest omfattende. 1968-utgaven har årlige tall, mens 1978-utgaven gir aggregerte årlige gjennomsnittstall i femårsbolker.

Historisk statistikk inneholder årlige hovedtall for import og eksport, landfordelt handelsstatistikk og import og eksport gruppert etter grove varegrupper i perioden 1851–1993. Det er også publisert tabeller som viser årlig innførsel av viktige varer fra 1828.

I Historisk statistikk 1994 finnes historiske volum- og prisindekser for utenrikshandelen.

Kortere tidsserier er publisert i Statistisk årbok, mens publikasjonen Utenrikshandel 1955–1967 (PDF) gir en oversikt over Norges handel i perioden sammenlignet med utviklingen i verdenshandelen og europeisk samhandel.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i:

Eksport av laks, ukestall for lakseeksport blir publisert i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk
Speilstatistikk er en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi – mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi. Se statistisk verdi under Definisjoner.

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme til tross for at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres. Uoverensstemmelser kan f.eks. skyldes ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht. fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og om lag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for det meste EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det landet varen først krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland, og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre (Eurostat: User guide on European statistics on international trade in goods, 2020). I tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats Comext-database , publiserer flere EU-land også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EUs statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Importt via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner, med unntak av bunkers. Bunkers er et rom der farkostens brensel oppbevares

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelater SSB handel med følgende varer:

  • varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium, men er bestemt for mottaker utenfor dette området
  • mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
  • varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods og flyttegods)
  • innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste
  • legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
  • vareprøver, gaver og reklamemateriell m.m. av mindre verdi
  • varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
  • varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
  • varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr m.m.)
  • eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
  • varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
  • satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
  • varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
  • avfall og skrap uten kommersiell verdi

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet.

For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder, se datainnsamling. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling
SSB henter inn mesteparten av dataene elektronisk fra tollvesenets TVINN-register. Noen av dataene innhentes imidlertid særskilt. Se mer informasjon nedenfor.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
SSB mottar foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i, er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI baserer seg på ulike åpne kilder for gasspriser på det europeiske markedet.

Grunnet uvanlig store revisjoner i 2021 og 2022 benytter vi fra januar 2024 en justert metode for de foreløpige gassprisene. I stedet for å legge til grunn en vektet gjennomsnittspris tar den justerte metoden høyde for at det kan være ulik pris til ulike land.

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Endelige priser for naturgass har frem til 2019 vært satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør. Fra og med publisering av endelige tall for 2020 har vi tatt i bruk månedlige priser også for endelige tall.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia
Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og britisk importstatistikk.

Utskilling av etan og propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen brukes opp. Derfor er antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia, enn den som ankommer landet i rør. Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
SSB får informasjon om strøm fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved å lese av netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet hver time. Verdien for strømhandelen regnes ut ved å multiplisere overført mengde og Norpool sin markedspris for hver region og time. Deretter summeres mengde og verdi til månedsverdier for import og eksport.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Tollvesenet og SSB har sammen fastsatt statistiske kontroller som gjennomføres for opplysninger om pris, mengde og land i tolldeklarasjoner i tollvesenets deklareringssystem (TVINN).

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN i automatiske omkodinger av variabler. Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kontrollen kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger
Utenrikshandelsstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

I utenrikshandelsstatistikken med varer legger imidlertid SSB til grunn at kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, først praktiseres når bedriften/foretaket har en gyldig grunn og selv ber om det. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet”, og SSBs praksis for utenrikshandelsstatistikk med varer er i tråd med FNs anbefalinger og benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder. Mellom 5–10 prosent av fastlandseksporten er unntatt offentligheten. Andelen er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er derfor mer problematiske med hensyn til formidling og konfidensialitet, også på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert femte år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden, som er de to siste sifrene. Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene, avhengig av verdien for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter varens næringstilknytning.

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007, og det kan også ha påvirket nivået for tallene noe.

Datamaterialet i Utenrikshandel med varer er svært omfattende, og på det mest detaljerte nivået vil kvaliteten kunne variere. Kvalitet vil påvirkes av feil i innrapporterte data. Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Brukere av statistikken må derfor utøve skjønn når detaljerte tall anvendes. Varenummer med liten handel, målt i verdi, vil være mer utsatt for feil enn varenummer med mye handel. Videre har statistikkvariablene vekt og mengde dårligere kvalitet enn verdi. Varer med restriksjoner og handel til spesielle land følges imidlertid nøyere opp.

SSB er pålagt å rapportere detaljerte tall til Eurostat, og finner det derfor hensiktsmessig at tallene også offentliggjøres til norske brukere til tross for varierende kvalitet.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht. handel med skip og oljeplattformer.

Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se "Generelt om sesongjustering".

For mange varer ser vi variasjoner i tallene som dukker opp med en viss regelmessighet hvert år.

Et eksempel på sesongvariasjon for utenrikshandel med varer er eksport av fisk, der fiskeslag har ulikt fangstsesong. Eksporten av skrei er høyest i februar og mars, og lakseeksporten høyest mot slutten av året. Et annet eksempel er eksporten av naturgass, der eksportert mengde varierer med vinter- og sommersesong grunnet ulik etterspørsel fra europeiske land.

For å kunne følge den underliggende utviklingen fra måned til måned uten påvirkning fra slike faste variasjoner, sesongjusteres tallene.

Serier som sesingjusteres
For utenrikshandel med varer publiseres 38 sesongjusterte serier. Hovedaggregater som totalimport, totaleksport, fastlandseksport er sesongjustert. Videre har vi sesongjustert import- og eksportserier etter ensifret SITC. Alle disse seriene er verdiserier. Vi finner sesongmønster for alle disse seriene, bortsett fra SITC9. Denne serien er sesongjustert bare for kalendereffekt.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, fisk (SITC03), metaller utenom jern og stål (SITC68) og elektrisk strøm (SITC35) er sesongjustert både for verdi og mengde.

Prekorrigeringsrutiner i bruk
Før sesongjusteringen kan gjennomføres, må seriene prekorrigeres for ekstreme verdier og kalendereffekter. Her følger vi European Statistical System (ESS) retningslinjer så langt det lar seg gjøre. Dersom det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene, så blir de inkludert som forklaringsvariabel (regressor) i modellen.

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen, følger vi Eurostat sine retningslinjer, som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Kalenderjustering
Kalenderjustering innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Korrigering for virkedager betyr at vi justerer rådata for at både tallet på arbeidsdager og sammensetningen av disse kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som RegARIMA-prosedyre, som eren regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell.

Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering av virkedager
Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager
Seriene er testet for effekten av bevegelige helligdagene etter X-13-ARIMAs modellering. De fleste seriene har ikke blitt påvirket av denne effekten.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender
Kalendervariabler for virkedagskorrigering er basert på norske høytids- og helligdager etter JDemetra+s definisjon.

Ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Seriene blir kontrollert for ekstreme verdier, og identifiserte ekstreme verdier blir forklart/modellerte ved bruk av all tilgjengelig informasjon.

I forbindelse med håndtering av koronaperioden ble ekstreme verdier før 2020 predefinert i modellene. Det samme gjelder ekstreme observasjoner under korona. Ekstreme verdier i det siste år blir aktivt testet for hver publisering.

Valg av modell
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Automatisk valg av dekomponeringsrutine er benyttet, og er for de fleste serier dekomponert etter multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode
Statistikken utenrikshandel med varer er sesongjustert ved hjelp av en tilnærming til X-13ARIMA fra Jdemetra+ .

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall
I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel gjennomsnittlige månedsvise sesongjusterte tall for et år skal være lik gjennomsnittlige månedsvise tall i den opprinnelige rådataserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel total import som er lik summen av alle underliggende ensifret SITC.

Indirekte justeringer er brukt på underliggende serier. Derfor er konsistensbetingelsen automatisk oppfylt.

Direkte og indirekte metode
Direkte metode er når tidsserier for en total og dennes tilhørende underaggregater blir sesongjustert hver for seg. Indirekte metode for en total er når tidsserier for de tilhørende underaggregater blir sesongjustert hver for seg, altså direkte, og det deretter summeres til totalen. Ved direkte metode vil da summen av underaggregatene ikke bli lik totalen, mens den indirekte metoden gir at sum underaggregater er lik totalen.

Verdiseriene for import og eksport etter ensifret SITC er justert med direkte metode, mens aggregatene totalimport og totaleksport blir beregnet indirekte ved å aggregere disse sesongjusterte SITC-seriene. De andre hovedaggregatene som handelsbalansen og fastlandseksport er også sesongjustert tilsvarende via indirekte metode.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, metaller utenom jern og stål, fisk og strøm er sesongjustert både for verdi og volum. Verdiseriene er her sesongjustert ved hjelp av indirekte metode ved hjelp av sesongjusterte prisserier. Prisene for naturgass i gassform, fisk og strøm er også justerte direkte. Prisene for råolje og metaller utenom jern og stål er ikke sesongjustert siden det ikke er påvist sesongmønster i seriene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Når sesongjusteringen skal gjennomføres, er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien fra 2005 blir brukt for å beregne modell og korrigeringsfaktorer for de publiserte sesongjusterte seriene.

Revisjonsrutiner i bruk
I henhold til anbefalinger fra ESS vil modellene som ligger bak de sesongjusterte tallene være gjenstand for en grundig gjennomgang en gang i året. Da søkes det blant annet etter nye sesongmønstre eller endringer i gamle. Resten av året holdes deler av modellene fast, såkalt delvis løpende korrigering.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
Vi utfører delvis løpende korrigering hvis modellene inkludert ev. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalendervariable og ekstremverdier kun identifiseres årlig. Respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall
Reviderte sesongjusterte tall publiseres for de siste fire år og for nye data. Sesongjusterte tall som er fem år eller eldre blir ikke endret.

Evaluering av sesongjusterte tall
Det gjennomføres både grafiske og empiriske detaljerte analyser av parameterne og kriteriene som er spesifikt etablert for å evaluere egenskapene til sesongjusterte tall.

Kvalitetsindikatorer
SSB bruker all mulig diagnostikk og grafiske muligheter i sesongjusteringsverktøyet til å etablere best mulige sesongjusteringsrutiner.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Tabellen dekker alle sesongjusterte tall (XLSX)

Forklaringer på indikatorene i tabellen finnes i kapittel 4 i SSBs Metadata - Statistiske metoder – Sesongjustering (PDF)

Sesongjustering av korte tidsserier
Ikke relevant. I denne statistikken er alle seriene lange nok til at vi kan sesongkorrigere som anbefalt for lange tidsserier.

Håndtering av koronakrisen
Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen, følger vi Eurostat sine retningslinjer (github.com). Retningslinjenesier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Tilgjengelighet
Både rådata (ujusterte tall) og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Kontakt

Opplysningstjenesten for utenrikshandelen

utenrikshandel@ssb.no

Jan Olav Rørhus

jan.rorhus@ssb.no

40 33 92 37