329168
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
329168
statistikk
2018-08-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

79,3

milliarder kroner – eksporten av varer i juli 2018

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Juli 2018Juni 2018 - Juli 2018Juli 2017 - Juli 2018Juli 2018Juli 2017 - Juli 2018
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport79,3-1,926,0554,812,5
Råolje23,56,556,2148,815,4
Naturgass21,721,141,9139,822,6
Naturlige gasskondensater0,4.-9,43,311,1
Skip og oljeplattformer0,5-46,9.5,4-34,8
Fastlandseksport33,1-16,93,2257,57,8
Fisk6,9-10,96,253,73,7
 
Import53,9-9,114,8411,49,5
Skip og oljeplattformer0,0-42,9-99,61,6-83,4
 
Handelsbalansen25,318,058,8143,422,3
Handelsbalansen fastland-20,8-6,9-49,4-152,4-19,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2013527 722516 826.10 896-
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 585662 504.11 86710 214
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 201654 94554 12257 093823-
August 201662 94261 00863 0251 935-
September 201654 29351 19749 0473 096-
Oktober 201652 74651 14848 3851 599-
November 201657 28752 10650 2605 181-
Desember 201649 31648 47750 061839-
Januar 201751 86648 54052 5343 326-
Februar 201748 82947 20651 0851 622-
Mars 201757 19255 88752 6241 305-
April 201743 98143 95943 60623-
Mai 201759 79859 09357 003705-
Juni 201767 15765 62863 7701 529-
Juli 201746 97846 03549 096943-
August 201754 86853 15154 8951 717-
September 201759 72654 63452 527984 994
Oktober 201756 52456 29453 603230-
November 201784 95179 51676 3572155 220
Desember 201752 71452 56154 224154-
Januar 201854 86654 05758 591809-
Februar 201851 27750 91555 287363-
Mars 201864 35764 01860 383339-
April 201862 78862 78861 959--
Mai 201864 85064 80761 98143-
Juni 201859 32859 32157 7627-
Juli 201853 93853 93457 7914-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2013916 532909 538.364 367.6 993-
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017860 692849 666.418 543.11 026-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 201659 39458 75761 85530 14932 331637-
August 201659 56958 77562 25030 91932 233795-
September 201657 47957 25660 19934 92733 389224-
Oktober 201668 95565 69262 26230 83730 9693 263-
November 201670 55068 88565 74233 16331 3841 665-
Desember 201672 37169 66866 56932 26432 8462 704-
Januar 201777 50373 78768 47331 83532 6533 716-
Februar 201770 34268 25970 81931 72933 3712 082-
Mars 201777 12275 91172 55938 77234 2141 211-
April 201767 95567 93268 92432 11035 19623-
Mai 201768 84968 45170 98635 03835 004398-
Juni 201768 38067 57369 95837 27834 471807-
Juli 201762 94562 94566 83032 12335 383--
August 201768 80368 45272 42834 51735 743351-
September 201766 48865 68269 07634 67133 831806-
Oktober 201775 29675 17771 10637 44536 195119-
November 201778 85177 76374 37837 93236 6631 087-
Desember 201778 15777 73374 16935 09336 537424-
Januar 201883 50481 17975 46837 40137 3292 326-
Februar 201871 76171 67074 37834 97236 78791-
Mars 201878 14878 14174 87137 49637 1408-
April 201881 45081 44382 36037 43536 8927-
Mai 201879 84878 35481 23937 15836 8531 494-
Juni 201880 81779 87182 36239 87837 697946-
Juli 201879 28678 78383 97633 14335 060502-

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2013388 809392 712-152 459
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017176 107187 162-243 961
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 20164 4494 635-23 973
August 2016-3 373-2 233-30 088
September 20163 1866 059-16 270
Oktober 201616 20914 544-20 310
November 201613 26316 779-18 943
Desember 201623 05521 191-16 213
Januar 201725 63725 246-16 705
Februar 201721 51321 053-15 477
Mars 201719 93020 024-17 115
April 201723 97323 973-11 849
Mai 20179 0519 358-24 055
Juni 20171 2231 945-28 351
Juli 201715 96716 910-13 912
August 201713 93615 301-18 634
September 20176 76211 048-19 963
Oktober 201718 77218 883-18 849
November 2017-6 100-1 753-41 584
Desember 201725 44325 173-17 467
Januar 201828 63927 122-16 656
Februar 201820 48320 755-15 942
Mars 201813 79214 123-26 521
April 201818 66218 655-25 353
Mai 201814 99813 547-27 649
Juni 201821 48920 550-19 443
Juli 201825 34824 850-20 790

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2013545 171.288 126.248 778.8 268
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 123.223 073.203 064.4 986
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 201628 60829 64717 34416 76110 84912 192415
August 201627 85529 52418 10716 8919 60512 059144
September 201622 32925 19214 14715 3397 87310 202309
Oktober 201634 85432 37918 20317 13816 22014 782432
November 201635 72233 51618 74318 77616 60814 215371
Desember 201637 40434 32920 72420 87316 55913 797121
Januar 201741 95237 67921 95621 88019 56116 430434
Februar 201736 53037 08718 87620 42717 06415 929590
Mars 201737 13935 57118 01418 52418 63115 752493
April 201735 82235 58219 33918 47216 05616 395426
Mai 201733 41435 15118 64818 00214 46616 741300
Juni 201730 29634 61617 06318 03912 97716 643256
Juli 201730 82231 99315 05914 78115 26917 069494
August 201733 93536 00818 68717 45614 77618 402472
September 201731 01134 89216 94818 31513 81417 857249
Oktober 201737 73235 07617 56416 47519 88518 102283
November 201739 83137 43818 80318 84920 20717 313822
Desember 201742 64039 10122 11522 24920 35817 035167
Januar 201843 77739 26019 34219 29623 79519 956640
Februar 201836 69737 23917 56818 97318 36617 162763
Mars 201840 64539 19821 30322 00319 34216 449-
April 201844 00843 56122 25621 30121 06721 341686
Mai 201841 19643 19522 75121 81417 65720 500788
Juni 201839 99445 62522 09123 32917 90322 940-
Juli 201845 64047 36323 52223 20821 67224 173447

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juli 2017Juli 2018Juli 2017 - Juli 2018Hittil i årJuli 2017 - Juli 2018
Juli 2017Juli 2018
I alt46 97853 93814,8375 802411 4049,5
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)9434-99,69 4531 565-83,4
Import utenom skip og oljeplattformer46 03553 93417,2366 349409 83811,9
 
0 Matvarer og levende dyr3 2693 4565,724 37625 5764,9
00 Levende dyr, utenom gruppe 031915-22,4147118-19,9
01 Kjøtt og kjøttvarer125121-3,0918838-8,7
02 Meierivarer og egg10112321,673084015,1
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr2642660,82 4642 6688,3
04 Korn og kornvarer37944918,52 9003 1779,6
05 Grønnsaker og frukt8278998,77 3967 7124,3
06 Sukker, sukkervarer og honning12614111,3894814-8,9
07 Kaffe, te, kakao, krydderier279251-10,22 2151 978-10,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)648629-2,83 6483 9779,0
09 Forskjellige matvarer50156212,13 0663 45412,7
 
1 Drikkevarer og tobakk8729195,35 2945 6406,6
11 Drikkevarer5946194,13 4993 88911,2
12 Tobakk og tobakksvarer2783008,01 7951 751-2,4
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 6003 77345,121 66426 99924,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå112,01010-6,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter136293115,51 2941 3715,9
23 Rågummi151710,68610017,1
24 Tømmer, trelast og kork379359-5,22 7982 772-0,9
25 Papirmasse og papiravfall4230-28,8312293-6,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd9109,767692,9
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler21023511,91 7181 99215,9
28 Malmer og avfall av metall1 6472 65761,413 60618 52436,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer1621726,21 7731 8705,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm2 2572 67718,618 06626 11344,5
32 Kull, koks og briketter1661670,61 2191 36812,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 0182 0903,615 42021 85441,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte9801 52855,910 06011 59815,3
34 Gass, naturlig og tilvirket46114145,6375799112,8
342 Flytende propan og butan41110170,8297765157,7
35 Elektrisk strøm263061 078,41 0522 09299,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks5625813,53 6753 6760,0
41 Dyrefett og -oljer2022166,71 4191 57411,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3413410,02 1481 974-8,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet192532,310812818,4
 
5 Kjemiske produkter5 1366 05918,039 42841 6775,7
51 Organiske kjemiske produkter55589160,65 1495 6239,2
52 Uorganiske kjemiske produkter36847128,02 9713 1255,2
53 Farge- og garvestoffer3093389,61 9982 25612,9
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 3501 69225,410 51711 3487,9
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter60166210,24 1554 64111,7
56 Kunstgjødsel19428245,41 4911 77919,3
57 Plastråstoffer31434610,22 7572 9095,5
58 Plast, halvfabrikata42047112,33 3653 74511,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 025904-11,87 0256 251-11,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 6477 35610,760 87766 6069,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn3022-27,5316295-6,7
62 Varer av gummi, i.e.n.40748418,92 8363 14010,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)522521-0,14 3744 4281,2
64 Papir, papp og varer5505825,84 2244 3924,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer62168310,04 4604 8498,7
66 Varer av ikke-metalliske mineraler6786993,15 2635 5876,2
67 Jern og stål1 1131 1755,57 89810 21029,3
68 Metaller, unntatt jern og stål6631 01052,45 4287 18032,3
69 Varer av metaller, i.e.n.2 0642 1815,726 07726 5251,7
 
7 Maskiner og transportmidler18 06221 18417,3146 611157 8197,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr7521 776136,37 75210 29432,8
72 Maskiner for spesielle industrier1 8372 11214,914 50516 38112,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner167138-17,19191 0089,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 2173 29248,517 54020 40216,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 4291 5065,49 20710 41413,1
76 Telekommunikasjonsapparater1 9222 15412,113 94413 922-0,2
77 Elektriske maskiner og apparater2 4692 87516,518 28221 19215,9
78 Kjøretøyer for veg5 3865 8087,843 16747 2919,6
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 4143 340-2,226 40028 8119,1
79 Andre transportmidler1 8821 522-19,121 29516 917-20,6
 
8 Forskjellige ferdigvarer7 4727 8324,855 12656 6152,7
81 Prefabrikerte bygninger64475116,54 8335 1666,9
82 Møbler og deler1 1321 1814,39 0109 1571,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1561613,49801 0315,2
84 Klær og tilbehør til klær1 6531 7918,310 90411 3964,5
85 Fottøy48855814,33 1723 3545,7
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 2241 153-5,89 3869 4090,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2572684,51 7171 8377,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.1 9181 9702,715 12515 2650,9
 
9 Andre varer og transaksjoner1011010,2684681-0,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art5959-0,12442637,6
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler222,271037,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)40400,5433408-5,6

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juli 2017Juli 2018Juli 2017 - Juli 2018Hittil i årJuli 2017 - Juli 2018
Juli 2017Juli 2018
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt62 94579 28626,0493 096554 81412,5
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)15 05923 52256,2128 956148 83315,4
Naturgass (SITC 343)15 26921 67241,9114 025139 80022,6
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)494447-9,52 9933 32511,1
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)-502.8 2385 373-34,8
Fastlandseksport32 12333 1433,2238 885257 4837,8
 
0 Matvarer og levende dyr6 9337 4988,155 21557 5294,2
00 Levende dyr, utenom gruppe 032358,4193793,0
01 Kjøtt og kjøttvarer2321-8,11411495,9
02 Meierivarer og egg48492,1444441-0,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr6 4816 8816,251 72153 6523,7
04 Korn og kornvarer28309,720923412,0
05 Grønnsaker og frukt1410-30,49011527,7
06 Sukker, sukkervarer og honning35105,6243235,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier223353,72162327,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)18930360,41 4081 71421,7
09 Forskjellige matvarer12416129,6943921-2,3
 
1 Drikkevarer og tobakk8577-10,349755110,9
11 Drikkevarer8475-10,149154310,7
12 Tobakk og tobakksvarer21-20,06825,9
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 1861 35714,59 29910 34511,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå115-53,8373317-15,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter00-32,83430,5
23 Rågummi52-66,23125-18,8
24 Tømmer, trelast og kork22127122,51 8622 24720,7
25 Papirmasse og papiravfall243202-16,81 7011 672-1,7
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd19206,71451535,8
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3903930,62 1142 46216,4
28 Malmer og avfall av metall26743663,42 8383 18712,3
29 Animalske og vegetabilske råvarer2929-2,423227820,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm35 42052 79549,1283 807340 80420,1
32 Kull, koks og briketter0021,4322-94,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter18 67828 60453,1155 961184 81518,5
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte3 0804 57048,423 68532 25536,2
34 Gass, naturlig og tilvirket16 21923 40644,3124 792152 31022,1
342 Flytende propan og butan8021 48084,79 17110 65416,2
35 Elektrisk strøm52378550,03 0223 67621,6
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks16522436,21 2171 34310,3
41 Dyrefett og -oljer53117121,057069522,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert55574,5299270-9,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet5750-12,23483788,4
 
5 Kjemiske produkter4 1344 85517,430 88834 41711,4
51 Organiske kjemiske produkter1 1791 2909,58 9619 3654,5
52 Uorganiske kjemiske produkter60275124,74 6245 17311,9
53 Farge- og garvestoffer15319124,91 0701 21213,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter47958923,03 3444 48534,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1101100,179287110,0
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer41546311,63 2073 5059,3
58 Plast, halvfabrikata153102-33,1943902-4,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 0451 36030,27 9478 90412,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale5 7995 149-11,246 72547 3011,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn2353,840448,8
62 Varer av gummi, i.e.n.44475,9455389-14,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)991033,68839699,8
64 Papir, papp og varer40247819,12 9413 1978,7
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer961048,19039323,2
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1001066,9973897-7,8
67 Jern og stål1 1611 1922,78 8098 336-5,4
68 Metaller, unntatt jern og stål3 3722 560-24,126 93727 8993,6
69 Varer av metaller, i.e.n.5245566,14 7844 639-3,0
 
7 Maskiner og transportmidler7 5835 972-21,351 04348 732-4,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr2 033427-79,05 2794 777-9,5
72 Maskiner for spesielle industrier8341 16639,85 9186 94917,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner5632-43,9413318-22,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr9481 22329,09 1538 735-4,6
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr198179-10,01 3831 4817,0
76 Telekommunikasjonsapparater457403-11,83 5323 6523,4
77 Elektriske maskiner og apparater2 0801 032-50,47 9288 77910,7
78 Kjøretøyer for veg52758711,54 2924 6227,7
79 Andre transportmidler448923106,113 1459 420-28,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 5521 288-17,013 93213 302-4,5
81 Prefabrikerte bygninger84929,7862847-1,7
82 Møbler og deler1141183,81 5581 5640,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende615156,1566821,2
84 Klær og tilbehør til klær5453-2,74304535,3
85 Fottøy101663,3708622,5
87 Vitenskapelige og tekniske instrument745570-23,56 0805 359-11,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2315-32,4138136-1,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.517409-20,94 7384 7891,1
 
9 Andre varer og transaksjoner8771-19,14724903,8
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00.01011 980,2
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00-24,411-4,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8770-19,24714791,7

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juli 2017Juli 2018Juli 2017Juli 2018
I alt375 802411 4049,5493 096554 81412,5
 
Handelsområder
Norden75 91684 11010,866 80172 4448,4
EFTA6 1235 954-2,84 1984 5779,0
EU231 370251 2508,6398 114453 80414,0
OECD292 033317 1348,6440 073500 72413,8
Utviklingsland67 24172 7168,137 09339 4756,4
MUL - minst utviklede land2 0072 39319,22 1573 72072,5
 
Verdensdeler og land
Europa248 884272 8649,6409 711465 08213,5
Belgia5 8346 2557,222 94629 17227,1
Danmark21 38023 0297,723 38727 69718,4
Estland3 0373 2527,18849517,6
Finland8 4409 47612,37 4097 5121,4
Frankrike11 83613 49014,029 40335 09919,4
Hellas35349139,1684579-15,4
Irland3 4492 885-16,45 7945 536-4,5
Island1 8191 375-24,42 5882 97014,8
Italia12 98613 7696,06 3107 19514,0
Litauen4 2594 5967,93 8513 375-12,4
Nederland14 90314 726-1,248 66664 04831,6
Polen13 03313 9146,810 81412 10712,0
Portugal1 4541 5476,42 9363 26911,3
Romania1 4171 80327,240656138,2
Russland6 62310 16353,51 2701 45614,6
Slovakia1 7932 09416,821125822,3
Spania8 3609 0898,710 7548 867-17,5
Storbritannia19 45521 67511,4112 965121 1327,2
Sveits4 2704 5426,41 5991 6070,5
Sverige43 85649 59413,132 74933 8703,4
Tsjekkia4 0754 85119,01 1661 157-0,8
Tyrkia3 5183 96612,73 9473 788-4,0
Tyskland43 88045 8144,473 42287 34519,0
Ungarn1 5571 6194,0558452-19,0
Østerrike2 7903 32419,11 1211 105-1,4
Andre land i Europa4 5075 52522,63 8713 9742,7
 
Asia78 73279 2340,640 03439 970-0,2
Hong Kong51773241,68421 02922,2
India2 2232 63818,71 3991 306-6,6
Japan8 2937 788-6,15 1035 90815,8
Kina35 49338 1187,49 93711 00710,8
Malaysia1 5982 46754,41 576980-37,8
Singapore1 7361 92110,75 0063 227-35,5
Sør-Korea16 66913 920-16,54 5375 65324,6
Taiwan2 5112 413-3,91 0951 004-8,3
Thailand2 1041 897-9,81 5221 512-0,7
Vietnam2 6942 7281,31 934930-51,9
Andre land i Asia4 8944 612-5,87 0837 4144,7
 
Nord- og Mellom-Amerika34 41243 34226,031 44132 8804,6
Canada7 7169 76326,56 1364 664-24,0
USA24 32931 03727,622 15125 87516,8
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 3672 5427,43 1542 341-65,3
 
Sør-Amerika8 0919 36215,73 2554 00423,0
Brasil5 4766 82524,62 3412 124-9,3
Chile602557-7,535861471,5
Peru738736-0,3548557,4
Andre land i Sør-Amerika1 2751 244-2,45021 181135,3
 
Afrika4 8385 2889,37 63810 76941,0
Angola19142647,4929492-47,0
Botswana8210426,8-0.
Sør-Afrika1 2812 01056,9355894151,8
Andre land i Afrika3 4563 032-12,36 3549 38347,7
 
Oseania8441 31355,61 0172 109107,4
Australia6201 10978,98531 08927,7
New Zealand221199-10,0131881572,5
Andre land i Oseania3566,733139321,2

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juli 2017Juli 2018Juli 2017Juli 2018
I alt366 349409 83811,9238 885257 4837,8
 
Handelsområder
Norden75 05584 08412,045 92350 1479,2
EFTA5 2995 95212,34 1384 57710,6
EU228 314251 0249,9155 540170 1389,4
OECD284 229316 17811,2190 551209 83210,1
Utviklingsland66 02871 9439,034 95235 7352,2
MUL - minst utviklede land2 0072 39319,22 0303 72083,3
 
Verdensdeler og land
Europa244 815272 21711,2165 977181 5959,4
Belgia5 8346 2557,28 15110 17424,8
Danmark21 37523 0267,713 99316 56718,4
Estland3 0373 2527,18849517,6
Finland8 4129 45812,44 3484 5414,4
Frankrike11 83613 49014,07 8818 73210,8
Hellas35349139,1634575-9,3
Irland3 4492 885-16,42 1172 62524,0
Island9951 37338,02 5272 97017,5
Italia10 67113 76929,05 0855 2312,9
Litauen4 2584 5967,92 3772 3960,8
Nederland14 82814 689-0,923 04930 60232,8
Polen12 96513 9147,39 73110 0233,0
Portugal1 4541 5476,42 9362 721-7,3
Romania1 4171 80327,240656138,2
Russland6 62310 16353,51 2681 3173,9
Slovakia1 7932 09416,821125822,3
Spania8 3439 0898,95 8526 1745,5
Storbritannia19 33621 54811,421 59820 700-4,2
Sveits4 2704 5426,41 5991 6070,5
Sverige43 85349 59113,124 62125 6734,3
Tsjekkia4 0754 85119,01 1661 157-0,8
Tyrkia3 3283 5486,62 9983 38212,8
Tyskland43 45645 7755,317 64117 568-0,4
Ungarn1 5571 6194,0558452-19,0
Østerrike2 7903 32419,11 1211 105-1,4
Andre land i Europa4 5075 52522,63 2253 5339,6
 
Asia73 62178 3546,439 57736 260-8,4
Hong Kong517479-7,48421 02922,2
India2 2232 63818,71 2731 3062,6
Japan7 7707 7880,25 1035 71712,0
Kina35 16737 8017,59 8629 9470,9
Malaysia1 5982 46754,41 576980-37,8
Singapore1 1351 92169,35 0063 227-35,5
Sør-Korea13 45713 6091,14 5374 186-7,7
Taiwan2 5112 413-3,91 0951 004-8,3
Thailand2 1041 897-9,81 3961 309-6,2
Vietnam2 2702 72820,21 934930-51,9
Andre land i Asia4 8694 613-5,36 9536 625-4,7
 
Nord- og Mellom-Amerika34 16143 34226,921 79025 52517,1
Canada7 7169 76326,52 5922 300-11,3
USA24 32931 03727,617 78621 60621,5
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 1162 54220,11 4121 61914,7
 
Sør-Amerika8 0919 36215,73 2553 011-7,5
Brasil5 4766 82524,62 3411 953-16,6
Chile602557-7,535845928,2
Peru738736-0,3548557,4
Andre land i Sør-Amerika1 2751 244-2,45025142,4
 
Afrika4 8185 2509,07 2929 76834,0
Angola19142647,4929492-47,0
Botswana8210426,8-0.
Sør-Afrika1 2811 97153,93553663,1
Andre land i Afrika3 4363 033-11,76 0088 91048,3
 
Oseania8421 31355,99951 32533,2
Australia6201 10978,98531 08927,7
New Zealand221199-10,013120758,0
Andre land i Oseania15400,01129163,6

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juli 2018
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt411 40425 5765 64026 99926 1133 67641 67766 606157 81956 615681
 
EU (inkl. Norden)251 25016 1225 12610 09616 9891 40630 04340 679100 11430 022652
Norden84 1106 0151 4875 09610 7389708 05915 98024 51610 643606
Utviklingsland72 7165 7791137 7615978662 3888 54726 64420 00417
Russland10 163651103613 5899567543 70150910
India2 6385290330293136973157220
Japan7 7884648303251 5465 2466110
Kina38 11857601445771 1344 44619 46412 27711
Singapore1 9211117800886983984490
Sør-Korea13 92017130642189 4693 9682080
USA31 0375331333574 1101934 4831 21416 5713 4357
Canada9 76321097 33580902011578052370
Brasil6 8251 41904 22500128121913135
Sør-Afrika2 01033428998081629732360

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juli 2018
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt554 81457 52955110 345340 8041 34334 41747 30148 73213 302490
 
EU (inkl. Norden)453 80439 2773368 720310 57778020 37338 02528 1097 53868
Norden72 44410 0202022 79530 5903245 6349 27110 3923 20710
Utviklingsland39 4757 168221 09910 4501948 3862 6998 0891 3690
Russland1 456159183011854234911069
India1 30610019000414469187350
Japan5 9081 9171751 21098098679101110
Kina11 0072 088125451 061164 3435981 8774670
Singapore3 227319136911526861 2233780
Sør-Korea5 6531 4731491 467184066961 2223200
USA25 8753 6631031429 9752452 2043 2004 4281 9150
Canada4 6643506193 063171573955091490
Brasil2 1244012411713595367464800
Sør-Afrika894162095291383894240

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juli 2017Juli 2018Juli 2017 - Juli 2018Hittil i årJuli 2017 - Juli 2018
Juli 2017Juli 2018
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet32 12333 1433,2238 885257 4837,8
 
Produksjonsfylke
Østfold2 3601 164-50,79 8759 866-0,1
Akershus43848410,53 0493 68120,7
Oslo621597-3,95 0924 433-12,9
Hedmark27732918,82 2872 75620,5
Oppland517489-5,44 0104 56113,7
Buskerud752674-10,48 3847 031-16,1
Vestfold1 4341 73420,912 36113 5569,7
Telemark1 5592 04731,311 85913 79616,3
Aust-Agder285239-16,11 9011 9683,5
Vest-Agder1 8942 57335,916 34318 38612,5
Rogaland2 3852 83719,021 36523 49510,0
Hordaland6 3356 083-4,038 64245 76418,4
Sogn og Fjordane955464-51,47 7086 479-15,9
Møre og Romsdal2 6422 212-16,322 13621 354-3,5
Trøndelag.2 505..15 762.
Sør-Trøndelag (-2017)1 513.-100,011 046.-100,0
Nord-Trøndelag (-2017)587.-100,03 517.-100,0
Nordland1 8512 35927,415 42116 7208,4
Troms - Romsa584457-21,74 7755 69019,2
Finnmark - Finnmárku31637117,43 4393 80010,5
Svalbard00.311-96,8
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 2691 52820,48 7109 3257,1
Reeksport av varer produsert i utlandet3 0353 3028,822 94023 8534,0
Uoppgitt fylke5126973 9925 20730,4

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Juli 2018
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakkFisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstofferBrenselsstofferBearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er slått sammen til ett fylke fra og med 1.januar 2018.
3Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet33 1437 5746 8811 5827 15516 832
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 16412621931844
Akershus4846217120410
Oslo597625231512
Hedmark32923141440162
Oppland4891-110476
Buskerud67430660604
Vestfold1 73461641 079585
Telemark2 04717-36401 954
Aust-Agder23930-24-185
Vest-Agder2 573111028-2 534
Rogaland2 8372771441801 458923
Hordaland6 0831 0841 0591073 7051 188
Sogn og Fjordane464219215410203
Møre og Romsdal2 2121 3451 2741460720
Trøndelag22 5051 7071 6961220677
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 3591 1701 15478-1 111
Troms - Romsa4573903866-61
Finnmark - Finnmárku3713393392903
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 52851646817578849
Reeksport av varer produsert i utlandet33 302871561833 071
Uoppgitt fylke6979981380560

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for import , varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for import , varegrupper etter SITC1
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode hittil i år
Juni 2018
1Revisjon siden første publisering: summen av månedstallene («hittil i år») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene slik de var første gang de ble publisert. Revisjon siden forrige publisering: summen av månedstallene («hittil i året») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene («hittil i året») slik de forelå ved forrige publisering av oppdaterte tall for den aktuelle perioden. Ved forrige publisering var tallene for måneder forut for måneden angitt i tabellhodet allerede revidert et antall ganger (se omtale av revisjonspraksisen i «om statistikken»). Den normale utviklingen er størst revisjoner fra første publiseringsmåned – og mindre endringer utover i året. Dette illustreres i denne tabellen ved at prosentvis endring i «endring fra første gangs publisering» normalt er høyere enn i «endring fra forrige publisering».
I alt357 4660,21,1
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering1 56111,999,3
Import utenom skip og oljeplattformer publisering355 9050,10,9
 
0 Matvarer og levende dyr22 1200,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 031030,0-0,1
01 Kjøtt og kjøttvarer717-0,1-0,1
02 Meierivarer og egg7170,0-0,1
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr2 4010,00,1
04 Korn og kornvarer2 7280,0-0,1
05 Grønnsaker og frukt6 813-0,10,0
06 Sukker, sukkervarer og honning6730,0-1,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1 7270,0-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)3 3480,0-0,2
09 Forskjellige matvarer2 8930,00,2
 
1 Drikkevarer og tobakk4 7220,00,1
11 Drikkevarer3 2700,00,1
12 Tobakk og tobakksvarer1 4510,00,2
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer23 227-0,1-0,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå90,0-1,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 0780,00,0
23 Rågummi840,00,2
24 Tømmer, trelast og kork2 4130,0-0,1
25 Papirmasse og papiravfall2630,10,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd59-0,2-0,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler1 7570,00,0
28 Malmer og avfall av metall15 867-0,1-0,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer1 6980,00,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm23 4362,315,1
32 Kull, koks og briketter1 2000,00,1
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter19 7652,718,5
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte10 0700,00,1
34 Gass, naturlig og tilvirket685-0,1-2,1
342 Flytende propan og butan656-0,1-2,2
35 Elektrisk strøm1 7860,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks3 0950,00,0
41 Dyrefett og -oljer1 3580,0-0,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert1 6330,00,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1040,00,0
 
5 Kjemiske produkter35 6180,0-0,1
51 Organiske kjemiske produkter4 7310,0-0,1
52 Uorganiske kjemiske produkter2 6540,0-0,1
53 Farge- og garvestoffer1 9180,0-0,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter9 6560,00,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter3 9790,0-0,3
56 Kunstgjødsel1 4970,00,0
57 Plastråstoffer2 5630,00,0
58 Plast, halvfabrikata3 273-0,1-0,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt5 3470,0-0,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale59 2510,00,7
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn2730,0-0,1
62 Varer av gummi, i.e.n.2 6570,0-0,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)3 907-0,1-0,2
64 Papir, papp og varer3 8100,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer4 1660,0-0,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler4 8890,0-0,3
67 Jern og stål9 036-0,1-0,2
68 Metaller, unntatt jern og stål6 1700,00,0
69 Varer av metaller, i.e.n.24 3440,01,9
 
7 Maskiner og transportmidler136 6350,10,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr8 5180,00,5
72 Maskiner for spesielle industrier14 2690,00,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner8700,0-0,4
74 Andre industrimaskiner og -utstyr17 109-0,1-0,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr8 9080,0-0,1
76 Telekommunikasjonsapparater11 7670,0-0,1
77 Elektriske maskiner og apparater18 3160,0-0,2
78 Kjøretøyer for veg41 4830,00,0
79 Andre transportmidler15 3951,14,9
 
8 Forskjellige ferdigvarer48 7820,0-0,2
81 Prefabrikerte bygninger4 4150,0-0,2
82 Møbler og deler7 9770,0-0,1
83 Reiseeffekter, vesker og liknende8700,0-0,2
84 Klær og tilbehør til klær9 6050,0-0,2
85 Fottøy2 7960,0-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument8 2560,1-0,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur1 569-0,4-0,6
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.13 2950,0-0,2
 
9 Andre varer og transaksjoner5800,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art2040,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler80,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)3680,00,0

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for eksport , varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for eksport , varegrupper etter SITC1
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode hittil i år
Juni 2018
1Revisjon siden første publisering: summen av månedstallene («hittil i år») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene slik de var første gang de ble publisert. Revisjon siden forrige publisering: summen av månedstallene («hittil i året») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene («hittil i året») slik de forelå ved forrige publisering av oppdaterte tall for den aktuelle perioden. Ved forrige publisering var tallene for måneder forut for måneden angitt i tabellhodet allerede revidert et antall ganger (se omtale av revisjonspraksisen i «om statistikken»). Den normale utviklingen er størst revisjoner fra første publiseringsmåned – og mindre endringer utover i året. Dette illustreres i denne tabellen ved at prosentvis endring i «endring fra første gangs publisering» normalt er høyere enn i «endring fra forrige publisering».
2Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt475 5280,0-0,2
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)125 3110,00,0
Naturgass (SITC 343)118 1290,0-1,1
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)2 8770,0-0,1
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)4 8710,128,9
Fastlandseksport224 3400,0-0,2
 
0 Matvarer og levende dyr50 032-0,1-0,2
00 Levende dyr, utenom gruppe 03340,0-0,3
01 Kjøtt og kjøttvarer1280,0-0,3
02 Meierivarer og egg392-0,3-0,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr46 7710,0-0,2
04 Korn og kornvarer2040,0-0,2
05 Grønnsaker og frukt1050,0-0,1
06 Sukker, sukkervarer og honning270,00,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1990,0-0,3
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1 4100,0-0,3
09 Forskjellige matvarer760-0,90,0
 
1 Drikkevarer og tobakk474-0,1-0,2
11 Drikkevarer468-0,1-0,2
12 Tobakk og tobakksvarer60,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer8 9880,0-0,2
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3120,00,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter40,00,0
23 Rågummi240,0-0,5
24 Tømmer, trelast og kork1 9760,0-0,5
25 Papirmasse og papiravfall1 4700,00,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1330,0-0,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2 0690,0-0,1
28 Malmer og avfall av metall2 7510,0-0,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer2490,0-0,7
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm288 0080,0-0,4
32 Kull, koks og briketter20,00,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter156 2110,00,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte27 6840,0-0,1
34 Gass, naturlig og tilvirket128 9040,0-1,0
342 Flytende propan og butan9 1730,10,5
35 Elektrisk strøm2 8910,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 119-0,6-1,3
41 Dyrefett og -oljer578-0,20,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2130,00,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet327-1,5-5,5
 
5 Kjemiske produkter29 5610,0-0,1
51 Organiske kjemiske produkter8 0750,00,3
52 Uorganiske kjemiske produkter4 4220,00,0
53 Farge- og garvestoffer1 0210,0-0,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter3 896-0,2-1,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter762-0,4-0,4
56 Kunstgjødsel2:::
57 Plastråstoffer3 0420,00,0
58 Plast, halvfabrikata8000,0-0,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt7 5440,00,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale42 1520,0-0,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn410,0-13,1
62 Varer av gummi, i.e.n.342-0,1-0,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)8660,0-0,2
64 Papir, papp og varer2 7190,00,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer8280,0-0,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler7910,00,0
67 Jern og stål7 1440,0-0,6
68 Metaller, unntatt jern og stål25 3400,0-0,1
69 Varer av metaller, i.e.n.4 0820,0-0,1
 
7 Maskiner og transportmidler42 761-0,12,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr4 351-0,6-4,1
72 Maskiner for spesielle industrier5 783-0,10,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner2870,0-1,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr7 5120,00,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 302-0,2-0,2
76 Telekommunikasjonsapparater3 2490,0-0,1
77 Elektriske maskiner og apparater7 747-0,3-0,5
78 Kjøretøyer for veg4 0350,0-0,4
79 Andre transportmidler8 4960,014,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer12 0140,0-0,9
81 Prefabrikerte bygninger755-0,2-4,6
82 Møbler og deler1 4460,0-0,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende530,00,0
84 Klær og tilbehør til klær4000,0-0,1
85 Fottøy700,0-0,7
87 Vitenskapelige og tekniske instrument4 7890,0-0,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur1210,0-0,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.4 3800,0-1,1
 
9 Andre varer og transaksjoner4190,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art100,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)4080,00,0

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om totalimport og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes avsender- og opprinnelsesland, og for eksport -  bestemmelsesland.

Avsenderland er det land fraktdokumentet (ved fortolling) viser som det første landet varen er sendt fra under samme handelstransaksjon mellom kjøper og selger.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Er det fylket der varen er produsert. Hvis produksjonen foregår i flere fylker er produksjonsfylke bestemt til det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon Grupperingen er brukt til og med 2011 og besto (i handelsstatistikken) kun av europeiske Comecon-land: Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned) eller første påfølgende virkedag. I mars og juni er publiseringsdag én dag senere. Tallene er foreløpige og det gjøres en kontinuerlig retting og oppdatering av tallgrunnlaget. Ved hver publisering oppdateres tall for inneværende år.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er basert på oppgaver fra operatør.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 er disse opplysningene mottatt via TVINN.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at tallene undertrykkes ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder foretas en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling og det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid fram til april/mai året etter, da det publiseres endelige tall. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt liten for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje- og gasspriser. Som nevnt under punktet Administrative opplysninger, Hyppighet og aktualitet, foretas også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB