366630
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366630
statistikk
2020-02-17T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

79,9

milliarder kroner - eksporten av varer i januar 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosent
Januar 2020Desember 2019 - Januar 2020Januar 2019 - Januar 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport79,9-5,3-7,8
Råolje23,6-16,313,0
Naturgass15,9-6,1-31,7
Naturlige gasskondensater0,81 600,8.
Skip og oljeplattformer0,0-100,0-100,0
Fastlandseksport39,61,5-6,9
Fisk9,513,413,4
 
Import58,8-0,1-3,0
Import av skip og oljeplattformer0,2-74,4-80,8
 
Handelsbalansen21,2-17,2-19,1
Handelsbalansen fastland-19,0-0,710,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 335707 503.2 832-
2019755 593748 762.6 831-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201854 70153 88257 508819-
Februar 201850 97850 61053 476369-
Mars 201864 22263 87959 916344-
April 201863 53563 06562 169471-
Mai 201863 25363 09159 660162-
Juni 201859 01359 00658 7697-
Juli 201854 82254 81856 7945-
August 201856 42556 41358 78513-
September 201859 31759 18657 998131-
Oktober 201865 58265 16962 587413-
November 201865 05565 05462 4121-
Desember 201853 42953 33157 65698-
Januar 201960 57559 66263 257913-
Februar 201962 23161 92065 458312-
Mars 201966 84566 25962 105586-
April 201962 23361 44360 275790-
Mai 201967 17067 00362 561167-
Juni 201960 01359 97760 17735-
Juli 201959 87659 34361 567533-
August 201959 92859 15061 612778-
September 201967 47367 17566 069298-
Oktober 201966 76165 57863 0181 184-
November 201963 65663 10360 508553-
Desember 201958 83258 14863 383684-
Januar 202058 76658 59161 709175-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
2018997 363988 936.455 410.8 427-
2019903 909897 164.473 043.6 745-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201885 60882 98176 50736 99836 8382 627-
Februar 201875 88775 79777 33135 75437 26491-
Mars 201881 64381 59379 27937 38637 07650-
April 201879 77979 21778 47936 99236 226563-
Mai 201879 94278 43880 64037 54637 1231 505-
Juni 201879 32178 37582 98039 35237 713946-
Juli 201881 66381 16086 48234 25236 842502-
August 201886 92586 48889 60140 21941 198437-
September 201881 62580 16388 18836 12238 0981 461-
Oktober 201898 22398 12990 65243 01339 89895-
November 201887 02786 91182 47342 08339 246117-
Desember 201879 71979 68578 07235 69238 13534-
Januar 201986 73786 66980 38542 53141 94468-
Februar 201976 45976 24777 42037 45338 937212-
Mars 201985 34584 95178 31740 56037 981394-
April 201977 25674 92376 58139 46140 2112 334-
Mai 201976 05475 96878 17841 74741 14086-
Juni 201966 04765 08971 09536 95337 173959-
Juli 201966 75266 52669 73136 39738 316226-
August 201965 56165 52269 13337 13739 09539-
September 201965 93264 25469 85737 67739 0681 678-
Oktober 201971 78371 60366 48142 15338 687180-
November 201981 58081 18577 51941 95439 969395-
Desember 201984 40284 22680 36239 01940 082176-
Januar 202079 94379 94374 35539 60138 882--

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018287 028281 433-252 093
2019148 316148 402-275 719
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201830 90729 099-16 884
Februar 201824 90925 187-14 855
Mars 201817 42117 714-26 493
April 201816 24416 152-26 073
Mai 201816 68915 347-25 545
Juni 201820 30719 369-19 654
Juli 201826 84026 342-20 566
August 201830 50030 075-16 194
September 201822 30720 977-23 064
Oktober 201832 64132 959-22 156
November 201821 97221 857-22 970
Desember 201826 29026 354-17 639
Januar 201926 16227 007-17 131
Februar 201914 22814 328-24 467
Mars 201918 50018 693-25 699
April 201915 02313 479-21 982
Mai 20198 8848 965-25 256
Juni 20196 0355 111-23 024
Juli 20196 8777 183-22 947
August 20195 6336 372-22 013
September 2019-1 542-2 922-29 499
Oktober 20195 0216 025-23 424
November 201917 92418 082-21 149
Desember 201925 57026 078-19 129
Januar 202021 17721 352-18 989

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 526.261 334.265 435.6 758
2019424 121.247 778.170 594.5 749
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201845 98341 39621 76321 02423 58019 005639
Februar 201840 04239 83818 61520 07020 66019 308767
Mars 201844 20741 79822 54822 26121 65918 792-
April 201842 22542 64221 95721 06519 58320 655686
Mai 201840 89242 87921 81021 47418 27721 083805
Juni 201839 02345 42821 37223 10517 65122 893-
Juli 201846 90949 33423 02423 40723 45925 861425
August 201846 26949 16623 20622 87322 06425 962999
September 201844 04149 77424 04325 13719 62924 843369
Oktober 201855 11651 14427 77227 53526 60424 456739
November 201844 82741 52518 07918 14225 58822 8511 160
Desember 201843 99340 41917 14415 72126 68122 645168
Januar 201944 13839 59720 90720 16323 23218 316-
Februar 201938 79438 54417 87319 32020 40619 141515
Mars 201944 39141 95021 49920 96222 21619 378676
April 201935 46135 81621 11520 34614 12714 894219
Mai 201934 22135 91219 74619 67413 83415 958641
Juni 201928 13532 86814 07215 24713 34317 347720
Juli 201930 13031 64318 73819 17710 55811 637834
August 201928 38530 27118 97118 9539 08210 642332
September 201926 57730 08719 70720 4366 2297 875641
Oktober 201929 45027 43018 97418 75710 0769 259399
November 201939 23136 24127 92727 98210 5829 500722
Desember 201945 20741 39328 24925 64916 90914 38049
Januar 202040 34236 15023 63422 82815 87912 416829

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2019Januar 2020Januar 2019 - Januar 2020
I alt60 57558 766-3,0
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)913175-80,8
Import utenom skip og oljeplattformer59 66258 591-1,8
 
0 Matvarer og levende dyr4 3784 5644,2
00 Levende dyr, utenom gruppe 0311125,0
01 Kjøtt og kjøttvarer10395-8,2
02 Meierivarer og egg1211253,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr850549-35,4
04 Korn og kornvarer571569-0,5
05 Grønnsaker og frukt1 0951 008-8,0
06 Sukker, sukkervarer og honning13416925,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier34244429,8
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6186566,2
09 Forskjellige matvarer53264621,4
 
1 Drikkevarer og tobakk6396867,3
11 Drikkevarer4665068,6
12 Tobakk og tobakksvarer1731803,9
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 5083 701-17,9
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå55-0,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter375155-58,7
23 Rågummi96-36,8
24 Tømmer, trelast og kork455344-24,3
25 Papirmasse og papiravfall4543-4,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd121639,4
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler30435818,0
28 Malmer og avfall av metall3 0642 516-17,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer2402587,8
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 5622 783-21,9
32 Kull, koks og briketter1952118,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 6082 251-13,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 1731 927-11,3
34 Gass, naturlig og tilvirket13066-49,4
342 Flytende propan og butan7047-97,8
35 Elektrisk strøm629255-59,4
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks5946428,1
41 Dyrefett og -oljer2652743,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert31235212,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet16171,4
 
5 Kjemiske produkter6 0256 1151,5
51 Organiske kjemiske produkter840585-30,4
52 Uorganiske kjemiske produkter4995346,9
53 Farge- og garvestoffer305277-9,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 6221 592-1,8
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter6056314,2
56 Kunstgjødsel313233-25,5
57 Plastråstoffer475392-17,4
58 Plast, halvfabrikata498485-2,6
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt8681 38759,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 2648 097-2,0
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5442-22,5
62 Varer av gummi, i.e.n.4394707,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)673587-12,9
64 Papir, papp og varer derav721688-4,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer735705-4,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler835760-9,0
67 Jern og stål1 6271 481-9,0
68 Metaller, unntatt jern og stål7738408,7
69 Varer av metaller, i.e.n.2 4082 5244,8
 
7 Maskiner og transportmidler23 56623 203-1,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr2 7932 298-17,7
72 Maskiner for spesielle industrier2 2842 3804,2
73 Metallbearbeidingsmaskiner154152-1,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 1242 876-7,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 7841 693-5,1
76 Telekommunikasjonsapparater2 2842 4929,1
77 Elektriske maskiner og apparater3 3843 4361,5
78 Kjøretøyer for veg5 7986 45811,4
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 4013 93015,6
79 Andre transportmidler1 9621 418-27,7
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 9438 860-0,9
81 Prefabrikerte bygninger814751-7,8
82 Møbler og deler1 4171 320-6,9
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1591675,2
84 Klær og tilbehør til klær1 9571 9841,4
85 Fottøy530490-7,6
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 5131 5633,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2562664,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 2982 3201,0
 
9 Andre varer og transaksjoner9511520,5
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art212833,7
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler12118,3
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)738515,7

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2019Januar 2020Januar 2019 - Januar 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt86 73779 943-7,8
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)20 90723 63413,0
Naturgass (SITC 343)23 23215 879-31,7
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)-829.
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)68--100,0
Fastlandseksport42 53139 601-6,9
 
0 Matvarer og levende dyr8 95510 03712,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 03414207,7
01 Kjøtt og kjøttvarer212941,4
02 Meierivarer og egg63686,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 3579 47613,4
04 Korn og kornvarer37395,7
05 Grønnsaker og frukt1714-18,0
06 Sukker, sukkervarer og honning64-41,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier44452,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)281232-17,4
09 Forskjellige matvarer125117-6,3
 
1 Drikkevarer og tobakk85872,2
11 Drikkevarer85871,9
12 Tobakk og tobakksvarer00197,4
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 7061 7502,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå121119-2,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1118,1
23 Rågummi22-7,8
24 Tømmer, trelast og kork357324-9,1
25 Papirmasse og papiravfall2282509,4
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2321-6,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler389372-4,6
28 Malmer og avfall av metall55062714,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer34340,4
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm51 63346 611-9,7
32 Kull, koks og briketter01330,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter25 82428 76411,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 8304 261-11,8
34 Gass, naturlig og tilvirket25 10617 620-29,8
342 Flytende propan og butan1 6591 604-3,3
35 Elektrisk strøm703226-67,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks17423133,0
41 Dyrefett og -oljer74148101,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert5035-30,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet5048-4,3
 
5 Kjemiske produkter5 8635 120-12,7
51 Organiske kjemiske produkter1 6351 552-5,1
52 Uorganiske kjemiske produkter765675-11,8
53 Farge- og garvestoffer195169-13,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter658536-18,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter160148-7,2
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer559506-9,4
58 Plast, halvfabrikata111108-2,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 7801 426-19,9
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 7937 057-9,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn87-6,5
62 Varer av gummi, i.e.n.558248,0
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1621704,7
64 Papir, papp og varer derav517454-12,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer14017927,6
66 Varer av ikke-metalliske mineraler169138-18,8
67 Jern og stål1 385969-30,1
68 Metaller, unntatt jern og stål4 5954 402-4,2
69 Varer av metaller, i.e.n.761657-13,7
 
7 Maskiner og transportmidler8 2836 343-23,4
71 Kraftmaskiner og -utstyr967775-19,9
72 Maskiner for spesielle industrier82399721,2
73 Metallbearbeidingsmaskiner52543,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 3881 3920,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr267253-5,3
76 Telekommunikasjonsapparater5135395,0
77 Elektriske maskiner og apparater9101 10521,4
78 Kjøretøyer for veg7207656,2
79 Andre transportmidler2 642464-82,5
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 1772 6082,6
81 Prefabrikerte bygninger1251430,1
82 Møbler og deler2622740,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1280,0
84 Klær og tilbehør til klær7964-18,9
85 Fottøy1912-36,7
87 Vitenskapelige og tekniske instrument9569751,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur212521,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.7031 10757,5
 
9 Andre varer og transaksjoner679845,8
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art075124 900,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00-84,1
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)679846,5

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Januar 2019Januar 2020Januar 2019Januar 2020
I alt60 57558 766-3,086 73779 943-7,8
 
Handelsområder
Norden13 37012 813-4,212 19713 1497,8
EFTA995678-31,950677453,0
EU36 34335 868-1,372 26960 311-16,5
OECD37 47736 726-2,073 03161 550-15,7
Utviklingsland12 46112 335-1,06 56211 68078,0
MUL - minst utviklede land502388-22,78411840,5
 
Verdensdeler og land
Europa39 57938 885-1,873 69262 290-15,5
Belgia909901-0,93 9493 469-12,2
Danmark4 4194 275-3,34 3013 074-28,5
Estland472383-18,910112220,8
Finland1 5261 405-7,9985681-30,9
Frankrike1 7601 8123,05 3324 204-21,2
Hellas6045-25,010011616,0
Irland40147318,0637413-35,2
Island169146-13,6250521108,4
Italia1 5441 6104,38451 16237,5
Litauen67077515,747592294,1
Nederland2 2511 926-14,410 3226 271-39,2
Polen1 9741 973-0,11 9601 631-16,8
Portugal311295-5,1574299-47,9
Romania32645439,310788-17,8
Russland1 4561 173-19,41461534,8
Slovakia258242-6,24338-11,6
Spania1 3661 229-10,01 3091 55418,7
Storbritannia3 1143 2434,119 48016 067-17,5
Sveits820527-35,7256252-1,6
Sverige7 1826 915-3,76 6228 81033,0
Tsjekkia5686137,916318916,0
Tyrkia57274630,45301 076103,0
Tyskland5 7976 1165,514 32710 285-28,2
Ungarn2282478,37263-12,5
Østerrike619374-39,6251194-22,7
Andre land i Europa80798722,355563614,6
 
Asia13 35611 520-13,76 67311 27268,9
Hong Kong73752,7161138-14,3
India36745323,4263232-11,8
Japan1 3191 222-7,4677623-8,0
Kina7 0236 745-4,01 9616 279220,2
Malaysia500212-57,61611620,6
Singapore479180-62,433752054,3
Sør-Korea1 618600-62,97661 42886,4
Taiwan447397-11,2250129-48,4
Thailand313297-5,127841649,6
Vietnam44351516,3187152-18,7
Andre land i Asia7748246,51 6321 193-26,9
 
Nord- og Mellom-Amerika5 0736 04019,13 7293 9876,9
Canada1 1691 2759,15525927,2
USA3 5664 41923,92 8412 800-1,4
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3383462,4336595-101,2
 
Sør-Amerika1 2481 60328,4683676-1,0
Brasil8311 15038,4522518-0,8
Chile11714523,97877-1,3
Peru124104-16,1411175,0
Andre land i Sør-Amerika17620415,97970-11,4
 
Afrika1 034628-39,31 8061 561-13,6
Angola451-97,81654237,5
Botswana223-86,4--.
Sør-Afrika300200-33,37062-11,4
Andre land i Afrika667424-36,41 7201 445-16,0
 
Oseania28589-68,81551581,9
Australia25751-80,211413316,7
New Zealand273737,03322-33,3
Andre land i Oseania110,083-62,5

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Januar 2019Januar 2020Januar 2019Januar 2020
I alt59 66258 591-1,842 53139 601-6,9
 
Handelsområder
Norden13 36212 813-4,18 1127 402-8,8
EFTA988678-31,450677453,0
EU36 34335 868-1,328 45925 739-9,6
OECD37 47136 551-2,529 22126 738-8,5
Utviklingsland12 46112 160-2,46 5627 1549,0
MUL - minst utviklede land502388-22,78411840,5
 
Verdensdeler og land
Europa39 57238 710-2,229 86127 478-8,0
Belgia909901-0,91 2011 167-2,8
Danmark4 4194 275-3,32 8352 535-10,6
Estland472383-18,910112220,8
Finland1 5261 405-7,96316817,9
Frankrike1 7601 8123,01 4081 338-5,0
Hellas6045-25,010011616,0
Irland40147318,031341331,9
Island163146-10,4250521108,4
Italia1 5441 6104,38458925,6
Litauen67077515,7475368-22,5
Nederland2 2511 926-14,44 9384 346-12,0
Polen1 9741 973-0,11 4741 5726,6
Portugal311295-5,126029915,0
Romania32645439,310788-17,8
Russland1 4561 173-19,412415323,4
Slovakia258242-6,24338-11,6
Spania1 3661 229-10,01 1521 063-7,7
Storbritannia3 1143 2434,14 2373 657-13,7
Sveits820527-35,7256252-1,6
Sverige7 1826 915-3,74 3573 602-17,3
Tsjekkia5686137,916318916,0
Tyrkia572571-0,2530495-6,6
Tyskland5 7976 1165,53 1812 678-15,8
Ungarn2282478,37263-12,5
Østerrike619374-39,6251194-22,7
Andre land i Europa80698722,555763614,2
 
Asia12 45111 520-7,56 6736 8853,2
Hong Kong73752,7161138-14,3
India36745323,4263232-11,8
Japan1 3191 222-7,4677623-8,0
Kina7 0236 745-4,01 9612 33419,0
Malaysia500212-57,61611620,6
Singapore479180-62,433752054,3
Sør-Korea713600-15,876698628,7
Taiwan447397-11,2250129-48,4
Thailand313297-5,127841649,6
Vietnam44351516,3187152-18,7
Andre land i Asia7748246,51 6321 193-26,9
 
Nord- og Mellom-Amerika5 0736 04019,13 3542 843-15,2
Canada1 1691 2759,117723130,5
USA3 5664 41923,92 8412 359-17,0
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3383462,4336253-24,7
 
Sør-Amerika1 2481 60328,4683676-1,0
Brasil8311 15038,4522518-0,8
Chile11714523,97877-1,3
Peru124104-16,1411175,0
Andre land i Sør-Amerika17620415,97970-11,4
 
Afrika1 034628-39,31 8061 561-13,6
Angola451-97,81654237,5
Botswana223-86,4--.
Sør-Afrika300200-33,37062-11,4
Andre land i Afrika667424-36,41 7201 445-16,0
 
Oseania28589-68,81551581,9
Australia25751-80,211413316,7
New Zealand273737,03322-33,3
Andre land i Oseania110,083-62,5

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Januar 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt58 7664 5646863 7012 7836426 1158 09723 2038 860115
 
EU (inkl. Norden)35 8683 0575891 4021 9712164 2665 72814 2214 305113
Norden12 8139091807221 4771481 1082 1744 5851 402107
Utviklingsland12 3351 014179032811143811 2655 0273 3311
Russland1 1739923132021805728418160
India45379060091127361130
Japan1 22214120062339723830
Kina6 74587019011577863 6362 0590
Singapore180100001415101490
Sør-Korea600200102736517160
USA4 4191013329325809412161 9357591
Canada1 2752311 02217219142480
Brasil1 150315055119609294541
Sør-Afrika2006245900217010

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Januar 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt79 94310 037871 75046 6112315 1207 0576 3432 60898
 
EU (inkl. Norden)60 3116 462441 50638 6551532 9905 5943 7381 1636
Norden13 1491 666274657 169647441 3781 1594780
Utviklingsland11 6801 53221956 279371 4305549656860
Russland15316090016683950
India232306400756714100
Japan6233341801956799180
Kina6 2793791644 4861784174342490
Singapore52070000024202321730
Sør-Korea1 42834902442158260246700
USA2 800648337541332872846333330
Canada59277013611187841150
Brasil5182030100010468107250
Sør-Afrika62330200921320

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2019Januar 2020Januar 2019 - Januar 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet42 70639 601-7,3
 
Produksjonsfylke1
Viken03 226.
Østfold (-2019)1 283--100,0
Akershus (-2019)606--100,0
Buskerud (-2019)867--100,0
Oslo7237290,8
Innlandet0975.
Hedmark (-2019)447--100,0
Oppland (-2019)685--100,0
Vestfold og Telemark03 715.
Vestfold (-2019)2 131--100,0
Telemark (-2019)2 491--100,0
Agder03 603.
Aust-Agder (-2019)243--100,0
Vest-Agder (-2019)3 135--100,0
Rogaland3 7223 9315,6
Vestland07 254.
Hordaland (-2019)6 501--100,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 294--100,0
Møre og Romsdal5 3893 555-34,0
Trøndelag - Trööndelage2 1862 3447,2
Nordland2 4512 426-1,0
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku01 710.
Troms - Romsa (-2019)879--100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)772--100,0
Svalbard00.
Jan Mayen--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 6481 438-12,7
Reeksport av varer produsert i utlandet4 5083 885-13,8
Uoppgitt fylke7458108,7

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Januar 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Tallene for Agder ble rettet 18. februar 2020.
Hele landet39 60110 1249 4761 9816 27021 226
 
Produksjonsfylke1
Viken3 2261481522712 850
Oslo729572380634
Innlandet9751201060857
Vestfold og Telemark3 7152611469892 554
Agder3 60313103013 559
Rogaland3 9316816072271 6641 358
Vestland7 2542 2332 1631983 1111 711
Møre og Romsdal3 5551 7081 6121672051 475
Trøndelag - Trööndelage2 3441 4621 4521080774
Nordland2 4261 4451 426159-821
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 7101 5551 551306759
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 438619567406226186
Reeksport av varer produsert i utlandet3 88579216643 736
Uoppgitt fylke8108548720652

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2018. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Eksportnedgang i januar

Eksportnedgang i januar

Publisert 17. februar 2020

I januar utgjorde samlet eksport 79,9 milliarder kroner, 7,8 prosent mindre enn i januar 2019. Langt lavere eksportverdi for naturgass er hovedforklaringen.

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Norges handel med Storbritannia før brexit

Brexit: Norges handel med Storbritannia

Publisert 11. mars 2019

Storbritannia er både vårt største eksportmarked for varer og tjenester og et av landene vi importerer mest fra. Hvilken rolle spiller det at britene nå er ute av EU? 

Les artikkelen
Metalleksport i tollmurenes tid

Metalleksport i tollmurenes tid

Publisert 1. mars 2019

Handelskrig mellom USA, Kina og EU har foreløpig liten synlig virkning for norsk metallindustri. Én årsak er at en stor del av norsk metalleksport til USA skjer indirekte, i form av industriprodukter fremstilt i EU.

Les artikkelen
Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Publisert 6. februar 2019

Handelsoverskuddet med Europa endte på 369 milliarder i 2018, det største siden 2014. Men det er utelukkende på grunn av eksporten av olje og gass.

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB