366642
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366642
statistikk
2020-09-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-2,9

milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i august 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
August 2020Juli 2020 - August 2020August 2019 - August 2020August 2020August 2019 - August 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport57,0-2,3-13,0513,6-14,5
Råolje18,4-8,1-3,1147,0-3,9
Naturgass4,917,2-46,071,1-44,0
Naturlige gasskondensater0,439,316,32,9-27,0
Skip og oljeplattformer0,3-73,2951,94,67,3
Fastlandseksport33,10,7-10,9288,0-7,8
Fisk7,0-7,4-14,865,70,5
 
Import59,9-1,00,0488,9-2,0
Skip og oljeplattformer0,9139,110,95,022,5
 
Handelsbalansen-2,934,4-150,724,7-75,7
Handelsbalansen fastland-26,04,9-18,1-195,9-7,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
August 201856 45256 43958 81413-
September 201859 31759 18657 962131-
Oktober 201865 55865 14562 401413-
November 201865 02665 02462 3701-
Desember 201853 31753 16956 703149-
Januar 201960 63959 72662 410913-
Februar 201962 23161 91966 856312-
Mars 201966 84266 25660 885586-
April 201962 23161 44162 299790-
Mai 201967 16767 00163 525167-
Juni 201960 01259 97658 99836-
Juli 201959 86059 32761 733533-
August 201959 90459 12661 700778-
September 201967 46567 11165 955354-
Oktober 201966 89765 71362 9771 184-
November 201963 05462 50259 978553-
Desember 201961 60060 26464 7421 337-
Januar 202061 31260 56662 785746-
Februar 202058 39156 35458 8702 038-
Mars 202069 08768 89762 801189-
April 202055 39755 35056 16448-
Mai 202057 74757 41654 319331-
Juni 202066 59366 12965 113464-
Juli 202060 50060 13963 012361-
August 202059 89659 03361 802863-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
August 201887 09786 66090 38140 39141 267437-
September 201881 68980 22888 33536 18738 2031 461-
Oktober 201898 28198 18689 73743 01739 91995-
November 201886 96086 84381 33842 05239 163117-
Desember 201879 69679 66277 32135 66937 89534-
Januar 201986 77286 70478 41242 56541 23868-
Februar 201976 46276 25076 98537 45538 547212-
Mars 201985 33484 94178 38140 54937 511394-
April 201977 34475 01077 90539 54940 5132 334-
Mai 201976 02275 93679 83941 71541 62786-
Juni 201966 07965 12072 62836 98538 191959-
Juli 201966 77966 55370 71136 42438 887226-
August 201965 55665 52969 70337 14538 90327-
September 201966 19864 23170 01137 65439 0501 967-
Oktober 201976 57476 39469 86442 09838 598180-
November 201986 10185 70680 30841 83939 744395-
Desember 201985 43184 74279 97538 94839 735689-
Januar 202080 44680 36772 59340 70139 10279-
Februar 202075 07075 04773 59837 97438 49523-
Mars 202071 24269 09362 81641 02437 2862 149-
April 202059 04358 72561 69434 67135 699318-
Mai 202056 13455 72760 51932 55034 403407-
Juni 202056 23955 93960 68835 17934 498300-
Juli 202058 36957 31061 54032 84035 0271 059-
August 202057 03256 74861 93933 07836 497284-

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
 
Månedstall (siste 25 måneder)
August 201830 64530 221-16 048
September 201822 37221 042-22 999
Oktober 201832 72333 041-22 128
November 201821 93521 819-22 973
Desember 201826 37826 493-17 500
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202019 13419 801-19 865
Februar 202016 67918 694-18 379
Mars 20202 155196-27 873
April 20203 6463 375-20 678
Mai 2020-1 613-1 689-24 866
Juni 2020-10 354-10 190-30 950
Juli 2020-2 131-2 829-27 298
August 2020-2 865-2 286-25 955

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
 
Månedstall (siste 25 måneder)
August 201846 26949 27923 20622 88022 06426 739999
September 201844 04150 26624 04324 90419 62925 351369
Oktober 201855 16950 01727 77227 80126 60423 727793
November 201844 79241 62018 07918 09425 58822 0711 125
Desember 201843 99339 88917 14415 42026 68122 125168
Januar 201944 13838 02720 90719 48623 23218 762-
Februar 201938 79438 13117 87319 01720 40618 895515
Mars 201944 39142 49521 49921 09622 21619 221676
April 201935 46136 85221 11520 76014 12714 548219
Mai 201934 22136 79519 74620 42613 83416 266641
Juni 201928 13533 67014 07215 80413 34318 017720
Juli 201930 13031 80718 73818 87310 55812 164834
August 201928 38530 23318 97119 0199 08210 984332
September 201926 57730 39419 70720 1556 2298 038641
Oktober 201934 29631 09720 28120 24213 61612 089399
November 201943 86740 66428 81628 72214 33312 359717
Desember 201945 79441 33030 18726 76615 55812 87949
Januar 202039 66634 01523 54821 86215 28912 284829
Februar 202037 07336 39224 04725 51112 32311 420704
Mars 202028 06926 84315 65015 20412 12510 494294
April 202024 05325 14313 64913 52410 08810 377317
Mai 202023 17725 03716 17617 0006 9338 19668
Juni 202020 76024 90215 54417 6395 2177 090-
Juli 202024 47025 79920 00520 1324 1874 831277
August 202023 66925 24518 37818 7034 9065 915386

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
August 2019August 2020August 2019 - August 2020Hittil i årAugust 2019 - August 2020
August 2019August 2020
I alt59 90459 8960,0498 885488 923-2,0
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)77886310,94 1145 03922,5
Import utenom skip og oljeplattformer59 12659 033-0,2494 771483 883-2,2
 
0 Matvarer og levende dyr4 0324 2084,431 83735 12610,3
00 Levende dyr, utenom gruppe 032019-4,11321395,3
01 Kjøtt og kjøttvarer13919238,69711 13817,2
02 Meierivarer og egg11515232,69701 21525,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr316257-18,93 3693 4833,4
04 Korn og kornvarer53059211,74 5474 6392,0
05 Grønnsaker og frukt9059949,98 5239 75114,4
06 Sukker, sukkervarer og honning11317453,39681 10514,1
07 Kaffe, te, kakao, krydderier35446130,22 4992 99920,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)69877310,84 9865 73515,0
09 Forskjellige matvarer842594-29,44 8724 9241,1
 
1 Drikkevarer og tobakk8461 22344,66 8498 86729,5
11 Drikkevarer55476037,34 6185 56020,4
12 Tobakk og tobakksvarer29246358,52 2313 30748,2
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 1593 759-9,631 36832 2812,9
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå32-29,729290,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1511552,81 2051 2977,6
23 Rågummi2812-55,6135113-16,2
24 Tømmer, trelast og kork4044245,03 6633 659-0,1
25 Papirmasse og papiravfall3225-19,3297288-2,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd91469,4789116,9
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler284268-5,82 4632 5383,0
28 Malmer og avfall av metall3 0002 585-13,821 35821 8452,3
29 Animalske og vegetabilske råvarer2482729,62 1412 42213,1
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm4 5542 452-46,233 46923 304-30,4
32 Kull, koks og briketter195187-4,41 7341 579-9,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter4 1332 163-47,727 68720 657-25,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 1291 491-29,915 98612 472-22,0
34 Gass, naturlig og tilvirket106101-5,3694573-17,4
342 Flytende propan og butan9492-2,1585457-21,8
35 Elektrisk strøm1191-99,23 354495-85,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks888882-0,74 9206 26427,3
41 Dyrefett og -oljer39246318,12 2212 74623,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert467390-16,52 5453 35131,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2929-1,41541688,8
 
5 Kjemiske produkter6 1255 834-4,748 64051 8316,6
51 Organiske kjemiske produkter642568-11,65 6835 139-9,6
52 Uorganiske kjemiske produkter42448815,23 4783 89111,9
53 Farge- og garvestoffer3083338,02 6002 8188,4
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 5221 5471,712 82314 89016,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter62773317,05 0355 88116,8
56 Kunstgjødsel344210-39,02 3002 154-6,4
57 Plastråstoffer413393-5,03 3573 315-1,2
58 Plast, halvfabrikata5105171,54 4044 8039,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 3351 045-21,78 9618 938-0,3
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 1178 6026,071 89770 623-1,8
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn485414,03093265,5
62 Varer av gummi, i.e.n.626558-10,83 9614 0081,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)59667713,75 1095 3063,9
64 Papir, papp og varer derav6346837,65 1115 3544,7
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer71695233,05 8746 77015,2
66 Varer av ikke-metalliske mineraler847847-0,16 6556 558-1,5
67 Jern og stål1 4111 4532,912 53314 00311,7
68 Metaller, unntatt jern og stål674626-7,16 1325 113-16,6
69 Varer av metaller, i.e.n.2 5652 7517,326 21423 186-11,6
 
7 Maskiner og transportmidler21 86723 2566,4199 293189 915-4,7
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 3191 100-16,716 95113 617-19,7
72 Maskiner for spesielle industrier2 1972 47212,519 99220 0120,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner15221038,11 3061 252-4,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 0813 073-0,326 34926 118-0,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 0741 681-19,012 64012 354-2,3
76 Telekommunikasjonsapparater2 2952 3351,817 77218 4383,8
77 Elektriske maskiner og apparater3 3223 4895,026 17228 97010,7
78 Kjøretøyer for veg5 5757 10527,460 93949 946-18,0
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 2394 77947,534 54228 996-16,1
79 Andre transportmidler1 8531 791-3,417 17219 20711,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer9 1819 5584,169 76469 8030,1
81 Prefabrikerte bygninger7918467,06 3365 893-7,0
82 Møbler og deler1 2631 40311,111 12011 2080,8
83 Reiseeffekter, vesker og liknende187181-3,31 3181 215-7,8
84 Klær og tilbehør til klær2 3592 337-0,914 16114 2590,7
85 Fottøy693599-13,54 2113 672-12,8
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 3211 4126,912 09711 876-1,8
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2512697,02 1562 093-2,9
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 3162 5118,418 36619 5866,6
 
9 Andre varer og transaksjoner135123-8,78479077,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4713-71,6322146-54,7
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler01277,6925173,6
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8810924,151673642,8

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
August 2019August 2020August 2019 - August 2020Hittil i årAugust 2019 - August 2020
August 2019August 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt65 55657 032-13,0600 348513 575-14,5
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)18 97118 378-3,1152 921146 996-3,9
Naturgass (SITC 343)9 0824 906-46,0126 79771 067-44,0
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)33238616,33 9382 874-27,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)27284951,94 3054 6197,3
Fastlandseksport37 14533 078-10,9312 387288 018-7,8
 
0 Matvarer og levende dyr8 7957 644-13,170 49871 0200,7
00 Levende dyr, utenom gruppe 0332-27,9375036,7
01 Kjøtt og kjøttvarer18207,21711858,2
02 Meierivarer og egg5856-3,7541473-12,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 1856 975-14,865 39665 6940,5
04 Korn og kornvarer4635-24,6349344-1,4
05 Grønnsaker og frukt1613-16,4123119-2,5
06 Sukker, sukkervarer og honning337,04528-37,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4238-9,4298280-5,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)29632710,52 3472 5066,8
09 Forskjellige matvarer12817536,61 1911 34012,5
 
1 Drikkevarer og tobakk9160-34,26887245,2
11 Drikkevarer9057-36,46827104,2
12 Tobakk og tobakksvarer02512,3714107,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 2991 56720,612 47213 0864,9
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå1515-0,6433279-35,6
22 Oljefrø og oljeholdige frukter00-50,44632,0
23 Rågummi4635,53025-15,2
24 Tømmer, trelast og kork2602859,62 6872 7311,6
25 Papirmasse og papiravfall239189-21,01 8801 9081,5
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2622-15,4184148-19,8
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler28132014,22 8692 9011,1
28 Malmer og avfall av metall40570373,64 1034 83717,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer6927-61,1282252-10,4
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm35 08628 017-20,1338 131256 528-24,1
32 Kull, koks og briketter00-0,8573-94,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter23 96521 865-8,8195 337174 071-10,9
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 6343 076-33,638 02823 974-37,0
34 Gass, naturlig og tilvirket10 5065 910-43,7139 64781 239-41,8
342 Flytende propan og butan1 229972-20,911 1609 504-14,8
35 Elektrisk strøm615241-60,83 0901 215-60,7
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks21226324,41 7292 19627,0
41 Dyrefett og -oljer15018020,29041 33647,8
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert1632103,33143459,9
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet465010,35115140,6
 
5 Kjemiske produkter5 0564 587-9,340 09939 744-0,9
51 Organiske kjemiske produkter1 6171 357-16,111 77610 874-7,7
52 Uorganiske kjemiske produkter705594-15,75 4845 5962,0
53 Farge- og garvestoffer156146-6,21 3161 46811,6
54 Medisiner, farmasøytiske produkter555450-18,94 3944 8109,5
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter137135-1,01 1521 2478,2
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer484457-5,63 8593 798-1,6
58 Plast, halvfabrikata10919679,99099686,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 2941 251-3,311 20810 983-2,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 1926 868-4,558 40156 318-3,6
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn71157,0465520,7
62 Varer av gummi, i.e.n.5653-5,34835309,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1431472,71 1141 27014,0
64 Papir, papp og varer derav454386-15,03 7893 334-12,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1471522,91 1161 23610,7
66 Varer av ikke-metalliske mineraler148135-8,51 1851 143-3,6
67 Jern og stål1 159909-21,610 5698 382-20,7
68 Metaller, unntatt jern og stål4 4524 4580,134 57034 7130,4
69 Varer av metaller, i.e.n.626617-1,45 5285 6552,3
 
7 Maskiner og transportmidler5 6156 1058,761 15756 184-8,1
71 Kraftmaskiner og -utstyr39162359,16 1804 986-19,3
72 Maskiner for spesielle industrier8979728,37 8497 9791,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner6327-57,1431342-20,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 2791 3928,811 29711 6943,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2442679,71 9902 0673,8
76 Telekommunikasjonsapparater561462-17,64 1934 5298,0
77 Elektriske maskiner og apparater1 0321 14811,211 9499 844-17,6
78 Kjøretøyer for veg6467099,65 8795 491-6,6
79 Andre transportmidler5015060,911 3889 252-18,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 1241 832-13,816 55416 8411,7
81 Prefabrikerte bygninger128104-19,19391 05812,6
82 Møbler og deler224220-1,61 7931 8302,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende119-17,710875-31,0
84 Klær og tilbehør til klær8871-20,1588475-19,1
85 Fottøy2411-53,614690-38,6
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 201832-30,88 1857 656-6,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur152027,51681701,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.43256630,94 6275 48618,6
 
9 Andre varer og transaksjoner86904,462193450,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00-97,811-23,1
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler001 914,321-74,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)86904,261893351,0

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
August 2019August 2020August 2019August 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt498 885488 923-2,0600 348513 575-14,5
 
Handelsområder
Norden100 54893 144-7,485 18083 031-2,5
EFTA6 5556 477-1,25 5855 199-6,9
EU1303 451274 090-9,7482 246307 178-36,3
OECD311 693305 931-1,8490 353387 554-21,0
Utviklingsland93 795104 89611,848 93076 90657,2
MUL - minst utviklede land4 5994 309-6,31 3031 65426,9
 
Verdensdeler og land
Europa329 475320 375-2,8496 311393 855-20,6
Belgia7 7807 8781,326 77519 139-28,5
Danmark29 56728 028-5,227 40220 938-23,6
Estland4 0203 608-10,21 0541 0802,5
Finland11 24711 155-0,88 8396 797-23,1
Frankrike16 33615 365-5,935 14725 745-26,8
Hellas645570-11,61 1001 41628,7
Irland2 9343 27811,74 3883 784-13,8
Island1 2821 251-2,43 6123 076-14,8
Italia15 49214 662-5,47 9217 607-4,0
Litauen5 9516 80914,43 8954 69520,5
Nederland18 91717 064-9,865 26354 660-16,2
Polen19 48718 153-6,814 35413 564-5,5
Portugal2 0491 978-3,53 6643 391-7,5
Romania2 3702 81518,861371416,5
Russland12 2908 334-32,22 2012 123-3,5
Slovakia2 1142 37612,4329283-14,0
Spania10 73612 04412,213 1149 649-26,4
Storbritannia24 30726 99011,0124 40186 509-30,5
Sveits5 2325 182-1,01 9712 1217,6
Sverige57 69752 084-9,744 90951 68215,1
Tsjekkia5 6515 8353,31 3741 275-7,2
Tyrkia5 1666 10618,24 6028 00173,9
Tyskland54 19755 1111,792 77659 053-36,3
Ungarn2 1822 81929,2502458-8,8
Østerrike5 0283 970-21,01 9211 678-12,6
Andre land i Europa6 7986 9101,64 1844 4175,6
 
Asia93 42098 9625,949 65877 23355,5
Hong Kong686623-9,21 3391 062-20,7
India3 6483 480-4,62 2812 5069,9
Japan9 23010 0098,46 4395 028-21,9
Kina48 84257 00216,715 42543 009178,8
Malaysia2 1071 885-10,51 2311 2884,6
Singapore1 9262 87349,23 8433 668-4,6
Sør-Korea11 1495 304-52,46 3718 64435,7
Taiwan3 2723 2820,31 3141 309-0,4
Thailand2 2692 263-0,31 9191 859-3,1
Vietnam4 3125 44126,21 1741 31812,3
Andre land i Asia5 9796 80013,78 3227 542-9,4
 
Nord- og Mellom-Amerika54 51647 710-12,536 25128 055-22,6
Canada10 92212 18611,66 0024 293-28,5
USA40 28232 526-19,327 54221 193-23,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 3122 998-9,52 7072 569-62,0
 
Sør-Amerika10 53412 31116,93 9514 0322,1
Brasil6 6778 58028,52 6162 445-6,5
Chile1 010949-6,067090134,5
Peru1 149965-16,0558249,1
Andre land i Sør-Amerika1 6981 8177,0610604-1,0
 
Afrika8 9878 491-5,512 7188 725-31,4
Angola1 4471 041-28,1240774222,5
Botswana12485-31,510-100,0
Sør-Afrika1 9461 524-21,71 401603-57,0
Andre land i Afrika5 4705 8416,811 0767 348-33,7
 
Oseania1 9521 073-45,01 4601 67414,7
Australia1 632723-55,71 0971 44131,4
New Zealand3173489,8264177-33,0
Andre land i Oseania32-33,39956-43,4

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
August 2019August 2020August 2019August 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt494 771483 883-2,2312 387288 018-7,8
 
Handelsområder
Norden99 74093 110-6,659 41454 472-8,3
EFTA6 5366 457-1,25 4795 199-5,1
EU1302 471273 588-9,5203 937170 390-16,4
OECD309 899303 887-1,9212 658198 324-6,7
Utviklingsland92 277102 54911,146 20543 981-4,8
MUL - minst utviklede land4 5994 309-6,31 3031 62524,7
 
Verdensdeler og land
Europa327 582318 331-2,8218 587204 314-6,5
Belgia7 7807 8781,310 8258 952-17,3
Danmark28 89928 022-3,020 96918 200-13,2
Estland4 0203 608-10,21 0541 0802,5
Finland11 24711 148-0,94 9775 2735,9
Frankrike16 33615 355-6,010 3949 638-7,3
Hellas645570-11,66961 37297,1
Irland2 9343 23510,33 7803 204-15,2
Island1 2631 231-2,53 5063 076-12,3
Italia15 47214 662-5,25 9885 555-7,2
Litauen5 9456 79314,33 1453 75019,2
Nederland18 91716 850-10,931 72430 937-2,5
Polen19 24617 948-6,712 24112 6073,0
Portugal2 0491 978-3,53 3233 114-6,3
Romania2 3702 81518,861371416,5
Russland12 2908 334-32,22 1802 046-6,1
Slovakia2 1142 37612,4329283-14,0
Spania10 73612 04412,28 7047 521-13,6
Storbritannia24 30626 90410,728 04525 119-10,4
Sveits5 2325 182-1,01 9712 1217,6
Sverige57 67652 084-9,729 54427 390-7,3
Tsjekkia5 6515 8353,31 3741 275-7,2
Tyrkia4 3714 6706,84 6023 879-15,7
Tyskland54 17555 1111,722 00520 891-5,1
Ungarn2 1822 81929,2502458-8,8
Østerrike5 0283 970-21,01 9211 678-12,6
Andre land i Europa6 6986 9093,24 1754 1810,1
 
Asia91 19996 0035,347 24146 236-2,1
Hong Kong686623-9,21 235987-20,1
India3 6483 480-4,61 7012 06621,5
Japan9 2309 7715,96 4395 028-21,9
Kina48 11956 78418,014 55615 0943,7
Malaysia2 1071 885-10,51 2311 2884,6
Singapore1 7692 29629,83 7653 668-2,6
Sør-Korea9 8094 035-58,95 9506 5309,7
Taiwan3 2723 2820,31 3141 309-0,4
Thailand2 2692 263-0,31 9191 859-3,1
Vietnam4 3124 78410,91 1741 31812,3
Andre land i Asia5 9786 80013,87 9577 089-10,9
 
Nord- og Mellom-Amerika54 51647 674-12,629 65723 799-19,8
Canada10 92212 18611,64 8052 425-49,5
USA40 28232 526-19,323 01519 381-15,8
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 3122 962-10,61 8371 9938,5
 
Sør-Amerika10 53412 31116,93 6793 7682,4
Brasil6 6778 58028,52 4512 445-0,2
Chile1 010949-6,056263713,3
Peru1 149965-16,0558249,1
Andre land i Sør-Amerika1 6981 8177,0611604-1,1
 
Afrika8 9878 491-5,511 8098 537-27,7
Angola1 4471 041-28,1240763217,9
Botswana12485-31,510-100,0
Sør-Afrika1 9461 524-21,7555444-20,0
Andre land i Afrika5 4705 8416,811 0137 330-33,4
 
Oseania1 9521 073-45,01 4151 364-3,6
Australia1 632723-55,71 0971 1414,0
New Zealand3173489,8264177-33,0
Andre land i Oseania32-33,35446-14,8

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
August 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt488 92335 1268 86732 28123 3046 26451 83170 623189 91569 803907
 
EU (inkl. Norden)1274 09021 1297 86611 78711 9592 49534 66546 471103 27533 555887
Norden93 1447 4082 4366 2847 7111 45410 41218 28926 58811 741819
Utviklingsland104 8967 9771478 3044 6231 4003 19510 81842 85425 5717
Russland8 334760177152 1981 4031 1751 8421221011
India3 480550246227349413598440
Japan10 00979922303903 8694 9736650
Kina57 0027331180261 2956 82132 03915 9251
Singapore2 8731602011541322 2643050
Sør-Korea5 30426021932182914 4792570
USA32 5267791892212 7394585 9291 72515 9034 5793
Canada12 1861791110 4097362871218193170
Brasil8 5802 23715 069733079212204396
Sør-Afrika1 52438334625018129535190

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
August 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt513 57571 02072413 086256 5282 19639 74456 31856 18416 841934
 
EU (inkl. Norden)1307 17843 51536810 100156 1901 27419 43739 88528 4597 850101
Norden83 03111 9262613 33937 1627606 05310 5659 3343 61318
Utviklingsland76 9069 128201 44339 07227411 4364 3988 8032 3320
Russland2 12346216313175428896930
India2 5061902648240621577136650
Japan5 0282 60316828827115227071260
Kina43 0092 6461265928 590176 0081 4333 0326120
Singapore3 6683837279121852071 6754170
Sør-Korea8 6442 0452682 400283701 5971 6005330
USA21 1934 7972383191 9334163 0452 1465 8662 4340
Canada4 293504622 464191823566331270
Brasil2 445347145146244268211780
Sør-Afrika60313407160110232140270

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
August 2019August 2020August 2019 - August 2020Hittil i årAugust 2019 - August 2020
August 2019August 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet37 14533 078-10,9312 387288 018-7,8
 
Produksjonsfylke
Viken.2 472..22 539.
Østfold (-2019)1 196--100,011 519--100,0
Akershus (-2019)600--100,05 771--100,0
Telemark (-2019)1 853-66,815 187--100,0
Oslo642616-4,05 0435 90017,0
Innlandet.755..7 024.
Hedmark (-2019)324--100,03 229--100,0
Oppland (-2019)471--100,04 794--100,0
Vestfold og Telemark.3 128..26 496.
Vestfold (-2019)1 766--100,015 352--100,0
Telemark (-2019)1 853--100,015 187--100,0
Agder.3 366..27 009.
Aust-Agder (-2019)238--100,02 211--100,0
Vest-Agder (-2019)3 007--100,023 433--100,0
Rogaland3 0002 542-15,327 98425 217-9,9
Vestland.5 777..48 455.
Hordaland (-2019)6 387--100,052 138--100,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 206--100,09 017--100,0
Møre og Romsdal3 4003 086-9,229 43427 293-7,3
Trøndelag - Trööndelage2 2592 3775,217 69619 2618,8
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 6251 949-25,819 84518 949-4,5
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 304..11 365.
Troms - Romsa (-2019)874--100,07 063--100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)614--100,05 055--100,0
Svalbard-0.560-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 4631 077-26,410 4878 747-16,6
Reeksport av varer produsert i utlandet3 8193 762-1,533 47131 541-5,8
Uoppgitt fylke68786826,36 0858 22135,1

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
August 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet33 0787 7036 9751 8304 34719 197
 
Produksjonsfylke1
Viken2 4721281120922 133
Oslo616604500506
Innlandet755155893647
Vestfold og Telemark3 128320926922 311
Agder3 36614118303 269
Rogaland2 5423773002269071 032
Vestland5 7771 1711 1273132 4551 838
Møre og Romsdal3 0861 3581 18810701 620
Trøndelag - Trööndelage2 3771 6931 6791130571
Nordland1 9491 1091 020118-721
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 3041 1931 188103862
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 07745741030524471
Reeksport av varer produsert i utlandet3 76262146053 636
Uoppgitt fylke8683517540779

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Fortsatt handelsunderskudd

Fortsatt handelsunderskudd

Publisert 15. september 2020

Eksporten av varer i august 2020 utgjorde 57,0 milliarder kroner – 13,0 prosent lavere enn i tilsvarende måned i fjor. Med en importverdi på 59,9 milliarder kroner, endte Norge dermed opp med årets fjerde måned med underskudd i utenrikshandelen med varer.

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Eksporten opp i starten av august

Eksporten opp i starten av august

Publisert 14. august 2020

Norsk eksport av varer økte som vanlig etter feriemåneden juli. Fra uke 31 til 32 var verdiveksten på nesten 40 prosent, men eksporten var fortsatt lavere enn i fjor om man ser flere uker i sammenheng. I ukene 29 til 31 var verdien 2,9 prosent under fjoråret.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2019 importerte og eksporterte Norge varer for henholdsvis 756 og 904 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB