432716
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
432716
statistikk
2021-02-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

23,1

milliarder kroner – handelsoverskuddet for varer i januar 2021

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosent
Januar 2021Desember 2020 - Januar 2021Januar 2020 - Januar 2021
1Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 2-4.
Eksport78,22,82,5
Råolje23,511,91,6
Naturgass18,821,364,2
Naturlige gasskondensater0,0-100,0-100,0
Skip og oljeplattformer0,0-100,0-100,0
Fastlandseksport35,6-9,6-12,6
Fisk7,9-16,2-16,2
 
Import55,1-13,8-10,1
Import av skip og oljeplattformer0,0-93,8-99,9
 
Handelsbalansen23,190,654,4
Handelsbalansen fastland-19,5-20,5-1,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
2020762 752754 291.7 775686
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201960 63959 72663 239913-
Februar 201962 23161 91966 829312-
Mars 201966 84266 25660 953586-
April 201962 23161 44162 446790-
Mai 201967 16767 00163 643167-
Juni 201960 01259 97659 40336-
Juli 201959 86059 32762 286533-
August 201959 90459 12662 116778-
September 201967 46567 11164 844354-
Oktober 201966 89765 71362 5661 184-
November 201963 05462 50259 335553-
Desember 201961 60060 26463 8711 337-
Januar 202061 30860 56264 1477460
Februar 202058 40256 36458 8902 0380
Mars 202069 07868 88962 8921890
April 202055 39055 34356 316480
Mai 202057 73957 40754 4353310
Juni 202066 58466 12165 5924640
Juli 202060 46960 10863 5863610
August 202062 01659 28762 5722 043686
September 202068 88868 88866 35300
Oktober 202067 81167 61764 0881940
November 202071 13969 79366 1661 3460
Desember 202063 92863 91267 744160
Januar 202155 10555 10458 39010

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
2020773 154768 410.442 289.4 7440
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201986 77286 70478 14742 56541 26668-
Februar 201976 46276 25077 27637 45538 644212-
Mars 201985 33484 94179 54740 54937 621394-
April 201977 34475 01077 97139 54940 5272 334-
Mai 201976 02275 93679 93241 71541 68386-
Juni 201966 07965 12072 48136 98537 847959-
Juli 201966 77966 55370 26536 42439 007226-
August 201965 55665 52969 54437 14539 04527-
September 201966 19864 23170 57637 65439 0041 967-
Oktober 201976 57476 39469 74442 09838 390180-
November 201986 10185 70680 03541 83939 879395-
Desember 201985 43184 74279 06538 94839 558689-
Januar 202076 25476 17568 34040 76239 256790
Februar 202073 70373 68072 55937 73938 369230
Mars 202067 35465 21560 31740 97837 3532 1390
April 202050 91250 59453 46134 90935 9903180
Mai 202050 92950 52254 98932 62234 5724070
Juni 202056 67156 37160 91035 97134 9013000
Juli 202061 33660 27764 29332 76235 1071 0590
August 202058 77458 36463 59733 00436 6184100
September 202059 32059 31862 96037 76936 85520
Oktober 202070 52970 52565 52339 50836 95840
November 202071 33471 33467 23336 83635 94100
Desember 202076 03976 03669 26339 42938 43230
Januar 202178 18678 18671 75735 64036 15500

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
202010 40214 119-312 002
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202014 94615 613-19 800
Februar 202015 30117 316-18 626
Mars 2020-1 725-3 674-27 911
April 2020-4 478-4 749-20 434
Mai 2020-6 810-6 885-24 786
Juni 2020-9 914-9 750-30 150
Juli 2020867170-27 346
August 2020-3 242-923-26 284
September 2020-9 568-9 570-31 119
Oktober 20202 7182 908-28 109
November 20201941 541-32 957
Desember 202012 11112 124-24 483
Januar 202123 08123 083-19 463

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
2020326 122.209 115.113 471.3 536
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201944 13837 75920 90718 98723 23219 124-
Februar 201938 79438 69617 87319 28920 40618 853515
Mars 201944 39142 90821 49921 16622 21618 841676
April 201935 46137 04821 11520 87414 12715 815219
Mai 201934 22137 42619 74621 00613 83416 681641
Juni 201928 13533 89814 07215 50513 34318 256720
Juli 201930 13032 45218 73819 83410 55811 864834
August 201928 38529 87118 97118 7499 08210 930332
September 201926 57730 69019 70720 9786 2297 948641
Oktober 201934 29630 70420 28119 86713 61612 217399
November 201943 86739 55828 81628 16114 33311 496717
Desember 201945 79440 64230 18725 95115 55812 75549
Januar 202035 41329 97623 14120 68311 4439 412829
Februar 202035 94135 92124 77126 91910 4669 686704
Mars 202024 23723 46512 52812 22911 4159 670294
April 202015 68416 5209 5539 5255 8156 588317
Mai 202017 90019 74212 30613 3405 5266 73268
Juni 202020 40024 68414 78016 3445 6207 7590
Juli 202027 51529 69819 59720 9027 6418 576277
August 202025 36026 69217 62217 5837 3488 818390
September 202021 54924 92714 08314 8557 2629 262205
Oktober 202031 01727 62020 25919 74210 4219 359337
November 202034 49830 98719 46818 95215 01811 96312
Desember 202036 60732 39021 00717 92715 49712 601103
Januar 202142 54636 00823 50020 96918 79215 587255

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2020Januar 2021Januar 2020 - Januar 2021
I alt61 30855 105-10,1
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)7461-99,9
Import utenom skip og oljeplattformer60 56255 104-9,0
 
0 Matvarer og levende dyr4 5734 7764,4
00 Levende dyr, utenom gruppe 0312120,8
01 Kjøtt og kjøttvarer11717953,2
02 Meierivarer og egg12315526,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr818428-47,7
04 Korn og kornvarer5425776,5
05 Grønnsaker og frukt1 1441 096-4,2
06 Sukker, sukkervarer og honning12819854,9
07 Kaffe, te, kakao, krydderier38153239,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7568076,8
09 Forskjellige matvarer552435-21,3
 
1 Drikkevarer og tobakk68693736,6
11 Drikkevarer506484-4,3
12 Tobakk og tobakksvarer180453151,5
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 6683 612-1,5
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå52-54,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter15618016,0
23 Rågummi6845,3
24 Tømmer, trelast og kork34442022,1
25 Papirmasse og papiravfall4335-19,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1610-35,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler360323-10,1
28 Malmer og avfall av metall2 4812 413-2,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer257220-14,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm4 4292 029-54,2
32 Kull, koks og briketter211163-22,9
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 8721 566-59,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 301860-33,9
34 Gass, naturlig og tilvirket9010819,3
342 Flytende propan og butan12598-92,5
35 Elektrisk strøm255192-24,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks6431 14277,7
41 Dyrefett og -oljer27448275,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert35264583,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1716-5,1
 
5 Kjemiske produkter6 1135 913-3,3
51 Organiske kjemiske produkter58566914,4
52 Uorganiske kjemiske produkter532453-14,8
53 Farge- og garvestoffer2772863,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 5931 589-0,2
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter6316736,6
56 Kunstgjødsel233205-12,0
57 Plastråstoffer3924135,2
58 Plast, halvfabrikata486479-1,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 3851 146-17,3
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 0787 292-9,7
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn426249,0
62 Varer av gummi, i.e.n.465416-10,6
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)58567014,5
64 Papir, papp og varer derav688657-4,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer7027415,7
66 Varer av ikke-metalliske mineraler760712-6,3
67 Jern og stål1 4791 123-24,1
68 Metaller, unntatt jern og stål840674-19,8
69 Varer av metaller, i.e.n.2 5172 236-11,2
 
7 Maskiner og transportmidler24 20020 665-14,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr2 2861 015-55,6
72 Maskiner for spesielle industrier2 3751 975-16,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner15123052,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 8642 524-11,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 6871 6880,0
76 Telekommunikasjonsapparater2 4902 6576,7
77 Elektriske maskiner og apparater3 4313 363-2,0
78 Kjøretøyer for veg6 4516 361-1,4
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 9334 1776,2
79 Andre transportmidler2 465853-65,4
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 8048 664-1,6
81 Prefabrikerte bygninger750683-8,9
82 Møbler og deler1 3161 3925,7
83 Reiseeffekter, vesker og liknende164137-16,5
84 Klær og tilbehør til klær1 9511 882-3,5
85 Fottøy482411-14,9
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 5601 325-15,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2652660,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 3162 57010,9
 
9 Andre varer og transaksjoner11474-35,2
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art2811-60,5
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler21-22,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8562-27,1

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2020Januar 2021Januar 2020 - Januar 2021
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt76 25478 1862,5
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)23 14123 5001,6
Naturgass (SITC 343)11 44318 79264,2
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)829255-69,2
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)790-100,0
Fastlandseksport40 76235 640-12,6
 
0 Matvarer og levende dyr10 0278 467-15,6
00 Levende dyr, utenom gruppe 03147-52,0
01 Kjøtt og kjøttvarer2922-25,4
02 Meierivarer og egg6735-47,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr9 4677 929-16,2
04 Korn og kornvarer3938-3,8
05 Grønnsaker og frukt141511,1
06 Sukker, sukkervarer og honning43-21,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4526-42,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)23227016,4
09 Forskjellige matvarer1171224,4
 
1 Drikkevarer og tobakk8750-42,4
11 Drikkevarer8750-42,4
12 Tobakk og tobakksvarer00-36,5
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 7481 8023,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå11899-16,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter11-15,2
23 Rågummi22-18,8
24 Tømmer, trelast og kork327308-5,8
25 Papirmasse og papiravfall25030522,2
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2116-25,5
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler373309-17,2
28 Malmer og avfall av metall62373618,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer3327-19,3
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm41 65247 49014,0
32 Kull, koks og briketter11-33,9
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter28 24026 356-6,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 2302 566-39,3
34 Gass, naturlig og tilvirket13 18520 05652,1
342 Flytende propan og butan1 6011 121-30,0
35 Elektrisk strøm2261 078376,8
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2312466,6
41 Dyrefett og -oljer148121-18,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert355558,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet487046,2
 
5 Kjemiske produkter5 2195 2831,2
51 Organiske kjemiske produkter1 5881 412-11,1
52 Uorganiske kjemiske produkter6767186,1
53 Farge- og garvestoffer1691700,9
54 Medisiner, farmasøytiske produkter5315350,7
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter14825169,1
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer5075212,7
58 Plast, halvfabrikata108101-6,8
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 4911 5765,7
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 0726 947-1,8
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn787,0
62 Varer av gummi, i.e.n.6448-23,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1691700,7
64 Papir, papp og varer derav454357-21,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer176159-9,4
66 Varer av ikke-metalliske mineraler137128-6,6
67 Jern og stål1 0051 0969,0
68 Metaller, unntatt jern og stål4 4024 376-0,6
69 Varer av metaller, i.e.n.658603-8,3
 
7 Maskiner og transportmidler7 5135 738-23,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr774696-10,1
72 Maskiner for spesielle industrier8898960,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner5133-34,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 5201 171-23,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr25038453,8
76 Telekommunikasjonsapparater539493-8,4
77 Elektriske maskiner og apparater1 1001 041-5,4
78 Kjøretøyer for veg7607691,2
79 Andre transportmidler1 632255-84,4
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 6042 0312,0
81 Prefabrikerte bygninger1431130,1
82 Møbler og deler2743000,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende8120,0
84 Klær og tilbehør til klær6452-18,6
85 Fottøy121524,6
87 Vitenskapelige og tekniske instrument974825-15,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2522-13,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.1 104692-37,4
 
9 Andre varer og transaksjoner9913334,5
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art01 3231 763 900,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler035 950,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)9812829,8

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Januar 2020Januar 2021Januar 2020Januar 2021
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt61 30855 105-10,176 25478 1862,5
 
Handelsområder
Norden13 08510 457-20,113 91111 771-15,4
EFTA686681-0,7839571-31,9
EU136 77429 711-19,257 28142 261-26,2
OECD37 85234 037-10,158 53559 8312,2
Utviklingsland13 13313 2300,711 04313 25520,0
MUL - minst utviklede land38745116,5118464293,2
 
Verdensdeler og land
Europa40 17336 030-10,359 28060 4301,9
Belgia9011 05116,62 8733 41118,7
Danmark4 5682 776-39,23 1662 407-24,0
Estland382368-3,71221349,8
Finland1 3931 312-5,81 305631-51,6
Frankrike1 8191 676-7,93 5934 91236,7
Hellas456851,1116105-9,5
Irland507336-33,741246111,9
Island155124-20,0586243-58,5
Italia1 6021 6482,91 191771-35,3
Litauen772725-6,1910376-58,7
Nederland2 0201 802-10,86 0616 94214,5
Polen1 9711 902-3,51 6262 00823,5
Portugal280277-1,1297258-13,1
Romania453249-45,08982-7,9
Russland1 3371 304-2,51541593,2
Slovakia2432461,2384621,1
Spania1 2291 69738,11 5311 166-23,8
Storbritannia3 8073 250-14,615 81416 5244,5
Sveits5265514,825232729,8
Sverige6 8986 216-9,98 7878 446-3,9
Tsjekkia6126424,9189166-12,2
Tyrkia956786-17,81 071638-40,4
Tyskland6 0935 418-11,18 2059 59116,9
Ungarn24335345,36362-1,6
Østerrike3744089,1194129-33,5
Andre land i Europa987845-14,4635435-31,5
 
Asia12 13312 5193,210 64112 78120,1
Hong Kong72754,213795-30,7
India450444-1,3232221-4,7
Japan1 2231 220-0,2623560-10,1
Kina6 7197 81616,35 4269 26970,8
Malaysia2122182,839085-78,2
Singapore838193-77,0520217-58,3
Sør-Korea600553-7,81 427899-37,0
Taiwan394360-8,6128115-10,2
Thailand297248-16,5415277-33,3
Vietnam51162121,515218823,7
Andre land i Asia817771-5,61 191855-28,2
 
Nord- og Mellom-Amerika6 0934 198-31,13 9372 818-28,4
Canada1 2741 128-11,5589480-18,5
USA4 4362 809-36,72 7092 082-23,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika383261-31,9639256-100,6
 
Sør-Amerika1 5991 344-15,96776891,8
Brasil1 150845-26,5515499-3,1
Chile145138-4,87714487,0
Peru10416962,5116-45,5
Andre land i Sør-Amerika200192-4,07440-45,9
 
Afrika1 223818-33,11 5611 344-13,9
Angola13200,049363640,8
Botswana315400,000.
Sør-Afrika21134362,66136-41,0
Andre land i Afrika1 008457-54,71 451945-34,9
 
Oseania88197123,9158124-21,5
Australia51138170,6133112-15,8
New Zealand365861,12210-54,5
Andre land i Oseania110,032-33,3

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Januar 2020Januar 2021Januar 2020Januar 2021
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt60 56255 104-9,040 76235 640-12,6
 
Handelsområder
Norden13 07610 457-20,07 5717 7402,2
EFTA6776810,6839571-31,9
EU136 62729 711-18,926 95721 336-20,9
OECD37 30734 036-8,828 02125 046-10,6
Utviklingsland12 70813 2304,17 1296 052-15,1
MUL - minst utviklede land38745116,5113464310,6
 
Verdensdeler og land
Europa39 62836 028-9,128 76225 645-10,8
Belgia9011 05116,61 269948-25,3
Danmark4 5682 776-39,22 6232 407-8,2
Estland382368-3,71221349,8
Finland1 3931 312-5,8681631-7,3
Frankrike1 8081 676-7,31 3351 211-9,3
Hellas456851,1116105-9,5
Irland466336-27,941246111,9
Island146124-15,1586243-58,5
Italia1 6021 6482,9892771-13,6
Litauen772725-6,13683762,2
Nederland1 9251 802-6,44 2873 841-10,4
Polen1 9711 902-3,51 5681 6223,4
Portugal280277-1,1297258-13,1
Romania453249-45,08982-7,9
Russland1 3371 304-2,51541593,2
Slovakia2432461,2384621,1
Spania1 2291 69738,11 059863-18,5
Storbritannia3 8073 248-14,74 7472 663-43,9
Sveits5265514,825232729,8
Sverige6 8986 216-9,93 6184 41422,0
Tsjekkia6126424,9189166-12,2
Tyrkia56778638,649463829,1
Tyskland6 0935 418-11,12 6782 650-1,0
Ungarn24335345,36362-1,6
Østerrike3744089,1194129-33,5
Andre land i Europa987845-14,4631438-30,6
 
Asia11 96712 5194,66 8675 323-22,5
Hong Kong72754,213795-30,7
India450444-1,3232221-4,7
Japan1 2231 220-0,2623560-10,1
Kina6 7197 81616,32 0932 066-1,3
Malaysia2122182,839085-78,2
Singapore672193-71,3520217-58,3
Sør-Korea600553-7,8986899-8,8
Taiwan394360-8,6128115-10,2
Thailand297248-16,5415277-33,3
Vietnam51162121,515218823,7
Andre land i Asia817771-5,61 191600-49,6
 
Nord- og Mellom-Amerika6 0574 198-30,72 7422 515-8,3
Canada1 2741 128-11,5232177-23,7
USA4 4362 809-36,72 2572 082-7,8
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika347261-24,82532561,2
 
Sør-Amerika1 5991 344-15,96776891,8
Brasil1 150845-26,5515499-3,1
Chile145138-4,87714487,0
Peru10416962,5116-45,5
Andre land i Sør-Amerika200192-4,07440-45,9
 
Afrika1 223818-33,11 5571 344-13,7
Angola13200,049363640,8
Botswana315400,000.
Sør-Afrika21134362,66136-41,0
Andre land i Afrika1 008457-54,71 447945-34,7
 
Oseania88197123,9158124-21,5
Australia51138170,6133112-15,8
New Zealand365861,12210-54,5
Andre land i Oseania110,032-33,3

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Januar 2021
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt55 1054 7769373 6122 0291 1425 9137 29220 6658 66474
 
EU (inkl. Norden)129 7112 7088121 4411 2184243 7794 87310 4063 97971
Norden10 4579233966999142811 1331 9502 6311 46961
Utviklingsland13 2301 00723857673363521 2005 9483 4391
Russland1 30451025723523917033012100
India4447703009212651950
Japan1 2205110068200859850
Kina7 816105016001627254 6132 1950
Singapore193300001912111490
Sør-Korea5535010213235360180
USA2 8097721236337891571 0885880
Canada1 12815494013164979220
Brasil8452780506008192661
Sør-Afrika343605850005813410

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Januar 2021
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt78 1868 467501 80247 4902465 2836 9475 7382 031133
 
EU (inkl. Norden)142 2614 979231 27324 6471262 5534 6363 03597315
Norden11 7711 356194605 749409071 4811 2864721
Utviklingsland13 2551 27832217 916401 7947231 0562240
Russland159610300232237111
India22120290085811950
Japan56030902600499465180
Kina9 26928121147 20431 057366193510
Singapore2174000001814129140
Sør-Korea89937101701053277117540
USA2 08255315150412523364883811
Canada48064023031141258250
Brasil49916311007675119650
Sør-Afrika36160000331120

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2020Januar 2021Januar 2020 - Januar 2021
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet40 76235 640-12,6
 
Produksjonsfylke1
Viken3 2182 463-23,5
Østfold (-2019)00.
Akershus (-2019)00.
Buskerud (-2019)00.
Oslo7297401,5
Innlandet985866255,2
Hedmark (-2019)00.
Oppland (-2019)00.
Vestfold og Telemark3 7203 499-5,9
Vestfold (-2019)00.
Telemark (-2019)00.
Agder3 6013 9489,6
Aust-Agder (-2019)00.
Vest-Agder (-2019)00.
Rogaland3 9283 022-23,1
Vestland7 2985 282-27,6
Hordaland (-2019)00.
Sogn og Fjordane (-2019)00.
Møre og Romsdal4 6202 861-38,1
Trøndelag - Trööndelage2 3422 174-7,2
Nordland2 5272 5581,2
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 7081 217-28,7
Troms - Romsa (-2019)00.
Finnmark - Finnmárku (-2019)00.
Svalbard00.
Jan Mayen00.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 4382 06143,3
Reeksport av varer produsert i utlandet3 8633 844-0,5
Uoppgitt fylke7861 10640,7

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Januar 2021
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet35 6408 5177 9292 0484 94420 131
 
Produksjonsfylke1
Viken2 4631601733731 963
Oslo740373390663
Innlandet8661431001752
Vestfold og Telemark3 499220826412 754
Agder3 94810815513 782
Rogaland3 0225965531971 0471 181
Vestland5 2821 5601 4881752 1061 441
Møre og Romsdal2 8611 6701 60215611 035
Trøndelag - Trööndelage2 1741 3541 3451331686
Nordland2 5581 3181 24218501 055
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 2171 1181 11240059
Svalbard000000
Jan Mayen000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker2 0615024713421 078139
Reeksport av varer produsert i utlandet3 844792643673 655
Uoppgitt fylke1 1067757620966

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi -  mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se  statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Høyere gasspriser ga økt handelsoverskudd

Høyere gasspriser ga økt handelsoverskudd

Publisert 15. februar 2021

I januar 2021 beløp eksporten av varer seg til 78,2 milliarder kroner, 2,5 prosent mer enn i samme måned i fjor. Økte inntekter fra naturgass sammen med redusert import ga det høyeste handelsoverskuddet siden desember 2019.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2020 importerte Norge varer for 763 milliarder kroner og eksporterte for 773 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Publisert 2. mars 2021

Norge eksporterte våpen for nesten 2,9 milliarder kroner i fjor, en økning på over 900 millioner kroner fra 2019. Nato-landene kjøper fortsatt mest våpen fra Norge, samtidig som eksporten til Indonesia økte spesielt mye.

Les artikkelen
Lavere eksportfall i starten av 2021

Lavere eksportfall i starten av 2021

Publisert 29. januar 2021

Verdien av norsk eksport av varer var i de første ukene av 2021 nærmere nivået ett år tidligere enn vi så på slutten av 2020. Det er fortsatt lav eksport av fisk og raffinerte petroleumsprodukter som gjør at eksporten er mindre enn på samme tid i fjor.

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Publisert 15. februar 2021

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB