366628
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366628
statistikk
2020-03-16T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Sesongjusterte tall for februar 2020 i statistikkbanktabell 08864 og i vedleggstabell 1, 2 og 4 er oppdatert 19. mars 2020.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

57,2

milliarder kroner - importen av varer i februar 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Februar 2020Januar 2020 - Februar 2020Februar 2019 - Februar 2020Februar 2020Februar 2019 - Februar 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport75,5-5,6-1,3155,5-4,7
Råolje24,01,734,547,723,0
Naturgass12,7-20,0-37,728,6-34,5
Naturlige gasskondensater0,7-15,136,61,5197,5
Skip og oljeplattformer0,0360,0-89,20,0-90,0
Fastlandseksport38,0-4,21,477,6-2,9
Fisk9,0-5,217,418,515,3
 
Import57,2-5,6-8,1117,8-4,1
Skip og oljeplattformer0,757,4117,01,1-9,6
 
Handelsbalansen18,3-5,728,537,7-6,7
Handelsbalansen fastland-18,59,824,3-39,06,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 335707 503.2 832-
2019755 593748 762.6 831-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201850 97850 61054 332369-
Mars 201864 22263 87959 823344-
April 201863 53563 06562 090471-
Mai 201863 25363 09159 622162-
Juni 201859 01359 00658 7357-
Juli 201854 82254 81856 8125-
August 201856 42556 41358 76413-
September 201859 31759 18657 953131-
Oktober 201865 58265 16962 512413-
November 201865 05565 05462 3191-
Desember 201853 42953 33157 53198-
Januar 201960 57559 66262 659913-
Februar 201962 23161 92066 812312-
Mars 201966 84566 25962 010586-
April 201962 23361 44360 194790-
Mai 201967 17067 00362 522167-
Juni 201960 01359 97760 14235-
Juli 201959 87659 34361 577533-
August 201959 92859 15061 597778-
September 201967 47367 17566 034298-
Oktober 201966 76165 57862 9521 184-
November 201963 65663 10360 423553-
Desember 201958 83258 14863 242684-
Januar 202060 60660 17662 720430-
Februar 202057 18456 50758 987677-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
2018997 363988 936.455 410.8 427-
2019903 909897 164.473 043.6 745-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201875 88775 79777 54635 75437 29191-
Mars 201881 64381 59379 35037 38637 07250-
April 201879 77979 21778 50736 99236 232563-
Mai 201879 94278 43880 73037 54637 1391 505-
Juni 201879 32178 37583 05439 35237 734946-
Juli 201881 66381 16086 56034 25236 866502-
August 201886 92586 48889 62240 21941 204437-
September 201881 62580 16388 19036 12238 1041 461-
Oktober 201898 22398 12990 63343 01339 90195-
November 201887 02786 91182 39842 08339 237117-
Desember 201879 71979 68577 86935 69238 06434-
Januar 201986 73786 66980 03142 53141 90068-
Februar 201976 45976 24777 72237 45338 969212-
Mars 201985 34584 95178 36440 56037 975394-
April 201977 25674 92376 65339 46140 2282 334-
Mai 201976 05475 96878 24741 74741 15786-
Juni 201966 04765 08971 17536 95337 199959-
Juli 201966 75266 52669 82636 39738 348226-
August 201965 56165 52269 21337 13739 10939-
September 201965 93264 25469 81437 67739 0671 678-
Oktober 201971 78371 60366 47942 15338 687180-
November 201981 58081 18577 47741 95439 962395-
Desember 201984 40284 22680 08639 01939 989176-
Januar 202079 98979 98473 98139 64238 8735-
Februar 202075 47075 44775 07637 99339 07323-

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018287 028281 433-252 093
2019148 316148 402-275 719
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201824 90925 187-14 855
Mars 201817 42117 714-26 493
April 201816 24416 152-26 073
Mai 201816 68915 347-25 545
Juni 201820 30719 369-19 654
Juli 201826 84026 342-20 566
August 201830 50030 075-16 194
September 201822 30720 977-23 064
Oktober 201832 64132 959-22 156
November 201821 97221 857-22 970
Desember 201826 29026 354-17 639
Januar 201926 16227 007-17 131
Februar 201914 22814 328-24 467
Mars 201918 50018 693-25 699
April 201915 02313 479-21 982
Mai 20198 8848 965-25 256
Juni 20196 0355 111-23 024
Juli 20196 8777 183-22 947
August 20195 6336 372-22 013
September 2019-1 542-2 922-29 499
Oktober 20195 0216 025-23 424
November 201917 92418 082-21 149
Desember 201925 57026 078-19 129
Januar 202019 38319 808-20 533
Februar 202018 28618 940-18 514

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 526.261 334.265 435.6 758
2019424 121.247 778.170 594.5 749
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201840 04240 47018 61519 95020 66019 329767
Mars 201844 20742 13622 54822 22921 65918 743-
April 201842 22542 74821 95721 04119 58320 519686
Mai 201840 89243 03021 81021 45218 27721 077805
Juni 201839 02345 81321 37223 08717 65122 923-
Juli 201846 90949 72923 02423 39023 45925 958425
August 201846 26949 24223 20622 86522 06426 078999
September 201844 04150 21524 04325 14119 62924 974369
Oktober 201855 11649 59927 77227 56526 60424 588739
November 201844 82741 59618 07918 22425 58822 4511 160
Desember 201843 99340 78317 14415 78626 68122 761168
Januar 201944 13838 05020 90720 27723 23218 380-
Februar 201938 79439 47417 87319 11020 40619 204515
Mars 201944 39142 68621 49920 91922 21619 312676
April 201935 46135 88021 11520 31414 12714 777219
Mai 201934 22135 99419 74619 64913 83415 946641
Juni 201928 13533 15614 07215 23413 34317 364720
Juli 201930 13031 98018 73819 16410 55811 683834
August 201928 38530 17218 97118 9489 08210 697332
September 201926 57730 40219 70720 4426 2297 923641
Oktober 201929 45026 49718 97418 78410 0769 318399
November 201939 23136 31927 92728 13910 5829 314722
Desember 201945 20741 83428 24925 79316 90914 46949
Januar 202040 34234 61323 63423 01715 87912 471829
Februar 202037 45438 25824 04725 68912 70411 994704

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Februar 2019Februar 2020Februar 2019 - Februar 2020Hittil i årFebruar 2019 - Februar 2020
Februar 2019Februar 2020
I alt62 23157 184-8,1122 806117 790-4,1
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)312677117,01 2241 107-9,6
Import utenom skip og oljeplattformer61 92056 507-8,7121 582116 683-4,0
 
0 Matvarer og levende dyr3 8043 9022,68 1838 4683,5
00 Levende dyr, utenom gruppe 03111753,8222929,0
01 Kjøtt og kjøttvarer9310310,619621911,7
02 Meierivarer og egg11313822,523426111,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr43669659,41 2861 51417,7
04 Korn og kornvarer597470-21,31 1691 012-13,4
05 Grønnsaker og frukt1 0261 0593,32 1212 2033,9
06 Sukker, sukkervarer og honning12213813,22572663,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3023319,664471210,6
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)585482-17,61 2031 138-5,4
09 Forskjellige matvarer519468-9,91 0511 1146,0
 
1 Drikkevarer og tobakk70578811,81 3441 4749,7
11 Drikkevarer48153711,59471 04310,1
12 Tobakk og tobakksvarer22425112,53974328,7
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 8664 39353,37 3748 0939,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå44-3,299-1,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter28261822,94034163,2
23 Rågummi116-46,12011-42,0
24 Tømmer, trelast og kork395381-3,7850725-14,7
25 Papirmasse og papiravfall4831-35,39374-20,2
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd91017,3202630,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler331271-18,0634628-0,9
28 Malmer og avfall av metall1 7783 14677,04 8425 66216,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer2632847,95035417,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 7553 572-4,97 3177 9879,2
32 Kull, koks og briketter265179-32,6460390-15,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 8483 1239,75 4566 99028,1
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 8781 435-23,53 9263 359-14,4
34 Gass, naturlig og tilvirket12814412,6258227-12,0
342 Flytende propan og butan10512518,8210173-17,8
35 Elektrisk strøm514126-75,51 143381-66,7
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks4194435,51 0131 0857,1
41 Dyrefett og -oljer1962065,14624814,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2092247,452157610,6
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1412-15,63129-6,6
 
5 Kjemiske produkter5 7586 0174,511 78312 1333,0
51 Organiske kjemiske produkter63579925,81 4751 383-6,2
52 Uorganiske kjemiske produkter39347621,38921 01013,2
53 Farge- og garvestoffer3003206,6605596-1,4
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 6401 82611,43 2623 4204,8
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter6086232,51 2141 2553,4
56 Kunstgjødsel23927012,8552503-8,9
57 Plastråstoffer424408-3,9899800-11,0
58 Plast, halvfabrikata4785035,19769881,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 040792-23,81 9082 17814,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale13 4787 692-42,921 74215 779-27,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn384312,99285-7,8
62 Varer av gummi, i.e.n.502486-3,29419521,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)643595-7,41 3161 181-10,3
64 Papir, papp og varer derav6156363,41 3361 324-0,9
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer682658-3,51 4161 363-3,8
66 Varer av ikke-metalliske mineraler830779-6,21 6651 539-7,6
67 Jern og stål1 5141 390-8,23 1412 870-8,6
68 Metaller, unntatt jern og stål843675-19,91 6151 515-6,2
69 Varer av metaller, i.e.n.7 8112 430-68,910 2194 951-51,6
 
7 Maskiner og transportmidler22 65521 513-5,046 22144 941-2,8
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 5101 231-18,54 3033 517-18,3
72 Maskiner for spesielle industrier2 2122 2813,24 4964 6603,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner172157-8,5326309-5,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 3602 943-12,46 4835 812-10,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 3231 315-0,63 1073 004-3,3
76 Telekommunikasjonsapparater2 0081 838-8,54 2914 3280,9
77 Elektriske maskiner og apparater3 0703 2044,46 4546 6372,8
78 Kjøretøyer for veg7 6377 118-6,813 43613 5731,0
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 7784 246-11,18 1798 1800,0
79 Andre transportmidler1 3631 4254,53 3253 101-6,7
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 7188 7390,217 66117 589-0,4
81 Prefabrikerte bygninger842702-16,71 6561 453-12,3
82 Møbler og deler1 5081 472-2,42 9242 791-4,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1401538,92993196,6
84 Klær og tilbehør til klær1 7771 701-4,33 7343 684-1,4
85 Fottøy558512-8,21 0881 001-8,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 4481 5315,72 9613 0914,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur269268-0,55255331,6
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 1752 40110,44 4734 7175,5
 
9 Andre varer og transaksjoner7312570,316923942,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art283212,5506020,9
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler13473,515277,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)4490101,911817448,3

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Februar 2019Februar 2020Februar 2019 - Februar 2020Hittil i årFebruar 2019 - Februar 2020
Februar 2019Februar 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt76 45975 470-1,3163 197155 459-4,7
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)17 87324 04734,538 78047 68123,0
Naturgass (SITC 343)20 40612 704-37,743 63728 583-34,5
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)51570436,75151 532197,5
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)21223-89,228028-90,0
Fastlandseksport37 45337 9931,479 98477 635-2,9
 
0 Matvarer og levende dyr8 2219 55116,217 17619 58814,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 03226,2716142,2
01 Kjøtt og kjøttvarer212418,1415329,8
02 Meierivarer og egg7954-32,4143121-14,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr7 6548 98517,416 01118 46015,3
04 Korn og kornvarer394412,176839,0
05 Grønnsaker og frukt1413-1,23027-10,5
06 Sukker, sukkervarer og honning26224,18918,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier355245,7799721,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)21824211,0500475-5,0
09 Forskjellige matvarer157130-17,6282247-12,6
 
1 Drikkevarer og tobakk56147161,114223565,3
11 Drikkevarer56146160,414123364,7
12 Tobakk og tobakksvarer01261,112246,4
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 5691 5790,63 2753 3311,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå12068-43,6242186-23,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter0197,41145,4
23 Rågummi53-45,475-34,7
24 Tømmer, trelast og kork360349-2,9717675-5,8
25 Papirmasse og papiravfall244219-10,5473469-0,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd17199,140400,4
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3223436,77117150,6
28 Malmer og avfall av metall46855618,61 0181 18216,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer3222-30,86657-14,7
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm44 84543 938-2,096 47890 522-6,2
32 Kull, koks og briketter01643,402455,7
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter22 59229 26529,548 41657 99819,8
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 1724 4767,39 0038 706-3,3
34 Gass, naturlig og tilvirket22 01614 527-34,047 12232 151-31,8
342 Flytende propan og butan1 3771 72525,33 0363 3299,7
35 Elektrisk strøm236144-38,9940371-60,6
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2372473,941147716,2
41 Dyrefett og -oljer1011020,817525043,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert627522,4111110-1,2
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet7469-7,1125117-6,0
 
5 Kjemiske produkter4 7344 9464,510 59710 164-4,1
51 Organiske kjemiske produkter1 3011 55619,62 9363 1447,1
52 Uorganiske kjemiske produkter6346939,41 3991 369-2,2
53 Farge- og garvestoffer163148-9,0358317-11,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter60171018,01 2591 241-1,4
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter144142-1,5304290-4,5
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer486463-4,81 045970-7,2
58 Plast, halvfabrikata1301321,5241240-0,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 2751 102-13,63 0552 592-15,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 0717 058-0,214 86414 097-5,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn6950,3141617,9
62 Varer av gummi, i.e.n.518361,410714637,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)14216012,53053298,1
64 Papir, papp og varer derav441385-12,7958840-12,4
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer140127-9,22803058,9
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1311363,7301274-9,0
67 Jern og stål1 2111 073-11,42 5962 044-21,3
68 Metaller, unntatt jern og stål4 2874 3742,08 8828 775-1,2
69 Varer av metaller, i.e.n.6617117,51 4221 368-3,8
 
7 Maskiner og transportmidler7 7365 925-23,416 02012 262-23,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr7087232,11 6741 497-10,6
72 Maskiner for spesielle industrier960905-5,81 7831 8000,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner47506,31001054,9
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 6261 390-14,53 0152 878-4,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr228218-4,5496468-5,5
76 Telekommunikasjonsapparater41355033,39261 08917,6
77 Elektriske maskiner og apparater2 353952-59,53 2632 056-37,0
78 Kjøretøyer for veg69577411,41 4151 5378,6
79 Andre transportmidler706363-48,73 348831-75,2
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 9141 9592,34 0914 56511,6
81 Prefabrikerte bygninger114110-3,62392525,5
82 Møbler og deler252250-0,85155252,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende109-16,22217-22,9
84 Klær og tilbehør til klær7662-18,6155125-18,9
85 Fottøy2212-45,34124-41,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument9169645,21 8721 9383,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2522-10,346473,9
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.4995316,31 2021 63636,1
 
9 Andre varer og transaksjoner7512161,114221953,8
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00.00248,3
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00-33,300-79,7
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7512061,014221854,1

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Februar 2019Februar 2020Februar 2019Februar 2020
I alt122 806117 790-4,1163 197155 459-4,7
 
Handelsområder
Norden25 01923 868-4,621 97923 7428,0
EFTA1 7811 477-17,11 1081 45631,4
EU72 20236 731-49,1133 40260 331-54,8
OECD74 60674 7140,1134 963119 146-11,7
Utviklingsland22 87924 5797,413 78123 41969,9
MUL - minst utviklede land1 009747-26,019830654,5
 
Verdensdeler og land
Europa78 70478 520-0,2136 162120 540-11,5
Belgia1 7681 9138,27 7447 059-8,8
Danmark7 1177 3693,57 8315 707-27,1
Estland1 044784-24,924327513,2
Finland2 8662 799-2,31 5321 283-16,3
Frankrike3 6263 9097,810 4077 889-24,2
Hellas248108-56,52252344,0
Irland77187914,01 3821 283-7,2
Island378294-22,263492245,4
Italia3 4083 4521,32 0321 924-5,3
Litauen1 4261 4723,28561 42266,1
Nederland4 4353 765-15,116 61915 702-5,5
Polen4 1353 854-6,84 2593 283-22,9
Portugal543526-3,1879676-23,1
Romania51866428,2201166-17,4
Russland2 8882 253-22,028531711,2
Slovakia593513-13,57871-9,0
Spania2 7842 8311,73 0552 570-15,9
Storbritannia5 9137 27623,136 29130 346-16,4
Sveits1 3931 173-15,847353212,5
Sverige14 53213 284-8,611 91415 69731,8
Tsjekkia1 1671 38418,635340615,0
Tyrkia1 4571 80423,88861 925117,3
Tyskland12 28413 0276,026 38719 163-27,4
Ungarn46452813,8137124-9,5
Østerrike1 360907-33,3479411-14,2
Andre land i Europa1 5861 75210,59801 15317,7
 
Asia28 48921 262-25,412 90422 82376,9
Hong Kong1391411,4396257-35,1
India76885311,1460454-1,3
Japan2 3492 140-8,91 6081 199-25,4
Kina12 61212 088-4,24 06413 425230,3
Malaysia657414-37,028952481,3
Singapore6256646,27741 09441,3
Sør-Korea7 5891 229-83,81 4942 49967,3
Taiwan801747-6,7463398-14,0
Thailand559510-8,841663051,4
Vietnam9541 05410,53083327,8
Andre land i Asia1 4361 422-1,02 6322 011-23,6
 
Nord- og Mellom-Amerika11 12011 8456,57 5927 6050,2
Canada1 8913 14066,01 0791 32022,3
USA8 5148 102-4,85 9855 377-10,2
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika715603-15,7528908-78,4
 
Sør-Amerika2 3242 97027,81 2901 100-14,7
Brasil1 5082 12040,6842812-3,6
Chile24727410,9278151-45,7
Peru193151-21,8101770,0
Andre land i Sør-Amerika37642513,0160120-25,0
 
Afrika1 7492 99871,44 9383 049-38,3
Angola2499-96,438160321,1
Botswana318-74,2--.
Sør-Afrika520418-19,6125120-4,0
Andre land i Afrika9492 563170,14 7752 769-42,0
 
Oseania420195-53,631134310,3
Australia370129-65,124330123,9
New Zealand486535,45733-42,1
Andre land i Oseania21-50,0119-18,2

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Februar 2019Februar 2020Februar 2019Februar 2020
I alt121 582116 683-4,079 98477 635-2,9
 
Handelsområder
Norden25 01223 868-4,615 05914 550-3,4
EFTA1 7751 477-16,81 1081 45631,4
EU72 20036 689-49,252 19025 759-50,6
OECD74 28873 930-0,553 75253 055-1,3
Utviklingsland22 56923 8465,713 78112 725-7,7
MUL - minst utviklede land1 009747-26,019828946,0
 
Verdensdeler og land
Europa78 38477 736-0,854 92954 448-0,9
Belgia1 7681 9138,22 4662 76712,2
Danmark7 1177 3693,55 3095 004-5,7
Estland1 044784-24,924327513,2
Finland2 8662 799-2,31 1351 27712,5
Frankrike3 6263 9097,82 6712 8637,2
Hellas248108-56,52252344,0
Irland7718368,477496124,2
Island372294-21,063492245,4
Italia3 4083 4521,31 6091 6542,8
Litauen1 4241 4642,8856791-7,6
Nederland4 4353 765-15,18 5168 274-2,8
Polen4 1353 854-6,83 0383 2246,1
Portugal543526-3,156467619,9
Romania51866428,2201166-17,4
Russland2 8882 253-22,026431720,1
Slovakia593513-13,57871-9,0
Spania2 7842 8311,72 1822 080-4,7
Storbritannia5 9137 27623,17 1796 853-4,5
Sveits1 3931 173-15,847353212,5
Sverige14 53213 284-8,67 9127 214-8,8
Tsjekkia1 1671 38418,635340615,0
Tyrkia1 1471 071-6,6886824-7,0
Tyskland12 28413 0276,05 7645 375-6,7
Ungarn46452813,8137124-9,5
Østerrike1 360907-33,3479411-14,2
Andre land i Europa1 5841 75210,69811 15317,5
 
Asia27 58420 939-24,112 43412 8043,0
Hong Kong1391411,4292257-12,0
India76885311,1460454-1,3
Japan2 3492 140-8,91 6081 199-25,4
Kina12 61212 088-4,24 0644 014-1,2
Malaysia657414-37,028952481,3
Singapore625342-45,37741 09441,3
Sør-Korea6 6841 229-81,61 4942 05737,7
Taiwan801747-6,7463398-14,0
Thailand559510-8,841663051,4
Vietnam9541 05410,53083327,8
Andre land i Asia1 4361 421-1,02 2661 845-18,6
 
Nord- og Mellom-Amerika11 12011 8456,56 1905 908-4,6
Canada1 8913 14066,035840613,4
USA8 5148 102-4,85 3034 936-6,9
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika715603-15,75295667,0
 
Sør-Amerika2 3242 97027,81 1821 100-6,9
Brasil1 5082 12040,6842812-3,6
Chile24727410,9170151-11,2
Peru193151-21,8101770,0
Andre land i Sør-Amerika37642513,0160120-25,0
 
Afrika1 7492 99871,44 9383 032-38,6
Angola2499-96,438160321,1
Botswana318-74,2--.
Sør-Afrika520418-19,6125120-4,0
Andre land i Afrika9492 563170,14 7752 752-42,4
 
Oseania420195-53,631134310,3
Australia370129-65,124330123,9
New Zealand486535,45733-42,1
Andre land i Oseania21-50,0119-18,2

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Februar 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt117 7908 4681 4748 0937 9871 08512 13315 77944 94117 589239
 
EU (inkl. Norden)72 3155 7901 3072 8854 4333598 70711 54028 1818 878235
Norden23 8681 7394101 4762 8192632 2624 3027 4722 906218
Utviklingsland24 5791 710302 0652 0882286722 2659 2366 2832
Russland2 253203238365326214454928290
India85313411101179219722350
Japan2 1401924101095221 3111720
Kina12 088156046032711 3996 3493 8630
Singapore664200003328510910
Sør-Korea1 2295012045591 0001170
USA8 10217652488081451 6863963 3991 3911
Canada3 1404132 6342105428282850
Brasil2 12046601 3141960175060152
Sør-Afrika41811481630041011630

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Februar 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt155 45919 5882353 33190 52247710 16414 09712 2624 565219
 
EU (inkl. Norden)116 54612 6751062 82973 9573085 96211 2207 2142 25718
Norden23 7423 1626989312 0111341 5732 7352 2619050
Utviklingsland23 4193 030539213 484622 6571 0191 8878830
Russland317320140138110107140
India454801000016414226140
Japan1 19965611201156137205330
Kina13 42566631659 97421 5673196071240
Singapore1 09411510269039554181960
Sør-Korea2 4995881157272934674631440
USA5 3771 29710119541827246951 1987200
Canada1 320141219142329897330
Brasil81231012202120109207410
Sør-Afrika1205802011843060

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Februar 2019Februar 2020Februar 2019 - Februar 2020Hittil i årFebruar 2019 - Februar 2020
Februar 2019Februar 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet37 45337 9931,479 98477 635-2,9
 
Produksjonsfylke
Viken.2 409..5 614.
Østfold (-2019)1 165--100,02 448--100,0
Akershus (-2019)1 609--100,02 190--100,0
Telemark (-2019)1 622-52,04 112--100,0
Oslo53577945,61 1921 50826,5
Innlandet.988..1 963.
Hedmark (-2019)392--100,0814--100,0
Oppland (-2019)639--100,01 324--100,0
Vestfold og Telemark.3 571..7 280.
Vestfold (-2019)1 751--100,03 881--100,0
Telemark (-2019)1 622--100,04 112--100,0
Agder.3 692..7 295.
Aust-Agder (-2019)325--100,0568--100,0
Vest-Agder (-2019)2 772--100,05 907--100,0
Rogaland3 4873 7286,97 2017 6626,4
Vestland.6 738..14 005.
Hordaland (-2019)5 938--100,012 542--100,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 133--100,02 425--100,0
Møre og Romsdal3 5583 531-0,88 9677 082-21,0
Trøndelag - Trööndelage1 9602 32618,74 0844 66914,3
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 1422 2716,04 5834 7643,9
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 784..3 493.
Troms - Romsa (-2019)881--100,01 758--100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)553--100,01 325--100,0
Svalbard00.00.
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 4641 118-23,63 1712 555-19,4
Reeksport av varer produsert i utlandet3 7603 8893,48 2117 767-5,4
Uoppgitt fylke7331 16959,51 3781 98043,7

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Februar 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet37 9939 6988 9851 8266 48419 985
 
Produksjonsfylke1
Viken2 409134727312 000
Oslo779764415658
Innlandet9881211570820
Vestfold og Telemark3 5712201131 1782 259
Agder3 6921356513 613
Rogaland3 7286015052091 6201 298
Vestland6 7381 7291 6121503 3101 549
Møre og Romsdal3 5311 8301 71513711 563
Trøndelag - Trööndelage2 3261 5731 560920661
Nordland2 2711 3571 336129-785
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 7841 5801 576468079
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 11858853931315166
Reeksport av varer produsert i utlandet3 8898740421363 624
Uoppgitt fylke1 16998846001 010

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2018. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Lavere import i februar

Lavere import i februar

Publisert 16. mars 2020

I februar 2020 importerte vi varer for 57,2 milliarder kroner, 8,1 prosent mindre enn i samme måned i fjor. Eksporten endte på 75,5 milliarder kroner som er 1,3 prosent lavere enn i fjor. Handelsoverskuddet styrket seg dermed med 28,5 prosent og endte på 18,3 milliarder kroner.

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over eksport og import

Ukentlig statistikk over eksport og import

Publisert 25. mars 2020

Norsk og internasjonal økonomi er i en svært spesiell situasjon. For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon vil SSB i tiden framover publisere ukentlig statistikk over utenrikshandel med varer. I uke 11 var det ingen tydelige effekter av koronaviruset å spore i tallene.

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Norges handel med Storbritannia før brexit

Brexit: Norges handel med Storbritannia

Publisert 11. mars 2019

Storbritannia er både vårt største eksportmarked for varer og tjenester og et av landene vi importerer mest fra. Hvilken rolle spiller det at britene nå er ute av EU? 

Les artikkelen
Metalleksport i tollmurenes tid

Metalleksport i tollmurenes tid

Publisert 1. mars 2019

Handelskrig mellom USA, Kina og EU har foreløpig liten synlig virkning for norsk metallindustri. Én årsak er at en stor del av norsk metalleksport til USA skjer indirekte, i form av industriprodukter fremstilt i EU.

Les artikkelen
Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Publisert 6. februar 2019

Handelsoverskuddet med Europa endte på 369 milliarder i 2018, det største siden 2014. Men det er utelukkende på grunn av eksporten av olje og gass.

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB