366646
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366646
statistikk
2020-11-16T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

2,7

milliarder kroner – handelsoverskuddet for varer i oktober 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Oktober 2020September 2020 - Oktober 2020Oktober 2019 - Oktober 2020Oktober 2020Oktober 2019 - Oktober 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport70,617,0-7,8628,1-15,5
Råolje20,329,9-0,1171,3-11,2
Naturgass10,453,6-23,583,6-43,0
Naturlige gasskondensater0,364,5-15,63,4-31,3
Skip og oljeplattformer0,0100,0-97,84,7-26,5
Fastlandseksport39,64,8-6,0365,0-6,9
Fisk10,223,3-4,484,1-0,4
 
Import67,9-1,51,5626,2-1,1
Skip og oljeplattformer0,1.-91,55,3-5,7
 
Handelsbalansen2,7131,672,01,9-98,3
Handelsbalansen fastland-28,29,4-19,5-255,9-8,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201865 55865 14562 214413-
November 201865 02665 02462 2901-
Desember 201853 31753 16956 655149-
Januar 201960 63959 72662 389913-
Februar 201962 23161 91966 883312-
Mars 201966 84266 25660 988586-
April 201962 23161 44162 541790-
Mai 201967 16767 00163 421167-
Juni 201960 01259 97659 35336-
Juli 201959 86059 32762 192533-
August 201959 90459 12662 066778-
September 201967 46567 11164 856354-
Oktober 201966 89765 71362 5961 184-
November 201963 05462 50259 911553-
Desember 201961 60060 26464 7061 337-
Januar 202061 30760 56162 7917460
Februar 202058 39056 35258 9392 0380
Mars 202069 08368 89462 9461890
April 202055 43355 38556 458480
Mai 202057 73357 40254 2123310
Juni 202066 58666 12265 5514640
Juli 202060 45860 09763 4903610
August 202060 42959 37762 5921 0530
September 202068 92368 92366 38300
Oktober 202067 89267 79164 2721010

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201898 28198 18688 49543 01739 76195-
November 201886 96086 84380 91842 05239 102117-
Desember 201879 69679 66277 11235 66937 86634-
Januar 201986 77286 70478 63742 56541 20568-
Februar 201976 46276 25077 36937 45538 604212-
Mars 201985 33484 94179 45440 54937 516394-
April 201977 34475 01078 06339 54940 6022 334-
Mai 201976 02275 93679 98941 71541 77186-
Juni 201966 07965 12072 58436 98538 220959-
Juli 201966 77966 55370 77136 42438 976226-
August 201965 55665 52969 72037 14538 98327-
September 201966 19864 23169 85037 65438 9121 967-
Oktober 201976 57476 39468 62042 09838 346180-
November 201986 10185 70679 77741 83939 680395-
Desember 201985 43184 74279 63938 94839 697689-
Januar 202077 60677 52670 37040 73339 110790
Februar 202075 03075 00873 97637 76738 366230
Mars 202068 80266 66361 55341 00637 2962 1390
April 202051 69651 37754 38134 66735 8103180
Mai 202051 77951 37255 89032 53334 5394070
Juni 202056 85056 55061 07935 16334 5153000
Juli 202058 29757 23861 55832 76835 0381 0590
August 202057 08656 67661 90233 00236 5074100
September 202060 36460 36263 15037 78036 82020
Oktober 202070 60070 59764 33839 58036 93340

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201832 72333 041-22 128
November 201821 93521 819-22 973
Desember 201826 37826 493-17 500
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202016 29816 965-19 828
Februar 202016 64118 655-18 585
Mars 2020-281-2 231-27 888
April 2020-3 737-4 008-20 718
Mai 2020-5 954-6 030-24 868
Juni 2020-9 736-9 572-30 959
Juli 2020-2 162-2 860-27 329
August 2020-3 343-2 700-26 374
September 2020-8 558-8 560-31 142
Oktober 20202 7082 805-28 212

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201855 16948 63227 77227 95026 60422 906793
November 201844 79241 31918 07917 73025 58821 7561 125
Desember 201843 99339 70817 14414 83626 68122 351168
Januar 201944 13838 31420 90719 46123 23219 293-
Februar 201938 79438 62217 87319 37120 40618 798515
Mars 201944 39143 52521 49921 15322 21618 648676
April 201935 46136 81021 11520 74614 12715 966219
Mai 201934 22137 27419 74620 67613 83416 537641
Juni 201928 13533 43114 07215 53613 34316 980720
Juli 201930 13031 90118 73819 48810 55812 097834
August 201928 38530 34718 97118 6919 08211 141332
September 201926 57730 19819 70720 8886 2298 031641
Oktober 201934 29629 86020 28120 36113 61611 479399
November 201943 86740 35428 81628 19414 33312 175717
Desember 201945 79441 14130 18725 60115 55813 04349
Januar 202036 79431 84123 14121 41212 82410 637829
Februar 202037 24137 11624 77127 01711 76610 849704
Mars 202025 65725 22912 52812 20312 83510 746294
April 202016 71017 4519 5539 4456 8417 827317
Mai 202018 83820 64512 30613 0846 4647 78368
Juni 202021 38725 43814 78016 3536 6078 3920
Juli 202024 47025 87820 00520 8824 1874 801277
August 202023 67425 35718 37818 2534 9066 012390
September 202022 58225 63015 59316 3516 7848 746205
Oktober 202031 01726 76220 25920 28210 4218 715337

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Oktober 2019Oktober 2020Oktober 2019 - Oktober 2020Hittil i årOktober 2019 - Oktober 2020
Oktober 2019Oktober 2020
I alt66 89767 8921,5633 247626 234-1,1
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1 184101-91,55 6515 330-5,7
Import utenom skip og oljeplattformer65 71367 7913,2627 596620 904-1,1
 
0 Matvarer og levende dyr4 5684 8406,040 58745 09011,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 0322248,517018810,9
01 Kjøtt og kjøttvarer9517988,41 1771 47525,4
02 Meierivarer og egg12515523,81 2151 53626,4
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr549430-21,74 3144 3761,5
04 Korn og kornvarer5685771,55 6565 8192,9
05 Grønnsaker og frukt1 0081 0968,710 43111 86613,8
06 Sukker, sukkervarer og honning16919817,61 2871 49716,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier44453320,13 3284 03321,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)8168949,66 5407 88020,5
09 Forskjellige matvarer772753-2,46 4716 419-0,8
 
1 Drikkevarer og tobakk1 0821 30420,58 84311 27827,5
11 Drikkevarer73784314,35 9517 13219,8
12 Tobakk og tobakksvarer34546233,82 8934 14643,3
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 4584 21021,738 42339 9143,9
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå41-64,33733-11,1
22 Oljefrø og oljeholdige frukter16029483,71 5201 74614,8
23 Rågummi111212,5166138-16,6
24 Tømmer, trelast og kork488464-4,94 5924 6020,2
25 Papirmasse og papiravfall324230,6370361-2,5
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2016-22,411112512,4
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler327294-10,03 0923 1371,5
28 Malmer og avfall av metall2 1572 81130,325 90326 7853,4
29 Animalske og vegetabilske råvarer2592756,42 6332 98813,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 2772 940-10,341 03829 224-28,8
32 Kull, koks og briketter199153-22,92 0781 907-8,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 7072 7100,134 39926 109-24,1
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 8201 515-16,819 81215 333-22,6
34 Gass, naturlig og tilvirket8150-38,0852684-19,7
342 Flytende propan og butan6538-41,5724554-23,5
35 Elektrisk strøm29026-90,93 709524-85,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 174823-29,97 0028 29718,5
41 Dyrefett og -oljer550375-31,93 2043 59312,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert602420-30,33 5934 48124,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet222928,52062227,7
 
5 Kjemiske produkter6 6536 516-2,161 74965 2815,7
51 Organiske kjemiske produkter700697-0,47 1586 443-10,0
52 Uorganiske kjemiske produkter4554703,14 3564 84311,2
53 Farge- og garvestoffer3784036,73 3343 5757,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 8481 814-1,916 31718 75715,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter80392615,26 4927 66818,1
56 Kunstgjødsel17926547,42 7512 721-1,1
57 Plastråstoffer479436-8,94 2834 183-2,3
58 Plast, halvfabrikata608605-0,55 5755 9767,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 202901-25,111 48411 114-3,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale9 9899 474-5,290 80889 605-1,3
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn546825,640145012,0
62 Varer av gummi, i.e.n.6106384,75 2655 3601,8
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7818184,86 6246 9154,4
64 Papir, papp og varer derav769750-2,56 5816 8764,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer77089916,77 3948 67317,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 037986-5,08 6028 458-1,7
67 Jern og stål1 8541 392-25,015 91016 8996,2
68 Metaller, unntatt jern og stål8708902,27 7586 697-13,7
69 Varer av metaller, i.e.n.3 2433 033-6,532 27229 277-9,3
 
7 Maskiner og transportmidler26 17526 3750,8253 445243 939-3,8
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 0491 45738,919 16016 195-15,5
72 Maskiner for spesielle industrier2 4612 6116,125 18825 2930,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner191178-7,01 7141 629-4,9
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 8513 573-7,233 38133 158-0,7
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 6451 6721,715 66415 490-1,1
76 Telekommunikasjonsapparater2 7422 666-2,822 96223 5372,5
77 Elektriske maskiner og apparater4 3234 192-3,034 51637 1217,5
78 Kjøretøyer for veg7 0137 6679,375 62066 018-12,7
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 2694 78012,043 75439 133-10,6
79 Andre transportmidler2 9002 360-18,625 24025 4981,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer10 40711 2908,590 25792 4272,4
81 Prefabrikerte bygninger1 0491 006-4,18 3448 012-4,0
82 Møbler og deler1 5501 535-1,014 10414 2801,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1671722,71 6531 539-6,9
84 Klær og tilbehør til klær2 1802 3618,318 72419 1772,4
85 Fottøy5085212,55 3214 774-10,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 6501 7677,115 23915 196-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3043194,82 7452 709-1,3
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 9993 61020,424 12726 74110,8
 
9 Andre varer og transaksjoner1141205,51 0941 1817,9
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4113-69,0401173-56,9
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler14275,71135223,1
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7210343,368397342,5

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Oktober 2019Oktober 2020Oktober 2019 - Oktober 2020Hittil i årOktober 2019 - Oktober 2020
Oktober 2019Oktober 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt76 57470 600-7,8743 121628 110-15,5
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)20 28120 259-0,1192 909171 314-11,2
Naturgass (SITC 343)13 61610 421-23,5146 64283 635-43,0
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)399337-15,54 9783 421-31,3
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1804-97,86 4524 741-26,5
Fastlandseksport42 09839 580-6,0392 139364 999-6,9
 
0 Matvarer og levende dyr11 43411 079-3,191 14991 1490,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 0385-42,0506325,9
01 Kjøtt og kjøttvarer404613,92322559,5
02 Meierivarer og egg6149-19,4667577-13,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr10 65010 179-4,484 43684 117-0,4
04 Korn og kornvarer38417,5424423-0,4
05 Grønnsaker og frukt162766,11621672,7
06 Sukker, sukkervarer og honning4412,95136-30,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier5139-24,1401357-11,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)39145415,93 1753 3555,7
09 Forskjellige matvarer17423635,71 5481 80116,3
 
1 Drikkevarer og tobakk122101-17,4909886-2,5
11 Drikkevarer122100-18,1901871-3,3
12 Tobakk og tobakksvarer011 336,281591,9
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 5781 80414,415 61316 6346,5
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3123-26,1491329-33,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter021 352,95987,2
23 Rågummi43-20,13531-11,7
24 Tømmer, trelast og kork31638421,63 3103 4534,3
25 Papirmasse og papiravfall2322528,62 3312 3862,4
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2824-15,4237195-17,5
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3483726,93 5813 6532,0
28 Malmer og avfall av metall57370923,75 2616 24818,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer4535-22,4362329-9,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm39 31435 188-10,5409 035302 712-26,0
32 Kull, koks og briketter260-99,7863-96,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter24 22223 061-4,8243 355204 386-16,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte3 4912 458-29,644 87829 357-34,6
34 Gass, naturlig og tilvirket14 75611 666-20,9161 61796 217-40,5
342 Flytende propan og butan1 0481 1358,313 01711 744-9,8
35 Elektrisk strøm31046148,73 9782 105-47,1
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2973114,92 2242 79025,5
41 Dyrefett og -oljer14215912,01 1691 68143,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert607017,139445515,6
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet9582-13,4661653-1,3
 
5 Kjemiske produkter5 3435 246-1,850 86049 907-1,9
51 Organiske kjemiske produkter1 7731 416-20,115 23913 728-9,9
52 Uorganiske kjemiske produkter677653-3,56 8376 9872,2
53 Farge- og garvestoffer179178-0,71 6531 82910,7
54 Medisiner, farmasøytiske produkter6726892,65 6376 0487,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter15919120,21 4511 60010,2
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer5465470,34 9074 831-1,6
58 Plast, halvfabrikata151130-13,91 1811 2173,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 1871 44121,413 95413 667-2,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 9167 114-10,173 29771 608-2,3
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn61184,1607626,6
62 Varer av gummi, i.e.n.6459-8,96076456,4
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)16619718,71 4291 63814,6
64 Papir, papp og varer derav457453-0,94 7304 222-10,7
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1741740,41 4221 57410,7
66 Varer av ikke-metalliske mineraler177153-13,51 5291 471-3,8
67 Jern og stål1 1541 2114,912 84810 912-15,1
68 Metaller, unntatt jern og stål4 8054 141-13,843 52343 9611,0
69 Varer av metaller, i.e.n.913714-21,77 1507 109-0,6
 
7 Maskiner og transportmidler8 0796 898-14,677 89669 164-11,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr797515-35,47 7265 974-22,7
72 Maskiner for spesielle industrier1 2301 168-5,010 10210 047-0,5
73 Metallbearbeidingsmaskiner7051-27,3553435-21,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 8101 491-17,614 65214 346-2,1
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr28342751,22 5632 91513,7
76 Telekommunikasjonsapparater677622-8,25 3855 7066,0
77 Elektriske maskiner og apparater1 5641 364-12,814 67512 359-15,8
78 Kjøretøyer for veg78793018,27 4377 265-2,3
79 Andre transportmidler861330-61,714 80310 116-31,7
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 3692 64111,521 28621 9803,3
81 Prefabrikerte bygninger146129-12,01 1961 3079,3
82 Møbler og deler27532116,52 3252 5027,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende111650,4131100-23,1
84 Klær og tilbehør til klær9892-6,4783649-17,1
85 Fottøy19190,2183124-32,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 1711 110-5,210 5939 982-5,8
88 Fotografiske og optiske artikler, ur222514,1223213-4,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.62793048,45 8537 10321,3
 
9 Andre varer og transaksjoner12321877,48531 28050,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00-99,011-39,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00-48,031-63,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)12221877,88501 27850,5

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Oktober 2019Oktober 2020Oktober 2019Oktober 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt633 247626 234-1,1743 121628 110-15,5
 
Handelsområder
Norden127 759119 031-6,8108 178103 498-4,3
EFTA8 3808 331-0,67 2506 650-8,3
EU1386 661350 198-9,4594 292372 052-37,4
OECD396 145390 999-1,3604 142477 331-21,0
Utviklingsland120 772133 65010,762 80789 94643,2
MUL - minst utviklede land5 4055 278-2,31 7272 36136,7
 
Verdensdeler og land
Europa418 756410 007-2,1611 809485 460-20,7
Belgia10 04810 029-0,232 12123 193-27,8
Danmark36 12235 032-3,034 17626 668-22,0
Estland5 0624 450-12,11 4031 349-3,8
Finland14 55814 298-1,811 2049 461-15,6
Frankrike20 68819 758-4,543 18731 146-27,9
Hellas808708-12,41 6242 05326,4
Irland3 8204 0135,15 4464 661-14,4
Island1 7231 612-6,44 7403 865-18,5
Italia19 98818 797-6,010 2119 670-5,3
Litauen7 8168 76112,14 9835 64413,3
Nederland23 70021 880-7,779 84764 878-18,7
Polen24 58323 370-4,917 96817 740-1,3
Portugal2 5552 541-0,55 4634 284-21,6
Romania3 8953 9100,476499029,6
Russland14 67710 804-26,42 6882 600-3,3
Slovakia2 8202 9063,0430415-3,5
Spania13 10114 56511,217 58912 060-31,4
Storbritannia31 53134 3188,8150 313106 556-29,1
Sveits6 6066 6640,92 5082 78110,9
Sverige74 46667 428-9,557 49962 7989,2
Tsjekkia6 9987 3214,61 7041 694-0,6
Tyrkia6 3717 33815,25 42611 119104,9
Tyskland69 21571 9814,0111 97871 341-36,3
Ungarn2 7273 56230,6650596-8,3
Østerrike6 1885 035-18,62 3772 121-10,8
Andre land i Europa8 6908 9262,75 5105 7774,8
 
Asia118 093126 6407,265 96789 07335,0
Hong Kong884799-9,61 8741 300-30,6
India4 5634 482-1,82 8753 0807,1
Japan11 61012 4627,38 3646 647-20,5
Kina63 17873 74916,721 76346 225112,4
Malaysia2 5602 432-5,01 6091 538-4,4
Singapore2 5433 27528,84 8844 226-13,5
Sør-Korea12 7516 992-45,28 05910 93635,7
Taiwan4 1294 1680,91 6041 7187,1
Thailand2 9562 925-1,02 6572 260-14,9
Vietnam5 3666 69224,71 5641 6052,6
Andre land i Asia7 5538 66414,710 7149 538-11,0
 
Nord- og Mellom-Amerika68 77162 176-9,644 03035 048-20,4
Canada13 12415 11215,16 5075 362-17,6
USA51 21543 375-15,333 94426 596-21,6
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 4323 689-16,83 5793 090-53,2
 
Sør-Amerika15 04415 3281,95 3385 218-2,2
Brasil9 95910 5245,73 6623 306-9,7
Chile1 2271 2693,48351 07929,2
Peru1 7611 313-25,46812177,9
Andre land i Sør-Amerika2 0972 2226,0773712-7,9
 
Afrika10 22510 3591,314 03211 243-19,9
Angola1 4491 080-25,54961 195140,9
Botswana135104-23,010-100,0
Sør-Afrika2 4341 899-22,01 546805-47,9
Andre land i Afrika6 2077 27617,211 9899 243-22,9
 
Oseania2 3581 724-26,91 9442 0686,4
Australia1 9471 197-38,51 3911 77627,7
New Zealand4084315,6443231-47,9
Andre land i Oseania3963 100,011061-44,5

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Oktober 2019Oktober 2020Oktober 2019Oktober 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt627 596620 904-1,1392 139364 999-6,9
 
Handelsområder
Norden126 944118 997-6,375 25770 593-6,2
EFTA8 3558 310-0,56 9526 650-4,3
EU1385 681349 498-9,4255 658215 903-15,6
OECD394 154388 757-1,4266 273252 087-5,3
Utviklingsland118 626131 21110,657 96955 140-4,9
MUL - minst utviklede land5 4055 278-2,31 7272 33335,1
 
Verdensdeler og land
Europa416 666407 764-2,1273 842259 916-5,1
Belgia10 04810 029-0,213 10811 274-14,0
Danmark35 45435 026-1,226 58823 264-12,5
Estland5 0624 450-12,11 4031 349-3,8
Finland14 55814 290-1,86 1686 82010,6
Frankrike20 68819 748-4,513 06612 082-7,5
Hellas808708-12,41 0981 58444,3
Irland3 8203 9703,94 4743 852-13,9
Island1 6971 591-6,24 4413 865-13,0
Italia19 96818 797-5,97 7517 210-7,0
Litauen7 8108 73711,94 0774 59412,7
Nederland23 70021 666-8,639 35738 750-1,5
Polen24 34122 975-5,615 69616 4094,5
Portugal2 5552 541-0,54 3164 065-5,8
Romania3 8953 9100,476499029,6
Russland14 67710 804-26,42 6032 534-2,7
Slovakia2 8202 9063,0430415-3,5
Spania13 10114 56511,211 0899 323-15,9
Storbritannia31 53034 2328,634 21231 645-7,5
Sveits6 6066 6640,92 5082 78110,9
Sverige74 44567 428-9,437 50635 941-4,2
Tsjekkia6 9987 3214,61 7041 694-0,6
Tyrkia5 3865 9019,65 4264 724-12,9
Tyskland69 19371 9814,027 53426 492-3,8
Ungarn2 7273 56230,6650596-8,3
Østerrike6 1885 035-18,62 3772 121-10,8
Andre land i Europa8 5918 9273,95 4965 5420,8
 
Asia114 758123 6817,861 20557 254-6,5
Hong Kong884799-9,61 5771 225-22,3
India4 5634 482-1,82 2952 64015,0
Japan11 61012 2245,38 3646 647-20,5
Kina62 24373 53118,118 97418 792-1,0
Malaysia2 5602 432-5,01 6091 538-4,4
Singapore2 1482 69825,64 7204 100-13,1
Sør-Korea10 7465 723-46,77 6388 1717,0
Taiwan4 1294 1680,91 6041 7187,1
Thailand2 9562 925-1,02 6572 260-14,9
Vietnam5 3666 03612,51 5641 6052,6
Andre land i Asia7 5538 66314,710 2038 558-16,1
 
Nord- og Mellom-Amerika68 54562 140-9,337 05230 062-18,9
Canada13 12415 11215,15 3103 116-41,3
USA51 21543 375-15,329 41724 477-16,8
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 2063 653-13,12 3252 4696,2
 
Sør-Amerika15 04415 3281,95 0184 954-1,3
Brasil9 95910 5245,73 4503 306-4,2
Chile1 2271 2693,472781512,1
Peru1 7611 313-25,46812177,9
Andre land i Sør-Amerika2 0972 2226,0773712-7,9
 
Afrika10 22510 3591,313 12311 055-15,8
Angola1 4491 080-25,54961 184138,7
Botswana135104-23,010-100,0
Sør-Afrika2 4341 899-22,0700645-7,9
Andre land i Afrika6 2077 27617,211 9269 226-22,6
 
Oseania2 3581 632-30,81 8991 758-7,4
Australia1 9471 197-38,51 3911 4766,1
New Zealand4084315,6443231-47,9
Andre land i Oseania3433,36551-21,5

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Oktober 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt626 23445 09011 27839 91429 2248 29765 28189 605243 93992 4271 181
 
EU (inkl. Norden)1350 19826 9479 97214 85314 8103 19643 63259 117132 67343 8421 154
Norden119 0319 6893 1047 8599 5081 86713 21523 57533 66215 4881 065
Utviklingsland133 65010 1461949 8265 5221 9683 99213 84154 08034 0729
Russland10 8041 001198602 7091 8031 4332 6791601382
India4 482689256229421 2264491 1150
Japan12 462921227405064 4216 5518500
Kina73 7499121213271 6678 73740 84421 3650
Singapore3 2752202012012102 4583810
Sør-Korea6 992361281033093715 1971 0380
USA43 3759732442603 7656667 4252 02722 0955 9154
Canada15 1122161512 8039433811531 0894031
Brasil10 5243 06815 9997330128249283548
Sør-Afrika1 8994664474601816111487110

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Oktober 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt628 11091 14988616 634302 7122 79049 90771 60869 16421 9801 280
 
EU (inkl. Norden)1372 05255 54145612 780180 9471 58624 57650 58935 04710 367162
Norden103 49815 1573134 23944 3139608 02013 65211 9894 83224
Utviklingsland89 94611 685321 91342 44434214 1945 66810 7502 9190
Russland2 600697179242205089461411
India3 0802103708240764816190950
Japan6 6473 64828028829086439031730
Kina46 2253 2971988128 100227 6801 8653 5647970
Singapore4 2264668281232152322 0254640
Sør-Korea10 9362 6792843 051344372 0021 9786700
USA26 5966 0222673392 5245213 8132 8197 0173 2740
Canada5 362674852 962302364927721840
Brasil3 306516247147665981 0822890
Sør-Afrika805175010216112458189310

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Oktober 2019Oktober 2020Oktober 2019 - Oktober 2020Hittil i årOktober 2019 - Oktober 2020
Oktober 2019Oktober 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet42 09839 580-6,0392 139364 999-6,9
 
Produksjonsfylke
Viken.2 935..28 142.
Østfold (-2019)1 6580-100,014 4980-100,0
Akershus (-2019)8130-100,07 4350-100,0
Telemark (-2019)1 687-36,919 0340-100,0
Oslo6701 06458,86 3237 72622,2
Innlandet.1 219..9 384.
Hedmark (-2019)4560-100,04 0810-100,0
Oppland (-2019)6880-100,06 1460-100,0
Vestfold og Telemark.3 061..32 688.
Vestfold (-2019)2 2650-100,019 0970-100,0
Telemark (-2019)1 6870-100,019 0340-100,0
Agder.3 552..33 996.
Aust-Agder (-2019)2960-100,02 7740-100,0
Vest-Agder (-2019)3 7260-100,030 3210-100,0
Rogaland3 8703 418-11,734 79831 776-8,7
Vestland.5 679..60 107.
Hordaland (-2019)4 3950-100,061 7460-100,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 5550-100,011 4750-100,0
Møre og Romsdal4 8404 155-14,238 05235 234-7,4
Trøndelag - Trööndelage2 3462 247-4,222 26423 7726,8
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland3 0472 663-12,625 64624 452-4,7
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 722..14 613.
Troms - Romsa (-2019)1 1220-100,09 1530-100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)6720-100,06 4480-100,0
Svalbard240-100,0830-100,0
Jan Mayen-0.-0.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 2571 50519,713 11111 663-11,0
Reeksport av varer produsert i utlandet4 5584 8316,042 14740 489-3,9
Uoppgitt fylke8611 53077,77 71310 95742,1

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Oktober 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet39 58011 18010 1792 1164 17122 113
 
Produksjonsfylke1
Viken2 9352291032822 376
Oslo1 064601730931
Innlandet1 21919814521 052
Vestfold og Telemark3 0612301095282 402
Agder3 5521495503 482
Rogaland3 4188437322001 0611 314
Vestland5 6791 9691 8602441 8641 602
Møre og Romsdal4 1552 5032 336144331 474
Trøndelag - Trööndelage2 2471 4881 474900668
Nordland2 6631 6371 5101770849
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 7221 5721 567295863
Svalbard000000
Jan Mayen000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 50556650840646172
Reeksport av varer produsert i utlandet4 8317511361624 558
Uoppgitt fylke1 5301811547901 269

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Første handelsoverskudd siden februar

Første handelsoverskudd siden februar

Publisert 16. november 2020

I oktober 2020 ble det eksportert varer for 70,6 milliarder kroner og importverdien utgjorde 67,9 milliarder. Etter syv måneder med underskudd snudde handelsbalansen for varer og endte med et overskudd på 2,7 milliarder kroner.

Les artikkelen
Vareeksporten nærmere fjoråret

Vareeksporten nærmere fjoråret

Publisert 20. november 2020

Etter å ha ligget godt under fjoråret fra april til august har norsk vareeksport de siste månedene nærmet seg nivået i 2019. Eksporten av raffinerte petroleumsprodukter og fisk er fortsatt lav sammenlignet med i fjor.

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Eksporten opp i starten av august

Eksporten opp i starten av august

Publisert 14. august 2020

Norsk eksport av varer økte som vanlig etter feriemåneden juli. Fra uke 31 til 32 var verdiveksten på nesten 40 prosent, men eksporten var fortsatt lavere enn i fjor om man ser flere uker i sammenheng. I ukene 29 til 31 var verdien 2,9 prosent under fjoråret.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2019 importerte og eksporterte Norge varer for henholdsvis 756 og 904 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB