364418
/utdanning/statistikker/eksuvh/aar
364418
statistikk
2019-05-08T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
eksuvh, Studiepoeng og fullført høyere utdanning, høyere utdanning, uteksaminerte kandidater, fagfelt (for eksempel samfunnsfag, juridiske fag, humanistiske fag), bachelorgrad, mastergrad, laveregradsstudier, høyeregradsstudier, forskerutdanning, doktorgrader, studenter, studiepoengproduksjon, lærested, skoleslag, eieformUtdanning, Høyere utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

51,4 %

av avlagte grader tas ved universiteter

Fullførte utdanninger og studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler i Norge
Andel
2013-20142016-20172017-2018
1Ordinære studenter er registrert som studenter ved studieårets start per 1. oktober åååå, og som ikke er i etter- eller videreutdanning.
 
Fullførte utdanninger
I alt100,0100,0100,0
Universiteter43,251,451,4
Vitenskapelige høgskoler11,113,211,6
Statlige høgskoler37,327,228,5
Militære høgskoler0,50,40,5
Andre høgskoler8,07,88,0
 
Menn38,940,239,6
Kvinner61,159,860,4
 
Innvandrere10,411,211,4
Norskfødte med innvandrerforeldre1,92,52,8
Den øvrige befolkningen87,786,385,8
 
Studiepoengproduksjon for ordinære heltidsstudenter1
I alt100,0100,0100,0
Studenter med null studiepoeng8,47,67,3
Studenter med 1-29 studiepoeng7,97,97,9
Studenter med 30-59 studiepoeng28,828,527,9
Studenter med 60 studiepoeng og over54,956,056,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Skoleslag og nivå for fullførte høyere utdanninger

Skoleslag og nivå for fullførte høyere utdanninger
2007-20082017-2018
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Politihøgskolen og private høgskoler
2Inkluderer fullførte grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år
3Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
4Doktorgrader
Nivå og skoleslag
I alt35 35560,652 09460,4
Universiteter14 20458,626 80058,7
Vitenskapelige høgskoler1 79843,16 05154,7
Statlige høgskoler14 27266,214 82365,5
Militære høgskoler17410,924512,7
Andre høgskoler14 90758,24 17564,7
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå224 67263,435 15662,3
Universiteter5 93964,314 14961,0
Vitenskapelige høgskoler1 05240,44 00657,7
Statlige høgskoler13 44466,512 86965,1
Militære høgskoler15011,321114,2
Andre høgskoler14 08759,93 92165,0
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå39 45255,415 43857,1
Universiteter7 09756,111 28756,7
Vitenskapelige høgskoler70047,31 97449,0
Statlige høgskoler81762,91 88968,4
Militære høgskoler248,3342,9
Andre høgskoler181449,525461,0
Forskerutdanning41 23144,81 50050,4
Universiteter1 16844,91 36450,4
Vitenskapelige høgskoler4641,37145,1
Statlige høgskoler1136,46555,4
Militære høgskoler0.-.
Andre høgskoler1666,7-.

Tabell 2 
Fagfelt og nivå for fullførte høyere utdanninger

Fagfelt og nivå for fullførte høyere utdanninger
2007-20082017-2018
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Nivå og fagfelt
I alt35 33060,652 09460,4
 
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå124 66063,435 15662,3
Humanistiske og estetiske fag2 06265,92 59161,4
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk5 63872,27 37371,5
Samfunnsfag og juridiske fag2 02357,73 35065,0
Økonomiske og administrative fag4 44850,06 23956,8
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag2 72125,95 28629,1
Helse-, sosial- og idrettsfag6 99983,88 72881,8
Primærnæringsfag12248,418854,3
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag60526,41 30537,2
Uoppgitt fagfelt4264,39654,2
 
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå29 43955,415 43857,1
Humanistiske og estetiske fag1 23661,21 38361,4
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk66582,31 51978,3
Samfunnsfag og juridiske fag2 21160,32 67863,9
Økonomiske og administrative fag1 32346,52 86250,6
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag2 32835,74 26739,1
Helse-, sosial- og idrettsfag1 46171,72 38476,5
Primærnæringsfag10561,911546,1
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag11029,123031,7
Uoppgitt fagfelt-.-.
 
Forskerutdanning31 23144,81 50050,4
Humanistiske og estetiske fag12452,413054,6
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk955,64981,6
Samfunnsfag og juridiske fag15754,117159,6
Økonomiske og administrative fag2334,84738,3
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag54233,858636,2
Helse-, sosial- og idrettsfag33356,550961,3
Primærnæringsfag3141,9-.
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag-.812,5
Uoppgitt fagfelt1241,7-.

Tabell 3 
Innvandringskategori og fagfelt for fullførte høyere utdanninger

Innvandringskategori og fagfelt for fullførte høyere utdanninger
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
2017-2018
I alt52 0945 9411 46044 693
Humanistiske og estetiske fag4 104652753 377
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk8 9416241798 138
Samfunnsfag og juridiske fag6 1996811655 353
Økonomiske og administrative fag9 1488323747 942
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag10 1391 7163068 117
Helse-, sosial- og idrettsfag11 6211 2943409 987
Primærnæringsfag303411261
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag1 54390201 433
Uoppgitt fagfelt9611-85
Prosent
I alt100,0100,0100,0100,0
Humanistiske og estetiske fag7,911,05,17,6
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk17,210,512,318,2
Samfunnsfag og juridiske fag11,911,511,312,0
Økonomiske og administrative fag17,614,025,617,8
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag19,528,921,018,2
Helse-, sosial- og idrettsfag22,321,823,322,3
Primærnæringsfag0,60,70,10,6
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag3,01,51,43,2
Uoppgitt fagfelt0,20,2-0,2

Tabell 4 
Aldersgrupper og nivå for fullførte høyere utdanninger

Aldersgrupper og nivå for fullførte høyere utdanninger
2007-20082016-20172017-2018
Fullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinner
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m 2 år t.o.m 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Nivå og alder
I alt35 33060,651 00059,852 09460,4
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå124 66063,434 17661,735 15662,3
19-24 år11 64065,919 19063,919 76564,7
25-29 år6 48757,98 31655,48 57955,6
30-34 år2 30359,42 74860,12 78862,0
35-39 år1 74667,01 48563,61 60564,9
40-44 år1 26868,51 14268,01 06967,5
45-49 år78168,076466,876164,4
50-54 år33763,237467,439070,5
55-59 år7557,312254,916650,6
60 år eller eldre2369,63551,43336,4
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå29 43955,415 33556,515 43857,1
19-24 år1 69052,93 20459,13 29957,4
25-29 år4 86852,97 53851,97 43454,4
30-34 år1 15755,31 75455,31 75854,6
35-39 år55058,988659,392757,2
40-44 år39762,273968,779666,2
45-49 år36671,659368,358271,0
50-54 år25971,039574,441372,6
55-59 år12167,816873,216168,3
60 år eller eldre3154,85851,76855,9
Forskerutdanning31 23144,81 48949,61 50050,4
25-29 år17036,524243,825136,7
30-34 år39642,448344,348047,1
35-39 år25444,531051,330354,1
40-44 år15248,719656,120160,2
45-49 år11449,112660,312858,6
50-54 år7057,14551,17157,7
55-59 år5752,65070,03756,8
60 år eller eldre1850,03743,22955,2

Tabell 5 
Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte høyere utdanninger

Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte høyere utdanninger
2007-20082012-20132017-2018
I altI altI alt
1Inkluderer fullførte grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt forskerutdanning
3Doktorgrader.
Nivå og foreldrenes utdanningsnivå
I alt35 35542 12752 094
 
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå124 67228 70935 156
Mor eller far har lang høyere utdanning3 1113 5734 796
Mor eller far har kort høyere utdanning7 63410 00713 124
Mor eller far har videregående utdanning10 79411 72313 233
Mor eller far har grunnskoleutdanning1 8391 8652 050
Uoppgitt1 2941 5411 953
 
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå29 45211 86915 438
Mor eller far har lang høyere utdanning2 1392 5613 386
Mor eller far har kort høyere utdanning3 0633 7945 419
Mor eller far har videregående utdanning2 7043 1243 901
Mor eller far har grunnskoleutdanning333432561
Uoppgitt1 2131 9582 171
 
Forskerutdanning31 2311 5491 500
Mor eller far har lang høyere utdanning301357331
Mor eller far har kort høyere utdanning264292331
Mor eller far har videregående utdanning291256209
Mor eller far har grunnskoleutdanning323118
Uoppgitt343613611

Tabell 6 
Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori

Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori
2017-2018
AntallProsent
Fullførte studiumInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Begge kjønn
3-årige bachelorgrader30 2869,03,587,5
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning2 0678,02,689,4
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer3805,31,193,7
Bachelor, ingeniørfag3 10310,23,486,4
Bachelor, sykepleie4 03810,42,187,5
Bachelor, økonomiske og administrative fag6 0968,54,986,5
 
4-årige studium1 9352,61,396,1
Av dette
Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning1 8451,71,397,0
 
5-årige mastergrader14 13215,62,182,3
Av dette
Master, rettsvitenskap9134,23,492,4
Master, farmasi13933,817,348,9
Master, odontologi11919,39,271,4
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon1 1356,24,089,9
Master lektorutdanning4157,21,791,1
Master, grunnskolelærerutdanning1141,80,098,2
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi2 0919,22,188,8
 
6-årige profesjonsstudium8585,83,091,1
Cand.med.-utdanning5126,34,589,3
Cand.theol.-utdanning238,7-91,3
Cand.psychol.-utdanning2592,31,296,5
Cand.med.vet.-utdanning6415,6-84,4
 
Forskerutdanning1 50039,70,659,7
 
Menn
3-årige bachelorgrader11 5098,64,187,3
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning3186,02,891,2
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer1983,50,596,0
Bachelor, ingeniørfag2 3819,73,686,8
Bachelor, sykepleie44818,52,778,8
Bachelor, økonomiske og administrative fag2 5837,96,485,7
 
4-årige studium4732,11,196,8
Av dette
Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning4250,90,998,1
 
5-årige mastergrader6 13517,11,981,1
Av dette
Master, rettsvitenskap3083,92,993,2
Master, farmasi3246,96,346,9
Master, odontologi2825,07,167,9
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon6566,34,489,3
Master lektorutdanning1248,90,890,3
Master, grunnskolelærerutdanning270,00,0100,0
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi1 4349,82,188,1
 
6-årige profesjonsstudium2674,54,990,6
Cand.med.-utdanning1895,36,388,4
Cand.theol.-utdanning13--100,0
Cand.psychol.-utdanning613,31,695,1
Cand.med.vet.-utdanning4--100,0
 
Forskerutdanning74446,50,852,7
 
Kvinner
3-årige bachelorgrader18 7779,33,287,5
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning1 7498,42,589,1
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer1827,11,691,2
Bachelor, ingeniørfag72211,93,085,0
Bachelor, sykepleie3 5909,42,088,6
Bachelor, økonomiske og administrative fag3 5139,13,887,1
 
4-årige studium1 4622,71,495,9
Av dette
Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning1 4202,01,496,6
 
5-årige mastergrader7 99714,42,383,3
Av dette
Master, rettsvitenskap6054,33,692,1
Master, farmasi10729,920,649,5
Master, odontologi9117,69,972,5
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon4796,13,390,6
Master lektorutdanning2916,52,191,4
Master, grunnskolelærerutdanning872,30,097,7
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi6577,92,090,1
 
6-årige profesjonsstudium5916,42,291,4
Cand.med.-utdanning3236,83,489,8
Cand.theol.-utdanning1020,0-80,0
Cand.psychol.-utdanning1982,01,097,0
Cand.med.vet.-utdanning6016,7-83,3
 
Forskerutdanning75633,10,466,5

Tabell 7 
Studiepoengproduksjon ved læresteder

Studiepoengproduksjon ved læresteder1
2017-2018
Gjennomsnittlig oppnådde studiepoengI altProsent
Per registrert studentPer student med oppnådde studiepoengMed oppnådde studiepoengUten oppnådde studiepoeng
1I de senere år er flere institusjoner slått sammen til større enheter
Lærested i alt38,144,3293 31786,014,0
 
Nord universitet36,041,512 11586,713,3
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet41,446,45 86189,210,8
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet40,746,441 77187,612,4
OsloMet - storbyuniversitetet40,245,121 57689,110,9
UiT - Norges arktiske universitet39,746,716 47785,015,0
Universitetet i Agder40,045,213 36688,611,4
Universitetet i Bergen40,047,117 47185,015,0
Universitetet i Oslo35,544,429 48579,920,1
Universitetet i Stavanger39,746,011 75686,413,6
Universitetet i Sørøst-Norge36,842,918 64085,814,2
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo46,449,870093,16,9
Handelshøyskolen BI31,436,221 74686,913,1
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk36,442,32 51786,014,0
Det teologiske menighetsfakultet33,841,21 31282,117,9
Norges Handelshøyskole42,044,83 84093,96,1
Norges idrettshøgskole39,643,41 30491,48,6
Norges musikkhøgskole36,341,685487,412,6
VID vitenskapelige høgskole40,142,44 75194,65,4
Høgskolen i Innlandet36,541,914 82587,112,9
Høgskolen i Østfold37,844,66 76484,815,2
Høgskulen i Volda36,241,84 29486,413,6
Høgskulen på Vestlandet41,846,216 33990,59,5
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole27,434,026180,819,2
Bjørknes Høyskole AS21,729,71 52873,226,8
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning43,048,01 36789,510,5
Høyskolen Kristiania37,447,96 38878,121,9
Kunsthøgskolen i Oslo53,455,452196,43,6
NLA Høgskolen40,245,42 71988,611,4
Politihøgskolen37,339,63 98894,15,9
Westerdals Oslo ACT49,152,12 03694,15,9
Militære høgskoler16,749,22 80134,066,0
Andre høgskoler40,848,03 94484,915,1

Tabell 8 
Heltidsstudenters studiepoengproduksjon ved læresteder

Heltidsstudenters studiepoengproduksjon ved læresteder1
2017-2018
Gjennomsnittlig oppnådde studiepoengI altProsent
Per ordinær studentPer student med oppnådde studiepoengMed oppnådde studiepoengUten oppnådde studiepoeng
1I de senere år er flere institusjoner slått sammen til større enheter.
Lærested i alt48,452,2187 44892,77,3
 
Nord universitet46,650,37 36892,67,4
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet52,654,74 17696,13,9
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet50,653,829 51494,15,9
OsloMet - storbyuniversitetet50,453,813 57593,76,3
UiT - Norges arktiske universitet47,752,711 63190,49,6
Universitetet i Agder49,653,39 40493,07,0
Universitetet i Bergen48,052,413 05891,68,4
Universitetet i Oslo44,250,519 99087,712,3
Universitetet i Stavanger48,553,07 89591,58,5
Universitetet i Sørøst-Norge45,651,76 32288,111,9
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo52,654,252597,03,0
Handelshøyskolen BI40,142,715 73293,96,1
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk47,952,41 58891,48,6
Det teologiske menighetsfakultet45,552,478486,713,3
Norges Handelshøyskole50,051,42 83797,32,7
Norges idrettshøgskole53,655,268097,22,8
Norges musikkhøgskole47,352,142890,79,3
VID vitenskapelige høgskole53,354,72 58897,52,5
Høgskolen i Innlandet50,553,57 81294,55,5
Høgskolen i Østfold48,452,94 25591,48,6
Høgskulen i Volda50,954,42 29793,56,5
Høgskulen på Vestlandet51,753,911 22395,84,2
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole40,942,96795,54,5
Bjørknes Høyskole AS24,832,173877,422,6
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning43,450,428886,113,9
Høyskolen Kristiania52,254,34 13496,04,0
Kunsthøgskolen i Oslo55,757,243497,52,5
NLA Høgskolen50,953,81 79594,65,4
Politihøgskolen60,060,32 05699,40,6
Westerdals Oslo ACT52,854,51 81896,93,1
Andre høgskoler55,561,12 03390,99,1

Om statistikken

Statistikken omfatter avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger (2-årige og lengre) i perioden 1. oktober–30. september ved norske universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Studiepoeng oppnådd i utlandet er ikke inkludert.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fullført/ikke fullført: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål eller på en annen måte har godkjent at han/hun har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av vedkommende utdanning.

Studiepoeng: Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt krav som stilles for å bestå et fag. En heltidsstudent skal ta 60 studiepoeng hvert studieår.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Fagfelt: Utdanningsaktiviteter er gruppert inn i 8 forskjellige fagområder. 

Utfall: Angir resultatet for avsluttet utdanning.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007.

Eierforhold: Deler skolene inn i statlig, fylkeskommunal/kommunal og privat.

Skolefylke/kommune: Er fylket/kommunen der lærestedet har adresse.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå og på lærested i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

 

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i mai. Fra og med 2015 ble statistikken over studiepoengproduksjonen slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen et eget område.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Spesialtabeller I tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå, oppdragutdanning@ssb.no. Prisen vil avhenge av omfanget av bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene om avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysningene fra universitetene og høgskolene blir slått sammen med utdanningsopplysningene fra de andre skoleslagene, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole.

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitetet, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet – storbyuniversitetet.

Vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Det teologiske Menighetsfakultet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk.

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper: (1) Statlige høgskoler, (2) Militære høgskoler og (3) Andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Kunsthøgskolen i Oslo, Politihøgskolen og private høgskoler.

I de senere år er flere læresteder slått sammen til større enheter, se sammenslåinger og endringer for læresteder.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Hovedregelen er at alle fullførte (beståtte) universitets- og høgskoleutdanninger (doktorgrader inkludert) som har en varighet på to år eller mer inngår i statistikken. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. okt - 30. sept. utgjør en årgang. Studiepoengstatistikken omfatter de som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har oppnådd studiepoeng (også 0 studiepoeng er inkludert) i perioden 1. oktober - 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert fordi Statistisk sentralbyrå ikke har opplysninger om avlagte studiepoeng i utlandet.

Studiepoengstatistikken ble tidligere publisert på eget statistikkområde, men fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om doktorgrader er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet avlagte studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31.12.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet avlagte studiepoeng (0 - null - studiepoeng er inkludert) og antallet fullførte utdanninger, og bruk av registre.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om fullførte utdanninger var i 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder, og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt. Vitnemål utstedes noen ganger lenge etter at graden faktisk ble oppnådd, slik at registreringstidspunktet dermed blir feil.

For avlagte studiepoeng vil en overtelling av registrerte studenter føre til en tilsvarende overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg er det noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene, og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 240 studiepoeng) i det siste året. Gjennomsnittlige avlagte studiepoeng publiseres for både hele studentpopulasjonen (avlagte studiepoeng er lik null og større) og for studenter som har avlagt studiepoeng (avlagte studiepoeng er større enn 0). 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB